Den digitale verden
Ungdommene i dagens samfunn vokser opp i en ny digital verden. Denne verden er rik på muligheter, men også utfordringer. Teknologien, med smarttelefoner og sosiale medier, gjør at hele verden er tilgjengelig i lomma. Dette endrer hvordan de lærer, kommuniserer og samhandler. Ungdommer er ikke lenger bare passive mottakere av kunnskap. De blir aktive skapere og delere av digitalt innhold. Men denne friheten og åpenheten krever også nye ferdigheter i å vurdere og håndtere informasjon. Det er viktig for ungdom å lære hvordan navigere trygt og effektivt i den digitale verden.
Informasjonssamfunn
1. Informasjonsrevolusjon
2. Lagring av data
3. Overvåking
4. Er det lett tilgjengelig?
5. Demokratiet
6. KI (AI)
I løpet av de siste tretti årene har samfunnet vårt gått gjennom en informasjonsrevolusjon. Denne endringen har vært mulig på grunn av utviklingen av internett og digitale hjelpemidler som datamaskiner og telefoner, og nye kommunikasjonsplattformer. Disse verktøyene har åpnet opp for tilgang til mye mer informasjon enn tidligere, og informasjonen blir spredt raskere enn noen sinne.
Denne informasjonsrevolusjonen har gjort det mulig å lagre data om nesten alt i livet vårt. Datamaskiner kan nå lagre informasjon om alt fra hvor mye du går hver dag, til hva du leser om, og når du legger deg hver kveld. Kraftige datamaskiner kan analysere data og finne mønstre i atferden til millioner av mennesker og sensorer.
Dette har ført til at overvåkning av mennesker har blitt mye enklere. Digitale verktøy kan brukes til både gode og dårlige formål. På den ene siden kan de hjelpe oss med å forstå menneskelig atferd og forbedre livet vårt på mange måter. På den andre siden kan de også brukes til å spre falske nyheter, utføre svindel som hacking, og overvåke mennesker på en måte som kan være unødvendig og invaderende.
Spørsmålet er om det er bra eller dårlig at informasjon om mennesker blir lett tilgjengelig. På den ene siden kan det hjelpe oss med å forstå og løse mange samfunnsproblemer. På den andre siden kan det også føre til overvåkning og tap av privatliv.
Overvåkning av informasjon kan også true demokratiet. Dersom stater eller store selskaper har for mye kontroll over informasjon, kan det være en fare for våre demokratiske rettigheter.
I år 2023 slo kunstig intelligens (KI) igjennom for alle. KI er datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer. Men spørsmålet er om KI truer menneskeheten. På den ene siden kan KI hjelpe oss med å løse komplekse problemer som mennesker ikke kan løse på egen hånd. På den andre siden kan det også være en fare dersom KI får for mye makt og kontroll.
Teknologi
1. Menneske som et spesielt dyr
2. Teknologi og samfunnsendringer
3. Moderne arbeidsliv og teknologi
4. Internett og hverdagsliv
5. Konsekvenser av teknologiske endringer
6. Positive konsekvenser av digital teknologi
7. Negative konsekvenser av digital teknologi
8. Ansvarlig bruk av teknologi
Mennesket er et særegent dyr, i stand til å bruke teknologi for å utvide evnene vi er født med. Vi kan lage verktøy som gjør oss i stand til å gjøre ting som ville vært umulig uten. På 1700- og 1800-tallet begynte teknologien for alvor å endre samfunnet vårt gjennom den industrielle revolusjonen. Dette åpnet opp for utvikling av nye medisiner og transportmetoder, men det førte også til forurensning og klimaendringer.
I dag ser vi at færre og færre mennesker jobber med hendene og kroppen, mens stadig flere jobber på kontor eller i butikk. Arbeidet handler ofte om å behandle informasjon. I de siste tiårene har digital teknologi og organisering av informasjon ved hjelp av datamaskiner blitt mer og mer vanlig. Vi kan finne informasjon om varer på internett og kjøpe dem i nettbutikker. Vi kan også administrere bankkontoene våre selv.
Disse teknologiske endringene har medført at tradisjonelle arbeidsplasser forsvinner, og nye kommer til. Men hva er de positive og negative konsekvensene av den digitale teknologien som omgir oss?
