
Novelle
Å lese og arbeide med noveller kan være en svært givende erfaring både for elever og lærere. Novelle som sjanger er kort, men har ofte et sterkt fokus på tema og karakterutvikling. Det gir rom for dyplesing og analyse. Man kan utforske ulike virkemidler som forfatteren bruker, som symboler, metaforer og kontraster. Dette kan hjelpe en å forstå underliggende temaer og budskap. Å analysere noveller handler ikke bare om å identifisere virkemidler, men også om å forstå hvordan de fungerer i samspill med resten av teksten. Når det gjelder språklige aspekter, er bruken av konjunksjoner og korrekt kommabruk vesentlig for å forstå setningsstruktur og tekstens flyt. Det er også nyttig for elever å lære dette for å kunne skrive bedre selv.
Kort om novellen
1. Først om sjangeren
2. Opphav
3. Hovedkjennetegn
4. Struktur og innhold
5. Avslutning
6. Leseteknikk
En novelle er først og fremst en fortelling. Før man starter med å fordype seg i hva som kjennetegner en novelle, er det lurt å repetere det man allerede har lært om fortellinger generelt. Å ha en god forståelse av grunnleggende fortellerteknikker vil hjelpe en å sette pris på og forstå særegenskapene ved noveller.
Ordet "novelle" kommer fra det italienske "novella", som betyr "liten nyhet". Men selv om navnet har denne betydningen, er noveller oppdiktede tekster laget av en forfatter. Det som gjør noveller særlige er hvordan de, til tross for sin korthet, formidler dypgående meninger og skildrer hendelser og følelser.
I en novelle blir vi som lesere introdusert for et fåtall personer, noe som gjør at vi kan komme tett på dem. Handlingen er avgrenset både når det gjelder tid og sted. Et annet kjennetegn er spenningskurven som ofte bygger seg opp mot et vendepunkt. Forfatteren kan legge inn frampek, små hint tidlig i teksten, som antyder hva som kan komme til å skje. Avslutningen kan være åpen, der leseren selv må tenke seg til hva som skjer videre. Siden noveller er så korte, må leseren ofte "lese mellom linjene" for å gripe hele innholdet. Dette gjør noveller til et fascinerende litterært verk som krever dyp forståelse og oppmerksomhet fra leseren.
Novelle som sjanger
1. Hensikten med noveller
2. Viktige kjennetegn
3. Synsvinkel
4. Vanlige språklige virkemidler i noveller
5. Komposisjon
6. Struktur
7. Innledning
8. Hoveddel
9. Avslutning
10. Moral og budskap
11. Fortellermåter
En novelle er som regel en kort, oppdiktet fortelling som tilhører skjønnlitteraturen. Den er en fiksjonstekst som handler om viktige hendelser i livet. Målet med en novelle kan være å fantasere, underholde, påvirke, fortelle, overtale eller å utfordre leseren.
Når vi leser noveller, merker vi at bare det viktigste blir tatt med i teksten. Handlingen involverer ofte få personer, og den skjer over et kort tidsrom. Språket er fortettet, noe som betyr at forfatteren prøver å si noe uten å si det rett ut. Dette stiller krav til leseren om å lese mellom linjene for å forstå hele budskapet. Ofte kan noveller ha en overraskende eller åpen slutt.
En viktig del av en novelle er synsvinkelen, som kan være autoral (utenfra) eller personal (en av personene i historien). Novellene bruker ulike språklige virkemidler som gjentakelse, overdrivelse, underdrivelse, retoriske spørsmål, humor, ironi, kontrast, sammenligning, metafor, personifikasjon og besjeling for å få frem budskapet på en spennende måte.
Hvis vi ser på komposisjonen av en novelle, kan handlingen være fortalt i kronologisk rekkefølge, starte in medias res (midt i handlingen), ha retrospektiv fortellerteknikk (tilbakeblikk) eller frampeik (hint om fremtiden). Det er også vanlig å skildre en scene i teksten svært grundig, noe som blir kalt utvidet øyeblikk. Noveller kan også ha parallellhandlinger der to eller flere handlinger skjer samtidig.
Hver novelle har et tema, som er det teksten egentlig handler om. For å forstå temaet, må leseren ofte lese mellom linjene.
