Berekraft
Berekraft er ein avgjerande del av framtida vår. Det handlar om å ta vare på jordkloden vår for kommande generasjonar. Gjennom bruk av fornybare energikjelder, resirkulering og effektiv ressursutnytting kan vi bidra til ei berekraftig framtid. Det er òg viktig å støtte grøne teknologiar og berekraftige matproduksjonssystem. Det betyr å velje produkt og tenester som skadar miljøet mindre, og å investere i berekraftige prosjekt. Målet er å oppnå ein balanse mellom økonomisk vekst, sosial rettferd og miljøvern. Det krev endringar i korleis vi tenkjer, lever og arbeider. Berekraft er ikkje eit val, men eit ansvar vi alle deler.
Utviklinga til mennesket
Mennesket har alltid vore ein del av naturen, ein integrert del av det store økosystemet som omgir oss. I lang tid hadde vi ingen spesiell dominans eller kontroll over andre artar. Vi levde i harmoni med naturen og var avhengige av han for vår eiga overleving.
Likevel opplevde mennesket ein rask auke i makt og dominans for rundt 100 000 år sidan. Denne auken i makt kom av vår evne av til å samarbeide og utnytte ressursar på ein meir effektiv måte enn andre artar. Resten av naturen hadde ikkje utvikla motstandskraft mot denne nye makta som mennesket representerte.
Som eit resultat byrja mennesket å migrere og spreie seg frå Afrika til andre delar av verda. Denne spreiinga var likevel ikkje rask, men snarare ei langsam endring som tok mange generasjonar. Gradvis busette vi oss i ulike delar av verda, som Europa, Asia, Australia og Amerika.
Det var framveksten av jordbrukssamfunnet som markerte byrjinga på ei systematisk temming av naturen. Mennesket byrja å temje dyr og dyrke mat for å sikre si eiga overleving. Denne nye tilnærminga gav oss høve til å halde oppe ein meir stabil tilgang til mat og ressursar.
Etter kvart utvikla mennesket seg til å bli den dominerande arten på jorda. Vår evne til samarbeid, intelligens og bruk av våpen gav oss ein overlegenheit over andre artar. Vi kunne forme og kontrollere miljøet rundt oss i stadig større grad.
Landbrukssamfunnet førte til framveksten av byar og sterkare kontroll over naturen. Vi byrja å byggje infrastruktur, skape sivilisasjonar og utvikle teknologiar som auka vår evne til å påverke og forme miljøet.
Overgangen til det industrielle samfunnet på 1700-talet markerte ei stor endring i mennesket sitt forhold til naturen. Vi fekk tilgang til meir energi gjennom oppfinninga av dampmaskiner og utnyttinga av fossile brensel som kol, olje og gass. Dette førte til ein betydeleg økonomisk vekst og ein dramatisk auke i befolkninga. Denne økonomiske veksten og befolkningsveksten hadde likevel også negative konsekvensar for miljøet. Auka utnytting av naturressursar og forureining frå industri har sett press på økosystema rundt om i verda. Det har oppstått utfordringar som klimaendringar, tap av biologisk mangfald og øydelegging av naturområde.
Ein natur i balanse
Naturen er nøkkelen til berekraftig utvikling. Vi er djupt avhengige av eit sunt miljø for å oppretthalde livet, noko som undertrekar behovet for å ta vare på balansen i naturen. Økologisk berekraft handlar om samspel i naturen, der alt er samankopla som brikker i eit spel, avhengige av kvarandre.
Sjå for deg forholdet mellom jord og blomar: Fruktbar jord krev eit mangfald av blomar, som igjen er avgjerande for insekta si overleving. Dette mangfaldet støttar insekt som pollinerer plantar, noko som er viktig for matproduksjonen vår – alt frå grønsaker og frukt til kornsortar. Tap av fruktbar jord og blomstervariasjon kan derfor føre til ein nedgang i insektpopulasjonar, som igjen kan svekke plantar si evne til å reprodusere seg.
