Selvstendighet
KOMPETANSEMÅL
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane 
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst  
  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
  • bruke samfunnsfaglege metodar og digitale ressursar i eigne undersøkingar, presentere funn ved bruk av digitale verktøy og drøfte kor gyldige og relevante funna er  
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan førebyggjast
TEORI
  • arbeide med avkoloniseringen, Midtøsten, og nye konflikter
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
SKRIFTLIG
  • fylle ut en tidslinje som viser avkoloniseringen sin gang
  • lage en kort tekst om hvordan FN kan bidra til å løse en konflikt
  • fylle ut et problemløsningsskjema om terror som viser årsaker, konsekvenser,  og mulige løsninger
MUNTLIG
  • lage muntlige spørsmål om konflikten i Midt-Østen basert på begrep
  • diskutere begrepet "terrorbalanse" sett i lys av den kalde krigen
TENK SELV
  • fyll ut et skjema om avkoloniseringen som viser årsaker og konsekvenser
  • fylle ut et problemløsningskjema om fred i midtøsten 

HVOR OG NÅR STARTET AVAVKOLONISERINGEN?

- da den andre verdenskrigen var over
Storbritannia sterkt svekket
- lovet India full selvstendighet 
- hjalp i kampen mot nazistene

- britene var ute
- kamp om makta i landet
Gandhi
- ønsket å holde landet samlet
- lyktes ikke med å overbevise hinduer og muslimer
- beste var å leve i et samlet India
1947
muslimene brøt ut av India
- opprettet staten Pakistan

- også andre asiatiske kolonier
- selvstendige land
- Indonesia
- frihet fra Nederland i 1950
- 1954
Frankrike ut av Fransk Indokina
- statene Laos, Kambodsja, Nord- Vietnam og Sør- Vietnam oppsto som et resultat av dette

KVAR OG NÅR STARTA AVKOLONISERINGA?

- den andre verdskrigen var over
- Storbritannia sterkt svekka
- lova India fullt sjølvstende
- hjelpte i kampen mot nazistane

- britane var ute
- kamp om makta i landet
- Gandhi
- ynskte å halde landet samla
- lukkast ikkje med å overtyda hinduar og muslimar
- beste var å leva i eit samla India
- 1947
- muslimane braut ut av India
- oppretta staten Pakistan

- òg andre asiatiske koloniar
- sjølvstendige land
- Indonesia
- fridom frå Nederland i 1950
- 1954
- Frankrike ut av Fransk Indokina
- statane Laos, Kambodsja, Nord-Vietnam og Sør-Vietnam oppstod som eit resultat av dette

FORELESNING KOLONIENE BLIR SELVSTENDIGE

NÅR BLE LAND I AFRIKA SELVSTENDIGE?

- Egypt 
- fått selvstendighet allerede i 1922
- 1956
- kontrollen over Suezkanalen
- Storbritania og Frankrike  gikk til krig
- beholde kontrollen
- USA og Sovjetunionen protesterte
- Storbritania og Frankrike måtte gi seg

-  Ghana 
- erklære sin selvstendighet
- snart fulgte flere sørafrikanske land etter
1960 
- det store frigjøringsåret i Afrika
- 17 afrikanske stater meldte seg inn i FN

- Portugal
- holdt lengst på koloniene sine
- slutten av 1960- tallet
- frigjøringskriger
- selvstendige stater
- nesten hele Afrika ble frigjort fra europeisk styre

NÅR VART LAND I AFRIKA SJØLVSTENDIGE?

- Egypt
- fått sjølvstende allereie i 1922
- 1956
- kontrollen over Suezkanalen
- Storbritania og Frankrike  gjekk til krig
- halde på kontrollen
- USA og Sovjetunionen protesterte
- Storbritania og Frankrike måtte gje seg

-  Ghana
- erklærte sjølvstendet sitt
- snart følgde fleire sørafrikanske land etter
- 1960
- det store frigjøringsåret i Afrika
- 17 afrikanske statar melde seg inn i SN

- Portugal
- heldt lengst på koloniane sine
- slutten av 1960-tallet
- frigjøringskrigar
- sjølvstendige statar
- nesten heile Afrika vart frigjort frå europeisk styre

Fyll ut en tidslinje som viser avkoloniseringen sin gang.

BOKMÅLNYNORSK

HVA VAR ÅRSAKENE TIL AVKOLONISERINGEN?

- Koloniene frigjorde seg
- Hvorfor?

- de europeiske stormaktene
- sterkt svekket etter krigen
- USA presset på for at koloniene skulle bli frie

- koloniene
- blitt dyre i drift

- folk i koloniene ble mer bevisste

- ideen om kolonier
- uforenlig med de målene mot nazismen

KVA VAR ÅRSAKENE TIL AVKOLONISERINGA?

- Koloniane frigjorde seg
- Kvifor?

- dei europeiske stormaktene
- sterkt svekka etter krigen
- USA pressa på for at koloniane skulle verta frie

- koloniane
- vorte dyre i drift

- folk i koloniane vart meir medvitne

- idèen om koloniar
- uforenlig med kampen mot nazismen

FILMKLIPP GANDHI

HVORFOR OG HVORDAN SLITER MANGE LAND MED ARVEN FRA KOLONITIDEN?

