HVA ER GEOLOGI?
- geologi (læren om jordas oppbygning)
- kreftene som virker på jorda i dag, er de samme som har virket til alle tider
- jordoverflaten forandrer seg hele tida
- fjellkjeder bygges opp og brytes ned
- vannet i sjøer og elver finner nye veier
- ørkener flytter på seg
- sterke krefter skaper forandringer
- noen av kreftene kommer fra det indre av jorda
- andre krefter virker på utsiden
- kreftene er ulike i styrke
- endrer naturen
KVA ER GEOLOGI?
- geologi (læra om oppbygninga til jorda)
- kreftene som verkar på jorda i dag, er dei same som til alle tider
- jordoverflata forandrar seg heile tida
- fjellkjeder vert bygd opp og brote ned
- vatnet i sjøar og elver finn nye vegar
- ørkenar flyttar på seg
- sterke krefter skapar forandringar
- nokre av kreftene kjem frå det indre av jorda
- andre krefter verkar på utsida
- kreftene er ulike i styrke
- endrar naturen
HVORDAN ER JORDA BYGD OPP?
- faste bergarter (under den harde jordskorpa)
- ytterste laget av mantelen
- omtrent 290 mil tykk
- i den innerste delen av mantelen er det svært varmt
- steinmasser flyter langsomt rundt i varme strømmer
- kjernen
- innerst i selve jorden
- består av mye jern og nikkel
- fra jordkjernen og ut til overflaten av jorda er det omtrent 630 mil
- temperaturen i jordkjernen er omtrent 5000 varmegrader
KORLEIS ER JORDA BYGD OPP?
- faste bergartar (under den harde jordskorpa)
- ytste laga av mantelen
- omtrent 290 mil tjukk
- i den inste delen av mantelen er det svært varmt
- steinmasser flyt langsamt rundt i varme strøymar
- kjernen
- innst i sjølve jorda
- består av mykje jarn og nikkel
- frå jordkjerna og ut til overflata av jorda er det omtrent 630 mil
- temperaturen i jordkjerna er omlag 5000 varmegradar
HVA ER VULKANER?
- omtrent 550 aktive vulkaner på jorda
- ligger på grensa mellom jordskorpeplatene
- kjeglevulkan
- skjoldvulkan
- kan ha utbrudd når trykket inni jorda blir for stort
- varm magma spruter ut av vulkanåpningen
- lava flyter som glødende elver
- truer folk og hus
- lavaen blir kald og stivner
- nye bergarter
KVA ER VULKANAR?
- omlag 550 aktive vulkanar på jorda
- ligg på grensa mellom jordskorpeplatene
- vulkanane kan ha utbrot når trykket inni jorda vert for stort
- varm magma sprutar ut av vulkanopninga
- lava flyt som glødande elver
- trugar folk og hus
- lavaen vert kald og stivnar
- nye bergartar
HVA ER JORDSKJELV?
- Jordskjelv
- rystelser og bevegelser i bakken
- plutselig bevegelser i jordskorpen
- inntreffer med jevne mellomrom
- i Kina, Japan og Indonesia er det ofte jordskjelv
- på vestsida av Nord-Amerika og Sør-Amerika
- varer vanligvis mellom 20 og 60 sekunder
- etterskjelv
- kreftene i jordskorpa har ikke lagt seg til ro
- «Richters skala».
- kan skje like under overflaten på jorda
- også skje dypere nede
- skadene er ofte store etter et jordskjelv
- episenter (senteret av jordskjelvet)
KVA ER JORDSKJELV?
- Jordskjelv
- rystelsar og rørsler i bakken
- plutselege rørsler i jordkorpa
- hender med jamne mellomrom
- i Kina, Japan og Indonesia er det ofte jordskjelv
- på vestsida av Nord-Amerika og Sør-Amerika
- varer vanlegvis mellom 20 og 60 sekund
- etterskjelv
- kreftene i jordskorpa har ikkje lagt seg til ro
- «Richters skala»
- kan skje like under overflata på jorda
- kan og skje djupare nede
- skadane er ofte store etter eit jordskjelv
- episenter (senteret av jordskjelvet)
HVA ER EN TSUNAMI?
- jordskjelv på havbunnen
- flodbølge
- tsunami (japansk: tsu = havn og nami = bølge; havnebølge)
- treffer land
- kan gjøre enorm skade
KVA ER EIN TSUNAMI?
