Hva er en ideologi?
- ideologi
- hvordan man tenker seg at et samfunn bør styres
- kommer fra de greske ordene idea (tanke, idé) og logos (lære)
KVA ER EIN IDEOLOGI?
- ideologi
- korleis ein tenkjer seg at eit samfunn bør styrast
- kjem frå dei greske orda idea (tanke, idé) og logo sin (lære)
Hvordan ble arbeiderklassen til?
- mange mennesker
- flyttet til byene for å skaffe seg arbeid
- fabrikker
- arbeiderklassen ble stor
- dårlige kår
- et raseri vokste fram
- fordele godene bedre
- fagforeninger ble dannet
- kjempe frem høyere lønn, kortere arbeidsdag, stemmerett osv.
- streik
- våpenet som ble brukt
- forsøk på å forby fagforeninger
- mange land hadde blitt demokratiske
- vanskelig å forby
- Norge
- første fagforening i 1872
- typografene
KORLEIS VART ARBEIDARKLASSA TIL?
- mange menneske
- flytta til byane for å skaffe seg arbeid
- fabrikkar
- arbeidarklassa vart stor
- dårlege kår
- eit raseri voks fram
- fordela godane betre
- fagforeiningar vart danna
- kjempe fram høgare løn, kortare arbeidsdag, røysterett osb.
- streik
- våpenet som vart brukt
- forsøk på å forby fagforeiningar
- mange land hadde vorte demokratiske
- vanskeleg å forby
- Noreg
- første fagforeining i 1872
- typografane
Hvordan er sosialismen som ideologi?
- sosialisme
- oppstod som et resuktat av store klasseforskjeller i samfunnet
- samfunnets goder skulle fordeles mer rettferdig
- alle i felleskap skulle eie bedrifter, jord, maskiner og redskap
- Karl Marx
- "Det kommunistiske manifest"
- oppfordret alle arbeidere i alle land til å ta makten
- revolusjon
- klasseløst samfunn
- folk som trudde på Marx
- kommunist
- noen ville innføre sosialismen mer gradvis
- innenfor det demokratiske systemet
- sosialdemokrat
KORLEIS ER SOSIALISMEN SOM IDEOLOGI?
- sosialisme
- oppstod som eit resuktat av store klasseskilnader i samfunnet
- godene til samfunnet skulle fordelast meir rettferdig
- alle i felleskap skulle eiga føretak, jord, maskiner og reiskap
- Karl Marx
- "Det kommunistiske manifest"
- oppfordra alle arbeidarar i alle land til å ta makta
- revolusjon
- klasselaust samfunn
- folk som trudde på Marx
- kommunist
- nokon ville innføre sosialismen meir gradvis
- innanfor det demokratiske systemet
- sosialdemokrat
Hva er liberalisme?
- arbeiderklassen ble større
- farlig og utfordrende for borgerklassen
- borgerklassen støttet seg til konservatismen
- ville bevare det gamle
- syntes de sto høyere på rangstien
- borgerskapet
- redde for at staten skulle blande seg opp i næringslivet
- mange konservative
- liberalister (liberalisme)
- frihet og kapitalisme var nøkkelord.
- staten skulle blande seg minst mulig i folks hverdag og deres penger
- pengemakta skal styre
KVA ER LIBERALISME?
- arbeidarklassa vart større
- farleg og utfordrande for borgarklassa
- borgarklassa støtta seg til konservatismen
- ville verne det gamle
- syntest dei sto høgare på rangstien
- borgerskapet
- redde for at staten skulle blande opp seg i næringslivet
- mange konservative
- liberalistar (liberalisme)
- fridom og kapitalisme var nøkkelord
- staten skulle blande seg minst mogleg i kvardagen til folk og pengane deira
- pengemakta skal styra
Hva er nasjonalisme?
- nasjonalisme
- en ideologi som sier at hver nasjon skal ha sin egen stat
- avgrenset geografisk område
- ikke alle nasjoner har det slik
- samene
- bor i Norge, Sverige, Finnland og Russland
- ordene nasjon og nasjonalfølelse
- oppstod med den franske revolusjonen
- hadde mye å si utover 1800-tallet i Europa
- virket samlende
- blant annet det norske, tyske og italienske folket
- kan også splittende på stater
- flere nasjonaliteter (folk)
- kan også virke negativt
- gode følelser for sitt eget land
- negative følelser for et annet land eller nasjon
- grobunn
- imperialisme, fremmedhat og rasisme
KVA ER NASJONALISME?
- nasjonalisme
- ein ideologi som seier at kvar nasjon skal ha sin eigen stat
- avgrensa geografisk område
- ikkje alle nasjonar har det slik
- samane
- bur i Noreg, Sverige, Finnland og Russland- orda nasjon og nasjonalkjensele
- oppstod med den franske revolusjonen
- hadde mykje å seie utover 1800-talet i Europa
- verkte samlande
- blant anna det norske, tyske og italienske folket
- kan òg verke splittande på statar
- fleire nasjonalitetar (folk)
- kan òg verka negativt
- gode kjensler for sitt eige land
- negative kjensler for eit anna land eller nasjon
- grobotn
- imperialisme, fremmedhat og rasisme
Hva er fascisme og nazisme?
