Spele rock

Å spele ein song frå rockehistoria er ikkje berre moro, det er ein flott måte å lære å spele gitar på og forstå korleis musikk er laga. Fyrst, lytt nøye til songen du vil spele. Prøv å fange opp riffet, det er dei gjentakande tonane som skapar songens særpreg. Deretter, sjekk ut akkordrekkja. Akkordar er grupper av tonar som spelast saman, og dei gjer grunnlaget for melodien. Du kan du til og med lage dine eigne akkordrekkjer og riff. Dette kan gjere at du kjenner songen meir personleg og unik. Prøv deg fram!

Akkordar på gitar

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Kva er ein gitar?

2. Kva er ein gitarakkord?

3. Korleis spele ein gitarakkord?

4. Kva er ei akkordrekkje?

5. Korleis lære å spele akkordar på gitar?

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Ein gitar er eit musikkinstrument som tradisjonelt er laga av tre. Det har vanlegvis seks strengar, men det finst også gitartypar med fire, sju, åtte, tolv eller fleire strengar. Gitaren blir spelt ved at ein knipser eller stryk strengane, medan ein samstundes presser ned på ulike plassar på gitarhalsen for å endre tonen. Gitaren er kjend for sin fleksibilitet som eit musikkinstrument og er brukt i ei rekkje musikkstilar, frå klassisk musikk til rock, folkemusikk, blues og jazz.

Ein gitarakkord er ein samling av tonar som blir spelt samstundes. Dette kan involvere to eller fleire strengar, avhengig av akkorden. Kvar enkelt akkord har eit namn basert på tonane og intervalla mellom dei, til dømes C-dur, A-moll, eller F7. Mange akkordar har også eigne symbol som blir brukte som forkorta notasjon, som C, Am, eller F7.

For å spele ein akkord på gitar, må ein plassere fingrane på gitargrepet i ein spesiell formasjon for kvar akkord. Til dømes er C-dur akkorden plassert med første finger på første bånd av B-strengen, andre finger på andre bånd av D-strengen, og tredje finger på tredje bånd av A-strengen. Medan ein pressar ned desse strengane, stryk eller knipsar strengane frå A-strengen ned til den høgste E-strengen.

Ei akkordrekke er ei rekke med akkordar som blir spelt etter kvarandre i ein bestemt rekkjefølgje. Rekkjefølgja av akkordar er ofte det som utgjer grunnlaget for ein song sin melodi. Akkordrekkjer kan vere veldig enkle, med berre to eller tre akkordar, eller dei kan vere kompliserte med mange ulike akkordar.

Ei enkel akkordrekkje kan vere G-D-Am-C. Denne rekkja inneber at ein først spelar G-dur akkorden, deretter D-dur, A-moll, og til slutt C-dur, før ein startar på nytt. Denne akkordrekkja er ei klassisk rekkje som er mykje brukt i mange populære songar.

Å lære å spele akkordar på gitar kan ta tid og øving, men når ein først har meistra dei grunnleggjande akkordane, er det eit verktøy som gjer at ein kan spele tusenvis av songar. Det er alltid lurt å starte med dei enkle akkordane, som G-dur, C-dur, og D-dur, før ein går vidare til meir kompliserte akkordar.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

ROCKEAKKORDAR

ROCKEAKKORDAR

Knocking on Heavens Door

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Lær akkordane

2. Øv på akkordovergangar

3. Lær slagmønsteret

4. Fang stemninga i songen

5. Ha det gøy

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Knocking on Heavens Door

Knocking on Heavens Door

Knocking on Heavens Door

"Knocking on Heaven's Door" er ein populær song frå den amerikanske songaren og låtskrivaren Bob Dylan. Denne songen er spesielt kjend for sin enkle, men likevel fengslande melodi og tekst. Hovudstrukturen i songen er basert på ein grunnleggjande vamp/akkordrekkje beståande av fire akkordar: G, D, Am og C.