- jordskjelv på havbotnen
- flodbølge
- tsunami (japansk: *tsu = hamn og *nami = bølgje; havnebølge)
- treff land
- kan gjere enorm skade
HVA ER FORVITRING?
- forvitring
- når stein og fjell blir til sand, småstein og jord
- når vann fryser til is i fjellsprekker
- frostsprengning
- sprenger fjell og utløser steinras
- skjer også i ørkener
- temperaturforskjellene mellom natt og dag
- solsprengning
- vann smuldrer opp stein
- kalkstein
- kjemisk forvitring
- elver og bekker graver dype huler
KVA ER FORVITRING?
- forvitring
- når stein og fjell vert til sand, småstein og jord
- når vatn frys til is i fjellsprekker
- frostsprenging
- sprenger fjell og utløyser steinras
- skjer òg i ørkenar
- temperaturskilnadene mellom natt og dag
- solsprenging
- vatn smuldrar opp stein
- kalkstein
- kjemisk forvitring
- elver og bekker grev djupe hòler
HVA ER EROSJON?
- bergarter (stein) som forvitrer og blir til småstein og sand
- ligger ikke i ro
- blir fraktet videre av vann og vind, og av is og bølger
- erosjon
- forandrer landskapet
- kan skje raskt eller langsomt
- planter, busker og trær forhindrer erosjon
KVA ER EROSJON?
- bergartar (stein) som forvitrar og vert til småstein og sand
- ligg ikkje i ro
- vert frakta vidare av vatn og vind, og av is og bølgjer
- erosjon
- forandrar landskapet
- kan skje raskt eller langsamt
- plantar, busker og tre hindrar erosjon
HVORDAN KAN VANN FORME LANSKAPET?
- vann former landskapet
- frakter med seg stein, grus og sand
- skurer mot landskapet og sliter på det
- vann som renner fort
- kan lage trange og dype dalar
- V-daler
- løsmasser
- elvebunnen bygger seg opp
- en elv kan dele seg i flere løp
- bukter seg i svinger
- meandersving
- elver renner ut i havet
- løsmasser synker til bunns
- nytt land
- elvedelta
KORLEIS KAN VATN FORME LANDSKAPET?
- vatn formar landskapet
- fraktar med seg stein, grus og sand
- skurar mot landskapet og slit på det
- vatn som renn fort
- kan lage tronge og djupe dalar
- V-dalar
- lausmasser
- elvebotnen byggjer seg opp
- ei elv kan dele seg i fleire løp
- buktar seg i svingar
- meandersving
- elver renn ut i havet
- lausmasser søkk til botnen
- nytt land
- elvedelta
HVORDAN FORMER ISBREENE LANSKAPET?
- bre i bevegelse
- arbeider med landskapet
- stein og grus i isen sliper på fjellgrunnen
- formet mange av dalene våre
- U-daler
- bratte fjellsider og flat dalbunn
- fjorder er U-daler som havet har trengt inn i
KORLEIS FORMAR ISBREANE LANSKAPET?
- bre i rørsle
- arbeider med landskapet
- stein og grus i isen slipar på fjellgrunnen
- forma mange av dalane våre
- U-dalar
- bratte fjellsider og flat dalbotn
- fjordar er U-dalar som havet har trunge inn i
HVILKE TYPER ISBREER FINNES?
- isbre
- dersom snøen i høyfjellet ikke smelter om sommeren
- ulike typer isbreer
- botn-bre (en liten bre)
- dalbre (kan dekke hele daler)
- platå-bre (kan dekke store fjellområder)
- innlandsis (kan være flere tusen meter dype)
- Jostedalsbreen (lag 500 meler tykk)
- breer har ulik tykkelse
- isbreer på Grønland og i Antarktis (cirka 5000 meter på det tykkeste)
- innlandsis
KVA FOR TYPAR ISBREAR FINST?
- isbre
- dersom snøen i høgfjellet ikkje smeltar om sommaren
- ulike typar isbrear
- botn-bre (ein liten bre)
- dalbre (kan dekka heile dalar)
- platå-bre (kan dekkje store fjellområde)
- innlandsis (kan vere fleire tusen meter djupe)
- Jostedalsbreen (lag 500 meter tjukk)
- brear har ulik tjukknad
- isbrear på Grønland og i Antarktis (omlag 5000 meter på det tjukkaste)
- innlandsis
HVA ER MORENER?
