Noen av våre venner er på fisketur. De får 25 fisker. Hvor mange skal hver av dem få?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIVHVORDAN VAR DET GAMLE DEMOKRATIET I HELLAS?
- før Jesus
- filosof
- Hellas og antikken
- hvem som burde styre et land
- Platon (427-347 Kr.)
- filosofene passet best til å styre
- gått lengst på skole
- lært i livets skole
- Aristoteles (384-322 Kr.)
- "den gylne middelvei"
- gi vanlige folk mer makt enn rike og fattige
- frie menn i Athen fikk rett til å stemme
- 15 prosent av folket
- kvinner, slaver og innflyttere fikk ikke stemmerett
- starten på demokrati
- folkestyre
KORLEIS VAR DET GAMLE DEMOKRATIET I HELLAS?
- før Jesus
- filosof
- Hellas og antikken
- kven som burde styre eit land
- Platon (427-347 Kr.)
- filosofane passa best til å styre
- gått lengst på skule
- lært i skulen til livet
- Aristoteles (384-322 Kr.)
- "den gylne middelvegen"
- gje vanlege folk meir makt enn rike og fattige
- frie menn i Athen fekk rett til å røyste
- 15 prosent av folket
- kvinner, slavar og innflyttarar fekk ikkje røysterett
- starten på demokrati
- folkestyre
HVA VAR STENDERSAMFUNNET?
- det skulle gå mer enn 2000 år før land i Europa begynte å bli styrt etter demokratiske idéer
- opplysninstiden
- kongene var eneveldig
- hadde nesten all makt i landet
- folk trodde at kongen hadde fått makten av Gud
- gav lover og bestemte hvem som kunne eie hva
- folk flest var ufrie og fattige
- folk var delt inn i stender (sosiale grupper)
- hver stand hadde egne rettigheter
- standen en person var født i, ble han i hele livet
- stendene bestod av førstestanden, andrestanden, tredjestanden og de standsløse
KVA VAR EIN EINEVELDIG KONGE?
- det skulle gå meir enn 2000 år før land i Europa tok til å bli styrt etter demokratiske idéar
- opplysninstida
- kongane var eineveldige
- hadde nesten all makt i landet
- folk trudde at kongen hadde fått makta av Gud
- gav lover og bestemte kven som kunne eige kva
- folk flest var ufrie og fattige
- folk var delt inn i stender (sosiale grupper)
- kvar stand hadde eigne rettar
- standen ein person var født i, blei han i heile livet
- stendene bestod av førstestanden, andrestanden, tredjestanden og dei standslause
HVILKE RETTIGHETER HADDE FØRSTE- OG ANDRESTANDEN?
- førstestanden bestod av biskoper og prester, mens adelsmennene utgjorde andrestanden
- adelen var beskyttet av spesielle lover
- sammen med førstestanden og hadde stor makt iSamfunnet
- eide den beste jorda
- rett til å få de beste jobbene
- betalte nesten ikke skatt
- første- og andrestanden besto av omtrent to prosent av landets befolkning
KVA FOR RETTAR HADDE FØRSTE- OG ANDRESTANDEN?
- førstestanden bestod av biskopar og prestar, mens adelsmennene utgjorde andrestanden
- adelen var beskytta av spesielle lover
- saman med førstestanden og hadde stor makt iSamfunnet
- eigde den beste jorda
- rett til å få dei beste jobbane
- betalte nesten ikkje skatt
- første- og andrestanden besto av omtrent to prosent av landet si befolkning
HVEM VAR TREDJESTANDEN?
- tredjestanden (resten av befolkningen og de standsløse)
- gjorde alt det "nyttige" arbeidet
- jordbrukere, håndverkere og handelsfolk
- noen var rike, men mange var fattige
- tredjestanden var ikke "verdt" noe
- ikke de samme rettighetene som første- og andrestanden
- standsløse
- betalte mest skatt
- 80% av lønna
- til adel, kirke og stat
- luksus
KVEN VAR TREDJESTANDEN?
- tredjestanden (resten av befolkninga og dei standslause)
- gjorde alt det "nyttige" arbeidet
- bønder, handverkarar og handelsfolk
- nokre var rike, men mange var fattige
- tredjestanden var ikkje "verdt" noko
- ikkje dei same rettane som første- og andrestanden
- standslause
- betalte mest skatt
- 80% av løna
- til adel, kirke og stat
- luksus
HVORDAN BLE STENDERSAMFUNNET KRITISERT?
urettferdig samfunn
- hadde vært slik i flere hundre år
- de fleste hadde ikke skolegang
- de fleste kunne ikke lese og skrive
- byer og handel vokste frem
- mange borgere og handelsmenn gikk sammen med krav om endinger
- ville være med å bestemme skatter, avgifter, lover og regler
- bestemme over seg selv, eige egen jord og rett til å hevde sin egen mening
- ytringsfrihet, likhet, fornuft og frihet ble viktig
- er grunnleggende verdier i et demokrati
- filosofer (tenkere) og forfattere hadde kritiske spørsmål
- diskuterte kirkens lære
- opplysningsfilosofer
- opplysningstiden
- sterk kraft i seg
- snart brøt det ut en blodig revolusjon både i Frankrike og Amerika
- fikk mye å si for utviklingen av demokratiet i Norge
Hvorfor tror du denne tiden ble kalte opplysningstiden?
Er ytringsfridom viktig for deg? Hvordan ville det påvirke deg om ytringsfriheten forsvant?
KORLEIS VART STENDERSAMFUNNET KRITISERT?
- folk levde i eit urettferdig samfunn
- hadde vore slik i fleire hundre år
- dei fleste hadde ikkje skulegang
- dei fleste kunne ikkje lese eller skrive
- byar og handel vaks fram
- mange borgarar og handelsmenn gjekk saman med krav om endingar
- ville vere med å bestemme skattar, avgifter, lover og reglar
- bestemme over seg sjølv, eige eiga jord og rett til å får seie meiningane sine
- ytringsfridom, likhet, fornuft og frihet ble viktig
- er grunnleggjande verdiar i eit demokrati
- filosofar (tenkjarar) og forfattarar hadde kritiske spørsmål
- diskuterte kyrkja si lære
- opplysningsfilosofar
- opplysningstida
- sterk kraft i seg
- snart braut det ut ein blodig revolusjon både i Frankrike og Amerika
- fekk mykje å seie for utviklinga av demokratiet i Noreg
Kvifor trur du denne tida blei kalla opplysningstida?
Er ytringsfridom viktig for deg? Korleis ville det påverke deg om ytringsfridomen forsvann?
HVORDAN ER TANKEN OM MAKTFORDELINGSPRINSIPPET?
- Montesquieu (tilhørte adelen)
- makta måtte fordeles mellom flere organer som kunne kontrollere hverandre
- maktfordeIingsprinsippet
- Montesquieu (kvinner var viktige personer i familien)
- behandles med respekt, men ikke ha rettigheter i samfunnet
KORLEIS ER TANKEN OM MAKTFORDELINGSPRINSIPPET?
- Montesquieu (tilhøyrde adelen)
- makta måtte fordelast mellom fleire organ som kunne kontrollere kvarandre
- maktfordeIingsprinsippet
- Montesquieu (kvinner var viktige personar i familien)
- vert handsama med respekt, men ikkje ha rettar i samfunnet
HVA ER TANKEFRIHET?
- mest kjente forfatteren på denne tiden var Voltaire
- drømte om et land med tankefrihet
- lov til å si hva en tenker og mener
- bruke sin egen fornuft
- alle burde være like for loven og dømmes etter de samme reglene, uansett om de var rike eller fattige
- ikke redd for å si akkurat det han mente
- satt i fengsel
- sendt ut av landet
Har du noen gang turt å ikke si hva du mener? Hvorfor?
KVA ER TANKEFRIDOM
- meste kjende forfattaren på denne tida var Voltaire
- drøymde om eit land med tankefridom
- lov til å seie kva ein tenkjer og meiner
- bruke si eiga fornuft
- alle burde vere like for lova og dømast etter dei same reglane, uansett om dei var rike eller fattige
- ikkje redd for å seie akkurat det han meinte
- sat i fengsel
- sendt ut av landet
Har du nokon gong ikkje turt å seie kva du meiner? Kvifor?
HVA MENTE ROUSSEAU MED AT MAKTA TILHØRER FOLKET?
- Jean-Jacques Rousseau
- mennesket var "godt av natur"
- alle var født frie og hadde lik verdi
- jorda og naturen, og eie den sammen
- den dagen folk begynte å gjerde inn sin egen jord ble mennesket ufritt
- mente at siden folket ikke hadde gitt kongen makta, kunne de ta makta tilbake
- ønsket at en institusjon skulle styre for folket
Hva tror du menes med en institusjon?
KVA MEINTE ROUSSEAU MED AT MAKTA TILHØYRER FOLKET?
- Jean-Jacques Rousseau
- mennesket var "godt av natur"
- alle var fødd frie og hadde lik verdi
- jorda og naturen, og eige han saman
- den dagen folk byrja å gjerda inn sin eiga jord vart mennesket ufritt
- meinte at sidan folket ikkje hadde gjeve kongen makta, kunne dei ta makta tilbake
- ønskte at ein institusjon skulle styre for folket
Kva trur du er meint med ein institusjon?
HVA LIGGER BAK TANKEN OM FOLKESUVERENITETSPRINSIPPET?
- ifølge den britiske legen og filosofen John Locke kan folket bare godta avgjørelser som folket selv har fått være med på å utforme
- heter folkesuverenitetsprinsippet
- stod sentralt da den amerikanske selvstendighetserklæringen ble skrevet
- etter revolusjonen i det som i dag heter USA
- ble slått fast at koloniene fikk selvstendighet og hadde gjort seg uavhengige av Storbritannia
KVA LIGG BAK TANKEN OM FOLKESUVERENITETSPRINSIPPET?
- ifølgje den britiske legen og filosofen John Locke kan folket berre godta avgjerder som folket sjølv fått vere med på å utforme
- blir kalla folkesuverenitetsprinsippet
- stod sentralt då den amerikanske sjølvstendeerklæringa blei skriven
- etter revolusjonen i det som i dag blir kalla USA
- vart slått fast at koloniane fekk sjølvstende og hadde gjort seg uavhengige av Storbritannia
BLE FILOSOFENES TANKER HØRT?
- mange filosofer i Frankrike på denne tida
- møter hjemme hos rike folk (i store, flotte rom som ble kalt salonger)
- diskuterte nye tanker
- tankene til filosofene var viktige
- den amerikanske grunnloven (alle mennesker var født frie og var like mye verdt, og maktfordelingsprinsippet
- den franske grunnloven (1791)
- folket skulle velge en nasjonalforsamling som skulle gi lover
- kongen skulle skrive under på det nasjonalforsamlingen bestemte
- den norske grunnloven (1814)
- folket skulle styre landet ved å velge representanter
- delte makta mellom tre forskjellige organer for å hindre misbruk av makt
VART TANKANE til FILOSOFANE HØYRT?
