Den eg er

Born er utstyrt med rettar og plikter, som inkluderer respekt for andre. Mobbing er eit alvorleg brot på desse rettane, og skaper unødvendig liding. Heimen er ein arena der verdiar blir lærte, og identiteten vår formast. Skulen tilbyr ein blanding av kunnskap, sosialisering, og utfordringar. På fritida kan ein utforske eigne interesser og ta ein pause. Ungdommar møte mange utfordringar, frå identitetsutvikling til samfunnspåverknader. Når det kjem til nettet, er kjeldekritikk avgjerande for å skilje sanning frå falskheit.

Mobbing

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Definisjon av mobbing

2. Metodar for mobbing

3. Konsekvensar av mobbing

4. Om mobbarar

5. Årsaker til mobbing

6. Lovbrotsaspekt ved mobbing

7. Ansvar og handlingar mot mobbing

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Mobbing er ein alvorleg sak som inneber at ein eller fleire plagar ein annan person gjentekne gongar over tid. Dette skaper eit ujamt styrkeforhold der det kan vere vanskeleg for offeret å forsvare seg. Vanlege metodar for plaging inkluderer fysisk plaging som knuffing og dytting, utestenging, og vondsinna erting. Slike handlingar, sjølv om dei kan verke uskuldige ved første augekast, kan utvikle seg til alvorleg mobbing.

Mobbing fører ofte til mange problem for dei som blir utsett, som dårleg sjølvtillit og ein redusert kjensle av eigenverd. I alvorlege tilfelle kan det føre til sjølvmord. Gutar er litt meir utsette enn jenter, og mobbing blant gutar og jenter tar ofte forskjellige formar: gutar har ein tendens til fysisk mobbing og jenter til sosial utestenging. Mobbing kan forekomme på skulen, på skulevegen, eller i fritida, og kan omfatte alt frå fysisk vald til ryktespreiing og press for å gi frå seg verdiar.

Digital mobbing er ein særleg alvorleg form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefoner, der gjerningspersonane bruker bilete, videoar og kommentarar til å plage. Denne forma for mobbing er ofte anonym, som gjer det ekstra vanskeleg for offeret å forsvare seg. I begge tilfelle, fysisk eller digital, er det viktig å stå saman mot mobbing og arbeide for trygge og inkluderande miljø.

Mobbarar er ofte personar som prøver å framstille seg sjølv som "vellukka" og søkjer å oppnå ein kjensle av makt ved å plage andre. Fordomar, basert på stereotypiar og misforståingar, kan ofte ligge bak mobbing. Uansett årsak, har den som mobbar fullt ansvar for sine handlingar. Ingen har rett til å mobbe, og alle bør arbeide mot å skape eit trygt miljø der respekt og verdsetting er sentralt.

Straffa for mobbing kan vere streng, inkludert fengsel på tre til seks år eller bøter, avhengig av alvorlegheitsgrada av handlingane. Dette understrekar kor viktig det er å oppføre seg ansvarleg både online og offline, og å respektere andre sin rett til tryggleik.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

MOBBING

MOBBING

Å PLAGE ANDRE

Å PLAGE ANDRE

Rettar og plikter

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Lover i Noreg som omhandlar rettar og pliktar, særleg for tenåringar

2. Grunnreglane etter barnekonvensjonen

3. Norsk lov støttar barnekonvensjonen med nokre reglar

4. Formålet med barnevernet

5. Barneombodet, etablert sidan 1981

6. Seksuell lågalder i Noreg

7. Auka rettar, ansvar og plikter for tenåringar

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Det er mange lover i Noreg som omhandlar rettar og pliktar, særleg for tenåringar. Den norske barneIoven og FN sin barnekonvensjonen er to av dei mest kjende. Barnekonvensjonen reknar alle under 18 år som barn, og det er fire grunnreglar for korleis barn skal bli behandla. Alle barn har rett på dei same goda, det beste for barnet skal alltid takast omsyn til, barn har rett til eit godt liv der dei kan utvikle seg, og barn har rett til å seie meininga si og krevje å bli høyrt og bli respekterte.