- sterk nasjonalisme
- voldelig
- terror
- forherliger styrke
- forakt for svakhet
- dyrkelse av eget folk
- herrefolk
- herske over andre
- sterk leder
- rasisme
- antisemittisme
- rasehygiene
- funksjonshemmede og homofile
- ikke rett til å leve
- motstander av sosialisme og kommunisme
- sterkt udemokratisk
- velferdsstat
- alle skal få arbeid
- utbedret pengesystem
- imperialisme
- Hitlers Lebensraum
- få et så stort Tyskland (geografisk område) som mulig
KVA ER FASCISME OG NAZISME?
- sterk nasjonalisme
- valdeleg
- terror
- prisar styrke
- forakt for veikskap
- dyrking av eige folk
- herrefolk
- herska over andre
- sterk leiar
- rasisme
- antisemittisme
- rasehygiene
- funksjonshemja og homofile
- ikkje rett til å leva
- motstandar av sosialisme og kommunisme
- sterkt udemokratisk
- velferdsstat
- alle skal få arbeid
- utbetra pengesystem
- imperialisme
- Hitlers Lebensraum
- få eit så stort Tyskland (geografisk område) som mogleg
Hvordan ble Tyskland samlet?
- den tyske nasjonen
- mange små og store stater
- nasjonalromantikken
- bidro til å samle tyskerne
- Otto von Bismark
- kansler i Preussen
- samlet tyskerne med å føre krig mot Frankrike, Danmark og Østerike-Ungarn
- Tyskerne vant frem
- 18. januar1871
- offentliggjort at Tyskland var født
- kongen av Preussen ble keiser
KORLEIS VART TYSKLAND SAMLA?
- den tyske nasjonen
- mange små og store statar
- nasjonalromantikken
- bidrog til å samla tyskarane
- Otto von Bismark
- kansler i Preussen
- samla tyskarane med å føra krig mot Frankrike, Danmark og Østerike-Ungarn
- Tyskarane vann fram
- 18. januar1871
- offentleggjort at Tyskland var fødd
- kongen av Preussen vart keisar
Hvordan ble Italia samlet?
- samtidig som Tyskland ble samlet
- frihetskjemperen Guiseppe Garibaldi
- nedkjempet alle småkongene og bystatene i Italia
- kom fra Sardinia
- ekspedisjonen startet i sør
- det meste av Italia samlet
- Kong Viktor Emanuel ble innsatt som konge
KORLEIS VART ITALIA SAMLA?
- samstundes som Tyskland vart samla
- fridomskjemparen Guiseppe Garibaldi
- nedkjempa alle småkongane og bystatane i Italia
- kom frå Sardinia
- ekspedisjonen starta i sør
- det meste av Italia samla
- Kong Viktor Emanuel vart innsett som konge
Sitt i små grupper og diskuter hvordan Tyskland og Italia ble samlet! Gruppen presenterer for klassen!
Hva er imperialisme?
- imperialisme
- betyr å herske
- 1871-1914
- imperialismens tidsalder
- europeerne konkurrerte i jakten på nye kolonier
- de europeiske herskerne
- ville bli mektigere og tjene mer penger
- finansinstitusjoner
- finansiere utvinning av råstoffer
- utnytting av arbeidskraft
- kapitaleksport
- gjorde enkeltmennesker styrtrike
- ikke bare statene i Europa
KVA ER IMPERIALISME?
- imperialisme
- tyder å herske
- 1871-1914
- tidsalderen til imperialismen
- europearane konkurrerte i jakta på nye koloniar
- dei europeiske herskarane
- ville verte mektigare og tene meir pengar
- finansinstitusjonar
- finansiere utvinning av råstoff
- utnytting av arbeidskraft
- kapitaleksport
- gjorde einskildmenneske styrtrike
- ikkje berre statane i Europa
Hva var årsakene til imperialisme?
- økonomi
- Industrialiseringen i Europa trengte råvarer
- billige råvarer
- ferdigvarer solgt
til koloniene
- nasjonalisme
- å herske over kolonier
- bringe "ære"
over nasjonen
- klassekamp
- en ytre fiende
- trekke oppmerksomheten vekk i fra fattige sine ønsker om mer likhet
- Karl Marx
- rasisme
- den europeiske rasen og levemåten
- overlegen
- misjon
- mange kriste
- muligheten til å "frelse" i kristen tro
- hjalp imperialistene
- maktkamp i Europa
- de store nasjonalstatene var samlet i Europa
- konkurrerte
- kappløp om flest kolonier
KVA VAR ÅRSAKENE TIL IMPERIALISME?
