HVA ER ET SAMFUNN?
- vi kan definere et samfunn som en gruppe mennesker som velger å leve sammen over lengre tid
- på et begrenset geografisk område
- medlemmene i samfunnet deler en felles kultur
- felles tradisjoner
- felles interesser
Hva tenker du på når du hører ordet samfunn?
- familien din kan regnes som et lite samfunn
- skolesamfunnet
- klassesamfunnet
- plassen du bor
- landet du bor i
- verdsamfunnet
- du er et individ i alle disse samfunnene
KVA ER EIT SAMFUNN?
- vi kan definere eit samfunn som ei gruppe menneske som vel å leve saman overlengre tid
- på eit avgrensa geografisk omrade
- medlemmene i samfunnet deler ein felles kultur
- felles tradisjonar
- felles interesser
Kva tenkjer du på når du høyrer ordet samfunn?
- familien din kan reknast som eit lite samfunn
- skulesamfunnet
- klassesamfunnet
- plassen du bor
- landet du bor i
- verdssamfunnet
- du er eit individ i alle desse samfunna
HVORDAN BØR VI OPPFØRE OSS I ET SAMFUNN?
- i alle samfunn finnes det regler man må følge
- hva som blir tolerert - eller ikke tolerert kan variere etter hvor du er
- normer
- kan være skrevet ned (formelle) , eller uskrevne (uformelle)
- dersom vi ikke følger reglene, får vi gjerne en reaksion fra dem rundt oss
- sanksjon
- kan også være positive
Hvorfor følger mennesker stort sett lovene og reglene iSamfunnet?
KORLEIS BØR VI OPPFØRE OSS I EIT SAMFUNN?
- i alle samfunn finst det reglar ein må følgje
- kva som blir tolerert - eller ikkje tolerert kan variere etter kvar du er
- normer
- kan vere skrivne ned (formelle) , eller uskrivne (uformelle)
- dersom vi ikkje følgjer reglane, får vi gjerne ein reaksion frå dei rundt oss
- sanksjon
- kan også vere positive
Kvifor følgjer menneske stort sett lovene og reglane iSamfunnet?
Skriv enten et blogginnlegg eller en Si ;D-innlegg i Aftenposten hvor du sier noe om hvilke normer og regler som finnes i hverdagen din, og hva du tenker om de ulike forventningene du møter.
BOKMÅLNYNORSKHVORDAN KAN MAN HA DET BRA I ET SAMFUNN?
- ha det bra i et samfunn
- folk bli enige om grunnleggende regler
- alternativet er kaos
- ulike samfunn har ulikt verdigrunnlag
- når ulike samfunn møtes, med ulike regler, kan det oppstå konflikt
Hvordan bør flerkulturelle samfunn organiseres?
- det er naturlig at det oppstår konflikter i et samfunn
- alle menneskene endrer seg over tid
- noe som skiller et velfungerende samfunn fra et som fungerer mindre godt, er hvordan vi håndterer ulikhetene våre og de konfliktene som av og til oppstår
- alle i et samfunn, uansett bakgrunn, bør lære seg normene i samfunnet
- samtidig må alle skaffe seg kunnskap om verdiene til andre kulturer
- å ha rett til å si meningene sine er en av grunnsteinene i et demokratisk samfunn
Hvordan oppfører du deg når du møter menneske du er uenig med?
- globalisering og bedre kommunikasjonsmetoder gjør verden har blitt mindre
- verden er et verdsamfunn
- varer, tjenester, mennesker og penger flytter seg raskt og enkelt over landets grenser
- krig og forfølgelse
- dette endrer det norske samfunnet
- i Norge bor det nå menneske med variert kulturell bakgrunn
Kan du du tenke deg noen måter vi har blitt mer avhengige av hverandre på?
KORLEIS KAN EIN HA DET BRA I EIT SAMFUNN?
- ha det bra i eit samfunn
- folk bli einige om grunnleggjande reglar
- alternativet er kaos
- ulike samfunn har ulikt verdigrunnlag
- når ulike samfunn møtest, med ulike reglar, kan det oppstå konflikt
Korleis bør fleirkulturelle samfunn organiserast?
- det er naturleg at det oppstår konflikter i eit samfunn
- alle menneska endrar seg over tid
- noko som skil eit velfungerande samfunn frå eit som fungerer mindre godt, er korleis vi handterer ulikskapane våre og dei konfliktane som av og til oppstår
- alle i eit samfunn, uansett bakgrunn, bør lære seg normene i samfunnet
- samtidig må alle skaffe seg kunnskap om verdiane til andre kulturar
- å ha rett til å seie meiningane sine er ein av grunnsteinane i eit demokratisk samfunn
Korleis oppfører du deg når du møter menneske du er ueinig med?
- globalisering og betre kommunikasjonsmetodar gjer verda har vorte mindre
- verda er eit verdssamfunn
- varer, tenester, menneske og pengar flyttar seg raskt og enkelt over landegrensene
- krig og forfølging
- dette endrar det norske samfunnet
- i Noreg bur det no menneske med variert kulturell bakgrunn
Kan du du tenkje deg nokre måtar vi har blitt meir avhengige av kvarandre på?
Fargelegg på et verdenskart hvilke land som defineres som greie eller godt fungerende demokratier.
Bruk demokratiindeksen til FN som kilde.
HVA ER FELLESOPPGAVENE I SAMFUNNET?
- i Norge har vi mange velferdordninger
- gratis sykehus, skole osv.
