HVOR OG NÅR STARTET AVAVKOLONISERINGEN?
- da den andre verdenskrigen var over
- Storbritannia sterkt svekket
- lovet India full selvstendighet
- hjalp i kampen mot nazistene
- britene var ute
- kamp om makta i landet
- Gandhi
- ønsket å holde landet samlet
- lyktes ikke med å overbevise hinduer og muslimer
- beste var å leve i et samlet India
- 1947
- muslimene brøt ut av India
- opprettet staten Pakistan
- også andre asiatiske kolonier
- selvstendige land
- Indonesia
- frihet fra Nederland i 1950
- 1954
- Frankrike ut av Fransk Indokina
- statene Laos, Kambodsja, Nord- Vietnam og Sør- Vietnam oppsto som et resultat av dette
KVAR OG NÅR STARTA AVKOLONISERINGA?
- den andre verdskrigen var over
- Storbritannia sterkt svekka
- lova India fullt sjølvstende
- hjelpte i kampen mot nazistane
- britane var ute
- kamp om makta i landet
- Gandhi
- ynskte å halde landet samla
- lukkast ikkje med å overtyda hinduar og muslimar
- beste var å leva i eit samla India
- 1947
- muslimane braut ut av India
- oppretta staten Pakistan
- òg andre asiatiske koloniar
- sjølvstendige land
- Indonesia
- fridom frå Nederland i 1950
- 1954
- Frankrike ut av Fransk Indokina
- statane Laos, Kambodsja, Nord-Vietnam og Sør-Vietnam oppstod som eit resultat av dette
NÅR BLE LAND I AFRIKA SELVSTENDIGE?
- Egypt
- fått selvstendighet allerede i 1922
- 1956
- kontrollen over Suezkanalen
- Storbritania og Frankrike gikk til krig
- beholde kontrollen
- USA og Sovjetunionen protesterte
- Storbritania og Frankrike måtte gi seg
- Ghana
- erklære sin selvstendighet
- snart fulgte flere sørafrikanske land etter
- 1960
- det store frigjøringsåret i Afrika
- 17 afrikanske stater meldte seg inn i FN
- Portugal
- holdt lengst på koloniene sine
- slutten av 1960- tallet
- frigjøringskriger
- selvstendige stater
- nesten hele Afrika ble frigjort fra europeisk styre
NÅR VART LAND I AFRIKA SJØLVSTENDIGE?
- Egypt
- fått sjølvstende allereie i 1922
- 1956
- kontrollen over Suezkanalen
- Storbritania og Frankrike gjekk til krig
- halde på kontrollen
- USA og Sovjetunionen protesterte
- Storbritania og Frankrike måtte gje seg
- Ghana
- erklærte sjølvstendet sitt
- snart følgde fleire sørafrikanske land etter
- 1960
- det store frigjøringsåret i Afrika
- 17 afrikanske statar melde seg inn i SN
- Portugal
- heldt lengst på koloniane sine
- slutten av 1960-tallet
- frigjøringskrigar
- sjølvstendige statar
- nesten heile Afrika vart frigjort frå europeisk styre
HVA VAR ÅRSAKENE TIL AVKOLONISERINGEN?
- Koloniene frigjorde seg
- Hvorfor?
- de europeiske stormaktene
- sterkt svekket etter krigen
- USA presset på for at koloniene skulle bli frie
- koloniene
- blitt dyre i drift
- folk i koloniene ble mer bevisste
- ideen om kolonier
- uforenlig med de målene mot nazismen
KVA VAR ÅRSAKENE TIL AVKOLONISERINGA?
- Koloniane frigjorde seg
- Kvifor?
- dei europeiske stormaktene
- sterkt svekka etter krigen
- USA pressa på for at koloniane skulle verta frie
- koloniane
- vorte dyre i drift
- folk i koloniane vart meir medvitne
- idèen om koloniar
- uforenlig med kampen mot nazismen
HVORFOR OG HVORDAN SLITER MANGE LAND MED ARVEN FRA KOLONITIDEN?
- de frigjorte koloniene
- løse mange problemer
- skaffe nok mat til sin egen befolkning
- fortsatt fattige
- to forklaringer
- råvareprodusenter
- politiske konflikter
- 1970-årene
- fattige land lånte store pengesummer
- komme seg ut av fattigdommen
- mange investeringer var mislykket
- mer i renter og avdrag på gjelden
- mottok i u-hjelp og lån fra nord
- nyimperialisme
- de rike landene som dominerer i verdensøkonomien
KVIFOR OG KORLEIS SLIT MANGE LAND MED ARVA FRÅ KOLONITIDA?