Norsk lov støttar barnekonvensjonen, men det er ein regel at om barnelova er betre for barn enn barnekonvensjonen, skal ein følgje han. Dette gir barn og unge rettar som vern, omsorg, og retten til å bli høyrt. Foreldre har ansvar for å ta omsyn til det som er best for barna sine, og stat og kommune har pliktar om det same. Om heimen ikkje fungerar, kan det offentlege gripe inn for å sikre barna sine rettar.

Føremålet med barnevernet er å sikre barna si helse og utvikling, yte hjelp til rett tid, og tryggje gode oppvekstvilkår. Dette er viktig både for tenåringar og for yngre barn.

Sidan 1981 har vi hatt Barneombodet, ein talsperson som arbeider for at meiningane til barn kjem til uttrykk. Dei har ei internettside der du kan stille spørsmål anonymt, og dei fortel Storting, regjering og andre kva tenåringar meiner om ulike tema. Dette bidreg til forandring og utvikling av lover og reglar som rører barn og unge.

Den seksuelle lågalderen i Noreg er 16 år, og seksuelt overgrep mot barn kan føre til lang fengselsstraff. Likevel er det mange mørketal, overgrep som ikkje vert meldt.

Som tenåring får ein fleire rettar, men ansvar og pliktar veks òg. Før i tida hadde barn pliktar mykje tidlegare enn no, og det er enno slik i mange land. Mange tenåringar får lommepengar for å rydde og vaska heime, men det er mange andre plikter òg. Kva med skulen, til dømes? Det er viktig å hugse at med rettar kjem òg plikter, og det er ein del av å bli vaksen.

Det er mange lover i Noreg som omhandlar rettar og pliktar, særleg for tenåringar. Den norske barneIoven og FN barnekonvensjonen sin er to av dei mest kjende. Barnekonvensjonen reknar alle under 18 år som barn, og det er fire grunnreglar for korleis barn skal bli behandla. Alle barn har rett på dei same goda, det beste for barnet skal alltid takase omsyn til, barn har rett til eit godt liv der dei kan utvikle seg, og barn har rett til å seie meininga si og krevj å høgrasa og bli respekterte.

Norsk lov støttar barnekonvensjonen, men det er ein regel at om barnelova er betre for barn enn barnekonvensjonen, skal ein følgje han. Dette gir barn og unge rettar som vern, omsorg, og retten til å bli høyrt. Foreldre har ansvar for å ta omsyn til det som er best for barna sine, og stat og kommune har pliktar om det same. Om heimen ikkje fungerar, kan det offentlege gripe inn for å sikre barna sine rettar.

Føremålet med barnevernet er å sikre barna si helse og utvikling, yte hjelp og omsut til rett tid, og tryggje gode oppvekstvilkår. Dette er viktig både for tenåringar og for yngre barn.

Sidan 1981 har me hatt Barneombodet, ein talsperson som arbeider for at meiningane til barn kjem til uttrykk. Dei har ei internett-side der du kan stille spørsmål anonymt, og dei fortel Storting, regjering og andre kva tenåringar meiner om ulike tema. Dette bidreg til forandring og utvikling av lover og reglar som rører barn og unge.

Den seksuelle lågalderen i Noreg er 16 år, og seksuelt overgrep mot barn kan føre til lang fengselsstraff. Likevel er det mange mørketal, overgrep som ikkje vert meldt.

Som tenåring får ein fleire rettar, men ansvar og pliktar veks òg. Før i tida hadde barn plikter mykje tidlegare enn no, og det er enno slik i mange land. Mange tenåringar får lommepengar for å rydde og vaska heime, men det er mange andre plikter òg. Kva med skulen, til dømes? Det er viktig å hugse at med rettar kjem òg plikter, og det er ein del av å bli vaksen.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Familien

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Familien som ein viktig del av samfunnet

2. Storfamilie

3. Overgang til pengesystemet

4. Kjernefamilien

5. Det travle familielivet

6. Familien si viktige rolle

Familien har alltid vore ein hjørnestein i samfunnet vårt. Likevel har det skjedd store endringar i korleis vi definierer og lever i familiar over tid. I eldre tider var det vanleg med storfamiliar, der fleire generasjonar budde saman og utgjorde eit arbeidslag. Særleg på gardsbruk, kor det var nødvendig med mange hender for å få arbeidd unna, var dette vanleg. Familiane livnærte seg gjennom å byte varer med kvarandre, i det som blir kalla naturalhushaldning. Ikkje ulikt korleis familiar i dei fattigaste landa i verda framleis lever i dag.

