HVORDAN VAR DEN NORSKE NASJONALFØLELSEN I 1814?
- krigen i Europa førte nordmenn tettere sammen
- klare oss mer selv
- forbindelsen med Danmark ble brutt
- det første norske universitetet i Kristiania (Oslo)
- flere nordmenn begynte å føle at de ikke var danske "undersåtter"
- norsk nasjonalfølelse
- Kristian Fredrik (den danske kronprinsen)
- satt til å styre Norge under napoleonskrigene
- godt likt
KORLEIS VAR DEN NORSKE NASJONALKJENSLA I 1814?
- krigen i Europa førde nordmenn tettare saman
- klare oss meir sjølv
- sambandet med Danmark vart broten
- det første norske universitetet i Kristiania (Oslo)
- fleire nordmenn byrja å føle at dei ikkje var danske "undersåttar"
- norsk nasjonalkjensle
- Kristian Fredrik (den danske kronprinsen)
- sat til å styre Noreg under napoleonskrigane
- godt likt
HVA VAR KIELFREDEN?
- Karl Johan (den svenske kronprinsen)
- hjalp Russland og Storbritannia med å beseire Napoleon
- Sverige få Norge
- Karl Johan
- overta Norge så fort som mulig
- 14. januar 1814 ble Kielfreden undertegnet
- danskene skulle gi fra seg Norge til Sverige
- Norge skulle være et eget rike i union med Sverige
- Norge, friere stilling enn i unionen med Danmark
- den dansk-norske unionen varte i 434 år
KVA VAR KIELFREDEN?
- Karl Johan (den svenske kronprinsen)
- hjalp Russland og Storbritannia med å overvinne Napoleon
- Sverige få Noreg
- Karl Johan
- overta Noreg så fort som mogleg
- 14.januar 1814 vart Kielfreden underteikna
- danskane skulle gje frå seg Noreg til Sverige
- Noreg skulle vere eit eige rike i union med Sverige
- Noreg friare stilling enn i unionen med Danmark
- det dansk-norske unionen varte i 434 år
HVEM VAR KRONPRINS KRISTIAN FREDRIK?
- 24. januar 1814
- Kristian Fredrik (dansk prins)
- beskjed fra kongen om avtalen i Kiel
- danskekongen ba kronprinsen om å komme hjem
- Kristian Fredrik ville ikke det
- nektet å godta Kielfreden
- ville selv bli konge i Norge
- mange i Norge mente han ikke hadde rett til det, og at nordmennene måtte få bestemme hvem som skulle lede landet
KVEM VAR KRONPRINS KRISTIAN FREDRIK?
- 24. januar 1814
- Kristian Fredrik (dansk prins)
- melding frå kongen om avtala i Kiel
- danskekongen bad kronprinsen om å koma heim
- Kristian Fredrik ville ikkje det
- nekta å godta Kielfreden
- ville sjølv verta konge i Noreg
- mange i Noreg meinte han ikkje hadde rett til det, og at nordmennene måtte få avgjera kven som skulle leie landet
HVORDAN GIKK STORMANNSMØTET PÅ EIDSVOLL?
- møtet på Eidsvoll
- bestemte at den danske kronprinsen skulle lede landet midlertidig
- som snart som mulig skulle det innkalles en riksforsamling
- gi Norge en grunnlov
- ville gi Norge en sterkere stilling i unionen med Sverige
KORLEIS GJEKK STORMANNSMØTET PÅ EIDSVOLL?
- møtet på Eidsvoll
- avgjorde at den danske kronprinsen skulle leie landet mellombels
- så snart som mogleg skulle det innkallast ei riksforsamling
- gje Noreg ei grunnlov
- ville gje Noreg ei sterkare stilling i unionen med Sverige
HVA GJORDE RIKSFORSAMLINGEN PÅ EIDSVOLL?
- 10. april 1814
- 112 menn sammen til riksforsamlingen på Eidsvoll
- 11. april 1814 talte kronprins Kristian Fredrik til forsamlingen
- forsamlingen valgte en komite på 15 medlemmer
- lage et forslag til grunnlov
- Norge skulle ha en konge med begrenset makt
- makta skulle deles mellom kongen og folket
- bare folket (ved Stortinget) skulle gi lover og bestemme skatter
- de 112 utsendingene på Eidsvoll hadde følgende yrker:
33 offiserer, 25 embetsmenn, 14 prester, 10 kjøpmenn, 1 lege
, 1 skipper
, 22 bønder
, 6 godseiere
KVA GJORDE RIKSFORSAMLINGA PÅ EIDSVOLL?