Naturen har vist ein oppsiktsvekkjande robustheit gjennom historia. Sjølv om enkelte artar har forsvunne, har nye artar oppstått og bidrege til auka biologisk mangfald. Dei siste tusenåra har livet på jorda utvikla seg under forholdsvis stabile og fruktbare forhold. Sjølv om det har vore periodar med klimautfordringar, har desse vore avgrensa fasar forårsaka av eksterne faktorar som vulkanutbrot eller solaktivitet.
Denne balansen har vore avgjerande for mennesket si utvikling, gjort det mogleg å dyrke jord og bygge samfunn. Den økologiske balansen har støtta den sosiale og økonomiske utviklinga vår.
Bekymringar rundt nedgangen i insektbestandar har auka. Insekt, særleg bier og andre pollinatorar, spelar ein kritisk rolle for å oppretthalde naturen sitt mangfald og balanse. Dei er viktige for pollinering av plantar, noko som er livsviktig for matproduksjon. Menneskeleg aktivitet, som urbanisering og utviding av landsbruksområde, har likevel redusert insekta sine naturlege leveområde. Dette fører til tap av leveområde og matkjelder, noko som er ei direkte årsak til insektdøden.
Den individuelle livsstilen vår og forbruk har også innverknad på denne krisa. Til dømes krev produksjon av mat og andre naturressursar store areal, noko som bidreg til nedbygging av naturområde og tap av insektområde. Ved å støtte bevaringsinitiativ og fremje berekraftig landbrukspraksis kan vi bidra til å bevare insektpopulasjonar og biologisk mangfald.
Berekraftig utvikling
Dei 3 delane av berekraft
Berekraft handlar om å ta vare på jorda, menneska og økonomien på ein måte som kan halde fram lenge. Det inneber å passe på naturen og dyra, sørgje for at alle menneske har det dei treng, samtidig som vi tener pengar på ein måte som ikkje skader jorda. Økonomisk berekraft inneber å tene pengar på ein måte som er i tråd med berekraftsprinsippa. Det handlar om å bruke ressursane smart og unngå sløsing. Ein viktig del av økonomisk berekraft er å investere i teknologi som er god for planeten, til dømes solenergi eller vindkraft.
Sosial berekraft er også avgjerande. Det betyr å sørgje for at alle menneske har det dei treng for å leve eit godt liv. Ingen skal bli utelatne eller behandla urettferdig. Alle menneske skal ha like moglegheiter, same kven dei er. Sosial berekraft handlar om rettferd og inkludering, der alle får vere ein del av eit sosialt fellesskap og har tilstrekkelege økonomiske ressursar.
Økologisk berekraft er ein annan viktig komponent. Det inneber å ta vare på naturen og dyra. Vi må prøve å bruke mindre av jordas ressursar og unngå å bruke meir enn vi treng. Dette inkluderer også å redusere mengda avfall og forureining. Økologisk berekraft handlar om å tenkje langsiktig og handle med omsyn til miljøet.
Ein varig tankegang er nødvendig for å oppnå berekraft. Vi menneske bør prøve å leve på ein måte som gjer at både vi og naturen kan trivast inn i framtida. Dette betyr å reflektere over korleis vi lever, kor mykje natur vi byggjer ned og kor mykje vi påverkar miljøet. Vi må leve slik at kommande generasjonar har det dei treng.
Rettferd er ein sentral verdi i berekraft. Det inneber at alle menneske må få vere del av eit sosialt fellesskap og ha det godt nok økonomisk. Ingen skal bli ekskluderte eller haldne tilbake på grunn av sosial, økonomisk eller annan bakgrunn. Rettferd er ein føresetnad for eit berekraftig samfunn.
Levedyktig ressursbruk er også viktig for berekraft. Økonomien må vere i harmoni med naturen og ikkje utnytte ressursane uforsvarleg. Det betyr at vi må finne måtar å bruke ressursane på som er i balanse med tålegrensene til naturen. Ein levedyktig ressursbruk er avgjerande for å halde oppe berekraft over tid.
