Mangfold
KOMPETANSEMÅL
  • reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald  
  • analysere korleis fortida, hendingar og grupper i samfunnet har blitt og blir framstilte i ulike samanhengar, og drøfte korleis haldningane og handlingane til folk har blitt og blir påverka av framstillingane  
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til mennesker, likestilling og likeverd
  • gjere greie for fornorsking av samane og dei nasjonale minoritetane og reflektere over kva konsekvensar det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå  
LÆRINGSMÅL
  • forstå hva som menes med menneskelig mangfold
  • diskutere kulturbegrepet
  • forstå at kultur påvirkes og ha toleranse for det
  • notere likheter og forskjeller på samfunn som er flerkulturelle og samfunn som ikke er det
  • diskutere hva som egentlig er norsk kultur, og hva som endrer norsk kultur
  • forstå hva et sosialt fellesskap er og hvorfor det er viktig
  • diskutere hvem som bestemmer i et fellesskap
  • skrive om nasjonale minoriteter i Norge
  • drøfte hvorfor mangfold og kommunikasjon er viktig iSamfunnet
  • lage en presentasjon om samefolket

HVA ER MANGFOLD?

- menneske får viktige impulser fra menneske som er er ulike oss
- menneske trenger ulikskap, det gjør oss alle unike
- vi er både like og ulike på en gang
- mangfold

- mangfold er brukt på flere ulike måter
- om naturen (biologisk mangfold)
- om geografien (geografisk mangfold)
- om samfunnet (menneskelig mangfold)

Hva kjennetegner menneske, uavhengig av hvor i verdenen de kommer fra?

- et samfunn er mangfoldig når medlemmene er ulike
- seksuell orientering, kjønn, hudfarge, religion, politiske meninger eller funksjonsgrad
- noen av ulikskapene er mer synlig enn andre

KVA ER MANGFALD?

- menneske får viktige impulsar frå menneske som er er ulike oss
- menneske treng ulikskap, det gjer oss alle unike
- vi er både like og ulike på ein gong
- mangfald

- mangfald er brukt på fleire ulike måtar
- om naturen (biologisk mangfald)
- om geografien (geografisk mangfald)
- om samfunnet (menneskeleg mangfald)

Kva kjenneteiknar menneske, uavhengig av kvar i verda dei kjem frå?

- eit samfunn er mangfaldig når medlemmane er ulike
- seksuell orientering, kjønn, hudfarge, religion, politiske meiningar eller funksjonsgrad
- nokre av ulikskapane er meir synleg enn andre

HVA ER KULTUR?

- kultur
- summen av alt vi har lært
- ikke medfødt

- består av verdier (hva vi synes er viktig og uviktig)
vaner, ferdigheter og kunnskaper

- overføres fra generasjon til generasjon
- kulturen er også i konstant endring

- ferdigheter, vaner, kunnskaper og verdier
- blir sett på som viktige i ditt samfunn

KVA ER KULTUR?

- kultur
- summen av alt vi har lært
- ikkje medfødt

- består av verdiar (kva vi synest er viktig og uviktig)
- vaner, ferdigheiter og kunnskapar

- vert overført frå generasjon til generasjon
- kulturen er òg i konstant endring

- ferdigheter, vaner, kunnskapar og verdiar
- vert set på som viktige i samfunnet ditt

FILMSNUTT HVA ER KULTUR?

Grublespørsmål. Du bør kunne svare på hvert av spørsmålene etter litt tenketid!

1. Hva er egentlig kultur?
2. Kan én person ha en kultur? Har dyr kultur?
3. Er kultur noe vi har, noe vi er eller kanskje noe vi gjør? Er kultur noe man blir født inn i eller noe man lærer?
4. Er kultur noe statisk, det vil si noe som ikke forandrer seg, eller er det noe som er i konstant forandring?
5. Hva skal til for å være en del av en kultur? Er det skarpe grenser for hva man kan kalle for eksempel “norsk” kultur?
6. Er det viktig å bevare kulturer?
7. Er det best å tilpasse seg andre rundt seg eller å beholde sin egen kultur?
8. Hvordan bør de som flytter til et land forhold seg til det nye landets kultur og lover? Integrering eller assimilering? (Forklar begrepene)
9. Er det å ha en nasjonalitet/kultur en viktig del av din identitet?
10. Hvordan kjenner man på at man hører hjemme et sted?
11. Kan man høre hjemme flere steder samtidig eller til forskjellig tid?
12. Ville det vært bedre om alle mennesker hadde hatt samme kultur/samme religion/samme språk? Eller ikke?