Med innføringa av pengesystemet, gjekk vi gradvis over frå naturalhushaldning til pengehushald. Familien som ei eining arbeider ikkje lenger saman, men forbrukar saman. Dette har ført til at kjernefamilien, beståande av foreldre og barn, har vorte den mest vanlege familieforma. Barn og unge er meir på skulen, medan foreldra er på arbeid. I mange I-land har det også vorte meir akseptert med andre famileformer, som til dømes når foreldra har skilt seg.

Familielivet kan vere travelt, med lange arbeidsdagar for vaksne og skule for barn og unge. Kvardagane er prega av arbeid på dagtid, medan barn og unge er på skule. Familiane samlast gjerne om ettermiddagen og kvelden, anten for å delta i trening, fritidsaktivitetar, eller overtid på jobben. Helgane brukast ofte til å gjere ting saman som ein familie.

Familien er likevel viktig, både for barn og vaksne. Det er her vi opplever både gode og vonde ting, ler og kranglar. Det er i familien vi blir gradvis meir kjent med oss sjølve, og finn ut korleis vi kan oppføre oss saman i familien og med andre menneske. Dette er ein del av det vi kallar sosialisering, noko som skjer heile livet. Menneska rundt deg viser deg korleis dei vil at du skal oppføre deg. Familien er derfor ikkje berre ein viktig del av samfunnet vårt, men også av vår personlege utvikling.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

FAMILIEN

FAMILIEN

Identitet, roller og verdiar

Læringsmål

Læringsmål

1. Generelle poeng om identitet

2. Biologisk og demografisk identitet

3. Sosial identitet

4. Identitetsutvikling og sjølvbilete

5. Roller og identitet

6. Verdiar og identitet

Diskuter

Diskuter

Identitet handlar om kven du er. Det er noko eineståande og særeige med kvar einaste person på jorda. Du er heilt spesiell, og det finst ingen kopi av deg. Identiteten din er ikkje berre eit namn eller eit fjes, men det er ein samansetning av mange byggjeklossar.

Biologien, som inkluderer eigenskapane dine frå fødselen av, utgjer ein del av identiteten din. Kjønn, både det sosiale og det biologiske, og dessutan alderen din, er òg delar av identiteten. Alle menneske er likeverdige, uavhengig av kjønn, alder og biologi. Dette prinsippet om likeverd og toleranse er viktig i alle samfunn.

Ein annan viktig del av identiteten er dei fellesskapa du er ein del av. Dette kan vere det norske fellesskapet, skulen du går på, familien din eller fotballaget du heiar på. Staden du er frå og tida du lever i kan òg påverke identiteten din.

Å utvikle ein identitet er viktig fordi det definerer kven du er. Det er mogleg å ha fleire identitetar, og dei kan forandre seg over tid. Identiteten din er knytt til ditt sjølvbilete, din sjølvtillit og sjølvkjensle, som er sentrale aspekt ved korleis du ser på deg sjølv og korleis du oppfører deg.

I livet spelar vi mange ulike roller, som til dømes veslesøster, bestevenn, kjærast, politikar, bloggar, far eller bestemor. Kvar rolle har sine eigne forventningar og normer, som fungerer som reglar. Dette kan innebere ansvar, oppgåver, pliktar, og det siger noko om korleis du skal oppføre deg i ein bestemd situasjon.

Samfunnet rundt oss påverkar oss og bestemmer mange av rollene vi får i løpet av livet. Dette kan gjere livet litt ufritt, men rollene gir òg ein del fridom. Du kan ofte bestemme sjølv korleis du vil utføre rolla. Nokon gonger kan det oppstå konfliktar mellom dei ulike rollene, noko som kan føre til rollekonfliktar og krysspress. Det kan vere vanskeleg å gjere alle nøgde, og det er eit sentralt tema i ungdomsperioda, som er ei tid med rolleforvirring.