- mange filosofar i Frankrike på denne tida
- møter heime hos rike folk (i store, flotte rom som vart kalla salongar)
- diskuterte nye tankar
- tankane til filosofane var viktige
- den amerikanske grunnlova (alle menneske var fødd frie og var like mykje verd, og maktfordelingsprinsippet)
- den franske grunnlova (1791)
- folket skulle velje ei nasjonalforsamling som skulle gje lóver
- kongen skulle skrive under på det nasjonalforsamlingen bestemde
- den norske grunnlova (1814)
- folket skulle styre landet ved å velje representantar
- delte makta mellom tre ulike organ for å hindre misbruk av makt
HVA BETYR ALL MAKT TIL FOLKET?
- Norge er et demokrati
- frie valg
- representanter til å styre landet
- avgjørelser på vegne av folket
- representativt demokrati
- Abraham Lincoln
- president i USA fra 1861 til 1865
- "Regjeringsstyre av folket, ved folket og for folket”
- Etter 1814 hadde vi indirekte valg i Norge
- valgmenn
- finne fram til personer som passet til å være på Stortinget
- 1905
- slutt på ordningen med valgmenn
- direkte valg i mange små kretser
- hver krets skulle bare velge en representant
- valg i enmannskretser
- 1919-20: forholdstallsvalg
- hvert fylke en valgkrets
- et bestemt antall mandater (representanter) til Stortinget
- fordelt på politiske partier i forhold til stemmetallet de fikk
KVA TYDER ALL MAKT TIL FOLKET?
- Noreg er eit demokrati
- frie val
- representantar til å styra landet
- avgjerder på vegne av folket
- representativt demokrati
- Abraham Lincoln
- president i USA frå 1861 til 1865
- "Regjeringsstyre av folket, ved folket og for folket”
- Etter 1814 hadde vi indirekte val i Noreg
- valmenn
- finne fram til personar som passa til å vere på Stortinget
- 1905
- slutt på ordninga med valmenn
- direkte val i mange små kretsar
- kvar krets skulle berre velje ein representant
- val i einmannkretsar
- 1919-20: tilhøvetalval
- kvart fylke ein valkrets
- ei bestemt mengd mandat (representantar) til Stortinget
- fordelt på politiske parti i tilhøve til stemmetallet dei fekk
HVORDAN HAR DEMOKRATIET UTVIKLET SEG?
- antikken regnes fra omtrent 700 f.kr. - 500 e.kr
- demokratiet i Athen starta omtrent år 500 - 400 år før f.kr.
- mellomalderen varte fra omtrent år 500-1500
- Magna Carta i år 1215
- den første grunnloven som ble skrevet
- tvang England til å bli et konstitusjonelt monarki
- Danmark og Norge i union fra 1537-1814
- Sverige og Norge i union fra 1814-1905
- Norge ble selvstendig nasjon i 1905
- opplysningstiden og opplysningsfilosofene på 1700-tallet
- 1775: Den amerikanske revolusjonen
- 1789: Den franske revolusjonen
- 1814: Den norske grunnloven
- 1884: Parlamentarismen
- 1898: Allmenn stemmerett for menn
- 1913: Allmenn stemmerett for kvinner
KORLEIS HAR DEMOKRATIET UTVIKLA SEG?
- antikken reknast frå omlag 700 f.kr. - 500 e.kr
- demokratiet i Athen starta omlag år 500 - 400 år før f.kr.
- mellomalderen varte frå omlag år 500-1500
- Magna Carta i år 1215
- den første grunnlova som vart skriven
- tvang England til å bli eit konstitusjonelt monarki
- Danmark og Noreg i union frå 1537-1814
- Sverige og Noreg i union frå 1814-1905
- Noreg vart sjølvstendig nasjon i 1905
- opplysningstida og opplysningsfilosofane på 1700-talet
- 1775: Den amerikanske revolusjonen
- 1789: Den franske revolusjonen
- 1814: Den norske grunnlova
- 1884: Parlamentarismen
- 1898: Allmenn stemmerett for menn
- 1913: Allmenn stemmerett for kvinner
HVEM VAR DE FØRSTE AMERIKANERNE?
- 1620
- "Mayflower"
- puritanere (kristne protestanter som ønsket å endre kirken) forlot Storbritannia
- forfulgt på grunn
av gudstroen sin
- nybyggersamfunn
- koloni
- Massachusetts
- østkysten
av USA
- bibelen var i starten rettesnor for samfunnet
- behøvde snart flere lover
- mange
innvandrere fra andre land
- Tyskland,
Frankrike og Nederland
- fattige eller
undertrykt i hjemlandet
- ny start og et
bedre liv
- nybyggerne
- indianerne (barbariske villmenn som kunne
temmes
- indianerne kjempet for å beholde landet og kulturen sin
KVEN VAR DEI FØRSTE AMERIKANARANE?
- 1620
- "Mayflower"
- puritanere (kristne protestantar som ynskte å endra kyrkja) forlét Storbritannia
- forfølgt på grunn av gudstrua si
- nybyggjarsamfunn
- koloni
- Massachusetts
- østkysten av USA
- bibelen var i starten rettesnor for samfunnet
- trong snart fleire lover
- mange innvandrarar frå andre land
- Tyskland, Frankrike og Nederland
- fattige eller undertrykt i heimlandet
- ny start og eit betre liv
- nybyggjarar
- indianarar (barbariske villmenn som kunne temmast)
- indianarane kjempa for å halda på landet og kulturen sin
Øv på å kunne fortelle muntlig om de første amerikanerne. Bruk stikkorda over som utgangspunkt!
HVORDAN GIKK KRIGEN MELLOM ENGLAND OG FRANKRIKE OM KOLONIENE?
- 1750
- 13 kolonier langs
Atlanterhavet.
Britene ville ta landområder på vestsiden av fjellkjeden
Appalachene
- Frankrike hadde kontrollen der
- England og Frankrike utkjempet mange kriger
- Franskmennene vant flere slag
- hjelp av indianerne
- britene seiret
- Frankrike gav opp
- George
Washington mye av æren for det
- fredsavtalen i Paris i 1763
- Frankrike gi fra seg områdene øst for elva
Mississippi til britene
- bortsett fra New Orleans
KORLEIS GJEKK KRIGEN MELLOM ENGLAND OG FRANKRIKE OM KOLONIANE?
- 1750
- 13 koloniar langs Atlanterhavet
- britane ville ta landområde på vestsida av fjellkjeda Appalachene
- Frankrike hadde kontrollen der
- England og Frankrike utkjempa mange krigar
- Franskmennene vann fleire slag
- hjelp av indianarane
- britane sigra
- Frankrike gav opp
- George Washington mykje av æra for det
- fredsavtala i Paris i 1763
- Frankrike gje frå seg områda austom elva Mississippi til britane
- utanom New Orleans
HVORFOR LØSREV KOLONIENE SEG FRA ENGLAND?
- krigen mot Frankrike
- dyr for
Storbritannia
- gjeld
- få inn penger, men hvordan?
- krevde forskjellige avgifter av koloniene
- 1765: stempelavgiften
- nektet å godta
- "No taxation
without representation"
- Storbritannia gav til slutt opp
- valgte å beholde avgiften på te
- koloniene likte dette dårlig
- Bostonmasakren
KVIFOR LAUSREIV KOLONIANE SEG FRÅ ENGLAND?
- krigen mot Frankrike
- dyr for Storbritannia
- gjeld
- få inn pengar, men korleis?
- kravde ulike avgifter av koloniane
- 1765: stempelavgifta
- nekta å godta
- "No taxation without representation"
- Storbritannia gav til slutt opp
- valde å halda på avgifta på te
- koloniane likte dette dårleg
- Bostonmasakren
HVORDAN LØSREV KOLONIENE SEG FRA ENGLAND?
- 1773: bråk i byen Boston
- tre skip lastet med te som
kom til byen
- innbyggerne nektet å losse
- grunnen: teavgiften
- en gruppe menn utkledd som indianere
- kastet 45 tonn te til en verdi av
50 000 dollar på sjøen
- The Boston Tea Party
- havna i Boston ble stengt av britene
- soldater mot amerikanerne
- koloniene: en felles hær som ble ledet
av George Washington
- "Bort fra England!"
- 1776:
Philadelphia
- uavhengighetserklæringen
- 4. juli er USAs nasjonaldag
-
krig mellom koloniene og Storbritannia
- George
Washington ledet kampen
- veltrente,
engelske tropper
- gikk det dårlig for amerikanerne til å begynne med
- Frankrike støttet amerikanerne
- kvinner var opptatt av politikk
- sydde klær og annet til
soldatene
- frihetens døtre
- endte med at de britiske troppene måtte
gi seg
- 1783: fredsavtale i
byen Versailles i Frankrike
- 13 uavhengige kolonier
- gikk sammen
i en union, The United States of America, USA
- 1789: egen grunnlov
- George
Washington valgt til USAs første president
KORLEiS LAUSREIV KOLONIANE SEG FRÅ ENGLAND?
- 1773: bråk i byen Boston
- tre skip lasta med te som kom til byen
- innbyggjarane nekta å losse
- grunnen: teavgifta
- ei gruppe menn utkledd som indianarar
- kasta 45 tonn te til ein verdi av 50 000 dollar på sjøen
- The Boston Tea Party
- hamna i Boston vart stengt av britane
- soldatar mot amerikanarane
- koloniane: ein felles hær som vart leidd av George Washington
- "Bort frå England!"
- 1776: Philadelphia
- sjølvstendefråsegna
- 4. juli er USAs nasjonaldag
- krig mellom koloniane og Storbritannia
- George Washington leidde kampen
- veltrena, engelske troppar
- gjekk det dårleg for amerikanarane til å byrja med
- Frankrike støtta amerikanarane
- kvinner var oppteke av politikk
- sydde klede og anna til soldatane
- døtrene til fridomen
- enda med at dei britiske troppane måtte gje seg
- 1783: fredsavtale i byen Versailles i Frankrike
- 13 uavhengige koloniar
- gjekk saman i ein union, The United States of America, USA
- 1789: eiga grunnlov
- George Washington valt til USAs første president
HVORDAN SKULLE USA STYRES ETTER UAVHENGIGHETSKRIGEN?
- George Washington
- organ som kunne
holde statene sammen
- hver koloni
ble en egen delstat
- styre sine egne
saker
- hele landet velge en felles
nasjonalforsamling
- Kongressen: Representantenes hus og Senatet
- Kongressen
- gi landet lover
- retten til å
erklære krig
- ta seg av forholdet til andre land
- bestemme skatter og bevilge penger
til utgifter
- valgmenn
- velge en president
- den utøvende myndighet
- domstoler
- passe på at lovene i landet
ble fulgt
- høyesterett: den øverste domstolen
- ingen har noen
myndighet over den
- fordelte makta i landet etter ideene til Montesquieus
- hindret at noen fikk for stor makt
KORLEIS SKULLE USA STYRAST ETTER SJØLVSTENDEKRIGEN?
- George Washington
- organ som kunne halde statane saman
- kvar koloni vart ein eigen delstat
- styre sine eigne saker
- heile landet velja ei felles nasjonalforsamling
- Kongressen: Huset til representantane og Senatet
- Kongressen
- gje landet lover
- retten til å erklæra krig
- ta seg av tilhøvet til andre land
- avgjera skattar og løyva pengar til utgifter
- valmenn
- velja ein president
- den utøvande styresmakta
- domstolar
- passe på at lovane i landet vart følgd
- høgsterett: den øvste domstolen
- ingen har nokon styresmakt over den
- fordelte makta i landet etter idene til Montesquieus
- hinderet at nokon fekk for stor makt
HVILKE RETTIGHETER FIKK FOLK I USA?
