HVORDAN ENDRET JORDBRUKET SEG I STORBRITANIA PÅ 1700-TALLET?
- tidlig på 1700-tallet
- folk flest levde av jordbruk
- i Storbritannia var jordbruket organisert
annerledes enn i andre land
- jorda blitt samlet på færre hender og overtatt av rike
godseiere
- de som
ikke eide jord
- allmenninger
- landarbeidere arbeidet
for rike godseiere mot lønn
- åkrene, teiger
- mange småstykker
- ulike eiere
- fattige og rike bønder hadde
teiger på samme åker
- teigblandingen
- alle fikk noe god og
noe dårlig jord
- var en tungvint ordning
- etter hvert
- teiger og allmenningen slått sammen til større
enheter
- storgods
- småbønder gav opp jordbruket
- forlot
landsbygda og drog til større byer
- arbeid i fabrikker
- tjenestefolk
KORLEIS ENDRA JORDBRUKET SEG I STORBRITANIA PÅ 1700-TALET
- tidleg på 1700-talet
- folk flest levde av jordbruk
- i Storbritannia var jordbruket organisert annleis enn i andre land
- jorda vart samla på færre hender og overteke av rike godseigarar
- dei som ikkje åtte jord
- allmenningar
- landarbeidarar arbeidde for rike godseigarar mot løn
- åkrane, teigar
- mange småstykke
- ulike eigarar
- fattige og rike bønder hadde teigar på same åker
- teigblandinga
- alle fekk noko god og noko dårleg jord
- var ein tungvint ordning
- etter kvart
- teigar og allmenningen slått saman til større einingar
- storgods
- småbønder gav opp jordbruket
- forlét landbygda og drog til større byar
- arbeid i fabrikkar
- tenestefolk
HVA SKJEDDE MED SPINNE- OG VEVEKULTUREN I STORBRITANIA?
- bønder spedde på inntekten sin
- spinne
garn og veve tekstiler av ull
-lokale håndverkere/bedrifter å
kjøpte ull som folk spant til garn for dem
- Spinneren John Kay
- vevstol med
en ny type skyttel (vevenål)
- "The flying shuttle"
- 1764
- veveren James Hargreaves
- “Spinning Jenny”
- effektiv vevemaskin
- oppfinnelsen var upopulær
- spinnere redde for å miste arbeidet
sitt
- pinningen flyttet til større lokaler
- fabrikker
- menn tok over arbeidet siden vevingen nå krevde mye musikelkraft
- billig tøy av god kvalitet
- engelske
fabrikker solgte godt i hele verden
- Manchester
- 1781 til 1810: innkjøp av bomull fra
2,5 til 60 millioner kilo
KVA SKJEDDE MED SPINNE- OG VEVEKULTUREN I STORBRITANIA?
- bønder spedde på inntekta si
- spinna garn og veva tekstil av ull
- lokale handverkarar/føretak
- kjøpte ull som folk spann til garn
- Spinneren John Kay
- vevstol med ein ny type skyttel (vevenål)
- "The flying shuttle"
- 1764
- vevaren James Hargreaves
- “Spinning Jenny”
- effektiv vevemaskin
- oppfinninga var upopulær
- spinnarar redde for å miste arbeidet sitt
- spinninga flytta til større lokale
- fabrikkar
- menn tok over arbeidet sidan vevinga no kravde mykje musikelkraft
- billeg tøying av god kvalitet
- engelske fabrikkar selde godt i heile verda
- Manchester
- 1781 til 1810: innkjøp av bomull frå 2,5 til 60 millionar kil
HVORFOR ØKTE PRODUKSJONEN AV KULL?
- ny måte å smelte jern (støpejern)
- Abraham Darby
- bruke kull til smeltingen
- etterspørselen økte etter både steinkull og
jern
- varme vann for å gi damp til
dampmaskiner
- jern til å lage maskiner
KVIFOR AUKA PRODUKSJONEN AV KOL?
- ny måte å smelte jarn (støypejarn)
- Abraham Darby
- brukte kol til smeltingen
- etterspurnaden auka etter både steinkol og jarn
- varme vatn for å gje damp til dampmaskiner
- jarn til å laga maskiner
HVA GJORDE JAMES WATT?
- James Watt
- bedre
dampmaskin
- sterkere og mer pålitelig enn de gamle
- brukes andre steder enn i gruvene
- tømme vann
- tatt i bruk i spinnerier,
veverier og jernverk
- skip og Iokomotiver
- innovasjon
- store industribyer
- tusenvis
av arbeidere
- fabrikker
- maskinalderen
KVA GJORDE JAMES WATT?
- James Watt
- betre dampmaskin
- sterkare og meir påliteleg enn dei gamle
- vert brukt andre stadar enn i gruvene
- tøme vatn
- teke i bruk i spinneri, veveri og jarnverk
- skip og Iokomotiv
- innovasjon
- store industribyar
- tusenvis av arbeidarar
- fabrikkar
- maskinalderen
HVA SKJEDDE MED TRANSPORTSYSTEMET I STORBRITANIA?
