Den digitale verda

Ungdommane i dagens samfunn veks opp i ei ny digital verd. Denne verda er rik på moglegheiter, men også utfordringar. Teknologien, med smarttelefonar og sosiale media, gjer at heile verda er tilgjengeleg i lomma. Dette endrar korleis dei lærer, kommuniserer og samhandlar. Ungdommar er ikkje berre passive mottakarar av kunnskap lenger. Dei blir aktive skaparar og delarar av digitalt innhald. Men denne fridommen og openheita krev også nye ferdigheiter i å vurdere og handtere informasjon. Det er viktig for ungdom å lære korleis navigere trygt og effektivt i den digitale verda.

Informasjonssamfunn

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Informasjonsrevolusjon

2. Lagring av data

3. Overvaking

4. For lett tilgjengeleg?

5. Demokratiet

6. KI (AI)

Diskuter

Diskuter

Diskuter

I løpet av dei siste tretti åra har samfunnet vårt gått gjennom ein informasjonsrevolusjon. Denne endringa har vore mogleg på grunn av utviklinga av internett og digitale hjelpemiddel som datamaskiner og telefonar, og nye kommunikasjonsplattformer. Desse verktøya har opna opp for tilgang til mykje meir informasjon enn tidlegare, og informasjonen blir spreidd raskare enn nokon sinne.

Denne informasjonsrevolusjonen har gjort det mogleg å lagre data om nesten alt i livet vårt. Datamaskiner kan no lagre informasjon om alt frå kor mykje du går kvar dag, til kva du les om, og når du legg deg kvar kveld. Kraftige datamaskiner kan analysere data og finne mønster i åtferda til millionar av menneske og sensorar.

Dette har ført til at overvaking av menneske har vorte mykje einklare. Digitale reiskap kan brukast til både gode og dårlege føremål. På den eine sida, kan dei hjelpe oss med å forstå menneskeleg åtferd og forbetre livet vårt på mange måtar. På den andre sida, kan dei også brukast til å spreie falske nyheiter, utføre svindel som hacking, og overvake menneske på ein måte som kan vere unødvendig og invaderande.

Spørsmålet om det er bra eller dumt at informasjon om menneske blir lett tilgjengeleg. På den eine sida, kan det hjelpe oss med å forstå og løyse mange samfunnsproblem. På den andre sida, kan det også føre til overvaking og tap av privatliv.

Overvaking av informasjon kan òg truge demokratiet. Dersom statar eller store selskap har for mykje kontroll over informasjon, kan det vere ein fare for våre demokratiske rettar.

I år 2023 slo kunstig intelligens (KI) igjennom for alle. KI er datasystem som kan lære av eigne erfaringar og løyse komplekse problem. Men spørsmålet er om KI trugar menneskeslekta. På den eine sida, kan KI hjelpe oss med å løyse komplekse problem som menneske ikkje kan løyse på eiga hand. På den andre sida, kan det òg vere ein fare dersom KI får for mykje makt og kontroll.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Teknologi

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Menneske som eit spesielt dyr

2. Teknologi og samfunnsendring

3. Moderne arbeidsliv og teknologi

4. Internett og kvardagsliv

5. Konsekvensar av teknologiske endringar

6. Positive konsekvensar av digital teknologi

7. Negative konsekvensar av digital teknologi

8. Ansvarleg bruk av teknologi

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Menneske er eit særskilt dyr, i stand til å nytte teknologi for å utvide evnene vi er fødde med. Vi kan lage reiskap som gjer oss i stand til å gjere ting som ville vore umogleg utan. På 1700- og 1800-talet byrja teknologien for alvor å endre samfunnet vårt gjennom den industrielle revolusjonen. Dette opna opp for utvikling av nye medisinar og transportmetodar, men det førte òg til forureining og klimaendringar.

I dag ser vi at færre og færre menneske jobbar med hendene og kroppen, medan stadig fleire jobbar på kontor eller i butikk. Arbeidet handlar ofte om å behandle informasjon. I dei siste tiåra har digital teknologi og organisering av informasjon ved hjelp av datamaskiner vorte meir og meir vanleg. Vi kan finne informasjon om varer på internett og kjøpe dei i nettbutikkar. Vi kan òg administrere bankkontoane våre sjølve.