- de frigjorte koloniene
løse mange problemer 
- skaffe nok mat til sin egen befolkning

fortsatt fattige
to forklaringer

- råvareprodusenter

- politiske konflikter 


- 1970-årene
- fattige land lånte store pengesummer
- komme seg ut av fattigdommen
- mange investeringer var mislykket
- mer i renter og avdrag på gjelden
- mottok i u-hjelp og lån fra nord

- nyimperialisme
- de rike landene som dominerer i verdensøkonomien

KVIFOR OG KORLEIS SLIT MANGE LAND MED ARVA FRÅ KOLONITIDA?

- dei frigjorde koloniane
- måtte løyse mange problem
- skaffe nok mat til sin eigen folkesetnad

- enno fattige
- to forklaringar
- råvareprodusentar

- politiske konflikter

- 1970-åra
- fattige land lånte store pengesummar
- kome seg ut av fattigdomen
- mange investeringar var mislukka
- meir i renter og avdrag på gjelda
- mottok u-hjelp og lån frå nord

- nyimperialisme
- dei rike landa som dominerer i verdsøkonomien

Fyll ut et skjema om avkoloniseringen som viser årsaker og konsekvenser.

BOKMÅLNYNORSK
BEGREP BLI KJENT MED

Studer bilda til denne delen. Skriv deretter en kort forklaring på hva du tror konflikten i midtøsten (jøder og palestinere) går ut på.

BOKMÅLNYNORSK

HVA HANDLER KONFLIKTEN MELLOM JØDENE OG PALESTINERNE OM?

- etter den andre verdenskrigen
stormakt 
- opprette en jødisk stat i Palestina
få til en løsning der jøder og palestinere kunne leve sammen i fred
skapte en konflikt 
- har ikke blitt løst

- det jødiske folket
- spredt over hele verden
- jøder ønsket sin egen stat
- sionismen 
- en politisk ideologi for denne tanken 

1947 
FN 
- plan
- dele Palestina
- en jødisk og en palestinsk stat 
- sterke reaksjoner blant palestinerne
- fratatt landet sitt
staten Israel
- erklærte seg selvstendig i mai 1948

KVA HANDLAR KONFLIKTA MELLOM JØDANE OG PALESTINERANE OM?

- etter den andre verdskrigen
- stormakt
- oppretta ein jødisk stat i Palestina
- få til ei løysing der jødar og palestinarar kunne leve saman i fred
- skapte ei konflikt
- har ikkje vorte løyst

- det jødiske folket
- spreidd over heile verda
- jødar ynskte sin eigen stat
- sionismen
- ein politisk ideologi for denne tanken

- 1947
- FN
- plan
- dele Palestina
- ein jødisk og ein palestinsk stat
- sterke reaksjonar blant palestinerane
- fråteke landet sitt
- staten Israel
- erklærde seg sjølvstendig i mai 1948

FILMKLIPP ISRAEL vs PALESTINA

HVA GIKK UAVHENGIGHETSKRIGEN TIL ISRAEL UT PÅ?

- Israels uavhengighetserklæring 
- 1948
- de arabiske nabostatene
- Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon
- til angrep
- Israel
- godt forberedt på krig 

- de arabiske statene
- gå med på en våpenhvile
Israel erobret 70 prosent av Palestina
Palestinere 
- flyktningleirer 
- FN tok ansvaret for leirene

- to palestinske områder
Egypt tok over Gazastripen
Jordan tok Vestbredden

- en annen følge av krigen
Jerusalem ble delt i en jødisk og en arabisk del
- hovedstad for jødene

ikke mange kritiserte Israels okkupasjon 
nazistene 
- opprettelsen av et demokrati (Israel)
- i "et hav av diktatur"

KVA GJEKK SJØLVSTENDEKRIGEN TIL ISRAEL UT PÅ?

- Israels sjølvstendefråsegn
- 1948
- dei arabiske nabostatane
- Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon
- til angreip
- Israel
- godt førebudd på krig

- dei arabiske statane
- gå med på ei våpenkvile
- Israel erobra 70 prosent av Palestina
- Palestinere
- flyktningleirar
- FN tok ansvaret for leirar

- to palestinske område
- Egypt tok over Gazastripa
- Jordan tok Vestbredden

- ein anna følgje av krigen
- Jerusalem vart delt i ein jødisk og ein arabisk del
- hovudstad for jødane

- ikkje mange kritiserte Israels okkupasjon
- nazistane
- skipinga av eit demokrati (Israel)
- i "eit hav av diktatur"

HVORDAN HAR PALESTINERNES OPPRØR VÆRT?

frustrasjon 
- palestinske flyktninger
- etterhvert stor
- opprørt over at ikke de arabiske nabolandene samlet seg til et angrep mot Israel 

- 1964
- palestinerne dannet PLO (Palestine Liberation Organization)
- hovedmålet for PLO
- bekjempe staten Israel

- Israel
- utsatt for hyppige angrep 
- fra palestinerne og nabostatene
- motangrep
- i 1967 (seksdagerskrigen)
- endte med at Israel okkuperte Golanhøyden, Vestbredden, Gazastripen og Sinaihalvøya

1973
- Israel angrepet av Egypt og Syria
- "Yom Kippur-krigen"
- Israel var den sterkeste parten
- snart ble landene enige om en våpenhvile

KORLEIS HAR PALESTINERANE SITT OPPRØR VORE?