- sykepenger om du blir syk
- dagpenger om du blir arbeidsledig
- permisjonspenger om om får barn
- andre land har ulike ordninger
- Norge er et rikt land, så vi har råd til slike ordninger
- vi er også stort sett enige om at alle i Norge skal ha samme retten til til et godt liv
- heter velferdsstaten
- tok til for alvor etter andre verdenskrig
- arbeidarpatiet
- lagt vekt på skolegang, arbeider, mat og et sted å bo, slik at alle kan bidra iSamfunnet
- folk har altså ulike retter
- statsbudsjettet
- en oversikt, eller budsjett, over utgifter og inntekter
- mesteparten av pengene går til å drive velferdsstaten
- de fleste inntektene kommer fra skatt og ulike avgifter
- oljefondet og handlingsregelen
- at vi bruker omlag 3% av disse sparepengene
- sosialdemokratisk modell (landene i Norden)
- mye av politikken i Norge handler om ulike prioriteringer på statsbudsjettet, og hvordan vi skal få inntekter
- demokratiet styrer hvem som skal få bestemme dette
- innbyggerne i Norge har rett til å tro på det de vil, gi uttrykk for meningene sine og bestemme hvem som skal styre landet
- religionsfrihet, ytringsfrihet og stemmerett
- viktige verdier i det norske samfunnet
KVA ER FELLESOPPGÅVENE I SAMFUNNET?
- i Noreg har vi mange velferdsordningar
- gratis sjukehus, skule osv.
- sjukepengar om du blir sjuk
- dagpengar om du blir arbeidsledig
- permisjonspengar om om får barn
- andre land har ulike ordningar
- Noreg er eit rikt land, så vi har råd til slike ordningar
- vi er også stort sett einige om at alle i Noreg skal ha same retten til til eit godt liv
- blir kalla velferdsstaten
- tok til for alvor etter andre verdskrig
- arbeidarpatiet
- lagt vekt på skulegang, arbeid, mat og ein stad å bu, slik at alle kan bidra iSamfunnet
- folk har altså ulike rettar
- statsbudsjettet
- ei oversikt, eller budsjett, over utgifter og inntekter
- mesteparten av pengane går til å drive velferdsstaten
- dei fleste inntektene kjem frå skatt og ulike avgifter
- oljefondet og handlingsregelen
- at vi bruker omlag 3% av desse sparepengene
- sosialdemokratisk modell (landa i Norden)
- mykje av politikken i Noreg handlar om ulike prioriteringar på statsbudsjettet, og korleis vi skal få inntekter
- demokratiet styrer kven som skal få bestemme dette
- innbyggjarane i Noreg har rett til å tru på det dei vil, gi uttrykk for meiningane sine og bestemme kven som skal styre landet
- religionsfridom, ytringsfridom og stemmerett
- viktige verdiar i det norske samfunnet
Hvilke velferdsordninger mener du er de viktigste? Se på listen nedenfor og ranger de fra viktigst til minst viktig. Husk å grunngi valgene dine, og diskuter dem i klassen din.
• alders- og uførepensjon
• dagpenger
• sosial støtte
• sykepenger
• gratis skole
• gratis sykehus
• barnetrygd
• foreldrepermisjon
• kontantstøtte
• billige barnehager
KVIFOR ER TILLIT SÅ VIKTIG FOR EIT SAMFUNN?
- det norske samfunnet er bygd på tillit
- limet iSamfunnet
- skatt, koronapandemien og trafikkregler er eksempel hvor vi må ha tillit til hverandre
Hvorfor er det så viktig at menneskene i et samfunn kan stole på hverandre og på myndighetene?
- andre eksempler
- at myndighetene ikke driver med korrupsjon
- at mediene forteller sannheten
- at politiet og domstolene er rettferdig
Hvorfor tenker du at tillit er viktig i et samfunn? Vet du om samfunn hvor folk ikke stoler på myndighetene og hverandre?
HVORFOR ER TILLIT SÅ VIKTIG FOR ET SAMFUNN?
- det norske samfunnet er bygd på tillit
- limet i samfunnet
- skatt, koronapandemien og trafikkreglar er døme der vi må ha tillit til kvarande
Kvifor er det så viktig at menneska i eit samfunn kan stole på kvarandre og på styresmaktene?
- andre døme
- at styresmaktene ikkje driv med korrupsjon
- at media fortel sanninga
- at politiet og domstolane er rettferdig
Kvifor tenkjer du at tillit er viktig i eit samfunn? Veit du om samfunn der folk ikkje stolar på styresmaktene og kvarandre?
HVA ER MEDBORGERSKAP?
- medborgerskap
- handler om at alle innbyggerne blir behandlet som likeverdige medlemmer av samfunnet
- også om at innbyggerne er aktive iSamfunnet gjennom å delta i valg, engasjere seg, lytte til hverandre og løse oppgaver sammen
- medborgerskap er også å ta ansvar for det globale fellesskapet
- klima, hjelpe menneske i nød, støtte FN
- Norge har forpliktet seg til å hjelpe flyktninger
- ettersom flere og flere mennesker i verdenen blir tvungen
til å flykte, blir motsetningene i de rike landene i Europa større og større
- en del av politikken blir å diskutere slike spørsmål som innvandring
Vedkommer flyktningskrisen deg på noen måte?
Hvorfor er det så vanskelig å løse flyktningskrisen?
KVA ER MEDBORGARSKAP?
- medborgarskap
- handlar om at alle innbyggjarane blir behandla som likeverdige medlemmar av samfunnet
- også om at innbyggjarane er aktive iSamfunnet gjennom å delta i val, engasjere seg, lytte til kvarandre og løyse oppgåver saman
- medborgarskap er også å ta ansvar for det globale fellesskapet
- klima, hjelpe menneske i naud, støtte FN
- Noreg har forplikta seg til å hjelpe flyktningar
- ettersom fleire og fleire menneske i verda blir tvinga
til å flykte, blir motsetningane i dei rike landa i Europa større og større
- ein del av politikken blir å diskutere slike spørsmål som innvandring
Vedkjem flyktningkrisa deg på nokon måte?