- 10. april 1814
- 112 menn saman til riksforsamlinga på Eidsvoll
- 11. april 1814 talte kronprins Kristian Fredrik til forsamlinga
- forsamlinga valde ein komite på 15 medlemmar
- lage eit forslag til grunnlov
- Noreg skulle ha ein konge med avgrensa makt
- makta skulle delast mellom kongen og folket
- berre folket (ved Stortinget) skulle gje lóver og avgjere skattar
- dei 112 utsendingane på Eidsvoll hadde følgjande yrker:
33 offiserar, 25 embetsmenn, 14 prestar, 10 kjøpmenn, 1 lege
, 1 skipper
, 22 bønder
, 6 godseigarar
HVEM VAR SELVSTENDIGHETSPARTIET OG UNIONSPARTIET?
- Eidsvollforsamlingen
- delte seg i to forskjellige grupper
- flertallet kalte seg selvstendighetspartiet
- Norge burde bli en selvstendig stat og velge Kristian Fredrik til konge
- Lederen var Christian Magnus Falsen
- den andre gruppa
- unionspartiet
- union med Sverige
- Lederen var grev Hermann Wedel Jarlsberg
- flere saker
- uenige
- selvstendighetspartiet var størst og vant avstemninger
KVEN VAR SJØLVSTENDEPARTIET OG UNIONPARTIET?
- Eidsvollforsamlinga
- delte seg i to ulike grupper
- fleirtalet kalla seg sjølvstendepartiet
- Noreg burde verte ein sjølvstendig stat og velje Kristian Fredrik til konge
- Leiaren var Christian Magnus Falsen
- den andre gruppa
- unionpartiet
- union med Sverige
- Leiaren var greiv Hermann Wedel Jarlsberg
- fleire saker
- usamde
- sjølvstendepartiet var størst og vann avstemmingar
HVA SKJEDDE 17. MAI 1814?
- 17. mai 1814 (de 112 utsendingene skrev under på Grunnloven
- valgte enstemmig Kristian Fredrik til konge
- representantene ble venner igjen
- tok de hverandre i hendene og sa : "Enige og tro til Dovre faller"
- framtida var usikker
- Sverige overtok Norge (jmf. Kielfreden)
- Norge ville ikke (ville ha Kristian Fredrik som konge)
- kort krig mellom landene
- Karl Johan
- ville ha en rask avgjørelse på striden
- forhandlet mens de kriget
- Mossekonvensjonen
- Norge måtte gå med på en ny union
- landet fikk beholde grunnloven
KVA SKJEDDE 17 . MAI 1814?
- 17. mai 1814 (dei 112 utsendingane skreiv under på Grunnlova
- valde einstemmig Kristian Fredrik til konge
- representantane vart vener igjen
- tok dei kvarandre i hendene og sa : "Samde og tru til Dovre fell"
- framtida var usikker
- Sverige overtok Noreg (jmf. Kielfreden)
- Noreg ville ikkje (vilja ha Kristian Fredrik som konge)
- kort krig mellom landa
- Karl Johan
- ville ha ei rask avgjerd på strida
- forhandla medan dei kriga
- Mossekonvensjonen
- Noreg måtte gå med på ein ny union
- landet fekk halde på grunnlova
HVA SA GRUNNLOVEN FRA 1814 IKKE NOE OM?
- at en regjering må ha Stortingets tillit, kaller vi parlamentarisme
- hvis et flertall i Stortinget ikke er fornøyd med regjeringen i en viktig sak, må den gå av
- frem til 1884 var det Kongen som utnevnte regjeringen
- grunnloven sier ikke noe om parlamentarisme
- skikk som tok til i 1884 og som siden har utviklet seg
- noen paragrafer i Grunnloven er foreldet
- kongen nekter ikke lenger å skrive under på en lov som Stortinget går inn ford.
- noen saker som vi synes er viktige i dag, sier ikke Grunnloven noe om, for eksempel likestilling
- unionen med Sverige varte til 1905
KVA SA GRUNNLOVa FRÅ 1814 IKKJE NOKO OM?
- at ei regjering må ha Stortinget si tillit, kallar vi parlamentarisme
- viss eit fleirtal i Stortinget ikkje er nøgt med regjeringa i ei viktig sak, må han gå av
- fram til 1884 var det Kongen som utnemnde regjeringa
- grunnlova seier ikkje noko om parlamentarisme
- skikk som tok til i 1884 og som sidan har utvikla seg
- nokre paragrafar i Grunnloven er forelda
- kongen nektar ikkje lenger å skriva under på eit lov som Stortinget går inn for
- nokre saker som vi synest er viktige i dag, seier ikkje Grunnloven noko om, til dømes likestilling
- unionen med Sverige varte til 1905
Hvorfor angrep den svenske kongen grunnloven av 1814?