- frustrasjon
- palestinske flyktningar
- etterkvart stor
- opprørt over at ikkje dei arabiske nabolanda samla seg til eit angrep mot Israel

- 1964
- palestinerne danna PLO (Palestine Liberation Organization)
- hovudmålet for PLO
- kjempa mot staten Israel

- Israel
- utsett for hyppige angrep
- frå palestinerane og nabostatane
- motangrep
- i 1967 (seksdagerskrigen)
- ende med at Israel okkuperte Golanhøyden, Vestbredden, Gazastripen og Sinaihalvøya

- 1973
- Israel angrepet av Egypt og Syria
- "Yom Kippur-krigen"
- Israel var den sterkaste parten
- snart vart landa samde om ei våpenkvile

HVORFOR ANERKJNTE EGYPT STATEN ISRAEL?

- Egypts leder
- Anwar Sadat 
- 1977
- overraskende besøk til Israel
- Israel
- for første gang mulighet til å inngå en fredsavtale 
- et naboland
- Sadat
- ønsket at Israel skulle gi tilbake Sinaihalvøya

- 1978
- Camp David- avtalen 
- med hjelp fra USAs president

- Egypt anerkjente staten Israel
- ga landet rett til å kjøpe olje
- fikk også lov til å bruke Suezkanalen fritt
- Egypt fikk tilbake Sinaihalvøya
- Israel
- ikke å bosette noen på okkupert land

- Sadat
- stemplet som en forræder
- andre arabiske statene
- spesielt av palestinerne
- ofret palestinske områder

KVIFOR ANERKJNTE EGYPT STATEN ISRAEL?

- Egypt sin leiar
- Anwar Sadat
- 1977
- overraskande besøk til Israel
- Israel
- for første gong høve til å inngå ei fredsavtale
- eit naboland
- Sadat
- ønsket at Israel skulle gje tilbake Sinaihalvøya

- 1978
- Camp David - avtalen
- med hjelp frå USAs president

- Egypt anerkjende staten Israel
- gav landet rett til å kjøpe olje
- fekk òg lov til å bruka Suezkanalen fritt
- Egypt fekk tilbake Sinaihalvøya
- Israel
- ikkje å busetja nokon på okkupert land

- Sadat
- stempla som ein forræder
- andre arabiske statar
- spesielt av palestinerne
- ofra palestinske område

HVORFOR GIKK ISREAEL INN I LIBANON?

- PLO
- etablerte seg i Libanon
- bygde opp en militær styrke
- stadige angrep mot Israel

- 1978
Israel til angrep på Libanon
- drev 
PLO nordover i landet
- resultat
- FN-styrker ble satt inn i Libanon

- PLO
- fortsatte med angrep
- 1982
- Israel angrep på nytt
- sterk kritikk fra andre land
- 1985
- Israel seg ut av Libanon

KVIFOR GJEKK ISREAEL INN I LIBANON?

- PLO
- etablerte seg i Libanon
- bygde opp ein militær styrke
- stadige angrep mot Israel

- 1978
- Israel til angrep på Libanon
- dreiv 
PLO nordover i landet
- resultat
- FN-styrkar vart sett inn i Libanon

- PLO
- heldt fram med angrep
- 1982
- Israel angreip på nytt
- sterk kritikk frå andre land
- 1985
- Israel seg ut av Libanon

HVA VAR OSLO-AVTALEN?

- palestinerne krevde selvstyre 
- de okkuperte områdene
- 1987
- opprør, en intifada
- Vestbredden og i Gaza

- Israel
- slo hardt ned på opprørerne
- hard politikk
- kritisert av andre land
- innad i Israel
- større motsetninger 

- 1993
- PLO og Israel
- Osloavtalen
- partene forpliktet seg til å samarbeide 
- skape fred
- Israel
- trekke seg ut av de okkuperte områdene
- palestinerne anerkjente Israels eksistens

- Palestinerne 
- få selvstyre i områder på Gaza og deler av Vestbredden  
- avtalen
- møtte stor motstand både blant israelere og palestinere

- år 2000  
- den andre intifadaen 
- styrt av den palestinske ledelsen
- utviklet seg nesten til krig
- Israel knuste opptøyer
- militærmakt
- palestinerne
- terroraksjoner mot Israel

- gjennom tiår
Israel bevisst opprettetet bosetninger på palestinske områder
- skaper konflikt
- begge parter sier de har historiske rettigheter på områdene
- begge har rett!

- Amnesty International om palestina-konflikten og eventuelle brudd på menneskerettighetene

KVA VAR OSLO-AVTALEN?

