HVA ER EN KOMMUNE?
- 1837: formannskapslovene
- landet skulle deles inn i kommuner
- ledes av kommunestyrer
- ordet kommune betyr "felles"
- løser felles oppgaver sammen
- utvikler nærmiljøet i fellesskap
- alle steder i Norge tilhører en kommune
- 2014: 428 kommuner i Norge
KVA ER EI KOMMUNE?
- 1837: formannskapslovene
- landet skulle delast inn i kommuner
- vert lidt av kommunestyre
- ordet kommune tyder "felles"
- løyser felles oppgåver saman
- utviklar nærmiljøet i fellesskap
- alle stadar i Noreg tilhøyrer ei kommune
- 2014: 428 kommuner i Noreg
HVA ER ET KOMMUNEVALG?
- ved kommunevalg velger vi representanter til kommunestyret (i bykommuner heter det bystyre)
- nominasjonsmøter
- lister med navn som det kan stemmes på
- ved et kommunevalg kjenner ofte folk kandidatene på valglista
- stryke kandidater
- føye til kandidater som ikke er satt opp
- kumulere (gi en dobbeltstemme)
- antall stemmer bestemmer hvor mange representanter et parti får i kommunestyret
KVA ER EIT KOMMUNEVAL?
- ved kommuneval vel vi representantar til kommunestyret (i bykommunar heiter det bystyre)
- nominasjonsmøte
- lister med namn som det kan røystast på
- ved eit kommuneval kjenner ofte folk kandidatane på vallista
- stryke kandidatar
- føye til kandidatar som ikkje er sett opp
- kumulere (gje ein dobbeltstemme)
- mengd stemmer avgjer kor mange representantar eit parti får i kommunestyret
HVEM HAR STEMMERETT I NORGE?
- for å stemme ved et kommunevalg må du ha fylt 18 år
- være norsk statsborger
- utenlandske statsborgere kan stemme hvis de har bodd i Norge de tre siste årene
- manntall
- folk kan kontrollere i god tid før valget om de står oppført i manntallet
KVEN HAR STEMMERETT I NOREG?
- for å røyste ved eit kommuneval må du ha fylt 18 år
- vere norsk statsborgar
- utanlandske statsborgarar kan stemma viss dei har budd i Noreg dei tre siste åra
- manntal
- folk kan kontrollere i god tid før valet om dei står oppført i manntalet
HVORDAN FOREGÅR ET VALG?
- valgdagen (en mandag i September)
- valglokalet
- krysset av i manntallet
- stemmesedel
- valgliste
- valg er hemmelig (ingen får vite hvem
vi stemmer på)
- stemmeseddelen legges i en konvolutt, som puttes i en valgurne
- valgsendinger på radio og tv
- oppslutning
KORLEIS FØREGÅR EIT VAL?
- valdagen (ein måndag i September)
- vallokalet
- kryssa av i manntalet
- stemmesetel
- valliste
- val er løynleg (ingen får vita kven
vi røystar på)
- stemmesetelen vert lagt i ein konvolutt, som vert putta i ein valurne
- valsendingar på radio og tv
- oppslutning
Diskuter i en liten gruppe hvordan lokaldemokratiet i Norge fungerer.
HVA ER ET KOMMUNESTYRE OG ET FORMANNSKAP?
- kommunestyret skal styre kommunen
- ordfører
- varaordfører
- komiteer
- bevilge og fordele penger til ulike formål
- de politiske partiene har forskjellige meninger
- formannskap
- forberede saker for kommunestyret
- komme med forslag til vedtak
- byråd (Bergen og Oslo)
- de fleste politikerne i kommunestyret har vanlige jobber
- bruker fritid til politisk arbeid
KVA ER EIT KOMMUNESTYRE OG EIT FORMANNSKAP?
- kommunestyret skal styre kommunen
- ordførar
- varaordførar
- komitear
- løyve og fordele pengar til ulike føremål
- dei politiske partia har ulike meiningar
- formannskap
- førebu saker for kommunestyret
- kome med forslag til vedtak
- byråd (Bergen og Oslo)
- dei fleste politikarane i kommunestyret har vanlege jobbar
- brukar fritid til politisk arbeid
HVEM LEDER KOMMUNESTYRET?
