Internet og digital lyd
Historien til lydmediet
Learning mål
1. Notasjon av musikk
2. Spilledåsene
3. Fonografen
4. Grammofonen
5. Forbedringer av grammofonen
6. Introduksjon av lyd- og kassettbånd
7. Oppfinnelsen av CD-er
8. Overgangen til digitale filformater og datamaskiner
9. Strømming av musikk
Den første lydopptaket
Musikk er noe som har fascinert oss i tusenvis av år. Før i tiden var det vanlig å huske musikken, eller skrive den ned med noter for å dokumentere musikken. Dette notesystemet, som ble utviklet i middelalderen, var et universelt språk som tillot komponister å dele verk over tid og rom.
På 1700-tallet tok sveitserne steget videre ved å lage speldåser. Disse var mekaniske bokser som spilte av melodier, ofte fra kjente komponister som Mozart, Beethoven og Haydn. Disse speldåsene ble sett på som luksusartikler og var en populær måte å nyte musikk på.
I 1877 kom det en stor endring da Thomas Alva Edison oppfant fonografen. Dette apparatet gjorde det for første gang mulig å ta opp og spille av lyd. Først brukte han tinnfolie, men senere byttet han til voksruller, som forbedret både lydkvaliteten og opptakslengden.
Men det var Emile Berliner som i 1887 lanserte grammofonen, noe som ble det store gjennombruddet for lydopptak. I motsetning til Edison sin fonograf, som brukte sylindriske ruller, brukte grammofonen flate plater. Dette muliggjorde masseproduksjon av plater, noe som betydde at mange flere komponister kunne få musikken sin ut til folket.
Fra 1920 til 1980 ble grammofonen stadig forbedret, både når det gjaldt opptakslengde og lydkvalitet. Et av de viktigste fremskrittene var LP-platene (Long Play), som kunne inneholde mye mer musikk enn tidligere plater.
Parallelt med utviklingen av grammofonen, fra 1950 til 1990, kom lydbånd og kassettbånd som et alternativ. Disse båndene ga folk flere valg for å lagre og dele musikk, inkludert opptak fra alle lydkilder som radio. Dette åpnet opp for en eksplosjon av amatør musikk og nye musikkstiler.
På 1980-tallet startet den digitale lydæraen med oppfinnelsen av CD-PLATER. Disse platene tilbød høyere lydkvalitet og kunne spille 74 minutt lyd på en liten plate. Dette førte til at CD-PLATENE raskt ble standard for musikkdistribusjon.
På 1990-tallet ble datamaskiner og CD/DVD-spillere mer utbredt i hjemmene, noe som la til rette for digitalisering og komprimering av musikk til .mp3-format. Dette gjorde det mulig å sende og laste ned musikk over internett, noe som radikalt endret hvordan folk lytter til musikk.
Fra 2009 og fremover har strømming av musikk blitt en dominerende distribusjonsmetode. Med strømming kan folk lytte til musikk uten å laste ned hele fila først. Dette har endret hvordan vi konsumerer musikk, og har ført til vekst av plattformer som Spotify og Apple Music. Strømming har også gitt oss tilgang til et enormt utvalg av musikk, med millioner av låter tilgjengelig på få sekunder. Så selv om måten vi lytter til musikk på har endret seg mye over tid, er det tydelig at musikk fremdeles er like viktig for oss som alltid.
5 SPØRSMÅL
Åndsverkloven
Læringsmål
1. Åndsverksloven fra 1961
2. Kravet om bygningens høyde
3. Opphavspersonen
4. Ideelle rettigheter
5. Økonomisk monopol
6. Ideelle rettigheter uten tidsbegrensning
Åndsverkslova, som vart innført i 1961, er eit viktig juridisk instrument som beskyttar rettane til opphavspersonar til sine skapte verk. Dette omfattar både å forby uautorisert kopiering og anna reproduksjon av verka, og dessutan å sørgje for at opphavspersonen sin autoritet og eigedomsrett over verket er respektert.