Desse teknologiske endringane har medført at tradisjonelle arbeidsplassar forsvinn, og nye kjem til. Men kva er dei positive og negative konsekvensane av den digitale teknologien som omgir oss?

På den positive sida, har digital teknologi gjort livet vårt meir komfortabelt og effektivt. Vi har tilgang til uendeleg med informasjon og kan gjere ting som ville vore vanskelege eller umogleg utan denne teknologien. Det har òg skapt nye jobbar og forretningsmoglegheiter.

På den negative sida, har den digitale teknologien òg medført nokre utfordringar. Det kan føre til tap av jobbar, spesielt i tradisjonelle yrke. Det kan òg føre til meir stress og press til å vere konstant tilgjengeleg og produktiv. I tillegg, kan det òg medføre personvernsutfordringar og ein auke i nettkriminalitet.

Til slutt, er det opp til oss å nytte denne teknologien på ein ansvarleg måte, og å tilpasse oss dei endringane som kjem med det. Vi må balansere fordelane med utfordringane for å skape eit samfunn der teknologi gagnar alle.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Teknologi

Teknologi

Algoritmar

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Algoritmar som datamaskinoppskrifter

2. Algoritmane si utbreiing

3. Positive sider ved algoritmar

4. Negative sider ved algoritmar

5. Misbruk av algoritmar av hackarar

6. Behov for forståing og verning

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Algoritmar er som oppskrifter som datamaskiner følgjer for å behandle informasjon. Dei er overalt, på internett, i dataprogram og i appar som vi brukar kvar dag. Men det er ikkje berre positivt med algoritmar.

På den eine sida, har algoritmar bidrege til utviklinga av mange av dei digitale tenestene vi nyttar og er avhengige av i dag. Dei gjer det mogleg for oss å søkje på internett, bruke sosiale media, og kjøpe varer i nettbutikkar, for å nemne nokre få døme.

På den andre sida, har algoritmar òg gjort det skremmande enkelt å stele og spreie bilete som folk helst ikkje vil dele. Dette inkluderer nakenbilete og anna sensitivt materiale. Algoritmar kan òg brukast til å forfalske bilete eller videoar ved hjelp av avanserte digitale program. Dette kan skape store problem, både for enkeltmenneske og samfunnet som heilheit.

Hackarar, som er ekspertar på å finne vegar inn i datasystem, kan utnytte algoritmar til å stele informasjon og stengje folk ute frå sine eigne system. Dette kan vere svært alvorleg for dei som blir råka, og kan føre til økonomisk tap, tap av personleg informasjon, og psykiske belastningar.

Det er viktig at vi er klar over korleis algoritmar fungerer og korleis dei kan brukast, både på gode og dårlege måtar. Vi må ha tiltak for å verne oss sjølve og samfunnet mot dei negative sidene ved algoritmar, samstundes som vi utnyttar dei positive moglegheitene dei gir oss.

Algoritmar er som oppskrifter som datamaskiner følgjer for å behandle informasjon. Dei er overalt, på internett, i dataprogram og i appar som vi brukar kvar dag. Men det er ikkje berre positivt med algoritmar.

På den eine sida, har algoritmar bidrege til utviklinga av mange av dei digitale tenestene vi nyttar og er avhengige av i dag. Dei gjer det mogleg for oss å søkje på internett, bruke sosiale media, og kjøpe varer i nettbutikkar, for å nemne nokre få døme.

På den andre sida, har algoritmar òg gjort det skremmande enkelt å stele og spreie bilete som folk helst ikkje vil dele. Dette inkluderer nakenbilete og anna sensitivt materiale. Algoritmar kan òg brukast til å forfalske bilete eller videoar ved hjelp av avanserte digitale program. Dette kan skape store problem, både for enkeltmenneske og samfunnet som heilheit.

Hackarar, som er ekspertar på å finne vegar inn i datasystem, kan utnytte algoritmar til å stele informasjon og stengje folk ute frå sine eigne system. Dette kan vere svært alvorleg for dei som blir råka, og kan føre til økonomisk tap, tap av personleg informasjon, og psykiske belastningar.

