Lyd
Definitionen av lyd
Læringsmål
1. Lyd er definert som raske endringer i det statiske trykket i luften.
2. Variasjoner i lufttrykk.
3. Frekvensen av endringene i trykk er målt i Hertz (Hz).
4. Lyd er ikke begrenset til bare å bevege seg gjennom luften.
5. Fartsgrense for støy.
6. Amplitude er et mål på lydstyrken.
7. Måling av lyd
8. Et miljø som er helt stille.
200 Hz
400 Hz
600 Hz
Lyd er definert som hurtige endringer i det statiske trykket i lufta. Dette vil si at når noe skaper vibrasjoner i lufta, vil dette skape endringer i trykket. Dette er hva vi kaller lyd. Variasjoner i lufttrykk kan oppfattes av mennesket 20 - 20 000 ganger i sekundet.
Frekvensen av trykkendringene er målt i Hertz (Hz). Til dømes, om det er ei trykkendring som skjer 50 ganger pr. sekund, vil vi si at frekvensen er 50 Hz.
Lyd er ikke avgrenset til bare å reise gjennom lufta, men kan også flytte seg gjennom flere andre typer materiale. Farten til lyden gjennom luft under normale tilholdsvilkår ved overflaten til havet er omtrent 334 meter pr. sekund.
Amplitude er et mål på lydstyrken og beskriver hvor store svingningene i trykket er. Større svingninger tilsvarer høyere lydvolum.
Målingen av forskjellen mellom ulike lydtrykk er oppgitt i en enhet kalt decibel (db). Normal dagligtale på en meters avstand ligger på omtrent 60 dB.
Et miljø som er helt stille, uten noen form for lyd, er sjeldent og finnes bare i spesielle rom som kalles "anekoiske rom". Disse rommene er konstruerte for å absorbere all lyd og reflektere så lite som mulig. Det er i slike rom at forskere kan utføre nøyaktige målinger av lyd uten forstyrrelser.
5 SPØRSMÅL
Lyd i rom
Læringsmål
1. Akustikk
2. Refleksjon
3. Resonans
4. Reverbtid
5. Bruk av akustikk i design
Liten akustikk
Medium akustikk
Akkurat nok akustikk
Akustikk er vitenskapen om lyd. Den fokuserer på hvordan lyder blir produsert, spredt og mottatt. Om du noen gang har merket at lyden høres annerledes ut i en tom hall sammenlignet med et møblert rom, har du opplevd påvirkningen av romakustikk. Akustikken i et rom kan endre hvordan lyder høres ut på grunn av fenomen som refleksjon, resonans og etterklangstid.
Refleksjon av lyd er prosessen der lydbølger treffer en overflate og sendes tilbake i stedet for å bli absorbert. Dette er det samme som skjer når lys treffer en speil. Om overflaten er hard, som betong eller glatt, vil mesteparten av lyden bli reflektert. Om overflaten derimot er myk, som et teppe eller skum, vil en del av lyden bli absorbert. Refleksjoner av lyd kan skape ekko, der lyden høres ut som om den blir gjentatt, eller gi inntrykk av at lyden kommer fra flere retninger.
Resonans er når et objekt eller et medium vibrerer i takt med en ytre stimuli. Et godt eksempel på resonans er svingningene i et musikkinstrument. Når en gitarstreng blir spilt på, skaper den en svingning som blir overført til lufta rundt, og vi hører det som lyd. Resonans kan forsterke lyden og gi den en særegen klang.
Etterklangstid, ofte kalt reverb, beskriver hvor lenge lyden holder seg i et rom etter at den opprinnelige lydkilden har sluttet å produsere lyd. Det kan skape en følelse av rom og dybde i lyden. I et stort rom som en konsertsal, kan etterklangstiden være lang, noe som kan gi musikken en rik og full klang. I et lite rom med mye absorberende materialer som tepper og møbler, kan etterklangstiden være kort.
Samspillet mellom refleksjon, resonans og etterklangstid former akustikken i et rom, og kan i stor grad påvirke hvordan vi opplever lyden. Arkitekter og akustikkonsulenter bruker denne kunnskapen for å designe rom med god lydkvalitet, enten det er i en konsertsal, et klasserom, et kontor, eller hjemme i stuen.