- økonomi
- Industrialiseringen i Europa trong råvarer
- billege råvarer
- ferdigvarer selt
til koloniane
- nasjonalisme
- å herske over koloniar
- bringe "ære"
over nasjonen
- klassekamp
- ein ytre fiende
- trekke merksemda vekk i frå fattige ønska sine om meir likskap
- Karl Marx
- rasisme
- den europeiske rasen og levemåten
- overlegen
- misjon
- mange kriste
- høvet til å "frelse" i kristen tru
- hjalp imperialistane
- maktkamp i Europa
- dei store nasjonalstatane var samla i Europa
- konkurrerte
- kappløp om flest koloniar
Hvordan var kappløpet om Afrika?
- kappløpet om Afrika
- startet i 1875
- Belgia gjorde krav på et stort område rundt Kongoelva
- Storbritania overtok Egypt
- noe franskmennene protesterte
- Suez-kanalen var viktig
- flere land
- Frankrike, Tyskland, Portugal og Italia
- intenst og konfliktfylt
- Otto von Bismark
- konferanse i 1884-85
- Berlin-konferansen
- enige om hvordan de skulle dele Afrika
- brukt blyant og linjal
- uten hensyn til lokalbefolkningen
KORLEIS VAR KAPPLØPET OM AFRIKA?
- kappløpet om Afrika
- starta i 1875
- Belgia gjorde krav på eit stort område rundt Kongoelva
- Storbritania overtok Egypt
- noko franskmennene protesterte
- Suez-kanalen var viktig
- fleire land
- Frankrike, Tyskland, Portugal og Italia
- intenst og konfliktfylt
- Otto von Bismark
- konferanse i 1884-85
- Berlin-konferansen
- samde om korleis dei skulle dele Afrika
- brukte blyant og linjal
- utan omsyn til lokalfolkesetnaden
Hvem hadde kolonier i Asia?
- kolonier i Asia
- India
- britisk koloni
- allerede på 1700-tallet
- kronjuvelen i imperiet
- 1858
- britene strammet grepet om India
- legge landet under direkte britisk styre
- ville produsere mat og handelsvarer
- Mahatma Gandhi
- kjempet mot det britiske styret
- "ikkevold"-politikk
- 1947
- britene trakk seg ut
- den kinesiske byen Hong Kong
- tatt av britene i 1842
- tilbakelevert i 1997
- Frankrike koloniserte Vietnam, Laos og Kambodsja
- Nederland la under seg Indonesia
KVEN HADDE KOLONIAR I ASIA?
- koloniar i Asia
- India
- britisk koloni
- allereie på 1700-talet
- kronjuvelen i imperiet
- 1858
- britane stramma grepet om India
- leggje landet under direkte britisk styre
- ville produsere mat og handelsvarer
- Mahatma Gandhi
- kjempa mot det britiske styret
- "ikkje-vald"-politikk
- 1947
- britane trakk seg ut
- den kinesiske byen Hong Kong
- teke av britane i 1842
- tilbakelevert i 1997
- Frankrike koloniserte Vietnam, Laos og Kambodsja
- Nederland la under seg Indonesia
Hvordan oppførte europeerne seg som koloniherrer?
- Europeerne
- særdeles brutalt frem
- metoder som bestikkelser til blodige slag brukt
- folk og folkegrupper
- satt opp mot hverandre
- mennesker som våpen
- beryktet
- grusomheter
- Belgisk Kongo og Tysk Sørvest-Afrika
- mennesker ble utryddet
KORLEIS OPPFØRDE EUROPEARANE SEG SOM KOLONIHERRAR?
- europearane
- særs brutalt fram
- metodar som bestikking til blodige slag
- folk og folkegrupper
- sett opp mot kvarandre
- menneske som våpen
- berykta
- grusomheiter
- Belgisk Kongo og Tysk Sørvest-Afrika
- menneske vart utrydda
Hva ble følgene av imperialsime?
- europeerne formet sine egne behov
- bekostning av andre
- europeiske lover, styresett og levesett ble påtvunget - folkegrupper ble splittet
- fiender ble tvunget til å leve sammen
- koloniene skulle produsere og eksportere råvarer
- mange tidligere koloniland sliter med dette i dag
- fremdeles utnytter de vestlige landene fattige land
- råvareeksportør
- Kina er i ferd med å gjøre det samme
KVA VART FØLGENE AV IMPERIALSIME?
- europearane forma sine eigne behov
- rekning av andre
- europeiske lover, styresett og levesett vart påtvunge
- folkegrupper vart splitta
- fiendar vart tvinga til å leve saman
- koloniane skulle produsere og eksportere råvarer
- mange tidlegare koloniland slit med dette i dag
- framleis utnyttar dei vestlege landa fattige land
- råvareeksportør
- Kina er i ferd med å gjere det same
Hvlike typer imperialisme finnes?
- tre typer imperialisme:
- militær imperialisme
- et land overtat kontrollen med våpenbruk
- trusler om våpenbruk
- økonomisk imperialisme
- et land utnytter et annet land økonomisk
- kjøpe billige råvarer
- selge dyre industrivarer tilbake
- kulturell imperialisme
- en fremmed livstil tvinges på et folk
- språk, kultur og religion forbys
- Samene på 1800-tallet
- 1870-1914
- forskjellige imperialisme-typer opptrer samtidig
- etter andre verdenskrig
- de fleste landene har løsrevet seg
- i vår tid
- økonomisk og kulturell imperialisme
KVA FOR TYPAR IMPERIALISME FINST?