- etter 1814
- embetsmenn, byborgere og bønder
- kunne velges inn på Stortinget
- kongen av Sverige
- Karl Johan
- angret
- nordmennene
- fri stilling i unionen
- utover 1820-tallet
- svenskekongen ville endre grunnloven
- ville ha absolutt veto i alle saker
- stortinget nektet
- kongen truet med soldater
KVIFOR ANGREIP DEN SVENSKE KONGEN GRUNNLOVA AV 1814?
- etter 1814
- embetsmenn, byborgarar og bønder
- kunne veljast inn på Stortinget
- kongen av Sverige
- Karl Johan
- angra
- nordmennene
- fri stilling i unionen
- utover 1820-talet
- svenskekongen ville endre grunnlova
- ville ha absolutt veto i alle sakar
- stortinget nekta
- kongen truga med soldatar
HVORDAN VAR UNIONEN MED SVERIGE?
- Nordmennene
- feire 17. mai i 1820-åren
- Karl Johan likte ikke det
- heller feire unionsdagen 4. november
- 1829: forbud mot 17 maifeiringen
- det store «Torvslaget».
- 1836
- Stortinget markerte for første gang 17. mai
- siden har dagen vært offisiell nasjonaldag for Norge
- Den svenske kongen styrte Norge etter Norge sine lover
- ikke alle var velkomne i Norge
- paragraf 2 i Grunnloven
- jøder skulle ikke få komme inn i landet
KORLEIS VAR UNIONEN MED SVERIGE?
- Nordmennene
- feira 17. mai i 1820-åra
- Karl Johan likte ikkje det
- heller feire unionsdagen 4. november
- 1829: forbod mot 17 maifeiringen
- det store «Torvslaget»
- 1836
- Stortinget markerte for første gong 17. mai
- sida har dagen vore offisiell nasjonaldag for Noreg
- Den svenske kongen styrde Noreg etter Noreg sine lover
- ikkje alle var velkomne i Noreg
- paragraf 2 i Grunnloven
- jødar skulle ikkje få koma inn i landet
Hvordan viste den norske nasjonalromantikken seg?
- innflytelse i samfunnet
- folk
- føle større tilhørighet
- forfattere, malere, musikere og idrettsfolk
- sterk nasjonal fellesskapsfølelse
- nasjonalromantikken
- stod sterkt i Norge
- brodd mot unionen med Sverige
- språket
- viktig i denne sammenhengen
- Ivar Aasen og Asbjørnsen og Moe
KORLEIS VISTE DEN NORSKE NASJONALROMANTIKKEN SEG?
- innverknad i samfunnet
- folk
- følte større tilhørigheit
- forfattarar, malarar, musikarar og idrettsfolk
- sterk nasjonal fellesskapkjensle
- nasjonalromantikken
- stod sterkt i Noreg
- brodd mot unionen med Sverige
- språket
- viktig i denne samanhengen
- Ivar Aasen og Asbjørnsen og Moe
Hvordan tok bøndene opp kampen mot embetsmennene?
- mange bønder
- frustrert
- embetsmennenes pengebruk
- organisert kampanjer
- få bønder inn på Stortinget
- 1830-årene
- 1833
- nesten halvparten av medlemmene på Stortinget
- bønder
- bøndene
- preget statens bruk av penger
- store prosjekt ble stoppet
- slottet be bygget
- 17. mai feiring
- 1829
- svenkekongen
- torvslaget
- soldater for å spre folk
- Bjørnstjerne Bjørnson
- nasjonalsang og barnetog
KORLEIS TOK BØNDENE OPP KAMPEN MOT EMBETSMENNENE?
- mange bønder
- frustrert
- pengebruken til embetsmennene
- organiserte kampanjer
- få bønder inn på Stortinget
- 1830-årane
- 1833
- nesten halvparten av medlemmane på Stortinget
- bønder
- bøndene
- prega nytta til staten av pengar
- store prosjekt vart stoppa
- slottet be bygget
- 17. mai feiring
- 1829
- svenkekongen
- torgslaget
- soldatar for å spreia folk
- Bjørnstjerne Bjørnson
- nasjonalsong og barnetog
Hva var formannskapslovene?
- bøndene
- lokale saker skulle avgjøres lokalt
- valgene i 1833 og 1836
- mange bønder på Stortinget
- formannskapslovene
- 1837
- mer lokalt selvstyre
- større styring av pengene
- bøndene
- trening i politikk
- nytte av når de ble valgt til Stortinget
KVA VAR FORMANNSKAPSLOVENE?