- de 13 koloniene
- et nytt land
- ingen eneveldig konge eller
adel
- folk hadde for det meste like muligheter
- likevel, landet
brukte slaver
- forbudt etter borgerkrigen som luttet i 1865
- krigen mot indianerne
- helt fram
til 1890
- kvinner, slaver eller indianere hadde ikke politiske rettigheter
- hvite menn med eiendom
fikk lov til å stemme
KVA FOR RETTAR FEKK FOLK I USA?
- dei 13 koloniane
- eit nytt land
- ingen eineveldig konge eller adel
- folk hadde for det meste like høve
- likevel, landa brukte slavar
- forbode etter borgarkrigen som slutta i 1865
- krigen mot indianarane
- heilt fram til 1890
- kvinner, slavar eller indianere hadde ikkje politiske rettar
- kvite menn med eigedom fekk lov til å røysta
HVEM VAR LUDVIG XVI?
- den franske revolusjonen
- 1789
- sulten var verst for de fleste franskmennene
- Ludvig XVI. og Marie Antoinette
- bodde
i et praktfullt slott i byen Versailles (versal)
- luksus
- kongen var ubesluttsom og lite opptatt av politikk
KVEN VAR LUDVIG XVI?
- den franske revolusjonen
- 1789
- svolten var verst for dei fleste franskmennene
- Ludvig 16. og Marie Antoinette
- budde i eit praktfullt slott i byen Versailles (versal)
- luksus
- kongen var ubesluttsam og lite oppteken av politikk
HVA SKJEDDE PÅ STENDERFORSAMLINGEN I 1789?
- Frankrike
- stormakt i verden
- brukt store summer på krigen i Nord-
Amerika
- økte skattene til de fattige
- ønsket han støtte av landets stenderforsamling (1200 menn) til dette
- hadde ikke vært samlet på 175 år
- svært ulike tanker om møtet
- tredjestanden
- hver representant
skulle telle som en stemme
- kunne
de få flertall på denne måten
- første- og andrestanden nektet
- 17. juni
- tredjestanden erklærte at den var landets
nasjonalforsamling
- kongen
motsatte seg
- tre dager senere
- kongen gav seg
- geistlighet og adel måtte samarbeide om landets problemer
- tredjestanden vant første runde
- Grev de Mirabeau var leder
KVA SKJEDDE PÅ STENDERFORSAMLINGA I 1789?
- Frankrike
- stormakt i verda
- brukt store summar på krigen i Nord-Amerika
- auka skattane til dei fattige
- kongen ynskte støtte av landet sitt i ei stenderforsamling (1200 menn)
- hadde ikkje vore samla på 175 år
- svært ulike tankar om møtet
- tredjestanden
- kvar representant skulle telje som ei stemme
- kunne få fleirtal på denne måten
- første- og andrestanden nekta
- 17. juni
- tredjestanden erklærde at han var landet si nasjonalforsamling
- kongen motsette seg
- tre dagar seinare
- kongen gav seg
- geistligheit og adel måtte samarbeida om problema i landet
- tredjestanden vann første runde
- Grev de Mirabeau vart leiar
HVORFOR BLE BASTILLEN STORMET?
- Kongen var skremt
- kalte inn
soldater
- 14. juli brøt det ut opprør
- folk fikk tak i skytevåpen (fra militærlageret Hotel des Invalides).
- Noen mente det var kuler og
krutt på Bastillen (også fengsel)
- festningen ble stormet
- Bastillen var symbolet på det urettferdigheten i landet
KVIFOR VART BASTILLEN STORMA
- Kongen var skremd
- kalla inn soldatar
- 14. juli braut det ut opprør
- folk fekk tak i skytevåpen (frå militærlageret "Hotel dei sine Invalides")
- Nokon meinte det var kuler og krutt på Bastillen (òg fengsel)
- festninga vart storma
- Bastillen var symbolet på det urettferdigheten i landet
HVA SKJEDDE NATT TIL 5. AUGUST 1789?
- 5. august 1789
- nasjonalforsamlingen samlet
- adelen gav avkall på alle særrettigheter
- alle skulle være like for loven
-
stendersamfunnet var historie
- Kongen skulle fortsatt ha makt, men var ikke lenger eneveldig
- Slagordet for revolusjonen: "Frihet,
likhet, brorskap"
HVA SKJEDDE NATT TIL 5. AUGUST 1789?
- 5. august 1789
- nasjonalforsamlinga samla
- adelen gav avkall på alle særrettar
- alle skulle vere like for lova
- stendersamfunnet var historie
- Kongen skulle enno ha makt, men var ikkje lenger eineveldig
- Slagordet for revolusjonen: "Fridom, likskap, brorskap"
HVA SA MENNESKERETTIGHETSERKLÆRINGEN FRA 16. AUGUST 1789?
- I Versailles fortsatte nasjonalforsamlingen arbeidet
reformarbeidet
- 26. august: menneskerettighetserklæringen
- bygde på tankene til
opplysningsfilosofene Montesquieu, Voltaire og
Rousseau
- hvert
menneske var født med naturlige rettigheter
- Statens oppgave
- beskytte folk
- passe på at
ingen ble holdt i fengsel uten lov og dom
- nye og revolusjonære tanker
- også ny grunnlov
- ferdig
i 1791
- bestemte at kongen ikke skulle være
eneveldig
- folket skulle velge en nasjonalforsamling
- myndighet til å gi lover
- vedta skatter
- styre statens pengebruk
- alle skulle være like for loven
- samme rettigheter og plikter
KVA SA MENNESKERETTSFRÅSEGNA FRÅ 16 . AUGUST 1789?
- I Versailles heldt nasjonalforsamlingen fram arbeidet med reformarbeidet
- 26. august: menneskerettsfråsegna
- bygde på tankane til opplysningsfilosofane Montesquieu, Voltaire og Rousseau
- kvart menneske var fødd med naturlege rettar
- oppgåva til staten
- verne folk
- passe på at ingen vart halden i fengsel utan lov og dom
- nye og revolusjonære tankar
- òg ny grunnlov
- ferdig i 1791
- bestemde at kongen ikkje skulle vere eineveldig
- folket skulle velje ei nasjonalforsamling
- styresmakt til å gje lóvar
- vedta skattar
- styre pengebruken til staten
- alle skulle vere like for lova
- same rettar og plikter
HVA VAR KVINNEMARSJEN TIL VERSAILLES?
- i Paris fortsatte uroen
- folk manglet mat
- Kvinnene var misfornøyde
- lange
brødkøer
- høye priser
- tog av tjenestepiker,
prostituerte, gatehandlere og husmødre gikke mot Versailles og kongen
- Sammen, også menn og soldater fra
Nasjonalgarden
- kanoner,
geværer, spyd og høygafler
Krav: skaffe befolkningen mat, og at kongen flyttet til Paris
- kongen lovde mat
- ville ikke flytte inn til byen
- slottet ble stormet
- kongen måtte gå med på kvinnenes krav
- flyttet til Paris
- kvinner påvirket den politiske
utviklingen
- kongen måtte stå til
ansvar for hele folket
KVA VAR KVINNEMARSJEN TIL VERSAILLES?
- i Paris heldt uroa fram
- folk mangla mat
- kvinnene var misnøgde
- lange brødkøer
- høge prisar
- tog av tenestejenter, prostituerte, gatehandlarar og husmødre gjekk mot Versailles og kongen
- òg menn og soldatar frå Nasjonalgarden
- kanonar, gevær, spyd og høygaflar
- krav: skaffa folkesetnaden mat, og at kongen flytta til Paris
- kongen lova mat
- ville ikkje flytta inn til byen
- slottet vart storma
- kongen måtte gå med på kravet til kvinnene
- flytta til Paris
- kvinner påverka den politiske utviklinga
- kongen måtte stå til ansvar for heile folket
HVORDAN BLE KONGEN AVSATT?
- Statslederne i Østerrike og Preussen
- fryktet det som skjedde i Paris og Versailles
- redde for revolusjon
- 1792: styrker fra disse
landene inn i Frankrike
- befri
kongen
- truet med å jevne Paris
- franskmennene mer og mer overbevist om at kongen
var en forræder
- kvittet de seg med det gamle
kongeflagget, viftet med det - trikoloren ble det nye flagget
- nasjonalsangen ble Marseillaisen
- mange av soldatene i Sveitsergarden,
kongen sine livvakter, ble drept
- slottet ble satt i fyr
- 10. august 1792: kongen og dronningen fengslet
- kongen ble avsatt
- ny nasjonalforsanlling
- NasjonaIkonventet
- republikk
- landet ledes av en president
- kongen ble anklaget for landsforræderi
- dømt til med en stemmes overvekt
- henrettet med en giljotin 21. januar 1793
KORLEIS VART KONGEN AVSATT?
- statsleiarane i Austerrike og Preussen
- frykta det som skjedde i Paris og Versailles
- redde for revolusjon
- 1792: styrkar frå desse landa inn i Frankrike
- frigjere kongen
- truga med å jamna Paris
- franskmennene meir og meir overtydt om at kongen var ein forræar
- kvitta dei seg med det gamle kongeflagget, veifta med det
- trikoloren vart det nye flagget
- nasjonalsongen vart Marseillaisen
- mange av soldatane i Sveitsergarden, kongen sine livvakter, vart drepe
- slottet vart sett i fyr
- 10. august 1792: kongen og dronninga fengsla
- kongen vart avsett
- ny nasjonalforsanlling
- NasjonaIkonventet
- republikk
- landet leia av ein president
- kongen vart skulda for landsforræderi
- avretta med ein giljotin 21. januar 1793
HVA SKJEDDE ETTER AT KONGEN VAR HENRETTET?
- henrettelsen
- splittet det
franske folket
- satte frykt i kongehusene i Europa
- revolusjonen kunne spre seg
- konventet
- kamp om hvem som skulle
styre landet
- spenningen ble til blodbad
- titusener av mennesker henrettet
- også medlemmer av revolusjonsrådet
- velferdskomitèen
- makta i landet
- ledet av Georges
Danton
- ønskte å opprette en stat der alle var venner
- ville i tillegg utnevne “mildhetsutvalget”
- trappe ned henrettelsen av motstandere
- Maximiliende Robespierre var uenig
- ingen virkelig venn av revolusjonen kunne
snakke om mildhet
- også Danton og vennene hans måtte dø
- Danton ble henrettet
KVA SKJEDDE ETTER AT KONGEN VAR AVRETTA?
- avrettinga
- splitta det franske folket
- sette frykt i kongehusa i Europa
- revolusjonen kunne spreie seg
- konventet
- kamp om kven som skulle styre landet
- spenninga vart ti eit blodbad
-titusener av menneske avretta
- òg medlemmar av revolusjonsrådet
- velferdskomitèen
- makta i landet
- leia av Georges Danton
- ynskte å oppretta ein stat der alle var vener
- ville i tillegg utnemne “mildhetsutvalget”
- trappa ned avrettinga av motstandarar
- Maximiliende Robespierre var usamd
- ingen verkeleg ven av revolusjonen kunne snakke om mildhet
- Danton og venene hans måtte døy
- Danton vart avretta
HVORDAN STYRTE ROBESPIERRE?