HVA ER PÅVIRKNING OG TOLERANSE?

- mennesker i den samme kulturen 
- forskjellige individer
- egne meninger 

- i et demokrati
- alle har rett til å påvirke samfunnet
- ut i fra egne oppfatninger

- diskusjon
- bedre forståelse og nye tanker

- unngå at diskusjoner ender i vold og kaos,
viktig å vise åpenhet, forståelse og toleranse for meninger og oppfatninger hos andre mennesker

KVA ER PÅVERKNAD OG TOLERANSE?

- menneske i den same kulturen
- ulike individ
- eigne meiningar

- i eit demokrati
- alle har rett til å påverka samfunnet
- ut i frå eigne oppfatningar

- diskusjon
- betre forståing og nye tankar

- unngå at diskusjonar endar i vald og kaos,
- viktig å vise åpenhet, forståing og toleranse for meiningar og oppfatningar hos andre menneske

HVA ER ET FLERKULTURELT SAMFUNN?

- som regel store kulturelle variasjoner blant menneskene i et samfunn
- flerkulturelt samfunn

- en hovedkultur
- består av språk, historie, institusjoner, tradisjoner og normer vi forholder oss til 

- innenfor hovedkulturen
subkultur
- ungdomsgrupper, idrettsmiljøer og politiske organisasjoner

- hovedkulturen og subkulturene
- mye til felles 

- kan oppstå alvorlige konflikter med hovedkulturen
- for eksempel nynazisme eller ekstreme religiøse grupper
- subkultur
- ekstreme politiske oppfatninger
- sterk konflikt med resten av samfunnet

KVA ER EIT FLEIRKULTURELT SAMFUNN?

- som regel store kulturelle variasjonar blant menneska i eit samfunn
- fleirkulturelt samfunn

- ein hovudkultur
- består av språk, historie, institusjonar, tradisjonar og normer vi forheld oss til

- innanfor hovudkulturen
- subkultur
- ungdomsgrupper, idrettsmiljø og politiske organisasjonar

- hovudkulturen og subkulturane
- mykje til felles

- kan oppstå alvorlege konfliktar med hovudkulturen
- til dømes nynazisme eller ekstreme religiøse grupper
- subkultur
- ekstreme politiske oppfatningar
- sterk konflikt med resten av samfunnet

Lag et VENN-DIAGRAM som viser likheter og forskjeller mellom et flerkulturelt samfunn og et samfunn som ikke er flerkulturelt.

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER EGENTLIG NORSK KULTUR?

- det norske språket
- «typisk norsk»

- Norge
- egen historie

tradisjoner
- kulturelle uttrykk
- norsk særpreg

- lærer de samme tingene på skolen
- felles grunnverdier
ytringsfrihet, trosfrihet og respekt for demokratiet
- samme oppfatningene av hva som er rett og galt

- samtidig
- norsk kultur store variasjoner
- gjelder både mellom landsdeler, byer og mellom grupper

KVA ER EIGENLEG NORSK KULTUR?

- det norske språket
- «typisk norsk»

- Noreg
- eiga historie

- tradisjonar
- kulturelle uttrykk
- norsk særpreg

- lærer dei same tinga på skulen
- vert felt grunnverdiar
- ytringsfridom, trusfridom og respekt for demokratiet
- same oppfatningane av kva som er rett og gale

- samstundes
- norsk kultur store variasjonar
- gjeld både mellom landsdelar, byar og mellom grupper

FILMSERIE SÅNN ER NORGE - NORGE FOR NORDMENN

Grublespørsmål. Du bør kunne svare på hvert av spørsmålene etter litt tenketid!