- palestinerne kravde sjølvstyre
- dei okkuperte områda
- 1987
- opprør, ein intifada
- Vestbredden og i Gaza

- Israel
- slo hardt ned på opprørarane
- hard politikk
- kritisert av andre land
- innover i Israel
- større motsetnader

- 1993
- PLO og Israel
- Osloavtalen
- partane forplikta seg til å samarbeide
- skapt fred
- Israel
- trekkje seg ut av dei okkuperte områda
- palestinerne anerkjende Israels eksistens

- Palestinerane
- få sjølvstyre i områer på Gaza og delar av Vestbredden  
- avtalen
- møtte stor motstand både blant israelere og palestinere

- år 2000
- den andre intifadaen
- styrt av den palestinske leiinga
- utvikla seg nesten til krig
- Israel knuste opptøyer
- militærmakt
- palestinerne
- terroraksjonar mot Israel

- gjennom tiår
- Israel medvite opprettetet busetjingar på palestinske område
- skapar konflikt
- begge partar seier dei har historiske rettar på områda
- begge har rett!

- Amnesty International om palestina-konflikta og eventuelle brot på menneskerettane

FILMKLIPP OSLOAVTALEN

Sitt i grupper (4 personer). 1 person stiller muntlige spørsmål basert på begrepa. (Hva er en stormakt?)

Fyll ut et problemløsningskjema om fred i midtøsten. 

BOKMÅLNYNORSK

Fyll ut konfliktmodellen til konflikten mellom Israel og Palesina.

BOKMÅLNYNORSK
KONFLIKTMODELL ISRAEL OG PALESTINA
MENNESKERETTIGHETENE OVERSIKT
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 1-10
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 11-18
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 19-25
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 26-30
BEGREP BLI KJENT MED

HVA ER KRIG?

- krig mellom stater
borgerkrig

- mellom land
- brukt våpen mellom de militære

- borgerkrig
- våpen mellom væpna grupper i landet

KVA ER KRIG?

- krig mellom statar
- borgarkrig

- mellom land
- brukt våpen mellom dei militære

- borgarkrig
- våpen mellom væpna grupper i landa

FILMKLIPP HVA ER KRIG?

HVORFOR ER DET FÆRRE KRIGER MELLOM LAND I DAG ENN TIDLIGERE?

- siste to hundreårene
- halvparten av verdens kriger vært
- mellom stater
- i dag
- få slike kriger
- De fleste konflikter i dag
- borgerkriger 

- årsankene
- færre kriger mellom land i dag enn tidligere?

- flere land er demokratiske
- landene er mer avhengige av hverandre enn for
- det er mindre å tjene på en krig nå enn før
- internasjonale avtaler og organisasjoner fører til at landene lettere kan løse konflikter (FN)

KVIFOR ER DET FÆRRE KRIGAR MELLOM LAND I dag ENN TIDLEGARE?

- siste to hundreåra
- halvparten av krigane i verda vore mellom statar
- i dag
- få slike krigar
- dei fleste konfliktar i dag
- borgarkrigar

- årsankene
- færre krigar mellom land i dag enn tidlegare?

- fleire land er demokratiske
- landa er meir avhengige av kvarandre enn for
- det er mindre å tene på ein krig no enn før
- internasjonale avtalar og organisasjonar fører til at landa lettare kan løyse konfliktar (FN)

HVA KAN VÆRE ÅRSAKER TIL KRIG OG KONFLIKT?

- FN-pakten 
- medlemslandene
løse sine konflikter på fredelig vis
- likevel er
- mange kriger i verden
- hvorfor?

typer konflikter:

regionale maktkamper (kamp om makta i et område)
etniske konflikter (konflikt mellom folkegrupper)
økonomiske konflikter (kamp om viktige ressurser)
religiøse- og ideologiske konflikter (konflikt mellom religioner og ismer)


- ofte 
- årsakene til krig en
- blanding 

KVA KAN VERE ÅRSAKER TIL KRIG OG KONFLIKT?

- FN-pakta
- medlemslanda
- lause konfliktane sine på fredeleg vis
- likevel
- mange krigar i verda
- kvifor?

- konflikttypar:
regionale maktkampar (kamp om makta i eit område)
etniske konfliktar (konflikt mellom folkegrupper)
økonomiske konfliktar (kamp om viktige ressursar)
religiøse- og ideologiske konfliktar (konflikt mellom religionar og ismar)

- ofte
- årsakene til krig ein
- blanding

HVA ER EN SUPERMAKT?

- Sovjetunionen
- oppløsning
- 1991
- den kalde krigen slutt
- den ene av verdens to supermakter 
- borte

- USA
- store økonomiske og militære ressurser
- kan gripe inn militært i flere land samtidig
- betegner en supermakt

KVA ER EI SUPARMAKT?

- Sovjetunionen
- oppløysing
- 1991
- den kalde krigen slutt
- den eine av dei to suparmaktene i verda borte

- USA
- store økonomiske og militære ressursar
- kan gripe inn militært i fleire land samstundes
- kallar ei suparmakt

HVILKEN ROLLE SPILLER FN I KONFLIKTER?

