Naturressurser: De råstoffene i naturen vi kan bruke
Fornybare ressurser: Ressurser som ikke blir brukt opp
Ikke-fornybare ressurser: Ressurser som blir brukt opp
Genteknologi: Rndre egenskapene til gener vi teknologi
Overbeskatte: Bruke opp ressurser
Internasjonale avtaler: Enighet mellom land om en sak
Bærekraftig utvikling: Ressursbruk som ikke bare skal tilfredsstille menneska i dag, men også kommende generasjoner
Bærekraftig ressurspolitikk: Politik som tar hensyn til en bærekraftig utvikling
@
Hva er fornybare og ikke-fornybare naturressurser?
- naturressurser
- de råstoffene i naturen vi kan bruke
- finnes i havet, i jordskorpa og på jordoverflaten
- fornybare ressurser
- blir ikke brukt opp
- kan være vann, skog, eller fisk
- ikke-fornybare ressurser
- finnes i begrensede mengder
- kan være olje, kull gass
- enkelte kan gjenvinnes
- som ulike metaller
KVA ER FORNYBARE OG IKKJE-FORNYBARE NATURRESSURSAR?
- naturressursar
- dei råstoffa i naturen vi kan bruke
- finst i havet, i jordskorpa og på jordoverflata
- fornybare ressursar
- vert ikkje brukt opp
- kan vere vatn, skog, eller fisk
- ikkje-fornybare ressursar
- finst i avgrensa mengder
- kan vere olje, kol gass
- enkelte kan gjenvinnast
- ulike metall
Hva er avfall, og hva gjør vi med det?
- varer og tjenestene
- skaper avfall
- vi kaster mye mer avfall nå enn før
- varer har blitt billigere
- vi kjøper mer
- vi bytter ut og kaster oftere (elektriske apparater og luksuvarer)
- i verden
- over 1 milliard tonn avfall
- en del blir resikulert eller gjennvunnet til nye ressurser
- husholdningsavfall brennes og blir til varme
- metaller og glass blir smeltet om
- papp og papir blir til nytt papir
- brukte klær blir solgt på nytt
- organisk avfall blir til ny jord
KVA ER AVFALL, OG KVA GJER VI MED DET?
- varer og tenester
- skapar avfall
- vi kastar mykje meir avfall no enn før
- varer har vorte billegare
- vi kjøper meir
- vi byter ut og kastar oftare (elektriske apparat og luksuvarer)
- i verda
- over 1 milliard tonn avfall
- ein del vert resikulert eller gjennvunnet til nye ressursar
- hushaldsavfall vert brunne og vert til varme
- metall og glas vert smelta om
- papp og papir vert til nytt papir
- brukte klede vert selt på nytt
- organisk avfall vert til ny jord
Hvordan kan kunnskap være en ressurs?
- mennesket
- overfører kunnskap fra generasjon til generasjon
- forener gammel kunnskap med ny
- lærer vi å utnytte ressursene vi har bedre
- kunnskap
- en menneskeskapt ressurs
KORLEIS KAN KUNNSKAP VERE EIN RESSURS?
- mennesket
- overfører kunnskap frå generasjon til generasjon
- sameinar gammal kunnskap med ny
- lærer vi å utnytte ressursane vi har betre
- kunnskap
- ein menneskeskapt ressurs
Hva bruker mennesket for å bearbeide naTurressurser?
- utvikle ulike teknologier
- utnytte ressursene vi har
- gjort til alle tider
- den industrielle revolusjonen
- mer forskning
- nye teknologier
- avhengig av teknologi for å overleve
- styrer økonomien vår
- er vi for flinke i å utvikle nye teknologier?
- utgjør de en fare for oss?
KVA BRUKAR MENNESKET FOR Å OMARBEIDA NATURRESSURSAR?
- utvikle ulike teknologiar
- utnytta ressursane vi har
- gjort til alle tider
- den industrielle revolusjonen
- meir forsking
- nye teknologiar
- avhengig av teknologi for å overleva
- styrer økonomien vår
- er vi for flinke i å utvikla nye teknologiar?
- utgjer dei ei fare for oss?
Lag et tankekart som viser naturressursene menneskene rår over. Bruk bildet under som utgangspunkt!
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIVHva er teknologi som påvirker selve livet?
- genteknologi
- kartlegge byggestenene om livet
- endre det
- forhindre/kurere f. eks. sykdommer
- forbedre/fremheve egenskaper til f.eks. ulike matressurser
- tukle med naturen
KVA ER TEKNOLOGI SOM PÅVERKAR SJØLVE LIVET?
- genteknologi
- kartleggje byggesteinane om livet
- endre det
- forhindre/kurere til dømes. sjukdomar
- forbetre/framheve eigenskapar til t.d. ulike matressurser
- tukle med naturen
Hva skjer med verdens folketall?
- i dag
- flere mennesker på jorda enn noen gang
- Over 7 milliard
- den industrielle revolusjonen
- mye av æren for dette
- mer mat
- bedre kunnskap om medisiner
- befolkningsvekst
- hvilke utfordringer og konsekvenser har denne befolkingseksplosjonen?
KVA SKJER MED FOLKETALET til VERDA?
- i dag
- fleire menneske på jorda enn nokon gong
- Over 7 milliard
- den industrielle revolusjonen
- mykje av æra for dette
- meir mat
- betre kunnskap om medisinar
- befolkningsvekst
- kva for utfordringar og konsekvensar har denne befolkingseksplosjonen?
Hvordan bør mennesket bruke naturressursene?
