Hva er kriminalitet?
- kriminalitet
- Stortinget
- bestemmer hvilke lover vi skal leve etter
- forandrer seg noe over tid
- takt med samfunnsutviklingen
- samboerskap
- avkriminalisere
- 1972
- røyking på offentlig sted
- forbudt i 2004
- ikke alle lovbrudd blir sett på som like alvorlige
- forbrytelser
- lovbrudd som er mer alvorlige
KVA ER KRIMINALITET?
- kriminalitet
- Stortinget
- avgjer kva for lóvar vi skal leve etter
- forandrar seg noko over tid
- takt med samfunnsutviklinga
- samboarkap
- avkriminalisere
- 1972
- røyking på offentleg stad
- forbode i 2004
- ikkje alle lovbrot vert sett på som like alvorlege
- lovbrot
- lovbrot som er meir alvorlege
Hva er årsaken til kriminalitet?
- forklaringer på kriminalitet
- to nivåer
- samfunnsforkIaringen (årsakene til kriminalitet ligger i selve samfunnet)
- individforklaringen (opptatt av det enkelte menneskes valg)
- også sin årsak i hevn, sjalusi eller nød
KVA ER ÅRSAKA TIL KRIMINALITET?
- forklaringar på kriminalitet
- to nivå
-samfunnsforkIaringa (årsakane til kriminalitet ligg i sjølve samfunnet)
- individforklaringa (oppteken av valet til det enkelte menneske)
- hemn, sjalusi eller naud
Hvordan behandles kriminelle barn?
- den kriminelle lavalderen
- 15 år
- barn som bryter loven
- kan ikke straffes på samme måte som de over 15 år
- politiet etterforsker alle lovbrudd
- konfliktrådet
- barnevernet
- finne en løsning (dersom den kriminelle er under 15 år)
KORLEIS HANDSAMAST KRIMINELLE BORN?
- den kriminelle lågalderen
- 15 år
- barn som bryt loven
- kan ikkje straffast på same måte som dei over 15 år
- politiet etterforskar alle lovbrot
- konfliktrådet
- barnevernet
- finne ei løysing (dersom den kriminelle er under 15 år)
Hvem er de kriminelle?
- lovbryter
- begge kjønn
- alle deler av landet
- alle samfunnslag
- statistikk
- fortsatt er menn som står for det meste av kriminaliteten
- naskeri
- ungdom i aldersgruppa 11-14 år
- omtrent like mange siktede jenter som gutter
KVEN ER DEI KRIMINELLE?
- lovbrytar
- begge kjønn
- alle deler av landet
- alle samfunnslag
- statistikk
- enno er menn som står for det meste av kriminaliteten
- naskeri
- ungdom i aldersgruppa 11-14 år
- omtrent like mange sikta jenter som gutar
Gå inn på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå (ssb). Søk i søkefeltet med ordet kriminalitet. Finn fersk statistikk om kriminaliteten i Norge. Velg to saker som du forteller om i en gruppe.
HVORDAN ER TANKEN OM MAKTFORDELINGSPRINSIPPET?
- Montesquieu (tilhørte adelen)
- makta måtte fordeles mellom flere organer som kunne kontrollere hverandre
- maktfordeIingsprinsippet
- Montesquieu (kvinner var viktige personer i familien)
- behandles med respekt, men ikke ha rettigheter i samfunnet
KORLEIS ER TANKEN OM MAKTFORDELINGSPRINSIPPET?
- Montesquieu (tilhøyrde adelen)
- makta måtte fordelast mellom fleire organ som kunne kontrollere kvarandre
- maktfordeIingsprinsippet
- Montesquieu (kvinner var viktige personar i familien)
- vert handsama med respekt, men ikkje ha rettar i samfunnet
Hva er en rettsStat?