FNs Sikkerhetsråd
- hovedansvaret
- bevare fred og sikkerhet i verden
- dersom medlemslandene ikke retter seg 
- FN svare med sanksjoner eller militær innsats

faste medlemmer i Sikkerhetsrådet
- USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike
vetorett

- etter den kalde krigen
FN
større rolle

- medlemslandene
- kan beslutte 
- FN
- gå til krig
- stater som bryter menneskerettighetene
- truer verdens sikkerhet

- FN har ikke militære styrker
- medlemslandene bruker sine egne styrker
- godkjennelse av FN

KVA FOR EI ROLLE SPELAR FN I KONFLIKTAR?

- FN sitt sikkerheitsråd
- hovudansvaret
- verne om fred og tryggleik i verda
- dersom medlemslanda ikkje rettar seg

- FN svare med sanksjonar eller militær innsats

- faste medlemmar i Sikkerhetsrådet
- USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike
- vetorett

- etter den kalde krigen
- FN
- større rolle

- medlemslanda
- kan vedta
- FN
- gå til krig
- statar som bryt menneskerettane
- trugar tryggleiken i verda

- FN har ikkje militære styrkar
- medlemslanda brukar sine eigne styrkar
- godkjennelse av FN

Lag en kort tekst om hvordan FN kan bidra til å løse en konflikt.

BOKMÅLNYNORSK

HVA SKJEDDE NÅR IRAK INVADERTE KUWAIT I 1990?

- august 1990 
irakiske styrker inn i Kuwait
Saddam Hussein
- Kuwait tilhørte Irak
- ønsket å erobre landet

- Irak
- stor gjeld 
- krig mot Iran
-få kontroll over den oljerike nabostaten

FNs Sikkerhetsråd 
- USA
- støtte for sitt syn
- Irakerne hadde ikke rett til å erobre Kuwait
handelsboikott mot Irak
- landet ga ikke etter

- 17. januar 1991
- FN angrep Irak
Golfkrigen
- operasjon ørkenstorm
- Irak måtte raskt gi seg

- mange mener
- FN og USA
- forsvarte Kuwait
- tilgangen på olje

KVA SKJEDDE NÅR IRAK INVADERTE KUWAIT I 1990?

- august 1990
- irakiske styrkar inn i Kuwait
- Saddam Hussein
- Kuwait tilhøyrde Irak
- ynskte å erobre landet

- Irak
- stor gjeld
- krig mot Iran
-få kontroll over det oljeriket nabostaten

- FN sitt sikkerhetsråd
- USA
- støtte for syna sitt
- Irakerne hadde ikkje rett til å erobre Kuwait
- handelsboikott mot Irak
- landet gav ikkje etter

- 17. januar 1991
- FN angreip Irak
- Golfkrigen

- operasjon ørkenstorm
- Irak måtte raskt gje seg

- mange meiner
- FN og USA
- forsvarte Kuwait
- tilgang på olje

HVA SKJEDDE I RWANDA PÅ BEGYNNELSEN AV 1990-TALLET?

- begynnelsen av 1990-tallet
- konflikt mellom to folkegrupper
- hutuer og tutsier
- Rwanda

- den økonomiske og politiske makten i landet

- lederen for FN-styrken
- så raskt
- hutuene planla å utrydde tutsiene
- ba om tillatelse til å gripe inn
FN-ledelsen
- nei 


- 100 dager i 1994
- 800 000 mennesker drept
- grusomme massakrer på tutsier

- folkemord
- viste at FN var en svak organisasjon
FN trenger militære styrker fra medlemslandene

- om menneskerettssituasjonen i Rwanda i dag

KVA SKJEDDE I RWANDA PÅ BYRJINGA AV 1990-talet?

- byrjinga av 1990-talet
- konflikt mellom to folkegrupper
- hutuer og tutsiar
- Rwanda

- den økonomiske og politiske makta i landet

- leiaren for FN-styrken
- så raskt
- hutuene planla å utrydde tutsiane
- bad om løyve til å gripe inn
- FN-leiinga
- nei

- 100 dagar i 1994
- 800 000 menneske drepe
- grusame massakrar på tutsiar

- folkemord
- viste at FN var ein svak organisasjon
- FN treng militære styrkar frå medlemslanda

- om menneskerettssituasjonen i Rwanda i dag

Fyll ut konfliktmodellen til konflikten i Rwanda.

BOKMÅLNYNORSK
FILMKLIPP FOLKEMORDET I RWANDA
FILMKLIPP EN PRESENTASJON OM FOLKEMORDET I RWANDA
MENNESKERETTIGHETENE OVERSIKT
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 1-10
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 11-18
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 19-25
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 26-30
KONFLIKTMODELL RWANDA

HVA SKJEDDE MED JUGOSLAVIA PÅ BEGYNNELSEN AV 1990-TALLET?

- Jugoslavia
- besto av mange republikker
- den kalde krigen var over
- de små republikkene ønskte selvstyre

- Serbia 
- redd for å miste sin dominerende stilling 
- protesterte mot at de andre republikkene 

- 1991
- Slovenia seg selvstendig
- Serbia gikk da til angrep
- ga opp etter 10 dager
Kroatia løsrev seg 
- større krig mellom landet og Serbia
- Serbia ønsket å bevare Jugoslavia som det var

- i de ulike republikkene
mange folkegrupper
- "etnisk lappeteppe"
- Serberne
- rense så store områder som mulig for andre folkeslag
etnisk rensing
- førte til krig

- FN og NATO grep inn 
- tok kontroll

KVA SKJEDDE MED JUGOSLAVIA PÅ BYRJINGA AV 1990-talet?