Kvifor er det så vanskeleg å løyse flyktningkrisa?
Gå inn på nettsidene til FN: https://www.fn.no/tema/flyktninger/mennesker-paa-flukt
Finn svar på disse spørsmåla:
1 . Hvor mange mennesker er på flukt i dag?
2 . Hva ligger i begrepet flyktning?
3 . Hvilke rettigheter har en som flyktning, og hva giør FN for å hjelpe flyktninger?
4 . Hvilke land har de fleste flyktninger flyktet fra?
5 . Hvilke land har de fleste flyktninger flyktet til?
6 . Hva er en internt fordreven flyktning?
7 . Hva vil det si a være statsløs?
HVORDAN HAR SAMFUNNA ENDRA SEG?
- de første menneskene
- dyrket ikke jorda
- reiste fra sted til sted for å jakte
- nomader
- 10000 år siden
- jordbruksrevolusjon og jordbrukssamfunn
- folk slo seg ned rundt store elver
- rikelig tilgang til vann
- de første jordbrukssamfunna oppstår rundt elvene Nilen (Egypt), Eufrat og Tigris (Irak)
- naturlandskap ble til kulturlandskap
- for omtrent 4000 år siden
- overgang til jordbrukssamfunnet i Nord-Europa
- frem til 1700-tallet
- selvforsyningsjordbruk
- 1700-tallet
- byttejordbruk
- byene vokser frem
- holder frem med å øke helt frem til dag
- midten av 1700-tallet
- den industrielle revolusjonen starter
- overgangen til det moderne samfunnet
- 1800-1900-tallet
- generell bedring av levevilkårene
- rettigheter for fabrikk- og kullgruvearbeidere kjempet frem av fagforeininger
- stadig flere får stemmerett
- utvikling av stadig fleere medisiner
- handelsjordbruk
- 1846-1930
- utvandring fra Norge til USA
- 1960-årene
- fremveksten av den norske velferdsstaten
- oljealderen i Norge
- i dag
- den digitale tidsalderen
- informasjonssamfunnet
KORLEIS HAR SAMFUNNA ENDRA SEG?
- dei første menneska
- dyrka ikkje jorda
- reiste frå stad til stad for å jakta
- jeger- og samlarsamfunn
- nomadar
- 10000 år sidan
- jordbruksrevolusjon og jordbrukssamfunn
- folk slo seg ned rundt store elver
- rikelig tilgjenge på vatn
- dei første jordbrukssamfunna oppstår rundt elvane Nilen (Egypt), Eufrat og Tigris (Irak)
- naturlandskap vart til kulturlandskap
- for omlag 4000 år sidan
- overgang til jordbrukssamfunnet i Nord-Europa
- fram til 1700-talet
- sjølvforsyningsjordbruk
- 1700-talet
- bytejordbruk
- byane veks fram
- held fram med å auke heilt fram til dag
- midten av 1700-talet
- den industrielle revolusjonen startar
- overgangen til det moderne samfunnet
- 1800-1900-talet
- generell betring av levekåra
- rettar for fabrikk- og kolgruvearbeidarar kjempa fram av fagforeiningar
- stadig fleire får stemmerett
- utvikling av stadig fleire medisinar
- handelsjordbruk
- 1846-1930
- utvandring frå Noreg til USA
- 1960-åra
- framveksten av den norske velferdsstaten
- oljealderen i Noreg
- i dag
- den digitale tidsalderen
- informasjonssamfunnet
HVORDAN VAR DE TIDLIGSTE SAMFUNNA?
- jeger- og samlesamfunn
- over 10000 år siden
- menneskene var jegere og sankere
- folk hadde ikke husdyr eller dyrket mark
- dyr de kunne jakte på
- mat de fant i naturen
- for å kunne hjelpe hverandre med denne jobben ble det veldig viktig for dem å leve sammen
- grupper i opptil 30 personer
- alle i familie med hverandre
- bo der det fantes nok mat
- nomader
- hadde få eiendeler
- hadde rolig en leder
KORLEIS VAR DEI TIDLEGASTE SAMFUNNA?
- jeger- og samlesamfunn
- over 10000 år sidan
- menneska var jegarar og sankarar
- folk hadde ikkje husdyr eller dyrka mark
- dyr dei kunne jakte på
- mat dei fann i naturen
- for å kunne hjelpe kvarandre med denne jobben blei det veldig viktig for dei å leve saman
- grupper i opptil 30 personar
- alle i familie med kvarandre
- bu der det fanst nok mat
- nomadar
- hadde få eigedelar
- hadde truleg ein leiar
HVORDAN VAR OVERGANGEN TIL JORDBRUKSSAMFUNNET?
- for omtrent 10 000 år siden oppsto en av de viktigste endringene i historien til menneskene
- overgangen til jordbrukssamfunnet
- utforske hvordan de kunne få naturen til a gi dem det de ville ha, når de trengte det
- tok kontoll over dyra
- folk slapp å flytte rundt
- jorden og dyrene gav folk grønnsaker, frukt, kjøtt, og melk
- enklere å skaffe skinn til klede og annet utstyr
- denne endringen skjedde omlag 6000 år senere i Nord-Europa
- klimaet endret seg
- i Midtøsten var klimaet tørt men fruktbart grunnet de store elvene
- Nilen i Egypt og Eufrat og Tigris i Irak
- den fruktbare halvmånen
- land i Midtøsten
- ved jordbruk endret samfunnene seg mye
- folk måtte samarbeide mer
- skaffe seg felles forsvar mot fiender
- ha feller regler og lover for for hvordan samfunnet skulle være
- samle på eiendeler
- forskjellene på folk økte, og folk med rikdom fikk mer makt
- samfunnet ble altså ogranisert annerledes fordi menneskene gjorde ting annerledes
KORLEIS VAR OVERGANGEN TIL JORDBRUKSSAMFUNNET?