1. Hva er egentlig norsk kultur?
2. Ville verden vært et bedre sted hvis det ikke fantes noen landegrenser som skilte menneskene fra hverandre?
3. «Nothing to kill or die for», synger Lennon. Er det mulig å tenke seg at det går an å fri seg mer fra tilhørigheten til grupper, slik at alle mennesker ser på seg selv som «verdensborgere»? Går det an å se på menneskeheten som et stort brorskap?
4. Finnes det situasjoner der det er riktig å forsvare sin gruppe mot en annen? Er det for eksempel riktig å drepe for landet sitt?
5. Hva betyr egentlig nasjonalisme? Er det noe som er bra, eller er det noe dårlig? Hva kan i så fall være bra eller dårlig?
6. Går det an å være glad i egen kultur uten å tenke at den er så mye bedre enn andres?
7. Er det slik at ulike kulturer har forskjellig oppfatning av hva som er bra eller godt (etikk og moral)? Hvorfor tror dere det er slik? Hvordan har det blitt slik?
8. Er det slik at det såkalte problemet med kulturkollisjon er overdrevet i dagens samfunn/ i media, eller er det omvendt?
9. Kan man leve godt sammen selv om man er uenige om mange ting? Hvor mye enighet er egentlig nødvendig for å skape et godt samfunn?
10. Kan dere finne eksempler på at mennesker fra ulike kulturer og med ulike oppfatninger lever sammen i fred og fordragelighet? Hva kan i så fall være nøkkelen til at dette er mulig?

Lytt til sangen «Tusen tegninger» av Karpe Diem. Ring rundt alle ord i teksten du tenker har med kultur å gjøre.

Reflekter deretter rundt disse spørsmåla:
1. Hva forteller teksten oss om hvordan det kan oppleves å være fra en annen kultur, eller ha sin røtter i flere kulturer?
2. Hva betyr det at vi lever i et flerkulturelt samfunn? Kan man også snakke om flerkulturelle mennesker?
3. Er egentlig kulturell bakgrunn avgjørende for hvor god kontakt du får med et annet menneske? Spiller kulturforskjeller en stor eller liten rolle for vennskap?
4. Er kultur noe som er statisk, eller er det noe som stadig forandrer seg?
5. Er det viktig å “holde på” kulturen sin, eller der det bare fint med kulturblanding og utvikling?

BOKMÅLNYNORSK

HVA KAN FORANDRE EN KULTUR?

- kulturen
- ikke en stillestående tilstand
i konstant forandring
- nye generasjonen endrer den

- måten vi kommuniserer med hverandre på
- forandrer kulturen
- internett, telefon osv.

Kjenner du til eksempel på endringer i lover og regler som henger sammen med at kulturen vår blir endret?

- endringene skjer raskere enn før
- fordi verden globaliseres

- kulturkontakt og kulturelle endringer
- også skje på skadelige måter
- en kultur satt seg over en annen
- utrydde
kulturimperialisme (indianerne, samene)

KVA KAN FORANDRE EIN KULTUR?

- kulturen
- ikkje ein stillestående tilstand
- i konstant forandring
- nye generasjonen endrar den

- måten vi kommuniserer med kvarandre på
- forandrar kulturen
- internett, telefon osb.

Kjenner du til døme på endringar i lover og reglar som heng saman med at kulturen vår blir endra?

- endringane skjer raskare enn før
- fordi verda vert globalisert

- kulturkontakt og kulturelle endringar
- òg skei på skadelege måtar
- ein kultur sett seg over ein annan
- utrydda
- kulturimperialisme (indianerne, samane)

Les kronikken "Er jeg norsk?" av Kaveh Rashidi fra Aftenposten 22. august 2019.

Innlegget viser hvordan debatten om norskhet griper dypt inn i folks hverdag og opplevelse av egen identitet. Det viser også hvor lett vi definerer “oss” og “dem”, og hvordan dette så lett skaper skillelinjer. Hvem skal egentlig definere hva det vil si å være “norsk”? Hva skal til for å kunne si at man tilhører et folk eller en kultur?

Diskuter spørsmåla under parvis:

1. Hvem definerer egentlig hvem du er? Er det deg selv, eller folk rundt deg? Eller begge deler?
2. Hva vil det si å være del av et folk, som “det norske folk”?
3. Hvem definerer egentlig hva det vil si å “være norsk”?
4. Hvor viktig er det for et menneske å føle at det hører til et sted?
5. Hva skal til for at man skal føle tilhørighet og trygghet der man bor?
6. Begrepet etnisitet blir ofte brukt når man skal snakke om opphav eller kultur. Hva betyr dette begrepet? Er det entydig, eller kan det forstås på mange måter?
7. Er det viktig å definere grenser for hva som er “norskhet”, eller kan det å være norsk være noe mangfoldig eller foranderlig?

HVA ER TRADISJONER?

- tradisjon
- viktig del av kulturen
- kulturelle mønstre
- normer, institusjoner og skikker

- dugnad 
- en norsk tradisjon

KVA ER TRADISJONAR?

- tradisjon
- viktig del av kulturen
- kulturelle mønster
- normer, institusjonar og skikkar

- dugnad
- ein norsk tradisjon

HVA ER ET SOSIALT FELLESSKAP?