- Robespierre kom til makta
- satte grunnloven til side
- innførte et
diktatur
- selv som leder
- terror
- 27. juli 1794: Robespierre selv dømt døden
- Direktoriet, en gruppe på 5 mann styrte Frankrike fram til 1799
- Napoleon Bonaparte
- ikke spilt noen
sentral rolle i revolusjonen,
- brukte det som skjedde til å ta makten
- tankene om revolusionen ble spredt til resten
av Europa gjennom kriger
- tok tittelen keiser
- viste at han sviktet revolusjonens sine ideer
KORLEIS STYRTE ROBESPIERRE?
- Robespierre kom til makta
- sette grunnlova til side
- innførde eit diktatur
- sjølv som leiar
- terror
- 27. juli 1794: Robespierre sjølv dømd til døden
- Direktoriet, ei gruppe på 5 mann styrde Frankrike fram til 1799
- Napoleon Bonaparte
- ikkje spelt noko sentral rolle i revolusjonen
- brukte det som skjedde til å ta makta
- tankane om revolusionen vart spreidd til resten av Europa gjennom krigar
- tok tittelen keisar
- viste at han svikta revolusjonen sine idèar
HVEM VAR MARIE OLYMPE de GOUGES?
- Marie Olympe de Gouges
- kjempet for kvinners
rettigheter under revolusjonen
- kvinner fikk ikke stemmerett i grunnloven fra
1791
- skrev kvinnenes rettighetserklæring
- hengte opp på murene i Paris
- krevde like rettigheter for kvinner og menn
- farlige tanker
- langt farligere var det
likevel at de Gouges kritiserte Robespierre
- 1793: Gouges arrestert
- dømt til døden og
henrettet i giljotin
- tankene hennes om like rettigheter for menn
og kvinner levde videre
KVEN VAR MARIE OLYMPE DE GOUGES?
- Marie Olympe de Gouges
- kjempa for rettane til kvinner under revolusjonen
- kvinner fekk ikkje røysterett i grunnlova frå 1791
- skreiv rettsfråsegna til kvinnene
- hengde opp på murane i Paris
- kravde like rettar for kvinner og menn
- farlege tankar
- langt farlegare var det likevel at de Gouges kritiserte Robespierre
- 1793: Gouges arrestert
- dømt til døden og avretta i giljotin
- tankane hennar om like rettar for menn og kvinner levde vidare
Lag en presentasjon om den amerikanske- og den franske revolusjonen. Ha med følgende i presentasjonen:
1: Hendelser under den amerikanske revolusjonen.
2: Årsaker du mener var de viktigste for at det ble en revolusjon i amerika.
3. Det franske samfunnet før revolusjonen.
- standssamfunnet med pyramide
- kriger og pengenød
- sult og dårlige avlinger
- andre årsaker
- tredjestanden gjør opprør
4. Viktige hendelser under den franske revolusjonen.
5. Effekten / konsekvensene begge revolusjonene hadde på resten av verden og Europa.
HVORDAN KOM NAPOLEON BONAPARTE TIL MAKTEN?
- tiåring
- sendt
på krigsskole i Paris
- 16 år gammel ble han
løytnant
1793: tok byen Toulon fra den
engelske hæren
- splittelsen i konventet
- to fløyer i
samfunnet
- ene ville gjeninnføre kongedømmet
- andre ønsket en republikk
- 1795: opprør i Paris
- Napoleon Bonaparte fikk beskjed om å rydde opp
- Napoleon ble en kjent general
- 27 år gammel ble han sjef for den franske
hæren
- fikk større makt
- startet
flere kriger for Direktoriet
- kunne sees på som den store herskeren i Europa
- 1799: statskupp
KORLEIS KOM NAPOLEON BONAPARTE TIL MAKTA?
- tiåring
- sendt på krigsskule i Paris
- 16 år gamal vart han løytnant
1793: tok byen Toulon frå den engelske hæren
- splittelsen i konventet
- to fløyer i samfunnet
- eine ville gjeninnføre kongedømet
- andre ynskte ein republikk
- 1795: opprør i Paris.
- Napoleon Bonaparte fekk melding om å rydde opp
- Napoleon vart ein kjend general
- 27 år gammal vart han sjef for den franske hæren
- fekk større makt
- starta fleire krigar for Direktoriet
- kunne sjåast på som den store herskaren i Europa
- 1799: statskupp
HVA VAR NAPOLEON SINE FØRSTE BEDRIFTER?
- Napoleon
- drømte om å skape et stort og mektig
Frankrike
- 1800: over Alpene med 40 000 menn for å overraske ta Østerrike
- vant
- Østerrike måtte gi fra
seg landområdene vest for elva Rhinen
- kunne mer enn å krige
- gjennomførte også store
endringer
- 1804: Code
civil
- forbilde for lovgivningen i
mange land
- 1804: lot seg krone til keiser
- styrte landet som den eneveldig konge
- ville erobre
Storbritannia
- tapte i et stort sjøslag ved Trafalgar
utenfor Spania i 1805 - den engelske flåten (Lord Nelson)
KVA VAR NAPOLEON SINE FØRSTE BRAGDER?
- Napoleon
- drøymde om å skapa eit stort og mektig Frankrike
- 1800: over Alpene med 40 000 menn for å overraske og ta Austerrike
- vann
- Austerrike måtte gje frå seg landområda vest for elva Rhinen
- kunne meir enn å krige
- gjennomførde òg store endringar
- 1804: Code civil
- forbilete for lovgivningen i mange land
- 1804: lét seg krone til keisar
- styrde landet som ein eineveldig konge
- ville erobra Storbritannia
- tapte i eit stort sjøslag ved Trafalgar utanfor Spania i 1805
- den engelske flåten (Lord Nelson)
HVORDAN GIKK FELTTOGET MOT RUSSLAND I 1812?
- 1807
- Napoleon og den russiske tsar
Aleksander
- ville knekke Storbritannia
- stenge alle havner for britiske skip og varer
- Nordishavet til
Middelhavet
- sommeren 1812
- Napoleon angrep derimot Russland
- mente tsaren gjorde for lite
- møtte liten motstand
- russerne trakk seg
tilbake
- brent-jord-taktikk
- den franske hæren manglet fort mat og utstyr
- sykdom
- menn og hester døde i tusenvis.
- bare en liten del av
den franske hæren kom hjem igjen
KORLEIS GJEKK FELTTOGET MOT RUSSLAND I 1812?
- 1807
- Napoleon og den russiske tsaren Aleksander
- ville knekke Storbritannia
- stenge alle hamnar for britiske skip og varer
- Nordishavet til Middelhavet
- sommaren 1812
- Napoleon angreip derimot Russland
- meinte tsaren gjorde for lite
- møtte liten motstand
- russarane trekte seg tilbake
- brent-jord-taktikk
- den franske hæren mangla fort mat og utstyr
- sjukdom
- menn og hestar døydde i tusenvis
- berre ein liten del av den franske hæren kom heim igjen
Hvordan kan bildene fra napoleonskrigene lære oss om hvordan land kriget mot hverandre på den tida?
HVORDAN BLE NAPOLEON AVSATT?
- Østerrike, Preussen og Storbritannia slo seg
sammen mot Napoleon
- Leipzig i 1813
- stort nederlag for Napoleon
- presset tilbake mot
Paris
- måtte gi opp
- forvist til
øya Elba utenfor Italia
- våren 1815
- Napoleon var gått i land sør i Frankrike
- gikk til angrep med ny hær
- Waterloo
- Napoleon tapte
- forvist til
øya St. Helena
- langt ute i Atlanterhavet
- sammen med
noen få venner
- døde der i 1821
KORLEIS VART NAPOLEON AVSETT?
- Austerrike, Preussen og Storbritannia slo seg saman mot Napoleon
- Leipzig i 1813
- stort nederlag for Napoleon
- pressa tilbake mot Paris
- måtte gje opp
- forvist til øya Elba utanfor Italia
- våren 1815
- Napoleon var gått i land sør i Frankrike
- gjekk til angrep med ny hær
- Waterloo
- Napoleon tapte
- forvist til øya St. Helena
- langt ute i Atlanterhavet
- saman med nokre få vener
- døydde der i 1821
HVA BLE BESTEMT PÅ WIENKONGRESSEN?
- landene som beseiret Napoleon
- møttes i Wien
- Wienkongressen
- trakk opp nye landegrenser i Europa
- sørget for en maktbalanse dem
imellom
- skape en sterk motvekt
mot Frankrike
- fleste stormaktene var enevelder
- ønsket om å knuse tanken øm folkestyre
- tross alt, Europa ble aldri
det samme
KVA VART AVGJORT PÅ WIENKONGRESSEN?
- landa som overvann Napoleon
- møttest i Wien
- Wienkongressen
- trekte opp nye landegrenser i Europa
- sørgde for ein maktbalanse dei imellom
- skapte ei sterk motvekt mot Frankrike
- fleste stormaktene var einevelder
- ynskte om å knuse tanken øm folkestyre
- trass alt, Europa vart aldri det same
HVORDAN HAVNET DANMARK-NORGE I UNION MED FRANKRIKE?
- den franske revolusjonen og napoleonskrigene
- betø mye for eneveldet i Danmark-
Norge
- den norske grunnloven
- den dansk-norske handelsflåten
- tjente på å frakte varer (trelast og jern) til andre land som var i krig
- Danmark-Norge ønsket å fortsette med å frakte korn og trelast
- skipene ble tatt av britene
- spenningen steg mellom Storbritannia og Danmark-Norge
-1807
- dramatisk på øya Sjælland i Danmark
- engelske krigsskip ville ha utlevert
den dansk-norske flåten
- Kronprins Fredrik avslo
- britene gikk til angrep
- Danmark måtte overgi seg
- britene tok hele den dansk-norske flåten
- flåteranet hadde ikke
- kronprins
Fredrik gikk med i krigen på Napoleons side
- Sverige støttet England, og dermed var Danmark/Norge også i krig med svenskene
KORLEIS HAMNA DANMARK-NOREG I UNION MED FRANKRIKE?
- den franske revolusjonen og napoleonskrigene
- betø mykje for eineveldet i Danmark- Noreg
- den norske grunnlova
- det dansk-norske handelsflåten
- tente på å frakta varer (trelast og jarn) til andre land som var i krig
- Danmark-Noreg ynskte å halda fram med å frakta korn og trelast
- skipa vart teke av britane
- spenninga steig mellom Storbritannia og Danmark-Noreg
-1807
- dramatisk på øya Sjælland i Danmark
- engelske krigsskip ville ha utlevert den dansk-norske flåten
- Kronprins Fredrik avslo
- britane gjekk til angrep
- Danmark måtte overgje seg
- britane tok heile det dansk-norske flåten
- flåteranet hadde ikkje
- kronprins Fredrik gjekk med i krigen på Napoleon si side
- Sverige støtta England, og dermed var Danmark/Noreg òg i krig med svenskane
Storbritannia ranet den dansk-norske flåten. Hvordan tror du dansker og nordmenn reagerte da de fikk høre om det? Lag en samtale mellom dansker som snakker sammen dagen etter flåteranet.
HVORDAN VAR LIVET I NORGE UNDER NAPOLEONSKRIGENE?