- tre typar imperialisme:
- militær imperialisme
- eit land tek kontrollen med våpenbruk
- truslar om våpenbruk
- økonomisk imperialisme
- eit land utnyttar eit anna land økonomisk
- kjøpe billege råvarer
- selje dyre industrivarer tilbake
- kulturell imperialisme
- ein framand livstil vert tvinga på eit folk
- språk, kultur og religion vert forbode
- samane på 1800-talet i Noreg
- 1870-1914
- ulik imperialisme
- ulike typar opptrer samstundes
- etter andre verdskrig
- dei fleste landa har lausrive seg
- i tida vår
- økonomisk og kulturell imperialisme
Hvorfor var Balkan Europas "urolige" hjørne?
- Balkan
- et lite geografisk område
- mange ulike nasjonaliteter, kulturer og religioner
- kranglet over landegrensene
- serberne
- ønsket å gjenskape et "Stor- Serbia"
- og erobret Kosovo og Makedonia
- Østerike-Ungarn
- fryktet et sterkt Serbia
- opprettet Albania
- hindret serberne tilgang til havet
KVIFOR VAR BALKAN EUROPAS "UROLEGE" HJØRNE?
- Balkan
- eit lite geografisk område
- mange ulike nasjonalitetar, kulturar og religionar
- krangla over landegrensene
- serberne
- ynskte å attskapa eit "Stor- Serbia"
- erobra Kosovo og Makedonia
- Østerike-Ungarn
- frykta eit sterkt Serbia
- oppretta Albania
- hindra serberne tilgang til havet
Hva var årsakene til første verdenskrig?
- årene frem mot 1914
- mange spenninger mellom landene i Europa
- landa var opptatt med å bli store og mektige
- årsaker
- alliansene
- trippelalliansen (sentralmaktene) og trippelententen (ententen)
- sto mot hverandre
- økte spenningen mellom landene
- opprustning
- både Tyskland og Storbritannia
- utviklet nye våpen i tida før krigen
- mange nye krigsskip
- imperialismen
- konflikter om kolonier
- nasjonalismen
- var sterk i Europa
- spesielt på Balkan.
- Serbia ønsket sin egen nasjonalstat
- Russland støttet Serbia
- Tyskland og Østerrike-Ungarn urolige
- skuddene i Sarajevo
- utløste den første verdenskrigen
KVA VAR ÅRSAKENE TIL FØRSTE VERDSKRIG?
- årane fram mot 1914
- mange spenningar mellom landa i Europa
- landa var oppteken med å verta store og mektige
- årsaker
- alliansane
- trippelalliansen (sentralmaktene) og trippelententen (ententen)
- stod mot kvarandre
- auka spenninga mellom landa
- opprustning
- både Tyskland og Storbritannia
- utvikla nye våpen i tida før krigen
- mange nye krigsskip
- imperialismen
- konfliktar om koloniar
- nasjonalismen
- var sterk i Europa
- spesielt på Balkan
- Serbia ynskte sin eigen nasjonalstat
- Russland støtta Serbia
- Tyskland og Austerrike-Ungarn urolege
- skota i Sarajevo
- utløyste den første verdskrigen
Hva var skuddene i Sarajevo?
- 28. juni 1914
- erkehertug Frans Ferdinand og hans kone
- i Sarajevo
- inspisere Østerikske tropper
- kjørte rundt i byen i åpen bil
- en serbisk nasjonalist
- student
- Gavrilo Princip skjøt og drap begge
- Østerike-Ungarn
- erklærte krig mot Serbia
- Russland støttet Serbia
- Tyskland støttet Østerike-Ungarn
- Frankrike og England støttet Russland
- første verdenskrig var et faktum
- Tyskland eklærte krig mot Russland og Frankrike
KVA VAR SKOTA I SARAJEVO?
- 28. juni 1914
- erkehertug Frans Ferdinand og kona hans
- i Sarajevo
- inspisere Østerrikske troppar
- køyrde rundt i byen i open bil
- ein serbisk nasjonalist
- student
- Gavrilo Princip skaut og drap begge
- Østerike-Ungarn
- erklærde krig mot Serbia
- Russland støtta Serbia
- Tyskland støtta Østerike-Ungarn
- Frankrike og England støtta Russland
- første verdskrig var eit faktum
- Tyskland eklærte krig mot Russland og Frankrike
Hvordan var alliansene under første verdenskrig?
- landene som kriget mot hverandre
- gikk sammen i allianser for å stå sterkere
- trippelalliansen: Tyskland, Østerike- Ungarn og Italia (til å begynne med)
- trippelententen: England, Frankrike og Russland
KORLEIS VAR ALLIANSANE UNDER FØRSTE VERDSKRIG?
- landa som kriga mot kvarandre
- gjekk saman i alliansar for å stå sterkare
- trippelalliansen: Tyskland, Østerike- Ungarn og Italia (til å byrja med)
- trippelententen: England, Frankrike og Russland
Hva betydde det at Tyskland måtte krige på TO fronter?