- ordføreren fra det partiet som får flest stemmer ved valg
- varaordfører (overtar når ordføreren ikke er til stede)
- ordføreren bestemmer ikke så mye
på egen hånd
- lede møtene i kommunestyret
- skrive under på viktige papirer for kommunen
- representerer kommunen
- møter viktige personer
- åpner for eksempel nybygg, veier og broer
KVEN LEIAR KOMMUNESTYRET?
- ordføraren frå det partiet som får flest stemmer ved val
- varaordfører (overtek når ordføraren ikkje er til stede)
- ordføraren avgjer ikkje så mye
på eiga hand
- leie møta i kommunestyret
- skrive under på viktige papir for kommunen
- representerer kommunen
- møter viktige personar
- opnar til dømes nybygg, vegar og bruer
HVORDAN UTFØRER EN KOMMUNE OPPGAVENE SINE?
- administrasjon (utfører saker som blir vedtatt)
- lederen for administrasjonen kalles rådmann
- andre sjefer (folk som leder forskjellige etater/avdelinger)
- i kommunen arbeider det mange mennesker
- faste utvalg og komiteer
- foreslår for kommunestyret hva man skal gjøre i forskjellige saker
- hovedutvalg
- kan arbeide med saker som gjelder eldreomsorg, undervisning, helse odv.
KORLEIS UTFØRER EI KOMMUNE OPPGÅVENE SINE?
- administrasjon (utfører saker som vert vedteke)
- leiaren for administrasjonen vert kalla rådmann
- andre sjefar (folk som leiar ulike etatar/avdelingar)
- i kommunen arbeider det mange menneske
- faste utval og komitear
- foreslår for kommunestyret kva ein skal gjere i ulike saker
- hovudutval
- kan arbeide med saker som gjeld eldreomsorg, undervising, helse osb.
HVA GJØR LOBBYISTER?
- ordet lobby er engelsk og betyr korridor
- lobbyist
- prøver å påvirke politikerne
- overtale
KVA GJER LOBBYISTAR?
- ordet lobby er engelsk og tyder korridor
- lobbyist
- prøver å påverke politikarane
- overtale
Diskuter i en liten gruppe hvordan dere kan påvirke lokalpolitikere i kommunen din til opprette flere tilbud for ungdommer.
KVILKE oppgaver HAR EN KOMMUNE?
- Stortinget og regjeringen har bestemt at kommunene i Norge skal gjøre en del faste oppgaver
- for eksempel planlegge hva områdene i kommunen skal brukes til, og sørge for at alle har vann i springen, og at noen kommer og henter søpla vår
- kommunen skal jobbe for interessene til innbyggerne sine
- skole, helse- og velferdstjenester
- tanken bak dette lokaldemokratiet
- kommunen kjenner de lokale problemene best og vet hvordan de kan løses
- det lokale selvstyret har vi hatt siden 1837 (formannskapslovene)
- kommunen har ansvar for velferdstjenester
- undervisning (barnehagegrunnskoleskolefritidsordning (SFO)spesialundervisning
- helse (helse og sosialprimærhelsetjenestenhjemmehjelp og hjemmesykepleiealders- og sykehjemhelsevern for psykisk utviklingshemmedesosialhjelp)
- transport og tekniske oppgaver (lokale veiervann, kloakk og søppelbrann- og feiervesenforvaltning og planmyndighetlokalt miljøvern)
- kultur og fritid (kirker og kirkegårderfritidsklubberfolkebibliotek)
KVA FOR OPPGÅVER HAR EI KOMMUNE?
- Stortinget og regjeringa har bestemt at kommunane i Noreg skal gjere ein del faste oppgåver
- til dømes planlegge kva områda i kommunen skal brukast til, og sørge for at alle har vatn i springen, og at nokon kjem og hentar søpla vår
- kommunen skal jobbe for interessene til innbyggarane sine
- skule, helse- og velferdstenester
- tanken bak dette lokaldemokratiet
- kommunen kjenner dei lokale problema best og veit korleis dei kan løysast
- det lokale sjølvstyret har vi hatt sidan 1837 (formannskapslovene)
- kommunen har ansvar for velferdstenester
- undervisning (barnehage grunnskuleskulefritidsordning (SFO)spesialundervisning
- helse (helse og sosialprimærhelsetjenestenhjemmehjelp og hjemmesykepleiealders- og sjukeheimshelsevern for psykisk utviklingshemmasosialhjelp)
- transport og tekniske oppgåver (lokale vegarvatn, kloakk og søppelbrann- og feiervesenforvaltning og planmyndighetlokalt miljøvern)
- kultur og fritid (kyrkjer og
kirkegårderfritidsklubberfolkebibliotek)
Sett deg inn i en sak som engasjerer folk i lokalmiljøet ditt. Du skal kunne fortelle hva denne saken handler om. Lag og skriv også ned ulike argument (for/mot), som du senere skal bruke i en muntlig debatt om denne saken. Les om argumentasjon! Se ulike argument her
BOKMÅLNYNORSKHVA ER EN KOMMUNES INNTEKTER OG UTGIFTER?