- morene
- løsmasser som ligger igjen etter en bre
- endemorene
- rygg av løsmasser
- morenejord
- fruktbar jord
- Jæren og rundt Mjøsa og ved Randsfjorden
KVA ER MORENER?
- morene
- lausmasser som ligg igjen etter ein bre
- endemorene
- rygg av lausmasser
- morenejord
- fruktbar jord
- Jæren og rundt Mjøsa og ved Randsfjorden
Hva er forskjellen mellom natur- og kulturlandskap?
- et landskap
- ikke påvirket av mennesker
- naturlandskap
- i Norge
- blitt til i jordas nytid
- de siste 65 millioner år
- landskap påvirket av mennesker
- kulturlandskap
- for eksempel jord som er dyrket opp eller bebygd med hus eller byer
- den industrielle revolusjonen
- Norge
- inngrepene i naturen større
KVA ER SKILNADEN MELLOM Natur- OG KULTURLANDSKAP?
- eit landskap
- ikkje påverka av menneske
- naturlandskap
- i Noreg
- vorte til i jorda si nytid
- dei siste 65 millionar år
- landskap påverka av menneske
- kulturlandskap
- til dømes jord som er dyrka opp eller bygd ut med hus eller byar
- den industrielle revolusjonen
- Noreg
- inngrepa i naturen større
Hvordan er jordbrukslandskapet I NORGE?
- Østlandet, i Trøndelag og på Jæren
- mange flatbygder
- område med storgårder
- forholdene godt til rette for å drive jordbruk
- klimaet er gunstig
- jorda er god
- kulturlandskapet på flatbygdene
- preget av store menneskelige inngrep
- jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag
- mye leire
- gammel havbunn
KORLEIS ER JORDBRUKSLANDSKAPET I NOREG?
- Austlandet, i Trøndelag og på Jæren
- mange flatbygder
- område med storgårder
- tilhøva godt til rette for å drive jordbruk
- klimaet er gunstig
- jorda er god
- kulturlandskapet på flatbygdene
- prega av store menneskelege inngrep
- jordbruksområde på Austlandet og i Trøndelag
- mykje leire
- gammal havbunn
Hvordan er skoglandskapet I NORGE?
- en tredel av Norge
- dekt av skog
- mest skog
- Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag
- gran og furu
- vanligste treslagene
- også mye bjørk
- skogen er et kulturlandskap
- flatehogst
- dominert skogbruket
- nesten alle trærne på en flate
- noen trær stå igjen
- det biologiske mangfoldet blir bevart
- mennesket
- også preget skogen på andre måter
- sted for avslapping og rekreasjon
KORLEIS ER SKOGLANDSKAPET I NOREG?
- ein tredel av Noreg
- dekt av skog
- mest skog
- Austlandet, Sørlandet og i Trøndelag
- gran og furu
- vanlegaste treslaga
- òg mykje bjørk
- skogen er eit kulturlandskap
- flatehogst
- dominerte skogbruket
- nesten alle trea på ein flate
- nokon trær stå igjen
- det biologiske mangfaldet vert verna
- mennesket
- òg prega skogen på andre måtar
- stad for avslapping og rekreasjon
Hvordan er fjelllandskapet?
- Norge
- fjelland
- ble til midt i nytida
- den amerikanske og den eurasiske jordskorpeplata skilte lag
- senere
- fjellene formet av isbreer
- naturlandskap med tinder (spisse fjelltopper) og egger (skarpe fjellrygger)
- alpint naturlandskap
- også store vidder (Hardangervidda og Finnmarksvidda)
- områder med grunnfjell
- på fjellet
- store områder med naturlandskap
- i daler og på vidder
- også kulturlandskap
- fjellområder
- populære feriesteder
KORLEIS ER FJELLLANDSKAPET?
- Noreg
- fjelland
- vart til midt i nytida
- den amerikanske og den eurasiske jordskorpeplata skilde lag
- seinare
- fjella forma av isbrear
- naturlandskap med tindar (spisse fjelltoppar) og egger (skarpe fjellrygger)
- alpint naturlandskap
- òg store vidder (Hardangervidda og Finnmarksvidda)
- områder med grunnfjell
- på fjellet
- store område med naturlandskap
- i dalar og på vidder
- òg kulturlandskap
- fjellområde
- populære feriestadar
Hvordan er kystlandskapet?