Det er viktig å merke seg at en novelle har mange av de samme kjennetegnene som en fortelling. Forskjellen er at en novelle er kortere, har færre personer, og handlingen skjer over et kortere tidsrom. Noveller følger gjerne en spenningskurve der løsningen ofte er overraskende og kort.
Strukturen i en novelle består av en tittel som vekker leselyst, innledning, hoveddel og avslutning. Innledningen gir opplysninger om hvor og når handlingen skjer, hvem som er med, og hva konflikten eller prosjektet handler om. Hoveddelen handler ofte om en konflikt eller et prosjekt noen vil gjennomføre. Avslutningen kommer etter vendepunktet og gir en løsning på konflikten eller prosjektet. Den kan være lykkelig, trist, overraskende eller morsom.
En novelle kan både underholde og gi leseren mer å tenke på. Noen noveller kan ha en moral, som er et ønske om å påvirke leseren til å mene eller gjøre noe spesielt. Det er også vanlig å bruke ulike fortellemåter som handlingsreferat, skildring, tankereferat, replikker og indirekte tale i noveller for å skape god variasjon i teksten.
Samlet sett er en novelle en rik og kompleks teksttype som gir leseren en dyp og tankevekkende opplevelse.
Om å lese noveller
1. Tilpassa en travel hverdag
2. Høy kvalitet fra dyktige forfattere
3. Bredt utvalg av sjangre
4. Økonomisk fordelaktig
5. Lærerik og tankevekkende
6. Personlig utvikling
En av de store fordelene med noveller er at de passer perfekt inn i en travel hverdag. Når dagene er fulle av skole, fritidsaktiviteter og andre gjøremål, kan det være utfordrende å finne tid til å synke ned i en roman som kanskje krever dager eller uker å fullføre. Noveller, derimot, kan du nyte i løpet av en liten pause eller til og med på bussen hjem.
Og det er ikke bare lettvint; det er også kvalitet å finne her. Mange dyktige forfattere velger å uttrykke seg gjennom novelleformen. Å skrive en god novelle kan faktisk være mer krevende enn å forfatte en roman. I en novelle har forfatteren bare et avgrenset antall ord til å utvikle karakterer, bygge opp spenning og levere et budskap. Dette gjør hver enkelt novelle til et slags kunstverk.
Noveller gir også en fantastisk mulighet til å utforske ulike sjangrer. Du finner noveller i alt fra fantasy og science fiction til krim, skrekk og klassikere. Det er ofte novellesamlinger som fokuserer på et spesielt tema, noe som gjør det interessant å se hvordan ulike forfattere nærmer seg det samme temaet. Dette breie utvalget gjør det lett å finne noe som passer akkurat dine interesser.
Et annet pluss er at noveller som regel er billigere å trykke enn romaner. Så om du er nysgjerrig på en ny sjanger eller en ny forfatter, er det en lavterskel måte å prøve det ut på. Og selv om de er kortere og ofte billigere, kan noveller gi like mye, om ikke mer, å tenke på som en roman. De tar ofte opp komplekse temaer og gir grunnlag for interessante diskusjoner og analyser.
Til slutt kan det å lese noveller være både avslappende og lærerikt. Det er en flott måte å ta en pause fra hverdagen på, samtidig som du får utvide horisonten din. Så om du er interessert i litteratur, eller bare trenger noe å gjøre i en ledig stund, er noveller et utmerket valg.
Arbeide med en novelle
1. Innledende fase
2. Analytisk fase
3. Kritisk tenkning
4. Kreative oppgaver
5. Evaluering og refleksjon
Å arbeide med noveller begynner ofte med en førstegangslesing der hele teksten blir lest for å få en overordnet forståelse. Det er her grunnlaget for videre tolkning blir lagt. Etter denne innledende lesingen kan det være fruktbart å diskutere hva studentene tror novella handler om. Denne diskusjonen kan ta form som en klassediskusjon, eller kanskje som skriftlige svar der studentene får tid til å formulere sine egne tanker.
Neste steg kan være å dykke dypere inn i novella for å identifisere tema og motiv. Hva er de sentrale spørsmålene eller ideene som teksten utforsker? Det kan være alt fra kjærlighet og vennskap til mer komplekse temaer som død, ensomhet eller samfunnskritikk.