- kommunen
- mange oppgaver å gjøre, og de fleste er kostbare
- Hvordan skaffer kommunen penger?
- store inntekter fra skatt
– avgifter (for eksempel på vann, kloakk, søppeltømming og parkeringsplasser
– tjenester (som barnehage eller SFO
– bedrifter (for eksempel kinoer)
- penger fra staten
- rammetilskudd (kommunen selv bestemme hva pengene skal brukes til
- øremerking (pengene brukes til et bestemt formål, som helse- og sosialsaker, eldreomsorg, sosialhjelp, undervisning, barnehager, kultur- og kirkesaker og tekniske oppgaver)
- politiske partier er ofte uenige om hva som er viktigst å bruke penger på
KVA ER INNTEKTENE OG UTGIFTENE til EI KOMMUNE?
- kommunen
- mange oppgåver å gjere, og dei fleste er kostbare
- korleis skaffar kommunen pengar?
- store inntekter frå skatt
- avgifter (til dømes på vatn, kloakk, søppeltøming og parkeringsplassar
- tenester (som barnehage eller SFO
- føretak (til dømes kinoar)
- pengar frå staten
- rammetilskott (kommunen sjølv avgjere kva pengane skal verte til brukt
- øyremerking (pengane vert brukt til eit bestemt føremål, som helse- og sosialsaker, eldreomsorg, sosialhjelp, undervising, barnehagar, kultur- og kyrkjesaker og tekniske oppgåver)
- politiske parti er ofte usamde om kva som er viktigast å bruke pengar på
HVA GJØR FYLKESKOMMUNEN?
- 11 fylkeskommuner
- samme grensene og det samme navnet som fylket har
- Oslo er spesiell
- byen er både en kommune og et fylke
- styrt nesten på samme måte som en kommune
- fylkesting
- fylkesordfører
- administrasjon (folk som setter politiske vedtak ut i livet)
- fylkesrådmann (sjefen i administrasjonen
- utfører tjenester som flere kommuner har nytte av
- mellomledd mellom staten og kommunene.
- fylkesmannen (staten sin representant i fylket)
- for eksempel bygge og drive videregående skoler, fylkesmuseer
, fylkesveier, havner og flyplasser
KVA GJER FYLKESKOMMUNA
- 18 fylkeskommuner
- same grensene og det same namnet som fylka har
- Oslo er spesiell
- byen er både ein kommune og eit fylke
- styrt nesten på same måte som ein kommune
- fylkesting
- fylkesordførar
- administrasjon (folk som set politiske vedtak ut i livet)
- fylkesrådmann (sjefen i administrasjonen)
- utfører tenester som fleire kommuner har nytte av
- mellomledd mellom staten og kommunene
- fylkesmannen (staten sin representant i fylka)
- til dømes byggje og drive vidaregåande skular, fylkesmusé
, fylkesvegar, hamner og flyplassar
Snakk sammen om kommunen dere bor i. Bruk spørsmåla under og ta notater fra diskusjonen! Tegn også kommunevåpenen til kommunen du bor i!
• Hva heter den?
• Gå inn på kommunens
hjemmeside og finn ut hvor mange innbyggere
den har.
• Hva er folk fornøyd og misfornøyd med?
• Hvilket politisk parti er det største i
kommunen din? Hvor store er de andre partiene?
• Hva heter ordføreren i
komnmnen din? Hvilket politisk parti hører han
eller hun til i?
• Nevn tre andre kjente
lokalpolitikere i kommunen din. Hvilke partier
representerer de?
• Gi tre eksempler på saker i kommunen som
de politiske partiene ser ulikt på. Velg en av
sakene, fortell hva den dreier seg om, og forklar
hvilke løsninger partiene går inn for.
• Hvor mye bruker kommunen din på
hver elev i grunnskolen? Sammenlign med andre kommuner! Bruk ssb.no
Hva er et politisk parti?
