HVA ET SAMFUNN?
- et samfunn
- definisjon
- en gruppe mennesker som lever sammen innenfor et begrenset område
- mennesker som bor i Norge
- del av det norske samfunnet
- verdenssamfunn, lokalsamfunn, skolesamfunn
- klassen eller gruppa
- samhandling
- mennesker lever og handler sammen
- aktiviteten i et samfunn
- organisert rundt institusjoner
- ordninger som påvirker hvordan folk samhandler
- demokratiet
- skolen
- familien
- viktige institusjoner iSamfunnet
KVA EIT SAMFUNN?
- eit samfunn
- definisjon
- ei gruppe menneske som lever saman innanfor eit avgrensa område
- menneske som bur i Noreg
- del av det norske samfunnet
- verdssamfunn, lokalsamfunn, skulesamfunn
- klassa eller gruppa
- samhandling
- menneske lever og handlar saman
- aktiviteten i eit samfunn
- organisert rundt institusjonar
- ordningar som påverkar korleis folk samhandlar
- demokratiet
- skulen
- familien
- viktige institusjonar iSamfunnet
HVA ER DET SOM KREVES FOR AT ET SAMFUNN SKAL KUNNE BESTÅ?
- institusjoner
- bidrar til at samfunnet består over tid
- opprettholder bestemte ordninger i samfunnet
- samfunn
- avhengig av regler
- samfunnet består over tid
- nedskrevne regler
- uskrevne regler (normer)
- vi må lære
- tilpasse oss
- forventninger samfunnet har til oss
- regler og normer
- læringsprosessen kalles sosialisering
KVA ER DET SOM VERT KREVD FOR AT EIT SAMFUNN SKAL KUNNE BESTÅ?
- institusjonar
- bidreg til at samfunnet består over tid
- opprettheld bestemde ordningar i samfunnet
- samfunn
- avhengig av reglar
- samfunnet består over tid
- nedskrevne reglar
- uskrivne reglar (normer)
- vi må lære
- tilpassa oss
- forventingar samfunnet har til oss
- reglar og normer
- læringsprosessen vert kalla sosialisering
HVA ER KULTUR?
- kultur
- summen av alt vi har lært
- ikke medfødt
- består av verdier (hva vi synes er viktig og uviktig)
- vaner, ferdigheter og kunnskaper
- overføres fra generasjon til generasjon
- kulturen er også i konstant endring
- ferdigheter, vaner, kunnskaper og verdier
- blir sett på som viktige i ditt samfunn
KVA ER KULTUR?
- kultur
- summen av alt vi har lært
- ikkje medfødt
- består av verdiar (kva vi synest er viktig og uviktig)
- vaner, ferdigheiter og kunnskapar
- vert overført frå generasjon til generasjon
- kulturen er òg i konstant endring
- ferdigheter, vaner, kunnskapar og verdiar
- vert set på som viktige i samfunnet ditt
Diskuter spørsmålet: Hva er kultur?
HVA ER PÅVIRKNING OG TOLERANSE?
- mennesker i den samme kulturen
- forskjellige individer
- egne meninger
- i et demokrati
- alle har rett til å påvirke samfunnet
- ut i fra egne oppfatninger
- diskusjon
- bedre forståelse og nye tanker
- unngå at diskusjoner ender i vold og kaos,
- viktig å vise åpenhet, forståelse og toleranse for meninger og oppfatninger hos andre mennesker
KVA ER PÅVERKNAD OG TOLERANSE?
- menneske i den same kulturen
- ulike individ
- eigne meiningar
- i eit demokrati
- alle har rett til å påverka samfunnet
- ut i frå eigne oppfatningar
- diskusjon
- betre forståing og nye tankar
- unngå at diskusjonar endar i vald og kaos,
- viktig å vise åpenhet, forståing og toleranse for meiningar og oppfatningar hos andre menneske
HVA ER ET FLERKULTURELT SAMFUNN?