Det tekniske aspektet ved novella, som språk og struktur, er også viktig å undersøke. Er språket formelt eller uformelt? Er fortellingen lineær, eller bruker forfatteren teknikker som flashback for å bygge opp historien? Hvordan blir karakterene introdusert og utviklet? Dette kan også diskuteres i klassen eller utforskes gjennom skriftlige oppgaver.
En annen viktig dimensjon er den kulturelle og samfunnsmessige konteksten novella er skrevet i. Kan vi forstå noe om tiden eller samfunnet forfatteren levde i gjennom teksten? Dette kan være en inngangsport til videre diskusjoner om historia, kultur eller samfunnsforhold.
Etter den analytiske fasen kan man bevege seg over i mer kreative oppgaver. Studentene kan for eksempel få i oppdrag å skrive sine egne noveller. De kan også dramatisere novella eller deler av den for å utforske tekstens budskap på en ny måte.
Til slutt er det viktig å ha en refleksjonsfase. Hva har studentene lært gjennom dette arbeidet? Hva har de forstått om litteratur generelt og denne novella spesifikt? Man kan oppsummere læringsutbyttet gjennom diskusjoner, presentasjoner eller skriftlige refleksjoner.
Slik kan man arbeide med noveller på en måte som er både analytisk og kreativ, og som gir plass for både individuell og kollektiv læring.
Analysere noveller
1. Forlesing
2. Grunnleggende lesing
3. Nærlesing
4. Tekniske detaljer
5. Presentere analyse
6. Fullføring
Før du i det hele tatt begynner å lese novellen, er det lurt å sjekke ut hvem som har skrevet den og i hvilken tid eller litterær periode den ble skrevet. Dette gir deg viktige hint om hva du kan forvente og hva slags linser du bør bruke når du leser. For eksempel, hvis novellen er skrevet i en tid med politisk uro, kan det hende at den handler om nettopp det.
Når du har fått litt bakgrunnsinformasjon, kan du begynne å lese novellen for å finne ut hva som faktisk skjer. Her er det lurt å notere ned handlingen, eventuelle konflikter og vendepunkt. Disse elementene er ofte nøkler til å forstå dypere liggende tema og budskap i teksten.
Etter å ha lest gjennom novellen en første gang, begynner fasen med nærlesing. Les novellen flere ganger og legg merke til ord eller setninger som virker viktige eller slår deg som spesielle. Dette kan være ord som forfatteren bruker for å skape stemning, eller setninger som oppsummerer hele budskapet i novellen.
Når du har en god oversikt over novellen, er det på tide å studere de tekniske detaljene. Hvordan er novellen bygget opp? Er det et spesielt tempo i fortellingen, eller kanskje et spesielt synspunkt? Disse tingene er ikke tilfeldige; forfatteren har gjort aktive valg for å formidle en spesiell mening eller skape en viss effekt.
Neste steg er å sette alt dette ned på papiret i en velstrukturert analyse. Her bruker du alle de fagbegrepene du har lært for å beskrive og forklare novellen. Det er også viktig å vise hvordan den litterære teknikken forfatteren har brukt, henger sammen med temaet eller budskapet i novellen.
Pass på at teksten din er godt organisert. Hvert avsnitt bør ha en klart definert funksjon, og setningene dine bør henge godt sammen. Til slutt går du gjennom teksten for å sjekke språk og rettskriving. Det kan være lurt å ha en ordliste ved siden av deg for å sikre at du bruker de riktige ordene.
Ved å følge denne metoden, vil du kunne utføre en grundig og klar analyse av en novelle, som ikke bare forklarer hva som skjer, men også dykker dypt ned i de mer subtile lagene av teksten.
Verktøy for noveller
1. Flytting
2. Oppregning
3. Gjentakelse
4. Gjentakelse av synonym
5. Faste uttrykksmåter
6. Bruk av dialekt
7. Forsterkning
8. Kontrast
9. Overkjøring
10. Undergang
11. Retoriske spørsmål
12. Setningsemne
13. Paradoks
14. Ironi
15. Allusjon
16. Afemisme
17. Språklige bilder
18. Sammenligning
19. Metafor
20. Besjeling
21. Personifisering
22. Symbol
I skjønnlitteratur, som noveller, er det ofte virkemidler som gjør historien levende og interessant. Tenk deg at du leser en bok der hovedpersonen er beskrevet som "en bjørn av en mann". Her bruker forfatteren en metafor for å gi deg et klart bilde av hvor stor og kraftig denne mannen er, uten å måtte liste opp alle detaljene. Det setter tonen og gjør deg nysgjerrig på hvem denne karakteren er.