- for om lag 10 000 år sidan oppstod ei av dei viktigaste endringane i historia til menneska
- overgangen til jordbrukssamfunnet
- utforske korleis dei kunne få naturen til a gi dei det dei ville ha, når dei trong det
- tok kontoll over dyra
- folk slapp å flytte rundt
- jorda og dyra ga folk grønsaker, frukt, kjøt, og mjølk
- enklare å skaffe skinn til klede og anna utstyr
- denne endringa skjedde omlag 6000 år seinare i Nord-Europa
- klimaet endrar seg
- i Midtausten var klimaet tørt men fruktbart grunna dei store elvane
- Nilen i Egypt og Eufrat og Tigris i Irak
- den fruktbare halvmånen
- landa i Midtausten
- ved jordbruk endra samfunna seg mykje
- folk måtte samarbeide meir
- skaffe seg felles forsvar mot fiendar
- ha feller reglar og lover for for korleis samfunnet skulle vere
- samle på eigedelar
- skilnadane på folk auka, og folk med rikdom fekk meir makt
- samfunnet blei altså ogranisert annleis fordi menneska gjorde ting annleis
HVORDAN ENDRET JORDBRUKET SEG I STORBRITANIA PÅ 1700-TALLET?
- tidlig på 1700-tallet
- folk flest levde av jordbruk
- i Storbritannia var jordbruket organisert
annerledes enn i andre land
- jorda blitt samlet på færre hender og overtatt av rike
godseiere
- de som ikke eide jord
- allmenninger
- landarbeidere arbeidet
for rike godseiere mot lønn
- åkrene, teiger
- mange småstykker
- ulike eiere
- fattige og rike bønder hadde
teiger på samme åker
- teigblandingen
- alle fikk noe god og
noe dårlig jord
- var en tungvint ordning
- etter hvert
- teiger og allmenningen slått sammen til større
enheter
- storgods
- småbønder gav opp jordbruket
- forlot
landsbygda og drog til større byer
- arbeid i fabrikker
- tjenestefolk
KORLEIS ENDRA JORDBRUKET SEG I STORBRITANIA PÅ 1700-TALET
- tidleg på 1700-talet
- folk flest levde av jordbruk
- i Storbritannia var jordbruket organisert annleis enn i andre land
- jorda vart samla på færre hender og overteke av rike godseigarar
- dei som ikkje åtte jord
- allmenningar
- landarbeidarar arbeidde for rike godseigarar mot løn
- åkrane, teigar
- mange småstykke
- ulike eigarar
- fattige og rike bønder hadde teigar på same åker
- teigblandinga
- alle fekk noko god og noko dårleg jord
- var ein tungvint ordning
- etter kvart
- teigar og allmenningen slått saman til større einingar
- storgods
- småbønder gav opp jordbruket
- forlét landbygda og drog til større byar
- arbeid i fabrikkar
- tenestefolk
HVA SKJEDDE MED SPINNE- OG VEVEKULTUREN I STORBRITANIA?
- bønder spedde på inntekten sin
- spinne
garn og veve tekstiler av ull
-lokale håndverkere/bedrifter å
kjøpte ull som folk spant til garn for dem
- Spinneren John Kay
- vevstol med
en ny type skyttel (vevenål)
- "The flying shuttle"
- 1764
- veveren James Hargreaves
- “Spinning Jenny”
- effektiv vevemaskin
- oppfinnelsen var upopulær
- spinnere redde for å miste arbeidet
sitt
- pinningen flyttet til større lokaler
- fabrikker
- menn tok over arbeidet siden vevingen nå krevde mye musikelkraft
- billig tøy av god kvalitet
- engelske
fabrikker solgte godt i hele verden
- Manchester
- 1781 til 1810: innkjøp av bomull fra
2,5 til 60 millioner kilo
KVA SKJEDDE MED SPINNE- OG VEVEKULTUREN I STORBRITANIA?
- bønder spedde på inntekta si
- spinna garn og veva tekstil av ull
- lokale handverkarar/føretak
- kjøpte ull som folk spann til garn
- Spinneren John Kay
- vevstol med ein ny type skyttel (vevenål)
- "The flying shuttle"
- 1764
- vevaren James Hargreaves
- “Spinning Jenny”
- effektiv vevemaskin
- oppfinninga var upopulær
- spinnarar redde for å miste arbeidet sitt
- spinninga flytta til større lokale
- fabrikkar
- menn tok over arbeidet sidan vevinga no kravde mykje musikelkraft
- billeg tøying av god kvalitet
- engelske fabrikkar selde godt i heile verda
- Manchester
- 1781 til 1810: innkjøp av bomull frå 2,5 til 60 millionar kil
HVORFOR ØKTE PRODUKSJONEN AV KULL?
- ny måte å smelte jern
- Abraham Darby
- bruke kull til smeltingen
- etterspørselen økte etter både steinkull og
jern
- varme vann for å gi damp til
dampmaskiner
- jern til å lage maskiner
KVIFOR AUKA PRODUKSJONEN AV KOL?
- ny måte å smelte jarn
- Abraham Darby
- brukte kol til smeltingen
- etterspurnaden auka etter både steinkol og jarn
- varme vatn for å gje damp til dampmaskiner
- jarn til å laga maskiner
HVA GJORDE JAMES WATT?
- James Watt
- bedre
dampmaskin
- sterkere og mer pålitelig enn de gamle
- brukes andre steder enn i gruvene
- tømme vann
- tatt i bruk i spinnerier,
veverier og jernverk
- skip og Iokomotiver
- nye oppfinnelser
- store industribyer
- tusenvis
av arbeidere
- fabrikker
- maskinalderen
KVA GJORDE JAMES WATT?