- bøndene
- lokale saker skulle avgjerast lokalt
- vala i 1833 og 1836
- mange bønder på Stortinget
- formannskapslovene
- 1837
- meir lokalt sjølvstyre
- større styring av pengane
- bøndene
- trening i politikk
- nytte av når dei vart vald til Stortinget
Hvem var og hva gjorde Marcus Thrane?
- 1848
- stor uro blant arbeidere ute i Europa
- nådde også Norge
- Marcus Thrane
- bedre arbeidernes kår
- ansatt ved Blaafarveværket på Modum
- redaktør i Drammens Adresse
- startet norges første arbeiderbevegelse
- arbeiderne skulle kjempe for stemmerett og billigere matvarer
- bønder, byfolk og embetsmenn
- sto ikke på arbeidernes side
- fengslet Thrane
- slapp ut av fengselet
- emigrere
- USA
- fortsatte å kjempe for arbeidernes rettigheter
KVEN VAR OG KVA GJORDE MARCUS THRANE?
- 1848
- stor uro blant arbeidarar ute i Europa
- nådde òg Noreg
- Marcus Thrane
- betre kåra til arbeidarane
- tilsett ved Blaafarveværket på Modum
- redaktør i Drammens Adresse
- starta Noreg si første arbeidarrørsle
- arbeidarane skulle kjempe for røysterett og billegare matvarer
- bønder, byfolk og embetsmenn
- stod ikkje på sida til arbeidarane
- fengsla Thrane
- slapp ut av fengselet
- emigrere
- USA
- heldt fram å kjempa for rettane til arbeidarane
Hvordan var samarbeidet mellom bøndene og byborgerne, og hvilke konsekvenser fikk dette?
- 1850-1884
- dramatisk kamp
- folkevalgte på Stortinget og embetsmennene i regjeringen
- Storbøndene var redde for forandringer
- Thranebevegelsen
- støttet embetsmennene
- småbøndene
- støttet i byfolk
- ønsket å forandre samfunnet
- ikke så mye som industriarbeidere
- Sverdrup
- byborger
- Stortinget få mer makt
- alianse
- byfolk og småbønder
- snudde opp ned på styrkeforholdet i norsk politikk
- bred politiske bevegelse
- la grunnlaget for Venstre
- bøndene
- vanlige folk skulle sitte i juryen i straffesaker
- regjeringen
- utdanna eksperter
- bøndene vant fram
- jurysaken i 1887
KORLEIS VAR SAMARBEIDET MELLOM BØNDENE OG BYBORGARANE, OG KVA FOR KONSEKVENSAR FEKK DETTE?
- 1850-1884
- dramatisk kamp
- folkevalde på Stortinget og embetsmennene i regjeringa
- Storbøndene var redde for forandringar
- Thranerørsla
- støtta embetsmennene
- småbøndene
- støtte i byfolk
- ynskte å forandre samfunnet
- ikkje så mye som industriarbeidarar
- Sverdrup
- byborgar
- Stortinget få meir makt
- alianse
- byfolk og småbønder
- snudde opp ned på styrkeforholdet i norsk politikk
- brei politiske rørsle
- la grunnlaget for Venstre
- bøndene
- vanlege folk skulle sitje i juryen i straffesaker
- regjeringa
- utdanna ekspertar
- bøndene vann fram
- jurysaka i 1887
HVORDAN GAV GRUNNLOVEN FOLK MAKT?
- Kongen
- dele makta med en riksforsamling (Stortinget)
- gi landet lover
- regjeringen/kongen skulle sette lovene ut i livet
- noen grupper av menn som var eldre enn 25 år, fikk stemmerett
- gav medbestemmelse, noe som var nytt
- stemmeretten ble siden utvidet
- alle menn fikk stemmerett i 1898
- kvinner i 1913
- loven sier at det norske folk har rett til å styre seg selv
- i dag gjelder det også i lokalsamfunnet
- Grunnloven deler makta mellom flere
- hindrer misbruk av makt.
KORLEIS GAV GRUNNLOVEN FOLK MAKT?
- Kongen
- dele makta med ei riksforsamling (Stortinget)
- gje landet lover
- regjeringa/kongen skulle setje lovane ut i livet
- nokre grupper av menn som var eldre enn 25 år, fekk røysterett
- gav medbestemmelse, noko som var nytt
- røysteretten vart sidan utvida
- alle menn fekk røysterett i 1898
- kvinner i 1913
- loven seier at det norske folk har rett til å styre seg sjølv
- i dag gjeld det òg i lokalsamfunnet
- Grunnloven deler makta mellom fleire
- hindrar misbruk av makt.
Hvordan ble parlamentarismen innført i Norge?