- politiske partier
- personer som har nokså lik oppfatning
- om samfunnet
- organisering
- få folk til å stemme på seg
- kommune- og stortingsvalg
- noen partier er nokså enige i ulike saker
- høyresiden, venstresiden og sentrum
- sosialistiske og borgerlige partier
- sosialistiske partier
- staten skal sterkt styre utviklingen av samfunnet
- høyresiden og sentrum
- borgerlige partier
- ikke la staten styre så sterkt
- mer makt til privatpersoner
- Barnas valgomat
- Partiguiden
- Temaguiden
KVA ER EIT POLITISK PARTI?
- politiske parti
- personar som har nokså lik oppfatning
- om samfunnet
- organisering
- få folk til å røysta på seg
- kommune- og stortingsval
- nokre parti er nokså samde i ulike saker
- høgresida, venstresida og sentrum
- sosialistiske og borgarlege parti
- sosialistiske parti
- staten skal sterkt styra utviklinga av samfunnet
- høgresida og sentrum
- borgarlege parti
- ikkje la staten styre så sterkt
- meir makt til privatpersonar
- Barnas valgomat
- Partiguiden
- Temaguiden
Noen av våre venner er på fisketur. De får 25 fisker. Hvor mange skal hver av dem få?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIVBruk "partiguiden" til NRK. Velg en sak og presenter kort hva ulike parti mener om den.
BOKMÅLNYNORSKHvem har makt i Norge?
- politikk
- handler om å styre samfunnet
- politikerne får makt
- ved valg
- grunnloven
- folkesuverenitet
- folket har rett til å styre seg selv
- folkevalgte representanter
- grunnloven deler makta i tre
- Stortinget
- den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt
- Kongen (regjeringen)
- den utøvende makt
- sørger for at de vedtak som gjøres, blir satt ut i livet
- domstolene
- den dømmende makt
- Stortinget kontrollerer regjeringen
- parlamentarisme
KVEN HAR MAKT I NOREG?
- politikk
- handlar om å styre samfunnet
- politikarane får makt
- ved val
- grunnlova
- folkesuverenitet
- folket har rett til å styre seg sjølv
- folkevalde representantar
- grunnlova deler makta i tre
- Stortinget
- den lovgivande, bevilgande og kontrollerande makt
- Kongen (regjeringa)
- den utøvande makta
- sørgjer for at dei vedtak som vert gjort, vert sett ut i livet
- domstolane
- den dømmande makta
- Stortinget kontrollerer regjeringa
- parlamentarisme
Hva er et stortingsvalg?
- stortingsvalg
- folk stemmer
- makt de neste fire årene
- nominasjonsmøter
- valglister med navn på personer
- inn på Stortinget
- hvert fylke
- tildelt representanter (mandat)
- i forhold til innbyggertallet
- små fylker og fylker langt borte fra hovedstaden har flere representanter enn innbyggertallet skulle tilsi
- forholdstallsvalg
- stortinget
- seks til ni partier representert
KVA ER EIT STORTINGSVAL?
- stortingsval
- folk stemmer
- makt dei neste fire åra
- nominasjonsmøte
- vallister med namn på personar
- inn på Stortinget
- kvart fylke
- tildelt representantar (mandat)
- i tilhøve til innbyggjartalet
- små fylke og fylker langt borte frå hovudstaden har fleire representantar enn innbyggjartalet skulle tilseie
- tilhøvetalval
- stortinget
- seks til ni parti representert
Hvordan er Stortinget satt sammen?
- "tar sete" første hverdag i oktober
- stortinget
- velger presidenter, visepresidenter og sekretærer
- stortingspresidenten
- landets fremste person etter kongen
- leder møtene på Stortinget
- ser etter at representantene følger møtereglene
- Kongen
- foretar den høytidelige åpningen av Stortinget
- trontalen
- sier hva regjeringen vil arbeide for i året som kommer
- 169 representanter
- partigrupper
- enige om partiets ståsted
- meninger i enkeltsaker
- velger et gruppestyre og en leder
- parlamentarisk leder
- stortingets oppgaver
- å vedta nye lover
- å bestemme statens årlige inntekter og utgifter
- vedta statsbudsjettet
- å kontrollere at regjeringen gjør det Stortinget har bestemt
- drøfte politiske spørsmål
KORLEIS ER STORTINGET SETT SAMAN?