På den positive siden har digital teknologi gjort livet vårt mer komfortabelt og effektivt. Vi har tilgang til uendelig med informasjon og kan gjøre ting som ville vært vanskelige eller umulige uten denne teknologien. Det har også skapt nye jobber og forretningsmuligheter.
På den negative siden har den digitale teknologien også medført noen utfordringer. Det kan føre til tap av jobber, spesielt i tradisjonelle yrker. Det kan også føre til mer stress og press til å være konstant tilgjengelig og produktiv. I tillegg kan det også medføre personvernsutfordringer og en økning i nettkriminalitet.
Til slutt er det opp til oss å bruke denne teknologien på en ansvarlig måte, og å tilpasse oss de endringene som kommer med det. Vi må balansere fordelene med utfordringene for å skape et samfunn der teknologi gagner alle.
Algoritmer
1. Algoritmer som datamaskinoppskrifter
2. Algoritmene sin utbredelse
3. Positive sider ved algoritmer
4. Negative sider ved algoritmer
5. Misbruk av algoritmer av hackere
6. Behov for forståelse og vern
Du på internett
1. Aldersgrensen på sosiale medier
2. Valg av digitale medier
3. Sikkerhet rundt deling på sosiale medier.
4. Sannheten om oss selv på sosiale medier.
5. FOMO, «Frykt for å gå glipp av noe».
6. Påvirkning fra sosiale medier.
Aldersgrensen for å opprette en konto på mange sosiale medier er tretten år. Likevel er det mange yngre barn som også bruker slike plattformer, ofte med foreldrene sine godkjenning.
Hvilke digitale medier man bruker hver dag kan variere fra person til person. For noen kan det være sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat, eller Twitter. Andre kan bruke digitale medier som YouTube, Netflix, eller e-post.
Det er viktig å tenke på sikkerheten rundt det man deler på sosiale medier. Mange liker å vise frem bilder av alt de kan skryte av i livet sitt. Men det er viktig å huske at det man deler på nettet, kan bli sett av mange mennesker, inkludert folk man ikke kjenner. Det er også viktig å huske at det man legger ut, kan bli der for alltid.
Spørsmålet om det man legger ut i sosiale medier viser hele sannheten om en selv, er et komplekst spørsmål. Ofte er det en deler, en redigert versjon av livet sitt. Det kan være et fokus på de positive sidene av livet, mens de negative sidene blir skjult. Dette kan skape et skjevt bilde av hva som er «normalt».
FOMO, eller «Fear Of Missing Out», er et fenomen som mange kjenner på i dagens digitale samfunn. Sosiale medier gir oss stadige påminnelser om at andre mennesker gjør noe morsomt et annet sted, og dette kan føre til en følelse av å gå glipp av noe.
Det er ikke uvanlig å bli påvirket av andre på sosiale medier. Dette kan være på mange måter. For noen kan det være en positiv påvirkning, som inspirasjon eller motivasjon. For andre kan det være en negativ påvirkning, som press om å leve opp til urealistiske forventninger eller følelsen av å ikke være "god nok". Det er viktig å være bevisst på hvordan sosiale medier påvirker oss, og å bruke det på en måte som er sunn og positiv for oss selv.
Digitale fotspor
1. Vær forsiktig med det man deler på internett.
2. Tenk igjennom hva du deler.
3. Informasjonen du deler i dag kan påvirke framtiden din.
4. Hjelp til å slette informasjon.
5. Digital informasjon som bevis.
6. Tenk gjennom hvilke bilder og filmer du deler.
Det er viktig å være forsiktig med det man deler på internett. Andre kan for eksempel stjele og lagre bilder av deg, og alt som er digitalt er lett å kopiere. Ingenting på internett forsvinner, det blir lagret til evig tid. Dette kan være tekst, bilder/film og informasjon om steder du har vært. Det er ikke lurt å si, gjøre noe eller vise noe som du ikke vil skal være tilgjengelig i fremtiden.