- kysten av Skagerrak
- naturlandskapet
- øyer, skjær, holmer og glattskurte svaberg
- skjaergård
- korte fjorder
- kysten fra Stavanger til Finnmark
- strandflate
- øyer og skjær
- langs kysten
- mange fjorder
- lengst og dypest på Vestlandet
- kysten av Norge
- mange byer
- bor flest mennesker
KORLEIS ER KYSTLANDSKAPET?
- kysten av Skagerrak
- naturlandskapet
- øyar, skjer, holmar og glattskurte svaberg
- skjaergård
- korte fjordar
- kysten frå Stavanger til Finnmark
- strandflate
- øyer og skjer
- langs kysten
- mange fjordar
- lengst og djupast på Vestlandet
- kysten av Noreg
- mange byar
- bor flest menneske
Hvordan er byer og tettsted kulturlandskap?
- den industrielle revolusjonen
- endret bymiljø
- naturlandskapet er borte
- større bygder og tettsteder regnes i dag som byer
- hovedveiene
- legges ofte utenom tettstedene
- unngå miljøproblemer og stor trafikk
KORLEIS ER BYAR OG TETTSTAD KULTURLANDSKAP?
- den industrielle revolusjonen
- endra bymiljø
- naturlandskapet er borte
- større bygder og tettstader vert i dag rekna som byar
- hovudvegane
- vert ofte lagt utanom tettstadene
- unngå miljøproblem og stor trafikk
Hva er et vernet naturlandskap?
- mennesket
- beslag på stadig større landskapsområder
- villmark
- områder som har mer enn fem kilometer til nærmeste vei
- færre slike steder
- harde diskusjoner
- norske myndigheter
- ansvar for å verne landskap
- spesielt verdifulle
- nasjonalparker
- naturreservat
- bare et bestemt område vernet
- spesiell verdi
- landskapsvernområder
- natur- eller kulturlandskap som er spesielt vakkert
- folk kan bruke landskapet
- ikke lov til å gjøre store forandringer
KVA ER EIT VERNA NATURLANDSKAP?
- mennesket
- beslag på stadig større landskapsområde
- villmark
- områr som har meir enn fem kilometer til næraste veg
- færre slike stadar
- harde diskusjonar
- norske styresmakter
- ansvar for å verna landskap
- spesielt verdifulle
- nasjonalparkar
- naturreservat
- berre eit bestemt område verna
- spesiell verdi
- landskapsvernområde
- natur- eller kulturlandskap som er spesielt vent
- folk kan bruka landskapet
- ikkje lov til å gjera store forandringar
Hvorfor bør vi opptre hennsynsfullt i natur- og kystlandskap?
- allemannsretten
- sikrer retten til fri ferdsel og opphold i utmark
- utmark er udyrket mark
- omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell
- den som bruker av naturen
- har også plikter
- opptre hensynsfullt og varsomt
- ikke er til ulempe for eier, bruker eller andre
- innmark
- all dyrket jord
- åker, eng, kulturbeite og hage
- også gårdsplasser og industriområder
KVIFOR BØR VI OPPTRE HENNSYNSFULLT I Natur- OG KYSTLANDSKAP?
- allemannsretten
- sikrar retten til fri ferdsel og opphald i utmark
- utmark er udyrka mark
- omfattar det meste av vatn, strand, myr, skog og fjell
- han som brukar av naturen
- har òg plikter
- opptre hensynsfullt og varsomt
- ikkje er til ulempe for eige, nytter eller andre
- innmark
- all dyrka jord
- fer, snever, kulturbeite og hage
- òg gardsplassar og industriområde
- "Kart i skolen" (www.kartiskolen.no) er et gratis webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart
- i tillegg til grunnkart finner du temakart egnet for bruk i mange fag
- "Kart i skulen" (www.kartiskolen.no) er eit gratis webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart
- i tillegg til grunnkart finn du temakart eigna for bruk i mange fag
HVA ER GRADNETTET?
- gradnett
- for å bestemme hvor et sted er på globusen
- tar utgangspunkt
i ekvator (går midt mellom polene)
- omkrets på 40 000 kilometer
- deler jorda
i en nordlig og en sørlig halvkule
- breddesirkler (breddegrader)
- hver av dem har et
nummer
- ekvator er sirkel nummer 0
- polarsirkelen går ved 66,5° N (nord)
- lengdesirkler eller meridianer er sirkler som viser om vi er øst eller vest på jorda
- krysser breddesirklene i en rett
vinkel
- også hver lengdesirkel har et gradnummer
- nullmeridianen (Sirkel nummer 0), går
gjennom Greenwich i England
KVA ER GRADNETTET?