- skaper stort press på ressursene
- verden
- avhengig av de fornybare ressursene
- kan ødelegges
- overbeskatte
- fisken
- respektere naturens bæreevne
- ikke-fornybare ressurser
- bruke mye nå?
- mindre igjen til kommende generasjoner
KORLEIS BØR MENNESKET BRUKE NATURRESSURSANE?
- skapar stort press på ressursane
- verda
- avhengig av dei fornybare ressursane
- kan øydeleggjast
- overbeskatte
- fisken
- respektera naturen sin bæreevne
- ikkje-fornybare ressursar
- bruke mykje no?
- mindre igjen til komande generasjonar
Hvordan kan bruk av naturressurser gi klimaproblemer?
- bruk av naturressursene
- påvirker naturmiljøet
- miljøproblemer kan være lokale eller globale
- drivhuseffekten
- internasjonale avtaler (Montreal, Kyoto)
- avtalefeste utslipp
- konsekvenser
- temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå
- enten øke eller synke lokalt
- vind og havstrømmer
- endre retning
- dramatiske værhendelser
- stormer, orkaner og kraftige regnskyll
- tørkeperioder
- påvirker livsbetingelsene for dyr og planter
- menneskers bosetting, jordbruk og næringsvirksomhet
- hva gjør mennesker når livsbetingelsene ikke lenger er til stede?
KORLEIS KAN BRUK AV NATURRESSURSAR GJE KLIMAPROBLEM?
- bruk av naturressursane
- påverkar naturmiljøet
- miljøproblem kan vera lokale eller globale
- drivhuseffekten
- internasjonale avtalar (Montreal, Kyoto)
- avtalefeste utslipp
- konsekvensar
- temperatur, nedbørmengd, vindstyrke og havnivå
- anten auka eller søkka lokalt
- vind og havstraumar
- endra retning
- dramatiske værhendelser
- stormar, orkanar og kraftige regnskyll
- tørkeperiodar
- påverkar livsbetingelsene for dyr og plantar
- busetjinga til menneske, jordbruk og næringsverksemd
- kva gjer menneske når livsbetingelsene ikkje lenger er til steda?
Hva er bærekraftig utvikling?
- bærekraftig utvikling
- ressursbruk som ikke bare skal tilfredsstille menneska i dag
- kommende generasjoner
- lære å bruke og bevare ressursene på samme tid
- verdens nasjoner
- enige om en bærekraftig ressurspolitikk
- ikke lett å kontrollere
- de store internasjonale selskapa som bestemmer mye
- nytten av miljøvern i markedsføringen av produkt
- vinn - vinn situasjon!
HVA ER BÆREKRAFTIG UTVIKLING?
- berekraftig utvikling
- ressursbruk som ikkje berre skal tilfredsstilla menneska i dag
- komande generasjonar
- lære å bruka og verna ressursane på same tid
- nasjonane i verda
- samde om ein berekraftig ressurspolitikk
- ikkje lett å kontrollere
- dei store internasjonale selskapa som avgjer mykje
- nytta av miljøvern i marknadsføringa av produkt
- vinn - vinn situasjon!
Skriv ned noen stikkord til tankekorsa under:
1: Nordmenns kjøpekraft har hatt en enorm økning de siste årene. Kan vi ivareta fremtidige generasjoners behov med dagens forbruk?
2: I hvilken grad bærekraftig utvikling er statens ansvar, næringslivets eller vårt eget.
3: Er våre reisevaner bærekraftige? Kom med forslag til hvordan vi kan reise mer klimavennlig.
4: Gjenvinning er med på å redusere bruken av nye råvarer. Gi eksempler på råvarer vi sparer ved å gjenvinne. Er det noen utfordringer knyttet til bruken av resirkulerte materialer?
5: Nordmenn kaster 1/4 av maten vi kjøper, mens store deler av Øst-Afrika er rammet av sultkatastrofer. Hvordan skal jordkloden kunne fø en stadig økende folkemengde på jorda? Kom med forslag.
Nomader: Mennesker som reiser fra sted til sted for å jakte
Selvforsyningsjordbruk: Produksjon av mat til eget forbruk
Handelsjordbruk: Produksjon av mat for salg
Matjord: Det øverste laget av dyrket jord
Grunnvann: Vann som ligger i jorden
Kunstig vanning: Tilføre vann slik at en kan drive jordbruk
Vinterhvete: Hvete høstet på våren/forsommeren
Sommerhvete: Hvete høstet på høsten
Vekstsesong: Tiden på året en kan dyrke noe
Blandingsjordbruk: Det dyrkes korn og det holdes husdyr
Nisjeprodukt: Produksjon av et spesielt produkt
Økologisk jordbruk: Mat som er produsert uten bruk av kunstgjødsel
Vekstskifte: Ulike planter veklser på å vokse på det samme arealet
“Den grønne revolusjonen": Ending av jordbruket som førte/fører til større produksjon
Monokultur: Dyrking av bare ett produkt på store sammenhengende områder år etter år
Det biolologiske mangfoldet: Antall arter i et område
Genmodifisere: Endre genegenskapene til mat slik at avlingene blir større
@
Hvordan har jordbruket utviklet seg?
