Lyd
Lyd er når noe vibrerer, eller rister, og lager bølger i luften rundt seg. Disse bølgene når ørene våre, og hjernen vår tolker dem som lyd. Tenk deg å kaste en stein i vannet. Steinen lager ringer som sprer seg utover - det er litt slik lydbølger fungerer. Lyden kan være ulik, alt etter hvor fort eller sakte ting vibrerer, og hvor sterke eller svake bølgene er. Det er slik vi kan høre forskjell på en fløyte og en tromme, eller skille mellom et hvisk og et rop. Musikk er også laget av ulike lyder satt i system.
Definisjonen på lyd
1. Lyd er definert som hurtige endringer i det statiske trykket i luften.
2. Varianter i lufttrykk.
3. Frekvensen av trykkendringene er målt i Hertz (Hz).
4. Lyd er ikke avgrenset til bare å reise gjennom luften.
5. Farta til lyd.
6. Amplitude er et mål på lydstyrken.
7. Måling av lyd
8. Et miljø som er helt stille.
200Hz
400Hz
600Hz
Lyd er definert som raske endringer i det statiske trykket i luften. Dette betyr at når noe skaper vibrasjoner i luften, vil dette skape endringer i trykket. Dette er hva vi kaller lyd. Variasjoner i lufttrykk kan oppfattes av mennesket 20 - 20 000 ganger i sekunder.
Frekvensen av trykkendringene er målt i Hertz (Hz). For eksempel, om det er en trykkendring som skjer 50 ganger pr. sekund, vil vi si at frekvensen er 50 Hz.
Lyd er ikke begrenset til bare å reise gjennom luften, men kan også bevege seg gjennom flere andre typer materiale. Farten til lyd gjennom luft under normale forhold ved havoverflaten er omtrent 334 meter pr. sekund.
Amplituden er et mål på lydstyrken og beskriver hvor store svingningene i trykket er. Større svingninger tilsvarer høyere lydvolum.
Målingen av forskjellen mellom ulike lydtrykk er oppgitt i en enhet kalt desibel (dB). Normal dagligtale på en meters avstand ligger på omtrent 60 dB.
Et miljø som er helt stille, uten noen form for lyd, er sjeldent og finnes bare i spesielle rom som kalles "anekoiske rom". Disse rommene er konstruert for å absorbere all lyd og reflektere så lite som mulig. Det er i slike rom at forskere kan utføre nøyaktige målinger av lyd uten forstyrrelser.
Lyd i rom
1. Akustikk
2. Refleksjon
3. Resonans
4. Etterklangstid
5. Bruk av akustikk i design
Lite akustikk
Moderat akustikk
Mye akustikk
Akustikk er vitenskapen om lyd. Den fokuserer på hvordan lyder blir produsert, spredt og mottatt. Om du noen gang har merket at lyden høres annerledes ut i en tom hall sammenlignet med et møblert rom, har du opplevd påvirkningen av romakustikk. Akustikken i et rom kan endre hvordan lyder høres ut på grunn av fenomener som refleksjon, resonans og etterklangstid.
Refleksjon av lyd er prosessen der lydbølger treffer en overflate og blir sendt tilbake i stedet for å bli absorbert. Dette er det samme som skjer når lys treffer et speil. Om overflaten er hard, som betong eller glatt, vil mesteparten av lyden bli reflektert. Om overflaten derimot er myk, som et teppe eller skum, vil en del av lyden bli absorbert. Refleksjoner av lyd kan skape ekko, der lyden høres ut som om den blir gjentatt, eller gi inntrykk av at lyden kommer fra flere retninger.
Resonans er når et objekt eller et medium vibrerer i takt med et ytre stimuli. Et godt eksempel på resonans er svingningene i et musikkinstrument. Når en gitarstreng blir spilt på, skaper den en svingning som blir overført til luften rundt, og vi hører det som lyd. Resonans kan forsterke lyden og gi den en særskilt klang.