Hva du velger å dele med vennene dine på internett, og hva du ikke ville delt, er opp til deg. Kanskje du deler hverdagslige hendelser, tanker og ideer, eller kanskje bilder av deg selv og det du gjør. Men det er viktig å tenke gjennom hva som er grunnen til at du velger å dele noe. Hva ønsker du å oppnå med det du deler? Ønsker du å dele en del av livet ditt, inspirere andre, eller holde kontakt med venner og familie?
Du bør tenke på om du vil at all informasjon om deg på nett skal kunne brukes i et fremtidig jobbintervju. Det du deler i dag, kan være tilgjengelig for fremtidige arbeidsgivere, og det kan påvirke hvordan de ser på deg.
Slettmeg.no er en tjeneste fra det norske Datatilsynet som kan hjelpe deg til å få slettet noe om deg på internett, eller noe som er delt bevisst eller ubevisst.
Digital informasjon kan brukes som bevis dersom noen gjør noe stygt eller kriminelt. Dette kan for eksempel være ved mobbing eller voksne som vender seg seksuelt mot barn.
Det er viktig å tenke gjennom hvilke bilder og filmer av deg selv eller andre du ikke bør dele, og hvilke bilder og filmer du deler. Som et generelt råd, bør du ikke dele noe som du ikke ville vært komfortabel med. Dette kan inkludere nakenbilder, bilder av andre uten deres samtykke, eller bilder som viser ulovlig aktivitet.
Nettvit
1. Nettvit
2. Organisasjoner som gir råd om trygg og sikker nettbruk
3. Man bør alltid tenke seg om en ekstra gang før man deler noe på internett.
4. Nettvett er viktig for å skape et trygt og positivt internett.
5. Redd Barna sine nettvitregler
6. NYE Bruk hodet!
Nettvett er fornuftig atferd på internett. Det finnes mange nettvettregler og råd om hvordan brukere bør være på internett. Noen av de mest kjente kommer fra organisasjoner som Redd Barna, nettvett.no, Barnevakten og politiet i Norge. De gir gode råd om trygg og sikker nettbruk.
Det er alltid lurt å tenke seg om en ekstra gang før en deler noe på internett. Kanskje det du tenkte å dele kan såre andre. Tenk over hva effekt ord og handlinger kan ha på nettet, akkurat som du ville gjort i det virkelige livet. Nettvett er viktig for å skape et trygt og positivt internett for alle.
Den digitale merksemda
1. Sosiale medier og kontinuerlig bruk
2. Strategier for å unngå dette presset
3. Økonomisk gevinst for store selskaper
4. Hva du bør være klar over
5. Ta kontroll over ditt digitale fotavtrykk
Sosiale medier er konstruert på en slik måte at brukerne skal ønske å bruke dem kontinuerlig. Vi blir stadig minnet på nye meldinger og annen informasjon, som igjen skaper et press om å svare raskt. Dette kan føre til stress og følelsen av alltid å måtte være digitalt til stede.
For å unngå dette presset kan det være lurt å sette opp faste tidspunkt for når en skal sjekke kontoene sine. Det kan også være nyttig å skru av påminnelsene fra disse applikasjonene for å minske mengden av avbrytninger i hverdagen.
Store selskaper har stort utbytte av den konstante bruken vår av sosiale medier. De tjener penger på annonsene vi ser på disse plattformene. For hver gang du klikker på en annonse, får selskapet som eier appen betalt fra annonsøren. Dette beløpet kan virke lite per klikk, men i det store bildet blir det snakk om store summer. Jo mer tid du bruker foran skjermen, jo flere annonser ser du, og jo mer penger tjener disse selskapene.
Det er viktig at du er klar over hvordan reklame blir plassert i appene du bruker. For det første, slik at du kan ta bevisste valg om hva du klikker på og hva du ignorerer. For det andre, for å forstå hvordan informasjonen din blir brukt til å tilpasse reklame til deg. Ved å forstå hvordan denne prosessen fungerer, kan du ta mer kontroll over det digitale fotavtrykket ditt og hva slags innhold du blir eksponert for på internett.
