- den første miljøkonferansen i verden
-Stockholm i 1972
- økonomisk vekst i rike land
- påført naturen og miljøet store skader
‍
- pekte på sammenhengen mellom miljø og utvikling
- FN-kommisjon
- rapporten "Vår felles framtid" fra 1987
- begrepet bærekraftig utvikling
- betyr at mennesker i dag og i fremtiden skal få dekket sine behov
- mat, drikke, klær og bolig
- grunnleggende behov
- basert på solidaritet med kommende generasjoner
- anerkjennelse av at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser
- for å skape bærekraftig utvikling
- verdenssamfunnet jobber på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold
- FNs bærekraftsmål er den felles arbeidsplanen i verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene innen 2030‍

- naturen er kanskje den mest vesentlige komponenten av begrepet bærekraft
- uavhengig av hvor godt det sosiale fellesskapet og økonomien fungerer, er vi avhengige av et balansert samspill med naturen og miljøet

- alt er sammenkoblet
- kalles økologisk bærekraft
- begrepet økologi handler om at alle delene av naturen er sammenkoblet

- betydningen av mangfold og fruktbar jord
- uten fruktbar jord og et mangfold av blomster, vil ikke insektene overleve
- hvis insektene forsvinner, vil mange planter miste muligheten for å befrukte hverandre, noe som vil redusere menneskenes tilgang til grønnsaker, frukt, bær, mais, rug, raps, solsikker osv.
- alt i økosystemet i naturen henger sammen

- naturens livskraft
- menneskene har lenge tatt livskraften i naturen for gitt
- selv om noen arter har forsvunnet, har stadig flere dukket opp, noe som har ført til økt mangfold

- stabilitet
- livet på jorden har fått utvikle seg innenfor en stabil, fruktbar ramme de siste 10 000 - 12 000 årene
- selv om det har vært perioder med tørke, kulde, matmangel og nød, har disse vært begrensede faser, muligens forårsaket av store vulkanutbrudd eller endringer i solaktiviteten

- balansen i naturen har ført til menneskelig utvikling
- den gode balansen i naturen har vært avgjørende for at menneskene kunne begynne å dyrke jorden, bygge byer og skape store samfunn
- det var menneskene som drev utviklingen og fremgangen, men uten den fruktbare naturen, ville vi ikke ha klart det
- slik har den økologiske bærekraften bidratt til styrking av den sosiale og økonomiske bærekraften

- bekymringen for insektdød er økende
- bier og andre insekter er viktige for livet i naturen
- økningen i utdøende insektarter skyldes blant annet nedbygging eller endring av deres leveområder
- menneskelig aktivitet svekker den økologiske bærekraften
- vår livsstil påvirker kloden gjennom vårt forbruk av kjøtt, fisk, korn og andre naturressurser

- det årlige forbruket av naturressurser per person kan i prinsippet beregnes, og dette kalles vårt økologiske fotavtrykk

EN NATUR I BALANSE

- mennesket har alltid vært en del av naturen
- vi hadde lenge ingen spesiell dominans eller kontroll over andre arter
‍
- for rundt 100 000 år siden opplevde mennesket en rask økning i makt og dominans
- resten av naturen hadde ikke utviklet motstandskraft mot denne nye makten
‍
- mennesket begynte å migrere og spre seg fra Afrika til andre deler av verden
- langsom vandring førte til bosetning i Europa, Asia, Australia og Amerika
‍
- jordbrukssamfunnet markerte begynnelsen på systematisk temming av naturen
- mennesket begynte å temme dyr og dyrke mat for å sikre sin egen overlevelse
‍
- mennesket utviklet seg til å bli den dominerende arten på jorden
- evnen til samarbeid, intelligens og våpen ga mennesket en overlegenhet over andre arter
- førte til fremveksten av byer og sterkere kontroll over naturen
‍
- overgangen til industriell samfunn på 1700-tallet ga mennesket tilgang til mer energi (dampmaskiner, kol, olje og gass)
- førte til en økonomisk vekst og en betydelig økning i befolkningen
- ga stor belasting på naturen
- svekket den økologiske bærekraften


Hva er du mest urolig for når du hører ordene klima og bærekraft?

