Berekraftig utvikling
Framtida til menneska står på spel i møtet med klimakrisa. Eit globalt perspektiv er nødvendig, der både fattige og rike land deltar aktivt. Samarbeid og rettferdig handel må styrkast for å redusere ulikskap og fremje felles mål. Innsatsen må rettast mot å beskytte miljøet og naturmangfaldet, samtidig som vi taklar klimaendringar. Noreg, som eit velståande land, har eit særskilt ansvar for å leie an i internasjonale klimainitiativ. Teknologisk innovasjon speler også ei nøkkelrolle i omstillinga til eit lågutsleppsamfunn. Kvart enkelt individ må ta ansvar for sitt klimaavtrykk for å sikre ei berekraftig framtid for alle.
Framtida til menneska
1. Klimaendringar og utfordringar
2. Menneskelege konsekvensar
3. Årsaker
4. Positive endringar
5. Utfordringar framover
6. Tiltak for ei positiv framtid
7. Endre transportvanar
8. Bevisst forbruk
9. Politisk og samfunnsengasjement
10. Samla innsats
Framtida til menneska ser ut til å vere forma av utfordringar og moglegheiter knytt til klimaendringar. For tida opplever vi ekstreme hetebølgjer som gjer det farleg å vere ute. Den intense varmen kan utgjere ein helsefare om ein oppheld seg utandørs for lenge. I tillegg påverkar dette matprisane i butikkane. Bønder slit med avlingane sine, som tørkar ut og døyr på grunn av dei uvanleg høge temperaturane. Følgjeleg aukar prisane på mat, noko som skapar økonomiske problem for mange. Samstundes trugar skogbrannar stadig nærare bustadområda, og dei har øydelagt store delar av naturen dei siste åra, med ei forverring av situasjonen år for år.
Mange menneske må forlate heimane sine på grunn av svolt, tørke og ekstreme vêrforhold. Desse flyktningane opplever også konfliktar og uro, noko som gjer situasjonen endå meir vanskeleg. Det er mangel på trygge opphaldsstader for desse menneska, og ikkje alle får ein stad å bu. Alt dette har sin grunn i at den gjennomsnittlege temperaturen på jorda har stige med tre gradar. Ser vi tilbake på 2020-åra, minnest vi at det framleis var mogleg å handle for å unngå desse katastrofane. Vi hadde moglegheita til å gjere nødvendige tiltak for å endre retninga på framtida.
Samtidig har mange av dei endringane som har skjedd dei siste åra også vore positive. Takka vere nye teknologiar og endra vanar, lever vi, reiser og et på ein meir miljøvennleg måte. Vi har bytta ut fossile brensel som olje, gass og kol med fornybare energikjelder som sol-, vind- og vasskraft. Vi brukar færre naturressursar og resirkulerer meir enn før, noko som reduserer belastninga på miljøet.
For å sikre at ei positiv framtida blir verkelegheit, må vi alle bidra. Vi kan redusere energiforbruket ved å slå av lys og elektriske apparat når dei ikkje er i bruk, og bruke energieffektive produkt. Vi kan erstatte fossile brensel med fornybare energikjelder som sol-, vind- og vasskraft. Vi må også redusere avfall ved å resirkulere meir, bruke færre eingongsprodukt og reparere ting i staden for å kaste dei.
Vidare kan vi endre transportvanane våre ved å gå, sykle, bruke kollektivtransport eller køyre elbil i staden for bensin- eller dieselbil. Vi bør vere bevisste forbrukarar som kjøper mindre og vel produkt som er miljøvennlege. Det er også viktig å støtte politikarar og initiativ som jobbar for å redusere klimagassutslepp og verne naturen.
Ved å ta desse tiltaka kan vi saman arbeide for å skape ei betre framtid for alle. Det er viktig å handle no for å sikre at vi oppnår den framtida vi ønskjer, der klimaendringane er under kontroll og vi kan leve i harmoni med naturen.
Berekraftsmåla
1. Berekraftig utvikling
2. Framtida
3. Tre hovudelement
4. FN sine berekraftsmål
5. Avhengigheit mellom måla
6. Gro Harlem Brundtland
7. Tidlegare FN-mål
8. Essensen av berekraftig utvikling
Berekraftig utvikling betyr å dekke behova til folk i dag utan å øydelegge moglegheitene for framtidige generasjonar til å få oppfylt sine behov. Dette krev ein balanse mellom omsyn til miljø, økonomi og sosiale forhold.
Korleis framtida blir, avheng av dei vala vi gjer i dag. Klimaforskarane meiner at dei beste vala på kort sikt kan vere kostbare, men ikkje å handle vil koste mykje meir på lang sikt. Framtida til menneska og jorda vår står på spel, og vi har det travelt med å endre kursen, slik FN sin generalsekretær understrekar.
For å sikre berekraftig utvikling må vi ta omsyn til tre hovudelement samtidig: miljøet, sosiale forhold og økonomien. Når vi skal verne klimaet og miljøet, må vi redusere utslepp av klimagassar, mikroplast og andre forureiningar. Sosial berekraft betyr at produksjon og handlingar ikkje skal gå på kostnad av enkelte grupper. Økonomisk berekraft handlar om å utvikle effektive, smarte og rimelege løysingar som ikkje skader miljøet eller samfunnet.
