Økonomi
Samfunnsøkonomi handler om hvordan vi bruker ressursene i samfunnet. Det er studiet av produksjon, fordeling og forbruk av varer og tjenester. På den andre siden er personlig økonomi om hvordan en person eller en familie styrer pengene sine. Det kan omfatte sparing, budsjett, investering og forsikring. Disse to typer økonomi er knyttet sammen. For eksempel, når samfunnet har god økonomisk vekst, kan folk ha mer penger å bruke eller spare. Omvendt, dersom mange har dårlig personlig økonomi, kan det påvirke hele samfunnsøkonomien.
Penger
1. Økonomi og penger
2. Historisk utvikling av penger
3. Skaping og kontroll av penger i Norge
4. Rollen i markedet i økonomien
5. Inflasjon
Økonomi handler mye om tillit til penger. Penger er et byttemiddel eller betalingsmiddel, uten verdi i seg selv. De er bare nyttige for å kjøpe varer eller tjenester. Det er praktisk å prise med penger.
For omtrent 5000 år siden, var byttemidlene oftest korn, ris og andre varer. I Egypt ble gull brukt som byttemiddel. De første myntene ble laget av gull og sølv i Hellas for 2700 år siden.
I nyere tid har penger blitt laget av billigere materiale, som metall og papir. I moderne tid bruker vi elektroniske penger, som kort og appen Vipps. Dette er penger som ikke er fysiske.
Norges Bank lager pengene i Norge. Sammen med Finanstilsynet kontrollerer de hvor mange penger som finnes i samfunnet. Dette er viktig for at bytesystemet mellom penger, varer og arbeidskraft ikke bryter sammen.
Markeden er viktig i økonomien. Her møtes kjøpere og selgere. Prisen på en vare eller tjeneste kan falle dersom det er mer av den enn folk vil kjøpe. Prisen stiger dersom det er mindre av varen eller tjenesten.
Når prisene stiger, kaller vi det inflasjon. Det gjør at man får mindre igjen for pengene man har, som vil si at pengene blir mindre verdt. Inflasjon oppstår når det er for mye penger i forhold til verdien av varer og tjenester.
Avgifter og skatter
1. I Norge har vi mange avgifter og skatter som bidrar til velferdet vårt.
2. En vanlig avgift i Norge er merverdiavgift, ofte kalt mva.
3. Inntektsskatt er den skatten folk flest merker mest til.
4. Også ungdommer som arbeider må betale inntektsskatt.
I Norge har vi mange avgifter og skatter. De bidrar til velferdstjenestene våre, som gratis skole, helsevesen, veier og trygdeordninger. Norge har noen av de beste velferdsordningene i hele verden, og mye av disse ordningene blir ordnet gjennom NAV.
En vanlig avgift vi har er merverdiavgift, ofte kalt mva. Men det er også mange andre avgifter og skatter vi betaler i Norge.
Den skatten folk flest merker mest til, er inntektsskatt. Dette er skatt på lønna du tjener. De som har høyest lønnsinntekt må betale mest i skatt, mens de som tjener lite betaler mye mindre. Også ungdommer som arbeider må betale inntektsskatt, men de har skattefritt inntil kr 70000,-. Dette gjør at de som tjener minst, ikke må betale like mye i skatt som de som tjener mer.

Ingenting er gratis
1. Utfordringer i et demokrati
2. Potensialet for å få mer ut av eksisterende ressurser
3. Negative konsekvenser av teknologisk framgang
I et demokrati står politikerne overfor en stor utfordring; de skal avgjøre hvordan pengene i samfunnet skal fordeles, og ikke minst, hvordan vi skal skaffe dem. Dette er ikke en enkel oppgave, ettersom ressursene i alle samfunn er begrensede. Vi kan ikke alltid få alt vi ønsker oss - vi må prioritere. Ingenting kommer gratis.
Alle samfunn, enten de er demokratiske eller ikke, må på en eller annen måte finne ut hvordan de kan dele de godene de har på en mest mulig rettferdig måte. I demokratiske land er dette en sentral del av politikken. Men i land som ikke er demokratiske, ser vi ofte at godene er skjevt fordelt.