Etterklangstid, ofte kalt reverb, beskriver hvor lenge lyden holder frem i et rom etter at den opprinnelige lydkilden har sluttet å produsere lyd. Det kan skape en følelse av rom og dybde i lyden. I et stort rom som en konsertsal, kan etterklangstiden være lang, noe som kan gi musikken en rik og full klang. I et lite rom med mye absorberende materialer som tepper og møbler, kan etterklangstiden være kort.
Samspelet mellom refleksjon, resonans og etterklangstid former akustikken i et rom, og kan i stor grad påvirke hvordan vi opplever lyden. Arkitekter og akustikkonsulenter bruker denne kunnskapen for å designe rom med god lydkvalitet, enten det er i en konsertsal, et klasserom, et kontor, eller hjemme i stuen.
Harmonisk spekter
1. Sinussten
2. Harmonisk spektrum
3. Klangfarge
4. Konvolutt
5. Konseptet lyd
Sinustone
Gitar
Piano
For å forstå hva et harmonisk spekter er, må vi først forstå grunnleggende konsept om lyd og musikk. Når vi hører en tone, hører vi i realiteten en vibrasjon i luften, en svingning som har en viss frekvens. Denne frekvensen er det som bestemmer hvilken tonehøyde vi oppfatter.
En "sinustone" er en spesiell type tone som består av bare en jevn frekvens. Tenk deg et strenginstrument som en gitar, og tenk deg at du kan spille en tone på den som ikke har noe annet lyd i seg enn den ene, rene frekvensen. Det er en sinustone.
Likevel, når du faktisk spiller en tone på en gitar, vil du merke at det er noe mer der. Du hører ikke bare den ene frekvensen, du hører også en blanding av mange andre frekvenser som klinger samtidig. Disse ekstra frekvensene er harmoniske med hovedtonen, det vil si at de er hele (dobbelt) ganger av grunnfrekvensen.
Denne blandingen av toner er det som gjør at ulike instrumenter høres forskjellige ut, selv når de spiller samme tone. Det er fordi hvert instrument produserer en unik blanding av disse harmoniske tonene, som vi kaller instrumentets "harmoniske spekter" eller klangfarge. Et piano sin klangfarge vil være ulikt fra en gitar sin klangfarge, selv om de spiller samme tone, fordi de produserer ulike harmoniske spektere.
I tillegg kan klangfargen til et instrument endre seg over tid. Dette kan skje av ulike grunner, som for eksempel om en streng på en gitar blir sliten eller gammel, eller om en musiker spiller et blåseinstrument på en spesiell måte. Når vi snakker om endringer i klangfarge over tid, bruker vi begrepet "envelope". Envelope beskriver hvordan klangfargen til en tone endrer seg fra det øyeblikket den starter, gjennom det punktet den når høydepunktet sitt, til den til slutt stopper opp.
Å forstå det harmoniske spekteret og hvordan det bidrar til den unike klangen av hvert instrument er avgjørende for musikere, lydteknikere, og alle som er interesserte i musikk og lyd.
Mennesket og lyd
1. Menneskelig hørsel
2. Det menneskelige øret
Tinnitus
Mennesket opplever lyd gjennom hørselen. Med alderen blir hørselen for de fleste redusert, og man mister gradvis evnen til å oppfatte de høyeste frekvensene. Smerteterskelen for lyd ligger på omtrent 100 desibel (db). Vedvarende eksponering for høyt lydtrykk kan skade hørselen.
Menneskehørselen er ikke like god på alle frekvensområder. Vi hører best i området mellom 1000 og 2000 Hz. Det er også her vi har den sterkeste evnen til å oppfatte klanglige detaljer og skille mellom ulike frekvenser, særlig ved et lydtrykk på rundt 80 db.
Lyd som er komprimert, slik som .mp3-filer, kan være mer skadelige for hørselen enn høye, ukomprimerte lyder. I utviklingen av lydkomprimeringsformat som .mp3 blir områdene i lyden som vi ikke hører, komprimert sterkere. Denne innsikten er viktig for å minimere potensiell skade på øret.
Det menneskelige øret fungerer på en ganske kompleks måte. Det ytre øret fanger opp lyden og leder den inn til det indre øret. Her blir trykkforandringene i luften overført til det indre øret via ulike deler som trommehinne, hammer, ambolt og stigbøyle.