- dei frigjorde koloniane
- måtte løyse mange problem
- skaffe nok mat til sin eigen folkesetnad
- enno fattige
- to forklaringar
- råvareprodusentar
- politiske konflikter
- 1970-åra
- fattige land lånte store pengesummar
- kome seg ut av fattigdomen
- mange investeringar var mislukka
- meir i renter og avdrag på gjelda
- mottok u-hjelp og lån frå nord
- nyimperialisme
- dei rike landa som dominerer i verdsøkonomien
HVA HANDLER KONFLIKTEN MELLOM JØDENE OG PALESTINERNE OM?
- etter den andre verdenskrigen
- stormakt
- opprette en jødisk stat i Palestina
- få til en løsning der jøder og palestinere kunne leve sammen i fred
- skapte en konflikt
- har ikke blitt løst
- det jødiske folket
- spredt over hele verden
- jøder ønsket sin egen stat
- sionismen
- en politisk ideologi for denne tanken
- 1947
- FN
- plan
- dele Palestina
- en jødisk og en palestinsk stat
- sterke reaksjoner blant palestinerne
- fratatt landet sitt
- staten Israel
- erklærte seg selvstendig i mai 1948
KVA HANDLAR KONFLIKTA MELLOM JØDANE OG PALESTINERANE OM?
- etter den andre verdskrigen
- stormakt
- oppretta ein jødisk stat i Palestina
- få til ei løysing der jødar og palestinarar kunne leve saman i fred
- skapte ei konflikt
- har ikkje vorte løyst
- det jødiske folket
- spreidd over heile verda
- jødar ynskte sin eigen stat
- sionismen
- ein politisk ideologi for denne tanken
- 1947
- FN
- plan
- dele Palestina
- ein jødisk og ein palestinsk stat
- sterke reaksjonar blant palestinerane
- fråteke landet sitt
- staten Israel
- erklærde seg sjølvstendig i mai 1948
HVA GIKK UAVHENGIGHETSKRIGEN TIL ISRAEL UT PÅ?
- Israels uavhengighetserklæring
- 1948
- de arabiske nabostatene
- Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon
- til angrep
- Israel
- godt forberedt på krig
- de arabiske statene
- gå med på en våpenhvile
- Israel erobret 70 prosent av Palestina
- Palestinere
- flyktningleirer
- FN tok ansvaret for leirene
- to palestinske områder
- Egypt tok over Gazastripen
- Jordan tok Vestbredden
- en annen følge av krigen
- Jerusalem ble delt i en jødisk og en arabisk del
- hovedstad for jødene
- ikke mange kritiserte Israels okkupasjon
- nazistene
- opprettelsen av et demokrati (Israel)
- i "et hav av diktatur"
KVA GJEKK SJØLVSTENDEKRIGEN TIL ISRAEL UT PÅ?
- Israels sjølvstendefråsegn
- 1948
- dei arabiske nabostatane
- Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon
- til angreip
- Israel
- godt førebudd på krig
- dei arabiske statane
- gå med på ei våpenkvile
- Israel erobra 70 prosent av Palestina
- Palestinere
- flyktningleirar
- FN tok ansvaret for leirar
- to palestinske område
- Egypt tok over Gazastripa
- Jordan tok Vestbredden
- ein anna følgje av krigen
- Jerusalem vart delt i ein jødisk og ein arabisk del
- hovudstad for jødane
- ikkje mange kritiserte Israels okkupasjon
- nazistane
- skipinga av eit demokrati (Israel)
- i "eit hav av diktatur"
HVORDAN HAR PALESTINERNES OPPRØR VÆRT?
- frustrasjon
- palestinske flyktninger
- etterhvert stor
- opprørt over at ikke de arabiske nabolandene samlet seg til et angrep mot Israel
- 1964
- palestinerne dannet PLO (Palestine Liberation Organization)
- hovedmålet for PLO
- bekjempe staten Israel
- Israel
- utsatt for hyppige angrep
- fra palestinerne og nabostatene
- motangrep
- i 1967 (seksdagerskrigen)
- endte med at Israel okkuperte Golanhøyden, Vestbredden, Gazastripen og Sinaihalvøya
- 1973
- Israel angrepet av Egypt og Syria
- "Yom Kippur-krigen"
- Israel var den sterkeste parten
- snart ble landene enige om en våpenhvile
KORLEIS HAR PALESTINERANE SITT OPPRØR VORE?