Identiteten din er sterkt knytt til verdiar. Dei er det som gir livet ditt meining, og dei påverkar korleis du handlar. Verdiar kan variere frå person til person, men nokre sentrale verdiar i det norske samfunnet inkluderer fridom, fellesskap, likskap, toleranse, demokrati og sjølvstende.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

KJØNN OG IDENTITET

KJØNN OG IDENTITET

ANDRE OM MEG

ANDRE OM MEG

IDENTITET

IDENTITET

ROLLER

ROLLER

VERDIAR

VERDIAR

Vennskap

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Løyse konflikter mellom menneske

2. Viktigheita av vennskap

3. Sosial kompetanse

4. Handtere dårlege dagar og negative kjensler

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Å løyse konflikter mellom menneske kan ofte verke komplisert, men det finst nokre grunnleggjande steg som kan hjelpe oss på vegen. Det første er å prate. Det er viktig å setje ord på problema, og dette må gjerast på ein enkel og klar måte. Ein våpenkvile, der begge partar er einige om å stoppe striden for å lytte til kvarandre, kan vere nyttig.

Tonefallet vårt fortel ofte meir om haldninga vår enn vi kanskje er klar over. Ein respektfull tone kan lette kommunikasjonen og gjere det lettare å komme til ei løysing. Vi må hugse å uttrykkje oss på ein respektfull måte, og vi må vere villige til å lytte til kva den andre har å seie.

Vennskap er bygd på ærlegdom og openheit. Det toler sjeldan baktale, sladder eller ryktespreiing. Eit sterkt venskap tek tid å byggje opp, men det er verd innsatsen.

Venner gjev oss kunnskap om korleis vi skal omgåast andre. Dei lærer oss om sosiale normer, både dei skrivne og dei uskrivne, og dei gir oss kjensla av fellesskap. Vi lærer å rette oss etter felles reglar, noko som kan vere tøft, men som også gjev oss styrkje. Vener som respekterer kvarandre gir oss tryggleik, glede, og bidreg til vår personlege vekst og utvikling. Dette er ein del av det vi kallar sosial kompetanse, og det er viktig for det sosiale samspelet.

Nokre dagar er grå og triste, og vi kan oppleve dårleg humør. Det er då det er viktig å arbeide med kjenslene våre. Når ein ven har det vondt, bør vi strekkje ut ein hjelpande hand. Om vi ikkje kan hjelpe, bør vi kontakte ein vaksen som kan. Å vere der for kvarandre i dei tøffe tidene er ein del av det å vere ein god venn. Det å vere til stades for andre, og å vise at vi bryr oss, er nokre av dei viktigaste ferdigheitene vi kan utvikle som menneske.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

VENNSKAP

VENNSKAP

Den første skulen

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. 1736

2. 1739

3. 1800-talet

4. 1920

5. 1960-åra

6. 1997

7. I dag

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Konfirmasjonen vart innførd i 1736. Tre år seinare kom den første skulelova. Denne lova gav ungdommane moglegheit til å lære å lese i samband med konfirmasjonen, og om dei betalte for det, fekk dei også opplæring i skriving og rekning. Dette var eit viktig steg mot det vi i dag kjenner som allmennkunna.

Utover på 1800-talet utvikla skulen seg til å omfatte fleire fag. I 1920 vart det innført gratis folkeskule, ein rett alle born kunne nyte godt av, uavhengig av foreldra sine økonomiske forhold. Dette var ein viktig milepæl i utviklinga av utdanningssystemet i Noreg.

I 1960-åra vart det innført niårig obligatorisk grunnskule. Dette var eit betydeleg framsteg som sikra at alle barn fekk grunnleggande opplæring og kunnskap. I 1997 vart seksåringane innlemma i skulen og vi fekk tiårig grunnskule.

I dag er det både plikt og rett til grunnskuleopplæring i Noreg. Staten har ansvar for å sørgje for at alle barn får den opplæringa dei har krav på. Dette er ein rett som er fastsett i lov, og det er avgjerande for å sikre at alle får dei same moglegheitene til utdanning, uavhengig av kvar dei bur eller kva bakgrunn dei har.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Skule

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Skulen som ein stad for kunnskapsformidling

2. Skulen si rolle i oppseding

3. Reglar i skulen

4. Forståinga av reglar

Skulen er ein viktig stad der kunnskapar og fag blir formidla. Her lærer vi å lese, skrive og rekne. Målet er at alle barn og unge i samfunnet skal ta del i dei same kunnskapane. Skulen knyt oss saman og hjelper oss med å vidareutvikle samfunnet.