- gradnett
- for å avgjere der ein stad er på globusen
- tek utgangspunkt i ekvator (går midt mellom polane)
- omkrins på 40 000 kilometer
- delar jorda i ein nordleg og ei sørleg halvkule
- breiddsirklar (breiddegradar)
- kvar av dei har eit nummer
- ekvator er sirkel nummer 0
- polarsirkelen går ved 66,5° N (nord)
- lengdesirklar eller meridianar er sirklar som viser om vi er aust eller vest på jorda
- kryssar breiddsirklane i ein rett vinkel
- kvar lengdesirkel har eit gradnummer
- nullmeridianen (Sirkel nummer 0), går gjennom Greenwich i England
HVA ER EN VERDENSDEL?
- en verdensdel er et område på jorden som er avgrenset geografisk
- dels kulturelt
- i motsetning til et kontinent som er et geografisk sammenhengende område
- jorden deles vanligvis inn i syv verdensdeler
KVA ER EIN VERDSDEL?
- ein verdensdel er eit område på jorda som er avgrensa geografisk
- dels kulturelt
- i motsetnad til eit kontinent som er eit geografisk samanhengande område
- jorda vert vanlegvis delt inn i sju verdsdelar
• Forklar gradenettet.
• Bruk Google Earth og finn posisjonene (koordinatene) til disse
stedene:
Bergen, Oslo, Kirkenes, Durban, Lisboa,
Beijing, Moskva, Panama by, Santiago,
Falklandsøyene.
• Bruk Google Earth og velg ti hovedsteder i land i Europa og skriv koordinatene til dem. Fortell deretter koordinatene til en medelev, og la han/henne finne ut hvilken hovedstad du vil frem til.
HVORDAN FORHOLDER VERDENSDELENE SEG TIL HVERANDRE?
- store hav mellom verdensdelene
- ikke alltid vært slik
- 1915: Alfred Wegener
- teori
- alle verdensdelene en gang vært samlet i et kjempestort landområde (Pangea)
- jordskorpeplatene begynte å gli fra hverandre for omtrent 200 millioner år siden
- varme strømmer av magma i jordas indre flytter dem
- jordskorpeplatene kan gli fra hverandre, mot hverandre og langs hverandre
- utløse jordskjelv og vulkanutbrudd
- to plater støter mot hverandre
- presse hverandre oppover til de danner fjell
- plate med havbunn
- kolliderer med en annen plate, da dukker platen med havbunnen under den andre platen
- dyphavsgrop
- plater kan gli fra hverandre og lage sprekker i jordskorpa
KORLEIS FORHELD VERDENSDELANE SEG TIL KVARANDRE?
- store hav mellom verdsdelane
- ikkje alltid vore slik
- 1915: Alfred Wegener
- teori
- alle verdsdelene ein gong vore samla i eit kjempestort landområde (Pangea)
- jordskorpeplatene byrja å gli frå kvarandre for omtrent 200 millionar år sidan
- varme strøymer av magma i jorda sine indre flyttar dei
- jordskorpeplatene kan gli frå kvarandre, mot kvarandre og langs kvarandre
- utløyse jordskjelv og vulkanutbrot
- to plater støyter mot kvarandre
- presse kvarandre oppover til dei dannar fjell
- plate med havbotn
- kolliderer med ein anna plate, då dukkar plata med havbunnen under den andre plata
- djuphavhsgrop
- plater kan gli frå kvarandre og lage sprekker i jordskorpa
TA UTGANSPUNKT I EN VERDENSDEL OG LAG EN VEGGPLAKAT
Oppgaven handler om å lage en veggplakat om en verdensdel sammen med andre i klassen din. Ingen grupper kan bestå av mer enn 4 personer. Individuell vurdering gjennom observasjon! Bruk ulike kilder!
PS: Husk at det er viktig å lage veggplakaten på en interessant, levende, informativ og reflekterende måte!
VURDERINGSKRITERIER:
• Veggplakat som viser tydelig sammarbeid
• Er fargerik, informativ og har gode overskrifter
• Har lengre og korte tekster, også punktvise sammendrag og kontrollspørsmål
• Inneholder bilder, statistikk, kart og illustrasjoner over land, byer, fjell, elver, hav, skoger, klima og natur
• Kildehenvisninger
Ta til slutt et bilde av veggplakaten og lim det inn i +HEFTET.