- de første menneskene
- dyrket ikke jorda
- reiste fra sted til sted for å jakte
- nomader
- 10000 år siden
- jordbruksrevolusjon
- folk slo seg ned rundt store elver
- rikelig tilgang til vann
- dyrket de jorda
- naturlandskap ble til kulturlandskap
- frem til 1700-tallet
- selvforsyningsjordbruk
- på 1800-tallet
- enkle maskiner
- produsert mer mat enn bonden trengte
- handelsjordbruk
- i den industrielle delen av verden
- dyre og avanserte maskiner
- kunstgjødsel
- jordbruket trenger mye penger og energi
- i den fattige delen av verden
- halvparten av bøndene
- selvforsyningsjordbruk
KORLEIS HAR JORDBRUKET UTVIKLA SEG?
- dei første menneska
- dyrka ikkje jorda
- reiste frå stad til stad for å jakta
- nomadar
- 10000 år sidan
- jordbruksrevolusjon
- folk slo seg ned rundt store elver
- rikelig tilgjenge på vatn
- dyrka dei jorda
- naturlandskap vart til kulturlandskap
- fram til 1700-talet
- sjølvforsyningsjordbruk
- på 1800-talet
- enkle maskiner
- produsert meir mat enn bonden trong
- handelsjordbruk
- i den industrielle delen av verda
- dyre og avanserte maskiner
- kunstgjødsel
- jordbruket treng mye pengar og energi
- i den fattige delen av verda
- halvparten av bøndene
- sjølvforsyningsjordbruk
Hva er dyrket mark?
- dyrket mark
- åkrer som vi bearbeider
- planter til å vokse
- betyr mye for matsituasjonen i verden
- det øverste laget av dyrket jord
- matjord
- inneholder humus
- rester av døde planter og dyr
- næringsrik jord
- en tidel av landjorda er dyrket mark
- de beste jordbruksområdene
- Europa, Nord-Amerika og Sørøst-Asia
- en femdel av jordoverflaten
- beitemarker
- jordbruksareal
- jord vi bruker til matproduksjonen
KVA ER DYRKA MARK?
- dyrka mark
- åkrar som vi omarbeider
- plantar til å veksa
- tyder mykje for matsituasjonen i verda
- det øvste laga av dyrka jord
- matjord
- inneheld humus
- restar av daude planter og dyr
- næringsrik jord
- ein tidel av landjorda er dyrka mark
- dei beste jordbruksområda
- Europa, Nord-Amerika og Søraust-Asia
- ein femdel av jordoverflata
- beitemarker
- jordbruksareal
- jord vi brukar til matproduksjonen
Hvordan bruker jordbruket vann?
- 70% av alt ferskvannet
- brukes til å vanne jordbruksområder
- vanntilgangen
- ujevnt fordelt
- klimaforhold
- vanne jorden kunstig
- kanaler og demninger
- mennesket
- tidlig med denne teknikken
- kunstig vanning
- krever rikelig med tilgang til vann
- bruke grunnvann
- vann som ligger i jorden
- passe seg for ikke å bruke opp grunnvannet
KORLEIS BRUKAR JORDBRUKET VATN?
- 70% av alt ferskvatnet
- vert brukt til å vatne jordbruksområde
- vasstilgjenget
- ujevnt fordelt
- klimaforhold
- vatna jorda kunstig
- kanalar og demningar
- mennesket
- tidleg med denne teknikken
- kunstig vanning
- krev rikelig med tilgjenge til vatn
- bruke grunnvatnet
- vatn som ligg i jorda
- passe seg for ikkje å bruke opp grunnvatnet
Hvilke kornsorter dyrker vi?
- matplantene
- stort sett de samme over hele verden
- de tre viktigste kornsortene
- ris, hvete og mais
- rike på næring
- i subtropiske områder
- mye ris
- stort sett til eget bruk
- de rike landene
- stort sett hvete
- i sør
- vinterhvete
- på våren/forsommeren
- i nord
- sommerhvete
- høstet på høsten
- maisdyrking
- USA, Kina, Sør-Afrika og Øst-Europa
KVA FOR KORNSORTAR DYRKAR VI?
- matplantene
- stort sett dei same over heile verda
- dei tre viktigaste kornsortane
- ris, kveite og mais
- rike på næring
- i subtropiske område
- mykje vert ris
- stort sett til eige bruk
- dei rike landa
- stort sett kveite
- i sør
- vinterkveite
- på våren/forsommeren
- i nord
- sommarkveite
- hauste på hausten
- maisdyrking
- USA, Kina, Sør-Afrika og Aust-Europa
Hvordan er vekstsesongen i det norske jordbruket?
- Norge
- et lite jordbruksland
- 3%
- vi produserer omtrent halvparten av den maten vi spiser selv
- selvforsynte med kjøtt, egg, melk og poteter
- vi importerer mye frukt, grønnsaker og korn
- vekstsesong
- varierer fra nord til sør i landet
- for å dyrke noe
- døgntemperaturen over 5℃
- vestlandet
- lengre vekstsesong enn østlandet
- somrene varmere på østlandet
- betydning for hva en dyrker
- Nord-Norge
- samme klimaet som fjellbygder i Sør-Norge
- midnattssolen
- plantene vokser hele døgnet
KORLEIS ER VEKSTSESONGEN I DET NORSKE JORDBRUKET?
- Noreg
- eit lite jordbruksland
- 3%
- vi produserer omtrent halvparten av den maten vi et sjølv
- selvforsynte med kjøt, egg, mjølk og poteter
- vi importerer mykje frukt, grønnsaker og korn
- vekstsesongen
- varierer frå nord til sør i landet
- for å dyrke noko
- døgntemperaturen over 5℃
- vestlandet
- lengre vekstsesong enn østlandet
- somrane varmare på østlandet
- tyding for kva ein dyrkar
- Nord-Noreg
- same klimaet som fjellbygder i Sør-Noreg
- midnattssola
- plantene veks heile døgnet
Hva produserer det norske jordbruket?