- James Watt
- betre dampmaskin
- sterkare og meir påliteleg enn dei gamle
- vert brukt andre stadar enn i gruvene
- tøme vatn
- teke i bruk i spinneri, veveri og jarnverk
- skip og Iokomotiv
- nye oppfinningar
- store industribyar
- tusenvis av arbeidarar
- fabrikkar
- maskinalderen
HVA SKJEDDE MED TRANSPORTSYSTEMET I STORBRITANIA?
- industrisamfunnet
- økt behov for transport
- britene forbedret transportsystemet
- nettverk av vannkanaler
- John McAdam (ingeniør)
- ny
måte å bygge veier på
- det første
damplokomotivet
- George Stephenson
- jernbanen ble bygd ut
- telegrafen (senere telefonen)
- etterspørselen etter varer økte sterkt
KVA SKJEDDE MED TRANSPORTSYSTEMET I STORBRITANIA?
- industrisamfunnet
- auka behov for transport
- britane forbetra transportsystemet
- nettverk av vasskanalar
- John McAdam (ingeniør)
- ny måte å byggja vegar på
- det første damplokomotivet
- George Stephenson
- jarnbana vart bygd ut
- telegrafen (seinare telefonen)
- etterspurnaden etter varer auka sterkt
HVORFOR BEGYNTE MASKINALDEREN I STORBRITANIA?
- den industrielle revolusjonen
- skjedde i
Storbritannia
- landet hadde: råvarer som kull og jern, arbeidskraft og penger, rikfolk til å bygge opp en industri en natur som gjorde det lett å transportere varer, og en stor handelsflåte og gode handelsordninger
KVIFOR BYRJA MASKINALDEREN I STORBRITANIA?
- den industrielle revolusjonen
- skjedde i Storbritannia
- landet hadde: råvarer som kol og jarn, arbeidskraft og pengar, rikfolk til å byggje opp ein industri ein natur som gjorde det lett å transportere varer, og ei stor handelsflåte og gode handelsordningar
HVORDAN VAR DET Å ARBEIDE I DE FØRSTE FABRIKKENE?
- småbønder og landarbeidere
- fra natur
og frisk luft til skitne fabrikker, sot og røyk
- lange arbeidsdager
- lave lønner
- høyt arbeidstempo (få pauser)
- farlige
maskiner
- arbeidere våget ikke å protestere
- kunne man få sparken
- få rettigheter
KORLEIS VAR DET Å ARBEIDE I DEI FØRSTE FABRIKKANE?
- småbønder og landarbeidarar
- frå natur og frisk luft til skitne fabrikkar, sot og røyk
- lange arbeidsdagar
- låge løner
- høgt arbeidstempo (få pausar)
- farlege maskiner
- arbeidarar våga ikkje å protestere
- kunne ein få sparken
- få rettar
HVORDAN VAR LIVET RUNDT FABRIKKENE?
- arbeiderboligene
- dårlige
- ett rom
- manglet
luft, lys, vann og kloakkavløp
- slumkvarterer
- overbefolkning
- kullsvart, tung fabrikkrøyk i gatene
- folk ble syke
- tyfus,
kolera og tuberkulose tok mange liv
KORLEIS VAR LIVET RUNDT FABRIKKANE?
- arbeidarbustadene
- dårlege
- eitt rom
- mangla luft, lys, vatn og kloakkavløp
- slumkvarter
- overbefolka
- kullsvart, tung fabrikkrøyk i gatene
- folk vart sjuke
- tyfus, kolera og tuberkulose tok mange liv
HVORDAN BLE BARN UTNYTTET I FABRIKKENE?
- barn arbeidet også i
fabrikkene
- billig arbeidskraft
- utføre visse typer
arbeid bedre enn voksne
- lettere til under
maskinene
- feie, rydde og løpe ærend
- barna i gruvene hadde det hardest
- straffer for å være lat
- fattighus solgte barn til gruveeiere
- alltid sultne
- fikk aldri leke
- foreldre
lot barna arbeide fordi de ikke tjente nok selv til å brødfø familien
KORLEIS VART BARN NYTTA I FABRIKKANE
- barn arbeidde òg i fabrikkane
- billeg arbeidskraft
- utførte visse typar arbeid betre enn vaksne
- lettare til under maskinene
- feie, rydde og springe ærend
- borna i gruvene hadde det hardast
- straff for å vere latt
- fattighus selde barn til gruveeigarane
- alltid svoltne
- fekk aldri leike
- foreldre lét borna arbeida fordi dei ikkje tente nok sjølv til å brødfø familien
HVORFOR TJENTE KVINNER DÅRLIGERE ENN MENN?
- kvinner
- tjente mye dårligere enn mennene
- arbeidet like hardt.
- gravide kvinner
- arbeidet
helt til fødselen nærmet seg
- borte fra jobb i et
par uker uten lønn
- ha spedbarnet med seg eller få ei ungjente til å passe det
KVIFOR TJENTE KVINNER DÅRLEGARE ENN MENN?
- kvinner
- tente mykje dårlegare enn mennene
- arbeidde like hardt.
- gravide kvinner
- arbeidde heilt til fødselen nærma seg
- borte frå jobb i eit par veker utan løn
- ha spedbarnet med seg eller få ei ungjente til å passe det
HVA VAR DE FØRSTE FORBEDRINGENE I ARBEIDSVILKÅRENE?