I 2015 blei landa i verda einige om 17 berekraftsmål som skal nåast innan 2030. Desse måla handlar om å utrydde fattigdom, kjempe mot ulikskap og stanse klimaendringane. For å nå desse måla må både rike og fattige land bidra.
Dei 17 berekraftsmåla er gjensidig avhengige av kvarandre. Dersom vi ikkje jobbar for å betre helsa til folk, blir det vanskeleg å sikre at alle barn får gå på skule. Slik heng innsatsen for helse, utdanning og fattigdom saman og påverkar kvarandre.
Gro Harlem Brundtland, den norske statsministeren, gjorde omgrepet "berekraftig utvikling" kjent i 1987. Ho leia ei FN-gruppe som kom fram til at vi må leve slik at vi tek vare på både dagens og framtidige generasjonars behov.
Tidlegare har FN sett seg ambisiøse mål, som tusenårsmåla i 2000. Måla var å redusere fattigdom og svolt, samt gi fleire tilgang til utdanning og helse. Sjølv om mykje blei oppnådd, som til dømes at talet på folk som lever i ekstrem fattigdom blei halvert frå 1990 til 2015, finst det framleis store utfordringar. Dette førte til innføringa av berekraftsmåla.
Berekraftig utvikling er essensielt for framtida vår. Det handlar om å finne ein balansert tilnærming som tek omsyn til miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig. Med innsats frå alle land, og med FN sine berekraftsmål som rettesnor, kan vi saman arbeide for ei betre og meir berekraftig verd.
Fattige og rike land
1. Ulikskap i verda
2. Årsaker til at land er rike eller fattige
3. Eksempel på velstand
4. Kolonitida
5. Moderne økonomiske skilnader
6. Viktig å forstå samanhengane
Verda er prega av store skilnader mellom land og mellom folk innanfor kvart land. Nokre menneske lever i stor rikdom, medan andre må kjempe for å få endane til å møtast. Det er mange årsaker til dette, og dessverre ser vi at forskjellane blir større. Dei mest velståande blir stadig rikare, ofte på bekostning av dei fleste andre. Berekraftsmåla til FN forsøker å løyse desse problema ved å ta tak i kjeldene til fattigdom og ulikskap.
Kva som gjer eit land rikt eller fattig, kan variere mykje. For det første spelar naturressursar ei stor rolle. Land som har rike ressursar som olje, gull eller diamanter, kan skaffe seg store inntekter. Noreg er eit godt døme på dette, med sine store oljeressursar som har bidrege til vår velstand.
Styresettet i eit land har også mykje å seie. I demokratiske land er det ofte betre fordeling av goda, medan diktatur har ein tendens til at ressursane hamnar hos ein liten elite. Naturkatastrofar kan også påverke økonomien i eit land. Land som ofte opplever orkanar, tyfonar eller jordskjelv, kan få store økonomiske utfordringar. Slike hendingar kan øydeleggje infrastruktur og avlingar, noko som gjer det vanskeleg å bygge eit stabilt samfunn.
Kriger og konfliktar er også ein viktig faktor. Land med mykje krig eller borgarkrig har ofte store vanskar med å utvikle seg økonomisk. Krig øydelegg både menneskeliv og samfunnsstrukturar. I Noreg har vi vore heldige. Vi har store naturressursar, eit velfungerande demokrati, ei jamn fordeling av goda og liten fare for naturkatastrofar. Difor har vi i mange år vore blant dei beste landa i verda å bu i.
Dei økonomiske skilnadene vi ser i dag, kan også forklarast med historia om kolonitida. På 1500-talet tok mektige europeiske land som England, Frankrike og Spania kontroll over store delar av Amerika, Afrika, Asia og Australia. Dei tok rikdommane dei fann, som gull og diamanter, og gjorde mange menneske til slavar. Desse råvarene blei frakta til Europa og til dei europeiske koloniane i USA, der dei bygde fabrikkar og utvikla industri. Til dømes blei bomull produsert i koloniane og sendt til Europa for å bli brukt i klesproduksjon. Desse verdiane la grunnlaget for mykje av velstanden i Europa og USA.
Då landa i Latin-Amerika, Asia og Afrika etter kvart frigjorde seg frå kolonimaktene, hadde USA og Europa allereie skaffa seg eit stort økonomisk forsprang. Dette forspranget finst framleis i dag. Store selskap i Vesten tener store pengar på at folk i fattige land produserer billege klede og leiker for dei.
På denne måten ser vi at historiske hendingar, naturressursar, styresett og mange andre faktorar spelar ei stor rolle i kvifor nokre land er rike medan andre er fattige. Å forstå desse samanhengane er viktig for å kunne jobbe mot ei meir rettferdig verd.
Samarbeid og handel mellom land
1. Bistand
2. Naturressursar og forteneste
3. Kaffiproduksjon og samarbeid
4. Internasjonalt samarbeid og handelsavtalar
5. Verdshandelsorganisasjonen (WTO)
6. Krav om berekraftig produksjon
7. Globalisering
Bistand er økonomisk hjelp som rike land gir til dei fattigare. Kvart år gir Noreg store summar til prosjekt som skal hjelpe folk i trengande land. Slik hjelp kan gjere fordelinga av ressursar i verda litt meir rettferdig. Likevel meiner mange i fattige land at slik hjelp ikkje kan endre dei grunnleggjande strukturane som gjer nokre land rike og andre fattige. Dei ønskjer heller handelssamarbeid i staden for økonomiske gåver.