- 1869
- Stortinget samles hvert år
- regjeringen nektet
- seier for Sverdrup og bøndene
- stortinget ville mer
- regjeringen skulle møte i Stortinget
- gjøres ansvarlig for stortinget
- ikke bare for kongen
- grunnloven måtte endres
- ikke lett
- kong Oskar 2. hadde utsettende veto i lovsaker
- stortinget vedtok dette tre ganger
- kongen nekter hver gang
- Sverdrup
- stille kongen og regjeringen for riksrett
- ventet til valget i 1882
- folk fikk si sin mening
- Sverdrup og venstrefløyen vant fram
- Regjeringen
- fradømt embetene i Riksretten
KORLEIS VART PARLAMENTARISMEN INNFØRT I NOREG?
- 1869
- Stortinget samlast kvart år
- regjeringa nekta
- seiar for Sverdrup og bøndene
- stortinget ville meir
- regjeringa skulle møte i Stortinget
- vert gjort ansvarleg for stortinget
- ikkje berre for kongen
- grunnlova måtte endrast
- ikkje lett
- kong Oskar 2. hadde utsetjande veto i lovsaker
- stortinget vedtok dette tre gonger
- kongen nekta kvar gong
- Sverdrup
- stille kongen og regjeringa for riksrett
- venta til valet i 1882
- folk fekk seie meininga si
- Sverdrup og venstrefløya vann fram
- Regjeringa
- frådømt embeta i Riksretten
Hva er parlamentarisme?
- parlamentarisme
- innført
- kongen måtte fra nå av be flertallet i Storinget om å danne regjering
- embetsmannstaten var nå ferdig
- regjeringen må ha støtte fra et flertall i Stortinget
- ikke det?
- gå av!
- kongen
- satt til side
- mistet sin innflytelse over regjeringen
- 2007
- parlamentarismen nedfellt i grunnloven
KVA ER PARLAMENTARISME?
- parlamentarisme
- innført
- kongen måtte frå no av be fleirtalet i Storinget om å danne regjering
- embetsmannsstaten var no ferdig
- regjeringa må ha støtte frå eit fleirtal i Stortinget
- ikkje det?
- gå av!
- kongen
- satt til side
- mista innverknaden sin over regjeringa
- 2007
- parlamentarismen nedfellt i grunnlova
Hvem dannet de første politiske partiene i Norge?
- politisk parti
- mennesker med nokså like meninger
- Venstrepartiet
- Sverdup med venner
- de som støttet kongen og regjeringen før 1884
- Høyrepartiet
- 1887
- Det norske arbeiderpartiet dannet
- 1898
- allmenn stemmerett for menn
- oppslutningen til Arbeiderpartiet økte
KVEN DANNA DEI FØRSTE POLITISKE PARTIA I NOREG?
- politisk parti
- menneske med nokså like meiningar
- Venstrepartiet
- Sverdup med vener
- dei som støtta kongen og regjeringa før 1884
- Høgrepartiet
- 1887
- Det norske arbeidarpartiet danna
- 1898
- allmenn røysterett for menn
- oppslutninga til Arbeidarpartiet auka
Hva er en fagforening, og hvordan ble de første dannet?
- industrialisme og byvekst
- forandret det norske samfunnet
- arbeiderne
- fagforeninger
- kjempe om høyere lønn
- bedre arbeidsforhold
- brukte streik som virkemiddel
- 1899
- LO stiftet
- NAF/NHO
- stiftet i 1900
KVA ER EI FAGFOREINING, OG KORLEIS VART DEI FØRSTE DANNA?
- industrialisme og byvekst
- forandra det norske samfunnet
- arbeidarane
- fagforeiningar
- kjempe om høgare løn
- betre arbeidsforhold
- brukte streik som verkemiddel
- 1899
- LO stifta
- b
- stifta i 1900
Hvilke argument ble brukt mot kvinners vei mot stemmerett i 1913?
- de fleste menn
- stemmerett i 1898
- de fleste var mot å gi kvinnene stemmerett
- argument:
- hjemmene ville ødelegges
- kvinner er mer følsomme og "svake"
- spareres for politikkens harde kjør
- bibelen
- mange kvinner
- kjempet for stemmerett
- unionsoppløysingen i 1905
- mange kvinner samlet inn underskrifter
- Betzy Kjeldsberg
- fikk stemmerett i 1913
KVA FOR ARGUMENT VART BRUKT MOT VEGEN til KVINNER MOT RØYSTERETT I 1913?
- dei fleste menn
- røysterett i 1898
- dei fleste var mot å gje kvinnene røysterett
- argument:
- heimane ville øydeleggjast
- kvinner er meir kjenslevare og "svake"
- sparast for politikken sitt harde køyr
- bibelen
- mange kvinner
- kjempa for røysterett
- unionoppløysinga i 1905
- mange kvinner samla inn underskrifter
- Betzy Kjeldsberg
- fekk røysterett i 1913
Sett deg sammen med en annen og diskuter begrepa “politisk parti, fagforening og stemmerett”.