- Tyskland erklærte krig mot Russland og Frankrike samtidig
- åpnet opp en 2-frontskrig
- ble kalt vestfronten og østfronten
- planen
- Schlieffenplanen
- ta Frankrike fort, for siden å ta Russland
- slik gikk det ikke
- England støttet franskmennene
- slaget ved Marne
- september 1914
- Tyskland stoppet
KVA TYDDE DET AT TYSKLAND MÅTTE KRIGE PÅ TO FRONTAR?
- Tyskland erklærde krig mot Russland og Frankrike samstundes
- opna opp ein 2-frontskrig
- vart kalla vestfronten og østfronten
- planen
- Schlieffenplanen
- ta Frankrike fôra, for sidan å ta Russland
- slik gjekk det ikkje
- England støtta franskmennene
- slaga ved Marne
- september 1914
- Tyskland stoppa
Sitt i små grupper og diskuter ulempen det er å krige på to fronter.
Hvordan og hvorfor var første verdenskrig en stillestående krig?
- vestfronten stivnet
- soldatene gravde seg ned
- skyttergraver
- vanskelig å rykke frem
- området mellom skyttergravene
- ingenmannsland
- soldatene rykket frem gjennom ingenmannsland
- mange ble slaktet ned
- viktige våpen
- rifler, mitraljøser, gass, fly, kanoner, bajonetter og stridsvogner
- ingen klarte å seire på vestfronten
KORLEIS OG KVIFOR VAR FØRSTE VERDSKRIG EIN STILLESTÅENDE KRIG?
- vestfronten stivna
- soldatane grov seg ned
- skyttergraver
- vanskeleg å rykka fram
- området mellom skyttergravene
- ingenmannsland
- soldatane rykte fram gjennom ingenmannsland
- mange vart slakta ned
- viktige våpen
- rifler, mitraljøser, gass, fly, kanonar, bajonettar og stridsvogner
- ingen klarte å sigra på vestfronten
Hvordan seiret Tyskland på østfronten?
- østfronten
- utviklet seg aldri til noen skyttergravskrig
- fronten var mye mer i bevegelse
- Tyskland vant de fleste slagene
- rykket langt inn i Russland
- vinteren 1916-17
- den Russiske hæren begynte å gå i oppløsning
- mars 1917
- Tyskland hjalp Lenin
- revolusjon i Russland
- kommunistene tok makten
- inngikk en fredsavtale med Tyskland
- Tyskland kunne kunne sende en million menn til vestfronten
KORLEIS SIGRA TYSKLAND PÅ ØSTFRONTEN?
- østfronten
- utvikla seg aldri til nokon skyttergravskrig
- fronten var mykje meir i rørsle
- Tyskland vann dei fleste slaga
- rykte langt inn i Russland
- vinteren 1916-17
- den Russiske hæren byrja å gå i oppløysing
- mars 1917
- Tyskland hjalp Lenin
- revolusjon i Russland
- kommunistane tok makta
- inngjekk ei fredsavtale med Tyskland
- Tyskland kunne kunna sende ein million menn til vestfronten
Hva betydde USA sin inngripen i første verdenskrig?
- vestfronten
- ble en krigen utmattelseskrig
- begge partene forsøkte å stanse forsyningene til sjøs
- blokkader og unnskrenket ubåtkrig (Tyskland)
- tyske ubåter
- fikk ordre om å senke både nøytrale (blant annet norske skip) og krigførende skip
- tyskerne senket passarsjerkipet "Lusitania" i 1915
- mange amerkianere ombord
- amerikanerne mistet mange handelsskip
- USA gikk inn i krigen
- på trippelententen sin side
- i 1917
- trippelententen ville nå vinne krigen
- Østerike-Ungarn måtte kapitulerte
- den tyske hæren i oppløsning
- Keiser Wilhelm abdiserte
- flyktet til Nederland
- den 11.11.1918 klokka 11.00 ble det fred
KVA TYDDE USA SIN INNGRIPEN I FØRSTE VERDSKRIG?
- vestfronten
- vart ein krigen utmattelseskrig
- begge partane freista å stansa forsyningane til sjøs
- blokkader og unnskrenka ubåtkrig (Tyskland)
- tyske ubåtar
- fekk ordre om å senke både nøytrale (blant anna norske skip) og krigførende skip
- tyskarane senka passarsjerkipet "Lusitania" i 1915
- mange amerikanarar ombord
- amerikanarane mista mange handelsskip
- USA gjekk inn i krigen
- på trippelententen sin side
- 1917
- trippelententen ville no vinne krigen
- Østerike-Ungarn måtte kapitulerte
- den tyske hæren i oppløysing
- Keisar Wilhelm abdiserte
- flykta til Nederland
- den 11.11 .1918 klokka 11.00 vart det freden
Hva var fredsforhandlingene i Versailles?