HVORDAN BLIR KART LAGET?
- det eldste kartet vi kjenner til er 5000 år gammelt
- viser deler av det nordlige Mesopotamia (Irak)
- karta i dag er svært nøyaktige
- laget
ved hjelp av fly, satellittfoto og datateknologi
KORLEIS VERT KART LAGA?
- det eldste kartet vi kjenner til er 5000 år gammalt
- viser delar av det nordlege Mesopotamia (Irak)
- karta i dag er svært nøyaktige
- laga ved hjelp av fly, satellittfoto og datateknologi
HVILKE TYPER KART FINNES?
- mange ulike typer kart
- veikart, topografisk kart (høyde) og sjøkart
- et atlas er en bok med mange forskjellige kart
KVA FOR TYPAR KART FINST?
- mange ulike typar kart
- vegkart, topografisk kart (høgd) og sjøkart
- eit atlas er ei bok med mange ulike kart
HVILKEN FUNKSJON HAR MÅLESTOKKEN PÅ ET KART?
- kart forminsker alltid et område
- målestokk
- oppgitt nederst på kartet
- sier hvor mange
ganger terrenget er forminsket
- kartutsnitt
- en målestokk på 1:20000
er større enn en målestokk på 1 : 200 000
KVA FOR EIN FUNKSJON HAR MÅLESTOKKEN PÅ EIT KART?
- kart forminskar alltid eit område
- målestokk
- oppgitt nedst på kartet
- seier kor mange gonger terrenget er forminska
- kartutsnitt
- ein målestokk på 1:20000 er større enn ein målestokk på 1 : 200 000
HVA SIER FARGENE PÅ ET KART?
- oversikt over naturforhold
- bestemte farger
- blått er vått
- svart
er hardt
- grønt er skjønt (naturskjønt)
- fargene peker mot farger som fins i naturen
- skogen er grønn, åkeren er gul, vann er blått og brunt viser høyde
KVA SEIER FARGANE PÅ EIT KART?
- oversyn over naturtilhøve
- bestemde fargar
- blått er vått
- svart er hardt
- grønt er skjønt (naturskjønt)
- fargane peikar mot fargar som finst i naturen
- skogen er grøn, åkeren er gul, vatn er blått og brunt viser høgd
HVA ER KARTTEGN?
- forstå kart
- karttegn
- kan være en blå strek, rød sirkel eller firkant
- tegnene er vanligvis forklart på kartet
- høydekurver
- steder som er like høye over havet
- mellom
hver høydekurve er det en høydeforskjell på et
bestemt antall meter
- ekvidistanse
KVA ER KARTTEIKN?
- forstå kart
- kartteikn
- kan vere ein blå strek, raud sirkel eller firkant
- teikna er vanlegvis forklart på kartet
- høgdekurver
- stadar som er like høge over havet
- mellom kvar høgdekurve er det ein høgdeskilnad på ei bestemt mengd meter
- ekvidistanse
Studer et kart (kart i skolen) og finn:
• Grunnkart og ulike temakart
• Kartutsnitt med ulike målestokker
• Ulike naturforhold (ulike farger forteller om ulike naturforhold)
• Ulike karttegn
Vis deretter for klassen din hva du har funnet.
HVOR STORT ER VERDENSROMMET?
- teori
- The Big Bang
- hele universet til å begynne med var lite
- at det hele tiden utvider seg
- vi vet lite
- verdensrommet er
ufattelig stort
- vi måler avstandene i lysår
- et
lysår (lyset beveger seg med 300 000 km i sekundet) er den strekningen lyset legger bak seg på ett år
KOR STORT ER VERDSROMMET?
- teori
- The Big Bang
- heile universet var lite til å byrje med
- utvidar seg heile tida
- vi veit lite
- verdsrommet er ufatteleg stort
- vi målar avstandane i lysår
- eit lysår (lyset rører seg med 300 000 km i sekundet) er den strekninga lyset legg bak seg på eitt år
HVA GJØR TYNGDEKRAFTEN?
- tyngdekraft og gravitasjon
- en av de store kreftene i universet
- virker ved at ting (legemer)
tiltrekkes av hverandre
- holder jorda og de andre planetene
på plass i universet
- måner, planeter og
stjerner beveger seg i forhold til hverandre
KVA GJER TYNGDEKRAFTA?