5 SPØRSMÅL
Harmonisk spekter
Læringsmål
1. Din tone
2. Harmonisk spekter
3. Klangfarge
4. Konvolutt
5. Lydkonseptet
Sinustone
Gitar
Piano
For å forstå hva et harmonisk spekter er, må vi først forstå grunnleggende konsepter om lyd og musikk. Når vi hører en tone, hører vi i realiteten en vibrasjon i luften, en svingning som har en viss frekvens. Denne frekvensen er det som bestemmer hvilken tonehøyde vi oppfatter.
En "sinustone" er en spesiell type tone som kun består av en jevn frekvens. Tenk deg et strenginstrument som en gitar, og tenk deg at du kan spille en tone på den som ikke har noe annet lyd i seg enn den ene, rene frekvensen. Det er en sinustone.
Likevel, når du faktisk spiller en tone på en gitar, vil du merke at det er noe mer der. Du hører ikke bare den ene frekvensen, du hører også en blanding av mange andre frekvenser som klinger samtidig. Disse ekstra frekvensene er harmoniske med hovedtonen, det vil si at de er hele (dobbelte) ganger av grunnfrekvensen.
Denne blandingen av toner er det som gjør at ulike instrumenter låter ulikt, selv når de spiller samme tone. Det er fordi hvert instrument produserer en unik blanding av disse harmoniske tonene, som vi kaller instrumentets "harmoniske spekter" eller klangfarge. Et pianos klangfarge vil være ulikt fra en gitars klangfarge, selv om de spiller samme tone, fordi de produserer ulike harmoniske spekter.
I tillegg kan klangfargen til et instrument endre seg over tid. Dette kan skje av ulike grunner, som for eksempel om en streng på en gitar blir sliten eller gammel, eller om en musiker spiller et blåseinstrument på en spesiell måte. Når vi snakker om endringer i klangfarge over tid, bruker vi begrepet "envelope". Envelope beskriver hvordan klangfargen til en tone endrer seg fra det øyeblikket den starter, gjennom det punktet den når høydepunktet sitt, til den til slutt stopper opp.
Å forstå det harmoniske spekteret og hvordan det bidrar til den unike klangen av hvert instrument er avgjørende for musikere, lydteknikere og alle som er interessert i musikk og lyd.
5 SPØRSMÅL
Human og lyd
Læringsmål
1. Menneskelig hørsel
2. Det menneskelige øret
Tinnitus
Mennesket opplever lyd gjennom høyrselen. Med alderen blir hørselen til de fleste redusert, og man mister gradvis evnen til å oppfatte de høyeste frekvensene. Smertegrensen for lyd ligger på cirka 100 desibel (db). Vedvarende eksponering for høyt lydtrykk kan skade hørselen.
Menneskehørselen er ikke like god på alle frekvensområder. Vi hører best i området mellom 1000 og 2000 Hz. Det er også her vi har den sterkeste evnen til å oppfatte klanglege detaljer og skille mellom ulike frekvenser, særlig ved et lydtrykk på rundt 80 db.
Lyd som er komprimert, for eksempel .mp3-filer, kan være mer skadelig for hørselen enn høye, ukomprimerte lyder. I utviklingen av lydkomprimeringsformater som .mp3 blir områdene i lyden som vi ikke hører så godt, komprimert sterkere. Denne innsikten er viktig for å minimere potensiell skade på øret.
Det menneskelige øret fungerer på en ganske kompleks måte. Det ytre øret fanger opp lyden og leder den inn til det indre øret. Her blir trykkendringene i luften overført til det indre øret via forskjellige deler som trommehinne, hammer, ambolt og stigbøyle.
Disse trykkbølgene sprer seg så gjennom sneglehuset, et omtrent 5 cm langt rør fylt med væske. Inni dette røret sitter det tett med små hår som registrerer trykkbølgene. Når disse hårene svinger, trigges det nevroner som sender meldinger til hjernen om hva slags innkommende "data" som er registrert.
Skader på disse hårene kan føre til tinnitus, en tilstand preget av en konstant støy eller ringelyd. Denne støyen er skapt av de ødelagte hårene i sneglehuset og kan være svært plagsom for de som opplever det.