- for Norge
- krigen med Storbritannia ble en katastrofe
- handelen stoppet opp
- skipsfarten vår fikk store problemer
- Storbritannia
blokkerte Norskekysten
- Norge fikk ikke innført viktige varer som korn
- hungersnød
- særlig hard på Øst- og
Sørlandet
- 1809
- avtale med Storbritannia
- danske og norske handelsskip kunne nå seile
trygt hvis de hadde en engelsk lisens (tillatelse)
KORLEIS VAR LIVET I NOREG UNDER NAPOLEONSKRIGENE?
- for Noreg
- krigen med Storbritannia vart ein katastrofe
- handelen stoppa opp
- skipsfarten vår fekk store problem
- Storbritannia blokkerte Norskekysten
- Noreg fekk ikkje innført viktige varer som korn
- hungersnaud
- særleg hard på Aust- og Sørlandet
- 1809
- avtale med Storbritannia
- danske og norske handelsskip kunne no segla trygt viss dei hadde ein engelsk lisens (løyve)
HVORFOR HAVNET NORGE I UNION MED SVERIGE?
- Sverige hadde vært med på å beseire Napoleon
- fikk ifølge England og Russland Norge som erstatning
- Kielfreden
- Sverige fikk Norge som krigsbytte
- Norge og Sverige var i union fra 1814-1905
KVIFOR HAMNA NOREG I UNION MED SVERIGE?
- Sverige hadde vore med på å overvinne Napoleon
- fekk ifølgje England og Russland Noreg som erstatning
- Kielfreden
- Sverige fekk Noreg som krigsbyte
- Noreg og Sverige var i union frå 1814-1905
HVORDAN VAR DEN NORSKE NASJONALFØLELSEN I 1814?
- krigen i Europa førte nordmenn tettere sammen
- klare oss mer selv
- forbindelsen med Danmark ble brutt
- det første norske universitetet i Kristiania (Oslo)
- flere nordmenn begynte å føle at de ikke var danske "undersåtter"
- norsk nasjonalfølelse
- Kristian Fredrik (den danske kronprinsen)
- satt til å styre Norge under napoleonskrigene
- godt likt
KORLEIS VAR DEN NORSKE NASJONALKJENSLA I 1814?
- krigen i Europa førde nordmenn tettare saman
- klare oss meir sjølv
- sambandet med Danmark vart broten
- det første norske universitetet i Kristiania (Oslo)
- fleire nordmenn byrja å føle at dei ikkje var danske "undersåttar"
- norsk nasjonalkjensle
- Kristian Fredrik (den danske kronprinsen)
- sat til å styre Noreg under napoleonskrigane
- godt likt
HVA VAR KIELFREDEN?
- Karl Johan (den svenske kronprinsen)
- hjalp Russland og Storbritannia med å beseire Napoleon
- Sverige få Norge
- Karl Johan
- overta Norge så fort som mulig
- 14. januar 1814 ble Kielfreden undertegnet
- danskene skulle gi fra seg Norge til Sverige
- Norge skulle være et eget rike i union med Sverige
- Norge, friere stilling enn i unionen med Danmark
- den dansk-norske unionen varte i 434 år
KVA VAR KIELFREDEN?
- Karl Johan (den svenske kronprinsen)
- hjalp Russland og Storbritannia med å overvinne Napoleon
- Sverige få Noreg
- Karl Johan
- overta Noreg så fort som mogleg
- 14.januar 1814 vart Kielfreden underteikna
- danskane skulle gje frå seg Noreg til Sverige
- Noreg skulle vere eit eige rike i union med Sverige
- Noreg friare stilling enn i unionen med Danmark
- det dansk-norske unionen varte i 434 år
HVEM VAR KRONPRINS KRISTIAN FREDRIK?
- 24. januar 1814
- Kristian Fredrik (dansk prins)
- beskjed fra kongen om avtalen i Kiel
- danskekongen ba kronprinsen om å komme hjem
- Kristian Fredrik ville ikke det
- nektet å godta Kielfreden
- ville selv bli konge i Norge
- mange i Norge mente han ikke hadde rett til det, og at nordmennene måtte få bestemme hvem som skulle lede landet
KVEM VAR KRONPRINS KRISTIAN FREDRIK?
- 24. januar 1814
- Kristian Fredrik (dansk prins)
- melding frå kongen om avtala i Kiel
- danskekongen bad kronprinsen om å koma heim
- Kristian Fredrik ville ikkje det
- nekta å godta Kielfreden
- ville sjølv verta konge i Noreg
- mange i Noreg meinte han ikkje hadde rett til det, og at nordmennene måtte få avgjera kven som skulle leie landet
HVORDAN GIKK STORMANNSMØTET PÅ EIDSVOLL?
- møtet på Eidsvoll
- bestemte at den danske kronprinsen skulle lede landet midlertidig
- så snart som mulig skulle det innkalles en riksforsamling
- gi Norge en grunnlov
- ville gi Norge en sterkere stilling i unionen med Sverige
- grunnloven skulle være inspirert av grunnlovene i USA og Frankrike
- Christian Magnus Falsen skrev det beste utkastet til ny grunnlov
- tok litt over en måned å formulere
- skulle være bygd på rettferdig fordeling av makt iSamfunnet, på demokrati og menneskerettigheter
- Stortinget skulle ha den lovgivende makten, regjeringen den utøvende makten, og domstolene den dømmende makten
- disse tre maktene danner statsmakten
- bygd på prinsippet om at folket skal få være med på å bestemme
- grunnloven skulle gi enkeltmennesket friheter, men også ansvar
- folket tar avgjørelser til det beste for samfunnet
- ikke lov til å diskriminere
KORLEIS GJEKK STORMANNSMØTET PÅ EIDSVOLL?
- møtet på Eidsvoll
- bestemte at den danske kronprinsen skulle leie landet midlertidig
- så snart som mulig skulle det kallast inn ení riksforsamling
- gi Noreg ei grunnlov
- ville gje Noreg ei sterkare stilling i unionen med Sverige
- grunnlova skulle vere inspirert av grunnlovene i USA og Frankrike
- Christian Magnus Falsen skreiv det beste utkastet til ny grunnlov
- tok litt over ein månad å formulere
- skulle vere bygd på rettferdig fordeling av makt iSamfunnet, på demokrati og menneskerettar
- Stortinget skulle ha den lovgivande makta, regjeringa den utøvande makta, og domstolane den dømmande makta
- desse tre maktene dannar statsmakta
- bygd på prinsippet om at folket skal få vere med på å bestemme
- grunnlova skulle gje enkeltmennesket fridomar, men også ansvar
- folket tar bestemmelsar til det beste for samfunnet
- ikkje lov til å diskriminere
HVA GJORDE RIKSFORSAMLINGEN PÅ EIDSVOLL?
- 10. april 1814
- 112 menn sammen til riksforsamlingen på Eidsvoll
- 11. april 1814 talte kronprins Kristian Fredrik til forsamlingen
- forsamlingen valgte en komite på 15 medlemmer
- lage et forslag til grunnlov
- Norge skulle ha en konge med begrenset makt
- makta skulle deles mellom kongen og folket
- bare folket (ved Stortinget) skulle gi lover og bestemme skatter
- de 112 utsendingene på Eidsvoll hadde følgende yrker:
33 offiserer, 25 embetsmenn, 14 prester, 10 kjøpmenn, 1 lege, 1 skipper, 22 bønder, 6 godseiere
KVA GJORDE RIKSFORSAMLINGA PÅ EIDSVOLL?
- 10. april 1814
- 112 menn saman til riksforsamlinga på Eidsvoll
- 11. april 1814 talte kronprins Kristian Fredrik til forsamlinga
- forsamlinga valde ein komite på 15 medlemmar
- lage eit forslag til grunnlov
- Noreg skulle ha ein konge med avgrensa makt
- makta skulle delast mellom kongen og folket
- berre folket (ved Stortinget) skulle gje lóver og avgjere skattar
- dei 112 utsendingane på Eidsvoll hadde følgjande yrker:
33 offiserar, 25 embetsmenn, 14 prestar, 10 kjøpmenn, 1 lege
, 1 skipper
, 22 bønder
, 6 godseigarar
HVEM VAR SELVSTENDIGHETSPARTIET OG UNIONSPARTIET?
- Eidsvollforsamlingen
- delte seg i to forskjellige grupper
- flertallet kalte seg selvstendighetspartiet
- Norge burde bli en selvstendig stat og velge Kristian Fredrik til konge
- Lederen var Christian Magnus Falsen
- den andre gruppa
- unionspartiet
- union med Sverige
- Lederen var grev Hermann Wedel Jarlsberg
- flere saker
- uenige
- selvstendighetspartiet var størst og vant avstemninger
KVEN VAR SJØLVSTENDEPARTIET OG UNIONPARTIET?
- Eidsvollforsamlinga
- delte seg i to ulike grupper
- fleirtalet kalla seg sjølvstendepartiet
- Noreg burde verte ein sjølvstendig stat og velje Kristian Fredrik til konge
- Leiaren var Christian Magnus Falsen
- den andre gruppa
- unionpartiet
- union med Sverige
- Leiaren var greiv Hermann Wedel Jarlsberg
- fleire saker
- usamde
- sjølvstendepartiet var størst og vann avstemmingar
HVA SKJEDDE 17. MAI 1814?
- 17. mai 1814 (de 112 utsendingene skrev under på Grunnloven
- valgte enstemmig Kristian Fredrik til konge
- representantene ble venner igjen
- tok de hverandre i hendene og sa : "Enige og tro til Dovre faller"
- framtida var usikker
- Sverige overtok Norge (jmf. Kielfreden)
- Norge ville ikke (ville ha Kristian Fredrik som konge)
- kort krig mellom landene
- Karl Johan
- ville ha en rask avgjørelse på striden
- forhandlet mens de kriget
- Mossekonvensjonen
- Norge måtte gå med på en ny union
- landet fikk beholde grunnloven
KVA SKJEDDE 17 . MAI 1814?
- 17. mai 1814 (dei 112 utsendingane skreiv under på Grunnlova
- valde einstemmig Kristian Fredrik til konge
- representantane vart vener igjen
- tok dei kvarandre i hendene og sa : "Samde og tru til Dovre fell"
- framtida var usikker
- Sverige overtok Noreg (jmf. Kielfreden)
- Noreg ville ikkje (vilja ha Kristian Fredrik som konge)
- kort krig mellom landa
- Karl Johan
- ville ha ei rask avgjerd på strida
- forhandla medan dei kriga
- Mossekonvensjonen
- Noreg måtte gå med på ein ny union
- landet fekk halde på grunnlova
HVA SA GRUNNLOVEN FRA 1814 IKKE NOE OM?
- at en regjering må ha Stortingets tillit, kaller vi parlamentarisme
- hvis et flertall i Stortinget ikke er fornøyd med regjeringen i en viktig sak, må den gå av
- frem til 1884 var det Kongen som utnevnte regjeringen
- grunnloven sier ikke noe om parlamentarisme
- skikk som tok til i 1884 og som siden har utviklet seg
- noen paragrafer i Grunnloven er foreldet
- kongen nekter ikke lenger å skrive under på en lov som Stortinget går inn ford.
- noen saker som vi synes er viktige i dag, sier ikke Grunnloven noe om, for eksempel likestilling
- unionen med Sverige varte til 1905
KVA SA GRUNNLOVa FRÅ 1814 IKKJE NOKO OM?