Eit godt døme på dette er Kenya, som er ein stor produsent av te. Størsteparten av teen deira blir seld i lausvekt til rike land. Om dei hadde hatt moglegheiter til å foredle teen heime, kunne dei tent meir. Grunnen til at dei ikkje gjer det, er at industrien i Kenya er lite utvikla og manglar nødvendige maskiner. Mange kenyanarar drikk derfor te som har blitt importert tilbake til ein høgare pris. Dette er berre eitt av mange eksempel på korleis land rike på naturressursar tener mindre på internasjonal handel enn dei burde.
Kaffiprodusentane har prøvd å få opp prisen ved å gå saman. Om alle kaffiprodusentane nekta å selje kaffi før prisen blei høgare, kunne det fungert. Men slike forsøk har mislykkast fordi nokre ikkje tør å bli med.
For andre råvarer har liknande ting skjedd. Eit vellykka døme på internasjonalt samarbeid er OPEC, som forhandlar oljeprisar for mellom anna Iran og Nigeria. Likevel har også dei hatt utfordringar, blant anna fordi nokre medlemsland produserer meir olje enn avtalt. For å oppnå økonomisk vekst vil fattige land selje produkta sine til rettferdige prisar. Slik kan dei skape jobbar og auke skatteinntektene, som kan brukast til betre skular og sjukehus.
Verdshandelsorganisasjonen (WTO) skal hjelpe fattige land å forhandle betre handelsavtalar. Ved å samarbeide i grupper får dei meir makt i forhandlingane. Likevel har WTO fått kritikk for å favorisere rike land og store selskap. Mange ønskjer no å reformere WTO for å gjere handel meir rettferdig.
Store, globale selskap møter no krav om å ta meir ansvar. For eksempel har kleskjeda Hennes & Mauritz fabrikkar i fattige land, og dei blir kravde til å gi arbeidarane gode lønningar, helseforsikring og trygge arbeidsplassar. Fabrikkane må også unngå skade på miljøet.
Verda blir stadig meir samanvevd. Mat, klede og sosiale medium kan komme frå ulike delar av verda. Mange synest dette er naturleg. Men ikkje alle konsekvensane er positive. For eksempel kan CO₂-utslepp frå bilar i Noreg forsterke orkanar på Filippinane. Klimaendringar er eit globalt problem som må løysast saman, på same måte som fattigdom må bekjempast i fellesskap.
OPEC, som står for Organization of Petroleum Exporting Countries, har 13 medlemsland frå Midtausten, Afrika og Sør-Amerika. Dei står for ein stor del av verdas oljeproduksjon. OPEC blei starta i 1960 fordi landa forstod at dei kunne krevje høgare oljepris om dei forhandla saman. Noreg har aldri vore medlem i OPEC.
Ulikskap innad i land
1. Ulikskap i samfunnet
2. Årsaker til ulikskap
3. System for rettferdig fordeling
4. Problemet med skatteparadis
5. Løysingar på ulikskap
6. Samfunnsendring
I mange samfunn er fordeling av ressursar og pengar svært skeiv. Nokre menneske har mykje meir enn andre, og dette kan ha mange ulike årsaker. Ofte er det historiske, politiske eller geografiske faktorar som ligg bak.
Ein viktig grunn til ulikskap er historiske forhold. Gjennom historia har visse grupper ofte blitt utsette for undertrykking og diskriminering. Desse gruppene har kanskje ikkje hatt same moglegheitene til å få utdanning eller til å delta i arbeidslivet. Dette har ført til at dei har hatt dårlegare økonomiske vilkår samanlikna med andre grupper. Politikken som har blitt ført i eit land, har også stor innverknad på korleis ressursane er fordelte. Kven som styrer landet, og korleis makta blir brukt, er avgjerande for fordelinga av goda. Viss dei som har makt prioriterer visse grupper eller regionar, kan dette føre til at andre blir ståande utan nødvendige ressursar.
Geografiske forhold spelar også ei stor rolle i ulikskapen. Nokre område i eit land kan ha tilgang til fleire naturressursar enn andre, som olje, mineral eller fruktbar jord. Dei som eig og kontrollerer desse ressursane, kan bli svært rike, medan dei som bur i område utan slike ressursar, kan bli ståande med lite. Korleis desse ressursane blir forvalta, og kven som får tilgang til dei, påverkar fordelinga av rikdommen i eit samfunn.
For å skape eit meir rettferdig samfunn, er det viktig å ha gode system for fordeling av ressursane. Eit døme på eit slikt system er skattesystemet. I Noreg må alle betale skatt, men dei som tener meir, betaler ein høgare prosentdel av inntekta si i skatt enn dei som tener mindre. Skattepengane går til staten, som brukar dei på tenester som kjem alle til gode, som gratis utdanning og helsevesen. Velferdsstaten har som mål at alle skal ha tilgang til grunnleggjande tenester, som utdanning og helsehjelp, uavhengig av økonomisk situasjon. Dette bidreg til at ressursane blir fordelte meir rettferdig, og at alle får sjansen til å leve eit godt liv.