Men skulen handlar ikkje berre om fag. Ho hjelper også heimen med å gi barn og unge ei god oppseding. Gode verdiar, både materielle og moralske, blir formidla gjennom skulen. Demokrati og samarbeid er viktig for å finne gode løysingar.

Reglar speler òg ei sentral rolle i skulen. Ordensreglar, samværreglar og trivselsreglar er alle med på å sikre ein trygg og god skulekvardag. Desse kan vere nedskrivne i lover og reglement, men det finst òg uskrivne reglar som vi lever etter. Skikk og bruk og normer er døme på slike uskrivne reglar.

Det er viktig å forstå at formelle reglar er dei som er skrive ned, medan uformelle reglar er dei vi følgjer i praksis. Skulen er ein stad der både formelle og uformelle reglar spelar ei rolle for å skape ein god læringsmiljø.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

REGLAR I SKULEN

REGLAR I SKULEN

Fritid

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Fritid

2. Organisert fritid

3. Samskipnadar

4. Redusert fysisk aktivitet blant tenåringar (11-16 år)

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Fritid er tida du har utanom arbeidet ditt, eller når du ikkje er på skulen eller held på med lekser. Det er tida du kan rå over sjølv, men ofte blir ho òg prega av dei daglege rutinane til familien din og avtalar du har gjort.

Ein viktig del av fritida for mange er den organiserte fritida, som gjerne kjem i form av ulike samskipnader, klubbar og lag. Men kva er eigentleg samskipnader? Samskipnader, eller lag, kan dreie seg om alt frå musikk og idrett, til friluftsliv og andre interessegrupper. Det er som regel tilbod som passar for deg, basert på dine eigne interesser og hobbyar.

Samskipnader er ein stad der folk med felles interesser og hobbyar kan samlast og snakke saman. Det er ein sosial arena, der du kan lære å omgåast menneske, lære å ordleggje deg, uttrykkje dine eigne meiningar, og lære å diskutere. Dette er noko som kan vere særskilt nyttig for unge menneske i utvikling.

Men ein trend vi ser i dag er at tenåringar mellom 11-16 år er mindre fysisk aktive enn før. Grunnen til dette kan vere fleire. Mange er meir tid framfor skjermar som TV og PC, eller på mobiltelefonen. Dei kan også ha mykje lekser å gjere, som gjer at dei brukar mindre tid på fysisk aktivitet. Det er viktig å understreke kor viktig fysisk aktivitet er for både fysisk og psykisk helse, og prøve å oppmuntre unge til å vere aktive, anten det er gjennom organisert idrett, eller på eiga hand.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

MI FRITID

MI FRITID

Utfordringar til ungdom

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Motgangen i livet og vanskar

2. Prestasjonspress

3. Kroppspress

4. Seksualisering

5. Einskap og venneløyse

6. Identitet og tilhøyrsel

7. Tole motstand

8. Samarbeid og forståing

Diskuter

Diskuter

Diskuter

I livet, uansett i kva fase vi er, er det noko som er sikkert: vi må rekne med motgang og vanskar. Dette er ein universell sanning som gjeld for oss alle, og som kanskje er spesielt aktuell for dagens ungdom.

Å vere ung i dag byr på mange utfordringar. Den konstante jakta etter det perfekte, anten det er i sosiale medium eller på skulen, skapar eit sterkt prestasjonspress. Det er viktig å hugse på at det å gjere sitt beste er godt nok, sjølv om det kan vere vanskeleg når ein kjenner på angst, skuld og skam for seg sjølv og prestasjonane sine.

Kroppspress er òg eit viktig tema. Med fokus på kropp og utsjånad kan det vere mykje press blant ungdom i dag. Men det er viktig å hugse på at du er fin slik du er! Det er ikkje din utsjånad som definerer deg som person.