- som regel store kulturelle variasjoner blant menneskene i et samfunn
- flerkulturelt samfunn
- en hovedkultur
- består av språk, historie, institusjoner, tradisjoner og normer vi forholder oss til
- innenfor hovedkulturen
- subkulturer
- ungdomsgrupper, idrettsmiljøer og politiske organisasjoner
- hovedkulturen og subkulturene
- mye til felles
- kan oppstå alvorlige konflikter med hovedkulturen
- for eksempel nynazisme eller ekstreme religiøse grupper
- subkultur
- ekstreme politiske oppfatninger
- sterk konflikt med resten av samfunnet
KVA ER EIT FLEIRKULTURELT SAMFUNN?
- som regel store kulturelle variasjonar blant menneska i eit samfunn
- fleirkulturelt samfunn
- ein hovudkultur
- består av språk, historie, institusjonar, tradisjonar og normer vi forheld oss til
- innanfor hovudkulturen
- subkulturar
- ungdomsgrupper, idrettsmiljø og politiske organisasjonar
- hovudkulturen og subkulturane
- mykje til felles
- kan oppstå alvorlege konfliktar med hovudkulturen
- til dømes nynazisme eller ekstreme religiøse grupper
- subkultur
- ekstreme politiske oppfatningar
- sterk konflikt med resten av samfunnet
HVA ER EGENTLIG NORSK KULTUR?
- det norske språket
- «typisk norsk»
- Norge
- egen historie
- tradisjoner
- kulturelle uttrykk
- norsk særpreg
- lærer de samme tingene på skolen
- felles grunnverdier
- ytringsfrihet, trosfrihet og respekt for demokratiet
- samme oppfatningene av hva som er rett og galt
- samtidig
- norsk kultur store variasjoner
- gjelder både mellom landsdeler, byer og mellom grupper
KVA ER EIGENLEG NORSK KULTUR?
- det norske språket
- «typisk norsk»
- Noreg
- eiga historie
- tradisjonar
- kulturelle uttrykk
- norsk særpreg
- lærer dei same tinga på skulen
- vert felt grunnverdiar
- ytringsfridom, trusfridom og respekt for demokratiet
- same oppfatningane av kva som er rett og gale
- samstundes
- norsk kultur store variasjonar
- gjeld både mellom landsdelar, byar og mellom grupper
Diskuter spørsmålet: Hva er egentlig norsk kultur?
HVA KAN FORANDRE EN KULTUR
- kulturen
- ikke en stillestående tilstand
- i konstant forandring
- nye generasjonen endrer den
- måten vi kommuniserer med hverandre på
- forandrer kulturen
- internett, telefon osv.
- endringene skjer raskere enn før
- fordi verden globaliseres
- kulturkontakt og kulturelle endringer
- også skje på skadelige måter
- en kultur satt seg over en annen
- utrydde
- kulturimperialisme (indianerne, samene)
KVA KAN FORANDRE EIN KULTUR
- kulturen
- ikkje ein stillestående tilstand
- i konstant forandring
- nye generasjonen endrar den
- måten vi kommuniserer med kvarandre på
- forandrar kulturen
- internett, telefon osb.
- endringane skjer raskare enn før
- fordi verda vert globalisert
- kulturkontakt og kulturelle endringar
- òg skei på skadelege måtar
- ein kultur sett seg over ein annan
- utrydda
- kulturimperialisme (indianerne, samane)
HVA ER TRADISJONER?
- tradisjon
- viktig del av kulturen
- kulturelle mønstre
- normer, institusjoner og skikker
- dugnaden
- en norsk tradisjon
KVA ER TRADISJONAR?
- tradisjon
- viktig del av kulturen
- kulturelle mønster
- normer, institusjonar og skikkar
- dugnaden
- ein norsk tradisjon
HVILKEN BAKGRUNN HAR INNVANDRERBEFOLKNINGEN I NORGE?
- innvandrerbefolkningen i Norge
- bakgrunn fra mer enn 200 forskjellige land
- omtrent 10% prosent av den norske befolkningen
- definert som innvandrere i Norge
- personer som er født i utlandet
- to utenlandskfødte foreldre
KVA FOR EIN BAKGRUNN HAR INNVANDRARFOLKESETNADEN I NOREG?