Eit stort problem i dag er bruken av skatteparadis. Skatteparadis er land der ein kan plassere pengar utan å måtte betale skatt. Dette gjer at rike personar og selskap kan skjule pengar og unngå skatt i heimlandet sitt. Dette er ikkje nødvendigvis ulovleg, men det har store konsekvensar for samfunnet. Når pengar blir plasserte i skatteparadis, går landa glipp av store skatteinntekter som kunne blitt brukt på viktige samfunnsoppgåver som skular og sjukehus. Dette er spesielt alvorleg for fattige land, som allereie har lite ressursar. Kvart år forsvinn store pengesummar ut av fattige land på grunn av skatteflukt. Dette er pengar som kunne vore brukt til å betre levekåra for dei fattigaste.
For å motverke fattigdom og ulikskap, må vi ha betre system for fordeling av ressursane. Det er nødvendig med klare og strenge lover som hindrar skatteflukt og sikrar at alle betalar den skatten dei skal. Land må også samarbeide internasjonalt for å forhindre at pengar blir gøymt i skatteparadis. Dette kan bidra til å sikre at ressursane blir fordelte på ein meir rettferdig måte, både innanfor og mellom land. Gjennom slike tiltak kan vi arbeide for ein meir rettferdig og stabil verd.
Ein annan viktig faktor er korleis samfunnet blir styrt i dag. Demokratiske system, der folket har innverknad på kven som styrer og korleis politikken blir forma, kan bidra til ei meir rettferdig fordeling av ressursane. Når politikarar er ansvarlege overfor veljarane, kan dei bli meir motiverte til å sikre at ressursane blir fordelte på ein måte som kjem alle til gode. Likevel er det ikkje alltid slik i praksis, og mykje arbeid må gjerast for å sikre at systema fungerer som dei skal.
For å skape eit samfunn med mindre ulikskap, må vi også arbeide for å gi alle menneske like moglegheiter. Dette inneber å sikre tilgang til utdanning, helsevesen og arbeid for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Investering i utdanning og helse er avgjerande for å gi alle ein sjanse til å lykkast og bidra til samfunnet. Ved å sikre at alle får tilgang til desse tenestene, kan vi redusere ulikskapen og skape eit meir rettferdig samfunn.
Samla sett er det mange faktorar som påverkar fordelinga av ressursane i eit samfunn. Ved å forstå og adressere desse faktorane, kan vi arbeide mot eit samfunn der goda blir fordelte meir rettferdig, og alle får moglegheita til å leve eit godt og verdig liv. Det krev innsats frå både styresmakter, organisasjonar og enkeltpersonar å skape endring, men det er mogleg å skape eit samfunn med mindre ulikskap og meir rettferd.
Miljø og natur
1. Klima
2. Miljø
3. Natur
4. Samanhengen mellom klima, miljø og natur
5. Løysingar og utfordringar
Klima er eit uttrykk for det typiske vérmønsteret på ein stad over lengre tid. Det omfattar variasjonar i temperatur, nedbør og vindforhold gjennom årstidene. Til dømes har Noreg eit kjølig og fuktig klima, medan Spania er kjent for varme og tørre somrar. Klimamønsteret vi opplever er resultatet av komplekse interaksjonar mellom atmosfæren, havet, jordoverflata og solinnstrålinga. Når vi snakkar om klimaendringar, viser vi til langsiktige endringar i desse mønstra, som til dømes at temperaturen gradvis aukar globalt eller at visse område opplever meir ekstremvêr som stormar og tørke. Dette kan ha store konsekvensar for miljøet og menneska som bur der.
Miljø refererer til alt som omgir oss og som vi lever av. Dette inkluderer lufta vi pustar inn, vatnet vi drikk, jorda vi dyrkar mat på, og dei mange naturressursane vi hentar ut for å lage ting vi treng. Når vi snakkar om miljøet, tenkjer vi på heile økosystemet vi er ein del av, inkludert menneske, dyr, plantar og mikroorganismar. Forureining er ein av dei største truslane mot miljøet. Utslepp frå fabrikkar, bilar og anna menneskeleg aktivitet kan skade lufta, vatnet og jorda. Plast i havet, kjemikalieutslipp og øydelegging av leveområde er andre alvorlege problem. Eit sunt miljø er grunnlaget for god helse og velvære for både menneske og dyr. Å verne miljøet betyr å ta vare på dei naturlege systema som gjer livet mogleg.
Naturen består av alt som ikkje er skapt av menneske. Dette inkluderer skogar, ørkenar, hav, fjell, dyr og plantar. Naturen gir oss mange viktige ressursar, som mat, medisin og oksygen. Skogar fungerer som verdas lunger ved å absorbere CO2 og produsere oksygen. Havet regulerer klimaet vårt og er ein viktig kjelde til mat. Fjell og andre naturlandskap gir ikkje berre ressursar, men også reiskap for rekreasjon og åndeleg påfyll. Naturen er kompleks og sårbar, og menneskeleg aktivitet har stor påverknad på den. Tap av leveområde, forureining og klimaendringar trugar mange artar med utrydding, noko som igjen påverkar økosystema dei er ein del av.