5 SPØRSMÅL
Opplevelsen av lyd
Læringsmål
1. Egen smak
4. Vær åpen for ulike typer musikk
Musikk er et universelt språk, noe som binder oss sammen, uavhengig av hvem vi er og hvor vi kommer fra. Men hvordan opplever vi egentlig musikk? Og hvorfor blir vi påvirket av den på så mange ulike måter?
Først og fremst er det viktig å merke seg at det er vår egen smak som avgjør om vi liker den musikken vi hører på. Hva er det som påvirker denne smaken? Et viktig element er selvsagt hva vi har hørt på av musikk tidligere. Fra den første gangen vi hører en melodi som små barn, til de ulike musikkfasene vi går gjennom i løpet av livet, påvirker alt dette musikksmaken vår.
Men det er mer enn bare det vi har hørt som spiller inn. Forskning har vist at lydimpulser vi hører før vi blir født, spesielt i de siste månedene i mors liv, kan ha en effekt på musikksmaken vår. Hvis du har en bror eller søster som spilte høy musikk når du var i mors liv, kan dette ha påvirket deg!
Videre kan musikksmaken til vennene våre også påvirke vår egen smak. Vi lærer fra hverandre, vi deler musikk og oppdager nye sjangre og artister sammen. Ikke minst endrer musikksmaken vår seg med alderen. Det er ikke uvanlig at vi opplever endringer i musikksmaken vår over tid, i takt med at vi vokser, modnes og opplever nye ting i livet.
Kanskje en av de mest interessante aspektene ved musikk er hvordan den kan endre seg med humøret og følelsene våre. Man kan lytte til en bestemt sang når man er glad, og oppleve den på en helt annen måte enn når man er lei seg. Musikken blir et speilbilde av følelsene våre, et medium som lar oss uttrykke oss og omarbeide det vi kjenner på.
Musikk har også evnen til å vekke assosiasjoner. Kanskje en bestemt melodi minner deg om et spesielt minne, eller kanskje den får deg til å tenke på noe du aldri har tenkt på før. Musikken blir på denne måten en bro mellom fortiden, nåtiden og fremtiden, og gir oss mulighet til å utforske minner, ideer og tanker på en helt unik måte.
Når musikk uttrykker nærvær og utstråling, kan det skape positive opplevelser hos lytteren. Men dette er ikke noe som er sikkert for alle. For noen kan den mest kraftfulle musikken være den som er stille og rolig, mens for andre kan den mest rørende musikken være den som er høy og intens. Det er ingen rett eller gale svar her - det viktigste er å være åpen for ulike typer musikk og prøve å utforske ulike sjangere og stiler.
På mange måter er å lytte til musikk som å spise mat - det er best å spise variert! Akkurat som du ikke vil spise det samme til middag hver dag, bør du ikke høre på den samme musikken hele tiden. Utforsking av ulike typer musikk kan berike livet ditt og hjelpe deg å oppdage nye aspekter ved deg selv.
Så, hvordan opplever vi musikk? Svaret på det spørsmålet er like mangfoldig som menneskene som hører på musikk. Men en ting er sikkert: musikk er en mektig og verdifull del av livet vårt, en som kan påvirke oss på dypt nivå, trøste oss, løfte oss opp og hjelpe oss å forstå verden rundt oss på nye og spennende måter.
5 SPØRSMÅL
Partitur
Læringsmål
1. Hva er et partitur?
2. Hvordan fungerer et partitur?
3. Hvordan bruker en komponist et partitur?
4. Hvordan bruker en dirigent et partitur?
5. Et konkret eksempel: Beethovens 5. symfoni
Fra Beethovens 5. symfoni
Eit partitur er ein visuell representasjon av musikk, ofte nedskrive i form av notar eller andre grafiske symbol. Det er ei rettleiing, eller eit kart, for korleis musikkstykket skal framførast. På eit partitur finn ein informasjon om kva tonar som skal spelast, når dei skal spelast, og korleis dei skal spelast, saman med anna relevant informasjon, som tempo, dynamikk, og artikulasjon.