- mange protesterte
- uverdige
forhold
- særlig i forhold til barn og
kvinner
- bestemt at barn under åtte år ikke skulle arbeide
i fabrikkene
- barn mellom åtte og tretten år
skulle ha undervisning ved siden av arbeidet
- 1850: arbeidstid redusert til 10,5 timer pr. dag for
kvinner og barn
- 12 timer for menn
- arbeidsgiver
- prøvde å lure seg unna
de nye reglene
- inspektører fra myndighetene
- passe på at reglene ble fulgt
KVA VAR DEI FØRSTE FORBETRINGANE I ARBEIDSVILKÅRA?
- mange protesterte
- uverdige tilhøve
- særleg i tilhøve til barn og kvinner
- bestemt at barn under åtte år ikkje skulle arbeida i fabrikkane
- barn mellom åtte og tretten år skulle ha undervising ved sida av arbeidet
- 1850: arbeidstid redusert til 10,5 timar pr. dag for kvinner og barn
- 12 timar for menn
- arbeidsjevar
- prøvde å lure seg unna dei nye reglane
- inspektørar frå styresmaktene
- passe på at reglene vart følgd
HVEM VAR KARL MARX?
- Karl Marx
- rikdommen som den nye
industrien skapte, burde komme alle til gode
- kapitalistene tjente seg rike
- arbeiderne, eller
proletarene
- eide ingenting
- arbeiderne burde ta makta i en
stat
- målet måtte være å innføre et klasseløst
samfunn
- det kommunistiske manifest
- mange arbeidere i flere land var enig
KVEN VAR KARL MARX?
- Karl Marx
- rikdomen som den nye industrien skapte, burde kome alle til gode
- kapitalistane tente seg rike
- arbeidarane, proletarane, åtte ikkje noko
- arbeidarane burde ta makta i ein stat
- målet måtte vere å innføre eit klasselaust samfunn
- det kommunistiske manifest
- mange arbeidarar i fleire land var samd
HVOR BOR DET FOLK?
- menneskene har alltid bosatt seg hvor det er best forhold for a overleve
- nær dyrkbar jord, ferskvann og andre livsviktige naturressurser
- tilgang på mat og vann har alltid vært helt avgjørende for hvert samfunn har oppstått
- Norge er et tynt befolket land
- vi er få mennesker som bor her i forhold til den plassen vi har
- tettest med folk i Oslo og områdene rundt Oslofjorden
- de fleste store tettstedene finner langs kysten, som Tromso, Bodo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Arendal, Drammen og Oslo
- Norge er et langt land med mye variert natur
- høye faller, dype innsjøer, lange fjorder og daler - og mye hav
- delt inn i fem landsdeler
- Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge
- innbyggerne er spredt over hele landet
- bare 1,7% av landet er utbygd
- nesten 80% bor på tettsteder
- halvparten av Norge er fjell, våtmark, ferskvann og vidde
- vi har mye skog
- i Sør-Norge strekker høyfjellet seg (alpine fjell)
- kystlinjen er lang og omfatter mange øyer, holmer og fjorder
- den lengste fjorden heter Sognefjorden
- vi har et temperert klima
- Golfstrømmen gir oss et slikt klima
- innlandsklima med varme somre og kalde vintrer
- kystklima med mildvær vintrer og svale somre
- vi kan dyrke en god del av maten vår selv
KVAR BUR DET FOLK?
- menneske har alltid busett seg der det er best forhold for a overleve
- nær dyrkbar jord, ferskvatn og andre livsviktige naturressursar
- tilgang på mat og vatn har alltid vore heilt avgjerande for kvar samfunn har oppstått
- Noreg er eit tynt folkesett land
- vi er få menneske som bur her i forhold til den plassen vi har
- tettast med folk i Oslo og områda rundt Oslofjorden
- dei fleste store tettstadene finn langs kysten, som Tromso, Bodo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Arendal, Drammen og Oslo
- Noreg er eit langt land med mykje variert natur
- høge fell, djupe innsjøar, lange fjordar og dalar - og mykje hav
- delt inn i fem landsdelar
- Austlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Noreg
- innbyggjarane er spreidde over heile landet
- berre 1,7% av landet er utbygd
- nesten 80% bor på tettstadar
- halvparten av Noreg er fjell, våtmark, ferskvatn og vidde
- vi har mykje skog
- i Sør-Noreg strekkjer høgfjellet seg (alpine fjell)
- kystlinja er lang og omfattar mange øyar, holmar og fjordar
- den lengste fjorden heiter Sognefjorden
- vi har eit temperert klima
- Golfstraumen gir oss eit slikt klima
- innlandsklima med varme somrar og kalde vintrar
- kystklima med milde vintrar og svale somrar
- vi kan dyrke ein god del av maten vår sjølv
Du skal nå tegne inn fylkesgrensene på et Norgeskart. Plasser også de største byene med navn og en prikk.
Bruk www.kommunekart.com
Hva er forskjellen mellom natur- og kulturlandskap?
- et landskap
- ikke påvirket av mennesker
- naturlandskap
- i Norge
- blitt til i jordas nytid
- de siste 65 millioner år
- landskap påvirket av mennesker
- kulturlandskap
- for eksempel jord som er dyrket opp eller bebygd med hus eller byer
- den industrielle revolusjonen
- Norge
- inngrepene i naturen større
KVA ER SKILNADEN MELLOM Natur- OG KULTURLANDSKAP?
- eit landskap
- ikkje påverka av menneske
- naturlandskap
- i Noreg
- vorte til i jorda si nytid
- dei siste 65 millionar år
- landskap påverka av menneske
- kulturlandskap
- til dømes jord som er dyrka opp eller bygd ut med hus eller byar
- den industrielle revolusjonen
- Noreg
- inngrepa i naturen større
Hvordan er jordbrukslandskapet I NORGE?