Men er det mulig å få mer ut av de pengene vi allerede har i samfunnet? Ja, det kan det være. Ved hjelp av teknologiske fremskritt som nye og bedre maskiner, roboter, kunstig intelligens, og bedre produksjonsutstyr, kan vi øke produktiviteten. Dyktigere arbeidskraft og et høyere kunnskapsnivå kan også bidra positivt. Dessuten kan nye energikilder, som ikke er basert på fossilt brensel, hjelpe oss å utnytte ressursene våre på en mer effektiv måte.
Likevel er det viktig å være oppmerksom på at det kan ha negative konsekvenser når maskiner erstatter mennesker. Det kan føre til jobbtap, ulikhet og sosial uro. Derfor er det nødvendig med en balansert tilnærming når vi bruker teknologi for å forbedre samfunnet vårt. Vi må finne måter å bruke de nye verktøyene på, men samtidig sikre at alle medlemmene i samfunnet har nytte av framsteget. Det er politikernes ansvar å styre denne prosessen på en rettferdig måte.
Økonomi
1. Personlig økonomi
2. Bedriftsøkonomi
3. Samfunnsøkonomi
4. Samspill mellom økonomiske nivåer
Personlig økonomi handler om hvordan vi håndterer pengene våre i det daglige livet. Det omfatter alt fra inntekten vi tjener ved arbeid, skatten vi betaler, hvordan vi sparer og låner penger, til arv og gaver vi får. Det handler også om hvordan vi bruker pengene våre på varer og tjenester, enten det er for nødvendige ting som mat og husleie, eller for fritidsaktiviteter og underholdning.
I motsetning til personlig økonomi, handler bedriftsøkonomi om hvordan bedrifter organiserer økonomien sin for å produsere og selge varer og tjenester. Dette omfatter kjøp av det som trengs for å produsere, som råvarer, maskiner, energi og arbeidskraft. Målet er å oppnå fortjeneste, men bedriftene har også et samfunnsansvar. De skal ikke bare tenke på sin egen økonomiske vinning, men også ta hensyn til samfunnet rundt seg, for eksempel gjennom miljøvennlig drift og gode arbeidsforhold.
Samfunnsøkonomi er det store bildet som tar for seg sammenhengene mellom personlig økonomi, bedriftsøkonomi og det styresmaktene gjør. Dette er det komplekse nettverket som bestemmer økonomien til hele landet. Styresmaktene kan for eksempel påvirke økonomien gjennom skattepolitikk, reguleringer og offentlig forbruk.
Det er et kontinuerlig samsvar mellom disse tre nivåene av økonomi. Endringer i en kan påvirke de andre. Derfor er det viktig å forstå hvordan de samvirker for å kunne ta informerte avgjørelser om personlig økonomi, drive en lønnsom bedrift, og forme en effektiv økonomisk politikk.
Økonomi og miljø
1. Økonomiske interesser og naturinteresser står ofte i konflikt.
2. "Føre-var-prinsippet" blir ofte brukt av miljøvernsforkjempere.
3. Miljøproblemene i verden er tett knyttet til fattigdomsproblemene.
4. Vi må finne en balanse for å skape en rettferdig fordeling i verden, samtidig som vi tar vare på miljøet.
5. Produsere og forbruke varer på en miljøvennlig måte.
6. Arbeide for bedre økonomiske vilkår i fattige land.
7. De utfordringene vi står overfor er store og komplekse, men alle kan bidra til en løsning.
Økonomiske interesser og naturinteresser er ofte i konflikt. Når vi strever etter økonomisk framgang, er det lett å glemme hvor viktig naturen er for levekårene våre. Mange miljøvernere lever etter "føre var-prinsippet". Dette prinsippet betyr at vi må unngå en livsførsel som ødelegger naturen og miljøet så sterkt at det kan skape problemer for fremtidige generasjoner.