- innvandrarfolkesetnaden i Noreg
- bakgrunn frå meir enn 200 ulike land
- omtrent 10% prosent av den norske folkesetnaden
- definert som innvandrarar i Noreg
- personar som er fødd i utlandet
- to utenlandskfødte foreldre
HVORFOR FLYTTER FOLK TIL NORGE?
- fire årsaker
- ønsker arbeid
- på flukt
- ta utdanning
- gjenforenes med familien som bor i Norge
- de siste årene
- mange mennesker til Norge
- forenes med familien sin
- ektefeller, samboere, barn eller foreldre
- fram til 1975
- mange som flyttet til Norge for å ta seg jobb
- Pakistan og Tyrkia
- EØS-avtalen
- 1994
- alle borgere fra EU-landene
- søke seg jobb i Norge
- den største gruppa
- arbeidsinnvandrere fra EØS
- Øst-Europa
KVIFOR FLYTTAR FOLK TIL NOREG?
- fire årsaker
- ynskjer arbeid
- på flukt
- ta utdanning
- gjenforenast med familien som bur i Noreg
- dei siste åra
- mange menneske til Noreg
- vert sameint med familien sin
- ektefellar, samboere, barn eller foreldre
- fram til 1975
- mange som flytta til Noreg for å ta seg jobb
- Pakistan og Tyrkia
- EØS-avtala
- 1994
- alle borgarar frå EU-landa
- søkje seg jobb i Noreg
- den største gruppa
- arbeidsinnvandrarar frå EØS
- Aust-Europa
HVORFOR SØKER FOLK OM BESKYTTELSE I NORGE?
- hver uke
- ankommer mange personer fra forskjellige land til Norge
- søke om beskyttelse
- to grupper
- asylsøkere
- kommer på egen hånd
- søker om asyl
- må godkjennes som flyktninger
- få opphold
- overføringsflyktninger
- allerede godkjent som flyktninger av FN
- Norge forpliktet seg
- ta imot et visst antall flyktninger hvert år
- mange får avslag
- søknad om asyl
- skal reise tilbake til sitt hjemland frivillig
- de som ikke reiser
- politiets oppgave
KVIFOR SØKJER FOLK OM VERN I NOREG?
- kvar veke
- kjem mange personar frå ulike land til Noreg
- søkje om vern
- to grupper
- asylsøkarar
- kjem på eiga hand
- søkjer om asyl
- må godkjennast som flyktningar
- få opphald
- overføringsflyktningar
- allereie godkjent som flyktningar av FN
- Noreg forplikta seg
- ta imot ei viss mengd flyktningar kvart år
- mange får avslag
- søknad om asyl
- skal reise tilbake til heimlandet sitt frivillig
- dei som ikkje reiser
- oppgåva til politiet
HVILKE MULIGHETER OG UTFORDRINGER SKAPER ET FLERKULTURELT SAMFUNN?
- å møte folk med en annen kulturell bakgrunn
- ser oss selv på nye måter
- verden rundt oss kommer nærmere
- kunnskap
- hvordan folk lever andre steder i verden
- enklere
- stille nye spørsmål
- hvordan samfunnet henger sammen
- innvandrere bidrar til det norske samfunnet
- religion, kunnskap, teknologi og arbeidskraft
- på samme måte som tidligere
- forandre norsk kultur
KVA FOR HØVE OG UTFORDRINGAR SKAPAR EIT FLEIRKULTURELT SAMFUNN?
- å møte folk med ein annan kulturell bakgrunn
- ser oss sjølv på nye måtar
- verda rundt oss kjem nærare
- kunnskap
- korleis folk lever andre stadar i verda
- enklare
- stille nye spørsmål
- korleis samfunnet hengjer saman
- innvandrarar bidreg til det norske samfunnet
- religion, kunnskap, teknologi og arbeidskraft
- på same måte som tidlegare
- forandra norsk kultur
HVORDAN BLIR INNVANDRERE INTEGRERT I DET NORSKE SAMFUNNET?