Vi lever òg i ei tid som er prega av seksualisering. Dette er vanleg i reklame, filmar, sosiale medium og ikkje minst, i porno. Seksualisering kan skape forvirring og press om å leve opp til urealistiske standardar.

Einskap og venneløyse er òg ei utfordring for nokon. Andre kjenner på frykta for ikkje å vere "kul" nok, eller å passe inn. Gruppepress kan ta mange former, som drikkepress og klespress. Det presset ein opplever kan avhenge sterkt av kven vennene dine er og kva slags miljø du er i.

Er det tøffare å vere ungdom no enn det var for 100 år sidan? Dette er eit vanskeleg spørsmål å svare på, men det er nok sant at det å finne balansen mellom å passe inn og å uttrykkje sin eigen identitet er ei stor utfordring.

Det å takle utfordringar og press høyrer med til det å vere menneske. Det krev styrke og sjølvtillit å tole motstand. Bruk tid på å finne ut kven du vil vere, ikkje kven andre forventar at du skal vere. Med samarbeid og forståing kan vi skape gode liv for kvarandre. Og hugse at, uansett kor utfordrande livet kan verke, er det alltid mogeleg å finne tryggleik og støtte.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Kjeldekritikk

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Kva er kjeldekritikk?

2. Kven brukar kjeldekritikk?

3. Kva om ein kjem over motstridande informasjon?

4. Kritisk tenking i dagleglivet

5. Kva å gjere ved mistanke om feilaktig informasjon?

6. Kva er metode i samfunnsfag?

7. Kjeldekritikk i det digitale landskapet

8. Grunnreglar for kjeldekritikk

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Kjeldekritikk er å vurdere kven som er avsendaren av eit stykke informasjon og kor truverdig denne informasjonen er. Dette blir nytta både av dei som forbruker medium og av dei som lagar medieinnhald.

Ein kan lett bli overtydd når nokon presenterer "fakta" på ein overbevisande måte. Har du nokon gong vorte overtydd av noko du har lese eller sett på nettet, for så å innsjå at det faktisk ikkje stemde? Kva tenkte du då?

Om du får informasjon som seier ulike ting samtidig, er det viktig å vite korleis ein finn ut kva som er rett - og kva som ikkje stemmer. Du bør kunne avsløre usann informasjon, vere skeptisk, vite kor du kan finne informasjon du kan stole på, og søkje informasjon frå meir enn berre éi kjelde.

Nyheitshjulet, til dømes, har ofte mykje informasjon som ikkje stemmer. Du tenkjer kritisk til dagleg, som når du sjekkar datoen på mjølka. Når du nyttar ein søkjemotor og får mange treff, bør du også tenkje kritisk. Men det er viktig å ikkje bli så kritisk at du mistar tillit til alt og alle.

Om du kjem over informasjon som du meiner ikkje stemmer, kva kan du då gjere?

Ei kjelde kan vere mange ting: eit menneske, ein artikkel, ei avis, eit bilete, ein gjenstand eller ein snap. Ikkje all informasjon er like viktig, men når det gjeld avgjerande val, bør ein vere nøye med kva informasjon og kva kjelde ein nyttar. Kven seier dette? Korleis seier dei det?

Metode i samfunnsfag er ei slags oppskrift eller framgangsmåte for å finne gode kjelder, og tenkje over kva kjelder ein vel å bruke. Det vil seie å vere kjeldekritisk eller medviten om kjeldene. Det er viktig å skaffe informasjon frå fleire kjelder og synsvinklar som seier noko om det same. Dette gir eit meir nyansert syn.

Faktisk.no er ein nettstad som sjekkar nyheiter og om det politikarar siger er rett. Tenk.faktisk.no er eit skuleprosjekt frå Faktisk som gir tips om kva ein bør tenkje på når ein les nyheiter på nett og i sosiale medium.