Eit viktig aspekt av lova er det som blir kalla "verkshøgdekravet". Dette kriteriet krev at eit verk for å bli anerkjend som eit åndsverk, må vere resultatet av ein sjølvstendig og personleg innsats frå opphavspersonen. Det er viktig å merke seg at det ikkje er sett nokon krav til den kunstnariske eller tekniske kvaliteten på verket, hovudsaka er at det representerer eit unikt og sjølvstendig bidrag frå opphavspersonen.
Opphavspersonen er han eller dei som har skapt verket. Det kan vere ein enkeltperson eller fleire personar som har samarbeida om å skape verket. Sjølv om verket er eigedomen til opphavspersonen, kan denne overføre eigedomsretten eller gi lisens til å bruke verket til andre, anten det er enkeltpersonar eller organisasjonar.
Åndsverkslova anerkjenner òg det som blir kalla ideelle rettar. Desse rettane gir opphavspersonen rett til å bli namngitt når verket blir brukt, og til å motsetje seg endringar av verket eller presentasjonar av verket på ein måte eller i ein kontekst som kan vere krenkande for opphavspersonen eller som misrespekterer det unike preget til verket.
Den økonomiske eineretten til opphavspersonen varer i levetida til opphavspersonen, pluss 70 år etter utløpet av det året opphavspersonen døydde. Ideelle rettar, på den andre sida, har inga tidsavgrensing og held fram med å gjelde også etter at den økonomiske vernetida har gått ut.
Lova gjev rom for nokre former for fri bruk, som er situasjonar der verket kan bli brukt utan samtykke frå opphavspersonen og utan at det skal betalast for bruken. Dette gjeld typisk i situasjonar der verket blir brukt privat, som til dømes kopiering for privat bruk. Men det er viktig å merke seg at denne retten ikkje gjeld dersom ein på ulovleg vis har skaffa seg originalverket.
5 SPØRSMÅL
Opphavsrett
Læringsmål
1. Copyright
2. Enerett
3. Forvaltningsorganisasjoner
4. Utfordringer
Opphavsrett er en juridisk term som omhandler rettigheter en skaper har til åndsverk han eller hun har skapt. Opphavsretten gir skaperen av et verk en enerett til å bestemme over bruken av verket og vern mot urettmessig bruk. Verk som kan omfattes av opphavsretten inkluderer, men er ikke avgrenset til, litteratur, musikk, film, kunst, design og software.
Enerett er en felles betegnelse for de eksklusive økonomiske rettighetene som åndsverksloven gir til den som skaper et åndsverk. Dette kan være retten til å kopiere verket, retten til å distribuere verket, retten til å framføre verket offentlig, og retten til å lage avledede verk basert på det opprinnelige verket.
Organisasjoner som GRAMO og TONO spiller en viktig rolle i forvaltningen av opphavsretten. GRAMO fordeler vederlag til musikere, artister og plateprodusenter. De har over 10 000 norske medlemmer og pengene blir fordelt ut fra spillerapporter fra kringkasterne. Hvert enkelt medlem får betalt basert på bruken av de innspillingene de har bidratt på.
TONO på sin side fordeler vederlag til komponister, tekstforfattere til musikkverk og musikkforlag. Midlene de håndterer kommer ikke bare fra Norge, men også fra utlandet gjennom utvekslingsavtaler som TONO har med lignende organisasjoner i andre land.
Den teknologiske utviklingen og fremveksten av nye digitale spredningskanaler har medført store utfordringer for de som skal representere og samle inn penger for musikere, komponister og plateselskaper. Nye former for distribusjon, som strømming og nedlasting, har gjort det vanskeligere å holde oversikt over bruken av åndsverk og sikre at skaperne får den kompensasjonen de har krav på. Det har ført til at forvaltningsorganisasjonene må tilpasse seg til det nye landskapet og utvikle nye metoder for å spore og samle inn vederlag for bruk av verk på nettet.