Det er viktig at vi er klar over korleis algoritmar fungerer og korleis dei kan brukast, både på gode og dårlege måtar. Vi må ha tiltak for å verne oss sjølve og samfunnet mot dei negative sidene ved algoritmar, samstundes som vi utnyttar dei positive moglegheitene dei gir oss.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Du på internett

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Aldersgrensa på sosiale medium

2. Val av digitale medium

3. Tryggleik rundt deling på sosiale medium.

4. Sanninga om oss sjølve på sosiale medium.

5. FOMO, «Fear Of Missing Out».

6. Påverknad frå sosiale medium.

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Aldersgrensa for å opprette ein konto på mange sosiale medium er tretten år. Likevel er det mange yngre barn som òg brukar slike plattformer, ofte med foreldra si godkjenning.

Kva for digitale medium ein brukar kvar dag kan variere frå person til person. For nokre kan det vere sosiale medium som Facebook, Instagram, Snapchat, eller Twitter. Andre kan bruke digitale medium som YouTube, Netflix, eller e-post.

Det er viktig å tenkje på tryggleiken rundt det ein delar på sosiale medium. Mange likar å vise fram bilete av alt dei kan skryte av ved livet sitt. Men det er viktig å hugse at det ein delar på nettet, kan bli sett av mange menneske, inkludert folk ein ikkje kjenner. Det er òg viktig å hugse at det ein legg ut, kan bli der for alltid.

Spørsmålet om det ein legg ut i sosiale medium viser heile sanninga om ein sjølv, er eit komplekst spørsmål. Ofte er det ein delar, ein redigert versjon av livet sitt. Det kan vere ein fokus på dei positive sidene av livet, medan dei negative sidene blir skjulte. Dette kan skape eit skeivt bilete av kva som er «normalt».

FOMO, eller «Fear Of Missing Out», er eit fenomen som mange kjenne på i dagens digitale samfunn. Sosiale medium gir oss stadige påminningar om at andre menneske gjer noko morosamt ein annan stad, og dette kan føre til ei kjensle av å gå glipp av noko.

Det er ikkje uvanleg å bli påverka av andre på sosiale medium. Dette kan vere på mange måtar. For nokre kan det vere ein positiv påverknad, som inspirasjon eller motivasjon. For andre kan det vere ein negativ påverknad, som press om å leve opp til urealistiske forventningar eller kjensla av å ikkje vere "god nok". Det er viktig å vere medvite på korleis sosiale medium påverkar oss, og å bruke det på ein måte som er sunn og positiv for oss sjølve.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Mi teknologiske verd

Mi teknologiske verd

Digitale fotspor

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Ver forsiktig med det ein delar på internett.

2. Tenk gjennom kva du delar.

3. Informasjonen du delar i dag kan påverke framtida di.

4. Hjelp til å slette informasjon.

5. Digital informasjon som bevis.

6. Tenk gjennom kva for bilete og filmar du deler.

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Det er viktig å vere forsiktig med det ein delar på internett. Andre kan til dømes stele og lagre bilete av deg, og alt som er digitalt er lett å kopiere. Ingenting på internett forsvinn, det blir lagra til evig tid. Dette kan vere tekst, bilete/film og informasjon om stadar du har vore. Det er ikkje lurt å seie, gjere noko eller vise noko som du ikkje vil skal vere tilgjengeleg i framtida.

Kva du vel å dele med vennene dine på internett, og kva du ville ikkje delt, er opp til deg. Kanskje du deler kvardagslege hendingar, tankar og idear, eller kanskje bilete av deg sjølv og det du gjer. Men det er viktig å tenkje gjennom kva som er grunnen til at du vel å dele noko. Kva ønskjer du å oppnå med det du deler? Ønskjer du å dele ein del av livet ditt, inspirere andre, eller halde kontakt med venner og familie?

Du bør tenkje på om du vil at all informasjon om deg på nett skal kunne brukast i eit framtidig jobbintervju. Det du deler i dag, kan vere tilgjengeleg for framtidige arbeidsgjevarar, og det kan påverke korleis dei ser på deg.