- frustrasjon
- palestinske flyktningar
- etterkvart stor
- opprørt over at ikkje dei arabiske nabolanda samla seg til eit angrep mot Israel
- 1964
- palestinerne danna PLO (Palestine Liberation Organization)
- hovudmålet for PLO
- kjempa mot staten Israel
- Israel
- utsett for hyppige angrep
- frå palestinerane og nabostatane
- motangrep
- i 1967 (seksdagerskrigen)
- ende med at Israel okkuperte Golanhøyden, Vestbredden, Gazastripen og Sinaihalvøya
- 1973
- Israel angrepet av Egypt og Syria
- "Yom Kippur-krigen"
- Israel var den sterkaste parten
- snart vart landa samde om ei våpenkvile
HVORFOR ANERKJNTE EGYPT STATEN ISRAEL?
- Egypts leder
- Anwar Sadat
- 1977
- overraskende besøk til Israel
- Israel
- for første gang mulighet til å inngå en fredsavtale
- et naboland
- Sadat
- ønsket at Israel skulle gi tilbake Sinaihalvøya
- 1978
- Camp David- avtalen
- med hjelp fra USAs president
- Egypt anerkjente staten Israel
- ga landet rett til å kjøpe olje
- fikk også lov til å bruke Suezkanalen fritt
- Egypt fikk tilbake Sinaihalvøya
- Israel
- ikke å bosette noen på okkupert land
- Sadat
- stemplet som en forræder
- andre arabiske statene
- spesielt av palestinerne
- ofret palestinske områder
KVIFOR ANERKJNTE EGYPT STATEN ISRAEL?
- Egypt sin leiar
- Anwar Sadat
- 1977
- overraskande besøk til Israel
- Israel
- for første gong høve til å inngå ei fredsavtale
- eit naboland
- Sadat
- ønsket at Israel skulle gje tilbake Sinaihalvøya
- 1978
- Camp David - avtalen
- med hjelp frå USAs president
- Egypt anerkjende staten Israel
- gav landet rett til å kjøpe olje
- fekk òg lov til å bruka Suezkanalen fritt
- Egypt fekk tilbake Sinaihalvøya
- Israel
- ikkje å busetja nokon på okkupert land
- Sadat
- stempla som ein forræder
- andre arabiske statar
- spesielt av palestinerne
- ofra palestinske område
HVORFOR GIKK ISREAEL INN I LIBANON?
- PLO
- etablerte seg i Libanon
- bygde opp en militær styrke
- stadige angrep mot Israel
- 1978
- Israel til angrep på Libanon
- drev
PLO nordover i landet
- resultat
- FN-styrker ble satt inn i Libanon
- PLO
- fortsatte med angrep
- 1982
- Israel angrep på nytt
- sterk kritikk fra andre land
- 1985
- Israel seg ut av Libanon
KVIFOR GJEKK ISREAEL INN I LIBANON?
- PLO
- etablerte seg i Libanon
- bygde opp ein militær styrke
- stadige angrep mot Israel
- 1978
- Israel til angrep på Libanon
- dreiv
PLO nordover i landet
- resultat
- FN-styrkar vart sett inn i Libanon
- PLO
- heldt fram med angrep
- 1982
- Israel angreip på nytt
- sterk kritikk frå andre land
- 1985
- Israel seg ut av Libanon
HVA VAR OSLO-AVTALEN?
- palestinerne krevde selvstyre
- de okkuperte områdene
- 1987
- opprør, en intifada
- Vestbredden og i Gaza
- Israel
- slo hardt ned på opprørerne
- hard politikk
- kritisert av andre land
- innad i Israel
- større motsetninger
- 1993
- PLO og Israel
- Osloavtalen
- partene forpliktet seg til å samarbeide
- skape fred
- Israel
- trekke seg ut av de okkuperte områdene
- palestinerne anerkjente Israels eksistens
- Palestinerne
- få selvstyre i områder på Gaza og deler av Vestbredden
- avtalen
- møtte stor motstand både blant israelere og palestinere
- år 2000
- den andre intifadaen
- styrt av den palestinske ledelsen
- utviklet seg nesten til krig
- Israel knuste opptøyer
- militærmakt
- palestinerne
- terroraksjoner mot Israel
- gjennom tiår
- Israel bevisst opprettetet bosetninger på palestinske områder
- skaper konflikt
- begge parter sier de har historiske rettigheter på områdene
- begge har rett!
- Amnesty International om palestina-konflikten og eventuelle brudd på menneskerettighetene
KVA VAR OSLO-AVTALEN?