- "tek sete" første kvardag i oktober
- stortinget
- vel presidentar, visepresidentar og sekretærar
- stortingspresidenten
- den fremste personen i landet etter kongen
- leier møta på Stortinget
- ser etter at representantane følgjer møtereglene
- Kongen
- gjer den høgtidelege opninga av Stortinget
- trontalen
- seier kva regjeringa vil arbeide for i året som kjem
- 169 representantar
- partigrupper
- samde om partiet sin ståstad
- meiningar i enkeltsaker
- vel eit gruppestyre og ein leiar
- parlamentarisk leiar
- oppgåvene til stortinget
- å vedtaka nye lovar
- å avgjere dei årlege inntektene og utgifter til staten
- vedta statsbudsjettet
- å kontrollere at regjeringa gjer det Stortinget har avgjort
- å drøfte politiske spørsmål
Hvordan forberedes en sak for Stortinget?
- fagkomiteer
- lager innstillinger som Stortinget behandler
- kke alle i komiteene behøver å være enige
- mindretallet
- tilleggsforslag
KORLEIS VERT EI SAK FØREBUDD FOR STORTINGET?
- fagkomitear
- lagar innstillingar som Stortinget handsamar
- ikkje alle i komiteane treng å vere samde
- mindretalet
- tilleggsforslag
Hva er et stortingsmøte?
- stortingsmøte
- ledes av stortingspresidenten
- passe på at det er ro og orden i salen
- ordstyrer
- viktig å følge reglene på stortingsmøtene
- for åpne dører
KVA ER EIT STORTINGMØTE?
- stortingmøte
- vert leda av stortingspresidenten
- passe på at det er ro og orden i salen
- ordstyrer
- viktig å følgja reglene på stortingmøta
- for opne dører
Hvordan blir en lov til?
- regjeringen
- lage en ny lov
- lovforslag
- kongelig proposisjon
KORLEIS VERT EI LOV TIL?
- regjeringa
- lage eit ny lov
- lovforslag
- kongeleg proposisjon
Hva er et statsbudsjett?
- statsbudsjett
- stortinget
- styre samfunnets inntekter og utgifter
- bevilge penger til regjeringen
- regjeringen
- forslag til statsbudsjett
- hvor mye penger den vil bruke
- finansministeren
- finanstalen
- debatt følger
- bestemmer også hvordan staten skal få inntekter
- skatter og avgifter
KVA ER EIT STATSBUDSJETT?
- statsbudsjett
- stortinget
- styre inntektene og utgiftene til samfunnet
- løyve pengar til regjeringa
- regjeringa
- forslag til statsbudsjett
- kor mye pengar ho vil bruke
- finansministeren
- finanstalen
- debatt følgjer
- avgjer òg korleis staten skal få inntekter
- skattar og avgifter
Hvordan kan Stortinget kontrollere regjeringen?
- stortinget
- kontrollere at regjeringen og departementene arbeider som de skal
- stille spørsmål til medlemmer av regjeringen (onsdager)
- også få informasjon fra medlemmer av regjeringen
- interpellasjoner
- spørsmål som om store og viktige politiske saker
- riksrevisjonen
- gjennomgå statens regnskaper
- hvordan regjeringen og departementene har brukt statens penger
KORLEIS KAN STORTINGET KONTROLLERE REGJERINGA?
- stortinget
- kontrollera at regjeringa og departementa arbeider som dei skal
- stille spørsmål til medlemmar av regjeringa (onsdagar)
- òg få informasjon frå medlemmar av regjeringa
- interpellasjonar
- spørsmål som om store og viktige politiske saker
- riksrevisjonen
- gjennomgå rekneskapane til staten
- korleis regjeringa og departementa har brukt pengane til staten
Hvilke typer regjeringer kan vi ha?
- etter stortingsvalg
- ett eller flere partier danner regjering
- bør settes sammen slik at den har størst mulig sjanse for å få støtte for politikken sin i Stortinget
- mange regjeringstyper
- ettpartiregjering
- samarbeids- eller koalisjonsregjering
- samlingsregjering
- flertallsregjering
- mindretallsregjering
KVA FOR TYPAR REGJERINGAR KAN VI HA?