Vi menneske er avhengige av eit stabilt klima, eit sunt miljø og ein levedyktig natur for å kunne leve gode liv. Eit stabilt klima sikrar forutsigbarheit i landbruket, noko som er nødvendig for matproduksjon. Eit sunt miljø gir oss rein luft og reint vatn, noko som er grunnleggjande for helse og livskvalitet. Ein rik og mangfaldig natur gir oss dei ressursane vi treng og held økosystema stabile. I dag står vi overfor både ei klimakrise og ei naturkrise. Klimakrisa kjem av at vi slepper ut store mengder klimagassar, som CO2, som endrar klimaet. Naturkrisa oppstår fordi vi øydelegg miljøet og tapar naturmangfald. Desse krisene påverkar kvarandre gjensidig; meir klimaendringar skadar naturen, og tap av natur kan føre til endå større klimaendringar.
For å sikre at jorda forblir ein god stad å leve, både for oss og for framtidige generasjonar, må vi arbeide saman for å ta vare på klimaet, miljøet og naturen. Det er viktig å løyse både klimakrisa og naturkrisa samtidig, men det kan vere utfordrande. Eit eksempel er konflikten rundt bygging av vindmøller. Fornybar energi som vindkraft er nødvendig for å redusere klimautsleppa, men å setje opp vindmøller kan skade naturen. Vi må derfor finne løysingar som både tek omsyn til klimaet og vernar naturen. Dette kan inkludere å plassere vindmøller på stader der dei gjer minst mogleg skade, eller å utvikle nye teknologiar som kombinerer fornybar energi med naturskjerming.
Å jobbe saman for å ta vare på klimaet, miljøet og naturen krev at vi gjer endringar både på personleg nivå og i samfunnsstrukturen. Dette kan inkludere å redusere energiforbruket vårt, resirkulere meir, og støtte politikk som vernar naturen og fremjar berekraftige praksisar. Gjennom utdanning og medvit kan vi endre haldningar og handlingar for å skape ei betre framtid. Berre slik kan vi sikre at jorda er ein god stad å leve, både for oss og for framtidige generasjonar.
Klimaendringar
1. Årsaker til klimaendringar
2. Konsekvensar av klimaendringar
3. Parisavtalen
4. Tiltak for å redusere utslepp
5. Negative utslepp
6. Det grøne skiftet
7. Andre viktige tiltak
8. Oppsummering
Klimaendringane er blant dei største utfordringane vi står overfor i dag. For å nå FN sine berekraftsmål, må vi klare å redusere effekten av desse endringane. I 2021 kom ein viktig rapport frå FNs klimapanel, kalla "Kode raud for menneska". Rapporten vart skrive av leiande forskarar frå heile verda og samlar den nyaste kunnskapen om klimaet og årsakene til at det endrar seg.
Forskarane i rapporten fann ut at klimaendringane er menneskeskapte. Utslepp av klimagassar frå industrien, transportsektoren, jordbruket og andre aktivitetar har ført til global oppvarming. For å unngå alvorlege konsekvensar, må vi raskt og drastisk redusere desse utsleppa. Om vi ikkje gjer det, kan vi oppleve meir ekstremvêr, større øydeleggingar, matmangel og større flyktningstraumar.
I 2015 vart dei fleste land i verda einige om ein internasjonal klimaavtale under FNs klimatoppmøte i Paris. Parisavtalen krev at landa saman skal kutte utsleppa slik at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikkje aukar med meir enn 1,5 gradar, helst ikkje meir enn 2 gradar. Det kan høyrast lite ut, men sjølv ein liten auke kan føre til store klimaendringar.
Målet med Parisavtalen er ambisiøst. For å nå det, må vi ha null utslepp av klimagassar innan 2050. Det betyr at vi må redusere utsleppa kraftig kvart år fram til då. Temperaturen vil framleis auke noko etter at vi har kutta utsleppa, fordi klimagassane vi allereie har sleppt ut, blir verande i atmosfæren ei stund. Men etter kvart vil også desse forsvinne, og då vil temperaturen slutte å auke.
For å stabilisere temperaturen rundt 1,5 gradar høgare enn før, må vi også lage såkalla negative utslepp. Det betyr at vi må fange klimagassar frå lufta og lagre dei ein annan stad. Tre og plantar gjer ein viktig jobb her ved å suge CO₂ frå lufta og binde det i seg. Derfor er det viktig å plante meir skog og redusere hogsten av den skogen som allereie finst, spesielt regnskogen i Brasil.
Men skog er ikkje nok åleine. Vi må finne fleire måtar å fange CO₂ på og lagre det trygt. Dette er ein del av det grøne skiftet, der vi endrar samfunnet til å bli meir miljøvennleg.
Den gode nyheita er at vi allereie har mange av løysingane og mykje av teknologien vi treng for å kutte utsleppa våre. Solcellepanel og vindmøller kan erstatte behovet for olje, gass og kol. Om folk kastar mindre mat, et mindre raudt kjøt, reiser kollektivt eller brukar elektriske køyretøy, kan vi redusere utsleppa enda meir.