- blandingsjordbruk
- korn og det holdes husdyr
- Østlandet, Trøndelag og på Jæren
- de beste jordbruksområdene
- flatt landskap
- jorden er næringsrik
- enkelt å drive et maskinelt jordbruk
- Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag
- landets kornkammer
- dyrker mest bygg, havre og hvete
- mye går til kraftfôr for husdyr (kjøttproduksjon) og til fiskeoppdrett
- Jæren
- dyp morenejord
- gressdyrking og husdyrhold
- poteter og grønnsaker
- Oslofjorden, Sørlandet og på Vestlandet
- hagebruk (frukt, bær og grønnsaker)
KVA PRODUSERER DET NORSKE JORDBRUKET?
- blandingsjordbruk
- korn og det vert halde husdyr
- Austlandet, Trøndelag og på Jæren
- dei beste jordbruksområda
- flatt landskap
- jorda er næringsrik
- enkelt å drive eit maskinelt jordbruk
- flatbygdene på Austlandet og i Trøndelag
- kornkammeret i landet
- dyrkar mest bygg, havre og kveite
- mykje går til kraftfôr for husdyr (kjøttproduksjon) og til fiskeoppdrett
- Jæren
- djup morenejord
- grasdyrking og husdyrhold
- poteter og grønnsaker
- Oslofjorden, Sørlandet og på Vestlandet
- hagebruk (frukt, bær og grønnsaker)
Hva betyr det at det norske jordbruket er spesialisert?
- det norske jordbruket
- handelsjordbruk
- varer for salg
- de fleste bøndene
- spesialisert seg
– eggproduksjon
– kjøttproduksjon
– kornproduksjon
- nisjeprodukt
- beregnet for en mindre del av markedet
- som spesielle oster
KVA TYDER DET AT DET NORSKE JORDBRUKET ER SPESIALISERT?
- det norske jordbruket
- handelsjordbruk
- varer for sal
- dei fleste bøndene
- spesialisert seg
– eggproduksjon
– kjøttproduksjon
– kornproduksjon
- nisjeprodukt
- berekna for ein mindre del av marknaden
- som spesielle ostar
Hva er økologisk jordbruk?
- økologisk jordbruk
- mat som er produsert på gamlemåten
- uten bruk av kunstige midler
- brukes husdyrgjødsel
- kom til Norge på 1970-tallet
- baserer seg på vekstskifte
- ulike planter veklser på å vokse på det samme arealet
- etterspørselen relativt stor
- 8% av jordbuksarealet
- økologisk (Norge)
- litt dyrere
KVA ER ØKOLOGISK JORDBRUK?
- økologisk jordbruk
- mat som er produsert på gamlemåten
- utan bruk av kunstige middel
- vert brukt husdyrgjødsel
- kom til Noreg på 1970-talet
- baserer seg på vekstskifte
- ulike planter veklser på å veksa på det same arealet
- etterspurnaden relativt stor
- 8% av jordbuksarealet
- økologisk (Noreg)
- litt dyrare
Hva var den "grønne revolusjonen"?
- “Den grønne revolusjonen"
- fra 1950 og utover
- forskere krysset frem nye ris og kornsorter
- ga større avlinger
- monokultur
- kunstgjødsel og plantevernmidler
- få størst mulige avlinger
- i USA
- mye og svært billig korn
- så billig
- fattige bønder rundt omkring i verden kan ikke dyrke billigere
- har ikke råd til kunstgjødsel
- er dette urettferdig handel
KVA VAR DEN "GRØNE REVOLUSJONEN"?
- “Den grøne revolusjonen"
- frå 1950 og utover
- forskarar kryssa fram nye ris og kornsortar
- gav større avlinger
- monokultur
- kunstgjødsel og plantevernmiddel
- få størst moglege avlinger
- i USA
- mykje og svært billeg korn
- fattige bønder rundt omkring i verda kan ikkje dyrke billegare
- har ikkje råd til kunstgjødsel
- er dette urettferdig handel
Hvilke miljøproblemer har jordbruket skapt?
- den nye måten å drive jordbruk på
- for mye næring som ikke ble tatt opp i matproduksjonen
- havner i bekker og elver
- gror det igjen
- fisker og annet liv dør
- monokulturer
- utsatt for angrep av skadedyr og sykdommer
- bøndene sprøyter med plantevernmidler
- slike midler kan være skadelig for mennesker
KVA FOR MILJØPROBLEM HAR JORDBRUKET SKAPT?
- den nye måten å drive jordbruk på
- for mykje næring som ikkje vart teke opp i matproduksjonen
- hamnar i bekkar og elver
- gror igjen
- fiske og anna liv døyr
- monokulturar
- utsett for angreip av skadedyr og sjukdomar
- bøndene sprøytar med plantevernmiddel
- slike midlar kan vera skadeleg for mennesk
Hva er biologisk mangfold?
- å ta vare på det biolologiske mangfoldet
- ta vare på alle plante- og dyreartene i et område
- viktig!
- skader vi èn art, skader vi også de andre
- avhengige av hverandre
- stort biologisk mangfold på jorda
- mennesket truer naturens samspill
- vi kan ødelegge muligheten til å finne nye råstoff og medisiner
- Norge betaler mange fattige land for ikke å hugge ned skogen
- Noreg er aktive i planting av ny skog
- regnskogfondet
KVA ER BIOLOGISK MANGFALD?