UTVIKLILNGEN TIL MENNESKET

- bærekraft
- betyr at vi skal ta vare på jorden, menneskene og økonomien på en måte som kan fortsette lenge
- handler om å passe på naturen og dyrene, sørge for at alle mennesker har det de trenger, og tjene penger på en måte som ikke skader jorden

- økonomisk bærekraft
- tjene penger på en måte som ikke skader jorden
- bruke ressurser smart og ikke sløse
- investere i teknologi som er god for planeten, som solenergi eller vindkraft

- sosial bærekraft
- sørge for at alle har det de trenger for å leve et godt liv
- ingen skal bli utelatt eller behandlet urettferdig
- alle mennesker skal ha like muligheter, uansett hvem de er

- økologisk bærekraft
- ta vare på naturen og dyrene
- prøve å bruke mindre av jordens ressurser, og ikke bruke mer enn vi må
- lage mindre søppel og forurensning

- varig tankegang
- vi mennesker bør prøve å leve på en måte som gjør at både vi og naturen kan trives inn i fremtiden
- tenke over hvordan vi lever, hvor mye natur vi bygger ned og hvor mye vi påvirker miljøet

- rettferdighet
- alle må få være del av et sosialt fellesskap
- ha det bra nok økonomisk

- levedyktig ressursbruk
- økonomien må spille på lag med naturen

DELENE AV BÆREKRAFT

- bærekraftsmålene, også kjent som FNs bærekraftsmål eller FNs 17 bærekraftsmål
- en felles global agenda vedtatt av FNs medlemsland i 2015
- målene er utformet for å adressere verdens største utfordringer og oppnå bærekraftig utvikling innen 2030
‍
1. Avskaffe ekstrem fattigdom over hele verden
2. Avskaffe sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring
3. Sikre helsemessig velferd for alle og fremme livskvalitet
4. Sikre inkluderende og rettferdig utdanning av god kvalitet for alle.
5. Oppnå likestilling og styrke kvinner og jenter
6. Sikre tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle
7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi for alle
8. Sremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, anstendig arbeid og anstendige jobber for alle
9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og fremme innovasjon
10. Redusere ulikhet innenfor og mellom land
11. Gjøre byer og bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige
12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem
14. Bevare og bruke havets ressurser på en bærekraftig måte.
15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer på land
16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn og sikre rettferdighet for alle
17. Styrke gjennomføringsmidler og revitalisere det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling

- disse målene er tett sammenkoblet og adresserer en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer som verden står overfor
- ved å arbeide mot oppnåelsen av bærekraftsmålene kan vi bidra til en mer bærekraftig og rettferdig fremtid for alle

BÆREKRAFTSMÅLENE TIL FN

- begrepet "bærekraft" var relativt ukjent før 1970- og 1980-tallet
- i 1987 publiserte FN rapporten "Our Common Future" ("Vår felles framtid" på norsk), ledet av daværende norske statsminister Gro Harlem Brundtland
- siden den gang har begrepet bærekraft blitt stadig mer brukt, både globalt og i Norge

- alle ord og begreper vi lærer har en gang blitt skapt av noen, og over tid blir noen ord ansett som spesielt viktige
- "bærekraft" ble populært fordi det hjelper oss å se hvordan ulike ting henger sammen

- perioden mellom første og andre verdenskrig var preget av økonomisk krise og sosial uro
- etter 1945 forsøkte mange å skape et samfunn med mindre uro, større stabilitet og høyere velstand, i et forsøk på å styrke den sosiale og økonomiske bærekraften
- i denne prosessen ble det ofte oversett at naturen og miljøet kunne ta skade
‍
- det var først etter nesten to tiår med protester at flertallet på 1960-tallet begynte å innse at skaden på miljøet kunne bli alvorlig
- i løpet av de neste 10-20 årene ble stadig flere opptatt av miljøvern
- mange forsto at trusler mot et samfunn ikke bare kan oppstå på det sosiale og økonomiske feltet, men også i naturmiljøet
- miljøkrisen åpnet for nye tanker, og dermed oppsto begrepet "bærekraft"

BÆREKRAFT OVER TID

- FNs bærekraftsmål nummer 2, 14 og 15 kan alle knyttes direkte til matproduksjon, omsetning og bruk
- mat er en fundamental del av et bærekraftig samfunn
- viktige aspekter inkluderer hvilke typer mat vi produserer og hvordan vi produserer dem
- valg av fôr og gjødsel, samt deres opprinnelse, spiller en avgjørende rolle i denne konteksten
- sporbarhet, eller kunnskap om hvor mat, fôr og gjødsel kommer fra, er essensielt for å sikre bærekraft

- det finnes betydelige muligheter for bærekraftig matproduksjon, men dette krever minimal forurensning
- fiskeoppdrett langs kysten har en sentral rolle
- fokus på å minimere negativ innvirkning på naturmiljøet fra fiskeoppdrett er en økende trend i Norge-