- industrisamfunnet
- økt behov for transport
- britene forbedret transportsystemet
- nettverk av vannkanaler
- John McAdam (ingeniør)
- ny
måte å bygge veier på
- det første
damplokomotivet
- George Stephenson
- jernbanen ble bygd ut
- telegrafen (senere telefonen)
- etterspørselen etter varer økte sterkt
KVA SKJEDDE MED TRANSPORTSYSTEMET I STORBRITANIA?
- industrisamfunnet
- auka behov for transport
- britane forbetra transportsystemet
- nettverk av vasskanalar
- John McAdam (ingeniør)
- ny måte å byggja vegar på
- det første damplokomotivet
- George Stephenson
- jarnbana vart bygd ut
- telegrafen (seinare telefonen)
- etterspurnaden etter varer auka sterkt
HVORFOR BEGYNTE MASKINALDEREN I STORBRITANIA?
- den industrielle revolusjonen
- skjedde i
Storbritannia
- landet hadde: råvarer som kull og jern, arbeidskraft og penger, rikfolk til å bygge opp en industri en natur som gjorde det lett å transportere varer, og en stor handelsflåte og gode handelsordninger
KVIFOR BYRJA MASKINALDEREN I STORBRITANIA?
- den industrielle revolusjonen
- skjedde i Storbritannia
- landet hadde: råvarer som kol og jarn, arbeidskraft og pengar, rikfolk til å byggje opp ein industri ein natur som gjorde det lett å transportere varer, og ei stor handelsflåte og gode handelsordningar
HVORDAN VAR DET Å ARBEIDE I DE FØRSTE FABRIKKENE?
- småbønder og landarbeidere
- fra natur
og frisk luft til skitne fabrikker, sot og røyk
- lange arbeidsdager
- lave lønner
- høyt arbeidstempo (få pauser)
- farlige
maskiner
- arbeidere våget ikke å protestere
- kunne man få sparken
- få rettigheter
KORLEIS VAR DET Å ARBEIDE I DEI FØRSTE FABRIKKANE?
- småbønder og landarbeidarar
- frå natur og frisk luft til skitne fabrikkar, sot og røyk
- lange arbeidsdagar
- låge løner
- høgt arbeidstempo (få pausar)
- farlege maskiner
- arbeidarar våga ikkje å protestere
- kunne ein få sparken
- få rettar
HVORDAN VAR LIVET RUNDT FABRIKKENE?
- arbeiderboligene
- dårlige
- ett rom
- manglet
luft, lys, vann og kloakkavløp
- slumkvarterer
- overbefolkning
- kullsvart, tung fabrikkrøyk i gatene
- folk ble syke
- tyfus,
kolera og tuberkulose tok mange liv
KORLEIS VAR LIVET RUNDT FABRIKKANE?
- arbeidarbustadene
- dårlege
- eitt rom
- mangla luft, lys, vatn og kloakkavløp
- slumkvarter
- overbefolka
- kullsvart, tung fabrikkrøyk i gatene
- folk vart sjuke
- tyfus, kolera og tuberkulose tok mange liv
HVORDAN BLE BARN UTNYTTET I FABRIKKENE?
- barn arbeidet også i
fabrikkene
- billig arbeidskraft
- utføre visse typer
arbeid bedre enn voksne
- lettere til under
maskinene
- feie, rydde og løpe ærend
- barna i gruvene hadde det hardest
- straffer for å være lat
- fattighus solgte barn til gruveeiere
- alltid sultne
- fikk aldri leke
- foreldre
lot barna arbeide fordi de ikke tjente nok selv til å brødfø familien
KORLEIS VART BARN NYTTA I FABRIKKANE
- barn arbeidde òg i fabrikkane
- billeg arbeidskraft
- utførte visse typar arbeid betre enn vaksne
- lettare til under maskinene
- feie, rydde og springe ærend
- borna i gruvene hadde det hardast
- straff for å vere latt
- fattighus selde barn til gruveeigarane
- alltid svoltne
- fekk aldri leike
- foreldre lét borna arbeida fordi dei ikkje tente nok sjølv til å brødfø familien
HVORFOR TJENTE KVINNER DÅRLIGERE ENN MENN?
- kvinner
- tjente mye dårligere enn mennene
- arbeidet like hardt.
- gravide kvinner
- arbeidet
helt til fødselen nærmet seg
- borte fra jobb i et
par uker uten lønn
- ha spedbarnet med seg eller få ei ungjente til å passe det
KVIFOR TJENTE KVINNER DÅRLEGARE ENN MENN?
- kvinner
- tente mykje dårlegare enn mennene
- arbeidde like hardt.