- Jugoslavia
- bestod av mange republikkar
- den kalde krigen var over
- dei vesle republikkane ynskte sjølvstyre

- Serbia
- redd for å mista den dominerande stillinga si
- protesterte mot at dei andre republikkane

- 1991
- Slovenia
- sjølvstendig
- Serbia gjekk til angrep
- gav opp etter 10 dagar
- Kroatia lausreiv seg
- større krig mellom landet og Serbia
- Serbia ynskte å verne Jugoslavia som det var
- i dei ulike republikkane
- mange folkegrupper
- "etnisk lappeteppe"
- Serberne
- reinsa så store område som mogleg for andre folkeslag
- etnisk reinsing
- førde til krig

- FN og NATO greip inn
- tok kontroll

HVA SKJEDDE 11. SEPTEMBER 2001?

terroraksjon
World Trade Center 
- New York 
 11. september 2001
- mange land rettet oppmerksomheten terrorisme

- USA 
- George W. Bush
- "krigen mot terror"

- stor og samordnet terroraksjon
- kapret fire amerikanske passasjerfly
- styrte mot utvalgte mål

- to av flyene ble styrtet i de to skyskraperne på World Trade Center i New York
- det tredje flyet
- styrtet inn i det amerikanske forsvarsdepartementet
- Pentagon
- det fjerde flyet
- passasjerene overmannet terroristene
- styrtet i Pennsylvania

- mer enn 3300 mennesker mistet livet 
Al-Qaida stod bak
Osama bin Laden var leder

KVA SKJEDDE 11 . SEPTEMBER 2001?

- terroraksjon
- World Trade Center
- New York 
 11. september 2001
- mange land retta merksemdamot terrorisme

- USA
- George W. Bush
- "krigen mot terror"

- stor og samordna terroraksjon
- kapra fire amerikanske passasjerfly
- styrde mot utvalde mål

- to av flya vart styrta i dei to skyskraperne på World Trade Center i New York
- det tredje flyet
- styrta inn i det amerikanske forsvarsdepartementet
- Pentagon
- det fjerde flyet
- passasjerane overmanna terroristane
- styrta i Pennsylvania

- meir enn 3300 menneske mista livet
- Al-Qaida stod bak
- Osama bin Laden var leiar

FILMKLIPP 11. SEPTEMBER 2001

HVORFOR GIKK USA/NATO INN I AFGHANISTAN?

- USA oppfattet angrepet som en krigshandling
- NATO engasjert 

- Osama Bin Laden
- holdt til i Afghanistan
- beskyttet av Talibanbevegelsen
- USA til krig mot Taliban og Osama bin Laden
- støtte fra NATO (vestlige land)
- også Norge deltok i kamper

- USA
- massiv bombing i Afghanistan
Talibanstyret falt
- Osama bin Laden ble drept av amerikanske styrker i 2011

- demokrati ble innført i landet
- ulike presidenter har hatt makt
- støttet av USA og andre vestlige land

- Taliban og andre islamske organisasjoner som IS drev krigføring og terror mot regjeringen og NATO-styrkene i landet
- geriljakrigføring

- i dag
- NATO og USA har trukket seg ut av Afghanistan
- forhandlinger med Taliban
- Taliban har tatt over styringen av landet
- utfordringer med penger, mat og vann

KVIFOR GJEKK USA/NATO INN I AFGHANISTAN?

- USA oppfatta angrepet som ei krigshandling
- NATO engasjert 

- Osama Bin Laden
- heldt til i Afghanistan
- beskytta av Talibanrørsla
- USA til krig mot Taliban og Osama bin Laden
- støtte frå NATO (vestlege land)
- også Noreg deltok i kampar

- USA
- massiv bombing i Afghanistan
Talibanstyret falt
- Osama bin Laden blei drepen av amerikanske styrkar i 2011

- demokrati blei innført i landet
- ulike presidentar har hatt makt
- støtta av USA og andre vestlege land

- Taliban og andre islamske organisasjonar som IS dreiv krigføring og terror mot regjeringa og NATO-styrkene i landet
- geriljakrigføring

- i dag
- NATO og USA har trukke seg ut av Afghanistan
- forhandlingar med Taliban
- Taliban har tatt over styringa av landet
- utfordringar med pengar, mat og vatn

FILMKLIPP KRIGEN I AFGHANISTAN

HVORFOR ANGREP USA IRAK?

- etter Golfkrigen
- 1991
USA sterkt kritisk til Irak 
- beskyldte Irak
masseødeleggelsesvåpen

- 2002
- USA
- FNs sikkerhetsråd
- angripe Irak
- Da flere av medlemslandene ville ikke
USA og flere allierte land til krig
- uten støtte fra FN

- krigen
- startet i mars 2003
- USA seiret
- USA fant ingen masseødeleggelsesvåpen

KVIFOR ANGREIP USA IRAK?