Berekraft handlar om å finne ein balanse mellom økonomi, sosiale behov og miljøomsyn. Det er ei heilskapleg tilnærming som tek sikte på å sikre at vi kan halde fram med å leve på denne planeten på ein måte som tek vare på både dagens og framtidige generasjonar. For å oppnå berekraft må vi tenkje langsiktig, handle rettferdig og ta ansvar for handlingane våre, slik at økonomien speler på lag med naturen og sikrar ei berekraftig framtid for alle.
Berekraftsmåla til FN
FNs berekraftsmål er ein felles global dagsorden som vart vedteken i 2015 med mål om å oppnå berekraftig utvikling innan 2030. Desse måla er utforma for å takle dei største utfordringane i verda og skape ei betre framtid for alle. Berekraftsmåla består av 17 overordna mål, som spenner over eit breitt spekter av område som fattigdom, helse, utdanning, klimaendringar, likestilling og berekraftig økonomisk vekst.
Eit av hovudmåla er å avskaffe ekstrem fattigdom over heile verda. Dette inneber å sikre at alle menneske har tilgang til grunnleggjande behov som mat, reint vatn, helsehjelp og utdanning. I tillegg er det eit mål å redusere forskjellane både internt i land og mellom land. Dette inneber å skape rettferdige samfunn der alle har like høve til å lykkast og få tilgang til ressursar.
Eit anna sentralt mål er å ta tak i klimaendringane og konsekvensane deira. Dette inkluderer å redusere utslepp av klimagassar, auke bruken av fornybar energi og tilpasse seg til endringane som allereie skjer. Vern av økosystem er også viktig for å sikre berekraftig bruk av jordas ressursar og bevare biologisk mangfald.
Likestilling mellom kjønna er også eit nøkkelmål. Dette inneber å sikre at kvinner og jenter har like rettar og moglegheiter som menn og gutar i alle samfunnsområde. Det er viktig å få bukt med diskriminering og vald mot kvinner, og fremje deltakinga deira i avgjerdsprosessar.
Berekraftsmåla tek også sikte på å fremje berekraftig økonomisk vekst og anstendig arbeid for alle. Dette betyr å skape jobbar som er rettferdige, trygge og gir anstendig lønn. Det inneber også å fremje innovasjon og byggje robust infrastruktur for å støtte økonomisk utvikling på ein berekraftig måte.
For å oppnå desse måla er internasjonalt samarbeid og partnarskap avgjerande. Måla krev handling frå alle land, organisasjonar, bedrifter og enkeltpersonar. Regjeringar speler ei viktig rolle i å ta i bruk politikk og tiltak for å fremje berekraftig utvikling, samtidig som det er viktig å involvere sivilsamfunnet og private sektor.
FNs berekraftsmål er ein ambisiøs plan som tek sikte på å løyse dei største utfordringane i verda. Sjølv om det framleis er mykje arbeid som står att, har berekraftsmåla allereie bidrege til positive endringar rundt om i verda. Gjennom ein felles innsats kan vi skape ein meir berekraftig og rettferdig framtid for kommande generasjonar.
Berekraft som tema
Omgrepet "berekraft" har i dag ein sentral plass i globale diskusjonar, men det var ikkje alltid slik. Faktisk var dette konseptet relativt ukjent før 1970- og 1980-talet. Alle ord og omgrep vi lærer har ein gong vorte skapte av nokon, og over tid blir nokre ord rekna som spesielt viktige. "Berekraft" er eit døme på dette. Den store endringa skjedde i 1987, då FN publiserte rapporten "Our Common Future" ("Vår felles framtid" på norsk). Rapporten vart leidd av den dåverande norske statsministeren Gro Harlem Brundtland. Denne rapporten markerte eit vendepunkt i korleis vi ser på berekraft og dens betydning for samfunnet og planeten vår. Sidan den gong har omgrepet berekraft vorte stadig meir brukt, både globalt og i Noreg.