- noen innvandrere
- stor grad av kulturelt fellesskap med nordmenn
- samtidig
- problemer knyttet til innvandring
- få arbeid
- møtt med usikkerhet og fremmedfrykt
- innvandrerne
- assimilere
- oppgi sin egen kultur, og bli som andre nordmenn
- betyr å gjøre lik
- integrering
- være mulig for innvandrerne
- beholde og utvikle sin egen kultur
- fungere godt i samfunnet
- det flerkulturelle samfunnet
- bygger på at alle må slutte opp om noen felles institusjoner
- demokrati og lover
- betyr at både innvandrere og de som bor i Norge fra før
- tilpasse seg hverandre
- utfordring
- mange spørsmål om hvordan integreringen skal skje
- denne prosessen
- viktig at alle viser toleranse og respekt
KORLEIS VERT INNVANDRARAR INTEGRERT I DET NORSKE SAMFUNNET?
- nokre innvandrarar
- stor grad av kulturelt fellesskap med nordmenn
- samstundes
- problem knytte til innvandring
- få arbeid
- møtt med usikkerheit og framandfrykt
- innvandrarane
- assimilere
- oppgje sin eigen kultur, og verte som andre nordmenn
- tyder å gjera lik
- integrering
- vere mogleg for innvandrarane
- halde på og utvikle sin eigen kultur
- fungere godt i samfunnet
- det fleirkulturelle samfunnet
- byggar på at alle må slutte opp om nokre frllrsinstitusjonar
- demokrati og lóvar
- tyder at både innvandrarar og dei som bur i Noreg frå før
- tilpassa seg kvarandre
- utfordring
- mange spørsmål om korleis integreringen skal skje
- denne prosessen
- viktig at alle viser toleranse og respekt
HVORDAN VURDERER VI ANDRE KULTURER?
- mange vurderer kvaliteten på andres kultur ut fra sin egen
- etnosentrisme
- setter sin egen kultur som det normale
- rangerer andre kulturer ut fra den
- med dette synet
- ute av stand til å se andre kulturer
- ser bare gode eller dårlige etterligninger av sin egen kultur
- det motsatte av en etnosentrisk
- kulturrelativistisk holdning
- kulturer kan bare forstås ut fra seg selv
- det finnes ikke gode eller dårlige kulturer
- viktig at vi møter mennesker fra ulike kulturer med et åpent sinn
- forstå hverandre
- mangel på forståelse og toleranse kan føre til problemer og konflikter
KORLEIS VURDERER VI ANDRE KULTURAR?
- mange vurderer kvaliteten på andres kultur ut frå sin eigen
- etnosentrisme
- set sin eigen kultur som det normale
- rangerer andre kulturar ut frå han
- med dette synet
- ute av stand til å sjå andre kulturar
- ser berre gode eller dårlege etterligninger av sin eigen kultur
- det motsette av ein etnosentrisk
- kulturrelativistisk haldning
- kulturar kan berre forståast ut frå seg sjølv
- det finst ikkje gode eller dårlege kulturar
- viktig at vi møter menneske frå ulike kulturar med eit ope sinn
- forstå kvarandre
- mangel på forståing og toleranse kan føra til problem og konflikter
HVA ER EN FORDOM?
- fordom
- en holdning basert på mangelfull kunnskap
- tillegge hele grupper av mennesker bestemte egenskaper
- basert på enkelthendelser
- eksempler
- utlendinger er kriminelle
- alle terrorister er muslimer
- fordom
- fører til en generalisering
- alle innenfor en gruppe er like
- kan føre til rasistiske synspunkter
- diskriminering
KVA ER EIN FORDOM?
- fordom
- ei haldning basert på mangelfull kunnskap
- tilleggje heile grupper av menneske avgjorde eigenskapar
- basert på enkelthendelser
- døme
- utlendingar er kriminelle
- alle terroristar er muslimar
- fordom
- fører til ein generalisering
- alle innanfor ei gruppe er like
- kan føra til rasistiske synspunkt
- diskriminering
HVA ER RASISME OG DISKRIMINERING?