- mennesker som bor innenfor et bestemt geografisk område
- ofte en del kulturelle kjennetegn og vaner som knytter dem sammen
- stedet du bor på forteller noe om hvem du er, og ikke er

- vi menneske skiller ofte mellom dem vi ligner og dem vi ikke ligner
- det kan være praktisk å ha slike skiller
- forteller oss hva som hører sammen, og hva som ikke gjør det

Er det noen ulikskaper du synes er vanskeligere å akseptere enn andre ulikskaper?

- mange ting gjør deg til den du akkurat er
- du er sammensatt
- påvirketkryss og tvers av andre mennesker
- ha ulike identitetsgrupper
- du kan være norsk, jente, hvit, heteroseksuell, ålesunder, musiker, miljøaktivist og vegetarianer

- identitet
- skapt sammen med andre mennesker som familie og venner
- endrer seg over tid
- du vokser, får nye venner, nye klassekamerater, nye lærere og nye problem
- du utvikler deg over tid

- identitet kan også knyttes til kropp og utseende

Er det viktig for deg å ikke være annerledes? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Dersom vi lettere legg merker til noen ulikskaper enn andre, hva har dette å si for hvordan vi oppfører oss mot hverandre?

KVA ER EIT SOSIALT FELLESSKAP?

- menneske som bur innanfor eit bestemt geografisk område
- ofte ein del kulturelle dkjenneteikn og vanar som knyt dei saman
- staden du bur på fortel noko om kven du er, og ikkje er

- vi menneske skil ofte mellom dei vi liknar og dei vi ikkje liknar
- det kan vere praktisk å ha slike skilje
- fortel oss kva som høyrer saman, og kva som ikkje gjer det

Er det nokon ulikskapar du synest er vanskelegare å akseptere enn andre ulikskapar?

- mange ting gjer deg til den du akkurat er
- du er samansett
- påverkakryss og tvers av andre menneske
- ha ulike identitetsgrupper
- du kan vere norsk, jente, kvit, heteroseksuell, ålesundar, musikar, miljøaktivist og vegetarianar

- identitet
- skapt saman med andre menneske som familie og venner
- endrar seg over tid
- du veks, får nye vennar, nye klassekameratar, nye lærarar og nye problem
- du utviklar deg over tid

- identitet kan òg knyttast til kropp og utsjånad

Er det viktig for deg a ikkje vere annleis? Kvifor eller kvifor ikkje?

Dersom vi lettare legg merke til nokre ulikskapar enn andre, kva har dette å seie for korleis vi oppfører oss mot kvarandre?

Skriv ned kva som kjennetegner deg, og plasser denne informasjonen i ulike identitetsgrupper.

BOKMÅLNYNORSK

HVORFOR ER FELLESSKAP VIKTIG?

- utenforskap er det motsatte av felleskap
- mennesker som står utenfor et fellesskap, en gruppe eller et samfunn
- en følelse av å føle seg utenfor noe eller noen

- mange typer utenforskap, for eksempel i arbeidslivet eller som innvandrere

Har du noen gang opplevd å føle deg utenfor? Hvordan kjentes det?

Er det noe du kan gjøre for at noen som ikke føler seg inkluderte, blir inviterte inn i det sosiale fellesskapet ditt?

KVIFOR ER FELLESSKAP VIKTIG?

- utanforskap er det motsette av felleskap
- menneske som står utanfor eit fellesskap, ei gruppe eller eit samfunn
- ei kjensle av å føle seg utanfor noko eller nokon

- mange typar utanforskap, til dømes i arbeidslivet eller som innvandrarar

Har du nokon gong opplevd å føle deg utanfor? Korleis kjendest det?

Er det noko du kan gjere for at nokon som ikkje føler seg inkluderte, blir inviterte inn i det sosiale fellesskapet ditt?

HVEM ER DET SOM BESTEMMER I ET FELLESSKAP?

- majoritet tyder flertall
- minoritet tyder mindretall

- majoriteten i et samfunn er de som er i flertall, mens dem som er i mindretall, blir kalt minoriteter

- eksempel kan være folk over 90 år, personer med ekstra høy IQ, rånere, religiøse grupper eller menneske med ulike seksuelle orienteringer

- i et demokrati er det flertallet som bestemmer
- garanti for at en person eller en liten gruppe kan ta styringen alene
- det som kan skje er at en minoritet aldri blir tatt hensyn til

KVEN ER DET SOM BESTEMMER I EIT FELLESSKAP?