- tyngdekraft og gravitasjon
- ein av dei store kreftene i universet
- verkar ved at ting (lekamar) tiltrekkjast av kvarandre
- held jorda og dei andre planetane på plass i universet
- månar, planetar og stjerner rører seg i tilhøve til kvarandre
HVA ER EN GALAKSE?
- stjernene vi ser hører til galaksen vår
- Melkeveien vokser stadig
- antallet er
mellom 200 og 400 milliarder
- astronom
- Melkeveien er bare er en av mange millioner
galakser
KVA ER EIN GALAKSE?
- stjernene vi ser høyrer til galaksen vår
- Mjølkevegen veks stadig
- mengda er mellom 200 og 400 milliardar
- astronom
- Mjølkevegen er berre er ein av mange millionar galaksar
HVORDAN ER SOLSYSTEMET VÅRT?
- Jorda
- en planet
- sju andre
planeter hører den til solsystemet
- ligger
i galaksen Melkeveien
- små steinplaneter som jorda,
Mars, Merkur og Venus kretser nærmest sola
- store gassplaneter som Jupiter, Saturn, Uranus og
Neptun er lenger borte
- planetene befinner seg langt fra hverandre i verdensrommet
- ellipseformede baner rundt sola
- fulgt den samme
banen i millioner av år
- omløpstida
- bestemt av
avstanden til sola
- mange planeter har måner som er bygd opp av stein, metaller og is
- solsystemet
- oppstod for om lag 4,6 milliarder år siden
- ei støv- og gassky trakk seg sammen
- jorda var til å begynne med bare en glødende kule
KORLEIS ER SOLSYSTEMET VÅRT?
- jorda
- ein planet
- sju andre planetar høyrer til i solsystemet
- ligg i galaksen Mjølkevegen
- små steinplanetar som jorda, Mars, Merkur og Venus kretsar nærast sola
- store gassplanetar som Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun er lenger borte
- planetane er langt frå kvarandre i verdsrommet
- ellipseforma banar rundt sola
- følgt den same banen i millionar av år
- omløpstida
- bestemt av avstanden til sola
- mange planetar har månar som er bygd opp av stein, metall og is
- solsystemet
- oppstod for om lag 4,6 milliardar år sidan
- ei støv- og gassky trekte saman seg
- Jorda var til å byrje med berre ein gloande kule
HVA GIR SOLA OSS?
- sola
- oppkalt etter den romerske guden Sol
- grunnlaget for livet på jorda
- gir oss
lys og varme
- sollyset bruker om lag 8 minutter til
jorda
- sola gjør at vi har vann i flytende form
- driver
vannets kretsløp og gir oss årstider
- befinner seg 150 millioner kilometer fra jorda
- har ikke en fast overflate
- består av en tynn gass med en temperatur
på om lag 6000 grader
- det indre av sola er fastere
enn overflaten
- har en temperatur på 15 millioner grader
KVA GIR SOLA OSS?
- sola
- oppkalla etter den romerske guden Sol
- grunnlaget for livet på jorda
- gir oss lys og varme
- sollyset brukar om lag 8 minutt til jorda
- sola gjer at vi har vatn i flytande form
- driv vatnet sitt krinslaup og gjev oss årstider
- er 150 millionar kilometer frå jorda
- har ikkje ei fast overflate
- består av ein tynn gass med ein temperatur på om lag 6000 gradar
- det indre av sola er fastare enn overflata
- temperatur på 15 millionar gradar
HVA ER MÅNEN?
- månen går i bane rundt jorda
- befinner seg
384 000 kilometer borte fra jorda
- sirkler sammen med jorda i bane rundt sola
- bruker litt
over 27 dager på en runde
- den roterer rundt sin egen akse
- sola skinner fra ulike
vinkler på månen
- månefaser
- måneformørkeIse
- oppstår
når jorda skygger for sollyset slik at det ikke treffer
månen
- månen har ikke atmosfære
- det er ikke liv
der
- sola skinner i to sammenhengende uker
- månenatta varer like lenge
- temperaturen varierer fra 130 varmegrader til ned
mot 160 minusgrader
KVA ER MÅNEN?