- etter stortingsval
- eitt eller fleire parti dannar regjering
- bør setjast saman slik at ho har størst mogleg sjanse for å få støtte for politikken sin i Stortinget
- mange regjeringstypar
- eittpartiregjering
- samarbeids- eller koalisjonsregjering
- samlingsregjering
- fleirtalsregjering
- mindretalsregjering
HVEM ER PRESSEN?
- ordet presse
- aviser og blader
- består av ulike typer aviser.
- riksaviser, regionaviser, lokalaviser og nettaviser
- riksavisene selges over hele Norge
- skriver om ting som er interessante for folk i hele landet
- regionavis
- selges for det meste bare i en landsdel.
- lokalaviser
- mindre aviser som skriver mest om et lokalmiljø
- 1990-årene
-nettaviser
- de fleste nettavisene hører til en papiravis, men dette endrer seg raskt
KVEN ER PRESSa?
- ordet presse
- aviser og blad
- består av ulike typar aviser
- riksaviser, regionaviser, lokalaviser og nettaviser
- riksavisene vert selt over heile Noreg
- skriv om ting som er interessante for folk i heile landet
- regionavis
- vert selt for det meste berre i ein landsdel
- lokalaviser
- mindre avisar som skriv mest om eit lokalmiljø
- 1990-årane
-nettaviser
- dei fleste nettavisene høyrer til ei papiravis, men dette endrar seg raskt
HVA ER PRESSENS OPPGAVER?
- pressen
- viktig oppgave i et demokrati
- fortelle om det som skjer i samfunnet
- si fra når noe er galt
- vaktbikkje
- si fra hvis folk ikke gjør jobben sin eller misbruker makta si
KVA ER OPPGÅVENE til PRESSA?
- pressen
- viktig oppgåve i eit demokrati
- fortelje om det som skjer i samfunnet
- seie frå når noko er gale
- vaktbikkje
- seie frå viss folk ikkje gjer jobben sin eller misbrukar makta si
HVORFOR AVTAR DEN TRADISJONELLE AVISLESNINGEN?
- Nordmenn
- glad i å lese aviser
- på topp i verden
- vi leser færre aviser enn før
- mange barn og tenåringer leser aldri papiraviser.
- cirka 15-20 minutter på lesingen
- mest tid
- stoff i lokalavisen som de har hørt om før
- stadig flere leser aviser på internett
KVIFOR AVTEK DEN TRADISJONELLE AVISLESNINGA?
- Nordmenn
- glad i å lesa aviser
- på topp i verda
- vi les færre aviser enn før
- mange barn og tenåringar les aldri papiraviser
- cirka 15-20 minutt på lesinga
- mest tid
- stoff i lokalavisa som dei har høyrt om før
- stadig fleire les aviser på internett
HVORDAN ER RADIO OG TV SOM MEDIE?
- radio og tv
- nyheter mye raskere enn aviser og blader
- radio siden midten av 1920-årene
-
NRK ble startet i 1933
- 1960 kom fjernsynet
- mer populært enn radio og aviser
- TV påvirker folk mest
- i dag
- levende bilder overalt, særlig på internett gjennom mange typer enheter
KORLEIS ER RADIO OG TV SOM MEDIUM?
- radio og tv
- nyhende mykje raskare enn aviser og blad
- radio sidan midten av 1920-årane
-
NRK vart starta i 1933
- 1960 kom fjernsynet
- meir populært enn radio og aviser
- TV påverkar folk mest
- i dag
- levande bilete overalt, særleg på internett gjennom mange typar einingar
HVA ER EN NYHET?
- nyhet
- skal være aktuell og fortelle noe vi ikke vet fra før
- være dramatisk
- si noe som vekker folks interesse
- nærhet skaper interesse
- en uvanlig historie kan være
en nyhet
- aviser får ofte nyheter fra nyhetsbyråer (Reuters, NTB)
- nyhetsredaksjonen
- redaksjonen velger ut hva som skal brukes
- redaktøren bestemmer hvordan nyheten skal presenteres
- journalistene får tips om en nyhet
- skrive om den
- gravejournalistikk
KVA ER EI NYHENDE?
- nyhende
- skal vere aktuell og fortelje noko vi ikkje veit frå før
- vere dramatisk
- seie noko som vekkjer interessa til folk
- nærleik skapar interesse
- ei uvanleg historie kan vere
ei nyhende
- aviser får ofte nyhende frå nyhendebyrå (Reuters, NTB)
- nyhenderedaksjonen
- redaksjonen vel kva ut som skal brukast
- redaktøren avgjer korleis nyhendet skal presenterast
- journalistane får tips om ei nyhende
- skrive om ho
- gravejournalistikk
HVORDAN PÅVIRKER MEDIENE OSS?