- rettsstat
- rettssikkerhet
- innbyggere
- sikre mot overgrep fra staten
- særlig fra politiet
- to viktige prinsipper
- ingen skal kunne straffes uten dom
- ikke de samme som lager loven, håndhever og dømmer etter loven
- makta er delt i tre
- politistat
- motsatte av en rettsstat
- politiet kan gripe inn overfor innbyggerne
- uten lovbrudd
- domstolene i Norge
- uavhengige
- ingen kan påvirke domstolenes avgjørelser
- tre nivåer (tingretten, lagmannsretten og Høyesterett)
KVA ER EIN RETTSSTAT?
- rettsstat
- rettstryggleik
- innbyggjarar
- sikre mot overgrep frå staten
- særleg frå politiet
- to viktige prinsipp
- ingen skal kunne straffast utan dom
- ikkje dei same som lagar loven, håndhevar og dømer etter lova
- makta er delt i tre
- politistat
- motsette av ein rettsstat
- politiet kan gripe inn overfor innbyggjarane
- utan lovbrot
- domstolane i Noreg
- uavhengige
- ingen kan påverka avgjerdene til domstolane
- tre nivå (tingretten, lagmannsretten og Høgsterett)
Hva er et konfliktråd?
- konfliktråd
- oppgaven er å mekle
- Iovbryteren og den fornærmede
- er gratis
- innen 14 dager etter at lovbruddet er begått
- bli enige om hvordan lovbryteren kan gjøre opp for seg
- alternativ til konfliktrådet
- betale et forelegg (penger)
KVA ER EIT KONFLIKTRÅD?
- konfliktråd
- oppgåva er å mekle
- Iovbrytaren og den fornærma
- er gratis
- innan 14 dagar etter at lovbrotet er begått
- verta samde om korleis lovbrytaren kan gjera opp for seg
- alternativ til konfliktrådet
- betale eit førelegg (pengar)
Hva kan politiet gjøre med en oppklart sak?
- politiet
- tre muligheter
- mener at de vet hvem lovbryteren er
- Konfliktrådet
- påtaleunnlatelse (lovbryteren blir registrert, men ikke straffet)
- betale et forelegg
- hvis politiet ikke finner fram til en mistenkt
- henlagt (saken avsluttes)
- politiet
- ferdig etterforskningen
- påtalemyndigheten (Riksadvokaten og politijurister) avgjør om bevisene er gode nok
- reises tiltale
- avholdes rettssak
KVA KAN POLITIET GJERE MED EI OPPKLARD SAK?
- politiet
- tre høve
- meiner at dei veit kven lovbryteren er
- Konfliktrådet
- påtaleunnlating (lovbrytaren vert registrert, men ikkje straffa)
- betale eit førelegg
- viss politiet ikkje finn fram til ein mistenkt
- henlagt (saka vert avslutta)
- politiet
- ferdig etterforska
- påtalemyndigheita (Riksadvokaten og politijuristar) avgjer om bevisa er gode nok
- tiltale
- vert halde rettssak
Diskuter hva politiet kan gjøre dersom de mener en sak er oppklart.
Hva sier menneskerettighetserkæringen artikkel 11?
- enhver som er anklaget
- straffbar handling
- rett til å bli ansett som uskyldig
- bevist ved offentlig domstolsbehandling
KVA SEIER MENNESKERETTSFRÅSEGNA ARTIKKEL 11?
- kvar og ein som er skulda
- straffbar handling
- rett til å sjåast på som uskyldig
- bevist ved offentleg domstolshandsaming
Hva er en politiattest?
- politiet
- tar vare på opplysninger om lovbrudd
- politiattest
- to typer politiattester
- en vanlig
- ikke alt som vises
- tidsgrense
- en uttømmende
- alle lovbrudd du har begått
- uansett hvor lenge det er siden
KVA ER EIN POLITIATTEST?
- politiet
- tek vare på opplysningar om lovbrot
- politiattest
- to typar politiattestar
- ein vanleg
- ikkje alt som vert vist
- tidsgrense
- ein uttømmande
- alle lovbrot du har begått
- uansett kor lenge det er sidan
Hva er en rettssak?