Om ein ser loddrett nedover eit partitur, vil ein sjå alle tonane som skal spelast samtidig. Dette er korleis akkordar og klangar oppstår. Horisontalt representert er musikken sin tidsakse, med kvar note eller symbol som indikerer ei bestemd tid i musikkstykket.
For ein komponist er partituret eit uvurderleg verktøy. Det gir dei høve til å sjå og høyre musikken i si heilheit, og dessutan å omarbeide og perfeksjonere kvar detalj. Gjennom partituret kan komponisten halde oversikta over det store bilete av musikkstykket, inkludert samanhengen mellom dei ulike stemmene eller instrumenta.
For ein dirigent er partituret ei rettleiing for korleis verkt skal øvast og framførast. Dirigenten brukar partituret til å forstå og formidle komponisten sine intensjonar til musikarane, og til å sikre at dei ulike delane av orkesteret spelar i harmoni med kvarandre.
Eit døme på eit partitur kan sjåast i Beethoven sin 5. symfoni. Her er det grafiske symbol som viser korleis musikken skal framførast. Desse symbola kan innehelde informasjon om alt frå tonar og rytme, til dynamikk og frasering. På denne måten blir musikken visualisert og tilgjengeleg for musikarar, slik at dei kan framføre verket slik komponisten har tenkt.
5 SPØRSMÅL
Ulike lyder
Læringsmål
1. Fri lyd
2. Signal
3. Musik
Lydkollasj
Vi kan gruppere ulike typar lydar i nokre hovudkategoriar, avhengig av korleis dei oppstår og kva funksjon dei har. Her er nokre viktige lydkategoriar:
Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining. Desse lydane er ofte resultatet av naturlege prosessar, som vind som bles gjennom trea, elva som renn eller regn som fell på bakken. Dei kan også kome frå menneskeskapte aktivitetar som ikkje har som hensikt å skape lyd, som til dømes lyden av maskiner på eit verksstad eller fottrinn i eit hus. Fri lyd har ikkje ein spesifikk bodskap eller meining, men dei skapar likevel ein kontekst eller atmosfære.
Signal er lydar som er skapt med overlegg. Dei skal formidle informasjon, og bodskapen dei bringer, er noko anna enn lyden sjølv. Døme på signal kan vere eit bilhorn, ei dørklokke, eller ein alarm. Desse lydane er designa for å formidle ei bestemd melding - som å varsle om fare, kalle på merksemd, eller indikere at noko har skjedd.
Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk. Vi kan også like eller mislike ulik musikk, men felles for all musikk er at han skal gi oss ein eller annan form for oppleving. Musikk er ei kunstform som brukar lyd som medium for å uttrykkje idear, følelsar, og stemningar. Den kan skape sterke emosjonelle responsar, stimulere fantasien, og hjelpe oss å forstå oss sjølve og verda rundt oss på nye måtar.
På denne måten kan vi gruppere lydar basert på korleis dei oppstår og kva rolle dei spelar i liva våre. Kvar av desse kategoriane har ulike funksjonar og betydningsnivå, og forståinga av dei kan hjelpe oss å betre forstå korleis vi opplever og tolkar verda rundt oss gjennom lyd.
5 SPØRSMÅL
Lydmiks
Læringsmål
1. Moderne musikk og komp
2. Harmony
3. Vekselspill
4. Rullefordeling
5. Lyd
6. Dynamikk
"Faded" av Alan Walker
I musikkverda er det å blande ulike lydar ein kunstform i seg sjølv. For å skape harmoni og djupn i musikk, blir det brukt ulike teknikkar som samklang, vekselsspel, rolledeling, sound, og dynamikk.
Moderne musikk, anten det er jazz, pop, rock, eller ein annan stil, består ofte av mange ulike instrument. Nokre gonger kan du høyre gitarar, trommer, bass, keyboard, og kanskje til og med blåseinstrument. Men eit viktig poeng er at desse instrumenta ikkje alltid har hovudrolla i lydbiletet. Denne støttande funksjonen blir ofte referert til som 'komp'.
Når ulike lydar kling samtidig, kallar vi det 'samklang'. Dette kan skape ei kraftig effekt i musikk, der ulike tonar lagar harmoni eller dissonans. Det er eit sentralt element i all musikk, frå enkle folkesongar til komplekse symfoniar.