- palestinerne kravde sjølvstyre
- dei okkuperte områda
- 1987
- opprør, ein intifada
- Vestbredden og i Gaza
- Israel
- slo hardt ned på opprørarane
- hard politikk
- kritisert av andre land
- innover i Israel
- større motsetnader
- 1993
- PLO og Israel
- Osloavtalen
- partane forplikta seg til å samarbeide
- skapt fred
- Israel
- trekkje seg ut av dei okkuperte områda
- palestinerne anerkjende Israels eksistens
- Palestinerane
- få sjølvstyre i områer på Gaza og delar av Vestbredden
- avtalen
- møtte stor motstand både blant israelere og palestinere
- år 2000
- den andre intifadaen
- styrt av den palestinske leiinga
- utvikla seg nesten til krig
- Israel knuste opptøyer
- militærmakt
- palestinerne
- terroraksjonar mot Israel
- gjennom tiår
- Israel medvite opprettetet busetjingar på palestinske område
- skapar konflikt
- begge partar seier dei har historiske rettar på områda
- begge har rett!
- Amnesty International om palestina-konflikta og eventuelle brot på menneskerettane
Sitt i grupper (4 personer). 1 person stiller muntlige spørsmål basert på begrepa. (Hva er en stormakt?)
HVA ER KRIG?
- krig mellom stater
- borgerkrig
- mellom land
- brukt våpen mellom de militære
- borgerkrig
- våpen mellom væpna grupper i landet
KVA ER KRIG?
- krig mellom statar
- borgarkrig
- mellom land
- brukt våpen mellom dei militære
- borgarkrig
- våpen mellom væpna grupper i landa
HVORFOR ER DET FÆRRE KRIGER MELLOM LAND I DAG ENN TIDLIGERE?
- siste to hundreårene
- halvparten av verdens kriger vært
- mellom stater
- i dag
- få slike kriger
- De fleste konflikter i dag
- borgerkriger
- årsankene
- færre kriger mellom land i dag enn tidligere?
- flere land er demokratiske
- landene er mer avhengige av hverandre enn for
- det er mindre å tjene på en krig nå enn før
- internasjonale avtaler og organisasjoner fører til at landene lettere kan løse konflikter (FN)
KVIFOR ER DET FÆRRE KRIGAR MELLOM LAND I dag ENN TIDLEGARE?
- siste to hundreåra
- halvparten av krigane i verda vore mellom statar
- i dag
- få slike krigar
- dei fleste konfliktar i dag
- borgarkrigar
- årsankene
- færre krigar mellom land i dag enn tidlegare?
- fleire land er demokratiske
- landa er meir avhengige av kvarandre enn for
- det er mindre å tene på ein krig no enn før
- internasjonale avtalar og organisasjonar fører til at landa lettare kan løyse konfliktar (FN)
HVA KAN VÆRE ÅRSAKER TIL KRIG OG KONFLIKT?
- FN-pakten
- medlemslandene
- løse sine konflikter på fredelig vis
- likevel er
- mange kriger i verden
- hvorfor?
- typer konflikter:
– regionale maktkamper (kamp om makta i et område)
– etniske konflikter (konflikt mellom folkegrupper)
– økonomiske konflikter (kamp om viktige ressurser)
– religiøse- og ideologiske konflikter (konflikt mellom religioner og ismer)
- ofte
- årsakene til krig en
- blanding
KVA KAN VERE ÅRSAKER TIL KRIG OG KONFLIKT?
- FN-pakta
- medlemslanda
- lause konfliktane sine på fredeleg vis
- likevel
- mange krigar i verda
- kvifor?
- konflikttypar:
– regionale maktkampar (kamp om makta i eit område)
– etniske konfliktar (konflikt mellom folkegrupper)
– økonomiske konfliktar (kamp om viktige ressursar)
– religiøse- og ideologiske konfliktar (konflikt mellom religionar og ismar)
- ofte
- årsakene til krig ein
- blanding
HVA ER EN SUPERMAKT?
- Sovjetunionen
- oppløsning
- 1991
- den kalde krigen slutt
- den ene av verdens to supermakter
- borte
- USA
- store økonomiske og militære ressurser
- kan gripe inn militært i flere land samtidig
- betegner en supermakt
KVA ER EI SUPARMAKT?
- Sovjetunionen
- oppløysing
- 1991
- den kalde krigen slutt
- den eine av dei to suparmaktene i verda borte
- USA
- store økonomiske og militære ressursar
- kan gripe inn militært i fleire land samstundes
- kallar ei suparmakt
HVILKEN ROLLE SPILLER FN I KONFLIKTER?
- FNs Sikkerhetsråd
- hovedansvaret
- bevare fred og sikkerhet i verden
- dersom medlemslandene ikke retter seg
- FN svare med sanksjoner eller militær innsats
- faste medlemmer i Sikkerhetsrådet
- USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike
- vetorett
- etter den kalde krigen
- FN
- større rolle
- medlemslandene
- kan beslutte
- FN
- gå til krig
- stater som bryter menneskerettighetene
- truer verdens sikkerhet
- FN har ikke militære styrker
- medlemslandene bruker sine egne styrker
- godkjennelse av FN
KVA FOR EI ROLLE SPELAR FN I KONFLIKTAR?