Skal vi dyrke mer av maten der vi bor?
‍
- ting som skolehager, parsellhager, kolonihager, små jordbruk og andelslandbruk kan alle hjelpe til med å lage mat der vi bor på en enkel og miljøvennlig måte

- noen mener at vi i rike land bør spise mindre kjøtt og fisk fra oppdrett, og heller spise mer grønnsaker og planter
- kan være bra for naturen
- det kreves 10 kilo korn for å produsere 1 kilo med kjøtt

BÆREKRAFTIG MAT

- i rapporten
- økonomisk vekst
- skade naturmiljøet minst mulig
- ikke ødelegge ressursgrunnlaget på jorda

- rike land må i framtida belaste naturressursene mindre
- utvikle ny miljøteknologi
- nye maskiner
- utnytte ressursene mer effektivt

- i fattige land
- bedrifter fra rike land etablerer seg
- billig arbeidskraft
- mye søppel og annen forurensning 

- fattige land
- kan aldri få det samme forbruket som rike land har i dag
- bærekraftig utvikling
- skape større likhet mellom fattige og rike land

RAPPORT FRA FN

- Norge er et godt land å leve i med solid økonomi
- landet har evne til å løse mange miljøutfordringer
- det er en sterk vilje til samhold i samfunnet
 
- historisk miljøforurensning
- avfall fra gruvedrift blir fortsatt dumpet i norske fjorder, men situasjonen har blitt bedre de siste 50 årene
- Norge har håndtert problemer skapt av industriell utvikling siden 1960- og 1970-årene
- sur nedbør, ofte fra andre land, var en trussel, men er nå under kontroll etter avtaler mellom landene
 
- ozonlaget
- i1980-årene ble ozonlaget tynnere
- løsning ble funnet gjennom globalt samarbeid
- situasjonen har bedret seg, noe som viser at miljøvern er mulig
 
- naturmangfold
- antallet insekter, fugler og dyr har redusert betydelig over noen tiår
- mange arter står i fare for å dø ut
- hovedårsaken er menneskets inngrep i naturen, som har skadet naturen
- det er lite urørt villmark igjen i Norge
- krisen har vært usynlig for mange, men stadig flere forstår at det er alvorlig og det må tas mer effektive tiltak

- årsak til klimaendringer
- økt bruk av kull, olje og gass har ført til store CO2-utslipp, noe som har påvirket klimaet
- har ført til temperaturstigning og store værendringer, inkludert tørke, skogbranner, ekstremregn og flom
 
- vitenskapelig enighet
- menneskeskapte klimaendringer er anerkjent kunnskap
- det er uenighet om hvordan vi skal håndtere klimaendringene
- forskere kan ikke gi alle svarene, da dette også handler om verdiene og hva slags samfunn vi ønsker
 
- vilje til å ta handling
- det har lenge vært stor vilje til å gjøre noe med klimaendringene, men mange mener at det blir mest tomme ord og for lite handling
 
- sammenheng med naturmangfold
- svekkingen av naturmangfoldet og klimaendringer henger delvis sammen
- de er to ulike problemer som ikke alltid kan løses på samme måte
 
- løsninger på klimaendringer
- klimaendringene krever at vi reduserer CO2-utslipp, noe som kan oppnås ved å redusere bruken av kull, olje og gass
- løsninger kan være å redusere strømforbruket, eller å skape energi på mer miljøvennlige måter, som sol-, vann- og vindkraft.
 
- utfordringer med fornybar energi
- bruk av fornybare energikilder krever stor plass og kan innebære nedbygging av natur
- debatten rundt vindmøller har intensivert de siste årene, med spørsmålet om klimakrisen er så alvorlig at vi må være villige til å ofre naturen
 
- karbonavtrykk
- CO2 står for 85 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge, noe som tilsvarer 8,5 tonn CO2 per innbygger per år
- karbonavtrykk kan måles på lands-, individ-, organisasjons-, arrangement- eller produktbasis
- USA har et ekstremt høyt karbonavtrykk per innbygger og står alene for over prosent av klimagassutslippene i verden

VERDENS MILJØPROBLEMER

- det finnes ulike oppfatninger på hvordan miljøproblemene kan løses
‍
- mennesket i sentrum
- sterk tro på at mennesker alltid klarer å finne nye løsninger og lage ny teknologi
- fokuset er på å styre naturen med en fast hånd

- naturen i sentrum
- troen på at hvis vi trekker oss tilbake og setter grenser for oss selv, vil naturen få mer plass
- naturen vil finne tilbake til sin egen livskraft og ordne opp i problemene vi mennesker har skapt

- begge tilnærminger er for ensidige
- menneske har satt så kraftige spor etter oss at det ikke finnes noen del av kloden som ikke er preget av våre aktiviteter
- plast, for eksempel, er en menneskeskapt ting som aldri forsvinner helt og kan bli funnet overalt, til og med i små organismer

- menneska - en naturkraft
- menneskene har blitt en naturkraft som påvirker miljøet globalt, på samme måte som naturlige krefter som vulkaner, jordskjelv, orkaner, istider, flom, og tørke.
- fordi vi skaper så store endringer, kan vi ikke lenger bare være tilskuere til naturen.