Som leser vil du også merke at enkelte ord eller setninger blir gjentatt. Kanskje forfatteren vil legge ekstra vekt på en spesiell idé eller et tema i boka. Gjentakelse kan hjelpe med å skape rytme, og det kan gi en spesiell tone til teksten. For eksempel, i eventyr hører du ofte "Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute." Denne gjentakelsen skaper en følelse av avslutning.
Og så har vi dialog. Når karakterene i historien snakker med hverandre, får vi et innblikk i hvem de er, hva de tenker og hvordan de forholder seg til andre. Det er ikke alltid forfatteren trenger å fortelle oss at en karakter er sint eller glad; det kommer frem gjennom det de sier og hvordan de sier det.
I tillegg finner vi ofte symboler i skjønnlitteratur. Et objekt, et tegn eller kanskje et dyr kan ha en større mening og representerer noe mer enn seg selv. I "Ringenes herre" er ringen ikke bare en ring; den er et symbol på makt og hvor farlig det kan være.
Hva med kontraster? De er overalt! En modig hovedperson mot en feig skurk, eller en lys framtid mot en mørk fortid. Kontraster hjelper oss med å se forskjellene klarere og gir dybde til historien.
Så, hvorfor er disse virkemidlene så viktige? Jo, de fanger interessen vår og holder oss engasjert. De gjør også at vi bedre kan forstå og føle sammen med karakterene. Uten bruk av virkemidler ville mange historier vært flate og kjedelige. Så neste gang du dykker inn i en god bok, prøv å legge merke til alle de små tingene forfatteren gjør for å få deg hekta. Det er mer der enn du kanskje først tror!
Konjunksjoner
1. Hva er en konjunksjon?
2. Eksempel på konjunksjoner
3. Bruksområde for hver konjunksjon
4. Hvorfor konjunksjoner?
Konjunksjoner er små ord som spiller en stor rolle i språket vårt. De fungerer som bindeledd i setningene og hjelper oss med å skape mening og sammenheng. Når vi bruker konjunksjoner, blir det lettere å forstå hva vi mener, fordi vi kan binde sammen ulike ideer på en logisk måte.
Ta for eksempel ordet "og." Det er et enkelt ord, men det har evnen til å legge til mer informasjon i det vi sier. "Jeg er glad i deg, og jeg vet at du holder av meg" blir en mer fullstendig setning fordi "og" binder sammen to viktige tanker.
"Men" er et annet nyttig bindeord. Det hjelper oss med å vise motsetninger eller kontraster. Om du sier "Per fikk karakteren 5 på prøven, men det var han ikke nøyd med," blir det klart at det er en kontrast mellom å få en god karakter og det å være nøyd.
Når det gjelder valg mellom ting, kommer "eller" til unnsetning. Om noen spør "Vil du ha kaffe, eller skal jeg hente litt kulturmelk?", gir "eller" oss en tydelig skille mellom de to alternativene, og vi forstår at vi må ta et valg.
"For" kan vi bruke for å gi en forklaring eller årsak til noe. Om du sier "Jeg kommer ikke på korpsøving i dag, for Siri har lånt tubaen min," forstår vi straks hvorfor du ikke kan komme.
Til slutt har vi "så," som viser konsekvens eller resultat. "Sykkelen punkterte, så Peder nådde ikke fram til første time," forteller oss at Peders problem med sykkelen hadde direkte innvirkning på om han kom seg til timen eller ikke.
Så, konjunksjoner er mer enn bare små fyllord. De er verktøy som gjør setningene våre rikere og mer nyanserte, og som hjelper oss med å kommunisere mer effektivt.
Kommategn
3. Kommaregler
4. Flere regler
Et komma er ikke bare et tegn du slenger inn i en tekst. Det har faktisk en veldig viktig funksjon. Det hjelper oss med å forstå hva som henger sammen, og hva som er ment å være skilt fra hverandre. Dette er særlig nyttig i lengre setninger, der det kan bli litt kaotisk å forstå hva som foregår uten komma.