5 SPØRSMÅL
Analog og digital lyd
Læringsmål
1. Utviklingen av lydopptak
2. Musikk og internett
3. Digital lyd
4. Analoge lyd
5. Digitalisering av lyd
7. Lyd i MP3-format
Før i tida var ein nøydd til å gå på konsert, lytte til radioen, eller sjå på fjernsyn for å oppleve musikk. Men etter kvart som teknologien utvikla seg, fekk ein moglegheita til å lagre og gjenoppleve musikk når ein ville, gjennom lydopptak. I seinare tid har internett opna opp for ein heilt ny måte å spreie musikk på, og vi kan referere til dette som ein digital revolusjon.
For å forstå denne revolusjonen er det viktig å vite forskjellen mellom analog og digital lyd. Digital lyd er ein serie med tal (0 og 1) som representerer dei fysiske lydbølgjene. Denne lyden er det vi skaper og lagrar i digitale filer på datamaskinene våre. På den andre sida er analog lyd det vi faktisk høyrer. Det er vibrasjonane i lufta som øyrene våre oppfattar som lyd. For at vi skal kunne nytte digital lyd, må denne omformast tilbake til analog lyd, slik det skjer når vi spelar av lyd på ein CD-spelar, ein MP3-spelar og liknande.
Det finst mange metodar for å digitalisere lyd. Ei CD-PLATE brukar til dømes filformata ".aiff" eller ".wav". Desse formata er ukomprimerte, noko som betyr at dei tek relativt mykje plass (om lag 10MB per minutt), men dei har god lydkvalitet. CD-PLATER kom på marknaden i 1983.
Når det gjeld digital lyd, kan ein også komprimere lydfilene for å spare lagringsplass. Eit dataprogram som komprimerer ein lydfil vil leite etter like digitale talrekkjer. Desse kan gjenbrukast, noko som gjer datamengda mindre, og dermed blir lydfila mindre. Resultatet er det vi kjenner som ein MP3-fil.
MP3-lyd er også digital lyd, men denne lyden er komprimert. Det betyr i praksis at lydfilene tek mindre plass (om lag 1MB per minutt), men at lydkvaliteten også blir dårlegare alt etter kor mykje fila er komprimert. MP3-lyd vart oppfunnen i 1994, og vart svært populært etter 1998 fordi det eigna seg for eit relativt "tregt" internett. Mindre lydfiler er einklare å distribuere enn større lydfiler, noko som har bidrege til at dette formatet har vorte svært utbreidd.
5 SPØRSMÅL
Streaming av lyd
Læringsmål
1. Hva er strømming av lyd?
2. Hvordan har måten vi lytter til musikk endret seg?
3. Hva er ulempene med strømming?
4. Hvilke enheter lytter vi til musikk på i dag?
5. Hvordan har tilgjengeligheten til musikk endret seg?
Strømming av lyd er en teknologi som gjør det mulig å lytte til lydinnhold som musikk eller podkaster over internett, uten å måtte laste ned store filer først. Strømming av lyd har vært tilgjengelig i flere år, men det er først de siste årene at det har blitt en dominerende måte å nyte musikk på.
Før i tiden, var musikk noe man kjøpte i form av fysiske enheter som CD-er, kassettbånd, og for noen entusiaster, vinylplater. I dag, er det færre og færre som kjøper musikk på denne måten. Likevel, er det fremdeles et marked for vinylplater, da noen mener at den analoge lyden gir en bedre lydopplevelse.
Men i dag er det mer vanlig å bruke tjenester som Spotify, Apple Music, og YouTube til å streame musikk. Disse plattformene gjør det mulig å lytte til musikk når som helst og hvor som helst, så lenge man har tilgang til internett. Ulempene med strømming kan være at lydkvaliteten ikke alltid er så god som på en fysisk enhet, og at det kan være avbrudd i form av reklame.