- å ta vare på det biolologiske mangfaldet
- ta vare på alle plante- og dyreartene i eit område
- viktig!
- skader vi èn art, skader vi òg dei andre
- avhengige av kvarandre
- stort biologisk mangfald på jorda
- mennesket trugar naturen sine samspel
- vi kan øydeleggja høvet til å finne nye råstoff og medisinar
- Noreg betalar mange fattige land for ikkje å hugga ned skogen
- Noreg er aktive i planting av ny skog
- regnskogfondet
Sett deg sammen med noen andre og diskuter miljøproblemer i landbruket og biologisk mangfold!
Hvorfor brukes kornet ulikt i verden?
- mennesker
- det meste av maten sin fra hvete, ris og mais,
- brukes som målestokk på hvor mye mat verden har
- 2000 millioner tonn korn hvert år blir produsert
- omtrent 300 kg pr. menneske i året
- kornmengden ulikt fordelt i verden
- de rike landa
- omtrent 70-90% av kornet til dyrefôr (kjøttproduksjon)
- kunne mettet mange mennesker
- menneskemat
- i Norge spiser vi mer kjøtt
- bruke mer korn til kjøttproduksjonen
- vi importerer mye korn
- er dette etisk riktig?
KVIFOR VERT BRUKT KORNA ULIKT I VERDA?
- menneske
- det meste av maten sin frå kveite, ris og mais
- brukast som målestokk på kor mykje mat verda har
- 2000 millionar tonn korn kvart år vert produsert
- omtrent 300 kg pr. menneske i året
- kornmengda ulikt fordelt i verda
- dei rike landa
- omtrent 70-90% av kornet til dyrefôr (kjøttproduksjon)
- kunne mette mange menneske
- menneskemat
- i Noreg et vi meir kjøt
- bruke meir korn til kjøttproduksjonen
- vi importerer mykje korn
- er dette etisk riktig?
Hvordan er mat urettferdig fordelt, og hva kan gjøres?
- bedre levestandard
- spiser de mer kjøtt
- økt forbruk av korn
- i Kina
- levestandarden høyere
- mye høyere i årene som kommer
- vil påvirke verdens korntilgang
- omtrent 1 milliard mennesker sulter eller lider av feilernæring
- ikke knyttet til matmangel i verden
- skjev fordeling av kjøpekraft
- verden må i fremtiden produsere mer mat
- Hvordan?
- genmodifisere
KORLEIS ER MAT URETTFERDIG FORDELT, OG KVA KAN VERT GJORT?
- betre levestandard
- et dei meir kjøt
- auka forbruk av korn
- i Kina
- levestandarden høgare
- mykje høgare i åra som kjem
- vil påverke korntilgjenget i verda
- omtrent 1 milliard menneske svelt eller lid av feilkosthald
- ikkje knytte til matmangel i verda
- skeiv fordeling av kjøpekraft
- verda må i framtida produsera meir mat
- Korleis?
- genmodifisere
Kontinetalsokkelen: Den delen av havbunnen som tilhører en kontinentalplate
Kvoter: Kvote er en restriksjon på produksjon eller bruk av ressurser eller tjenester
Matfisk: Fisken mennesker spiser
Industrifisk: Fisken vi ikke spiser, men brukes til andre produkt
Økonomisk sone : En havsone der en kyststat har suverene rettigheter over naturressursene i sjøen, på og under havbunnen
@
Hvorfor drar mange for å fiske i lofoten?
- fisken
- grunnlaget for kystbefolkningen i Norge
- i tillegg til gårdsdrift
- etter jul
- Lofoten
- skrei (torsk).
- kommer hit for å gyte
- i dag
- konflikt mellom fiskeinteresser og oljeinteresser i Lofoten
KVIFOR DREG MANGE FOR Å FISKE I LOFOTEN?
- fisken
- grunnlaget for kystfolkesetnaden i Noreg
- i tillegg til gardsdrift
- etter jul
- Lofoten
- skrei (torsk)
- kjem hit for å gyte
- i dag
- konflikt mellom fiskeinteresser og oljeinteresser i Lofoten
Hvor er det fisk?
- kystområdene og kontinetalsokkelen
- rike på fisk
- varmt og næringsrikt
- kontinetalsokkelen
- utgjør en tidel av havet
- 90% av fisket skjer her
- langs norkskysten
- et av verdens mest produktive havområder
- mange forskjellige fiskeslag
- dypere vannlag
- under 1000 m lever
- for det meste småfisk
- mørkt og kaldt
KOR ER DET FISK?
- kystområda og kontinetalsokkelen
- rike på fisk
- varmt og næringsrikt
- kontinetalsokkelen
- utgjer ein tidel av havet
- 90% av fisket skjer her
- langs norkskysten
- eit av dei meste produktive havområda i verda
- mange ulike fiskeslag
- djupare vasslag
- under 1000 m lever
- for den meste småfisken
- mørkt og kaldt
Hvordan er fiskebåtene?
- fiskeflåten
- utviklet seg
- enkle trebåter til store fabrikktrålere
- store og effektive uttak av fiskeressursene
- ekkolodd og sonar
- kartlegge og finne fisken
- de største båtene
- fisken bearbeidet og pakket, ferdig for salg i butikkene
- effektive fiskeredskaper er
- en trussel for fiskebestanden
- kvoter
- ikke overbeskatte fiskebestanden
- internasjonalt samarbeid
- fisken kjenner grenser mellom land
KORLEIS ER FISKEBÅTANE?