- FN sitt sikkerheitsråd
- hovudansvaret
- verne om fred og tryggleik i verda
- dersom medlemslanda ikkje rettar seg
- FN svare med sanksjonar eller militær innsats
- faste medlemmar i Sikkerhetsrådet
- USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike
- vetorett
- etter den kalde krigen
- FN
- større rolle
- medlemslanda
- kan vedta
- FN
- gå til krig
- statar som bryt menneskerettane
- trugar tryggleiken i verda
- FN har ikkje militære styrkar
- medlemslanda brukar sine eigne styrkar
- godkjennelse av FN
HVA SKJEDDE NÅR IRAK INVADERTE KUWAIT I 1990?
- august 1990
- irakiske styrker inn i Kuwait
- Saddam Hussein
- Kuwait tilhørte Irak
- ønsket å erobre landet
- Irak
- stor gjeld
- krig mot Iran
-få kontroll over den oljerike nabostaten
- FNs Sikkerhetsråd
- USA
- støtte for sitt syn
- Irakerne hadde ikke rett til å erobre Kuwait
- handelsboikott mot Irak
- landet ga ikke etter
- 17. januar 1991
- FN angrep Irak
- Golfkrigen
- operasjon ørkenstorm
- Irak måtte raskt gi seg
- mange mener
- FN og USA
- forsvarte Kuwait
- tilgangen på olje
KVA SKJEDDE NÅR IRAK INVADERTE KUWAIT I 1990?
- august 1990
- irakiske styrkar inn i Kuwait
- Saddam Hussein
- Kuwait tilhøyrde Irak
- ynskte å erobre landet
- Irak
- stor gjeld
- krig mot Iran
-få kontroll over det oljeriket nabostaten
- FN sitt sikkerhetsråd
- USA
- støtte for syna sitt
- Irakerne hadde ikkje rett til å erobre Kuwait
- handelsboikott mot Irak
- landet gav ikkje etter
- 17. januar 1991
- FN angreip Irak
- Golfkrigen
- operasjon ørkenstorm
- Irak måtte raskt gje seg
- mange meiner
- FN og USA
- forsvarte Kuwait
- tilgang på olje
HVA SKJEDDE I RWANDA PÅ BEGYNNELSEN AV 1990-TALLET?
- begynnelsen av 1990-tallet
- konflikt mellom to folkegrupper
- hutuer og tutsier
- Rwanda
- den økonomiske og politiske makten i landet
- lederen for FN-styrken
- så raskt
- hutuene planla å utrydde tutsiene
- ba om tillatelse til å gripe inn
- FN-ledelsen
- nei
- 100 dager i 1994
- 800 000 mennesker drept
- grusomme massakrer på tutsier
- folkemord
- viste at FN var en svak organisasjon
- FN trenger militære styrker fra medlemslandene
- om menneskerettssituasjonen i Rwanda i dag
KVA SKJEDDE I RWANDA PÅ BYRJINGA AV 1990-talet?
- byrjinga av 1990-talet
- konflikt mellom to folkegrupper
- hutuer og tutsiar
- Rwanda
- den økonomiske og politiske makta i landet
- leiaren for FN-styrken
- så raskt
- hutuene planla å utrydde tutsiane
- bad om løyve til å gripe inn
- FN-leiinga
- nei
- 100 dagar i 1994
- 800 000 menneske drepe
- grusame massakrar på tutsiar
- folkemord
- viste at FN var ein svak organisasjon
- FN treng militære styrkar frå medlemslanda
- om menneskerettssituasjonen i Rwanda i dag
HVA SKJEDDE MED JUGOSLAVIA PÅ BEGYNNELSEN AV 1990-TALLET?
- Jugoslavia
- besto av mange republikker
- den kalde krigen var over
- de små republikkene ønskte selvstyre
- Serbia
- redd for å miste sin dominerende stilling
- protesterte mot at de andre republikkene
- 1991
- Slovenia seg selvstendig
- Serbia gikk da til angrep
- ga opp etter 10 dager
- Kroatia løsrev seg
- større krig mellom landet og Serbia
- Serbia ønsket å bevare Jugoslavia som det var
- i de ulike republikkene
- mange
folkegrupper
- "etnisk lappeteppe"
- Serberne
- rense så store områder som mulig for andre folkeslag
- etnisk rensing
- førte til krig
- FN og NATO grep inn
- tok kontroll
KVA SKJEDDE MED JUGOSLAVIA PÅ BYRJINGA AV 1990-talet?