- etter Golfkrigen
- 1991
- USA sterkt kritisk til Irak
- skulda Irak
- masseøydeleggingsvåpen

- 2002
- USA
- FN sitt sikkerheitsråd
- angripe Irak
- fleire av medlemslanda ville ikkje
- USA og fleire allierte land til krig
- utan støtte frå FN

- krigen
- starta i mars 2003
- USA sigra
- USA fann ingen masseøydeleggingsvåpen

HVORFOR BLE DET BORGERKRIG I SYRIA?

- borgerkrigen i Syria, omtalt som opprøret i Syria
- startet med demonstrasjoner mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011
- demonstrasjonene skal ha blitt infiltrert av voldelige provokatører, som skjøt både på politi og demonstranter mens politiet skjøt tilbake
- i løpet av 2011 ble 5 000 mennesker drept som følge av kampene

- opprøret regnes som en del av den arabiske våren (Tunisia og Egypt)
- demonstrasjoner, sultestreiker og andre former for utvidet motstand
- utviklet seg til kamper mellom regjeringssoldater og ulike væpnede opprørsgrupper

- FN og Den arabiske liga forhandlet fram en våpenhvile, men den brøt raskt sammen

- flere utenlandske aktører har involvert seg i konflikten
- Al-Assads regjering støttes av Russland, Kina, India, Iran og organisasjoner som Hizbollah
- Israel ønsker ikke Iran tilstede i så nært Israel
- opprørerne støttes av Den arabiske liga, Gulfstatenes Samarbeidsforum, Tyrkia, Norge, USA og ca 60 andre land

- i april 2014 anslo FN at 191 369 mennesker hadde blitt drept i krigen
- april 2015 var mer enn tolv millioner mennesker på flukt
- fire millioner mennesker lever under svært vanskelige forhold i flyktningleirer i nabolandene Jordan, Irak, Tyrkia og Libanon
- åtte millioner mennesker er internt fordrevet innenfor Syrias landegrenser

- kjemiske våpen ble brukt i 2013
- fikk ingen konsekvenser

- i 2015 gikk Russland militært inn i konflikten
- støttet den sittende regjeringen og  Bashar al-Assad
- ønskte at den syriske staten skulle bli stående
- ville også vise at NATO og USA ikke kan bestemme alt
- USA og NATO engasjerte seg ikke i vesentlig grad
- resulterte i at Bashar al-Assad (sammen med Russland) beholdt kontrollen i stor grad i landet
- situasjonen er fremdeles ustabil

- Kurdistan
- navnet på et stort landområde i Midtøsten hvor det bor mange kurdere, også i Syria (gult område i kart)
- kurderne har lenge hatt et konfliktfylt forhold til myndighetene i i Tyrkia, Syria, Iran og Irak, og flere kurdiske grupper kjemper for selvstyre
- den største etniske folkegruppen i verden uten en egen selvstendig stat
- kurderne spilt en viktig rolle i krigene i Syria og Irak

- årsaker til konflikten
- den arabiske våren (folkelige opprør mot myndighetene i mange land i Midtøsten og Nord-Afrika med krav om at de skulle gå av)
- religiøse grunner (sunni og shia)
- forskjellsbehandling av ulike etniske grupper
- klimaendringer og tørke
- innblanding av grupperinger (ekstremister som IS og andre)
- andre land i området

KVIFOR VART DET BORGERKRIG I SYRIA?

- borgarkrigen i Syria, omtalt som opprøret i Syria
- starta med demonstrasjonar mot Baath-regimet til Bashar al-Assad i mars 2011
- demonstrasjonane skal ha vorte infiltrerte av valdelege provokatørar, som skaut både på politi og demonstrantar medan politiet skaut tilbake
- i løpet av 2011 vart 5 000 menneske drepne som følgje av kampane

- opprøret blir rekna som ein del av den arabiske våren (Tunisia og Egypt)
- demonstrasjonar, sveltestreikar og andre formar for utvida motstand
- utvikla seg til kampar mellom regjeringssoldatar og ulike væpna opprørsgrupper

- FN og Den arabiske liga forhandla fram ei våpenkvile, men den braut raskt saman

- fleire utanlandske aktørar har involvert seg i konflikten
- Al-Assads regjering blir støtta av Russland, Kina, India, Iran og organisasjonar som Hizbollah
- Israel ønsker ikkje Iran tilstades i så nært Israel
- opprørarane blir støtta av Den arabiske liga, Gulfstatenes Samarbeidsforum, Tyrkia, Noreg, USA og ca 60 andre land

- i april 2014 anslo FN at 191 369 menneske hadde vorte drepne i krigen
- april 2015 var meir enn tolv millionar menneske på flukt
- fire millionar menneske lever under svært vanskelege forhold i flyktningleirar i nabolanda Jordan, Irak, Tyrkia og Libanon
- åtte millionar menneske er internt fordrivne innanfor Syrias landegrenser