- Østlandet, i Trøndelag og på Jæren
- mange flatbygder
- område med storgårder
- forholdene godt til rette for å drive jordbruk
- klimaet er gunstig
- jorda er god
- kulturlandskapet på flatbygdene
- preget av store menneskelige inngrep
- jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag
- mye leire
- gammel havbunn
KORLEIS ER JORDBRUKSLANDSKAPET I NOREG?
- Austlandet, i Trøndelag og på Jæren
- mange flatbygder
- område med storgårder
- tilhøva godt til rette for å drive jordbruk
- klimaet er gunstig
- jorda er god
- kulturlandskapet på flatbygdene
- prega av store menneskelege inngrep
- jordbruksområde på Austlandet og i Trøndelag
- mykje leire
- gammal havbunn
Hvordan er skoglandskapet I NORGE?
- en tredel av Norge
- dekt av skog
- mest skog
- Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag
- gran og furu
- vanligste treslagene
- også mye bjørk
- skogen er et kulturlandskap
- flatehogst
- dominert skogbruket
- nesten alle trærne på en flate
- noen trær stå igjen
- det biologiske mangfoldet blir bevart
- mennesket
- også preget skogen på andre måter
- sted for avslapping og rekreasjon
KORLEIS ER SKOGLANDSKAPET I NOREG?
- ein tredel av Noreg
- dekt av skog
- mest skog
- Austlandet, Sørlandet og i Trøndelag
- gran og furu
- vanlegaste treslaga
- òg mykje bjørk
- skogen er eit kulturlandskap
- flatehogst
- dominerte skogbruket
- nesten alle trea på ein flate
- nokon trær stå igjen
- det biologiske mangfaldet vert verna
- mennesket
- òg prega skogen på andre måtar
- stad for avslapping og rekreasjon
Hvordan er fjellandskapet?
- Norge
- fjelland
- ble til midt i nytida
- den amerikanske og den eurasiske jordskorpeplata skilte lag
- senere
- fjellene formet av isbreer
- naturlandskap med tinder (spisse fjelltopper) og egger (skarpe fjellrygger)
- alpint naturlandskap
- også store vidder (Hardangervidda og Finnmarksvidda)
- områder med grunnfjell
- på fjellet
- store områder med naturlandskap
- i daler og på vidder
- også kulturlandskap
- fjellområder
- populære feriesteder
KORLEIS ER FJELLLANDSKAPET?
- Noreg
- fjelland
- vart til midt i nytida
- den amerikanske og den eurasiske jordskorpeplata skilde lag
- seinare
- fjella forma av isbrear
- naturlandskap med tindar (spisse fjelltoppar) og egger (skarpe fjellrygger)
- alpint naturlandskap
- òg store vidder (Hardangervidda og Finnmarksvidda)
- områder med grunnfjell
- på fjellet
- store område med naturlandskap
- i dalar og på vidder
- òg kulturlandskap
- fjellområde
- populære feriestadar
Hvordan er kystlandskapet?
- kysten av Skagerrak
- naturlandskapet
- øyer, skjær, holmer og glattskurte svaberg
- skjaergård
- korte fjorder
- kysten fra Stavanger til Finnmark
- strandflate
- øyer og skjær
- langs kysten
- mange fjorder
- lengst og dypest på Vestlandet
- kysten av Norge
- mange byer
- bor flest mennesker
KORLEIS ER KYSTLANDSKAPET?
- kysten av Skagerrak
- naturlandskapet
- øyar, skjer, holmar og glattskurte svaberg
- skjaergård
- korte fjordar
- kysten frå Stavanger til Finnmark
- strandflate
- øyer og skjer
- langs kysten
- mange fjordar
- lengst og djupast på Vestlandet
- kysten av Noreg
- mange byar
- bor flest menneske
Hvordan er byer og tettsted kulturlandskap?
- den industrielle revolusjonen
- endret bymiljø
- naturlandskapet er borte
- større bygder og tettsteder regnes i dag som byer
- hovedveiene
- legges ofte utenom tettstedene
- unngå miljøproblemer og stor trafikk
KORLEIS ER BYAR OG TETTSTAD KULTURLANDSKAP?
- den industrielle revolusjonen
- endra bymiljø
- naturlandskapet er borte
- større bygder og tettstader vert i dag rekna som byar
- hovudvegane
- vert ofte lagt utanom tettstadene
- unngå miljøproblem og stor trafikk
Hva er et vernet naturlandskap?
- mennesket
- beslag på stadig større landskapsområder
- villmark
- områder som har mer enn fem kilometer til nærmeste vei
- færre slike steder
- harde diskusjoner
- norske myndigheter
- ansvar for å verne landskap
- spesielt verdifulle
- nasjonalpark
- naturreservat
- bare et bestemt område vernet
- spesiell verdi
- landskapsvernområder
- natur- eller kulturlandskap som er spesielt vakkert
- folk kan bruke landskapet
- ikke lov til å gjøre store forandringer
KVA ER EIT VERNA NATURLANDSKAP?
- mennesket
- beslag på stadig større landskapsområde
- villmark
- områr som har meir enn fem kilometer til næraste veg
- færre slike stadar
- harde diskusjonar
- norske styresmakter
- ansvar for å verna landskap
- spesielt verdifulle
- nasjonalparkar
- naturreservat
- berre eit bestemt område verna
- spesiell verdi
- landskapsvernområde
- natur- eller kulturlandskap som er spesielt vent
- folk kan bruka landskapet
- ikkje lov til å gjera store forandringar
HVILKE RETTIGHETER GIR ALLEMANNSRETTEN?
- allemannsretten
- sikrer retten til fri ferdsel og opphold i utmark
- utmark er udyrket mark
- omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell
- den som bruker av naturen
- har også plikter
- opptre hensynsfullt og varsomt
- ikke er til ulempe for eier, bruker eller andre
- innmark
- all dyrket jord
- åker, eng, kulturbeite og hage
- også gårdsplasser og industriområder
KVA FOR RETTAR GIR ALLEMANNSRETTEN?