- Jugoslavia
- bestod av mange republikkar
- den kalde krigen var over
- dei vesle republikkane ynskte sjølvstyre
- Serbia
- redd for å mista den dominerande stillinga si
- protesterte mot at dei andre republikkane
- 1991
- Slovenia
- sjølvstendig
- Serbia gjekk til angrep
- gav opp etter 10 dagar
- Kroatia lausreiv seg
- større krig mellom landet og Serbia
- Serbia ynskte å verne Jugoslavia som det var
- i dei ulike republikkane
- mange folkegrupper
- "etnisk lappeteppe"
- Serberne
- reinsa så store område som mogleg for andre folkeslag
- etnisk reinsing
- førde til krig
- FN og NATO greip inn
- tok kontroll
HVA SKJEDDE 11. SEPTEMBER 2001?
- terroraksjon
- World Trade Center
- New York
11. september 2001
- mange land rettet oppmerksomheten terrorisme
- USA
- George W. Bush
- "krigen mot terror"
- stor og samordnet terroraksjon
- kapret fire amerikanske passasjerfly
- styrte mot utvalgte mål
- to av flyene ble styrtet i de to skyskraperne på World Trade Center i New York
- det tredje flyet
- styrtet inn i det amerikanske forsvarsdepartementet
- Pentagon
- det fjerde flyet
- passasjerene overmannet terroristene
- styrtet i Pennsylvania
- mer enn 3300 mennesker mistet livet
- Al-Qaida stod bak
- Osama bin Laden var leder
KVA SKJEDDE 11 . SEPTEMBER 2001?
- terroraksjon
- World Trade Center
- New York
11. september 2001
- mange land retta merksemdamot terrorisme
- USA
- George W. Bush
- "krigen mot terror"
- stor og samordna terroraksjon
- kapra fire amerikanske passasjerfly
- styrde mot utvalde mål
- to av flya vart styrta i dei to skyskraperne på World Trade Center i New York
- det tredje flyet
- styrta inn i det amerikanske forsvarsdepartementet
- Pentagon
- det fjerde flyet
- passasjerane overmanna terroristane
- styrta i Pennsylvania
- meir enn 3300 menneske mista livet
- Al-Qaida stod bak
- Osama bin Laden var leiar
HVORFOR GIKK USA/NATO INN I AFGHANISTAN?
- USA oppfattet angrepet som en krigshandling
- NATO engasjert
- Osama Bin Laden
- holdt til i Afghanistan
- beskyttet av Talibanbevegelsen
- USA til krig mot Taliban og Osama bin Laden
- støtte fra NATO (vestlige land)
- også Norge deltok i kamper
- USA
- massiv bombing i Afghanistan
- Talibanstyret falt
- Osama bin Laden ble drept av amerikanske styrker i 2011
- demokrati ble innført i landet
- ulike presidenter har hatt makt
- støttet av USA og andre vestlige land
- Taliban og andre islamske organisasjoner som IS drev krigføring og terror mot regjeringen og NATO-styrkene i landet
- geriljakrigføring
- i dag
- NATO og USA har trukket seg ut av Afghanistan
- forhandlinger med Taliban
- Taliban har tatt over styringen av landet
- utfordringer med penger, mat og vann
KVIFOR GJEKK USA/NATO INN I AFGHANISTAN?
- USA oppfatta angrepet som ei krigshandling
- NATO engasjert
- Osama Bin Laden
- heldt til i Afghanistan
- beskytta av Talibanrørsla
- USA til krig mot Taliban og Osama bin Laden
- støtte frå NATO (vestlege land)
- også Noreg deltok i kampar
- USA
- massiv bombing i Afghanistan
- Talibanstyret falt
- Osama bin Laden blei drepen av amerikanske styrkar i 2011
- demokrati blei innført i landet
- ulike presidentar har hatt makt
- støtta av USA og andre vestlege land
- Taliban og andre islamske organisasjonar som IS dreiv krigføring og terror mot regjeringa og NATO-styrkene i landet
- geriljakrigføring
- i dag
- NATO og USA har trukke seg ut av Afghanistan
- forhandlingar med Taliban
- Taliban har tatt over styringa av landet
- utfordringar med pengar, mat og vatn
HVORFOR ANGREP USA IRAK?
- etter Golfkrigen
- 1991
- USA sterkt kritisk til Irak
- beskyldte Irak
- masseødeleggelsesvåpen
- 2002
- USA
- FNs sikkerhetsråd
- angripe Irak
- Da flere av medlemslandene ville ikke
- USA og flere allierte land til krig
- uten støtte fra FN
- krigen
- startet i mars 2003
- USA seiret
- USA fant ingen masseødeleggelsesvåpen
KVIFOR ANGREIP USA IRAK?