Et annet viktig poeng er at miljøproblemene i verden henger tett sammen med fattigdomsproblemene. Dersom folk i fattige land får det bedre økonomisk, vil de kjøpe flere varer. Dette kan føre til økt forbruk, mer produksjon og større miljøproblemer.
Spørsmålet er da hvordan vi kan skape en mer rettferdig fordeling i verden, samtidig som vi tar vare på miljøet. En løsning kan være å satse mer på bærekraftig utvikling. Det innebærer å finne en balanse mellom økonomisk vekst, sosial rettferd og miljøvern.
Vi må for eksempel produsere og forbruke varer på en måte som er mer skånsom for miljøet. Vi kan bruke mer fornybar energi, resirkulere avfall, og støtte bedrifter som tar miljøansvar.
Samtidig må vi jobbe for at fattige land får bedre økonomiske vilkår. Det kan være gjennom rettferdig handel, der produsentene får betalt en rettferdig pris for varene sine. Eller gjennom utdanning og helsehjelp, slik at folk får mulighet til å skape et bedre liv for seg selv.
Dette er store og komplekse utfordringer, men om vi alle bidrar, kan vi gjøre en stor forskjell både for miljøet og for menneskene i verden.
Privat og offentlig sektor
1. Næringslivet
2. Eierskapet til bedriftene
3. Privat sektor
4. Offentlig sektor
5. Sekundærnæringen
6. Både privat og offentlig sektor er viktige
Næringslivet består av mange små og store bedrifter. Noen av dem produserer varer, mens andre tilbyr tjenester. Eierskapet kan variere. Noen bedrifter eies av privatpersoner, noen av staten, og andre igjen eies av både privatpersoner og staten i fellesskap.
Når en bedrift eies av privatpersoner, tilhører den den private sektoren. Disse bedriftene er ofte opptatt av å gå med overskudd, fordi de risikerer å gå konkurs om de ikke gjør det. De prøver å holde kostnadene nede, for eksempel ved å spare på lønninger, leie og råvarer. De kan også investere i ny teknologi for å bli mer effektive og konkurransedyktige.
Offentlig sektor er en annen del av næringslivet. Her er det andre mål enn å gå med overskudd. Eksempler på dette er politiet, rettsvesenet, skolene og helsetjenesten. De har som oppgave å tilby tjenester og hjelpe mennesker. De har mange utgifter, og inntektene deres kommer fra skatter og avgifter som blir fordelt via statsbudsjettet.
Sekundærnæringen, som omfatter industri og produksjon, er en viktig del av næringslivet. I denne sektoren kan ansatte bli permitterte, for eksempel ved økonomiske nedgangstider eller ved teknologiske endringer.
Så både privat og offentlig sektor er viktige for å skape et balansert og stabilt næringsliv. De fyller ulike funksjoner, men sammen bidrar de til økonomien og velferdet i samfunnet.
Den norske samfunnsøkonomien
1. Verdiskaping
2. Bruttonasjonalprodukt (BNP)
3. Produksjonsveksten
4. Resesjon
5. Konsekvenser av koronapandemien
6. Olje- og gassproduksjonen i Norge
7. Fordelingen av verdiskapingen
8. Forskjellene mellom fattige og rike
Den totale produksjonen av varer og tjenester i et land kaller vi verdiskaping. Størrelsen på all verdiskaping i et land kaller vi bruttonasjonalprodukt, eller BNP. Dette omfatter den samlede verdiskapingen både i privat og offentlig sektor, målt per innbygger.
Vanligvis øker produksjonen av varer og tjenester hvert år. Dette skjer fordi arbeidskraften stadig blir flinkere, vi har bedre maskiner og teknologi, og vi finner smartere måter å produsere på. Men av og til blir produksjonen av varer og tjenester lavere. Dette kaller vi en resesjon, og det kan ha ulike grunner, som krig, pandemier, klimaendringer, naturkatastrofer, eller dårlig økonomisk styring. En resesjon fører ofte med seg økende arbeidsledighet og enten fallende eller sterkt økende priser.