Dess trykkbølger forplanter seg så gjennom sneglehuset, et omtrent 5 cm langt rør fylt med væske. Inni dette røret sitter det tett med små hår, som registrerer trykkbølgene. Når disse hårene svinger, trigges det nevroner som sender meldinger til hjernen om hvilket innkommende "data" som er registrert.
Skader på disse hårene kan føre til tinnitus, en tilstand preget av en konstant støy eller ringelyd. Denne støyen er skapt av de ødelagte hårene i sneglehuset, og kan være særdeles plagsom for de som opplever det.
Opplevelsen av lyd
1. Egen smak
4. Ver åpen for ulike typer musikk
Musikk er et universelt språk, noe som binder oss sammen, uavhengig av hvem vi er og hvor vi kommer fra. Men hvordan opplever vi egentlig musikk? Og hvorfor blir vi påvirket av den på så mange ulike måter?
Først og fremst, er det viktig å merke seg at det er vår egen smak som avgjør om vi liker den musikken vi hører på. Hva er det som påvirker denne smaken? Et viktig element er selvsagt hva vi har hørt på av musikk tidligere. Fra første gang vi hører en melodi som små barn, til de ulike musikkfasene vi går gjennom i løpet av livet, påvirker alt dette musikksmaken vår.
Men det er mer enn bare det vi har hørt som spiller inn. Forskning har vist at lydimpulser vi hører før vi blir født, spesielt i de siste månene av mors liv, kan ha en effekt på musikksmaken vår. Hvis du har en bror eller en søster som spilte høy musikk når du var i mors liv, kan dette ha påvirket deg!
Videre kan musikksmaken til vennene våre også påvirke vår egen smak. Vi lærer fra hverandre, vi deler musikk og oppdager nye sjangrer og artister sammen. Ikke minst, musikksmaken vår endrer seg med alderen. Det er ikke uvanlig at vi opplever endringer i musikksmaken vår over tid, i takt med at vi vokser, modnes og opplever nye ting i livet.
Kanskje en av de mest interessante aspektene ved musikk er hvordan den kan endre seg med humøret og følelsene våre. Man kan lytte til en bestemt sang når man er glad, og oppleve den på en helt annen måte enn når man er lei seg. Musikk blir et speilbilde av følelsene våre, et medium som lar oss uttrykke oss og omarbeide det vi kjenner på.
Musikk har også evnen til å vekke assosiasjoner. Kanskje en bestemt melodi minner deg om et spesielt minne, eller kanskje den får deg til å tenke på noe du aldri har tenkt på før. Musikk blir på denne måten en bro mellom fortiden, nåtiden og fremtiden, og gir oss muligheten til å utforske minner, ideer og tanker på en helt unik måte.
Når musikk uttrykker nærvær og utstråling, kan det skape positive opplevelser hos lytteren. Men dette er ikke noe som er sikkert for alle. For noen kan den mest kraftfulle musikken være den som er stille og rolig, mens for andre kan den mest rørende musikken være den som er høy og intens. Det er ingen rett eller galt svar her - det viktigste er å være åpen for ulike typer musikk, og prøve å utforske ulike sjangrer og stiler.
På mange måter er det å lytte til musikk som å spise mat - det er best å spise variert! Akkurat som du ikke vil spise det samme til middag hver dag, bør du ikke høre på den samme musikken hele tiden. Utforskning av ulike typer musikk kan berike livet ditt og hjelpe deg å oppdage nye aspekter ved deg selv.
Så, hvordan opplever vi musikk? Svaret på det spørsmålet er like mangfoldig som menneskene som hører på musikk. Men en ting er sikkert: musikk er en mektig og verdifull del av livet vårt, en som kan påvirke oss på dypet, trøste oss, løfte oss opp, og hjelpe oss å forstå verden rundt oss på nye og spennende måter.