'Vekselsspel' er ein annan viktig teknikk i musikken. Dette er når ulike lydar eller instrument skiftar på å ha hovudrolla. Til dømes, i eit orkester kan ei fløyte ha hovudmelodien ei stund, før ho går over til ein fiolin. Dette bidreg til å skape variasjon og interesse for musikken.
'Rolledeling' er når ein lyd eller eit instrument har hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn eller 'kompet'. Til dømes, i eit rockeband, kan gitaristen spele hovudmelodien, medan trommeslagaren og bassisten lagar rytmen og 'kompet'.
'Sound' refererer til lyden eller klangen av musikken. Dette kan variere sterkt, avhengig av kva for instrument som er i bruk, korleis dei blir spelt, og korleis lydproduksjonen er. Til dømes, ein akustisk gitar har ein heilt annan 'sound' enn ein elektrisk gitar.
'Dynamikk' seier noko om tonestyrke eller intensitet på lyd eller musikk. Dette blir indikert med ulike teikn og symbol i musikknotasjon. Til dømes, i notane kan du sjå ord som 'piano' (stille) og 'forte' (sterk). Dette fortel musikaren kor sterkt eller svakt deira parti skal spelast.
Så, ved å bruke desse teknikkane, kan ein skape eit rikt og variert musikalsk landskap. Det er gjennom denne blandinga av ulike lydar, at vi får det fantastiske mangfaldet av musikk vi har i dag.
5 SPØRSMÅL
Form og virkemiddel
Læringsmål
1. Gjentakelse
2. Kontrast
3. Symmetri
Instrument i "Sweet Home Alabama" av Lynyrd Skynyrd
"Yesterday" av The Beatles
Musikk er et språk i seg selv, et språk som kan uttrykke følelser og fortelle historier på en måte som få andre former for kunst kan. En viktig del av dette språket er hvordan ulike former og virkemidler kan brukes for å forsterke budskapet som musikken skal formidle. Her skal vi se nærmere på hvordan dette kan gjøres gjennom bruk av gjentakelse, kontrast og symmetri.
Ett av de mest grunnleggende virkemidlene i musikk er gjentakelse. Gjentakelse kan skape en forutsigbarhet som fanger lytterens oppmerksomhet og gjør musikken mer tiltrekkende. Når en tone eller en sekvens av toner blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi dette for en rytme. Rytmen er det pulserende hjertet i musikken, det som driver musikken fremover og skaper en fysisk tilknytning til lytteren. Gjentakelse av melodier, rytmer eller akkordprogresjoner kan også hjelpe lytteren å forstå og kjenne igjen musikken.
Kontrast er et annet kraftig virkemiddel som kan brukes i musikk. Ved å introdusere noe helt nytt eller noe som skiller seg markant fra det som har blitt presentert tidligere, kan man skape en kontrast som vekker interesse og skaper form. Dette kan for eksempel gjøres ved å veksle mellom ulike deler i en sang, som en intro (A), et vers (B) og et refreng (C). Disse ulike delene kan representere ulike stemninger eller tematikk, og ved å arrangere dem i en bestemt rekkefølge kan man skape en dynamisk og interessant form. For eksempel kan formen til en sang være A - B - B - C - B - D - C - C - E, der hver bokstav representerer en unik del av sangen.
Symmetri er et tredje virkemiddel som kan brukes til å skape form i musikk. Dette kan gjøres ved at ulike deler av en sang følger et bestemt mønster. For eksempel kan begynnelsen og slutten av en sang være like, eller ulike deler kan bli presentert i en bestemt rekkefølge som blir gjentatt. Dette kan skape en følelse av balanse og helhet, og kan også hjelpe lytteren å forstå og huske musikken.
Gjentakelse, kontrast og symmetri er bare noen av de mange virkemidlene som komponister og musikere kan bruke for å skape musikk som rører ved oss, vekker følelser og forteller historier. Ved å mestre og kombinere disse virkemidlene kan man skape musikk som ikke bare er vakker å høre på, men som også har dybde og mening.
5 SPØRSMÅL