- kjemiske våpen vart brukte i 2013
- fekk ingen konsekvensar

- i 2015 gjekk Russland militært inn i konflikten
- støtta den sitjande regjeringa og  Bashar al-Assad
- ønskte at den syriske staten skulle bli ståande
- ville òg vise at NATO og USA ikkje kan bestemme alt
- USA og NATO engasjerte seg ikkje i vesentleg grad
- resulterte i at Bashar al-Assad (saman med Russland) beheldt kontrollen i stor grad i landet
- situasjonen er framleis ustabil

- Kurdistan
- namnet på eit stort landområde i Midtausten der det bur mange kurdarar, også i Syria (gult område i kart)
- kurdarane har lenge hatt eit konfliktfylt forhold til myndigheitene i i Tyrkia, Syria, Iran og Irak, og fleire kurdiske grupper kjempar for sjølvstyre
- den største etniske folkegruppa i verda utan ein eigen sjølvstendig stat
- kurdarane spelt ei viktig rolle i krigane i Syria og Irak

- årsaker til konflikten
- den arabiske våren (folkelege opprør mot myndane i mange land i Midtausten og Nord-Afrika med krav om at dei skulle gå av)
- religiøse grunnar (sunni og shia)
- forskjellsbehandling av ulike etniske grupper
- klimaendringar og tørke
- innblanding av grupperingar (ekstremistar som IS og andre)
- andre land i området

Fyll ut konfliktmodellen til konflikten i Syria.

BOKMÅLNYNORSK
FILMKLIPP STOR EKSPOLOSJON I SYRIA
FILMKLIPP RUSSLAND BLIR MED I SYRIA-KONFLIKTEN
FILMKLIPP DETTE ER SYRIA-KONFLIKTEN
KONFLIKTMODELL SYRIA
MENNESKERETTIGHETENE OVERSIKT
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 1-10
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 11-18
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 19-25
MENNESKERETTIGHETENE ARTIKKEL 26-30

HVA ER TERROR?

terror
målbevisst kamp for å oppnå politiske mål
- ikke krig mellom nasjoner
voldlige enkeltaksjoner
-  skaper frykt og død

- etter 11. september 2001
terrorister oppfattet som den største trusselen
endring i trusselbildet i verden

- terrorhandliger
- vanskelige å 
forutsi
- frykt at terroristgrupper
- få tak i masseødeleggelsesvåpen
- USA og Russland
- endret sine sikkerhetspolitiske strategier 

- USA
- begrepet "forebyggende krig"
- gå til krig
- noen man anser kan bli en trussel
- krigen mot Irak i 2003

KVA ER TERROR?

- terror
- målmedviten kamp for å oppnå politiske mål
- ikkje krig mellom nasjonar
- voldlige enkeltaksjonar
-  skapar frykt og død

- etter 11. september 2001
- terroristar oppfatta som den største trusselen
- endring i trusselbiletet i verda

- terrorhandliaer
- vanskelege å 
føreseie
- frykt at terroristgrupper
- få tak i masseøydeleggingsvåpen
- USA og Russland
- endra dei sikkerheitspolitiske strategiane sine

- USA
- "førebyggjande krig"
- gå til krig
- nokon ein ser på kan verte ein trussel
- krigen mot Irak i 2003

FILMKLIPP MOTIVENE BAK 22. JULI

HVA ER ÅRSAKENE TIL TERROR?

- årsaker til terror:
- fattigdom  
- undertrykking
- okkupasjon
 
- diskriminering
- politisk og religiøs fanatisme


- Europa
- opplevd flere terrorangrep
- de siste årene
- Madrid, London, Norge, Tyrkia, Frankrike osv.

KVA ER ÅRSAKENE TIL TERROR?

- årsaker til terror:
- fattigdom  
- undertrykking
- okkupasjon
- diskriminering
- politisk og religiøs fanatisme

- Europa
- opplevt fleire terrorangrep
- dei siste åra
- Madrid, London, Noreg, Tyrkia, Frankrike osb.

HVORDAN KAN TERROR BEKJEMPES?

- Al-Qaida og IS sine toppledere
- fotsoldater
- drept
tilveksten av nye medlemmer
- stor 

- flere terroraksjoner har blitt avverget
- Hvordan kan terrorisme stanses?
- krig
- innskrenket menneskerettigheter
bekjempe fattigdom

KORLEIS KAN TERROR KJEMPAST mot?

- Al-Qaida og Is toppleiarane sine
- fotsoldatar
- drepe
- tilveksten av nye medlemmar
- stor

- fleire terroraksjonar har vorte hindra
- korleis kan terrorisme stansast?
- krig
- innskrenka menneskerettar
- kjempe mot fattigdom

Fyll ut et problemløsnings-skjema om terror som viser årsaker, konsekvenser,  og mulige løsninger.

BOKMÅLNYNORSK

Du skal nå lage en presentasjon (PowerPoint) om en pågående konflikt i verden i dag. Arbeidet gjøres i små grupper med ei taletid på 4-7 minutter. Presentasjonen må inneholde

aktuelle begrep
aktører
sentrale hendinger
årsaker 
konsekvenser og hvordan situasjonen er i dag
eventuelle brudd på menneskerettighetene
kilder (Globalis, FN, NUPI)

PS: ALLE SKAL SI NOE PÅ ALLE PUNKTA. 

BOKMÅLNYNORSK
BEGREP BLI KJENT MED