- www.dembra.no
- forestillingen om "oss" og "de andre"
- eksistert i hundrevis av år
- tidligere
- vitenskapen
- mennesker var inndelt i raser
- rasene hadde forskjellige egenskaper
- kalles rasisme
- de som mener at forskjellige folkegrupper er født med forskjellige personlige egenskaper
- kalles rasister
- mener ofte
- egen folkegruppe
- mer verdifull enn andre
- rasisme
- i strid med verdenserklæringen om menneskerettighetene
- alle mennesker er født fri og like
- alle er like verdifulle
- diskriminering
- behandle noen mennesker dårligere enn andre
- grunnet hudfarge, kjønn, sekesuell legning eller tro
KVA ER RASISME OG DISKRIMINERING?
- www.dembra.no
- førestillinga om "oss" og "dei andre"
- eksistert i hundrevis av år
- tidlegare
- vitskapen
- menneske var inndelt i rasar
- rasa hadde ulike eigenskapar
- vert kalla rasisme
- dei som meiner at ulike folkegrupper er fødd med ulike personlege eigenskapar
- vert kalla rasistar
- meiner ofte
- eiga folkegruppe
- meir verdifull enn andre
- rasisme
- i strid med verdsfråsegna om menneskerettane
- alle menneske er fødd fri og like
- alle er like verdifulle
- diskriminering
- handsama nokre menneske dårlegare enn andre
- grunna hudfarge, kjønn, sekesuell legning eller trådde
Denne muntlige øvelsen tar utgangspunkt i en rekke utsagn og hendelser, fra tydelige rasistiske hendelser til utsagn som ikke er direkte rasistiske. Deltakere i grupper på 6 personer skal diskutere utsagnene i grupper. Utsagnene/situasjonene lastes ned her. Print ut arket, og klipp det opp til 42 ulike lapper. Hver gruppe får utdelt en liten bunke lapper (8-10). Gruppen trekker en og en lapp og diskuterer den med utgangspunkt i følgende spørsmål:
• Hvem tror dere får høre slike utsagn eller opplever situasjoner som er beskrevet på lappen?
• Hvorfor tror dere folk kommer med slike utsagn?
• Hvordan tror dere dette utsagnet oppleves? Er det noe som kan oppleves sårende?
• Er det noe ved dette utsagnet/bildet som kan defineres som rasistisk? Hva og hvordan?
HVORDAN KAN VI BEKJEMPE HVERDAGSRASISMEN?
- rasisme
- handler om frykt for det ukjente
- bekjempe rasisme
- gjøre det ukjente kjent
- bryte ned fordommer
- formidle kunnskap
- barn, ungdom og voksne
- sørge for økt kontakt mellom kulturer
- formidle kunnskap mellom kulturer
- har du god kjennskap til egen og andres kultur
- lettere forstå
- hvordan andre tenker og lever
KORLEIS KAN VI KJEMPE mot KVARDAGSRASISMEN?
- rasisme
- handlar om frykt for det ukjende
- kjempe mot rasisme
- gjera det ukjende kjend
- bryta ned fordomar
- formidle kunnskap
- barn, ungdom og vaksne
- sørge for auka kontakt mellom kulturar
- formidla kunnskap mellom kulturar
- har du god kjennskap til eigen og andres kultur
- lettare forstå
- korleis andre tenkjer og lever
HVA ER MENNESKERETTIGHETENE?
- etter andre verdenskrig
- 51 nasjoner
- FN-traktaten
- San Francisco
- 10. desember 1948
- FNs generalforsamling
- Verdenserklæringen om menneskerettighetene
- 30 artikler
- beskytter folk mot overgrep fra myndigheter
- de fleste land sluttet seg til verdenserklæringen om menneskerettighetene
- som en internasjonal grunnlov
- gir alle mennesker rett til liv, lik verdi og respekt
- gjelder for alle mennesker på jorda
- sier hva folk trenger for å kunne leve et verdig liv
- mange land bryter enkelte rettigheter
KVA ER MENNESKERETTANE?