Hvordan kunne byene vokse fra 1815-1900?
- 1850-1900
- folketallet
- fordoblet
- landbruket
- produsere mer mat
- mindre menneskekraft
- flere bedrifter
- i byene
- mennesker flyttet inn til byene
- ta seg arbeid
KORLEIS KUNNE BYANE VEKSE frå 1815-1900?
- 1850-1900
- folketalet
- fordobla
- landbruket
- produsere meir mat
- mindre menneskekraft
- fleire føretak
- i byane
- menneske flytta inn til byane
- ta seg arbeid
Hvorfor utvandret mange nordmenn til amerika på 1800-tallet?
- første emigrantskuta
- forlot Norge i 1825
- 1866-1905
- over en halv million mennesker drog fra Norge
- USA
- "Homestead-loven"
- tilflyttere 650 mål gratis jord
KVIFOR UTVANDRA MANGE NORDMENN TIL AMERIKA PÅ 1800-talet?
- første emigrantskuta
- forlét Noreg i 1825
- 1866-1905
- over ein halv million menneske drog frå Noreg
- USA
- "Homestead-loven"
- tilflyttarar fekk 650 mål gratis jord
Hvordan ble nordmenn flinkere til å lese?
- 1739
- kongen (dansk)
- alle norske barn skulle gå på skole
- undervisningen
- holdt i perioder
- omkring på gårdene
- 1860
- lov
- skolen ha en egen bygning
- lærerne
- bedre utdanning
- leseferdighetene ble mye bedre
KORLEIS VART NORDMENN FLINKARE TIL Å LESA?
- 1739
- kongen (dansk)
- alle norske born skulle gå på skule
- undervisinga
- heldt i periodar
- omkring på gardane
- 1860
- lov
- skulen ha ein eigen bygning
- lærarane
- betre utdanning
- leseferdigheitene vart mykje betre
Hvorfor ville norge ut av unionen med sverige?
- Norge
- i union med Sverige
- svensk konge
- Norge fikk styre og utvikle seg fritt innenlands
- stor handelsflåte
- mye utenlands
- Norge ville ha et eget utenlandsvesen (konsuler og utenriksminister)
- Sverige ville ikke gi Norge dette
- Svenskene
- de to landene
- smelte sammen
- Sverige
- hard holdning
- lydrikepunktene
- utenrikspolitikk dominert av Sverige
KVIFOR VILLE NOREG UT AV UNIONEN MED SVERIGE?
- Noreg
- i union med Sverige
- svensk konge
- Noreg fekk styre og utvikle seg fritt innanlands
- stor handelsflåte
- mykje utanlands
- Noreg ville ha eit eige utenlandsvesen (konsular og utanriksminister)
- Sverige ville ikkje gje Noreg dette
- Svenskane
- dei to landa
- smelte saman
- Sverige
- hard haldning
- lydrikepunkta
- utanrikspolitikk dominert av Sverige
Hvordan løsrev Norge seg ut av unionen med Sverige?
- i årene før 1905
- stemningen stor for løsrivelse i Norge
- militær opprustning
- Christian Michelsen
- hans regjering
- lov der Norge skulle ha sitt eget konsulatvesen
- Svenskekongen
- nektet å skrive under loven
- regjeringen gikk av i protest
- kongen fikk ingen til å danne en ny regjering fra Stortinget
- svenskekongen ikke kunne utføre oppgaven sin
- utnevne en regjering
- stortinget 7. juni 1905
- svenskekongen måtte gå av
- 7. juni vedtaket
- folkeavstemning
- klart flertall for å løsriving
- svenskene
- truet med krig
- fremforhandlet en fredlig løsning
- Norge godtok å rive de fleste festningene langs grensen
KORLEIS LAUSREIV NOREG SEG UT AV UNIONEN MED SVERIGE?
- i åra før 1905
- stemninga stor for å løsrivelse Noreg
- militær opprustning
- Christian Michelsen
- regjeringa hans
- lov der Noreg skulle ha sitt eige konsulatvesen
- Svenskekongen
- nekta å skrive under lova
- regjeringa gjekk av i protest
- kongen fekk ingen til å danna ei ny regjering frå Stortinget
- svenskekongen kunne ikkje utføre oppgåva si
- utnemne ei regjering
- stortinget 7. juni 1905
- svenskekongen måtte gå av
- 7. juni vedtaket
- folkerøysting
- klårt fleirtal for å lausriving
- svenskane
- truga med krig
- framforhandla ei fredleg løysing
- Noreg godtok å rive dei fleste festningane langs grensa
Hvordan ble Norge et monarki?