- nyhetene
- valgt ut av journalister
- påvirker oss ved måten de presenterer stoffet på
- lage nyhetene selv
- sosiale medier (facebook, twitter, youtube osv.)
- blogg
- du er ikke bare en mottaker, men også en avsender.
- samfunnet mer demokratisk?
- alle kan si meningen sin gjennom ulike medier
- gir oss ansvar
- tenke på hva slags budskap vi sender
KORLEIS PÅVERKAR MEDIA OSS?
- nyhende
- valt ut av journalistar
- påverkar oss ved måten dei presenterer stoffet på
- laga nyhende sjølv
- sosiale medium (facebook, twitter, youtube osb.)
- blogg
- du er ikkje berre ein mottakar, men òg ein sendar
- samfunnet meir demokratisk?
- alle kan seie meininga si gjennom ulike medium
- gir oss ansvar
- tenkje på kva slags bodskap vi sender
HVA VIL DET SI Å BRUKE MEDIA KRITISK?
- repotasjer i mediene
- laget av noen få
- lese kritisk
- ikke tro alt du hører eller ser
- hva er fakta
- hva avsenderen mener
- kan lære å tenke kritisk
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til hverandre (da er du kritisk)
- kritiske spørsmål: Hva vil avsenderen?
Hvem er avsenderen?
Hva er budskapet? Hvem er mottaker?
Er bildet retusjert?
KVA VIL DET SEIE Å BRUKE MEDIA KRITISK?
- repotasjer i media
- laga av nokre få
- lese kritisk
- ikkje trådde alt du høyrer eller ser
- kva er faktum
- kva avsenderen meiner
- kan lære å tenkje kritisk
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til kvarandre (då er du kritisk)
- kritiske spørsmål: Kva vil avsenderen?
Kven er avsenderen?
Kva er bodskapen? Kven er mottakar?
Er biletet retusjert?
HVORDAN TJENER MEDIER PENGER?
- Løssal
- store bokstaver og bilder på forsiden (tabloid)
- vekker folks interesse
- inntekter også på abonnementer og annonser
- pressestøtte fra staten
- lisenspenger
- reklame
KORLEIS TENER MEDIA PENGAR?
- lausal
- store bokstavar og bilete på forsida (tabloid)
- vekker interessa til folk
- inntekter òg på abonnement og annonsar
- pressestøtte frå staten
- lisenspengar
- reklame
NÅR ER YTRINGSFRIHETEN BEGRENSET?
- ytringsfrihet
- fri presse
- likevel, vi kan ikke skrive og si hva vi vil
- forbudt å snakke stygt om befolkningsgrupper og oppfordre til vold
- ikke lov å krenke en person eller vise reklame for tobakk og øl
- kan de bli straffet i etterkant (også mediehus)
- klage inn for «Pressens Faglige Utvalg» (PFU)
NÅR ER YTRINGSFRIDOMEN AVGRENSA?
- ytringsfridom
- fri presse
- likevel, vi kan ikkje skrive og seie kva vi vil
- forbode å snakke stygt om folkesetnadsgrupper og oppfordre til vald
- ikkje lov å krenkje ein person eller vise reklame for tobakk og øl
- kan straffast i etterkant (òg mediehus)
- klage inn for «Dei Faglege Utvala til Pressa» (PFU)
Oppgaven handler om å lage en kort muntlig presentasjon om media. Aktuelle spørsmål (se denne nettsiden om media) og problemstillinger om media, og om media sin rolle i et demokrati, skal være grunnlaget for presentasjonen. Det er ikke lov å lese opp et ferdigskrevet manus, men du kan bruke en liten liste med viktige stikkord eller begrep. Disse skal vises til lærer.
Ingen grupper kan bestå av mer enn 4 personer. Vurderingen er individuell!
PS: Husk at det er viktig å presentere på en interessant, levende, informativ og reflekterende måte!
VURDERINGSKRITERIER:
• Har en rød tråd og handler om aktuelle spørsmål og problemstillinger
• Tar for seg oppsatte mål
• Er interresant, levende og informativ
• Uttrykker egne tanker
• Bruker faglige begrep
• Bruker et tydelig språk
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)