Ein god regel er å alltid tenkje kjeldekritisk, spesielt i sosiale medium. Sjekk fleire kjelder, ver skeptisk, og ikkje ta alt for gitt.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

NYHEITSJAKT

NYHEITSJAKT

Å påverke

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Korleis ein kan påverke og bli påverka

2. Propaganda og krig

3. Er det mogleg å fortelje ei historie objektivt?

4. Sjølvskaffa informasjon

5. Truverdigheit og relevans av kjelder

6. Påverknad gjennom lesing og sosiale medium

7. Produktreklame og produktplassering

8. Korleis vere kjeldemedviten i sosiale medium

9. Spørsmål til ettertanke

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Korleis ein kan påverke og bli påverka er eit stort spørsmål. Her er det mange aspekt å tenkje på, frå korleis ein sjølv forstår informasjon, til korleis andre forsøkjer å påverke oss.

Først av alt, er det viktig å sjekke kjelder du er einig med, men også dei du er ueinig med. Når ein bodskap spelar på sterke kjensler, bør du vere ekstra på vakt. Sterke kjensler kan gjere oss blinde for dei underliggjande motiva til kjelda.

Propaganda er eit verktøy som kan brukast av politikarar for å sverte politiske motstandarar og av selskap for å få folk til å kjøpe produkta deira. Det blir ofte brukt i krig for å få folk til å støtte krigføringa. Dette er kjend som krigspropaganda.

Men er det mogleg å fortelje ei historie objektivt? Objektivt betyr at ein er nøytral og ikkje lèt eigne meiningar eller haldningar spele inn. Dersom du kranglar med ein venn, er det ikkje sikkert at dei begge fortel nøyaktig den samen historia om kva dei kranglar om. Kvifor er det slik? Vi menneske er subjektive, og vi har alle våre eigne perspektiv på ting.

Det er difor viktig at du skaffar deg informasjon sjølv. YouTube, til dømes, har mykje god informasjon, men også mykje som ikkje stemmer. Det finst mykje feilinformasjon der ute, og du må alltid vurdere kjeldene dine, også på YouTube. Har du tillit til kjelda di, kallar vi ho truverdig eller påliteleg. Om kjelda gir svar på akkurat det du lurer på, kallar vi ho relevant.

Vi påverkast alle av det vi les og ser, spesielt på sosiale medium. Folk du følgjer stolar du ofte på, så det er viktig å vere klar over at nokon kan påverke deg for å oppnå fordelar.

Influensarar kan tene mange pengar på å reklamere eller omtale ulike produkt, og i mange tilfelle kan det vere vanskeleg å skilje mellom produktreklame og det som vert sagt eller vist. Dette er kjend som produktplassering eller innhaldmarknadsføring.

Men korleis kan du vere kjeldemedviten i sosiale medium? Folk i sosiale medium er ofte folk ein ser opp til, og då stolar vi lettare på dei. Dette gir influensarar eit ekstra ansvar - eit etisk ansvar. Lova seier at influensarar må merke kva som er sponsa, men kjeldemedvit vil seie at du er medviten på kva som påverkar deg. Det er ikkje ulovleg å påverke og å bli påverka, men vi må vere medvitne om korleis dette skjer.

Tenk deg at ein venn rår deg til a laste ned ein app du må betale for. Spelar det ei rolle for deg om vennen din får betalt for å tilrå denne appen? Og kva meiner du om at ein influensar med mange unge følgjarar gir tilrådingar om skjønnheitsoperasjonar? Er dette noko vi skal akseptere, eller bør det vere strengare reguleringar? Dette er spørsmål vi må stille oss sjølv i ein tid der informasjon og påverknad er overalt.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

FAKTASJEKK STATSMINISTEREN

FAKTASJEKK STATSMINISTEREN

Nyheiter

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Utviklinga av nyheitsdistribusjon

2. Ver varsam-plakaten

3. Regelutforming for ein personleg Ver varsam-plakat

4. PFU og klagesaker

5. Nyheiter og redaksjonar

6. Sjekkliste for nyheitsjakt på nett

7. Informasjonstype og kvalitet

Er det verkeleg sant det som står i nyheitene? Nyheiter blir spreidde raskare enn nokon gong før, takka vere ein stadig veksande mengd av nyheitskjelder og verktøy som sosiale medium. Det er no utruleg enkelt å spreie nyheiter på nettet, anten dei er sanne eller usanne.