Om du for eksempel sier "Jeg liker pizza, men jeg liker også sushi", kan det bli litt tungt å lese. Men om du legger til et komma, som i "Jeg liker pizza, men jeg liker også sushi", blir det straks klarere. Det er nettopp det komma gjør: Det skaper litt pusterom i setningene, og gjør det lettere for oss å tolke hva som blir sagt.
Så har du situasjoner der komma nesten fungerer som en slags forklaring. Ta setningen "Jeg vet at du, som alltid er så snill, vil hjelpe meg." Her gir komma oss ekstra informasjon om "du" uten å forstyrre hovedpoenget i setningen, nemlig at jeg vet at du vil hjelpe meg.
Noen ganger bruker vi komma for å markere at noe kan bli tatt ut av setningen uten å endre hovedmeningen. Et eksempel på det er "Hunden min, som er en golden retriever, elsker å springe." Her er "som er en golden retriever" ekstra info som du kan fjerne uten at setningen mister meningen.
Det er også regler som sier at du skal bruke komma mellom ulike deler av en oppramsing. Så om du sier "Jeg trenger melk, brød og egg", hjelper komma deg med å skille mellom de ulike tingene du trenger fra butikken.
Men husk, kommareglene bygger i stor grad på grammatikk. Det er ikke alltid like lett å vite hvor komma skal plasseres, men med litt øving vil det gå som en lek. Det viktigste er at komma gjør det lettere for alle som leser teksten din å forstå hva du mener.
Han/henne
1. Hva er "ho" og "henne"?
2. Når bruker man "hun"?
3. Når bruker man "henne"?
4. Hvordan skille mellom "ho" og "henne"?
5. Unntak
Når du skriver eller snakker på bokmål, kommer du ofte borti pronomenet "hun" eller "henne". Dette er to sider av samme sak. "Hun" er formen du bruker når du snakker om noen som gjør noe. Til eksempel: "Hun går på skolen". I dette tilfellet er det "hun" som går, og derfor bruker vi "henne".
På den andre siden har vi "henne". Denne formen bruker vi når vi snakker om noen noe blir gjort mot eller med. For eksempel: "Jeg så henne i butikken". Her blir "henne" sett av noen, og dermed bruker vi objektsformen "henne".
Er du usikker på om du skal bruke "henne" eller "henne"? Et lite triks er å bytte ut pronomenet med et annet, som "jeg" eller "meg", for å teste. Dersom "jeg" passer i setningen, bruker du "henne". Dersom "meg" passer, bruker du "henne".
Det er et unntak du bør være klar over: Om du har en preposisjon i setningen, som "til", "fra" eller "med", da skal du som regel bruke "henne". Til eksempel: "Jeg gav boka til henne."
Så, neste gang du lurer på om du skal bruke "henne" eller "henne", tenk på hvem som gjør handlingen og hvem handlingen blir gjort mot. Da blir det enklere å velge rett form.
Når og da
1. Bruk av "då/da"
2. Bruk av "når"
3. Huskeregel
Når man skriver "då" eller "da", bruker man det ofte for å fortelle om noe som har skjedd én gang i fortiden. For eksempel: "Da jeg var liten, likte jeg å klatre i trær." Det forteller oss at dette er noe som skjedde en spesifikk gang i fortiden.
Når vi bruker ordet "når", snakker vi derimot om noe som skjer regelmessig eller om noe som vil skje i fremtiden. For eksempel: "Når jeg går på skolen, lytter jeg alltid til musikk." Her forteller vi om en vane eller en regelmessig hendelse. Eller vi kan si: "Når jeg blir stor, vil jeg bli lærer," og da snakker vi om noe i fremtiden.
En enkel regel for å huske dette er å tenke på setningene "den gang – då/då" og "hver gang – når". "Den gang" peker til en spesifikk hendelse i fortiden, og da bruker vi "då/da". "Hver gang" betyr at det er noe som skjer igjen og igjen, eller vil skje, og da bruker vi "når".
Her er noen eksempler for å vise forskjellen:
- Da jeg feiret 10-årsdagen min, fikk jeg en sykkel. (En spesifikk hendelse i fortiden)
- Når jeg feirer bursdagen min, pleier jeg å invitere vennene mine. (Noe som skjer hver bursdag)
Så husk, om du forteller om noe som har skjedd bare én gang, bruk "då/da". Om du snakker om noe som skjer ofte eller vil skje senere, bruk "når".