- seierherrene
- Versaillestraktaten
- Tyskland hovedansvaret for krigen
- franskmennenene krevde harde betingelser
- siden krigen i vest hadde utspilt seg i Frankrike (store ødeleggelser og mange døde)
- ville at Tyskland aldri mer skulle være i stand til å føre krig - USA, Storbritania og gikk med på det
- USA
- demokratiet skulle være gjeldende for alle land i hele verden
- Tyskland måtte underskrive avtalen
- kimen til ny konflikt var signert
KVA VAR FREDSFORHANDLINGANE I VERSAILLES?
- sigerherrane
- Versaillestraktaten
- Tyskland hovudansvaret for krigen
- franskmennenene kravde harde betingelsar
- sidan krigen i vest hadde spelt ut seg i Frankrike (store øydeleggingar og mange daude)
- ville at Tyskland aldri meir skulle vere i stand til å føre krig
- USA, Storbritania og gjekk med på det
- USA
- demokratiet skulle vere gjeldande for alle land i heile verda
- Tyskland måtte underskriva avtalen
- kimen til ny konflikt var signert
Hvorfor følte Tyskland seg krenket av fredsavtalen?
- Tyskland ble en republikk
- Weimarrepublikken
- ny regjering
- ny demokratisk grunnlov
- mange tyskere
- tok krigsresultatet tungt
- de hadde vunnet på østfronten
- ingen fremed soldat hadde entret tysk jord
- keiseren hadde flyktet
- hæren og generalene hadde mistet mye av makten sin
- den nye regjeringen
- undertegnet en forhatt fredsforhandling
- generalene satte ut rykter om at de hadde blitt "dolket i ryggen"
- dolkestøtteorien
- av ledende politikerne i Weimarrepublikken
- jødene stod bak
KVIFOR FØLTE TYSKLAND SEIG KRENKA AV FREDSAVTALEN?
- Tyskland vart ein republikk
- Weimarrepublikken
- ny regjering
- ny demokratisk grunnlov
- mange tyskarar
- tok krigsresultatet tungt
- dei hadde vunne på østfronten
- ingen framand soldat hadde entra tysk jord
- keisaren hadde flykta
- hæren og generalane hadde mista mykje av makta si
- den nye regjeringa
- underteikna ein forhatt fredsforhandling
- generalane sette ut rykte om at dei hadde vorte "dolka i ryggen"
- dolkestøtteorien
- av leiande politikarane i Weimarrepublikken
- jødane stod bak
Hvordan tror du det hadde gått med Tyskland om ikke Versaillestraktaten var så hard mot landet?
Hva ble følgene av første verdenskrig?
- etter krigen
- europakartet endret
- nye nasjonalstater
- krigen
- stor misnøye
- revolusjon i Russland
- Italia
- vann krigen men tapte freden
- fikk ikke det de var lovet for å snu side i krigen
- Folkeforbundet (foreløperen til FN) ble opprettet
- fikk ingen betydning
- Tyskland fikk ikke være med
- krigen
- førte til at kvinner kom mer med i arbeidslivet
- mange drepte soldater
- matmangel.
- følgene av freden
- lett for politikere som Adolf Hitler å ta makten i Tyskland
- misnøyen var stor
KVA VART FØLGJENE AV FØRSTE VERDSKRIG?
- etter krigen
- europakartet endra
- nye nasjonalstatar
- krigen
- stor misnøye
- revolusjon i Russland
- Italia
- vann krigen men tapte freden
- fekk ikkje det dei var lovd for å snu side i krigen
- Folkeforbundet (foreløperen til FN) vart oppretta
- fekk ingen tyding
- Tyskland fekk ikkje vera med
- krigen
- førde til at kvinner kom meir med i arbeidslivet
- mange drepte soldatar
- matmangel
- følgja av freden
- lett for politikarar som Adolf Hitler å ta makta i Tyskland
- misnøya var stor
Hvordan ble Norge rammet av første verdenskrig?
- den norske handelsflåten
- ble hardt rammet av tyske ubåt- angrep
- Norge var et nøtralt land
- mistet over 800 skip
- omtrent 2000 sjøfolk døde
- første verdenskrig
- kalt "jobbetida"
- folk spekulerte penger i for eksempel skipsaksjer
- frakte varer for de krigende nasjonene
- god inntjening
- folk som ellers hadde noe å selge tjente også mange penger
- dyrere priser på de fleste varer
- begrepet "dyrtid"
KORLEIS VART NOREG RÅKA AV FØRSTE VERDSKRIG?
- den norske handelsflåta
- vart hardt ramma av tyske ubåtangrep
- Noreg var eit nøtralt land
- mista over 800 skip
- omtrent 2000 sjøfolk døydde
- første verdskrig
- kalla "jobbetida"
- folk spekulerte pengar i til dømes skipsaksjar
- frakta varer for dei krigande nasjonane
- god inntjening
- folk som elles hadde noko å selje tente òg mange pengar
- dyrare prisar på dei fleste varer
- "dyrtid"
Du skal lage en presentasjon i form av en video om første verdenskrig, og den skal brukes som undervisning i en 7. klasse. Det betyr at språket må være tilpasset en yngre aldersgruppe. Du skal gjennom denne videofortellingen komme innom et eller gjentatte av emnene under. Bruk passende hjelpemiddel i dette arbeidet
BOKMÅLNYNORSKHva var bakrgunnen for den russiske revolusjonen?