- at ei regjering må ha Stortinget si tillit, kallar vi parlamentarisme
- viss eit fleirtal i Stortinget ikkje er nøgt med regjeringa i ei viktig sak, må han gå av
- fram til 1884 var det Kongen som utnemnde regjeringa
- grunnlova seier ikkje noko om parlamentarisme
- skikk som tok til i 1884 og som sidan har utvikla seg
- nokre paragrafar i Grunnloven er forelda
- kongen nektar ikkje lenger å skriva under på eit lov som Stortinget går inn for
- nokre saker som vi synest er viktige i dag, seier ikkje Grunnloven noko om, til dømes likestilling
- unionen med Sverige varte til 1905
Hvorfor angrep den svenske kongen grunnloven av 1814?
- etter 1814
- embetsmenn, byborgere og bønder
- kunne velges inn på Stortinget
- kongen av Sverige
- Karl Johan
- angret
- nordmennene
- fri stilling i unionen
- utover 1820-tallet
- svenskekongen ville endre grunnloven
- ville ha absolutt veto i alle saker
- stortinget nektet
- kongen truet med soldater
KVIFOR ANGREIP DEN SVENSKE KONGEN GRUNNLOVA AV 1814?
- etter 1814
- embetsmenn, byborgarar og bønder
- kunne veljast inn på Stortinget
- kongen av Sverige
- Karl Johan
- angra
- nordmennene
- fri stilling i unionen
- utover 1820-talet
- svenskekongen ville endre grunnlova
- ville ha absolutt veto i alle sakar
- stortinget nekta
- kongen truga med soldatar
HVORDAN VAR UNIONEN MED SVERIGE?
- Nordmennene
- feire 17. mai i 1820-åren
- Karl Johan likte ikke det
- heller feire unionsdagen 4. november
- 1829: forbud mot 17 maifeiringen
- det store «Torvslaget».
- 1836
- Stortinget markerte for første gang 17. mai
- siden har dagen vært offisiell nasjonaldag for Norge
- Den svenske kongen styrte Norge etter Norge sine lover
- ikke alle var velkommen i Norge
- paragraf 2 i Grunnloven
- jøder skulle ikke få komme inn i landet
- jødeparagrafen
KORLEIS VAR UNIONEN MED SVERIGE?
- Nordmennene
- feira 17. mai i 1820-åra
- Karl Johan likte ikkje det
- heller feire unionsdagen 4. november
- 1829: forbod mot 17 maifeiringen
- det store «Torvslaget»
- 1836
- Stortinget markerte for første gong 17. mai
- sida har dagen vore offisiell nasjonaldag for Noreg
- Den svenske kongen styrde Noreg etter Noreg sine lover
- ikkje alle var velkomne i Noreg
- paragraf 2 i Grunnloven
- jødar skulle ikkje få koma inn i landet
- jødeparagafen
Hvordan viste den norske nasjonalromantikken seg?
- innflytelse i samfunnet
- folk
- føle større tilhørighet
- forfattere, malere, musikere og idrettsfolk
- sterk nasjonal fellesskapsfølelse
- nasjonalromantikken
- stod sterkt i Norge
- brodd mot unionen med Sverige
- språket
- viktig i denne sammenhengen
- Ivar Aasen og Asbjørnsen og Moe
KORLEIS VISTE DEN NORSKE NASJONALROMANTIKKEN SEG?
- innverknad i samfunnet
- folk
- følte større tilhørigheit
- forfattarar, malarar, musikarar og idrettsfolk
- sterk nasjonal fellesskapkjensle
- nasjonalromantikken
- stod sterkt i Noreg
- brodd mot unionen med Sverige
- språket
- viktig i denne samanhengen
- Ivar Aasen og Asbjørnsen og Moe
Hvordan tok bøndene opp kampen mot embetsmennene?
- mange bønder
- frustrert
- embetsmennenes pengebruk
- organisert kampanjer
- få bønder inn på Stortinget
- 1830-årene
- 1833
- nesten halvparten av medlemmene på Stortinget
- bønder
- bøndene
- preget statens bruk av penger
- store prosjekt ble stoppet
- slottet ble bygget
- 17. mai feiring
- 1829
- svenkekongen
- torvslaget
- soldater for å spre folk
- Bjørnstjerne Bjørnson
- nasjonalsang og barnetog
KORLEIS TOK BØNDENE OPP KAMPEN MOT EMBETSMENNENE?
- mange bønder
- frustrert
- pengebruken til embetsmennene
- organiserte kampanjer
- få bønder inn på Stortinget
- 1830-åra
- 1833
- nesten halvparten av medlemmane på Stortinget
- bønder
- bøndene
- prega nytta til staten av pengar
- store prosjekt vart stoppa
- slottet vart bygd
- 17. mai feiring
- 1829
- svenkekongen
- torgslaget
- soldatar for å spreie folk
- Bjørnstjerne Bjørnson
- nasjonalsong og barnetog
Hva var formannskapslovene?
- bøndene
- lokale saker skulle avgjøres lokalt
- valgene i 1833 og 1836
- mange bønder på Stortinget
- formannskapslovene
- 1837
- mer lokalt selvstyre
- større styring av pengene
- bøndene fikk trening i politikk
KVA VAR FORMANNSKAPSLOVENE?
- bøndene
- lokale saker skulle avgjerast lokalt
- vala i 1833 og 1836
- mange bønder på Stortinget
- formannskapslovene
- 1837
- meir lokalt sjølvstyre
- større styring av pengane
- bøndene
- fekk trening i politikk
Hvem var og hva gjorde Marcus Thrane?
- 1848
- stor uro blant arbeidere ute i Europa
- nådde også Norge
- Marcus Thrane
- bedre arbeidernes kår
- ansatt ved Blaafarveværket på Modum
- redaktør i Drammens Adresse
- startet norges første arbeiderbevegelse
- arbeiderne skulle kjempe for stemmerett og billigere matvarer
- bønder, byfolk og embetsmenn
- sto ikke på arbeidernes side
- fengslet Thrane
- slapp ut av fengselet
- emigrere
- USA
- fortsatte å kjempe for arbeidernes rettigheter
KVEN VAR OG KVA GJORDE MARCUS THRANE?
- 1848
- stor uro blant arbeidarar ute i Europa
- nådde òg i Noreg
- Marcus Thrane
- betre kåra til arbeidarane
- tilsett ved Blaafarveværket på Modum
- redaktør i Drammens Adresse
- starta Noreg si første arbeidarrørsle
- arbeidarane skulle kjempe for røysterett og billegare matvarer
- bønder, byfolk og embetsmenn
- stod ikkje på sida til arbeidarane
- fengsla Thrane
- slapp ut av fengselet
- emigrere
- USA
- heldt fram å kjempa for rettane til arbeidarane
Hvordan var samarbeidet mellom bøndene og byborgerne, og hvilke konsekvenser fikk dette?
- 1850-1884
- dramatisk kamp
- folkevalgte på Stortinget og embetsmennene i regjeringen
- Storbøndene var redde for forandringer
- Thranebevegelsen
- støttet embetsmennene
- småbøndene og byfolk
- ønsket å forandre samfunnet
- ikke så mye som industriarbeidere
- Sverdrup
- byborger
- Stortinget få mer makt
- alianse
- byfolk og småbønder
- snudde opp ned på styrkeforholdet i norsk politikk
- bred politiske bevegelse
- la grunnlaget for Venstre
- bøndene
- vanlige folk skulle sitte i juryen i straffesaker
- regjeringen
- utdanna eksperter
- bøndene vant fram
- jurysaken i 1887
KORLEIS VAR SAMARBEIDET MELLOM BØNDENE OG BYBORGARANE, OG KVA FOR KONSEKVENSAR FEKK DETTE?
- 1850-1884
- dramatisk kamp
- folkevalde på Stortinget og embetsmennene i regjeringa
- Storbøndene var redde for forandringar
- Thranerørsla
- støtta embetsmennene
- småbøndene og byfolk
- ynskte å forandre samfunnet
- ikkje så mye som industriarbeidarar
- Sverdrup
- byborgar
- Stortinget få meir makt
- alianse
- byfolk og småbønder
- snudde opp ned på styrkeforholdet i norsk politikk
- brei politiske rørsle
- la grunnlaget for Venstre
- bøndene
- vanlege folk skulle sitje i juryen i straffesaker
- regjeringa
- utdanna ekspertar
- bøndene vann fram
- jurysaka i 1887
HVORDAN GAV GRUNNLOVEN FOLK MAKT?
- Kongen
- dele makta med en riksforsamling (Stortinget)
- gi landet lover
- regjeringen/kongen skulle sette lovene ut i livet
- noen grupper av menn som var eldre enn 25 år, fikk stemmerett
- gav medbestemmelse, noe som var nytt
- stemmeretten ble siden utvidet
- alle menn fikk stemmerett i 1898
- kvinner i 1913
- loven sier at det norske folk har rett til å styre seg selv
- i dag gjelder det også i lokalsamfunnet
- Grunnloven deler makta mellom flere
- hindrer misbruk av makt.
KORLEIS GAV GRUNNLOVEN FOLK MAKT?
- Kongen
- dele makta med ei riksforsamling (Stortinget)
- gje landet lover
- regjeringa/kongen skulle setje lovane ut i livet
- nokre grupper av menn som var eldre enn 25 år, fekk røysterett
- gav medbestemmelse, noko som var nytt
- røysteretten vart sidan utvida
- alle menn fekk røysterett i 1898
- kvinner i 1913
- loven seier at det norske folk har rett til å styre seg sjølv
- i dag gjeld det òg i lokalsamfunnet
- Grunnloven deler makta mellom fleire
- hindrar misbruk av makt.
Hvordan ble parlamentarismen innført i Norge?
- 1869
- Stortinget samles hvert år
- regjeringen nektet
- seier for Sverdrup og bøndene
- stortinget ville mer
- regjeringen skulle møte i Stortinget
- gjøres ansvarlig for stortinget
- ikke bare for kongen
- grunnloven måtte endres
- ikke lett
- kong Oskar 2. hadde utsettende veto i lovsaker
- stortinget vedtok dette tre ganger
- kongen nekter hver gang
- Sverdrup
- stille kongen og regjeringen for riksrett
- ventet til valget i 1882
- folk fikk si sin mening
- Sverdrup og venstrefløyen vant fram
- Regjeringen
- fradømt embetene i Riksretten
KORLEIS VART PARLAMENTARISMEN INNFØRT I NOREG?
- 1869
- Stortinget samlast kvart år
- regjeringa nekta
- seiar for Sverdrup og bøndene
- stortinget ville meir
- regjeringa skulle møte i Stortinget
- vert gjort ansvarleg for stortinget
- ikkje berre for kongen
- grunnlova måtte endrast
- ikkje lett
- kong Oskar 2. hadde utsetjande veto i lovsaker
- stortinget vedtok dette tre gonger
- kongen nekta kvar gong
- Sverdrup
- stille kongen og regjeringa for riksrett
- venta til valet i 1882
- folk fekk seie meininga si
- Sverdrup og venstrefløya vann fram
- Regjeringa
- frådømt embeta i Riksretten
Hva er parlamentarisme?