Utdanning for jenter er også viktig. Utdanna jenter ventar lengre med å få barn og får generelt færre barn. Det betyr færre menneske som brukar jordas ressursar, noko som er bra både for klimaet og for økonomien på lang sikt.
Mange snakkar om det grøne skiftet, men kva betyr det eigentleg? Enkelt sagt handlar det om å gjere samfunnet meir miljøvennleg, i tråd med berekraftsmåla til FN. For Noreg betyr det å bli eit lågutsleppsland innan 2050. For å få til dette, må vi omstille oss til eit samfunn der vekst og utvikling skjer innanfor naturens tålegrenser.
Vi har løysingane og teknologien vi treng, og vi veit kva vi må gjere. No er det opp til oss å handle og sørgje for at vi tek vare på planeten vår for framtidige generasjonar.
Noreg og klimakrisa
1. Utfordringar med klimagassutslepp i Noreg
2. Betydninga av olje- og gassinntekter
3. Klimagassutslepp frå olje- og gassproduksjon
4. Mål og forpliktingar
5. Behov for omstilling
6. Politiske meiningar om omstillinga
7. Globale løysingar
8. Fornybar energi og framtida
Å redusere klimagassutslepp i Noreg er utfordrande fordi vi har bygd samfunnet vårt rundt energikjelder som slepper ut klimagassar. Sidan funnet av olje og gass utanfor norskekysten i 1969, har desse naturressursane spelt ei nøkkelrolle i økonomien vår. Mange menneske har funne arbeid i denne sektoren, og inntektene har gitt Noreg god råd.
Olje- og gassinntektene har gjort det mogleg for oss å tilby gratis utdanning og omfattande helsetenester. Velferdsstaten vår gir stor tryggleik til innbyggjarane. Men sjølv om olje- og gassnæringa har hatt mange positive effektar, står den også for nesten ein tredel av klimagassutsleppa våre. Produksjonen har auka desse utsleppa mykje dei siste tiåra.
Olje- og gasselskapa i Noreg har som mål å redusere klimagassutsleppa sine til nesten null innan 2050. Styresmaktene har liknande ambisjonar for heile landet, og dette er ein del av Noregs forpliktingar gjennom Parisavtalen. Likevel har tidlegare regjeringar sidan 1989 lova å kutte utsleppa utan å lukkast, med berre ein liten nedgong frå 2016.
Det er brei semje blant politikarane om at samfunnet vårt må omstillast. Vi må etter kvart redusere olje- og gassproduksjonen, ikkje berre for å kutte utsleppa, men også fordi inntektene frå desse ressursane kan bli mindre på sikt. Fornybar energi som sol- og vindkraft har blitt meir lønsam og vanleg dei siste åra, og det er venta at desse energiformene vil ta over for mykje av kol, olje og gass.
Politikarane er einige om at Noreg treng ei breiare næringsgrunnlag, men dei er ueinige om kor raskt denne omstillinga skal skje. Nokre meiner vi bør slutte å leite etter meir olje no, medan andre meiner vi kan halde fram med olje- og gassproduksjonen i nokre tiår til. Dei som ønskjer å stoppe leitinga, meiner Noreg har eit moralsk ansvar for å stanse produksjonen på grunn av klimaendringane, spesielt sidan vi er eit rikt land med gode føresetnader for omstilling. Dei som ønskjer å halde fram, meiner vi treng tid til å utvikle alternative arbeidsplassar og at norsk produksjon er meir miljøvennleg samanlikna med andre land.
Det er einigheit om at klimaendringane er eit globalt problem som krev globale løysingar. Tiltak vi gjer i Noreg åleine vil ikkje vere nok for å stanse klimaendringane. Det er nødvendig at alle land samarbeider og tek sitt ansvar. Noreg har forplikta seg til å redusere klimagassutsleppa gjennom samarbeid med EU-landa og gjennom Parisavtalen.
Ved å satse meir på fornybar energi og samarbeide internasjonalt, kan Noreg bidra til å møte klimautfordringane og bygge eit samfunn som ikkje er avhengig av olje og gass. Store endringar vil vere nødvendige, men dei er avgjerande for ei berekraftig framtid.
Verda og klimakrisa
1. Klimaendringar og utslepp
2. Felles, men ulikt ansvar
3. Folkevekst
4. Redusert forbruk
5. Sirkulær økonomi
6. Økonomisk vekst
7. Grøn vekst
8. Oppsummert
Verda har lenge vore einige om at klimagassutsleppa må reduserast for å motverke klimaendringane. Før Parisavtalen i 2015, var det fleire tidlegare avtalar med same mål. Mange land har redusert sine utslepp, men totalt sett aukar dei globale utsleppa framleis. Økonomisk vekst og velstand er ønskt over heile verda, men denne veksten har ført til store utslepp. Den rike delen av verda står for to tredelar av desse utsleppa, medan fattige land blir ramma hardast av klimaendringane.
Mange fattige land ligg i område som vil bli mest påverka av klimaendringar, som til dømes hettebølgjer og tørke ved ekvator, samt stigande havnivå og sterkare stormar langs kysten. Rike land har ressursar til å byggje robust infrastruktur og investere i klimatilpassa jordbruk, medan fattige land manglar desse ressursane og ofte har dårleg helsevesen.