- majoritet tyder fleirtal
- minoritet tyder mindretal

- majoriteten i eit samfunn er dei som er i fleirtal, medan dei som er i mindretal, blir kalla minoritetar

- døme kan vere folk over 90 år, personar med ekstra høg IQ, rånarar, religiøse grupper eller menneske med ulike seksuelle orienteringar

- i eit demokrati er det fleitalet som bestemmer
- garanti for at ein person eller ei lita gruppe kan ta styringa åleine
- det som kan skje er at ein minoritet aldri blir tatt omsyn til

Diskuter hvem det er som bestemmer i et fellesskap.

HVILKE NASJONALE MINORITETER FINNES I NORGE?

- nasjonale minoriteter
- folkegrupper som har vært tilknyttet Norge over lang tid, og som har bidratt til a forme norsk kultur
- fem slike grupper i Norge

- jøder
- folkegruppe som har jødedom som religion, og som er spredt over store deler av verdenen

- kvener (norskfinner)
- folkegruppe som tilbringer i Finnmark
- finske innvandrere
- språket heter kvensk

- skogfinner
- etterkommere av finner som vandret inn til Sverige og videre til det sørøstlige Norge
- fra 1640-årene og utover

- romfolk
- tradisjonelt kalte sigøynere
- omfatter gjentatte ulike grupper
- kom til Norge i siste halvdel av1800-tallet

- romanifolk/tatere
- folkegruppe med lang historie i Norge og Sverige
- er et reisende folkeslag som drar fra sted
til sted uten noen fast bolig

- vern av minoriteter er en viktig del av menneskerettighetene
- menneskerettigheter er retter vi alle har fordi vi er menneske, uavhengig av kjønn, alder, seksuell identitet, livssyn eller nasjonalitet

- hindre at disse gruppene blir urettferdig behandlet
- samene har status som urfolk

- andre typer minoriteter
- homofile, minoritetsspråklige og innvandrere

KVA FOR NASJONALE MINORITETAR FINST I NOREG?

- nasjonale minoriteter
- folkegrupper som har vore knytte til Noreg over lang tid, og som har bidrege til a forme norsk kultur
- fem slike grupper i Noreg

- jødar
- folkegruppe som har jødedom som religion, og som er spreidd over store delar av verda

- kvener (norskfinnar)
- folkegruppe som held til i Finnmark
- finske innvandrarar
- språket heiter kvensk

- skogfinnar
- etterkommarar av finnar som vandra inn til Sverige og vidare til det søraustlege Noreg
- frå 1640-åra og utover

- romfolk
- tradisjonelt kalla sigøynarar
- omfattar fleire ulike grupper
- kom til Noreg i siste halvdel av1800-talet

- romanifolk/taterar
- folkegruppe med lang historie i Noreg og Sverige
- er eit reisande folkeslag som dreg frå stad
til stad utan nokon fast bustad

- vern av minoritetar er ein viktig del av menneskerettane
- menneskerettar er rettar vi alle har fordi vi er menneske, uavhengig av kjønn, alder, seksuell identitet, livssyn eller nasjonalitet

- hindre at desse gruppene blir urettferdig behandla
- samane har status som urfolk

- andre typar minoritetar
- homofile, minoritetsspråklege og innvandrarar

Skriv en kort tekst om de nasjonale monoritetene i Norge.

BOKMÅLNYNORSK

HVOR KOMMER INNVANDRERNE FRA?

- de største innvandrergruppene i Norge kommer fra nære europeiske land som Polen, Litauen og Sverige
- etter dem følger folk fra Syria, Somalia, Tyskland, Irak, Filippinene, Eritrea og Pakistan

- noen har flyttet hit for a jobbe
- noen har blitt kjæreste med en fra Norge
- en del er på flukt fra krig

- alle som vandrer inn, er også utvandrere
- fra et sted til et nytt sted

- for 100-150 år siden utvandret omtrent 800 000 personer fra Norge til Amerika
- økonomiske kriser, overbefolkning sult og fattigdom

- alle grupperingene er med på å utgjøre det store mangfoldet i Norge

KVAR KJEM INNVANDRARANE FRÅ?