- etter andre verdskrig
- 51 nasjonar
- FN-traktaten
- San Francisco
- 10. desember 1948
- FN si generalforsamling
- Verdsfråsegna om menneskerettane
- 30 artiklar
- vernar folk mot overgrep frå styresmakter
- dei fleste land slutta seg til verdsfråsegna om menneskerettane
- som ei internasjonal grunnlov
- gjev alle menneske rett til liv, lik verdi og respekt
- gjeld for alle menneske på jorda
- seier kva folk treng for å kunna leva eit verdig liv
- mange land bryt enkelte rettar
Studer menneskerettighetene. Sitt i par og plukk ut 2 artikler og gi/beskriv tenkte eksempel på hvordan disse kan brytes. Alle para får presentere eksempla muntlig for resten av klassa.
MENNESKERETTIGHETENEHVEM BESKYTTER MENNESKERETTIGHETENE?
- verner enkeltmennesker mot overgrep fra en stat
- beskytter alle mennesker
- er statsborgere, asylsøkere, kvinner, menn, kriminelle, rike eller fattige
- kan hende
- stater
- begrense menneskerettighetene
- i bestemte situasjoner
- i krig
- sensur
- beskytte landets sikkerhet
- noen menneskerettigheter
- skal aldri begrenses
- retten til liv
- retten til human behandling av fanger
- frihet fra tortur
- forbud mot slaveri
- myndighetenes plikt
- sikre innbyggerne
- ikke behandles i strid med menneskerettigheten
KVEN VERNAR MENNESKERETTANE?
- vernar einskildmenneske mot overgrep frå ein stat
- vernar alle menneske
- er statsborgarar, asylsøkarar, kvinner, menn, kriminelle, rike eller fattige
- kan hende
- statar
- avgrensa menneskerettane
- i avgjorde situasjonar
- i krig
- sensur
- verne tryggleiken i landet
- nokre menneskerettar
- skal aldri avgrensast
- retten til liv
- retten til human handsaming av fange
- fridom frå tortur
- forbod mot slaveri
- plikta til styresmaktene
- sikre innbyggjarane
- ikkje vert handsama i strid med menneskeretten
HVA BETYR DET AT MENNESKERETTIGHETSKONVENSJONENE ER FORPLIKTENDE LOVER?
- menneskerettighetene
- universelle
- de gjelder
alle mennesker
- likevel ikke lover for land
- ment som
retningslinjer
- grunnlag for egne lover
- FN
- utarbeidet
rettighetene
- likeverd og verdier
- konvensjoner
- avtaler som bygger på menneskerettighetene
- gjelder som lover for land
som slutter seg til dem
- konvensjonen
- sivile og politiske rettigheter
- retten til liv
- frihet fra overgrep
- rettssikkerhet
- rett til å delta politisk i samfunnet
- ytringsfrihet
- likhet for loven
KVA TYDER DET AT MENNESKERETTSKONVENSJONANE ER FORPLIKTANDE LOVER?
- menneskerettane
- universelle
- dei gjeld alle menneske
- likevel ikkje lover for land
- meint som retningsliner
- grunnlag for eigne lóvar
- FN
- utarbeidde rettane
- likeverd og verdiar
- konvensjonar
- avtalar som byggjer på menneskerettane
- gjeld som lovar for land som sluttar seg til dei
- konvensjonen
- sivile og politiske rettar
- retten til liv
- fridom frå overgrep
- rettstryggleik
- rett til å delta politisk i samfunnet
- ytringsfridom
- likskap for loven
HVORDAN KAN MENNESKERETTIGHETENE SKAPE KONFLIKTSITUASJONER?
- av og til
- forskjellige rettigheter på kollisjonskurs
- religionsutøvelse
- kleskoder
- ytringsfrihet
- følger også plikter med menneskerettighetene
- folk skal respektere myndighetene
- følge lover og forskrifter
- innrette seg
- giensidighetsforhold
- stat og et folk
- viktig i et demokrati
KORLEIS KAN MENNESKERETTANE SKAPE KONFLIKTSITUASJONAR?