Men kvifor vart "berekraft" så populært? Svaret ligg i evna omgrepet har til å hjelpe oss å sjå korleis ulike ting heng saman. Berekraft handlar ikkje berre om miljø, men også om sosiale og økonomiske faktorar. Det er ei tilnærming som anerkjenner at alt i verda er knytt saman, og at vi må ta omsyn til alle desse aspekta for å skape eit stabilt og sunt samfunn.
For å forstå dette betre, la oss ta ein titt på historia. Perioden mellom første og andre verdskrigen var prega av økonomisk krise og sosial uro. Etter 1945 prøvde mange å skape eit samfunn med mindre uro, større stabilitet og høgare velstand. Dette var eit forsøk på å styrkje den sosiale og økonomiske berekrafta. Likevel vart det i denne prosessen ofte oversett at naturen og miljøet kunne ta skade.
Det var først etter nesten to tiår med protestar at fleirtalet på 1960-talet byrja å innsjå at skaden på miljøet kunne bli alvorleg. Dei neste 10-20 åra vart stadig fleire opptekne av miljøvern. Mange forstod at trugslar mot eit samfunn ikkje berre kan oppstå på det sosiale og økonomiske feltet, men også i naturmiljøet. Denne forståinga av miljøkrisa opna for nye tankar, og dermed oppstod omgrepet "berekraft". Det viste seg å vere ei viktig tilnærming til å forstå og handtere utfordringane vi står overfor i dag.
Berekraftig mat
FNs berekraftsmål nummer 2, 14 og 15 handlar alle om mat – om korleis vi produserer, sel og brukar mat. Mat er heilt avgjerande for at samfunnet vårt skal vere berekraftig og ta vare på naturen.
Det er viktig å tenkje over kva slags mat vi lagar, og korleis vi lagar den. Til dømes må vi vere merksame på kva slags fôr og gjødsel vi brukar, og kvar desse ressursane kjem frå. Når vi veit meir om opphavet til maten, fôret og gjødsla, kan vi ta betre val og produsere mat på ein måte som er god for naturen.
Det finst mange måtar å lage mat på som tek omsyn til miljøet. For å få det til, må vi prøve å skape minst mogleg avfall og ureining. Eitt døme er fiskeoppdrett langs kysten – det er viktig for matproduksjonen, men det må gjerast på ein måte som ikkje skadar naturen.
Kanskje vi bør produsere meir mat der vi bur? Skulehagar, parsellhagar, kolonihagar, småbruk og andelslandbruk er gode døme på tiltak som kan hjelpe oss å lage mat på ein enkel og miljøvennleg måte.
Mange meiner at folk i rike land, som Noreg, bør ete mindre kjøt og oppdrettsfisk, og heller satse meir på grønsaker og plantar. Det kan vere betre for naturen. For å lage eitt kilo kjøt treng ein om lag ti kilo korn – då kan det vere lurare å ete kornet direkte, i staden for å bruke det til dyrefôr.
Berekraft for framtida
I Brundlandrapporten til FN frå 1987 blir det understreka viktigheita av økonomisk vekst. Likevel blir det påpeika at denne veksten må oppnåast på ein slik måte at vi minimerer skade på naturmiljøet. FN-rapporten åtvarar sterkt mot å øydeleggje ressursgrunnlaget på jorda, fordi dette ville ha alvorlege konsekvensar for vår felles framtid. I denne samanhengen blir rike land oppmoda til å redusere belastninga på naturressursane i framtida.
Rapporten framhevar at utviklinga av ny miljøteknologi kan vere nøkkelen til å oppnå dette. Teknologiske innovasjonar, som nye maskiner, kan bidra til meir effektiv utnytting av ressursane. Ved å forbruke mindre for å oppnå meir, kan vi unngå å tømme planeten for råmateriale. FN-rapporten tek også opp eit kritisk punkt knytt til global handel. Den påpeikar at bedrifter frå rike land ofte etablerer seg i fattige land for å utnytte billig arbeidskraft. Dette kan føre til mange negative konsekvensar, inkludert opphopning av søppel og anna forureining.