Partitur
1. Partitur
2. Funksjon
3. Komponisten og partituret
4. Dirigenten og partituret
5. Et konkret eksempel: Beethovens 5. symfoni
Fra Beethovens 5. symfoni
Et partiturer er en visuell representasjon av musikk, ofte nedskrevet i form av noter eller andre grafiske symboler. Det er en veiledning, eller et kart, for hvordan musikkstykket skal fremføres. På et partiturer finner man informasjon om hvilke toner som skal spilles, når de skal spilles, og hvordan de skal spilles, sammen med annen relevant informasjon, som tempo, dynamikk, og artikulasjon.
Hvis man ser lodrett nedover et partiturer, vil man se alle tonene som skal spilles samtidig. Dette er hvordan akkorder og klanger oppstår. Horisontalt representert er musikkens tidsakse, med hver note eller symbol som indikerer en bestemt tid i musikkstykket.
For en komponist er partiturer et uvurderlig verktøy. Det gir dem mulighet til å se og høre musikken i sin helhet, og dessuten å omarbeide og perfeksjonere hver detalj. Gjennom partiturer kan komponisten holde oversikten over det store bildet av musikkstykket, inkludert sammenhengen mellom de ulike stemmene eller instrumentene.
For en dirigent er partiturer en veiledning for hvordan verket skal øves og fremføres. Dirigenten bruker partiturer til å forstå og formidle komponistens intensjoner til musikerne, og til å sikre at de ulike delene av orkesteret spiller i harmoni med hverandre.
Et eksempel på et grafisk partiturer kan sees i Beethovens 5. symfoni. Her er det grafiske symboler som viser hvordan musikken skal fremføres. Disse symbolene kan inneholde informasjon om alt fra toner og rytme, til dynamikk og frasering. På denne måten blir musikken visualisert og tilgjengelig for musikere, slik at de kan fremføre verket slik komponisten har tenkt.
Ulike lyder
1. Fri lyd
2. Signal
3. Musikk
Lydcollage
Vi kan gruppere ulike typer lyder i noen hovedkategorier, avhengig av hvordan de oppstår og hvilken funksjon de har. Her er noen viktige lydkategorier:
Fri lyd er lyder som oppstår uten mål og mening. Disse lydene er ofte resultatet av naturlige prosesser, som vind som blåser gjennom trærne, elven som renner eller regn som faller på bakken. De kan også komme fra menneskeskapte aktiviteter som ikke har som hensikt å skape lyd, som for eksempel lyden av maskiner på et verksted eller fottrinn i et hus. Fri lyd har ikke et spesifikt budskap eller mening, men de skaper likevel en kontekst eller atmosfære.
Signal er lyder som er skapt med overlegg. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv. Eksempler på signaler kan være et bilhorn, en dørklokke, eller en alarm. Disse lydene er designet for å formidle en bestemt melding - som å varsle om fare, kalle på oppmerksomhet, eller indikere at noe har skjedd.
Musikk er en særpreget form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk. Vi kan også like eller mislike ulik musikk, men felles for all musikk er at den skal gi oss en eller annen form for opplevelse. Musikk er en kunstform som bruker lyd som medium for å uttrykke ideer, følelser, og stemninger. Den kan skape sterke emosjonelle responser, stimulere fantasien, og hjelpe oss å forstå oss selv og verden rundt oss på nye måter.
På denne måten kan vi gruppere lyder basert på hvordan de oppstår og hvilken rolle de spiller i livene våre. Hver av disse kategoriene har ulike funksjoner og betydningsnivåer, og forståelsen av dem kan hjelpe oss å bedre forstå hvordan vi opplever og tolker verden rundt oss gjennom lyd.
Lydblanding
1. Moderne musikk og komp
2. Samklang
3. Vekselspill
4. Rolideling
5. Lyd
6. Dynamikk
I musikkverdenen er det å blande ulike lyder en kunstform i seg selv. For å skape harmoni og dybde i musikk, blir det brukt ulike teknikker som samklang, vekselspill, rolledeling, sound, og dynamikk.
Moderne musikk, enten det er jazz, pop, rock, eller en annen stil, består ofte av mange ulike instrumenter. Noen ganger kan du høre gitarer, trommer, bass, keyboard, og kanskje til og med blåseinstrumenter. Men et viktig poeng er at disse instrumentene ikke alltid har hovedrollen i lydbildet. Denne støttefunksjonen blir ofte referert til som 'komp'.