- søke løsninger som henter litt fra begge perspektiver
- det er fullt mulig å lage en plen som har en blanding av små blomster og andre vekster, som vi kan klippe litt sjeldnere og la vokse litt høyere.
- et mest optimistiske perspektivet er at hvis vi driver landbruk og skogbruk litt annerledes, kan vi motvirke klimaendringer og tap av naturmangfold gjennom et samarbeid med naturen

MENNESKET ELLER NATUREN

- det finnes mange miljøorganisasjoner i Norge
- Natur og Ungdom
- Sabima
- Besteforeldrenes klimaaksjon
- Bellona
- disse organisasjonene fokuserer hovedsakelig på natur, miljø og klima, men de er ikke alltid enige i alle saker

- en bredere tilnærming til bærekraft
- se til organisasjoner som Spire og Framtiden i våre hender.
- "grønne tips" om klær, mat, tansport, elektronikk, fritid

- en miljøvernorganisasjon har mange forskjellige funksjoner og oppgaver
- miljøvernorganisasjoner jobber for å øke bevisstheten om miljøproblemer blant allmennheten og beslutningstakere
- de forsøker å påvirke politiske beslutninger for å fremme miljøvennlige lover og reguleringer
- mange miljøvernorganisasjoner jobber direkte med bevaring og restaurering av naturområder
- noen organisasjoner driver eller støtter forskning på miljøspørsmål
- miljøvernorganisasjoner mobiliserer ofte frivillige for å delta i en rekke aktiviteter, fra strandrydding til treplanting
- de samarbeider ofte med andre organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, for å koordinere innsatsen og oppnå større effekt
- mange organisasjoner tilbyr rådgivning til bedrifter og enkeltpersoner om hvordan de kan redusere sin miljøpåvirkning
- noen miljøvernorganisasjoner deltar i direkte aksjon og protest for å trekke oppmerksomhet til spesifikke miljøspørsmål
- for å støtte sitt arbeid, samler miljøvernorganisasjoner ofte inn penger gjennom donasjoner, medlemskap, og salg av varer eller tjenester

MILJØVERNORGANISASJONER

- resirkulering
- sorter søpla og resirkuler så mye som mulig

- håndtering av matavfall
- vurder mulighetene for kompostering av matrester

- reparasjon i stedet for avfall
- prøv å reparere skadede gjenstander i stedet for å kaste dem

- forbruk
- unngå å ønske deg ny elektronikk som mobil eller pc med mindre den gamle ikke fungerer lenger

- bærekraftige klær
- velg klær av god kvalitet som er produsert på en miljøvennlig måte

- lokalt engasjement
- engasjer deg i miljøsaker i ditt lokalsamfunn

- plastforurensning
- vær oppmerksom på spredning av mikroplast fra kunstgressbaner og andre kilder

- bruk av kunstsne
- vær bevisst på potensielle miljøeffekter av kunstsne

- bærekraftig industri
- støtt lokale bedrifter som gjør innsats for å være mer bærekraftige, som for eksempel ved å gjenbruke plastavfall

-samarbeid
- forstå at en grønn fremtid krever samarbeid mellom forskjellige aktører som forskere, politikere og bedrifter

- redusere mikroplast
- vær oppmerksom på hvordan din egen livsstil kan bidra til mikroplastproblemet og prøv å redusere bidraget ditt

DU OG MILJØET

- atmosfæren virker som et drivhus
- solstrålene varmer opp bakken 
- gasser i atmosfæren bremser opp utstrålingen av varme 

- drivhuseffekten
- påvirker jordas temperatur
- omtrent 33 °C høyere enn den ville ha vært uten atmosfære

- skyer og drivhusgasser skaper drivhuseffekt
- viktige drivhusgasser er vanndamp og karbondioksid

- stort forbruk av kull, olje og gass
- fossilt brennstoff
- produserer karbondioksid (gass)

- fotosyntesen klarer ikke å balansere
- menneskeskapt drivhuseffekt

DRIVHUSEFFEKTEN