- fiskeflåte
- utvikla seg
- enkle trebåter til store fabrikktrålere
- store og effektive uttak av fiskeressursane
- ekkolodd og sonar
- kartleggje og finne fisken
- dei største båtane
- fisken omarbeidde og pakka, ferdig for sal i butikkane
- effektive fiskereiskapar
- trugar fiskebestanden
- kvoter
- ikkje overbeskatte fiskebestanden
- internasjonalt samarbeid
- fisken kjenner grenser mellom land
Hvordan blir fisken behandlet på land?
- langs kysten
- små og mellomstore bedrifter
- foredler fisken
- bearbeide til matvarer
- fisken vi spiser
- matfisk
- sild, tork, makrell
- kan spises fersk
- vi fryser, salter, hermitiserer, tørker eller røyker også fisken
- fisk vi ikke spiser
- kraftfôr av
- industrifisk (fiskemel, fiskeolje)
- 1/3 av verdens fiskefangster går til industri
- antall fisker har gått kraftig ned
- bedre redskaper
- Norge
- den femte største eksportlandet av fisk i verden
- selger det meste av fisken som råvare
KORLEIS VERT FISKEN HANDSAMA PÅ LAND?
- langs kysten
- små og mellomstore føretak
- foredlar fisken
- omarbeidt til matvarer
- fisken vi et
- matfisk
- sild, tork, makrell
- kan etast fersk
- vi frys, saltar, hermitiserer, tørkar eller røykjer òg fisken
- fisk vi ikkje et
- kraftfôr
- industrifisk (fiskemjøl, fiskeolje)
- 1/3 av fiskefangstane i verda går til industri
- mengd med fisk har gått kraftig ned
- betre reiskap
- Noreg
- det femte største eksportlandet av fisk i verda
- sel det meste av fisken som råvare
Hva er hvalfangst?
- hvalfangst
- gammel norsk næring
- Antarktis for å fiske
- kokt olje av spekket, ved siden av kjøttet
- i dag
- Norge
- vågehval i Lofoten og Barentshavet
- beregnet ut hvor stor bestanden er
- et omstridt tema
- hvalen var en stund var utryddingstruet
- Norge mener det ikke er slik i dag
- avlivingsmetodene
- omstridt
- harpun med sprengladning
KVA ER KVALFANGST?
- kvalfangst
- gammal norsk næring
- Antarktis for å fiske
- kokt olje av spekket, ved sida av kjøtet
- i dag
- Noreg
- vågekval i Lofoten og Barentshavet
- berekna ut kor stor bestanden er
- eit omstridt tema
- kvalen var eit bel var utryddingstruga
- Noreg meiner det ikkje er slik i dag
- avlivingsmetodene
- omstridt
- harpun med sprengladning
Hva er fiskeoppdrett?
- oppdrett av fisk
- viktig næring for Norge
- laks og ørret
- fisken blir sperret inne i store mærer (store poser)
- rikelig med fôr og lys
- store problemer med sykdom, rømning og forurensing
- oppdrettsfisk blander seg med villfisk
- overfører gener og sykdom
- Norge
- foregangsland innen oppdrett
- 20 % av all firskeproduksjon i verden
- krever mye fôr
- laget av mindre verdifulle fiskesorter (krill)
- problem
- annen fisk i havet ikke får nok mat
KVA ER FISKEOPPDRETT?
- oppdrett av fisk
- viktig næring for Noreg
- laks og ørret
- fisken vert sperra inne i store mærer (store posar)
- rikelig med fôr og lys
- store problem med sjukdom, rømning og forureining
- oppdrettfisk blandar seg med villfisk
- overfører gen og sjukdom
- Noreg
- foregangsland innan oppdrett
- 20 % av all firskeproduksjon i verda
- krev mykje fôr
- laga av mindre verdifulle fiskesortar (krill)
- problem
- annan fisk i havet ikkje får nok mat
Hva er økonomiske soner i havet?
- alle kyststater
- økonomisk sone
- utnytte økonomisk (fisk, olje, gass osv)
- strekker seg 200 nautiske mil (1852m) ut fra kysten
- Norge
- tidlig ute med å kreve slike regler
- har vært nyttig for oss
- havområdene utenfor den økonomiske sonen
- internasjonale farvann
- landa som ligger nærmest lov til å fiske mest
- 10 % kan fiskes av land som har historiske rettigheter
- fiskerinasjoner
- må følge FN sine regler
- samarbeide om uttaket av fisk
KVA ER ØKONOMISKE SONER I HAVET?
- alle kyststatar
- økonomisk sone
- utnytta økonomisk (fisk, olje, gass osb)
- strekkjer seg 200 nautiske mil (1852m) ut frå kysten
- Noreg
- tidleg ute med å krevje slike reglar
- har vore nyttig for oss havområda utanfor den økonomiske sona
- internasjonale farvatn
- landa som ligg nærast lov til å fiska mest
- 10 % kan fiskast av land som har historiske rettar
- fiskerinasjonar
- må følgja FN sine reglar
- samarbeide om uttaket av fisk
Hvorfor er livet i nordsjøen truet?
- fisken i Nordsjøen er overfisket
- sild, torsk og makrell
- mange år
- fisket ble ikke regulert
- i dag
- forhandlinger
- Norge og EU
- kvoter og uttak av fisk
- rapporteringen
- ikke vært det beste
- ulovlig fiske
- dumping av mindre fisk
- vanskelig å frede fisken i Nordsjøen
- mange da vil miste arbeidet sitt
KVIFOR ER LIVET I NORDSJØEN TRUGA?