Teknologien bak strømming fungerer slik at innholdet blir levert i en strøm av data som blir tolket og spilt av samtidig som resten av datastrømmen blir lastet ned. Dette gjør det mulig å starte avspillingen nesten umiddelbart, i stedet for å vente på at hele fila skal lastes ned. I tillegg blir ikke filene lagret på harddisken, noe som gjør at størrelsen på filene ikke blir et problem. Dette gjør også at strømmeteknologien er en utmerket måte å sende "live" innhold på internett.
I dag lytter vi til musikk på mange ulike enheter. De vanligste er CD-spillere, datamaskiner, iPods (eller andre mp3-spillere), telefoner og til og med klokker. Mange av de nyeste enhetene har også mulighet for direkte kjøp eller strømming av musikk, noe som gjør digital musikk mer tilgjengelig enn noen gang før. Så selv om teknologien har endret seg, er kjernen i musikkopplevelsen fortsatt den samme: å nyte god musikk.
5 SPØRSMÅL
Konsekvenser av kunstig intelligens
Læringsmål
1. Positive konsekvenser av AI innen musikkompisering
2. Negative konsekvenser av AI i musikk komposisjon
Kunstig intelligens (AI) har gjennom de siste årene blitt et viktig verktøy i mange sektorer, inkludert musikk. Med bruk av AI i musikkproduksjon og komposisjon kan det skapes nye melodier, rytmer og sangtekster. Men denne teknologiske utviklingen fører med seg både positive og negative konsekvenser.
Når det gjelder de positive sidene, kan AI gi artister, komponister og produsenter et nytt og spennende verktøy å eksperimentere med. AI kan, basert på komplekse algoritmer og store mengder data, skape musikk som er unik og ny. Dette kan utvide den kreative horisonten til musikkskapere, og skape helt nye former for musikalske uttrykk.
AI kan også bidra til å demokratisere musikkproduksjon. Med AI-verktøy som er lett tilgjengelige og enkle å bruke, kan folk uten formell musikkutdanning eller dyrt utstyr lage sine egne sanger. Dette kan potensielt øke mangfoldet i musikklandskapet, ved at flere stemmer og perspektiver får uttrykke seg.
På den andre siden har bruken av AI i musikk-komposisjon også potensielle negative konsekvenser. En kan argumentere for at AI kan true den menneskelige kreativiteten. Hvis AI kan komponere musikk basert på matematiske algoritmer og dataanalyse, hva rolle har da komponisten? Dette kan i teorien føre til et scenario der menneskelige musikere og komponister blir overflødige.
Videre er det et etisk spørsmål rundt bruken av AI i musikk. Er det rettferdig at en AI, som ikke har evne til å kjenne eller oppleve musikk på samme måte som menneske, skal kunne produsere musikk? Musikken vi skaper og lytter til er ofte dypt personlig og uttrykk for vår menneskelige erfaring. Kan en AI, uten disse erfaringene, skape musikk som har samme verdi og betydning?
Det er også et spørsmål om opphavsrett. Hvem har rettighetene til musikken som er skapt av en AI? Er det den som har skapt og trent AI-en, eller er det AI-en selv? Dette er komplekse juridiske og etiske spørsmål som må adresseres i takt med at AI blir mer utbredt i musikkbransjen.
Samlet sett har bruk av AI i musikk-komposisjon potensiale til å endre musikkbransjen på grunnleggende måter. Mens det er mange positive aspekter ved dette, som økt kreativitet og demokratisering av musikkproduksjon, er det også mange etiske og juridiske utfordringer som må tas på alvor. Fremtiden for AI i musikk-komposisjon er spennende, men det er viktig å navigere denne utviklingen på en måte som respekterer musikken - som et uttrykk for menneskelig kreativitet og erfaring.
5 SPØRSMÅL