- dei største innvandrargruppene i Noreg kjem frå nære europeiske land som Polen, Litauen og Sverige
- etter dei følgjer folk frå Syria, Somalia, Tyskland, Irak, Filippinane, Eritrea og Pakistan

- nokre har flytta hit for a jobbe
- nokre har blitt kjærast med ein frå Noreg
- ein del er på flukt frå krig

- alle som vandrar inn, er også utvandrarar
- frå ein stad til ein ny stad

- for 100-150 år sidan utvandra omlag 800 000 personar frå Noreg til Amerika
- økonomiske kriser, overbefolkning svolt og fattigdom

- alle grupperingane er med på å utgjere det store mangfaldet i Noreg

FILMSERIE SÅNN ER NORGE - NORGE FOR NORDMENN

HVORFOR ER MANGFOLD VIKTIG I SAMFUNNET?

- et samfunn kan bli for ensartet og lite mangfoldig
- kan føre til at rammene for hva som er innenfor - og regnet som normalt eller bra - blir altfor fastlåst og trange
- det skal mindre til for å skille seg ut
- i motsatt fall, dersom mange ulike handlemåter er akseptert, blir den lettere a godta at vi er ulike

- minoritetsgrupper som ikke blir tolerert eller verdsatt
- risikere at det utvikler seg parallelle samfunn
- flere samfunn som lever ved siden av hverandre med ulike verdier, kirkesamfunn, butikker, skoler osv.
- slike samfunn kalles gettoer

Kjenner du til gettoer i Norge? I så fall: Hva kjennetegner de? Hvilke uheldige følger kan slike gettoer ha på sikt?

- når et samfunn er mangfoldig
- kan åpne for et mylder av ulikhet og personlig utvikling
- utvikling av samfunn skjer når alle samhandler og samarbeider og finner veid videre sammen

KVIFOR ER MANGFALD VIKTIG I SAMFUNNET?

- eit samfunn kan bli for einsarta og lite mangfaldig
- kan føre til at rammene for kva som er innanfor - og rekna som normalt eller bra - blir altfor fastlåste og tronge
- det skal mindre til for å skilje seg ut
- i motsett fall, dersom mange ulike handlemåtar er aksepterte, blir det lettare a godta at vi er ulike

- minoritetsgrupper som ikkje vert tolerert eller verdsett
- risikere at det utviklar seg parallelle samfunn
- fleire samfunn som lever ved sidan av kvarandre med ulike verdiar, kyrkjesamfunn, butikkar, skular osv.
- slike samfunn kallast gettoar

Kjenner du til gettoar i Noreg? I så fall: Kva kjenneteiknar dei? Kva uheldige følgjer kan slike gettoar ha på sikt?

- når ei samfunn er mangfaldig
- kan opne for eit mylder av ulikskap og personleg utvikling
- utvikling av samfunn skjer når alle samhandlar og samarbeider og finn vegen vidare saman

HVORDAN KAN MANGFOLD GJØRE DET VANSKELIG Å KOMMUNISERE?

- mangfold kan gjøre det vanskelig å kommunisere
- når vi kommuniserer gjør vi det på mange måter, som tonefall, mimikk, øyebruk og kropp
- kommunikasjonsproblem kan oppstå på grunn av hva vi sier til hverandre, hvordan vi uttrykker oss, hvilke ord vi velger, og hvordan vi bruker kroppen i møte med andre

- når en misforståelse oppstår, har du to valg
- unnlate å gjøre noe
- utforsk det det den andre egentlig ønsker å formidle

Hvordan er språkstilen din når du snakker til andre?

Hvordan kan du unngå å skape kommunikasjonsproblem?


- vi skal ha respekt for språkene til minoritetene
- men det er viktig at storsamfunnet har et felles språk som alle må kunne
- kan handle om liv og død noen ganger

KORLEIS KAN MANGFALD GJERE DET VANSKELEG Å KOMMUNISERE?

- mangfald kan gjere det vanskeleg å kommunisere
- når vi kommuniserar gjer vi det på mange måtar, som tonefall, mimikk, augebruk og kropp
- kommunikasjonsproblem kan oppstå på grunn av kva vi seier til kvarandre, korleis vi uttrykkjer oss, kva ord vi vel, og korleis vi brukar kroppen i møte med andre

- når ei misforståing oppstår, har du to val
- la vere å gjere noko
- utforske det det den andre eigentleg ønskjer å formidle

Korleis er språkstilen din når du snakkar til andre?

Korleis kan du unngå å skape kommunikasjonsproblem?