- allemannsretten
- sikrar retten til fri ferdsel og opphald i utmark
- utmark er udyrka mark
- omfattar det meste av vatn, strand, myr, skog og fjell
- han som brukar av naturen
- har òg plikter
- opptre hensynsfullt og varsomt
- ikkje er til ulempe for eige, nytter eller andre
- innmark
- all dyrka jord
- fer, snever, kulturbeite og hage
- òg gardsplassar og industriområde
HVORDAN SER DET NORSKE SAMFUNNET UT I DAG?
- Norge i dag har høy levestandard
- gode velferdordninger, likestilling og stabil økonomi
- blitt til og kjempet for av politikere som har gjort kloke valg for fellesskapet
- Norge er i flere år kåret til det beste, eller et av det beste landet å bo i
- FN
- HDR (Human Development Index)
- menneskelig utvikling, forventet levealder, utdannelse og inntekt
- FN måler også lykke
- Norge skårer høyt på denne listen
Hvorfor tror du Norge skårer så høgt på lykkeskalaen til FN?
fn.no/statistikk/lykkeindeks
- Norge er rikt på naturressurser som vann, fisk, mineral, jordbruk, skogbruk, gass og olje
- oljefondet
- sparepenger som skal brukes til å sikre en god fremtid for barn og barnebarn, og for kommende generasjoner
- informasjonssamfunn
- informasjon og kunnskap er en viktig del av samfunnet
- grunnlag for å bruke og skape teknologi
- bruke teknologi for å redde klimaet
- kan skape etiske dilemmaer
Hvilken teknologi mener du er viktig for deg og for samfunnet vårt?
- for menneskene er det viktig å bo sammen
- du og kunnskap er viktig for at samfunnet skal utvikle seg
- for at et samfunn skal være et godt sted å leve, trenger det aktive samfunnsborgere som har mye kunnskap
- et samfunn er summen av alle menneskene som bor i det
KORLEIS SER DET NORSKE SAMFUNNET UT I DAG?
- Norge i dag har høg levestandard
- gode velferdsordningar, likestilling og stabil økonomi
- blitt til og kjempet for av politikere som har gjort kloke val for fellesskapet
- Noreg er i fleire år blitt kåra til det beste, eller eit av det beste landet å bu i
- FN
- HDR (Human Development Index)
- menneskeleg utvikling, forventa levealder, utdanning og inntekt
- FN måler også lykke
- Noreg skårer høgt på denne lista
Kvifor trur du Noreg skårar så høgt på lykkeskalaen til FN?
fn.no/statistikk/lykkeindeks
- Noreg er rikt på naturressursar som vatn, fisk, mineral, jordbruk, skogbruk, gass og olje
- oljefondet
- sparepengar som skal brukast til å sikre ei god framtid for barn og barnebarn, og for kommande generasjonar
- informasjonssamfunn
- informasjon og kunnskap er ein viktig del av samfunnet
- grunnlag for å bruke og skape teknologi
- bruke teknologi for å redde klimaet
- kan skape etiske dilemma
Kva slags teknologi meiner du er viktig for deg og for samfunnet vårt?
- for menneska er det viktig å bu saman
- du og kunnskap er viktig for at samfunnet skal utvikle seg
- for at eit samfunn skal vere ein god stad å leve, treng det aktive samfunnsborgarar som har mykje kunnskap
- eit samfunn er summen av alle menneska som bur i det
HVILKE UTFORDRINGER HAR VI FOR FREMTIDEN?
- Norge er et godt sted å leve
- likevel er der mennesker som strever og som har utfordringer å løse
- befolkningen blir stadig eldre
- mange tærende og få nærende
- færre menneske som kan jobbe og tjene penger
- flere som ikke jobber fordi de er blitt pensjonister
- i tillegg lever vi lenger enn tidligere
- veldig kostbart
- vi trenger flere mennesker som kan være med på å arbeide, og slik sikre inntekter til samfunnet
- dersom ikke fødselstallene øker og reproduksjonsnivaet blir holdt stabilt, vil det bli færre menneske i samfunnet som kan sikre velferdsstaten
- innvandring kan løse dette problemet
- viktig at innvandrer lærer seg det norske språket, og at din ikke blir diskriminert
- Norge har store inntekter fra ikke-fornybar energi
- viktig at samfunnet utvikler høy kompetanse på alternative energikilder som vind-, vann- og solkraft
- fornybar ressurs som kan bidra til å løse global oppvarming
KVA FOR UTFORDRINGAR HAR VI FOR FRAMTIDA?
- Noreg er ein god stad å leve
- likevel er der menneske som strevar og at vi har utfordringar å løyse
- befolkninga blir stadig eldre
- mange tærande og få nærande
- færre menneske som kan jobbe og tene pengar
- fleire som ikkje jobbar fordi dei er blitt pensjonistar
- i tillegg lever vi lenger enn tidligere
- veldig kostbart
- vi treng fleire menneske som kan vere med på å arbeide, og slik sikre inntekter til samfunnet
- dersom ikkje fødselstala aukar og reproduksjonsnivaet blir halde stabilt, vil det bli færre menneske i samfunnet som kan sikre velferdsstaten
- innvandring kan løyse dette problemet
- viktig at innvandrar lærer seg det norske språket, og at di ikkje vert diskriminerte
- Noreg har store inntekter frå ikkje-fornybar energi
- viktig at samfunnet utviklar høg kompetanse på alternative energikjelder som vind-, vass- og solkraft
- fornybar ressurs som kan bidra til å løyse global oppvarming
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)