Hekta på skjerm
1. Spill og påvirkningen deres
2. 'Loot boxes' og utgifter knyttet til spill
3. Negativ påvirkning av spill
4. Bruk av sosiale medier
5. Positive aspekter ved spill
6. Sosiale medier og konsekvenser av bruken
7. Refleksjon over bruk av digitale medier
Spill har en særpreget evne til å trekke oss inn i fiktive verdener. Men det er viktig å huske at for noen kan spill bli en form for avhengighet. Man kan bruke store pengesummer på spill, til og med til det punktet hvor det kan ødelegge livet. 'Loot boxes' er et eksempel på hvordan spill kan kreve ekstra utgifter, noe som har ført til at det nå er ulovlig i noen land. Hva synes du om å bruke ekte penger for å kjøpe "nødvendige" ting i spillene du spiller?
Spill kan også bli en tidstyv og føre til helseskader på grunn av stillesitting over lengre tid. Hvordan påvirker dette deg dersom du er en såkalt "gamer"? Klarer du å gjøre leksene dine? Hva med bruken av sosiale medier?
Det er ikke bare negativt med spill. De kan være lærerike, hjelpe oss med å utvikle språkferdigheter og konsentrasjon. Spill kan til og med hjelpe oss med å finne nye venner.
I sosiale medier betaler vi ikke med penger, men med tiden vi bruker foran skjermen og data vi legger igjen. Emojis og 'blir likt' har blitt en sentral del av kommunikasjonen vår på disse plattformene. Hvilke følelser får du når du får mange 'blir likt' på et innlegg? Hva med når du får få? Hva gjør "emojis" og "liker" med deg?
Å reflektere over slike spørsmål kan hjelpe oss til å forstå hvordan vi tar hensyn til digitale medier, og hvordan de påvirker oss både fysisk og psykisk.
Digital dømmekraft
1. Internett og interaksjon
2. Informasjon på nettet
3. Tradisjonelle medier vs nye kommunikasjonsmetoder
4. Kildekritikk
5. Sosiale medier og viral informasjon
6. Pålitelige kilder
7. Dine kilder
Internett har virkelig endret hvordan vi interagerer med hverandre, og hvordan vi tar inn informasjon. Når vi navigerer i den digitale verden, er det viktig å ha i tankene at ikke alle er den de gir seg ut for å være. Det finnes en enorm mengde informasjon på nettet, og ikke alt er troverdig. Det er derfor viktig å utvikle en kritisk sans når en bruker nettet.
Tradisjonelle medier, som aviser, tv og radio, arbeider vanligvis kildekritisk, og har som mål å formidle sannheten. Ikke minst følger de "Vær varsom-plakaten", som innebærer å aldri henge ut noen, aldri ta imot penger for å skrive positivt om enkelte produkter, og mange andre etiske retningslinjer.
Men i de nye kommunikasjonsmåtene, som blogger, sosiale medier, og mange nettsteder, kan hva som helst publierast, ofte uten noen form for redaksjonell kontroll. Dette kan være problematisk, siden det kan være vanskelig å vurdere om informasjonen man finner er troverdig eller ikke.
Når man møter informasjon på nettet, er det viktig å alltid vurdere kilden. Hvem har publisert innlegget? Er det en pålitelig kilde? Er det en personlig blogg, eller et anerkjent nyhetsmedium?
Å være kildekritisk er å vurdere om informasjonen man får er troverdig eller ikke. Det er å vurdere hvem som er kilden til informasjonen, og hvorfor de kanskje ønsker å formidle denne informasjonen. Dette er ekstremt viktig i en tid med så mye informasjon tilgjengelig.
Sosiale medier og videodelingsnettsteder, som YouTube, kan bidra til at informasjon sprer seg raskt, ofte uten at folk har hatt tid til å vurdere om informasjonen er troverdig. Dette kalles at informasjonen går "viralt".
Wikipedia er et eksempel på en nettside som tilbyr pålitelig informasjon, siden det er bygget opp av en stor gruppe frivillige bidragsytere som har som mål å dele korrekt og nøytral informasjon.
I dag har vi også mulighet til å abonnere på pålitelige nyhetsmedier for å få tilgang til god og sjekket informasjon. Dette kan være en god måte å sikre at man får korrekt informasjon på.
Så, hvilke kilder bruker du når du skal finne informasjon? Er det nettsteder du stoler på, eller bruker du en blanding av kilder? Det er viktig å alltid sjekke fakta og være skeptisk til informasjon som ikke kommer fra pålitelige kilder.