- parlamentarisme
- innført
- kongen måtte fra nå av be flertallet i Storinget om å danne regjering
- embetsmannstaten var nå ferdig
- regjeringen må ha støtte fra et flertall i Stortinget
- ikke det?
- gå av!
- kongen
- satt til side
- mistet sin innflytelse over regjeringen
- 2007
- parlamentarismen nedfellt i grunnloven
KVA ER PARLAMENTARISME?
- parlamentarisme
- innført
- kongen måtte frå no av be fleirtalet i Storinget om å danne regjering
- embetsmannsstaten var no ferdig
- regjeringa må ha støtte frå eit fleirtal i Stortinget
- ikkje det?
- gå av!
- kongen
- satt til side
- mista innverknaden sin over regjeringa
- 2007
- parlamentarismen nedfellt i grunnlova
Hvem dannet de første politiske partiene i Norge?
- politisk parti
- mennesker med nokså like meninger
- Venstrepartiet
- Sverdup med venner
- de som støttet kongen og regjeringen før 1884
- Høyrepartiet
- 1887
- Det norske arbeiderpartiet dannet
- 1898
- allmenn stemmerett for menn
- oppslutningen til Arbeiderpartiet økte
KVEN DANNA DEI FØRSTE POLITISKE PARTIA I NOREG?
- politisk parti
- menneske med nokså like meiningar
- Venstrepartiet
- Sverdup med vener
- dei som støtta kongen og regjeringa før 1884
- Høgrepartiet
- 1887
- Det norske arbeidarpartiet danna
- 1898
- allmenn røysterett for menn
- oppslutninga til Arbeidarpartiet auka
Hva er en fagforening, og hvordan ble de første dannet?
- industrialisme og byvekst
- forandret det norske samfunnet
- arbeiderne
- fagforeninger
- kjempe om høyere lønn
- bedre arbeidsforhold
- brukte streik som virkemiddel
- 1899
- LO stiftet
- NAF/NHO
- stiftet i 1900
KVA ER EI FAGFOREINING, OG KORLEIS VART DEI FØRSTE DANNA?
- industrialisme og byvekst
- forandra det norske samfunnet
- arbeidarane
- fagforeiningar
- kjempe om høgare løn
- betre arbeidsforhold
- brukte streik som verkemiddel
- 1899
- LO stifta
- NAF/NHO
- stifta i 1900
Hvilke argument ble brukt mot kvinners vei mot stemmerett i 1913?
- de fleste menn
- stemmerett i 1898
- de fleste var mot å gi kvinnene stemmerett
- argument:
- hjemmene ville ødelegges
- kvinner er mer følsomme og "svake"
- spareres for politikkens harde kjør
- bibelen
- mange kvinner
- kjempet for stemmerett
- unionsoppløysingen i 1905
- mange kvinner samlet inn underskrifter
- Betzy Kjeldsberg
- fikk stemmerett i 1913
KVA FOR ARGUMENT VART BRUKT MOT VEGEN til KVINNER MOT RØYSTERETT I 1913?
- dei fleste menn
- røysterett i 1898
- dei fleste var mot å gje kvinnene røysterett
- argument:
- heimane ville øydeleggjast
- kvinner er meir kjenslevare og "svake"
- sparast for politikken sitt harde køyr
- bibelen
- mange kvinner
- kjempa for røysterett
- unionoppløysinga i 1905
- mange kvinner samla inn underskrifter
- Betzy Kjeldsberg
- fekk røysterett i 1913
Sett deg sammen med en annen og diskuter begrepa “politisk parti, fagforening og stemmerett”.
Hvordan kunne byene vokse fra 1815-1900?
- 1850-1900
- folketallet
- fordoblet
- landbruket
- produsere mer mat
- mindre menneskekraft
- flere bedrifter
- i byene
- mennesker flyttet inn til byene
- ta seg arbeid
KORLEIS KUNNE BYANE VEKSE frå 1815-1900?
- 1850-1900
- folketalet
- fordobla
- landbruket
- produsere meir mat
- mindre menneskekraft
- fleire føretak
- i byane
- menneske flytta inn til byane
- ta seg arbeid
Hvorfor utvandret mange nordmenn til amerika på 1800-tallet?
- første emigrantskuta
- forlot Norge i 1825
- 1866-1905
- over en halv million mennesker drog fra Norge
- USA
- "Homestead-loven"
- tilflyttere 650 mål gratis jord
KVIFOR UTVANDRA MANGE NORDMENN TIL AMERIKA PÅ 1800-talet?
- første emigrantskuta
- forlét Noreg i 1825
- 1866-1905
- over ein halv million menneske drog frå Noreg
- USA
- "Homestead-loven"
- tilflyttarar fekk 650 mål gratis jord
Hvordan ble nordmenn flinkere til å lese?
- 1739
- kongen (dansk)
- alle norske barn skulle gå på skole
- undervisningen
- holdt i perioder
- omkring på gårdene
- 1860
- lov
- skolen ha en egen bygning
- lærerne
- bedre utdanning
- leseferdighetene ble mye bedre
KORLEIS VART NORDMENN FLINKARE TIL Å LESA?
- 1739
- kongen (dansk)
- alle norske born skulle gå på skule
- undervisinga
- heldt i periodar
- omkring på gardane
- 1860
- lov
- skulen ha ein eiga bygning
- lærarane
- betre utdanning
- leseferdigheitene vart mykje betre
Hvorfor ville norge ut av unionen med sverige?
- Norge
- i union med Sverige
- svensk konge
- Norge fikk styre og utvikle seg fritt innenlands
- stor handelsflåte
- mye utenlands
- Norge ville ha et eget utenlandsvesen (konsuler og utenriksminister)
- Sverige ville ikke gi Norge dette
- Svenskene
- de to landene
- smelte sammen
- Sverige
- hard holdning
- lydrikepunktene
- utenrikspolitikk dominert av Sverige
KVIFOR VILLE NOREG UT AV UNIONEN MED SVERIGE?
- Noreg
- i union med Sverige
- svensk konge
- Noreg fekk styre og utvikle seg fritt innanlands
- stor handelsflåte
- mykje utanlands
- Noreg ville ha eit eige utenlandsvesen (konsular og utanriksminister)
- Sverige ville ikkje gje Noreg dette
- Svenskane
- dei to landa
- smelte saman
- Sverige
- hard haldning
- lydrikepunkta
- utanrikspolitikk dominert av Sverige
Hvordan løsrev Norge seg ut av unionen med Sverige?
- i årene før 1905
- stemningen stor for løsrivelse i Norge
- militær opprustning
- Christian Michelsen
- hans regjering
- lov der Norge skulle ha sitt eget konsulatvesen
- Svenskekongen
- nektet å skrive under loven
- regjeringen gikk av i protest
- kongen fikk ingen til å danne en ny regjering fra Stortinget
- svenskekongen ikke kunne utføre oppgaven sin
- utnevne en regjering
- Stortinget 7. juni 1905
- svenskekongen måtte gå av
- 7. juni vedtaket
- folkeavstemning
- klart flertall for å løsriving
- svenskene
- truet med krig
- fremforhandlet en fredlig løsning
- Norge godtok å rive de fleste festningene langs grensen
KORLEIS LAUSREIV NOREG SEG UT AV UNIONEN MED SVERIGE?
- i åra før 1905
- stemninga stor for å løsrivelse Noreg
- militær opprustning
- Christian Michelsen
- regjeringa hans
- lov der Noreg skulle ha sitt eige konsulatvesen
- Svenskekongen
- nekta å skrive under lova
- regjeringa gjekk av i protest
- kongen fekk ingen til å danna ei ny regjering frå Stortinget
- svenskekongen kunne ikkje utføre oppgåva si
- utnemne ei regjering
- Stortinget 7. juni 1905
- svenskekongen måtte gå av
- 7. juni vedtaket
- folkerøysting
- klårt fleirtal for å lausriving
- svenskane
- truga med krig
- framforhandla ei fredleg løysing
- Noreg godtok å rive dei fleste festningane langs grensa
Hvordan ble Norge et monarki?
- etter løsrivelsen
- den danske prinsen, Karl
- spurt om å bli norsk konge
- sa ja
- etter en folkeavstemning
- Norge ville ha monarki, og valgte bort republikk
- kongen skulle representere regjeringen utgått av Stortinget
- kongen hadde og har kun symbolsk makt
KORLEIS VART NOREG EIT MONARKI?
- etter lausrivinga
- den danske prinsen, Karl
- spurt om å verte norsk konge
- sa ja
- etter ei folkerøysting
- Noreg ville ha monarki, og valde bort republikk
- kongen skulle representere regjeringa utgått av Stortinget
- kongen hadde og har kun symbolsk makt
HVORDAN VIRKER DEMOKRATIET?
- i et demokrati er det viktig med tillit, likhet og ytringsfrihet
- de tre kjerneverdiene i et demokrati
- tillit vil si at folk må kunne tro på at demokratiske prosesser har foregått på en god og rettferdig måte
- likhet betyr at alle samfunnsborgerne skal bli tatt hensyn til og behandlet som likeverdige mennesker
- ytringsfrihet gir alle rett til å mene noe og til å bli hørt
- når disse tre verdiene er til stede, blir det lettere å føle seg som en del av samfunnet
- du vil lettere godta en avgjørelse og følge det som flertallet har bestemt
KORLEIS VERKAR DEMOKRATIET?
- i eit demokrati er det viktig med tillit, likskap og ytringsfridom
- dei tre kjerneverdiane i eit demokrati
- tillit vil seie at folk må kunne tru på at demokratiske prosessar har gått fore seg på ein god og rettferdig måte
- likskap betyr at alle samfunnsborgarane skal bli tekne omsyn til og behandla som likeverdige menneske
- ytringsfridom gir alle rett til å meine noko og til å bli høyrde
- når desse tre verdiane er til stades, blir det lettare å føle seg som ein del av samfunnet
- du vil lettare godta ei avgjerd og følgje det som fleirtalet har bestemt
HVORDAN HENGER POLITIKK OG DEMOKRATI SAMMEN?
- politikk er ofte et spørsmal om hvordan goder skal fordeles, og hvilke prioriteringer man skal gjøre
- demokratisk politikk er når flertallet får bestemme
- politikk i et samfunn handler om hvordan samfunnet skal styres, på ulike nivå (nasjonalt, regionalt og kommunalt)
- en kommune har ansvaret for mye, og i lokalpolitikken så handler det om hvordan kommunen skal bruke pengene sine
- nærdemokrati
- borgere i et demokrati har også ansvar, plikter eller byrder
- de viktigste pliktene vi har som borgere i et demokratisk samfunn, er å dele på godene - slik at folk flest kan ha det de trenger
- alle som jobber må betale skatt, og jo mer du tjener, dess mer skatt betaler du
- staten sine inntekter går til å fordele til goder
- politikken i ei demokrati går til å bestemme hvordan
Kan du se for deg et samfunn der man ikke betaler skatt eller avgifter?
Er det mulig å ha et demokrati om man ikke betaler skatt eller avgifter?
KORLEIS HENG POLITIKK OG DEMOKRATI SAMAN?