- månen går i bane rundt jorda
- er 384 000 kilometer borte frå jorda
- sirklar saman med jorda i bane rundt sola
- brukar litt over 27 dagar på ein runde
- han roterer rundt sin eigen akse
- sola skin frå ulike vinklar på månen
- månefasar
- måneformørking
- oppstår når jorda skyggar for sollyset slik at det ikkje treff månen
- månen har ikkje atmosfære
- det er ikkje liv der
- sola skin i to samanhengande veker
- månenatta varer like lenge
- temperaturen varierer frå 130 varmegrader til ned mot 160 minusgradar
HVORFOR HAR VANNSTANDEN I HAVET ULIK HØYDE?
- månen får vannstanden i havet til å stige og synke
- flo: høyeste vannstand
- fjære: laveste vannstand
- månen trekker på havvannet
- stiger på den siden som vender mot månen
- skjer på begge
sider av jordkloden
- alltid høyvann
to steder på samme tid
- mellom de to høyvannene
er det fjære
- også sola trekker på havet, men ikke så sterkt som månen
- springflo (når månen og sola trekker i samme retning, blir det høyere vannstand enn vanlig)
- nippflo (Når månen og sola trekke i hver sin retning og høyvannet blir lavere enn vanlig)
KVIFOR HAR VASSTANDEN I HAVET ULIK HØGD?
- månen får vasstanden i havet til å stige og søkkje
- flo: høgaste vasstand
- fjøre: lågaste vasstand
- månen trekkjer på havvatnet
- stig på den sida som vender mot månen
- skjer på begge sider av jordkloda
- alltid høgvatn to stadar på same tid
- mellom dei to høgvatna er det fjøre
- òg sola trekkjer på havet, men ikkje så sterkt som månen
- springflo (når månen og sola trekk i same retning, vert det høgare vasstand enn vanleg)
- nippflo (når månen og sola trekk i kvar si retning og høgvatnet vert lågare enn vanleg)
HVORDAN GÅR JORDA I BANE RUNDT SOLA?
- jorda dreier rundt sin egen akse
- et døgn
- går den i bane rundt sola
- bruker 365,25 døgn på et omløp
- den
ekstra tida kalles skuddårsdag.
- jordas omdreining rundt sola
- årstider
- Når det er vinter i nord, er det sommer sør for ekvator
- sola står midt på himmelen mellom vendesirklene
- to ganger i året
- sola
står i senit
- jordas kuleform
- solstrålene blir spredd over et større område
- varmer mindre i nord og sør
- gjennomsnittstemperaturen på planeten er 15℃
KORLEIS GÅR JORDA I BANE RUNDT SOLA?
- jorda dreier rundt sin eigen akse
- eit døgn
- går i bane rundt sola
- brukar 365,25 døgn på eit omløp
- den ekstra tida vert kalla skotårsdag
- jorda si omdreining rundt sola
- årstider
- når det er vinter i nord, er det sommar sør for ekvator
- sola står midt på himmelen mellom vendesirklane
- to gonger i året
- sola står i senit
- kuleforma til jorda
- solstrålane vert spreidd over eit større område
- varmar mindre i nord og sør
- gjennomsnittstemperaturen på planeten er 15℃
HVA ER DAG, NATT OG TIDSSONER?
- jorda dreier rundt sin egen akse
- fra vest mot øst
- bruker omtrent 24 timer på det
- når sola skinner på den ene halvparten, er den andre halvparten i mørk
- tidspunktet det samme om vi reiser rett nord- eller sørover fra et sted på jorda
- drar vi øst- eller vestover endrer tida
seg
- jordoverflaten er delt inn i 24 tidssoner
- har lik bredde
- tidssonene går øst- og vestover
- nullmeridianen
- Greenwich ved London
- i Norge
- en tidssone, selv om landet geografisk går gjennom to tidssoner
- kan være tilpasset landegrensene
- praktisk
- store land har
flere tidssoner
KVA ER DAG, NATT OG TIDSSONER?
- jorda dreiar rundt sin eigen akse
- frå vest mot aust
- brukar omtrent 24 timar
- når sola skin på den eine halvparten, er den andre halvparten mørk
- tidspunktet er det same om vi reiser rett nord- eller sørover frå ein stad på jorda
- dreg vi aust- eller vestover endrar tida seg
- jordoverflata er delt inn i 24 tidssoner
- har lik breidd
- tidssonene går aust- og vestover
- nullmeridianen
- Greenwich ved London
- i Noreg
- ei tidssone sjølv om landet geografisk går gjennom to tidssoner
- kan vere tilpassa landegrensene
- praktisk
- store land har fleire tidssoner
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)