- etter løsrivelsen
- den danske prinsen, Karl
- spurt om å bli norsk konge
- sa ja
- etter en folkeavstemning
- Norge valgte bort republikk
KORLEIS VART NOREG EIT MONARKI?
- etter lausrivinga
- den danske prinsen, Karl
- spurt om å verte norsk konge
- sa ja
- etter ei folkerøysting
- Noreg valde bort republikk
Hvor er sameland?
- sameland
- fra Kolahalvøva i Russland
- til Engerdal i Hedmark og Idre i Sør-Sverige
- om lag 50 000 samer
- omtrent 30 000 i Norge
- spredt over hele landet
- det samiske samfunnet
- like variert som det norske
- flest samer i Finnmark fylke
- Oslo er den byen hvor det er flest samer
- sameland
- ni forskjellige dialekter
- ulike
- kan kalle dem egne språk
KOR ER SAMELAND?
- sameland
- frå Kolahalvøva i Russland
- til Engerdal i Hedmark og Idre i Sør-Sverige
- om lag 50 000 samar
- omtrent 30 000 i Noreg
- spreidd over heile landet
- det samiske samfunnet
- like variert som det norske
- flest samar i Finnmark fylke
- Oslo er den byen der det er flest samar
- sameland
- ni ulike dialekter
- ulike
- kan kalla dei eigne språk
Hvordan var den gamle samiske samfunnsformen?
- fra gammelt
- et jakt- og fangstfolk
- naturalhusholdning
- streifet omkring
- nasjonalstatene
- samene måtte dele ressurser
- andre som bosatte seg i områdene deres
- sijddaene ble oppløst
- måtte finne nye måter å livberge seg på
- tamrein
- småbruk og fiske
- overtok etter hvert den norske familieformen
KORLEIS VAR DEN GAMLE SAMISKE SAMFUNNSFORMA?
- frå gammalt
- ei jakt- og fangstfolk
- naturalhushaldning
- streifa omkring
- nasjonalstatane
- samane måtte dele ressursar
- andre som busette seg i områda deira
- sijddaene vart oppløyst
- måtte finne nye måtar å livberga seg på
- tamrein
- småbruk og fiske
- overtok etter kvart den norske familieforma
Hvordan har samenes landegrenser vært?
- 1751
- grensa i nord fastsatt
- grensetraktaten
- Norge, Sverige og Finland
- samene fikk lov til å krysse landegrensene fritt
- slik de alltid hadde gjort
- viktig for samer som flyttet med reinflokkene sine
- 1852
- grensestengingen
- store problemer for reindriftssamene
KORLEIS HAR SAMaNA SINE LANDEGRENSER VORE?
- 1751
- grensa i nord sett fast
- grensetraktaten
- Noreg, Sverige og Finland
- sameina fekk lov til å krysea landegrensene fritt
- slik dei alltid hadde gjort
- viktig for samar som flytta med reinflokkane sine
- 1852
- grensestenginga
- store problem for reindriftssamane
Hvordan skulle samene kristnes?
- hadde fra gammelt av sin egen religion
- de norske myndighetene ville kristne dem
- misjonærer
- reiste til sameland
- bygd kirker
- samenes religion og kultur ble sett på som mindreverdig
- skapte store spenninger
- den svenske presten
- Lars Levi Læstadius
- startet en vekkelsesbevegelse
- mange samer ble overbeviste læstadianere
- forsterket uroen i nord
- opprøret i Kautokeino
- skapte dype sår i Sameland
KORLEIS SKULLE SAMEINA KRISTNAST?
- hadde frå gammalt av sin eigen religion
- dei norske styresmaktene ville kristne dei
- misjonærar
- reiste til sameland
- bygd kyrkjer
- samane sin religion og kultur vart set på som mindreverdig
- skapte store spenningar
- den svenske presten
- LarsLevi Læstadius
- starta ein vekkjelsesrørsle
- mange samar vart overtydde læstadianere
- forsterka uroa i nord
- opprøret i Kautokeino
- skapte djupe sår i Sameland
Hvordan ble samene fornorsket?
- etter opprøret i Kautokeino
- norske myndigheter ville å fornorske samene
- gjøre dem så norske som mulig
- skoler
- skulle ikke ha lov til å bruke det samiske språket i opplæringen
- lærerne
- passe på at samiske elever ikke snakket sitt eget morsmål på skolen
- bestemt
- samebarn skulle bo i skoleinternater
- 1902
- forbudt å selge land
- personer som ikke kunne snakke norsk
KORLEIS VART SAMANE FORNORSKA?