- rettssak
- formelt møte
- to motstående parter
- ledet av en dommere
- hører på partenes forklaringer
- avsier en dom
- tiltaltes advokat
- forsvarer
- politijurist
- kalles aktor
- dommerbenken
- en fagdommer
- lekdommere (vanlige borgere)
- etter at alle bevis er lagt frem
- sluttprosedyre
- alle bevis oppsummeres
- dommerne trekker seg tilbake
- diskuterer skyldspørsmål
- må være bevist ut over rimelig tvil
- anke
KVA ER EI RETTSSAK?
- rettssak
- formelt møte
- to motståande partar
- leidde av dommarar
- høyrer på forklaringane til partane
- kunngjer ein dom
- tiltalte sin advokat
- forsvarar
- politijurist
- vert kalla aktor
- dommarbenken
- ein fagdommar
- lekdommarar (vanlege borgarar)
- etter at alle bevis er lagt fram
- sluttprosedyre
- alle bevis vert oppsummert
- dommarane trekkjer seg tilbake
- diskuterer skuldspørsmål
- må bevisast ut over rimeleg tvil
- anke
Hvor starter en straffesak?
- straffesak
- brudd på straffeloven
- alle straffesaker starter i tingretten
- alle som blir anklaget
- krav på å få saken behandlet av domstolene
- rett på advokat til å forsvare seg
– rett til å forklare seg, men ikke plikt
– rett til å få se på alle saksdokumenter og vite hva andre har forklart
- alvorlige saker
- politiet
- varetektsfengsling
- den siktede sitter i fengsel
- politiet etterforsker saken ferdig
KVAR STARTAR EIN STRAFFESAK?
- straffesak
- brot på straffelova
- alle straffesaker startar i tingretten
- alle som vert skulda
- krav på å få saka handsama av domstolane
- rett på advokat til å forsvara seg
- rett til å forklara seg, men ikkje plikt
- rett til å få sjå på alle saksdokument og vita kva andre har forklart
- alvorlege saker
- politiet
- varetektsfengsling
- den sikta sit i fengsel
- politiet etterforskar saka ferdig
Hva er en lagmannsrett?
- seks lagmannsretter
- sitt område
- lagdømme
- tar imot anker fra tingrettene
- både fagdommere og lekdommere
- antallet varierer
- hva det ankes over
- hvor alvorlig saken er
- Borgarting
- i Oslo
- fylka Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus
- Eidsivating
- på Hamar
- fylka Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus
– Agder
- i Skien
- fylka Vesttold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
- Gulating
- i Bergen
- fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland
- Frostating,
- i Trondheim
- fylka Trøndelag og Møre og Romsdal
- Hålogaland
- i Tromsø
- fylka Nordland, Troms og Finnmark
KVA ER EIN LAGMANNSRETT?
- seks lagmannsrettar
- sitt område
- lagdøme
- tek imot anker frå tingrettane
- både fagdommarar og lekdommarrar
- mengda varierer
- kva det vert anka over
- kor alvorleg saka er
- Borgarting
- i Oslo
- fylka Oslo, Buskerud, Østfold og sørlege delar av Akershus
- Eidsivating
- på Hamar
- fylka Hedmark, Oppland og nordlege delar av Akershus
- Agder
- i Skien
- fylka Vesttold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
- Gulating
- i Bergen
- fylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland
- Frostating
- i Trøndelag og Møre og Romsdal
- Hålogaland
- i Tromsø- fylka Nordland, Troms og Finnmark
Hva gjør en høyesterett?
- viktige saker
- kan ankes Høyesterett
- tar ikke standpunkt til skyldspørsmål
- vurderer om straffen er rimelig eller ikke, om loven er rett tolket, og om saken er behandlet riktig i lavere domstoler
- ansvaret for rettsutviklingen i landet
- prinsipiell avklaring
- tre høyesterettsdommere i ankeutvalget
- slipper gjennom
- prøvd i Høyesterett, som består av fem dommere
- spesielt viktige saker
- alle 19 høyesterettsdommerne
- dom i Høyesterett
- endelig
- kan ikke ankes
KVA GJER HØGSTERETT?