Når ulike lyder klinger samtidig, kaller vi det 'samklang'. Dette kan skape en kraftig effekt i musikk, der ulike toner lager harmoni eller dissonans. Det er et sentralt element i all musikk, fra enkle folkesanger til komplekse symfonier.
'Vekselspill' er en annen viktig teknikk i musikken. Dette er når ulike lyder eller instrumenter skifter på å ha hovedrollen. For eksempel, i et orkester kan en fløyte ha hovedmelodien en stund, før den går over til en fiolin. Dette bidrar til å skape variasjon og interesse for musikken.
'Rolledeling' er når en lyd eller et instrument har hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn eller 'komp'. For eksempel, i et rockeband, kan gitaristen spille hovedmelodien, mens trommeslageren og bassisten lager rytmen og 'kompet'.
'Sound' refererer til lyden eller klangen av musikken. Dette kan variere sterkt, avhengig av hvilke instrumenter som er i bruk, hvordan de blir spilt, og hvordan lydproduksjonen er. For eksempel, en akustisk gitar har en helt annen 'sound' enn en elektrisk gitar.
'Dynamikk' sier noe om tonestyrke eller intensitet på lyd eller musikk. Dette blir indikert med ulike tegn og symboler i musikknotasjon. For eksempel, i notene kan du se ord som 'piano' (stille) og 'forte' (sterk). Dette forteller musikeren hvor sterkt eller svakt deres parti skal spilles.
Så, ved å bruke disse teknikkene, kan man skape et rikt og variert musikalsk landskap. Det er gjennom denne blandingen av ulike lyder, at vi får det fantastiske mangfoldet av musikk vi har i dag.
Form og virkemiddel
1. Gjentakelse
2. Kontrast
3. Symmetri
Musikk er et språk i seg selv, et språk som kan uttrykke følelser og fortelle historier på en måte som få andre former for kunst kan. En viktig del av dette språket er hvordan ulike former og virkemidler kan brukes for å forsterke budskapet som musikken skal formidle. Her skal vi se nærmere på hvordan dette kan gjøres gjennom bruk av gjentakelse, kontrast og symmetri.
Et av de mest grunnleggende virkemidlene i musikk er gjentakelse. Gjentakelse kan skape en forutsigbarhet som fanger lytterens oppmerksomhet og gjør musikken mer tiltrekkende. Når en tone eller en sekvens av toner blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi dette for en rytme. Rytmen er det pulserende hjertet i musikken, det som driver musikken fremover og skaper en fysisk tilknytning til lytteren. Gjentakelse av melodier, rytmer eller akkordprogresjoner kan også hjelpe lytteren å forstå og kjenne igjen musikken.
Kontrast er et annet kraftig virkemiddel som kan brukes i musikk. Ved å introdusere noe helt nytt eller noe som skiller seg markant fra det som har blitt presentert tidligere, kan man skape en kontrast som vekker interesse og skaper form. Dette kan f.eks. gjøres ved å veksle mellom ulike deler i en sang, som en intro (A), et vers (B) og et refreng (C). Disse ulike delene kan representere ulike stemninger eller tematikk, og ved å arrangere dem i en bestemt rekkefølge kan man skape en dynamisk og interessant form. For eksempel kan formen til en sang være A - B - B - C - B - D - C - C - E, der hver bokstav representerer en unik del av sangen.
Symmetri er et tredje virkemiddel som kan brukes til å skape form i musikk. Dette kan gjøres ved at ulike deler av en sang følger et bestemt mønster. For eksempel kan begynnelsen og slutten av en sang være like, eller ulike deler kan bli presentert i en bestemt rekkefølge som blir gjentatt. Dette kan skape en følelse av balanse og helhet, og kan også hjelpe lytteren å forstå og huske musikken.
Gjentakelse, kontrast og symmetri er bare noen av de mange virkemidlene som komponister og musikere kan bruke til å skape musikk som rører ved oss, vekker følelser og forteller historier. Ved å mestre og kombinere disse virkemidlene kan man skape musikk som ikke bare er vakker å høre på, men som også har dybde og mening.