- etter Golfkrigen
- 1991
- USA sterkt kritisk til Irak
- skulda Irak
- masseøydeleggingsvåpen
- 2002
- USA
- FN sitt sikkerheitsråd
- angripe Irak
- fleire av medlemslanda ville ikkje
- USA og fleire allierte land til krig
- utan støtte frå FN
- krigen
- starta i mars 2003
- USA sigra
- USA fann ingen masseøydeleggingsvåpen
HVORFOR BLE DET BORGERKRIG I SYRIA?
- borgerkrigen i Syria, omtalt som opprøret i Syria
- startet med demonstrasjoner mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011
- demonstrasjonene skal ha blitt infiltrert av voldelige provokatører, som skjøt både på politi og demonstranter mens politiet skjøt tilbake
- i løpet av 2011 ble 5 000 mennesker drept som følge av kampene
- opprøret regnes som en del av den arabiske våren (Tunisia og Egypt)
- demonstrasjoner, sultestreiker og andre former for utvidet motstand
- utviklet seg til kamper mellom regjeringssoldater og ulike væpnede opprørsgrupper
- FN og Den arabiske liga forhandlet fram en våpenhvile, men den brøt raskt sammen
- flere utenlandske aktører har involvert seg i konflikten
- Al-Assads regjering støttes av Russland, Kina, India, Iran og organisasjoner som Hizbollah
- Israel ønsker ikke Iran tilstede i så nært Israel
- opprørerne støttes av Den arabiske liga, Gulfstatenes Samarbeidsforum, Tyrkia, Norge, USA og ca 60 andre land
- i april 2014 anslo FN at 191 369 mennesker hadde blitt drept i krigen
- april 2015 var mer enn tolv millioner mennesker på flukt
- fire millioner mennesker lever under svært vanskelige forhold i flyktningleirer i nabolandene Jordan, Irak, Tyrkia og Libanon
- åtte millioner mennesker er internt fordrevet innenfor Syrias landegrenser
- kjemiske våpen ble brukt i 2013
- fikk ingen konsekvenser
- i 2015 gikk Russland militært inn i konflikten
- støttet den sittende regjeringen og Bashar al-Assad
- ønskte at den syriske staten skulle bli stående
- ville også vise at NATO og USA ikke kan bestemme alt
- USA og NATO engasjerte seg ikke i vesentlig grad
- resulterte i at Bashar al-Assad (sammen med Russland) beholdt kontrollen i stor grad i landet
- situasjonen er fremdeles ustabil
- Kurdistan
- navnet på et stort landområde i Midtøsten hvor det bor mange kurdere, også i Syria (gult område i kart)
- kurderne har lenge hatt et konfliktfylt forhold til myndighetene i i Tyrkia, Syria, Iran og Irak, og flere kurdiske grupper kjemper for selvstyre
- den største etniske folkegruppen i verden uten en egen selvstendig stat
- kurderne spilt en viktig rolle i krigene i Syria og Irak
- årsaker til konflikten
- den arabiske våren (folkelige opprør mot myndighetene i mange land i Midtøsten og Nord-Afrika med krav om at de skulle gå av)
- religiøse grunner (sunni og shia)
- forskjellsbehandling av ulike etniske grupper
- klimaendringer og tørke
- innblanding av grupperinger (ekstremister som IS og andre)
- andre land i området
KVIFOR VART DET BORGERKRIG I SYRIA?