- viktige saker
- kan ankast Høgsterett
- tek ikkje standpunkt til skuldspørsmål
- vurderer om straffa er rimeleg eller ikkje, om loven er rett tolka, og om saka er handsama riktig i lågare domstolar
- ansvaret for rettsutviklinga i landet
- prinsipiell avklaring
- tre høgsterettsdommarar i ankeutvalet
- slepp gjennom
- prøvd i Høgsterett, som består av fem dommarar
- spesielt viktige saker
- alle 19 høgsterettsdommarane
- dom i Høgsterett
- endeleg
- kan ikkje ankast
Hvordan foregår en sivil sak?
- sivile saker
- ingen har brutt loven
- uenighet eller konflikt mellom to personer
- forliksrådet
- saksøker
- den saksøkte
- sivile saker kalles gjerne tvistemål
- forliksrådet kan avsi dom hvis partene ønsker det
- eller videre til tingretten
KORLEIS FØREGÅR EI SIVIL SAK?
- sivile saker
- ingen har brote lova
- usemje eller konflikt mellom to personar
- forliksrådet
- saksøkjer
- den saksøkte
- sivile saker vert gjerne kalla tvistemål
- forliksrådet kan kunngjera dom viss partane ynskjer det
- eller vidare til tingretten
Hva er straff, og hvorfor straffer vi lovbrytere?
- formålet med straff
- hindre uønskede handlinger
- styre innbyggernes atferd
- ønsket retning
- et onde
- staten påfører
- gjøre opp en gjeld til samfunnet
- avskrekkende
- rehabiliterende
KVA ER STRAFF, OG KVIFOR STRAFFAR VI LOVBRYTARAR?
- føremålet med straff
- hindre uønska handlingar
- styra åtferda til innbyggjarane
- ynskt retning
- eit vonde
- staten påfører
- gjera opp ein gjeld til samfunnet
- skremmande
- rehabiliterande
Hvordan virker straff?
- skal virke avskrekkende
- få oss til å vurderer om strafferisikoen
- mangel på arbeid, bolig og sosialt nettverk
- veien tilbake til det kriminelle miljøet
- kan bli kort
- straff med døden
- Norge har ikke dødsstraff
KORLEIS VERKAR STRAFF?
- skal verke skremmande
- få oss til å vurderer om strafferisikoen
- mangel på arbeid, bustad og sosialt nettverk
- vegen tilbake til det kriminelle miljøet
- kan verte kort
- straff med døden
- Noreg har ikkje dødsstraff
Hvordan straffer vi?
- samfunnsstraff
- bøter og forelegg
- betinget fengsel
- den dømte slipper å sone
- ikke begår nye straffbare handlinger
- ubtinget fengsel
- fengsel
- fra 14 dager til 21 år
- forvaring
- fengselsstraff ikke anses som tilstrekkelig
- verne andres liv, helse eller frihet
KORLEIS STRAFFAR VI?
- samfunnsstraff
- bøter og førelegg
- betinga fengsel
- den dømde slepp å sone
- ikkje begår nye straffbare handlingar
- ubtinga fengsel
- fengsel
- frå 14 dagar til 21 år
- forvaring
- fengselsstraff ikkje vert sett på som tilstrekkeleg
- verne andre sine liv, helse eller fridom
Hvilke følger har kriminalitet?
- følge av kriminalitet
- selve straffen lovbryteren får
- gå ut over lovbryterens familie
- går det som oftest ut over noen
- ett eller flere ofre
- vinningsforbrytelser
- den skadelidende taper økonomisk
- voldsforbrytelser
- verre konsekvenser
KVA FOR FØLGJE HAR KRIMINALITET?
- følgje av kriminalitet
- sjølve straffa lovbryteren får
- gå ut over lovbryteren sin familie
- går det som oftast ut over nokon
- eitt eller fleire offer
- vinningsforbrytelsar
- den skadelidande tapar økonomisk
- valdslovbrot
- verre konsekvensar
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)