- av og til
- ulike rettar på kollisjonskurs
- religionsutøving
- kleskodar
- ytringsfridom
- følgje òg pliktar med menneskerettane
- folk skal respektera styresmaktene
- følgje lover og forskrifter
- innrette seg
- giensidighetsforhold
- stat og eit folk
- viktig i eit demokrati
HVA ER KJØNNLEMLESTELSE OG TVANGSEKTESKAP?
- i Norge
- straffbart å kjønnslemleste
- omskjære jenter
- bor i Norge
- medvirker
- straffes selv om inngrepet utføres i utlandet
- omskjæring av jenter
- skadelig og unødvendig
- ingen religion krever omskjæring av jenter
- praktiseres i Etiopia, Eritrea og Sudan
- tradisjon
- tvangsekteskap
- foreldre presser barna sine til å gifte seg mot deres vilje
- norsk lov
- forbudt å tvinge noen til å gifte seg
- også forbudt å reise til hjemlandet med barna
- tvinge dem til å gifte seg der
KVA ER KJØNNLEMLESTELSE OG TVANGEKTESKAP?
- i Noreg
- straffbart å kjønnslemleste
- omskjære jenter
- bur i Noreg
- medverkar
- vert straffa sjølv om inngrepet vert utført i utlandet
- omskjæring av jenter
- skadeleg og unaudsynt
- ingen religion krev omskjæring av jenter
- vert praktisert i Etiopia, Eritrea og Sudan
- tradisjon
- tvangekteskap
- foreldre pressar borna sine til å gifta seg mot viljen deira
- norsk lov
- forbode å tvinga nokon til å gifta seg
- òg forboden å reisa til heimlandet med borna
- tvinge dei til å gifta seg der
HVA ER BARNEVERNKONVENSJONEN?
- 1989
- FN
- en lov for alle barn i verden
- FN-konvensjon
- barn sine rettigheter
- regner alle under 18 år som barn
- alle barn
- uansett hvem de er og hvor de bor
- peker på grunnleggende rettigheter
- medfødte rettigheter
- rett tit utdanning
- reit til en trygg oppvekst og et godt helsetilbud
- rett til et navn og en nasjonalitet
- rett til å ha innflytelse over eget liv
- rett til en rettferdig behandling
- rett til omsorg og beskyttelse
- alle barn
- fullverdige mennesker
- barn med handikap
- samme rettigheter som andre barn
- nesten alle land i verden
- skrevet under på barnekonvensjonen
- Norge godkjente den i 1991
KVA ER BARNEVERNSKONVENSJONEN?
- 1989
-FN
- eit lov for alle barn i verda
- FN-konvensjon
- born rettane sine
- reknar alle under 18 år som barn
- alle barn
- uansett kven dei er og der dei bur
- peikar på grunnleggjande rettar
- medfødte rettar
- rett tit utdanning
- reit til ein trygg oppvekst og eit godt helsetilbod
- rett til eit namn og ein nasjonalitet
- rett til å ha innverknad over eige liv
- rett til ei rettferdig handsaming
- rett til omsut og vern
- alle barn
- fullverdige menneske
- barn med handikap
- same rettar som andre barn
- nesten alle land i verda
- skrive under på barnekonvensjonen
- Noreg godkjende den i 1991
Dette er en muntlig drøfting om «kultur og toleranse». Gruppa du er en del av velger fritt hvilket bilde som er utgangspunkt for presentasjonen.
Du skal ikke å lese opp et ferdigskrevet manus, men du kan bruke en liten liste med viktige stikkord eller begrep. Disse skal leveres til lærer i etterkant av den åpne presentasjonen.
Gruppene skal bestå av opptil 4 personer, og de skal godkjennes av lærer. Minimumstid til fremføring er 10 minutter. Vurderingen er individuell.
VURDERINGSKRITERIER:
• Har en rød tråd og handler om valgt bilde
• Tar for seg egendefinerte mål
• Er interresant, levende og informativ
• Uttrykker egne tanker
• Bruker faglige begrep
• Bruker et tydelig språk
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)