Akkordane blir spelt i same rekkjefølgje gjennom heile songen. Dette gjer songen lett å lære og tilgjengeleg for musikarar på alle nivå, frå nybegynnarar til erfarne gitaristar. Det er likevel verd å merke seg at suksess med å lære ein ny song på gitar, eller noko anna instrument, kjem gjennom tolmod og konsekvent øving.

Den første akkorden du treng å kunne for å spele "Knocking on Heaven's Door" er G. Dette er ein grunnleggjande akkord som er sentral i mange songar, så det er verd å lære seg denne godt. Frå G-akkorden, går du så over til D-akkorden. Endå ein gong er dette ein mykje brukt akkord som det er nyttig å kunne.

Neste steg i melodien er å byte til Am-akkorden. Denne overgangen kan vere litt vanskeleg for dei som er nye på gitar, men med litt øving vil det bli einklare.

Etter Am-akkorden går du tilbake til G-akkorden, før du går over til D-akkorden igjen. Du avsluttar sekvensen med C-akkorden. Etter at du har spelt C-akkorden, byrjar du igjen på G-akkorden og gjentek heile prosessen.

Rytmen og tempoet i "Knocking on Heaven's Door" er roleg, noko som gir deg tid til å byte mellom akkordane. Slagmønsteret for denne songen er også ganske enkelt: du slår nedover på alle taktene.

Å spele "Knocking on Heaven's Door" handlar ikkje berre om teknikk, det handlar også om å formidle stemninga i songen. Prøv å fange den melankolske og reflekterande tonen i spelet ditt. Og viktigast av alt, hugs å ha det gøy med musikken. Å lære å spele ein song skal ikkje berre vere ei oppgåve, det skal også vere ei glede.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

KNOCKING ON HEAVENS DOOR

KNOCKING ON HEAVENS DOOR

Tabulatur

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Gitartablatur

2. Læring med tablatur

3. Struktur på tablatur

4. Forståing og meistring

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Tablatur, ofte kalla TAB eller tabs, er ein metode for å notere musikk spesifikt for gitar. I motsetnad til tradisjonelle musikknotasjonar, som krev ein viss kjennskap til teoretisk musikk, kan tablatur vere einklare å forstå for nybyrjarar. Dette gjer det til ein viktig del av fleire gitarkurs, og ein måte å gjere læring av musikk meir tilgjengeleg.

Ein tablatur er i hovudsak eit kart over gripebrettet til gitaren, der tala indikerer nøyaktig kvar på gripebrettet ein skal plassere fingrane. Når det vert brukt i eit læringsmiljø, kan det hjelpe studentar å byggje opp ein solid forståing for korleis melodiar er bygd opp og korleis ulike teknikkar blir brukt for å få fram ulike lydar. Det kan også bidra til å utvikle ein betre forståing av oppbygginga til gitaren og korleis ulike grep påverkar tonane som blir produsert.

I eit gitartablatur er dei seks linjene eit direkte spegelbilete av gitarens seks strengar, med den øvste linja som representerer den tynnaste strengen. Tala på desse linjene indikerer på kva band fingrane skal plasserast. Til dømes vil eit "0" indikere at strengen skal spelast 'open' (utan å trykkje på nokon band), medan eit "3" vil indikere at tredje band skal trykkast ned.

For å kunne lese og forstå tablatur effektivt, er det viktig å ha ein god forståing for korleis gitaren er oppbygd og korleis ulike grep og teknikkar fungerer. Ein bør også ha ein grunnleggjande forståing av rytme og timing, sidan tablatur oftast ikkje viser dette. Til slutt er det viktig å merke seg at, medan tablatur kan vere eit kraftig verktøy for læring, er det ikkje ein erstating for god musikkopplæring. Det kan hjelpe deg å lære å spele dine favorittsangar, men for å virkeleg meistre instrumentet ditt, vil du òg trenge å lære om musikkteori og teknikk.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Riff