Slettmeg.no er ein teneste frå det norske Datatilsynet som kan hjelpe deg til å få sletta noko om deg på internett, eller noko som er delt medvite eller umedvite.

Digital informasjon kan nyttast som bevis dersom nokon gjer noko stygt eller kriminelt. Dette kan til dømes vere ved mobbing eller vaksne som vender seg seksuelt mot born.

Det er viktig å tenkje gjennom kva for bilete og filmar av deg sjølv eller andre du ikkje bør dele, og kva for bilete og filmar du deler. Som eit generelt råd, bør du ikkje dele noko som du ikkje ville vore komfortabel med. Dette kan inkludere nakenbilete, bilete av andre utan deira samtykkje, eller bilete som viser ulovleg aktivitet.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Deling i sosiale medium

Deling i sosiale medium

Nettvit

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Nettvit

2. Organisasjonar som gir råd om trygg og sikker nettbruk

3. Ein bur alltid tenkje seg om ein ekstra gong før ein delar noko på internett.

4. Nettvit er viktig for å skape eit trygt og positivt internett.

5. Redd Barna sine nettvitreglar

6. NYE Bruk hue!

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Nettvit er fornuftig åtferd på internett. Det finst mange nettvitsreglar og råd om korleis brukarar burde vere på internett. Nokre av dei mest kjende kjem frå organisasjonar som Redd Barna, nettvett.no, Barnevakten og politiet i Noreg. Dei gir gode råd om trygg og sikker nettbruk.

Det er alltid lurt å tenkje seg om ein ekstra gong før ein delar noko på internett. Kanskje det du tenkte å dele kan såre andre. Tenk over kva effekt ord og handlingar kan ha på nettet, akkurat som du ville gjort i det verkelege livet. Nettvit er viktig for å skape eit trygt og positivt internett for alle.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

NETTVIT

NETTVIT

Den digitale merksemda

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Sosiale medium og kontinuerleg bruk

2. Strategiar for å unngå dette presset

3. Økonomisk gevinst for store selskap

4. Kva du bør vere klar over

5. Ta kontroll over det digitale fotavtrykket ditt

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Sosiale medium er konstruerte på ein slik måte at brukarane skal ønskje å bruke dei kontinuerleg. Vi blir stadig minte på nye meldingar og anna informasjon, som igjen skapar eit press om å svare raskt. Dette kan føre til stress og kjensla av å alltid måtte vere digitalt til stades.

For å unngå dette presset kan det vere lurt å setje opp faste tidspunkt for når ein skal sjekke kontoane sine. Det kan òg vere nyttig å skru av påminningane frå desse applikasjonane for å minske mengda av avbrot i kvardagen.

Store selskap har stort utbyte av den konstante bruken vår av sosiale medium. Dei tener pengar på annonsane vi ser i desse plattformene. For kvar gong du klikkar på ein annonse, får selskapet som eig appen betalt frå annonsøren. Dette beløpet kan verke lite per klikk, men i det store biletet blir det snakk om store summar. Jo meir tid du brukar framfor skjermen, jo meir annonsar ser du, og jo meir pengar tener desse selskapa.

Det er viktig at du er klar over korleis reklame blir plassert i appane du brukar. For det første, slik at du kan ta medvitne val om kva du klikkar på og kva du ignorerer. For det andre, for å forstå korleis informasjonen din blir brukt til å tilpasse reklame til deg. Ved å forstå korleis denne prosessen fungerer, kan du ta meir kontroll over det digitale fotavtrykket ditt og kva slags innhald du blir eksponert for på internett.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Hekta på skjerm

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Spel og påverknaden deira

2. 'Loot boxes' og utgifter knytt til spel

3. Negativ påverknad av spel

4. Bruk av sosiale medium

5. Positive aspekt ved spel

6. Sosiale medium og konsekvensar av bruken

7. Refleksjon over bruk av digitale medium

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Spel har ei særeigen evne til å trekkje oss inn i fiktive verder. Men det er viktig å hugse at for nokre kan spel bli ein form for avhengigheit. Ein kan bruke store pengesummar på spel, til og med til det punktet der det kan øydeleggje livet. 'Loot boxes' er eit døme på korleis spel kan krevje ekstra utgifter, noko som har ført til at det no er ulovleg i nokre land. Kva synest du om å bruke ekte pengar for å kjøpe "nødvendige" ting i spela du spelar?