- sosialisme
- oppstod som et resultat av store klasseforskjeller i samfunnet
- samfunnets goder
- fordeles mer rettferdig
- alle i felleskap skulle eie
- bedrifter, jord, maskiner og redskap
- Karl Marx
- "Det kommunistiske manifest"
- oppfordret alle arbeidere i alle land til å ta makten
- revolusjon
- ha et klasseløst samfunn
- folk som trudde på Marx
- kommunister
- I Russland
- Lenin var en av lederne for kommunistene
- var landsforvist
- ønsket å prøve ut Marx sine idèer i praksis
- Tyskland hjalp delvis Lenin til å komme til makten
- til gjengjeld avsluttet Lenin krigen mot Tyskland
- den tyske keiseren "hatet" kommunistene
- var en trussel mot ham selv
KVA VAR BAKRGUNNEN FOR DEN RUSSISKE REVOLUSJONEN?
- sosialisme
- oppstod som eit resultat av store klasseskilnader i samfunnet
- godene til samfunnet
- vert fordelt meir rettferdig
- alle i felleskap skulle eiga
- føretak, jord, maskiner og reiskap
- Karl Marx
- "Det kommunistiske manifest"
- oppfordra alle arbeidarar i alle land til å ta makta
- revolusjon
- ha eit klasseløst samfunn
- folk som trudde på Marx
- kommunistar
- I Russland
- Lenin var ein av leiarane for kommunistane
- var landsforvist
- ynskte å prøva ut Marx sine idèer i praksis
- Tyskland hjalp delvis Lenin til å kome til makta
- til gjengjeld avslutta Lenin krigen mot Tyskland
- den tyske keisaren "hata" kommunistane
- var ein trussel mot han sjølv
Hva var marsrevolusjonen?
- krigen mot Tyskland
- ble ledet av tsaren
- Russland mistet 8 millioner soldater
- våpnene og ledelsen var dårlig
- mange deserterte
- 1916-17
- hungersnød og matmangel i Russland.
- arbeiderne organiserte seg i "sovjeter"
- grupperinger
- diskutert hvordan fremtiden skulle være
- sovjetene
- fikk etterhvert mer å si en dumaen (nasjonalforsamlingen),
- arrangert streiker og demonstrasjoner
- sovjetene krevde tsarens avgang
- svarte med å åpne ild mot demonstrantene
- mange i hæren
- gikk med på demonstrantenes side
- tsaren måtte gå av.
- marsrevolusjonen
- 1917
- tsaren
- udertrykt sin egen befolking
- måtte li for det
KVA VAR MARSREVOLUSJONEN?
- krigen mot Tyskland
- vart leidd av tsaren
- Russland mista 8 millionar soldatar
- våpena og leiinga var dårleg
- mange deserterte
- 1916-17
- hungersnød og matmangel i Russland
- arbeidarane organiserte seg i "sovjet"
- grupperingar
- diskutert korleis framtida skulle vere
- sovjeta
- fekk etterkvart meir å seie ein dumaen (nasjonalforsamlingen),
- arrangert streikar og demonstrasjonar
- sovjeta kravde avgangen til tsaren
- svara med å opna eld mot demonstrantane
- mange i hæren
- gjekk med på sida til demonstrantane
- tsaren måtte gå av
- marsrevolusjonen
- 1917
- tsaren
- udertrykte si eiga befolking
- måtte li for det
Hva var novemberrevolusjonen?
- april 1917
- Lenin tilbake til Russland
- ble leder for en gruppe som kalte seg for bolsjevikene
- mente at en liten ledergruppe skulle styre på vegne av folket
- utviklet et slagkraftig program
- for til folk flest
- 7. november 1917
- Lenin og vennen Leo Trotskij
- væpna revolusjon
- en hær
- rødegardister
-20000 mann
- overtok Vinterpalasset
- styringen av landet
- i den nye regjeringen
- Trotskij og Stalin
- Lenin erklærte fred med Tyskland
- samtidig brøt det ut borgerkrig i landet
- 1918
KVA VAR NOVEMBERREVOLUSJONEN?
- april 1917
- Lenin tilbake til Russland
- vart leiar for ei gruppe som kalla seg for bolsjevikane
- meinte at ei lita leiargruppe skulle styra på vegne av folket
- utvikla eit slagkraftig program
- for til folk flest
- 7. november 1917
- Lenin og venen Leo Trotskij
- væpna revolusjon
- ein hær
- rødegardistar
-20000 mann
- overtok Vinterpalasset
- styringa av landet
- i den nye regjeringa
- Trotskij og Stalin
- Lenin erklærde fred med Tyskland
- samstundes braut det ut borgarkrig i landet
- 1918
Hvorfor seiret "de røde" over "de hvite" i Russland?