Prinsippet om felles, men ulikt ansvar for klimakrisa, er vedteke internasjonalt, men det er framleis usemje om fordelinga av dette ansvaret. Fattige land krev at rike land hjelper dei med pengar og teknologi for å takle klimaendringane. Desse landa kan ikkje auke velstanden på same måte som rike land har gjort, dei må finne meir berekraftige måtar.
Vi er nesten åtte milliardar menneske på jorda, og kvart femte døgn blir vi over ein million fleire. Det tok 200 000 år å nå éin milliard, men på 200 år har vi auka til sju milliardar.
I 1800 levde folk sjeldan over 40 år, medan mange i dag lever dobbelt så lenge takka vere betre helsestell og teknologi. Folkeveksten skapar press på naturressursane, men heldigvis flatar veksten ut. I 1950 fødde kvar kvinne fem barn i snitt, medan talet var halvert i 2005. I Noreg er snittet 1,48 barn per kvinne, og innvandring held folketalet oppe.
Kvinner føder færre barn fordi dei har betre tilgang til utdanning, arbeid og prevensjon. Meir likestilling gjer at kvinner bestemmer meir over sitt eige liv. Dette er også eit mål i FN sine berekraftsmål. Ekspertane trur folketalet vil nå ni milliardar i 2050 og elleve milliardar i 2100. For å løyse dette må ressursane fordelast betre, og klimaendringane må stoppast.
Færre folk lever i absolutt fattigdom no enn for 20 år sidan, men når fleire får betre levestandard, aukar presset på ressursane. Vi må resirkulere meir og forbruke mindre, spesielt i rike land. 91 prosent av råmateriala endar som avfall, og berre ni prosent blir ombrukne. Ein "bruk-og-kast-økonomi" er ikkje berekraftig.
Noreg har som mål å leie an i å utvikle ein sirkulær økonomi, der produkt varer lenger, blir reparert og brukt om att. Når produkt ikkje kan brukast lenger, må avfallet bli råvarer for ny produksjon.
Jo mindre varehandel, dess viktigare å finne nye måtar å drive forretning på. Mange produkt kan leigast eller delast i staden for å eigast, som bildeling.
Økonomisk vekst måler vi i dag velstand etter. Høg økonomisk vekst gir fleire jobbar og inntekter, som igjen fører til meir forbruk og høgare skatteinntekter. Dette gjer at staten kan investere meir i folkehelse, utdanning og velferdstenester.
Men denne veksten har ført til store problem: Vi brukar for mykje av naturressursane og slepper ut for mykje klimagassar. Dette er ikkje berekraftig.
Ein sirkulær økonomi kan gi økonomisk vekst utan å skade miljøet, kalla grøn vekst. Mange trur at vi kan leve omtrent som før, berre meir berekraftig.
Likevel meiner nokre at økonomisk vekst ikkje lenger bør vere eit mål. Dei meiner vi bør fokusere på livskvalitet og berekraft, og at framsteg bør målast i fritid og lykke heller enn lønningar, profitt og forbruk.
Verda må redusere utsleppa, fordele ressursane betre, stoppe klimaendringane og ta vare på naturen. Dette krev samarbeid og ein felles innsats for ein berekraftig framtid.
Teknologi og klima
1. Teknologi og livskvalitet
2. Problem skapt av teknologi
3. Plast som teknologi
4. Plast i kvardagen
5. Resirkulering og produksjon
6. Problem med plast
7. Plastens påverknad på naturen
8. Ansvar for plastbruk
9. Løysingar på plastproblemet
10. Debatt om teknologi
11. Viktige spørsmål for framtida
Vi har klart å bli så mange på denne planeten fordi vi stadig utviklar ny teknologi som forbetrar livskvaliteten vår. Gjennom åra har vi skapt nye medisinar, funne betre måtar å reise på, utvikla strategiar for å beskytte oss mot farar, og laga meir effektive metodar for matproduksjon. Dette har gjort kvardagen enklare og betre på mange måtar.
Men det er også slik at mange av desse teknologiane har ført til problem. Vi har fått miljøgifter, klimagassutslepp og eit overforbruk av ikkje-fornybare ressursar. Eit godt døme på ein slik teknologi er plast.
Plast er ein type teknologi som har hatt stor innverknad på liva våre på berre 100 år. Plast blir produsert frå olje, og han er billeg og lett å forme. Energiforbruket ved produksjon er lågt, og bruksområda er mange.
Forsøk å unngå plast for ein dag, og du vil oppdage kor mykje av kvardagen din som er avhengig av dette materialet. Sjekk lappen i genseren din: Inneheld han polyester, polyamid, nylon, akryl eller elastan? Då har du på deg plast. Meir enn 60 prosent av alle klede som blir produserte i dag, inneheld plast.
I følgje organisasjonen Framtiden i våre hender blir berre fem prosent av all plast i verda resirkulert. Produksjonen av plast er 20 gonger større no enn for 50 år sidan, og ein forventar at den vil firedoblast innan 2050.
Det største problemet med plast er at han er vanskeleg å bryte ned. All plast som nokon gong er produsert, finst framleis, og han vil truleg vere her i fleire hundre år. Vi finn mikroplast overalt, frå drikkevatn til menneskeleg avføring, frå Antarktis til fjerne fjelltoppar.