- borgarkrigen i Syria, omtalt som opprøret i Syria
- starta med demonstrasjonar mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011
- demonstrasjonane skal ha vorte infiltrerte av valdelege provokatørar, som skaut både på politi og demonstrantar medan politiet skaut tilbake
- i løpet av 2011 vart 5 000 menneske drepne som følgje av kampane
- opprøret blir rekna som ein del av den arabiske våren (Tunisia og Egypt)
- demonstrasjonar, sveltestreikar og andre formar for utvida motstand
- utvikla seg til kampar mellom regjeringssoldatar og ulike væpna opprørsgrupper
- FN og Den arabiske liga forhandla fram ei våpenkvile, men den braut raskt saman
- fleire utanlandske aktørar har involvert seg i konflikten
- Al-Assads regjering blir støtta av Russland, Kina, India, Iran og organisasjonar som Hizbollah
- Israel ønsker ikkje Iran tilstades i så nært Israel
- opprørarane blir støtta av Den arabiske liga, Gulfstatenes Samarbeidsforum, Tyrkia, Noreg, USA og ca 60 andre land
- i april 2014 anslo FN at 191 369 menneske hadde vorte drepne i krigen
- april 2015 var meir enn tolv millionar menneske på flukt
- fire millionar menneske lever under svært vanskelege forhold i flyktningleirar i nabolanda Jordan, Irak, Tyrkia og Libanon
- åtte millionar menneske er internt fordrivne innanfor Syrias landegrenser
- kjemiske våpen vart brukte i 2013
- fekk ingen konsekvensar
- i 2015 gjekk Russland militært inn i konflikten
- støtta den sitjande regjeringa og Bashar al-Assad
- ønskte at den syriske staten skulle bli ståande
- ville òg vise at NATO og USA ikkje kan bestemme alt
- USA og NATO engasjerte seg ikkje i vesentleg grad
- resulterte i at Bashar al-Assad (saman med Russland) beheldt kontrollen i stor grad i landet
- situasjonen er framleis ustabil
- Kurdistan
- namnet på eit stort landområde i Midtausten der det bur mange kurdarar, også i Syria (gult område i kart)
- kurdarane har lenge hatt eit konfliktfylt forhold til myndigheitene i i Tyrkia, Syria, Iran og Irak, og fleire kurdiske grupper kjempar for sjølvstyre
- den største etniske folkegruppa i verda utan ein eigen sjølvstendig stat
- kurdarane spelt ei viktig rolle i krigane i Syria og Irak
- årsaker til konflikten
- den arabiske våren (folkelege opprør mot myndane i mange land i Midtausten og Nord-Afrika med krav om at dei skulle gå av)
- religiøse grunnar (sunni og shia)
- forskjellsbehandling av ulike etniske grupper
- klimaendringar og tørke
- innblanding av grupperingar (ekstremistar som IS og andre)
- andre land i området
HVA ER TERROR?
- terror
- målbevisst kamp for å oppnå politiske mål
- ikke krig mellom nasjoner
- voldlige enkeltaksjoner
- skaper frykt og død
- etter 11. september 2001
- terrorister oppfattet som den største trusselen
- endring i trusselbildet i verden
- terrorhandliger
- vanskelige å
forutsi
- frykt at terroristgrupper
- få tak i masseødeleggelsesvåpen
- USA og Russland
- endret sine sikkerhetspolitiske strategier
- USA
- begrepet "forebyggende krig"
- gå til krig
- noen man anser kan bli en trussel
- krigen mot Irak i 2003
KVA ER TERROR?
- terror
- målmedviten kamp for å oppnå politiske mål
- ikkje krig mellom nasjonar
- voldlige enkeltaksjonar
- skapar frykt og død
- etter 11. september 2001
- terroristar oppfatta som den største trusselen
- endring i trusselbiletet i verda
- terrorhandliaer
- vanskelege å
føreseie
- frykt at terroristgrupper
- få tak i masseøydeleggingsvåpen
- USA og Russland
- endra dei sikkerheitspolitiske strategiane sine
- USA
- "førebyggjande krig"
- gå til krig
- nokon ein ser på kan verte ein trussel
- krigen mot Irak i 2003
HVA ER ÅRSAKENE TIL TERROR?
- årsaker til terror:
- fattigdom
- undertrykking
- okkupasjon
- diskriminering
- politisk og religiøs fanatisme
- Europa
- opplevd flere terrorangrep
- de siste årene
- Madrid, London, Norge, Tyrkia, Frankrike osv.
KVA ER ÅRSAKENE TIL TERROR?
- årsaker til terror:
- fattigdom
- undertrykking
- okkupasjon
- diskriminering
- politisk og religiøs fanatisme
- Europa
- opplevt fleire terrorangrep
- dei siste åra
- Madrid, London, Noreg, Tyrkia, Frankrike osb.
HVORDAN KAN TERROR BEKJEMPES?
- Al-Qaida og IS sine toppledere
- fotsoldater
- drept
- tilveksten av nye medlemmer
- stor
- flere terroraksjoner har blitt avverget
- Hvordan kan terrorisme stanses?
- krig
- innskrenket menneskerettigheter
- bekjempe fattigdom
KORLEIS KAN TERROR KJEMPAST mot?
- Al-Qaida og Is toppleiarane sine
- fotsoldatar
- drepe
- tilveksten av nye medlemmar
- stor
- fleire terroraksjonar har vorte hindra
- korleis kan terrorisme stansast?
- krig
- innskrenka menneskerettar
- kjempe mot fattigdom
Du skal nå lage en presentasjon (PowerPoint) om en pågående konflikt i verden i dag. Arbeidet gjøres i små grupper med ei taletid på 4-7 minutter. Presentasjonen må inneholde:
• aktuelle begrep
• aktører
• sentrale hendinger
• årsaker
• konsekvenser og hvordan situasjonen er i dag
• eventuelle brudd på menneskerettighetene
• kilder (Globalis, FN, NUPI)
PS: ALLE SKAL SI NOE PÅ ALLE PUNKTA.