- etter opprøret i Kautokeino
- norske styresmakter ville og fornorske samane
- gjere dei så norske som mogleg
- skular
- skulle ikkje ha lov til å bruke det samiske språket i opplæringa
- lærarane
- passe på at samiske elevar ikkje snakka sitt eige morsmål på skulen
- bestemt
- samebarn skulle bu i skuleinternat
- 1902
- forbode å selje land
- personar som ikkje kunne snakke norsk
Hvordan er posisjonen til samene i det norske storsamfunnet?
- undertrykkelsen
- tok ikke slutt for på 1960-tallet
- lov å bruke det samiske språket i skolen
- i dag
- samiske organisasjoner i Norge, Sverige og Finland
- makt i storsamfunnet (Nordisk Samerråd, Sametinget osv.)
- 1993
- samefolkets dag (6. februar)
- med i Verdensrådets urfolk
- Norge
- første landet i verden
- avtale om at urfolk selv skal bestemme over sin egen utvikling
KORLEIS ER POSISJONEN TIL SAMANE I DET NORSKE STORSAMFUNNET?
- undertrykkinga
- tok ikkje slutt for på 1960-talet
- lov å bruke det samiske språket i skulen
- i dag
- samiske organisasjonar i Noreg, Sverige og Finland
- makt i storsamfunnet (Nordisk Samerråd, Sametinget osb.)
- 1993
- dagen til samefolket (6. februar)
- med i Verdsrådet for urfolk
- Noreg
- første landet i verda
- avtale om at urfolk sjølv skal avgjere over si eiga utvikling
Hvordan har samene livnært seg av naturen?
- samene
- til alle tider utnyttet de rike naturressursene
- livnært seg av fiske, fangst, jordbruk, jakt, reindrift og bærplukking
- laget klær og redskap av naturressursene
- samisk håndverk, duodji
- ages av skinn, horn, bein og ull fra dyr og av bark, never og røtter fra trær
- i dag produseres duodji mest for salg
- skoler
- opplæring for å tilpasse håndverket til en ny tid
- mange
- forbinder samer bare med reindrift
- bare en av ti samer driver med reindrift
KORLEIS HAR SAMANE LIVNÆRT SEG AV NATUREN?
- samane
- til alle tider utnytta dei rike naturressursane
- livnært seg av fiske, fangst, jordbruk, jakt, reindrift og bærplukking
- laga klede og reiskap av naturressursane
- samisk handverk, duodji
- vert agt av skinn, horn, bein og ull frå dyr og av bark, never og røter frå trær
- vert i dag produsert duodji mest for sal
- skular
- opplæring for å tilpasse handverket til ei ny tid
- mange
- forbind samar berre med reindrift
- berre ein av ti samar driv med reindrift
Hvordan er samisk musikk og kultur?
- musikk
- joiken
- en av de eldste musikkformene i Europa
- skildrer mennesker, natur og makter
- finnes forskjellige joiker (personjoik, landskapsjoik, noaidejoiken)
- framføres ofte uten ord og instrumenter
- rytmen minner om bølgene i et landskap
- flere artister
- smelter sammen samisk og annen musikk
- har en rik kilde av eventyr og sagn
- skildrer livet før i tida
- bygger på historiske hendelser
KORLEIS ER SAMISK MUSIKK OG KULTUR?
- musikk
- joiken
- ein av dei eldste musikkformene i Europa
- skildrar menneske, natur og makter
- finst ulike joikar (personjoik, landskapsjoik, noaidejoiken)
- vert ofte framført utan ord og instrument
- rytmen minner om bølgjene i eit landskap
- fleire artistar
- smeltar saman samisk og annan musikk
- har ei rik kjelde av eventyr og segn
- skildrar livet før i tida
- byggjer på historiske hendingar
Oppgaven handler om å lage en muntlig presentasjon om samefolket. Aktuelle spørsmål (se www.isamfunnet.no om samefolket) og problemstillinger om samefolket skal være grunnlaget for presentasjonen. Det er ikke lov å lese opp et ferdigskrevet manus, men du kan bruke en liten liste med viktige stikkord eller begrep fra presentasjonsnotatet. Disse skal vises til lærer.
Ingen grupper kan bestå av mer enn 4 personer. Vurderingen er individuell!
PS: Husk at det er viktig å presentere på en interessant, levende, informativ og reflekterende måte!
VURDERINGSKRITERIER:
• Har en rød tråd og handler om aktuelle spørsmål og problemstillinger
• Tar for seg oppsatte mål
• Er interresant, levende og informativ
• Uttrykker egne tanker
• Bruker faglige begrep
• Bruker et tydelig språk
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)