Ein annan viktig bodskap i rapporten er at fattige land, gitt dei økonomiske avgrensingane, aldri kan oppnå det same forbruket som rike land har i dag. Dette er ikkje nødvendigvis ein negativ ting. Rapporten argumenterer for at det heller bør vere eit mål å streve etter berekraftig utvikling, der vi skaper større likskap mellom fattige og rike land. Denne berekraftige utviklinga krev ein kollektiv innsats frå alle land, rike og fattige. FN-rapporten understrekar at ved rett planlegging og bruk av ny miljøteknologi, kan vi skape ein økonomisk vekst som ikkje berre er lønnsam, men også miljøvennleg.
Miljøproblem i verda?
Noreg er eit land kjent med solid økonomi og høg levestandard, noko som gir oss gode moglegheiter for å ta tak i miljøutfordringar. Det har lenge vore ein sterk vilje til samhald i samfunnet, noko som har gjort oss i stand til å handtere og løyse mange av dei miljøproblema vi står overfor. Historisk sett har Noreg, som mange andre land, hatt sin del av miljøforureining. Frå avfall frå gruvedrift som blir dumpa i norske fjordar, til industriell utvikling på 1960- og 1970-talet som skapte store miljøproblem. Likevel har situasjonen forbetra seg mykje dei siste 50 åra. Til dømes var sur nedbør ein stor trussel i tidlegare tiår, ofte forårsaka av forureining frå andre land, men er no under kontroll takka vere internasjonale avtalar.
På 1980-talet vart ozonlaget mykje tynnare, noko som førte til ei global krise. Heldigvis, gjennom globalt samarbeid, vart det funne løysingar som har bidrege til å reparere ozonlaget, noko som viser at miljøvern er mogleg når vi jobbar saman. Likevel er det framleis mange utfordringar vi må takle. Naturmangfaldet vårt er i fare, med talet på insekt, fuglar og dyr som har redusert betydeleg over nokre tiår. Dessverre er det lite urørt villmark igjen i Noreg. Denne krisa har vore usynleg for mange, men fleire og fleire byrjar å innsjå alvoret i situasjonen og behovet for meir effektive tiltak.
Klimaendringane er ei anna stor utfordring vi står overfor. Auka bruk av kol, olje og gass har ført til store CO2-utslepp, noko som har påverka klimaet vårt. Desse endringane har ført til temperaturstigning og ekstreme vêrforhold, inkludert tørke, skogbrannar, ekstremregn og flaum. Det er brei vitskapleg semje om at klimaendringane er menneskeskapte, sjølv om det er usemje om korleis vi skal handtere dei. Forskarar kan ikkje gi alle svara, då dette også handlar om verdiane våre og kva slags samfunn vi ønskjer. Det har lenge vore ein vilje til å gjere noko med klimaendringane, men mange meiner at det er for lite handling.
Svekkinga av naturmangfaldet og klimaendringane heng delvis saman, men dei er to ulike problem som ikkje alltid kan løysast på same måte. Klimaendringane krev at vi reduserer CO2-utslepp, noko som kan oppnåast ved å redusere bruken av kol, olje og gass. Løysingar kan vere å redusere straumforbruket, eller å skape energi på meir miljøvennlege måtar, som sol-, vass- og vindkraft. Likevel er det utfordringar knytt til bruk av fornybar energi, då dette krev mykje plass og kan føre til nedbygging av natur. Debatten rundt vindmøller har intensivert dei siste åra, med spørsmålet om klimakrisa er så alvorleg at vi må vere villige til å ofre naturen.
Mennesket og naturen
Miljøproblem er ei av dei mest omfattande utfordringane vi står overfor i dag. Det finst mange ulike meiningar og idear om korleis desse problema kan løysast. Nokre av desse tankane set mennesket i sentrum, medan andre set naturen i sentrum.