- fisken i Nordsjøen er overfiska
- sild, torsk og makrell
- mange år
- fisket vart ikkje regulert
- i dag
- forhandlingar
- Noreg og EU
- kvoter og uttak av fisk
- rapportering
- ikkje vore det beste
- ulovleg fiske
- dumping av mindre fisk
- vanskeleg å frede fisken i Nordsjøen
- mange vil då miste arbeidet sitt
Hva er energi?
- energi
- setter noe i bevegelse
- forsvinner ikke
- energien blir overført fra en ting til en annen
- overføringen
- forbinder kjeder av energi
- kan være lange eller korte
- alt som lever
- all bevegelse og forandring i naturen krever energi
- urkilden til energien på jorda
- sola
KVA ER ENERGI?
- energi
- set noko i rørsle
- forsvinn ikkje
- energien vert overførd frå eit ting til ein annan
- overføringa
- forbind kjedar av energi
- kan vere lange eller korte
- alt som lev
- all rørsle og forandring i naturen krev energi
- urkjelda til energien på jorda
- sola
Kraftskolen.no er en filmbasert læringsressurs om energi. Vårt moderne samfunn er avhengig av rikelig og sikker tilgang på energi. Målet med Kraftskolen er å gi seerne økt kunnskap og bevissthet om de utfordringer og muligheter vi står overfor i energisektoren. Læringsressursen består av 20 korte filmer om energi, oppgaver, quiz, oversikt over aktuelle kompetansemål og lenkesamlinger.
Hvor får vi mest energi fra?
- de fleste energikilder
- skapt av sola
- solstrålene som treffer jorda
- driver vannets kretsløp, vind, bølger og fotosyntesen
- fornybare energikilder
- sola skinner ikke like mye alle steder
- ikke like mye energi overalt
- ulike energimengder sommer og vinter, dag og natt
- kull, olje og naturgass
- ikke-fornybare energikilder
- verden har gjort seg avhengig slike energikilder
- bruk og produksjon av energi
- måles ofte i wattimer
KVAR FÅR VI MEST ENERGI FRÅ?
- dei fleste energikjelder
- skapt av sola
- solstrålane treff jorda
- driv vatnet sitt krinslaup, vind, bølgjer og fotosyntesen
- fornybare energikjelder
- sola skin ikkje like mykje alle stadar
- ikkje like mykje energi overalt
- ulike energimengder sommar og vinter, dag og natt
- kol, olje og naturgass
- ikkje-fornybare energikjelder
- verda har gjort seg avhengig slike energikjelder
- bruk og produksjon av energi
- vert ofte mælt i wattimar
Hva er fossil energi?
- naturressursene kull, olje og naturgass
- fossil energi
- rester av planter og dyr
- levd for mange millioner år siden
- gir verden mesteparten av energien den trenger
- kull
- på verdensbasis den mest vanlige fossile energikilden
- ligger mellom lag av bergarter
- olje
- i lagene mellom bergarter
- ligger i små hulrom
- små kanaler som oljen beveger seg i
- naturgass
- finnes i lommer i jorda eller på havbunnen
- brukt til oppvarming og matlaging
- lage elektrisitet i gasskraftverk
KVA ER FOSSIL ENERGI?
- naturressursane kol, olje og naturgass
- fossil energi
- restar av planter og dyr
- levd for mange millionar år sidan
- gjev verda mesteparten av energien han treng
- kol
- på verdsbasis den mest vanlege fossile energikjelda
- ligg mellom lag av bergarter
- olje
- i laga mellom bergartar
- ligg i små hulrom
- små kanalar som olja rører seg i
- naturgass
- finst i lommer i jorda eller på havbotnen
- brukt til oppvarming og matlaging
- laga elektrisitet i gasskraftverk
Hvorfor er fossil energi et miljøproblem?
- forbrenningen av fossil energi
- frigjør karbondioksid - CO2
- hovedårsaken til den økte drivhuseffekten
- mange land
- problemer med a redusere CO2- utslippene sine
- fossil energi
- utvikler også sur nedbør
- internasjonale avtaler
- mindre sur nedbør
KVIFOR ER FOSSIL ENERGI EIT MILJØPROBLEM?
- forbrenninga av fossil energi
- frigjer karbondioksid - CO2
- hovudårsaka til den auka drivhuseffekten
- mange land
- problem med a redusere CO2-utslippa sine
- fossil energi
- utviklar òg sur nedbør
- internasjonale avtalar
- mindre sur nedbør
Hva betyr det at Norge er en olje- og gassnasjon?
- Norge
- en olje- og gassnasjon
- første oljefunnet utenfor norskekysten i 1969
- Norge er selvforsynt med olje og naturgass
- selger vi til andre land
- mange penger på
- betydd mye for utviklingen av velstanden i Norge
- oljefondet
KVA TYDER DET AT NOREG ER EIN Olje- OG GASSNASJON?
- Noreg
- ein olje- og gassnasjon
- første oljefunnet utanfor norskekysten i 1969
- Noreg er sjølvsynt med olje og naturgass
- sel vi til andre land
- mange pengar på
- viktig for utviklinga av velstanden i Noreg
- oljefondet
Hva er et gasskraftverk?
- Norge
- gasskraftverk
- skaper strøm
- skapt konflikter
- hvilke?
- men forurenser naturen mindre enn kull og olje
- full CO2-rensing
KVA ER EIT GASSKRAFTVERK?
- Noreg
- gasskraftverk
- skapar straum
- skapt konflikter
- kva for?