- borgerkrigen i Russland
- stod mellom Boljevikene = de røde = kommunister og Mensjevikene = de hvite = godseiere
- godseierne
- representerte det gamle føydalsamfunnet
- sloss for å få tilbake jorda si
- kommunistene mente den tilhørte staten
- de hvite
- fikk militær hjelp fra USA, Japan og ulike land i Europa
- redde for at kommunismen skulle spre seg
- Trotskij ledet "de røde armeen"
- fremragende måte
- erobret Ukraina i 1921
- da overga "de hvite" seg
- 1922
- Lenin døpte landet om til Sovjetunionen
- en union av sovjeter
KVIFOR SIGRA "DE RØDE" OVER "DE KVITE" I RUSSLAND?
- borgarkrigen i Russland
- stod mellom Boljevikene = dei raude = kommunistane og Mensjevikane = dei kvite = godseigarane
- godseigarane
- representerte det gamle føydalsamfunnet
- slost for å få tilbake jorda si
- kommunistane meinte den tilhøyrde staten
- dei kvite
- fekk militær hjelp frå USA, Japan og ulike land i Europa
- reidde for at kommunismen skulle spreia seg
- Trotskij leidde "dei raude armeen"
- fremragende måte
- erobra Ukraina i 1921
- då overgav "dei kvite" seg
- 1922
- Lenin døypte landet om til Sovjetunionen
- ein union av sovjet
Sitt i små grupper og forklar hverandre gangen i den russiske revolusjonen. Gruppen forklarer for klassen!
Hva gikk Lenin sin økonomiske politikk ut på?
- etter revolusjonen og all krigføringen
- økonomien i landet svak
- kommunistene såg at bøndene måtte få selge maten sin fritt
- folk måtte få drive med privat handel og industri
- regjeringen skulle fortsatt ha kontrollen
- industrien og utenlandshandelen
KVA GJEKK LENIN SIN ØKONOMISKE POLITIKK UT PÅ?
- etter revolusjonen og all krigføringa
- økonomien i landa svak
- kommunistane såg at bøndene måtte få selje maten sin fritt
- folk måtte få drive med privat handel og industri
- regjeringa skulle enno ha kontrollen
- industrien og utenlandshandelen
Hvorfor overtok stalin etter lenin?
- Lenin døde i 1924
- de fleste trodde Trotskij ville overta
- Stalin
- plassert lojale støttepersoner i viktige stillinger
- ble utnevnt til ny leder
- Stalin og Trotskij
- svært uenige i hvordan kommunismen skulle være,
- resulterte i at Trostkij ble landsforvist
- senere drept i Mexico
- Stalin innførte et terrorstyre
- millioner av mennesker mistet livet
- Stalin betyr stålmannen på russisk
- ble dyrket som en gud
- Lenin sitt mål
- skape et klasseløst samfunn
- ble etterhvert borte
KVIFOR OVERTOK STALIN ETTER LENIN?
- Lenin døydde i 1924
- dei fleste trudde Trotskij ville overta
- Stalin
- plassert lojale støttepersonar i viktige stillingar
- vart utnemnt til ny leier
- Stalin og Trotskij
- svært usamde i korleis kommunismen skulle vera
- resulterte i at Trostkij vart landsforvist
- seinare drepe i Mexico
- Stalin innførde eit terrorstyre
- millionar av menneske mista livet
- Stalin tyder stålmannen på russisk
- vart dyrka som ein gud
- Lenin måla sitt
- skapa eit klasseløst samfunn
- vart etterkvart borte
Hva gikk de kommunistiske ideene ut på?
- Stalin
- makten
- kollektivisere all jord i unionen
- tok fra alle jorden
- staten skulle eie den
- bønder som protesterte ble forvist til Sibir
- Gulag
- bønder og arbeidere ble flyttet
- dit staten mente det var behov
- Stalin innførte også "femårsplaner"
- staten bestemte hva og hvor mye som skulle produseres
- hensikten
- bygge ut tungindustrien (elektrisitet, kull, stål, lastebiler, traktorer, våpen)
- vokste voldsomt
- andre forbruksvarer
- i annen rekke
- mange mennesker opplevde stor fattigdom
- 1934
- Stalin bestemte seg for å kvitte/myrde alle sine politiske motstandere
- Moskvaprosessene
KVA GJEKK DEI KOMMUNISTISKE IDEANE UT PÅ?
- Stalin
- makta
- kollektivisere all jord i unionen
- tok frå alle jorda
- staten skulle eiga ho
- bønder som protesterte vart forvist til Sibir
- Gulag
- bønder og arbeidarar vart flytta
- dit staten meinte det var behov
- Stalin innførde òg "femårsplanar"
- staten avgjorde kva og kor mye som skulle produserast
- føremålet
- byggja ut tungindustrien (elektrisitet, kol, stål, lastebilar, traktorar, våpen)
- voks valdsamt
- andre forbruksvarer
- i anna rekkje
- mange menneske opplevde stor fattigdom
- 1934
- Stalin avgjorde å kvitta/myrda alle dei politiske motstandarane sine
- Moskvaprosessene
Sitt i små grupper og diskuter kommunisme som styringsform i et samfunn! Gruppen presenterer for klassen!