Menneskesentrerte løysingar har ei sterk tru på mennesket si evne til å finne nye løysingar på problem. Dette perspektivet meiner at ved å utvikle ny teknologi og ved å styrke kontrollen vår over naturen, kan vi løyse miljøproblema vi står overfor. Det er eit perspektiv som trur på mennesket si evne til å forme naturen etter behova våre.
På den andre sida er det løysingar som set naturen i sentrum. Trua på at viss vi trekkjer oss tilbake og set grenser for innblandinga vår, vil naturen ha plass til å rette seg sjølv. Denne tilnærminga ser for seg at naturen vil finne tilbake til si eiga livskraft og ordne opp i dei problema vi menneske har skapt.
Begge desse tilnærmingane har likevel avgrensingar. Dei kan ofte vere for einsidige og ikkje ta omsyn til korleis vi lever liva våre. Det er eit faktum at menneska har sett kraftige spor etter seg. Det finst knapt ein stad på kloden som ikkje er prega av aktivitetane våre. Plast, til dømes, er ein menneskeskapt ting som aldri forsvinn heilt. Den kan bli funne overalt, til og med i dei minste organismane.
I dag har menneska vorte ei naturkraft som påverkar miljøet på global skala, akkurat som naturlege krefter som vulkanar, jordskjelv, orkanar, istider, flaum, og tørke. Fordi vi skaper så store endringar, kan vi ikkje lenger berre vere tilskodarar til naturen.
Miljøvern
I Noreg finst det mange organisasjonar som jobbar for å ta vare på miljøet. Nokre av desse organisasjonane er Natur og Ungdom, Sabima, Besteforeldrenes klimaaksjon og Bellona. Desse organisasjonane fokuserer hovudsakleg på natur, miljø og klima. Men sjølv om dei alle jobbar for det same målet, å ta vare på miljøet, er dei ikkje alltid samde om korleis dette best kan gjerast.
Nokre organisasjonar har ei litt breiare tilnærming til berekraft. Spire og Framtiden i våre hender er to slike organisasjonar. Dei ser på berekraft frå mange ulike vinklar, og gir råd og tips om korleis vi kan leve meir berekraftig i kvardagen. På nettsida til Framtiden i våre hender kan du til dømes finne "grøne tips" om alt frå klede og mat, til transport, elektronikk og fritid.
Ein miljøvernorganisasjon har mange ulike oppgåver. Ei av dei viktigaste oppgåvene er å auke forståinga for miljøproblem blant folk flest og blant dei som tek viktige avgjerder. Dei jobbar også for å påverke politiske avgjerder, slik at vi får lover og reglar som er bra for miljøet.
Mange miljøvernorganisasjonar jobbarar også direkte med å ta vare på og rette opp igjen naturområde. Nokre organisasjonar driv med forsking på miljøspørsmål, eller støttar andre som gjer det. Dei mobiliserer ofte frivillige til å hjelpe til med ulike aktivitetar, som til dømes å rydde strender eller plante tre.
Miljøvernorganisasjonar samarbeider ofte med andre organisasjonar, både i Noreg og i andre land. På den måten kan dei jobbe saman for å få til endå meir. Mange organisasjonar gir også råd til bedrifter og enkeltpersonar om korleis dei kan redusere påverknaden sin på miljøet. Nokre gonger deltek miljøvernorganisasjonar i protestar og aksjonar for å få meir merksemd rundt spesielle miljøspørsmål.
For å kunne gjere alt dette arbeidet, er miljøvernorganisasjonar avhengige av støtte. Dei samlar ofte inn pengar gjennom donasjonar, medlemskap, og sal av varer eller tenester. På den måten kan dei halde fram med å jobbe for eit betre miljø.
Du og miljøet
Resirkulering er ein viktig prosess som hjelper oss å redusere mengda avfall vi produserer, og ho startar heime. Vi kan alle bidra ved å sortere søpla og resirkulere så mykje som mogleg. Resirkulering bidreg til å spare ressursar, og kan til og med redusere utslepp av klimagassar.