- men forureinar naturen mindre enn kol og olje
- full CO2-reinsing
Hva er et kjernekraftverk?
- elektrisk energi
- kjernekraftverk
- spalting av atom
- det første kjernekraftverket
- åpnet i England i 1956
- miljøvennlig energi
- gir ikke sur nedbør
- forsterker ikke drivhuseffekten
KVA ER EIT KJERNEKRAFTVERK?
- elektrisk energi
- kjernekraftverk
- spalting av atom
- det første kjernekraftverket
- opna i England i 1956
- miljøvennlig energi
- gjev ikkje sur nedbør
- forsterkar ikkje drivhuseffekten
Hvordan kan kjernekraft være farlig?
- radioaktiv stråling
- kan det føre til enorme ødeleggelser i naturen
- alvorlige sykdommer
- ikke noen sikker måte å lagre radioaktivt avfall på
- biprodukt fra kjernekraftverk
- plutonium
- lage atomvåpen
KORLEIS KAN KJERNEKRAFT VERE FARLEG?
- radioaktiv stråling
- kan det føre til enorme øydeleggingar i naturen
- alvorlege sjukdomar
- ikkje nokon sikker måte å lagre radioaktivt avfall på
- biprodukt frå kjernekraftverk
- plutonium
- lage atomvåpen
Hvorfor skaper vannkraft konflikter?
- Norge
- lager det meste av elektrisiteten vår av vannkraft
- 99 prosent
- forurenser ikke
- demninger, tørrlagte vann, anleggsveier, høyspentmaster og kraftlinjer ødelegger miljøet
- visuell forurensing
KVIFOR SKAPAR VASSKRAFT KONFLIKT?
- Noreg
- lagar det meste av elektrisiteten vår av vasskraft
- 99 prosent
- forureinar ikkje
- demningar, tørrlagde vatn, anleggssveiar, høyspentmaster og kraftlinjer øydelegg miljøet
- visuell forureining
Hva er vindkraft?
- elektrisitet
- vinden
- miljøvennlig og fornybar
- gir ikke klimaproblemer
- en ulempe
- vises godt i landskapet
- noen synes at de er stygge
- krever også stor plass
- lager mye støy
- Tyskland og USA
- mange vindmøller
- flere mener
- satse mer på vindkraft
- hva synest du?
KVA ER VINDKRAFT?
- elektrisitet
- vind
- miljøvennlig og fornybar
- gjev ikkje klimaproblem
- ei ulempe
- godt vist i landskapet
- nokon synest at dei er stygge
- krev òg stor plass
- lagar mykje støy
- Tyskland og USA
- mange vindmøller
- fleire meiner
- satse meir på vindkraft
- kva synest du?
Hva er bioenergi?
- bioenergi
- planter
- ved hjelp av sollyset
- omdannet karbondioksid og vann til biobrensel
- ved, torv og halm
- flere former for biobrensel
- flis og bark
- briketter og pelleter
- rike på energi
- lette å frakte
- biobrensel er miljøvennlig energi
KVA ER BIOENERGI?
- bioenergi
- plantar
- ved hjelp av sollyset
- omdannet karbondioksid og vatn til biobrensel
- ved, torv og halm
- fleire formar for biobrensel
- flis og bark
- brikettar og pelletar
- rike på energi
- leitte å frakta
- biobrensel er miljøvennlig energi
Hva er geotermisk energi?
- jordas indre
- svært varm
- stammer fra energi som frigjøres når radioaktive stoffer brytes ned
- kalles geotermisk energi
- kan brukes til å produsere elektrisitet
- miljøvennlig, men lite brukt
- vanskelig å få den opp til jordoverflaten
- enkelte steder
- Island
- enklere å utnytte den geotermiske energien
KVA ER GEOTERMISK ENERGI?
- det indre av jorda
- svært varm
- stammar frå energi som vert frigjort når radioaktive stoff vert brote ned
- vert kalla geotermisk energi
- kan brukast til å produsera elektrisitet
- miljøvennleg, men lite brukt
- vanskeleg å få den opp til jordoverflata
- enkelte stadar
- Island
- enklare å utnytte den geotermiske energien
Hva er bølgeenergi?
- havbølger
- store energimengder
- nok energi til å dekke halvparten av den elektrisiteten verden trenger
- vanskelig å lage elektrisitet av bølgekraft
- kostbart utstyr
- komplisert
- tåle store påkjenninger
KVA ER BØLGJEENERGI?
- havbølger
- store energimengder
- nok energi til å dekke halvparten av den elektrisiteten verda treng
- vanskeleg å laga elektrisitet av bølgjekraft
- kostbart utstyr
- komplisert
- tole store påkjenningar
Hva er solenergi?
- solstrømanlegg
- omdanner sollys til elektrisitet
- solceller
- miljøvennlig energi
KVA ER SOLENERGI?
- solstrømanlegg
- omdanner sollys til elektrisitet
- solceller
- miljøvennlig energi
Hvordan kan søppel være energi?
- avfall
- Norge produserer stadig mer
- kan resirkuleres
- noe avfall kan ikke gjenvinnes
- restavfall
- brent i forskjellige forbrenningsanlegg
- utvikler varme
- går i rør til hus og bedrifter
KORLEIS KAN SØPPEL VERE ENERGI?
- avfall
- Noreg produserer stadig meir
- kan resirkulerast
- noko avfall kan ikkje gjenvinnes
- restavfall
- brunne i ulike forbrenningsanlegg
- utviklar varme
- går i roer til hus og føretak
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)