- politikk er ofte eit spørsmal om korleis gode skal fordelast, og kva prioriteringar ein skal gjere
- demokratisk politikk er når fleritalet får bestemme
- politikk i eit samfunn handlar om korleis samfunnet skal styrast, på ulike nivå (nasjonalt, regionalt og kommunalt)
- ei kommune har ansvaret for mykje, og i lokalpolitikken så handlar det om korleis kommuna skal bruke pengane sine
- nærdemokrati
- borgarar i eit demokrati har også ansvar, plikter eller byrder
- dei viktigaste pliktene vi har som borgarar i eit demokratisk samfunn, er å dele på goda - slik at folk flest kan ha det dei treng
- alle som jobbar må betale skatt, og jo meir du tener, dess meir skatt betalar du
- staten sine inntekter går til å fordele til goder
- politikken i eit demokrati går til å bestemme korleis
Kan du sjå fore deg eit samfunn der ein ikkje betalar skatt eller avgifter?
Er det mogleg å ha eit demokrati om ein ikkje betalar skatt eller avgifter?
HVORDAN KAN MAN PÅVIRKE POLITIKKEN?
- nesten alt rundt deg er et resultat av politikk
- politikken kan vi alle være med på å påvirke, på mange ulike måter
- lokalpolitikk og den som gjelder for hele landet
- man kan påvirke gjennom valg
- stemme på det partiet man er mest enig i
- må være fylt 18 år og være norsk statsborger
- valg i Norge annet hvert år (kommune og Storting)
- melde seg inn i ei parti og påvirke hva partiet skal mene om ulike saker
- drive valgkamp for et parti
- demonstrere for noe du er svært uenig i eller brenner sterkt for
- ytringsfriheten din gir deg denne retten
- i totalitære regimer har man ikke denne retten
Kan du huske noen demonstrasjoner du har lest om eller sett tv-bilde fra? Kanskje du til og med har deltatt i noen selv?
- streik er en annen mulighet folk har til å vise hvor misførnøyd de er med noe
Hvorfor er det viktig å ha rett til å streike?
- bli med i en interesseorganisasjon, for eksempel Norges Asma- og Allergiforbund
- jobber for å påvirke politikere
- det finnes over 2000 slike i Norge
- man kan snakke med og skrive til politikere for å påvirke
- man kan si meningene sine i ulike medier, alt fra aviser, TV, radio, bloggar og sosiale medium
- viktig å argumentere godt
- i et demokrati er det viktig å ha en fri presse
- politikere og andre kan ikke bestemme hva som skal skrives eller sies
Hvilken makt har sosiale medium i dag?
På hvilken måte kan presse og sosiale medium påvirke demokratiet?
KORLEIS KAN DU PÅVERKE POLITIKKEN?
- nesten alt rundt deg er eit resultat av politikk
- politikken kan vi alle vere med på å påverke, på mange ulike måtar
- lokalpolitikk og den som gjeld for heile landet
- ein kan påverke gjennom val
- stemme på det partiet ein er mest einig i
- må vere fylt 18 år og vere norsk statsborgar
- val i Noreg annan kvart år (kommune og Storting)
- melde seg inn i eit parti og påverke kva partiet skal meine om ulike saker
- drive valkamp for eit parti
- demonstrere for noko du er svært ueinig i eller brenn sterkt for
- ytringsfridomen din gir deg denne retten
- i totalitære regimer har ein ikkje denne retten
Kan du hugse nokon demonstrasjonar du har lese om eller sett tv-bilete frå? Kanskje du til og med har delteke i nokre sjølv?
- streik er ei anna moglegheit folk har til å vise kor misnøgde dei er med noko
Kvifor er det viktig å ha rett til å streike?
- bli med i ein interesseorganisasjon, til dømes Noregs Asma- og Allergiforbund
- jobbar for å påverke politikarar
- det finst over 2000 slike i Noreg
- ein kan snakke med og skrive til politikarar for å påverke
- ein kan seie meiningane sine i ulike media, alt frå aviser, TV, radio, bloggar og sosiale medium
- viktig å argumentere godt
- i eit demokrati er det viktig å ha ei fri presse
- politikarar og andre kan ikkje bestemme kva som skal skrivast eller seiast
Kva makt har sosiale medium i dag?
På kva måte kan presse og sosiale medium påverke demokratiet?
Diskuter i en liten gruppe hvordan man kan drive påvirkning og politikk i et demokrati. Ta notater fra diskusjonen!
Bruk spørsmålene under:
1. Hva er politikk?
2. Hvordan kan man være med på å påvirke politikken i Norge
• dersom man er over 18 år
• dersom man er under 18 år
• dersom man er norsk statsborger
• dersom man ikke er norsk statsborger
3. Jobb sammen med en læringspartner og finn ut:
• Hvem bestemmer i kommunen eller bydelen der du bor?
• Hva i kommunen eller bydelen er folk opptatt av?
• Er det viktig at dere engasjerer dere i det lokalpolitikerne er opptatt av? Hvordan kan dere engasjere dere og være med på å påvirke i lokalsamfunnet der dere bor?
HVA ER MEDIENES OPPGAVER I DEMOKRATIET?
- media
- viktige oppgaver i et demokrati
- fortelle om det som skjer i samfunnet
- si fra når noe er galt
- vaktbikkje
- si fra hvis folk ikke gjør jobben sin eller misbruker makta si
- journalistene får tips om en nyhet
- skrive om den
- gravejournalistikk
- den fjerde statsmakten
- betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker
KVA ER MEDIA SINE OPPGÅVER I DEMOKRATIET?
- media
- viktige oppgåver i eir demokrati
- fortelje om det som skjer i samfunnet
- seie i frå når noko er gale
- vaktbikkje
- seie i frå om folk ikkje gjer jobben sin eller misbrukar makta si
- journalistane får tips om ei nyheit
- skrive om den
- gravejournalistikk
- den fjerde statsmakta
- omgrep som nyttast i Noreg og Danmark om pressa og andre massemedium, særleg om rolla som kritikar og overvåkar
HVORDAN PÅVIRKER MEDIENE OSS?
- nyhetene
- valgt ut av journalister
- påvirker oss ved måten de presenterer stoffet på
- lage nyhetene selv
- sosiale medier (facebook, twitter, youtube osv.)
- blogg
- du er ikke bare en mottaker, men også en avsender.
- samfunnet mer demokratisk?
- alle kan si meningen sin gjennom ulike medier
- gir oss ansvar
- tenke på hva slags budskap vi sender
KORLEIS PÅVERKAR MEDIA OSS?
- nyheiter
- valt ut av journalistar
- påverkar oss ved måten dei presenterer stoffet på
- lage nyheiter sjølv
- sosiale medium (facebook, twitter, youtube osb.)
- blogg
- du er ikkje berre ein mottakar, men òg ein sendar
- samfunnet meir demokratisk?
- alle kan seie meininga si gjennom ulike medium
- gir oss ansvar
- tenkje på kva slags bodskap vi sender
HVA VIL DET SI Å BRUKE MEDIA KRITISK?
- repotasjer i mediene
- laget av noen få
- lese kritisk
- ikke tro alt du hører eller ser
- hva er fakta
- hva avsenderen mener
- kan lære å tenke kritisk
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til hverandre (da er du kritisk)
- hva vil avsenderen?
- hvem er avsenderen?
- hva er budskapet?
- hvem er mottaker?
- er informasjon forfalsket/retusjert?
KVA VIL DET SEIE Å BRUKE MEDIA KRITISK?
- repotasjer i media
- laga av nokre få
- lese kritisk
- ikke tru på alt du høyrer eller ser
- kva er fakta
- kva avsenderen meiner
- kan lære å tenkje kritisk
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til kvarandre (då er du kritisk)
- kva vil avsenderen?
- kven er avsenderen?
- kva er bodskapen?
- kven er mottakar?
- er informasjon forfalska/retusjert?
NÅR ER YTRINGSFRIHETEN BEGRENSET?
- ytringsfrihet
- fri presse
- likevel, vi kan ikke skrive og si hva vi vil
- forbudt å snakke stygt om befolkningsgrupper og oppfordre til vold
Hvor går grensene for ytringsfriheten i forhold det å demonstrere eller markere noe? Burde det for eksempel være ulovlig å brenne hellige skrifter.
- ikke lov å krenke en person eller vise reklame for tobakk og øl
- kan bli straffet i etterkant (også mediehus)
- klage inn for «Pressens Faglige Utvalg» (PFU)
NÅR ER YTRINGSFRIDOMEN AVGRENSA?
- ytringsfridom
- fri presse
- likevel, vi kan ikkje skrive og seie det vi vil
- forbudt å snakke stygt om befolkningsgrupper og oppfordre til vald
Kor går grensene for ytringsfridomen i forhold det å demonstrere eller markere noko? Burde det til dømes vere ulovlig å brenne heilage skrifter.
- ikkje lov å krenke ein person eller vise reklame for tobakk og øl
- kan bli straffa i etterkant (også mediehus)
- klage inn til «Pressa sitt Faglege Utval» (PFU)
FINNES DET ANDRE STYREFORMER ENN DEMOKRATI?
- Norge og har et demokratisk system der alle har visse muligheter til å få sagt meningen sin
- i land med andre styreformer har man ikke mulighet til å påvirke på samme måten
- viktig at man i Norge tar vare på dette med tillit, ytringsfrihet og likshet
- det finnes land der innbyggerne ikke får si meningen sin, og der de har én hersker - eller flere - som bestemmer alt, uten å lytte til folket
- diktatur
- en styreform der all makt er samlet hos én person eller en veldig liten gruppe mennesker
- diktator
Kjenner du til land som har - eller har hatt - en diktator
- oligarki
- all makt er samlet hos en liten gruppe mennesker, gjerne de rikeste og mektigste
- det er deres egne interesser som helst får gjennomslag
- tyranni
- når en eneveldig person styrer etter sine egne interesser og selv definerer hvem han styrer over
- folk har lett for å frykte en tyrann
- bruk av rå makt for a skremme folket fra å gjøre opprør
- vold, tortur og drap
Hvilken styreform tenker du er mest rettferdig?
Kan det være noe godt i andre styreformer enn demokrati?
Hvorfor er det slik at demokratiet er på tilbakegang noen steder? På hvilken måtar kan demokratiet bli svekket?
Finst det andre styreformer enn demokrati?
- Noreg og har eit demokratisk system der alle har visse moglegheiter til å få sagt meininga si
- i land med andre styreformer har ein ikkje høve til å påverke på same måten
- viktig at ein i Noreg tek vare på dette med tillit, ytringsfridom og likskap
- det finst land der innbyggjarane ikkje får seie meininga si, og der dei har éin herskar - eller fleire - som bestemmer alt, utan å lytte til folket
- diktatur
- ei styreform der all makt er samla hos éin person eller ei veldig lita gruppe menneske
- diktator
Kjenner du til land som har - eller har hatt - ein diktator
- oligarki
- all makt er samla hos ei lita gruppe menneske, gjerne dei rikaste og mektigaste
- det er deira eigne interesser som helst får gjennomslag
- tyranni
- når ein eineveldig person styrer etter sine eigne interesser og sjølv definerer kven han styrer over
- folk har lett for å frykte ein tyrann
- bruk av rå makt for a skremme folket frå å gjere opprør
- vold, tortur og drap
Kva for styreform tenkjer du er mest rettferdig?
Kan det vere noko godt i andre styreformer enn demokrati?
Kvifor er det slik at demokratiet er på tilbakegang nokre stader? På kva måtar kan demokratiet bli svekt?
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)