Matavfall er ein stor del av hushaldavfallet. Ved å handtere matavfall rett, kan vi forvandle det frå avfall til verdifull ressurs. Ein god måte å handtere matavfall på er å kompostere matrestar. Kompostering bidreg til å redusere avfallsmengda og kan gi deg næringsrik jord til hagen din.
Ofte, i staden for å kaste skadde gjenstandar, kan vi prøve å reparere dei. Reparasjon kan gi gjenstandar eit nytt liv og redusere behovet for å kjøpe nye ting. Dette kan vere spesielt relevant for elektronikk som mobiltelefonar eller datamaskiner. Vi kan redusere forbruket vårt ved å unngå å kjøpe ny elektronikk med mindre den gamle ikkje fungerer lenger.
Når det gjeld klede, kan vi gjere berekraftige val ved å velje klede av god kvalitet som er produsert på ein miljøvennleg måte. Berekraftige klede er ofte laga av organiske eller resirkulerte materiale, og kan vere meir haldberre enn klede av lågare kvalitet.
Engasjement i miljøsaker i vårt eige lokalsamfunn kan vere ein effektiv måte å gjere ein forskjell på. Dette kan inkludere alt frå å delta i lokale reingjeringsdagar til å støtte lokale bedrifter som gjer ein innsats for å vere meir berekraftige. Til dømes, bedrifter som gjenbruker plastavfall bidreg til å redusere plastforureininga.
Plastforureining er eit globalt problem, og mikroplast frå kunstgrasbanar og andre kjelder kan ha skadelege effektar på miljøet. Ved å vere merksam på dette, kan vi bidra til å redusere spreiinga av mikroplast.
Drivhuseffekta
Atmosfæren, den gassen som omgir jorda, fungerer på mange måtar som eit drivhus. Det er derfor vi ofte snakkar om drivhuseffekten når vi diskuterer klima og global oppvarming. Men kva betyr det eigentleg?
Når solstrålar treff jorda, varmar dei opp bakken. Dette er grunnen til at vi kjenner varme på ein solfylt dag. Men ikkje all denne varmen held fram på jordoverflata. Ein del av han blir strålt tilbake ut i rommet.
Men her kjem drivhuseffekten inn. Gasser i atmosfæren, ofte kalla drivhusgassar, bremsar utstrålinga av denne varmen. I staden for å la all varmen sleppe unna tilbake til verdsrommet, held dei på ein del av han, akkurat som glasa i eit drivhus held på varmen. Dette er ein naturleg prosess og har ei viktig rolle i å regulere jorda sin temperatur. Faktisk ville jorda sin temperatur vore omtrent 33 grader lågare enn ho er no utan denne naturlegen drivhuseffekten.
Drivhuseffekten blir forsterka av skyer og drivhusgassar som vassdamp og karbondioksid. Dei reflekterer varmestrålane tilbake mot jorda, noko som fører til ytterlegare oppvarming.
Problemet vi står overfor i dag er likevel menneskeskapt drivhuseffekt. Vi menneske bruker store mengder kol, olje og gass, også kjent som fossilt brennstoff. Når vi brenn desse brennstoffa, produserer vi store mengder karbondioksid, ein av dei mest kjende drivhusgassane.
Vanlegvis ville prosessar som fotosyntese bidrege til å balansere dette. Plantar tek opp karbondioksid når dei veks og konverterer det til oksygen som vi pustar. Men på grunn av det enorme forbruket vårt av fossilt brennstoff, produserer vi karbondioksid raskare enn plantar og hav kan absorbere det. Det betyr at meir og meir karbondioksid byggjer seg opp i atmosfæren.
Dette forsterkar drivhuseffekten, fører til auka global oppvarming og forstyrrar klimaet på jorda. Dette er ei stor bekymring for miljøet og for framtidige generasjonar. Det er derfor det er så viktig å redusere forbruket vårt av fossilt brennstoff og finne meir berekraftige måtar å produsere energi på.