- vi skal ha respekt for språka til minoritetane
- men det er viktig at storsamfunnet har eit felles språk som alle må kunne
- kan handle om liv og død nokre gongar

Diskuter hvorfor mangfold og kommunikasjon er viktig i et samfunn.

Hvor er sameland?

sameland 
- fra Kolahalvøva i Russland
- til Engerdal i Hedmark og Idre i Sør-Sverige

- om lag 50 000 samer
- omtrent 30 000 i Norge

- spredt over hele landet
- det samiske samfunnet
- like variert som det norske

- flest samer i Finnmark fylke
- Oslo er den byen hvor det er flest samer

- sameland
- ni forskjellige dialekter
- ulike
- kan kalle dem egne språk

KOR ER SAMELAND?

- sameland
- frå Kolahalvøva i Russland
- til Engerdal i Hedmark og Idre i Sør-Sverige

- om lag 50 000 samar
- omtrent 30 000 i Noreg

- spreidd over heile landet
- det samiske samfunnet
- like variert som det norske

- flest samar i Finnmark fylke
- Oslo er den byen der det er flest samar

- sameland
- ni ulike dialekter
- ulike
- kan kalla dei eigne språk

Hvordan var den gamle samiske samfunnsformen?

- fra gammelt
- et jakt- og fangstfolk
naturalhusholdning 
- streifet omkring

- nasjonalstatene
- samene måtte dele ressurser
- andre som bosatte seg i områdene deres

sijddaene ble oppløst
- måtte finne nye måter å livberge seg på
tamrein
- småbruk og fiske
- overtok etter hvert den norske familieformen

KORLEIS VAR DEN GAMLE SAMISKE SAMFUNNSFORMA?

- frå gammalt
- ei jakt- og fangstfolk
- naturalhushaldning
- streifa omkring

- nasjonalstatane
- samane måtte dele ressursar
- andre som busette seg i områda deira

- sijddaene vart oppløyst
- måtte finne nye måtar å livberga seg på
- tamrein
- småbruk og fiske
- overtok etter kvart den norske familieforma

Hvordan har samenes landegrenser vært?

- 1751
- grensa i nord fastsatt
- grensetraktaten 
- Norge, Sverige og Finland
- samene fikk lov til å krysse landegrensene fritt 
- slik de alltid hadde gjort

- viktig for samer som flyttet med reinflokkene sine

1852 
grensestengingen 
- store problemer for reindriftssamene

KORLEIS HAR SAMaNA SINE LANDEGRENSER VORE?

- 1751
- grensa i nord sett fast
- grensetraktaten
- Noreg, Sverige og Finland
- sameina fekk lov til å krysea landegrensene fritt
- slik dei alltid hadde gjort

- viktig for samar som flytta med reinflokkane sine

- 1852
- grensestenginga
- store problem for reindriftssamane

Hvordan skulle samene kristnes?

- hadde fra gammelt av sin egen religion
- de norske myndighetene ville kristne dem

- misjonærer
- reiste til sameland
- bygd kirker

- samenes religion og kultur ble sett på som mindreverdig
- skapte store spenninger

- den svenske presten
- Lars Levi Læstadius
- startet en vekkelsesbevegelse
- mange samer ble overbeviste læstadianere
- forsterket uroen i nord

- opprøret i Kautokeino
- skapte dype sår i Sameland

KORLEIS SKULLE SAMEINA KRISTNAST?

- hadde frå gammalt av sin eigen religion
- dei norske styresmaktene ville kristne dei

- misjonærar
- reiste til sameland
- bygd kyrkjer

- samane sin religion og kultur vart set på som mindreverdig
- skapte store spenningar

- den svenske presten
- LarsLevi Læstadius
- starta ein vekkjelsesrørsle
- mange samar vart overtydde læstadianere
- forsterka uroa i nord

- opprøret i Kautokeino
- skapte djupe sår i Sameland

Hvordan ble samene fornorsket?

- etter opprøret i Kautokeino
- norske myndigheter ville å fornorske samene
- gjøre dem så norske som mulig

- skoler
- skulle ikke ha lov til å bruke det samiske språket i opplæringen
- lærerne
- passe på at samiske elever ikke snakket sitt eget morsmål på skolen

- bestemt
- samebarn skulle bo i skoleinternater

- 1902
- forbudt å selge land
- personer som ikke kunne snakke norsk

KORLEIS VART SAMANE FORNORSKA?