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Definisjon av riff

2. Ulike former for riff

3. Standardiserte riff

4. Bruk av Riff i ulike sjangrar

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Smoke on The Water

0:00/1:34

Come as You Are

0:00/1:34

Kva er eit riff, spør du? Det er eit konsept som har vorte grunnleggande i musikken, og spesielt i populærmusikken, sidan 1900-talet. Eit riff, som namnet indikerer, er ein instrumental melodifrase som gjerne vert gjenteke fleire gonger i ein song. Dette er eit musikalsk element som kan gi ein song sitt særpreg, og er ofte eit av dei mest kjennelege delane av ein komposisjon.

Riff oppstod blant jazzmusikarar på 1920-talet. Dette var eit tiår der musikalsk eksperimentering blomstra, og der nye idéar og teknikkar fekk stadig større plass i den musikalske verda. Eit riff er ein musikalsk idé, som kan bli uttrykt på mange ulike måtar, men som alltid har som mål å skape eit distinkt, gjentakande element i ein song.

Riff kan bestå av mange ulike element. Dei kan til dømes vere akkordprogresjonar, som er sekvensar av akkordar som er spelt i ein viss rekkjefølgje. Dei kan også vere rytmiske mønster, som er sekvensar av slag eller taktar som blir gjenta i ei viss rekkjefølgje. Til slutt kan dei vere melodifrasar, som er korte musikalske tema som vert gjenta. I alle desse tilfella er det om å gjere å skape noko som er kjenneleg og fengande, noko som kan fange lyttaren si merksemd og halde på ho.

Det er interessant å merke seg at enkelte gode riff vert standardisert til allemannseige. Dei vert såg kjennelege og populære at dei vert brukt igjen og igjen, ofte med små variasjonar, i mange ulike komposisjonar. Desse riffa vert ikkje berre ikoniske element i dei songane dei opprinneleg høyrde til, men dei får også ei eiga liv i den større musikalske kulturen.

Vi finn riff i mange ulike musikksjangrar. Dei er ein fast del av jazz, der dei opphavleg kom frå, men dei har også vorte ein viktig del av rock, latinomusikk, funk, og mange andre sjangrar. Uansett kvar du finn dei, spelar riff ei viktig rolle i å forme det musikalske landskapet i ein komposisjon, og dei har ein unik evne til å fange og behalde lyttaren seie merksemd. Så, neste gong du høyrer eit riff i ein song, prøv å merke deg korleis det bidreg til songen seie heilskap og uttrykk.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

SPELE RIFF

SPELE RIFF

Akkordar i ulike toneartar

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Dur-skalaen og akkordar

2. Romertal og akkordar

3. Akkordane i dur-skalaen

4. Døme på akkordar i C-dur

5. Byte av toneart

6. Bruk av akkordar som ikkje høyrer til i tonearten

7. Modulasjon eller toneartbyte

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Ein toneart i dur er bygd opp rundt dur-skalaen. Dur-skalaen har ein bestemt struktur av heile og halve tonar: C – D – E – F – G – A – H. Dei første sju akkordane i dur-skalaen blir bygde ved å stable tersar oppå kvar av tonane i skalaen.

Kvar av dei sju akkordane har eit romertal, frå I til VII. Desse romartalt indikerer kvar akkorden høyrer heime i skalaen og korleis akkorden vil høyrest ut, med omsyn til om han er dur- eller mollakkord.

I dur-skalaen er det slik:

• I-akkorden, IV-akkorden og V-akkorden er durakkordar. I C-dur er desse C, F og G.

• II-akkorden, III-akkorden og VI-akkorden er mollakkordar. I C-dur er desse Dm, Em og Am.

• VII-akkorden er ein diminuert akkord. I C-dur er dette Bdim.

Så i ein toneart som C-dur, har vi desse sju akkordane: C, Dm, Em, F, G, Am, Bdim.