Dei siste åra har det vore større merksemd rundt plastens påverknad på naturen og miljøet. World Economic Forum åtvarar om at det i 2050 vil vere meir plast enn fisk i havet. Plasten kveler dyrelivet i havet.
Problemet er at kostnadane for den lite berekraftige bruken av plast blir betalt av havet og samfunnet, i form av forsøpling. Dei som produserer plasten og vi som kjøper han, slepp unna med låge kostnader. Kanskje er ikkje problemet sjølve plasten, men måten vi brukar og handterer han på.
Kva er løysinga? Skal vi utvikle ny teknologi for å løyse dei problema plastbruk fører med seg? Eller skal vi redusere bruken av plast og finne alternative materialer? Dette er spørsmål som ofte dukkar opp i miljø- og klimadebattar.
Dei som har tru på teknologi meiner at ny teknologi kan hjelpe oss ut av problema vi har skapt med eldre teknologi. Dei som er meir skeptiske, meiner at vi heller bør unngå å skape slike problem i utgangspunktet ved å redusere forbruket vårt og påverknaden vår på planeten.
Desse spørsmåla er viktige for framtida vår og for korleis vi tek vare på jorda. Teknologi kan vere både til nytte og til skade, og det er opp til oss å bruke han på ein klok måte.
Ditt klimaansvar
1. Store samfunnsendringar for berekraftig utvikling
2. Samarbeid for å leggje press på makthavarar
3. Aktiv deltaking i samfunnsdebatten
4. Kritisk tilnærming til grønvasking
5. Rolle til media og miljøorganisasjonar
6. Merkeordningar for berekraftige varer
7. Forbrukartilsynet si rolle
8. Grønvaskingsplakaten
9. Bidrag til ei berekraftig framtid
For å skape ei berekraftig framtid, må vi gjennomføre store endringar i samfunnet. Det er avgjerande at dei med størst påverknad, som politikarar og næringslivet, tek ansvar. Ofte lover dei oss endringar som dei ikkje klarer å gjennomføre, og då er det vår plikt som borgarar og forbrukarar å utfordre dei.
Organisasjonar som frivillige lag, fagforeiningar, religiøse grupper og andre kan samarbeide for å leggje press på politikarane slik at dei held løfta sine. Dei kan også utfordre næringslivet på same måte. Du og eg kan bidra ved å delta i samfunnsdebatten, ytre meiningane våre, og støtte dei selskapa og politikarane som faktisk tar berekraft på alvor.
Eit stort problem i dag er at mange selskap påstår at produkta deira er berekraftige utan at det stemmer. Korleis kan vi vere sikre på om dei snakkar sant? Vi må vere kritiske til grønvasking. Mange politikarar og selskap vil gjerne framstille seg sjølve som miljøvennlege og ansvarlege, fordi dei veit at vi bryr oss om miljøet og rettferd.
Men kan vi stole på desse påstandane? Ikkje alltid. Nokre gonger pyntar dei på sanninga eller manglar ein grundig plan. Berekraft og samfunnsansvar er komplekse tema, og det er lett å bli villeda. Når nokon påstår at dei bidrar til ei berekraftig verd utan å gjere det i praksis, kallar vi det grønvasking. Dette er ei form for villedande marknadsføring som kan få oss til å tru at eit produkt eller ei verksemd er meir miljøvennleg enn det faktisk er.
Derfor må vi vere kritiske når nokon sel eit produkt eller ein politikk som "berekraftig". Hugs dei tre pilarane av berekraft, og vurder om alle tre er oppfylte. Kvar kan du finne meir informasjon om dette?
I Noreg har vi heldigvis ei fri og uavhengig presse som overvaker politikarane sine løfte om berekraft. Miljøorganisasjonar gjer det same, og mange stortingspolitikarar kjem med kritiske merknader i debattar om miljø og klima.
For å finne ut kva varer som er best for menneska og miljøet, kan vi sjå etter visse merkeordningar. Fairtrade er eit eksempel som appellerer til dei som ønskjer rettferdig handel. Ved å betale litt ekstra for eit Fairtrade-merka produkt, kan du vere trygg på at meir av pengane går til bonden som produserte vara, i staden for til mellomledd. Svanemerket indikerer at produktet har låg miljøpåverknad.
Forbrukartilsynet er eit offentleg organ som jobbar for at vi ikkje skal bli lurte. I 2019 undersøkte dei Hennes & Mauritz (H&M) sin "Conscious"-kolleksjon, som var marknadsført med grøne tre og reine hav, og ord som "berekraft" og "medvit". Forbrukartilsynet fann ut at H&M ikkje kunne dokumentere at dette var ein berekraftig handel, og påla dei å endre reklamen sin.
For å unngå grønvasking har tre norske miljøorganisasjonar og ein allianse av selskap utvikla ein grønvaskingsplakat. Denne plakaten inneheld ti prinsipp som skal hjelpe selskap å unngå grønvasking. Det er spesielt viktig å vere ærleg og ikkje skjule negative fakta. Du kan lese heile plakaten på gronnvasking.no.
Gjennom å vere kritiske, informerte og engasjerte kan vi alle bidra til ei berekraftig framtid.