For å sikre at det som blir delt er sannferdig, har vi noko som heiter Ver varsam-plakaten. Dette er ei samling av felles reglar som bestemmer kva ein har lov til å skrive - og spreie. Dei insisterer på at vi skal sjå saker frå fleire sider og at seriøse aviser og nettstadar må forplikte seg til å følgje desse reglane. Om nokon bryt desse reglane, vil Pressens Faglige Utvalg (PFU) gripe inn.

Dersom eg skulle lage ein slik plakat sjølv, ville eg ha lagt vekt på å sikre at alle perspektiv blir representerte, at alle fakta blir kontrollerte grundig, og at det er klare retningslinjer for korleis usann informasjon skal handterast.

PFU tek imot klagar på mange ulike saker. Du kan finne døme på dette ved å gå inn på pfu.no.

Nyheiter blir ikkje laga av éin person åleine. Dei blir vanlegvis produserte av redaksjonar, med mange journalistar som skriv og les kvarandre sine saker. Det er og ein ansvarleg redaktør, ein person som må godkjenne alt som blir publisert i redaktørstyrte medium.

Det er viktig å ha ei sjekkliste når du finn informasjon eller nyheiter på nettet. Er nettstaden redaktørstyrt? Har han ei eiga logo? Følgjer nettstaden Ver varsam-plakaten? Kven har skrive saka, og kva siger andre om denne nettstaden? Sjekk opp mot truverdige kjelder for å unngå å bli lurt. Og hugsa at Wikipedia ikkje er redaktørstyrt.

Det er viktig å kunne skilje mellom falske nyheiter og feilinformasjon. Falske nyheiter er informasjon som ikkje er sann, og som er delt med vilje og meining. Dei er ofte pakka inn i tekst, bilete eller video som gir seg ut som nyheiter. Feilinformasjon derimot, er informasjon som er delt på feil grunnlag, og kan forkomme sjølv i redaktørstyrte medium.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

FLASKE NYHEITER

FLASKE NYHEITER

LAGE EI FALSK NYHEIT

LAGE EI FALSK NYHEIT

Algoritmar

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Kva gjer algoritmane?

2. Fordelar med algoritmar

3. Ulemper med algoritmar

4. Viktige spørsmål å vurdere

5. Potensiell fare for demokratiet

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Kvar gong du nyttar sosiale medium, er det algoritmar som styrer innhaldet du ser. Desse algoritmane analyserer deg; dei ser på interessene dine, innhaldet du deler, kva du har søkt etter, kor du er i verda, og såg vidare. Men korleis gjer dei dette? Vel, ein algoritme er ei slags oppskrift som datamaskina brukar for å tilpasse innhaldet mot deg. Det kan hjelpe deg ved å vise deg meir av det du likar, men kva med det som blir sortert vekk?

Algoritmane hjelper oss med å sortere. Dei vurderer kva du er interessert i, og det innhaldet du ikkje likar blir sortert vekk. På denne måten finn du deg sjølv i ein ekkokammer, der du hovudsakleg høyrer og ser meiningar og innhald som er i samsvar med det du allereie likar eller trur på. Dette blir ofte kalla ein "filterboble".

Men det er eit problem med denne situasjonen. Når du er i ei slik boble, blir du påverka og kontrollert på ein måte. Tankane og meningane dine blir i stor grad forma av det du ser og høyrer, og dei er kanskje ikkje lenger heilt dine eigne.

Kvifor er det så viktig at vi også høyrer på menneske som har andre synspunkt enn oss sjølve?

Å lytte til og vurdere ulike synspunkt hjelper oss til å utvikle ein balansert forståing av verda. Det utfordrar oss til å tenkje kritisk og til å reflektere over våre eigne standpunkt.

Og på kva måte kan algoritmar vere ein fare for demokratiet vårt?

I eit sunt demokrati, er det avgjerande med ein informert befolkning som har tilgang til ei rekkje synspunkt. Algoritmar, ved å skape filterbobler, kan avgrense denne tilgangen og potensielt forvrengje offentleg diskurs. I staden for å eksponere oss for eit mangfald av idear, kan dei gjere oss meir stengde og polariserte. Dette kan svekkje vår evne til å føre konstruktive samfunnsdebattar og ta informerte politiske avgjerder.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

ALGORITMAR

ALGORITMAR