Når vi byttar til ein annan dur-toneart, endrar akkordane seg tilsvarande. Til dømes, i G-dur, ville vi hatt G, Am, Bm, C, D, Em, F#dim.

Å lære seg korleis dei sju akkordane i ei dur-toneart er bygde opp, kan gjere det lettare å finne ut kva akkordar som høver saman i ulike toneartar. Sjølv om det som regel er desse sju akkordane ein brukarar i ein song, er det som du nemnde, ofte ein brukar akkordar som strengt teke ikkje høyrer til i tonearten. Det er med på å gjere musikken meir spennande.

Ein modulasjon, eller toneartbyte, kan òg bidra til å skape variasjon og dynamikk i musikken. Då vil ein flytte frå ein toneart til ein annan, noko som kan gje ein heilt ny klang og atmosfære i musikken.

Å kjenne til desse grunnleggjande prinsippa om akkordar i dur-toneartar kan hjelpe deg til å forstå korleis musikk er bygd opp, og kan gje deg eit verktøy for å lage dine eigne melodiar og harmoniar.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

Akkordrekkjer

Læringsmål

Læringsmål

Læringsmål

1. Kva er ein akkordrekkje?

2. Kva er ein vamp?

3. Korleis laga eigne akkordrekkjer?

4. Bruk av ulike akkordrekkjer i ulike delar av ein song.

5. Viktigheita av akkordrekkjer i songskriving.

Diskuter

Diskuter

Diskuter

Ei akkordrekkje, også kjend som progresjon eller sekvens, er ei rekkjefølgje av akkordar som skapar grunnlaget for ein song eller musikkstykke. Akkordrekkjene utgjer den harmoniske strukturen i musikken, og dei gir tonane i melodien eit fundament å spele mot. Ein song kan ha ein eller fleire akkordrekkjer, avhengig av antal ulike delar i songen, som vers, refreng, bru og så vidare.

Vamp er ei bestemd type akkordrekkje. Den består av ein kort rekkje med akkordar som blir repetert om og om igjen. Dette kan skape ein slags rytmisk og harmonisk 'motor' som driv songen framover. Eit klassisk døme på ein vamp er i songen "Knocking On Heaven's Door" der akkordrekkjene |G |D |Am| og |G|D|C| går om og om igjen gjennom heile songen.

Å lage eigne akkordrekkjer kan verke vanskeleg i byrjinga, men det er ikkje så komplisert som det høyrest ut. Det første steget er å finne akkordar som høyrest bra ut saman. Dette kan vere basert på musikkteoretiske prinsipp, men det kan også vere like enkelt som å prøve seg fram til du finn noko du likar. Ein god regel å følgje når du lagar akkordrekkjer er å halde dei enkle. Det er ikkje naudsynt å ha mange ulike akkordar i ei akkordrekkje. Ofte er det dei einklaste akkordrekkjene som høyrest best ut, og som er enklast å spele om og om igjen.

Ulike akkordrekkjer kan brukast til ulike delar av ein song. Til dømes kan du ha ei akkordrekkje for verset, ei anna for refrenget, og kanskje ei tredje for brua. Dette kan hjelpe med å skape variasjon i songen, og kan hjelpe lyttaren å skilje mellom dei ulike delane av songen. Hugs at det er viktig å ha ein klar struktur i songen din, slik at lyttaren kan følgje med på kor songen er på veg.

Å skape ein song krev kreativitet, men også ein forståing for musikkteori og struktur. Akkordrekkjer er eit viktig verktøy i denne prosessen, og å lære seg korleis dei fungerer kan verkeleg hjelpe deg å utvikle din eigen musikalske stil.

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

5 SPØRSMÅL

FINNE AKKORDREKKJER

FINNE AKKORDREKKJER

SPELE AKOORDREKKJER

SPELE AKOORDREKKJER

BYGG DIN EIGEN SONGSTRUKTUR

BYGG DIN EIGEN SONGSTRUKTUR

BYGG DIN EIGEN SONGSTRUKTUR