Kronapandemien er et eksempel på noe som førte til at verdiskapingen i Norge ble kraftig redusert. Det var flere konkurser, mer arbeidsledighet, og reduserte inntekter. Staten prøvde å hjelpe ved å redusere skatter og avgifter, og Norges Bank reduserte renta.
Norge har vært heldige med olje- og gassproduksjonen, som har gitt oss enorme inntekter i mange år. Store deler av overskuddet er plassert i utlandet som sparepenger i Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet. Vi er enige om at disse pengene ikke skal brukes opp med en gang, så vi følger handlingsregelen og bruker bare inntektene som disse pengene skaper, for eksempel renter.
Jo større verdiskapingen er i Norge, jo mer kan fordeles mellom innbyggerne. Men det er ulike oppfatninger om hva som er en rettferdig fordeling av pengene i Norge. Dette er et tema som ofte kommer opp i politiske diskusjoner.
Skilnadene mellom fattige og rike i Norge har blitt større de siste 40 årene. Skilnadene mellom fattige og rike land har også blitt større. Spørsmålet er om det er rettferdig at forskjellene mellom fattige og rike har blitt større. Dette er en viktig diskusjon som vi alle må ta del i, fordi det handler om hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være.
Arbeid
1. Fritid som en gratis gave
2. Kostnad ved fritid
3. Verdivurdering av fritid
4. Balanse mellom arbeid og fritid
5. Spesialisering og produksjon
6. Kostnaden av "gratis" fritid
Fritid kan virke som en gratis gave. Det er tiden der man ikke er bundet av arbeid eller andre forpliktelser, og kan gjøre det man selv vil. Men fritid kan også ha en kostnad, spesielt om man velger eller ikke velger å bruke tiden til arbeid. Dette kan oppleves som et dilemma.
Er fritid sløsing med tid? Svaret på dette vil være individuelt og avhengig av hva man verdsetter i livet. Om man verdsetter å ha tid til å gjøre ting man elsker, som å være sammen med familie og venner, å trene, å lese, å reise, og så videre, kan man se på fritid som verdifull. Om man derimot ser på fritid som tid man kunne ha brukt til å jobbe og tjene penger, kan det se ut som sløsing.
Jo mer man ønsker å skaffe seg av varer og tjenester, desto mer må man jobbe, og dermed får man mindre fritid. Men ofte er det slik at man ikke selv kan bestemme hvor mye eller hvor ofte man skal jobbe. Det er vanligvis arbeidsgiveren som har rett til å bestemme arbeidstiden.
I dagens samfunn er vi spesialiserte innenfor ulike yrker. Dette gjør at vi klarer å produsere mer. Noen av oss lager mat, noen underviser, noen driver med helse, og så videre. Dette arbeidet blir byttet mot penger, som vi kan bruke på å kjøpe varer og tjenester.
Så selv om fritid er "gratis" i den forstand at man ikke betaler penger for det, har den en kostnad i form av den inntekten man kunne ha hatt om man brukte tiden på å jobbe. Hva som er den rette balansen mellom arbeid og fritid, vil variere fra person til person, og det er et viktig spørsmål vi alle må stille oss selv.
Forbruk og sparing
1. Utfordringen med å bestemme hva man vil bruke pengene sine på
2. Budsjettet som et verktøy
3. Fast inntekt
4. Ulike typer utgifter
5. Vurderingen av å spare penger systematisk
6. Betydningen av budsjettet for personlig økonomi
Å bestemme hva du vil bruke pengene dine på kan være en utfordring. Derfor kan det være lurt å sette opp et budsjett. Et budsjett gir deg en oversikt over penger du har eller kommer til å få, og penger du vil eller må bruke, det vil si utgiftene dine. Med et budsjett kan du planlegge bedre og prioritere, og du kan bestemme deg for hva du vil velge bort.
Som oftest har man faste inntekter, som oftest i form av lønn. Men utgiftene kan være både jevne og ujevne. Jevne utgifter, som husleie og strøm, er lett å planlegge, mens ujevne utgifter, som reparasjoner eller helseutgifter, kan komme overraskende på deg.