- etter opprøret i Kautokeino
- norske styresmakter ville og fornorske samane
- gjere dei så norske som mogleg

- skular
- skulle ikkje ha lov til å bruke det samiske språket i opplæringa
- lærarane
- passe på at samiske elevar ikkje snakka sitt eige morsmål på skulen

- bestemt
- samebarn skulle bu i skuleinternat

- 1902
- forbode å selje land
- personar som ikkje kunne snakke norsk

Hvordan er posisjonen til samene i det norske storsamfunnet?

undertrykkelsen 
- tok ikke slutt for på 1960-tallet

- lov å bruke det samiske språket i skolen

- i dag
- samiske organisasjoner i Norge, Sverige og Finland
- makt i storsamfunnet (Nordisk Samerråd, Sametinget osv.)

- 1993
samefolkets dag (6. februar)

- med i Verdensrådets urfolk
- Norge
- første landet i verden
- avtale om at urfolk selv skal bestemme over sin egen utvikling

KORLEIS ER POSISJONEN TIL SAMANE I DET NORSKE STORSAMFUNNET?

- undertrykkinga
- tok ikkje slutt for på 1960-talet

- lov å bruke det samiske språket i skulen

- i dag
- samiske organisasjonar i Noreg, Sverige og Finland
- makt i storsamfunnet (Nordisk Samerråd, Sametinget osb.)

- 1993
- dagen til samefolket (6. februar)

- med i Verdsrådet for urfolk
- Noreg
- første landet i verda
- avtale om at urfolk sjølv skal avgjere over si eiga utvikling

Hvordan har samene livnært seg av naturen?

- samene
- til alle tider utnyttet de rike naturressursene
- livnært seg av fiske, fangst, jordbruk, jakt, reindrift og bærplukking

- laget klær og redskap av naturressursene
- samisk håndverk, duodji
- ages av skinn, horn, bein og ull fra dyr og av bark, never og røtter fra trær

- i dag produseres duodji mest for salg
- skoler
- opplæring for å tilpasse håndverket til en ny tid

- mange
- forbinder samer bare med reindrift

- bare en av ti samer driver med reindrift

KORLEIS HAR SAMANE LIVNÆRT SEG AV NATUREN?

- samane
- til alle tider utnytta dei rike naturressursane
- livnært seg av fiske, fangst, jordbruk, jakt, reindrift og bærplukking

- laga klede og reiskap av naturressursane
- samisk handverk, duodji
- vert agt av skinn, horn, bein og ull frå dyr og av bark, never og røter frå trær

- vert i dag produsert duodji mest for sal
- skular
- opplæring for å tilpasse handverket til ei ny tid

- mange
- forbind samar berre med reindrift

- berre ein av ti samar driv med reindrift

Hvordan er samisk musikk og kultur?

- musikk
joiken
- en av de eldste musikkformene i Europa

- skildrer mennesker, natur og makter

- finnes forskjellige joiker (personjoik, landskapsjoik, noaidejoiken)

- framføres ofte uten ord og instrumenter
- rytmen minner om bølgene i et landskap

- flere artister
- smelter sammen samisk og annen musikk

- har en rik kilde av eventyr og sagn
- skildrer livet før i tida
- bygger på historiske hendelser

KORLEIS ER SAMISK MUSIKK OG KULTUR?

- musikk
- joiken
- ein av dei eldste musikkformene i Europa

- skildrar menneske, natur og makter

- finst ulike joikar (personjoik, landskapsjoik, noaidejoiken)

- vert ofte framført utan ord og instrument
- rytmen minner om bølgjene i eit landskap

- fleire artistar
- smeltar saman samisk og annan musikk

- har ei rik kjelde av eventyr og segn
- skildrar livet før i tida
- byggjer på historiske hendingar

FILMSERIE FRA KAUTOKEINO TIL BOLLYWOOD

Oppgaven handler om å lage en veggplakat. Aktuelle spørsmål (se www.isamfunnet.no om samefolket) og problemstillinger om samefolket skal være grunnlaget for plakaten. Ingen grupper bør bestå av mer enn 4 personer. Vurderingen er individuell!

VURDERINGSKRITERIER
:
Innhold (hva det vil si å være en nasjonal minoritet, historien, kulturen, språket og fornorskingspolitikken)
• Bruk av eigne ord
Refleksjon
Utforming og layout (samla produkt)
Kjeldeføring

KILDER
• læreboken din
iSamfunnet.no/mangfold
Nordlige folk
Reaidu

BOKMÅLNYNORSK
MANGFOLD DETTE MÅ JEG KUNNE