Spel kan også bli ein tidstjuv og føre til helseskadar grunna stillesitting over lengre tid. Korleis påverkar dette deg dersom du er ein såkalla "gamar"? Klarer du å gjere leksene dine? Kva med bruken av sosiale medium?

Det er ikkje berre negativt med spel. Dei kan vere lærerike, hjelpe oss med å utvikle språkferdigheiter og konsentrasjon. Spel kan til og med hjelpe oss med å finne nye vener.

I sosiale medium betaler vi ikkje med pengar, men med tida vi brukar framfor skjermen og data vi legg att. Emojiar og 'blir likt' har vorte ein sentral del av kommunikasjonen vår på desse plattformene. Kva kjensler får du når du får mange 'blir likt' på eit innlegg? Kva med når du får få? Kva gjer "emojiar" og "likar" med deg?

Å reflektere over slike spørsmål kan hjelpe oss til å forstå korleis vi tek omsyn til digitale medium, og korleis dei påverkar oss både fysisk og psykisk.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Hekta på skjerm

Hekta på skjerm

Ei helg utan skjerm

Ei helg utan skjerm

Digital dømekraft

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Internett og interaksjon

2. Informasjon på nettet

3. Tradisjonelle media vs nye kommunikasjonsmåtar

4. Kjeldekritikk

5. Sosiale medium og viral informasjon

6. Pålitelege kjelder

7. Dine kjelder

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Internett har verkeleg endra korleis vi interagerer med kvarandre, og korleis vi tek inn informasjon. Når vi navigerer i den digitale verda, er det viktig å ha i tankane at ikkje alle er den dei gir seg ut for å vere. Det finst ei enorm mengd informasjon på nettet, og ikkje alt er truverdig. Det er difor viktig å utvikle ein kritisk sans når ein brukar nettet.

Tradisjonelle media, som aviser, tv og radio, arbeider vanlegvis kjeldekritisk, og har som mål å formidle sanninga. Ikkje minst følgjer dei "Ver varsam-plakaten", som inneber å aldri hengje ut nokon, aldri ta imot pengar for å skrive positivt om enkelte produkt, og mange andre etiske retningsliner.

Men i dei nye kommunikasjonsmåtane, som bloggar, sosiale medium, og mange nettstadar, kan kva som helst publiserast, ofte utan noko form for redaksjonell kontroll. Dette kan vere problematisk, sidan det kan vere vanskeleg å vurdere om informasjonen ein finn er truverdig eller ikkje.

Når ein møter informasjon på nett, er det viktig å alltid vurdere kjelda. Kven har publisert innlegget? Er det ei påliteleg kjelde? Er det ein personleg blogg, eller eit anerkjent nyheitsmedium?

Å vere kjeldekritisk er å vurdere om informasjonen ein får er truverdig eller ikkje. Det er å vurdere kven som er kjelda til informasjonen, og kvifor dei kanskje ynskjer å formidle denne informasjonen. Dette er ekstremt viktig i ei tid med så mykje informasjon tilgjengeleg.

Sosiale medium og videodelingsnettstadar, som YouTube, kan bidra til at informasjon spreier seg raskt, ofte utan at folk har hatt tid til å vurdere om informasjonen er truverdig. Dette kallast at informasjonen går "viralt".

Wikipedia er eit døme på ein nettstad som tilbyr påliteleg informasjon, sidan det er bygd opp av ei stor gruppe frivillige bidragsytarar som har som mål å dele korrekt og nøytral informasjon.

I dag har vi òg høve til å abonnere på pålitelege nyheitsmedium for å få tilgang til god og sjekka informasjon. Dette kan vere ein god måte å sikre at ein får korrekt informasjon på.

Så, kva kjelder brukar du når du skal finne informasjon? Er det nettstadar du stolar på, eller brukar du ein blanding av kjelder? Det er viktig å alltid sjekke fakta og vere skeptisk til informasjon som ikkje kjem frå pålitelege kjelder.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL