Politikk
KOMPETANSEMÅL
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Noreg i dag og reflektere over sentrale utfordringar
  • reflektere over kva for aktørar som har makt i samfunnet i dag, og korleis desse grunngir standpunkta sine
  • utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten
TEORI
  • arbeide med lokaldemokrati og politikk
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
SKRIFTLIG
  • fylle ut et «boksskjema» med fakta om «lokaldemokratiet i Norge» 
  • kjenne til partilogoene
  • notere ned viktige partisaker
  • notere ned hva ulike parti mener om en sak
MUNTLIG
  • diskutere lokaldemokratiet i Norge og lobbyvirksomhet
  • snakke om kommunen du bor i
  • legge frem og diskutere ulike partisaker
  • presentere et parti
  • legge frem en politisk appell og delta i en politisk diskusjon
TENK SELV
  • lage en quiz om kommuner
  • fordele ressurser ut fra egne tanker om hva som er riktig
  • forstå den borgerlige og den sosialistiske siden i norsk politikk
  • lage eget forslag til statsbudsjett

HVA ER EN KOMMUNE?

- 1837: formannskapslovene 
- landet skulle deles inn i kommuner
- ledes av kommunestyrer

- ordet kommune betyr "felles"
- løser felles oppgaver sammen
- utvikler nærmiljøet i fellesskap

- alle steder i Norge tilhører en kommune
- 2014: 428 kommuner i Norge

KVA ER EI KOMMUNE?

- 1837: formannskapslovene
- landet skulle delast inn i kommuner
- vert lidt av kommunestyre

- ordet kommune tyder "felles"
- løyser felles oppgåver saman
- utviklar nærmiljøet i fellesskap

- alle stadar i Noreg tilhøyrer ei kommune
- 2014: 428 kommuner i Noreg

HVA ER ET KOMMUNEVALG?

- ved kommunevalg velger vi representanter til kommunestyret (i bykommuner heter det bystyre)

- nominasjonsmøter
- lister med navn som det kan stemmes på

- ved et kommunevalg kjenner ofte folk kandidatene på valglista
- stryke kandidater  
- føye til kandidater som ikke er satt opp
kumulere (gi en dobbeltstemme)

- antall stemmer bestemmer hvor mange representanter et parti får i kommunestyret

KVA ER EIT KOMMUNEVAL?

- ved kommuneval vel vi representantar til kommunestyret (i bykommunar heiter det bystyre)

- nominasjonsmøte
- lister med namn som det kan røystast på

- ved eit kommuneval kjenner ofte folk kandidatane på vallista
- stryke kandidatar
- føye til kandidatar som ikkje er sett opp
- kumulere (gje ein dobbeltstemme)

- mengd stemmer avgjer kor mange representantar eit parti får i kommunestyret

HVEM HAR STEMMERETT I NORGE?

- for å stemme ved et kommunevalg må du ha fylt 18 år
- være norsk statsborger
- utenlandske statsborgere kan stemme hvis de har bodd i Norge de tre siste årene

- manntall
- folk kan kontrollere i god tid før valget om de står oppført i manntallet

KVEN HAR STEMMERETT I NOREG?

- for å røyste ved eit kommuneval må du ha fylt 18 år
- vere norsk statsborgar
- utanlandske statsborgarar kan stemma viss dei har budd i Noreg dei tre siste åra

- manntal
- folk kan kontrollere i god tid før valet om dei står oppført i manntalet

HVORDAN FOREGÅR ET VALG?

- valgdagen (en mandag i September)
- valglokalet
- krysset av i manntallet

- stemmesedel
- valgliste
- valg er hemmelig (ingen får vite hvem
 vi stemmer på)
- stemmeseddelen legges i en konvolutt, som puttes i en valgurne 

- valgsendinger på radio og tv
- oppslutning

KORLEIS FØREGÅR EIT VAL?

- valdagen (ein måndag i September)
- vallokalet
- kryssa av i manntalet

- stemmesetel

- valliste
- val er løynleg (ingen får vita kven
 vi røystar på)
- stemmesetelen vert lagt i ein konvolutt, som vert putta i ein valurne
- valsendingar på radio og tv
- oppslutning

Diskuter i en liten gruppe hvordan lokaldemokratiet i Norge fungerer.

Fyll ut et «boksskjema» med fakta om «lokaldemokratiet i Norge».

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER ET KOMMUNESTYRE OG ET FORMANNSKAP?

kommunestyret skal styre kommunen
ordfører
varaordfører 
- komiteer

- bevilge og fordele penger til ulike formål
- de politiske partiene har forskjellige meninger

formannskap 
- forberede saker for kommunestyret
- komme med forslag til vedtak

- byråd (Bergen og Oslo)

- de fleste politikerne i kommunestyret har vanlige jobber
- bruker fritid til politisk arbeid

KVA ER EIT KOMMUNESTYRE OG EIT FORMANNSKAP?

- kommunestyret skal styre kommunen
- ordførar
- varaordførar
- komitear

- løyve og fordele pengar til ulike føremål
- dei politiske partia har ulike meiningar

- formannskap
- førebu saker for kommunestyret
- kome med forslag til vedtak

- byråd (Bergen og Oslo)

- dei fleste politikarane i kommunestyret har vanlege jobbar
- brukar fritid til politisk arbeid

HVEM LEDER KOMMUNESTYRET?

- ordføreren fra det partiet som får flest stemmer ved valg
- varaordfører (overtar når ordføreren ikke er til stede)

- ordføreren bestemmer ikke så mye 
på egen hånd
- lede møtene i kommunestyret
- skrive under på viktige papirer for kommunen

- representerer kommunen
- møter viktige personer
- åpner for eksempel nybygg, veier og broer

KVEN LEIAR KOMMUNESTYRET?

- ordføraren frå det partiet som får flest stemmer ved val
- varaordfører (overtek når ordføraren ikkje er til stede)

- ordføraren avgjer ikkje så mye 
på eiga hand
- leie møta i kommunestyret
- skrive under på viktige papir for kommunen

- representerer kommunen
- møter viktige personar
- opnar til dømes nybygg, vegar og bruer

HVORDAN UTFØRER EN KOMMUNE OPPGAVENE SINE?

- administrasjon (utfører saker som blir vedtatt) 
- lederen for administrasjonen kalles rådmann
- andre sjefer (folk som leder forskjellige etater/avdelinger) 

- i kommunen arbeider det mange mennesker
- faste utvalg og komiteer
- foreslår for kommunestyret hva man skal gjøre i forskjellige saker

- hovedutvalg
- kan arbeide med saker som gjelder eldreomsorg, undervisning, helse odv.

KORLEIS UTFØRER EI KOMMUNE OPPGÅVENE SINE?

- administrasjon (utfører saker som vert vedteke)
- leiaren for administrasjonen vert kalla rådmann
 - andre sjefar (folk som leiar ulike etatar/avdelingar)

- i kommunen arbeider det mange menneske
- faste utval og komitear
- foreslår for kommunestyret kva ein skal gjere i ulike saker

- hovudutval
- kan arbeide med saker som gjeld eldreomsorg, undervising, helse osb.

HVA GJØR LOBBYISTER?

- ordet lobby er engelsk og betyr korridor
- lobbyist
- prøver å påvirke politikerne
- overtale

KVA GJER LOBBYISTAR?

- ordet lobby er engelsk og tyder korridor
- lobbyist
- prøver å påverke politikarane
- overtale

Diskuter i en liten gruppe hvordan dere kan påvirke lokalpolitikere i kommunen din til opprette flere tilbud for ungdommer.

KVILKE oppgaver HAR EN KOMMUNE?

- Stortinget og regjeringen har bestemt at kommunene i Norge skal gjøre en del faste oppgaver
- for eksempel planlegge hva områdene i kommunen skal brukes til, og sørge for at alle har vann i springen, og at noen kommer og henter søpla vår

- kommunen skal jobbe for interessene til innbyggerne sine
- skole, helse- og velferdstjenester
- tanken bak dette lokaldemokratiet
- kommunen kjenner de lokale problemene best og vet hvordan de kan løses
- det lokale selvstyret har vi hatt siden 1837 (formannskapslovene)

- kommunen har ansvar for velferdstjenester
- undervisning (barnehagegrunnskoleskolefritidsordning (SFO)spesialundervisning
- helse (helse og sosialprimærhelsetjenestenhjemmehjelp og hjemmesykepleiealders- og sykehjemhelsevern for psykisk utviklingshemmedesosialhjelp)
- transport og tekniske oppgaver (lokale veiervann, kloakk og søppelbrann- og feiervesenforvaltning og planmyndighetlokalt miljøvern)
- kultur og fritid (kirker og kirkegårderfritidsklubberfolkebibliotek)

KVA FOR OPPGÅVER HAR EI KOMMUNE?

- Stortinget og regjeringa har bestemt at kommunane i Noreg skal gjere ein del faste oppgåver
- til dømes planlegge kva områda i kommunen skal brukast til, og sørge for at alle har vatn i springen, og at nokon kjem og hentar søpla vår

- kommunen skal jobbe for interessene til innbyggarane sine
- skule, helse- og velferdstenester
- tanken bak dette lokaldemokratiet
- kommunen kjenner dei lokale problema best og veit korleis dei kan løysast
- det lokale sjølvstyret har vi hatt sidan 1837 (formannskapslovene)

- kommunen har ansvar for velferdstenester
- undervisning (barnehage grunnskuleskulefritidsordning (SFO)spesialundervisning
- helse (helse og sosialprimærhelsetjenestenhjemmehjelp og hjemmesykepleiealders- og sjukeheimshelsevern for psykisk utviklingshemmasosialhjelp)
- transport og tekniske oppgåver (lokale vegarvatn, kloakk og søppelbrann- og feiervesenforvaltning og planmyndighetlokalt miljøvern)
- kultur og fritid (kyrkjer og
kirkegårderfritidsklubberfolkebibliotek)

FILMKLIPP KOMMUNENS OPPGAVER

Sett deg inn i en sak som engasjerer folk i lokalmiljøet ditt. Du skal kunne fortelle hva denne saken handler om. Lag og skriv også ned ulike argument (for/mot), som du senere skal bruke i en muntlig debatt om denne saken. Les om argumentasjon! Se ulike argument her

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER EN KOMMUNES INNTEKTER OG UTGIFTER?

- kommunen
- mange oppgaver å gjøre, og de fleste er kostbare

- Hvordan skaffer kommunen penger?
- store inntekter fra skatt 
avgifter (for eksempel på vann, kloakk, søppeltømming og parkeringsplasser 
tjenester (som barnehage eller SFO

bedrifter (for eksempel kinoer) 

- penger fra staten
- rammetilskudd (kommunen selv bestemme hva pengene skal brukes til
øremerking (pengene brukes til et bestemt formål, som helse- og sosialsaker, eldreomsorg, sosialhjelp, undervisning, barnehager, kultur- og kirkesaker og tekniske oppgaver)

- politiske partier er ofte uenige om hva som er viktigst å bruke penger på

KVA ER INNTEKTENE OG UTGIFTENE til EI KOMMUNE?

- kommunen
- mange oppgåver å gjere, og dei fleste er kostbare

- korleis skaffar kommunen pengar?
- store inntekter frå skatt
- avgifter (til dømes på vatn, kloakk, søppeltøming og parkeringsplassar
- tenester (som barnehage eller SFO

- føretak (til dømes kinoar)
- pengar frå staten
- rammetilskott (kommunen sjølv avgjere kva pengane skal verte til brukt 
- øyremerking (pengane vert brukt til eit bestemt føremål, som helse- og sosialsaker, eldreomsorg, sosialhjelp, undervising, barnehagar, kultur- og kyrkjesaker og tekniske oppgåver)

- politiske parti er ofte usamde om kva som er viktigast å bruke pengar på

HVA GJØR FYLKESKOMMUNEN?

- 11 fylkeskommuner 
- samme grensene og det samme navnet som fylket har

- Oslo er spesiell
- byen er både en kommune og et fylke 
- styrt nesten på samme måte som en kommune

fylkesting
fylkesordfører
- administrasjon (folk som setter politiske vedtak ut i livet)
- fylkesrådmann (sjefen i administrasjonen 
- utfører tjenester som flere kommuner har nytte av

- mellomledd mellom staten og kommunene.
- fylkesmannen (staten sin representant i fylket)

- for eksempel bygge og drive videregående skoler, fylkesmuseer
, fylkesveier, havner og flyplasser

KVA GJER FYLKESKOMMUNA

- 18 fylkeskommuner
- same grensene og det same namnet som fylka har

- Oslo er spesiell
- byen er både ein kommune og eit fylke
- styrt nesten på same måte som ein kommune

- fylkesting
- fylkesordførar
- administrasjon (folk som set politiske vedtak ut i livet)
- fylkesrådmann (sjefen i administrasjonen)

- utfører tenester som fleire kommuner har nytte av
- mellomledd mellom staten og kommunene
- fylkesmannen (staten sin representant i fylka)

- til dømes byggje og drive vidaregåande skular, fylkesmusé
, fylkesvegar, hamner og flyplassar

Snakk sammen om kommunen dere bor i. Bruk spørsmåla under og ta notater fra diskusjonen! Tegn også kommunevåpenen til kommunen du bor i!

• Hva heter den?
• Gå inn på kommunens hjemmeside og finn ut hvor mange innbyggere den har.
• Hva er folk fornøyd og misfornøyd  med?
• Hvilket politisk parti er det største i kommunen din? Hvor store er de andre partiene?
• Hva heter ordføreren i komnmnen din? Hvilket politisk parti hører han eller hun til i?
• Nevn tre andre kjente lokalpolitikere i kommunen din. Hvilke partier representerer de?
• Gi tre eksempler på saker i kommunen som de politiske partiene ser ulikt på. Velg en av sakene, fortell hva den dreier seg om, og forklar hvilke løsninger partiene går inn for.
• Hvor mye bruker kommunen din på hver elev i grunnskolen? Sammenlign med andre kommuner! Bruk ssb.no

BOKMÅLNYNORSK

Lag 8 spørsmål om kommuner med tre svaralternativer der ett er riktig. Sitt i grupper og svar på hverandre sine spørsmål. Bruk ABC-korta til å vise riktig alternativ!

BOKMÅLNYNORSK
BEGREP BLI KJENT MED

Hva er et politisk parti?

- politiske partier 
- personer som har nokså lik oppfatning
- om samfunnet  
- organisering

- få folk til å stemme på seg
kommune- og stortingsvalg

- noen partier er nokså enige i ulike saker
høyresiden, venstresiden og sentrum
- sosialistiske og borgerlige partier

- sosialistiske partier 
- staten skal sterkt styre utviklingen av samfunnet

- høyresiden og sentrum 
borgerlige partier
- ikke la staten styre så sterkt
- mer makt til privatpersoner

- Barnas valgomat
- Partiguiden
- Temaguiden

KVA ER EIT POLITISK PARTI?

- politiske parti
- personar som har nokså lik oppfatning
- om samfunnet  
- organisering

- få folk til å røysta på seg
- kommune- og stortingsval

- nokre parti er nokså samde i ulike saker
- høgresida, venstresida og sentrum
- sosialistiske og borgarlege parti

- sosialistiske parti
- staten skal sterkt styra utviklinga av samfunnet

- høgresida og sentrum
- borgarlege parti
- ikkje la staten styre så sterkt
- meir makt til privatpersonar

- Barnas valgomat
- Partiguiden
- Temaguiden

Noen av våre venner er på fisketur. De får 25 fisker. Hvor mange skal hver av dem få?

BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
FILM POLITISK PARTI
 

Lag en oversikt med de 8 største partia der du tegner logoene til partia! 

BOKMÅLNYNORSK
FILM FORSKJELLEN PÅ HØYRE OG VENSTRESIDEN
 

Plasser de viktigste politiske partiene i en sosialistisk (venstresida) - borgerlig (høyresiden) skala.

BOKMÅLNYNORSK
FILM PARTILEDERE
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Utforsk og presenter et parti.

BOKMÅLNYNORSK

Bruk "partiguiden" til NRK. Velg en sak og presenter kort hva ulike parti mener om den.

BOKMÅLNYNORSK
FILM HOLDE EN APPELL
KILDE: NRK via NDLA

Du skal representere et parti og lage en appell om enten abort, klima eller sosial ulikhet. Legg frem appellen i små grupper som består av ulike parti! Diskuter deretter sakene felles i klassen. Bruk NRK sin temaguide som kilde!

BOKMÅLNYNORSK

Hvem har makt i Norge?

politikk
- handler om å styre samfunnet
- politikerne får makt
- ved valg

- grunnloven 
folkesuverenitet
- folket har rett til å styre seg selv
folkevalgte representanter

- grunnloven deler makta i tre

- Stortinget 
- den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt

- Kongen (regjeringen)
- den utøvende makt
- sørger for at de vedtak som gjøres, blir satt ut i livet

- domstolene 
- den dømmende makt


- Stortinget kontrollerer regjeringen
- parlamentarisme

KVEN HAR MAKT I NOREG?

- politikk
- handlar om å styre samfunnet
- politikarane får makt
- ved val

- grunnlova
- folkesuverenitet
- folket har rett til å styre seg sjølv
- folkevalde representantar

- grunnlova deler makta i tre

- Stortinget
- den lovgivande, bevilgande og kontrollerande makt

- Kongen (regjeringa)
- den utøvande makta
- sørgjer for at dei vedtak som vert gjort, vert sett ut i livet

- domstolane
- den dømmande makta

- Stortinget kontrollerer regjeringa
- parlamentarisme

Hva er et stortingsvalg?

- stortingsvalg 
- folk stemmer
- makt de neste fire årene

- nominasjonsmøter
- valglister med navn på personer
- inn på Stortinget

- hvert fylke
- tildelt representanter (mandat)
- i forhold til innbyggertallet
- små fylker og fylker langt borte fra hovedstaden har flere representanter enn innbyggertallet skulle tilsi
forholdstallsvalg

- stortinget
- seks til ni partier representert

KVA ER EIT STORTINGSVAL?

- stortingsval
- folk stemmer
- makt dei neste fire åra

- nominasjonsmøte
- vallister med namn på personar
- inn på Stortinget

- kvart fylke
- tildelt representantar (mandat)
- i tilhøve til innbyggjartalet
- små fylke og fylker langt borte frå hovudstaden har fleire representantar enn innbyggjartalet skulle tilseie
- tilhøvetalval

- stortinget
- seks til ni parti representert

FILMKLIPP STORTINGSVALG
FILM STORTINGSVALG
 

Hvordan er Stortinget satt sammen?

- "tar sete" første hverdag i oktober

- stortinget
- velger presidenter, visepresidenter og sekretærer

- stortingspresidenten 
- landets fremste person etter kongen
- leder møtene på Stortinget
- ser etter at representantene følger møtereglene

- Kongen
- foretar den høytidelige åpningen av Stortinget
trontalen
- sier hva regjeringen vil arbeide for i året som kommer

- 169 representanter
partigrupper
- enige om partiets ståsted
- meninger i enkeltsaker
- velger et gruppestyre og en leder
parlamentarisk leder

- stortingets oppgaver
- å vedta nye lover
- å bestemme statens årlige inntekter og utgifter
- vedta statsbudsjettet
- å kontrollere at regjeringen gjør det Stortinget har bestemt
- drøfte politiske spørsmål

KORLEIS ER STORTINGET SETT SAMAN?

- "tek sete" første kvardag i oktober

- stortinget
- vel presidentar, visepresidentar og sekretærar

- stortingspresidenten
- den fremste personen i landet etter kongen
- leier møta på Stortinget
- ser etter at representantane følgjer møtereglene

- Kongen
- gjer den høgtidelege opninga av Stortinget
- trontalen
- seier kva regjeringa vil arbeide for i året som kjem

- 169 representantar
- partigrupper
- samde om partiet sin ståstad
- meiningar i enkeltsaker
- vel eit gruppestyre og ein leiar
- parlamentarisk leiar

- oppgåvene til stortinget
- å vedtaka nye lovar
- å avgjere dei årlege inntektene og utgifter til staten
- vedta statsbudsjettet
- å kontrollere at regjeringa gjer det Stortinget har avgjort
- å drøfte politiske spørsmål

Hvordan forberedes en sak for Stortinget?

- fagkomiteer
- lager innstillinger som Stortinget behandler

- kke alle i komiteene behøver å være enige
- mindretallet
tilleggsforslag

KORLEIS VERT EI SAK FØREBUDD FOR STORTINGET?

- fagkomitear
- lagar innstillingar som Stortinget handsamar

- ikkje alle i komiteane treng å vere samde
- mindretalet
- tilleggsforslag

Hva er et stortingsmøte?

stortingsmøte 
- ledes av stortingspresidenten
- passe på at det er ro og orden i salen
- ordstyrer 
- viktig å følge reglene på stortingsmøtene
- for åpne dører

KVA ER EIT STORTINGMØTE?

- stortingmøte
- vert leda av stortingspresidenten
- passe på at det er ro og orden i salen
- ordstyrer
- viktig å følgja reglene på stortingmøta
- for opne dører

FILMKLIPP SPØRRETIMEN I STORTINGET

Hvordan blir en lov til?

- regjeringen
- lage en ny lov
lovforslag
kongelig proposisjon

KORLEIS VERT EI LOV TIL?

- regjeringa
- lage eit ny lov
- lovforslag
- kongeleg proposisjon

Hva er et statsbudsjett?

- statsbudsjett

- stortinget
- styre samfunnets inntekter og utgifter
bevilge penger til regjeringen

- regjeringen
- forslag til statsbudsjett
- hvor mye penger den vil bruke

- finansministeren 
- finanstalen

- debatt følger

- bestemmer også hvordan staten skal få inntekter
skatter og avgifter 

KVA ER EIT STATSBUDSJETT?

- statsbudsjett

- stortinget
- styre inntektene og utgiftene til samfunnet
- løyve pengar til regjeringa

- regjeringa
- forslag til statsbudsjett
- kor mye pengar ho vil bruke

- finansministeren
- finanstalen

- debatt følgjer

- avgjer òg korleis staten skal få inntekter
- skattar og avgifter

FILMKLIPP SPØRRETIMEN I STORTINGET

Lag et kakediagram som viser utgiftene i et statsbudsjett. Du velger selv hvor mye du vil bruke på for eksempel
forsvar/politi, helse, trygd, skole, transport,bistand,pensjon osv. Du skal kunne begrunne valga dine!

BOKMÅLNYNORSK

Hvordan kan Stortinget kontrollere regjeringen?

- stortinget
- kontrollere at regjeringen og departementene arbeider som de skal

stille spørsmål til medlemmer av regjeringen (onsdager)

- også få informasjon fra medlemmer av regjeringen
interpellasjoner
- spørsmål som om store og viktige politiske saker

- riksrevisjonen 
- gjennomgå statens regnskaper
- hvordan regjeringen og departementene har brukt statens penger

KORLEIS KAN STORTINGET KONTROLLERE REGJERINGA?

- stortinget
- kontrollera at regjeringa og departementa arbeider som dei skal

- stille spørsmål til medlemmar av regjeringa (onsdagar)

- òg få informasjon frå medlemmar av regjeringa
- interpellasjonar
- spørsmål som om store og viktige politiske saker

- riksrevisjonen
- gjennomgå rekneskapane til staten
- korleis regjeringa og departementa har brukt pengane til staten

Hvilke typer regjeringer kan vi ha?

- etter stortingsvalg
- ett eller flere partier danner regjering
- bør settes sammen slik at den har størst mulig sjanse for å få støtte for politikken sin i Stortinget

- mange regjeringstyper
- ettpartiregjering 
- samarbeids- eller koalisjonsregjering 
- samlingsregjering 
- flertallsregjering 
- mindretallsregjering 

KVA FOR TYPAR REGJERINGAR KAN VI HA?

- etter stortingsval
- eitt eller fleire parti dannar regjering
- bør setjast saman slik at ho har størst mogleg sjanse for å få støtte for politikken sin i Stortinget

- mange regjeringstypar
- eittpartiregjering
- samarbeids- eller koalisjonsregjering
- samlingsregjering
- fleirtalsregjering
- mindretalsregjering

BEGREP BLI KJENT MED

HVEM ER PRESSEN?

- ordet presse
- aviser og blader

- består av ulike typer aviser.
- riksaviser, regionaviser, lokalaviser og nettaviser

- riksavisene selges over hele Norge
- skriver om ting som er interessante for folk i hele landet 

- regionavis
- selges for det meste bare i en landsdel.

- lokalaviser
- mindre aviser som skriver mest om et lokalmiljø 

- 1990-årene
 -nettaviser
- de fleste nettavisene hører til en papiravis, men dette endrer seg raskt

KVEN ER PRESSa?

- ordet presse
- aviser og blad

- består av ulike typar aviser
- riksaviser, regionaviser, lokalaviser og nettaviser

- riksavisene vert selt over heile Noreg
- skriv om ting som er interessante for folk i heile landet

- regionavis
- vert selt for det meste berre i ein landsdel

- lokalaviser
- mindre avisar som skriv mest om eit lokalmiljø

- 1990-årane
-nettaviser
- dei fleste nettavisene høyrer til ei papiravis, men dette endrar seg raskt

HVA ER PRESSENS OPPGAVER?

- pressen
- viktig oppgave i et demokrati
- fortelle om det som skjer i samfunnet
- si fra når noe er galt
- vaktbikkje
- si fra hvis folk ikke gjør jobben sin eller misbruker makta si

KVA ER OPPGÅVENE til PRESSA?

- pressen
- viktig oppgåve i eit demokrati
- fortelje om det som skjer i samfunnet
- seie frå når noko er gale
- vaktbikkje
- seie frå viss folk ikkje gjer jobben sin eller misbrukar makta si

HVORFOR AVTAR DEN TRADISJONELLE AVISLESNINGEN?

- Nordmenn
- glad i å lese aviser
- på topp i verden
- vi leser færre aviser enn før

- mange barn og tenåringer leser aldri papiraviser.
- cirka 15-20 minutter på lesingen

- mest tid
- stoff i lokalavisen som de har hørt om før 

- stadig flere leser aviser på internett

KVIFOR AVTEK DEN TRADISJONELLE AVISLESNINGA?

- Nordmenn
- glad i å lesa aviser
- på topp i verda
- vi les færre aviser enn før

- mange barn og tenåringar les aldri papiraviser
- cirka 15-20 minutt på lesinga
- mest tid
- stoff i lokalavisa som dei har høyrt om før

- stadig fleire les aviser på internett

HVORDAN ER RADIO OG TV SOM MEDIE?

radio og tv
- nyheter mye raskere enn aviser og blader

- radio siden midten av 1920-årene
- 
NRK ble startet i 1933
- 1960 kom fjernsynet
- mer populært enn radio og aviser
- TV påvirker folk mest
- i dag
- levende bilder overalt, særlig på internett gjennom mange typer enheter

KORLEIS ER RADIO OG TV SOM MEDIUM?

- radio og tv
- nyhende mykje raskare enn aviser og blad

- radio sidan midten av 1920-årane
- 
NRK vart starta i 1933
- 1960 kom fjernsynet
- meir populært enn radio og aviser
- TV påverkar folk mest
- i dag
- levande bilete overalt, særleg på internett gjennom mange typar einingar

HVA ER EN NYHET?

nyhet
- skal være aktuell og fortelle noe vi ikke vet fra før
- være dramatisk
- si noe som vekker folks interesse
- nærhet skaper interesse

- en uvanlig historie kan være 
en nyhet
- aviser får ofte nyheter fra nyhetsbyråer (Reuters, NTB)

- nyhetsredaksjonen 
- redaksjonen velger ut hva som skal brukes
- redaktøren bestemmer hvordan nyheten skal presenteres 

- journalistene får tips om en nyhet
- skrive om den
gravejournalistikk

KVA ER EI NYHENDE?

- nyhende
- skal vere aktuell og fortelje noko vi ikkje veit frå før
- vere dramatisk
 - seie noko som vekkjer interessa til folk
- nærleik skapar interesse

- ei uvanleg historie kan vere 
ei nyhende
- aviser får ofte nyhende frå nyhendebyrå (Reuters, NTB)

- nyhenderedaksjonen
- redaksjonen vel kva ut som skal brukast
- redaktøren avgjer korleis nyhendet skal presenterast

- journalistane får tips om ei nyhende
- skrive om ho
- gravejournalistikk

HVORDAN PÅVIRKER MEDIENE OSS?

- nyhetene
- valgt ut av journalister 
- påvirker oss ved måten de presenterer stoffet på

- lage nyhetene selv
- sosiale medier (facebook, twitter, youtube osv.)
- blogg
- du er ikke bare en mottaker, men også en avsender.

- samfunnet mer demokratisk?
- alle kan si meningen sin gjennom ulike medier
- gir oss ansvar 
- tenke på hva slags budskap vi sender

KORLEIS PÅVERKAR MEDIA OSS?

- nyhende 
- valt ut av journalistar
- påverkar oss ved måten dei presenterer stoffet på

- laga nyhende sjølv
- sosiale medium (facebook, twitter, youtube osb.)
- blogg
- du er ikkje berre ein mottakar, men òg ein sendar

- samfunnet meir demokratisk?
- alle kan seie meininga si gjennom ulike medium
- gir oss ansvar
- tenkje på kva slags bodskap vi sender

HVA VIL DET SI Å BRUKE MEDIA KRITISK?

- repotasjer i mediene 
- laget av noen få
- lese kritisk
- ikke tro alt du hører eller ser
- hva er fakta 
- hva avsenderen mener 

- kan lære å tenke kritisk 
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til hverandre (da er du kritisk) 

- kritiske spørsmål: Hva vil avsenderen?
 Hvem er avsenderen?
 Hva er budskapet? Hvem er mottaker?
 Er bildet retusjert?
 

KVA VIL DET SEIE Å BRUKE MEDIA KRITISK?

- repotasjer i media
- laga av nokre få
- lese kritisk
- ikkje trådde alt du høyrer eller ser
- kva er faktum
- kva avsenderen meiner

- kan lære å tenkje kritisk 
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til kvarandre (då er du kritisk)

- kritiske spørsmål: Kva vil avsenderen?
 Kven er avsenderen?
 Kva er bodskapen? Kven er mottakar?
 Er biletet retusjert?

HVORDAN TJENER MEDIER PENGER?

- Løssal 
- store bokstaver og bilder på forsiden (tabloid)
- vekker folks interesse

- inntekter også på abonnementer og annonser
- pressestøtte fra staten 

- lisenspenger 
reklame

KORLEIS TENER MEDIA PENGAR?

- lausal
- store bokstavar og bilete på forsida (tabloid)
- vekker interessa til folk

- inntekter òg på abonnement og annonsar
- pressestøtte frå staten

- lisenspengar
- reklame

NÅR ER YTRINGSFRIHETEN BEGRENSET?

- ytringsfrihet 
- fri presse
- likevel, vi kan ikke skrive og si hva vi vil

- forbudt å snakke stygt om befolkningsgrupper og oppfordre til vold

- ikke lov å krenke en person eller vise reklame for tobakk og øl 

- kan de bli straffet i etterkant (også mediehus)
- klage inn for «Pressens Faglige Utvalg» (PFU)

NÅR ER YTRINGSFRIDOMEN AVGRENSA?

- ytringsfridom
- fri presse
- likevel, vi kan ikkje skrive og seie kva vi vil 

- forbode å snakke stygt om folkesetnadsgrupper og oppfordre til vald

- ikkje lov å krenkje ein person eller vise reklame for tobakk og øl

- kan straffast i etterkant (òg mediehus)
- klage inn for «Dei Faglege Utvala til Pressa» (PFU)

Media blir kalt for "den fjerde statsmakta". Uttrykk egne tanker hva som må til for at et demokrati skal fungere sett i forhold til media.

BOKMÅLNYNORSK

Oppgaven handler om å lage en kort muntlig presentasjon om media. Aktuelle spørsmål (se denne nettsiden om media) og problemstillinger om media, og om media sin rolle i et demokrati, skal være grunnlaget for presentasjonen. Det er ikke lov å lese opp et ferdigskrevet manus, men du kan bruke en liten liste med viktige stikkord eller begrep. Disse skal vises til lærer.

Ingen grupper kan bestå av mer enn 4 personer. Vurderingen er individuell! PS: Husk at det er viktig å presentere på en interessant, levende, informativ og reflekterende måte!

VURDERINGSKRITERIER:
• Har en rød tråd og handler om aktuelle spørsmål og problemstillinger
• Tar for seg oppsatte mål
• Er interresant, levende og informativ
• Uttrykker egne tanker
• Bruker faglige begrep
• Bruker et tydelig språk

BOKMÅLNYNORSK