Hva slags faste utgifter har du? Dette kan være ting som husleie, mat, strøm, telefon, internett, og så videre.
Kan du tenke deg noen utgifter som kan være ujevne? Dette kan være ting som bilreparasjoner, uventede helseutgifter, eller kostnader knyttet til uventede hendelser, som tap av jobb.
Det er lurt å spare penger systematisk. Sparepengene kan du bruke til utgifter som kommer overraskende, eller du kan bruke de til større kjøp, som egen bolig. Å ha et budsjett hjelper deg med å ha kontroll over økonomien din, og kan gi deg en større følelse av trygghet og frihet.
Lån
1. Boliglån
2. Noen ting man bør vite om boliglån
De fleste av oss vil før eller siden ta opp et boliglån for å kunne kjøpe et hus eller en leilighet. Det er noen ting man bør vite om dette.
For det første må man ha noen sparepenger selv. Dette blir gjerne kalt egenkapital. Egenkapitalen kan være penger du har spart opp over tid, eller andre verdier du eier, som en bil eller et hus.
For det andre krever banken renter. Renter er betaling for å låne deg penger, og er en viss prosentdel av lånet du tar opp. I tillegg til rentene må du også betale tilbake selve lånebeløpet.
Å betale ned et boliglån tar som oftest mange år. Den totale lånesummen blir delt opp i veldig mange delbetalinger, som kalles avdrag. Du må altså sette av penger i mange år for å betale tilbake selve lånebeløpet, og dessuten kostnaden ved å låne, som er rentene.
Et godt råd er å bruke en lånekalkulator. En lånekalkulator er et verktøy som hjelper deg med å skaffe deg oversikt over hva et lån koster. Med en lånekalkulator kan du legge inn beløpet du vil låne, rentesatsen, og løpetiden på lånet, og få en oversikt over hvor mye du må betale hver måned, og hvor mye du totalt vil betale i renter over hele løpetiden på lånet.
Å ta opp et boliglån er en stor forpliktelse, men med god planlegging og økonomistyring er det en forpliktelse de fleste kan klare.
Unødvendige lån
1. For å kunne bruke penger
2. Låne penger
3. Hva låner man egentlig penger til
4. Typiske kort
5. Bankene og renter
6. Å betale tilbake lånet
7. Konsekvenser av uviktig bruk av penger
For å kunne bruke penger må man først ha tjent dem, fått dem, spart dem opp, eller lånt dem i en bank. Men hva vil det si å låne penger?
Å låne penger kan sees på som å bytte om rekkefølgen på det å spare og det å bruke penger. I stedet for å spare før man bruker penger, kan du låne for å bruke, og så betale tilbake lånet etterpå, en prosess vi kaller nedbetaling.
Det store spørsmålet er hva man egentlig låner penger til. For eksempel kan et huslån sees på som utsatt sparing, der sparingen skjer ved å betale ned boliglånet. Til slutt eier du boligen, og verdien av den er resultatet av sparingen din. Nedbetalingen av lånet er altså en form for sparing.
På den andre siden kan lån til forbruk sees på som forbruk tatt på forskudd, og disse kalles gjerne forbrukslån. Med debetkort får du direkte tilgang til bankkontoen din, og penger som du eier, mens et kredittkort gir deg tilgang til penger som du ikke eier, ofte med svært høye renter.
Bankene har lavere renter på lån som er sikret i verdier, for eksempel en bolig. Lån til forbruk er derimot dyrt fordi det er en risiko for at banken ikke får tilbake pengene som er lånt ut, så de setter høye renter for å kompensere for denne risikoen.
Ja, man må alltid betale tilbake penger som er lånt. Konsekvensene av uvettig bruk av penger kan være mange og alvorlige. Uvettig bruk kan føre til gjeldsproblemer, som igjen kan føre til personlige og sosiale problemer, slik som stress, depresjon, og problemer i forholdet til familie og venner. I verste fall kan det føre til konkurs, der du mister alt du eier for å dekke gjelden din. Derfor er det viktig å bruke pengene dine på en ansvarlig måte.