- gravide kvinner
- arbeidde heilt til fødselen nærma seg
- borte frå jobb i eit par veker utan løn
- ha spedbarnet med seg eller få ei ungjente til å passe det
HVA VAR DE FØRSTE FORBEDRINGENE I ARBEIDSVILKÅRENE?
- mange protesterte
- uverdige
forhold
- særlig i forhold til barn og
kvinner
- bestemt at barn under åtte år ikke skulle arbeide
i fabrikkene
- barn mellom åtte og tretten år
skulle ha undervisning ved siden av arbeidet
- 1850: arbeidstid redusert til 10,5 timer pr. dag for
kvinner og barn
- 12 timer for menn
- arbeidsgiver
- prøvde å lure seg unna
de nye reglene
- inspektører fra myndighetene
- passe på at reglene ble fulgt
KVA VAR DEI FØRSTE FORBETRINGANE I ARBEIDSVILKÅRA?
- mange protesterte
- uverdige tilhøve
- særleg i tilhøve til barn og kvinner
- bestemt at barn under åtte år ikkje skulle arbeida i fabrikkane
- barn mellom åtte og tretten år skulle ha undervising ved sida av arbeidet
- 1850: arbeidstid redusert til 10,5 timar pr. dag for kvinner og barn
- 12 timar for menn
- arbeidsjevar
- prøvde å lure seg unna dei nye reglane
- inspektørar frå styresmaktene
- passe på at reglene vart følgd
HVEM VAR KARL MARX?
- Karl Marx
- rikdommen som den nye
industrien skapte, burde komme alle til gode
- kapitalist
- tjente seg rike
- arbeiderne, eller
proletarene
- eide ingenting
- arbeiderne burde ta makta i en
stat
- målet måtte være å innføre et klasseløst
samfunn
- det kommunistiske manifest
- mange arbeidere i flere land var enig
KVEN VAR KARL MARX?
- Karl Marx
- rikdomen som den nye industrien skapte, burde koma alle til gode
- kapitalist
- tente seg rike
- arbeidarane, proletarane, åtte ikkje noko
- arbeidarane burde ta makta i ein stat
- målet måtte vere å innføre eit klasselaust samfunn
- mange arbeidarar i fleire land var samd
HVA ER DRIVHUSEFFEKTEN?
- atmosfæren virker som et drivhus
- solstrålene varmer opp
bakken
- gasser i atmosfæren bremser opp
utstrålingen av varme
- drivhuseffekten
- påvirker jordas
temperatur
- omtrent 33 °C høyere
enn den ville ha vært uten atmosfære
- skyer og drivhusgasser skaper drivhuseffekt
- viktige drivhusgasser er vanndamp og
karbondioksid
- stort forbruk av kull, olje og gass
- fossilt brennstoff
- produserer karbondioksid (gass)
- fotosyntesen klarer ikke å balansere
- menneskeskapt drivhuseffekt
KVA ER DRIVHUSEFFEKTA
- atmosfæren verkar som eit drivhus
- solstrålane varmar opp bakken
- gassar i atmosfæren bremsar opp utstrålinga av varme
- drivhuseffekta
- påverkar temperaturen til jorda
- omtrent 33 °C høgare enn han ville ha vore utan atmosfære
- skyer og drivhusgassar skapar drivhuseffekt
- viktige drivhusgassar er vassdamp og karbondioksid
- stort forbruk av kol, olje og gass
- fossilt brennstoff
- produserer karbondioksid (gass)
- fotosyntesen klarer ikkje å balansere
- menneskeskapt drivhuseffekt
HVORFOR FORURENSER VI?
- den industrielle revolusjonen i vesten på 1800-tallet
- naturen endret seg
- forbruket er unødvendig stort i dag
- vi lager, kjøper og
kaster varer som aldri før
- høy produksjon
- bruken av varer
forurenser vann, luft og jord
- livsgrunnlaget
vårt
- klimaet er i ferd med å endre seg
- en forsterket drivhuseffekt
KVIFOR FORUREINAR VI?
- den industrielle revolusjonen i vesten på 1800-talet
- naturen endra seg
- forbruket er unaudsynt stort i dag
- vi lagar, kjøper og kastar varer som aldri før
- høg produksjon
- nytta av varer forureinar vatn, luft og jord
- livsgrunnlaget vårt
- klimaet er i ferd med å endra seg
- ein forsterka drivhuseffekt
HVA SKJER MED ISBREENE I DAG?
- isbreene nær kysten har vokst de siste årene
- inne i landet smelter isen
- smeltevann renner ut nederst på breen
- grågrønn farge
- mye løsmasser
- de siste årene
- isbreer smeltet mer enn vanlig
- drivhuseffekten
- Grønland og i Antarktis
- breer kalver
- digre isfjell i havet
KVA SKJER MED ISBREANE I dag?
- isbreane nær kysten har vakse dei siste åra
- inne i landet smeltar isen
- smeltevatn renn ut nedst på breen
- grågrøn farge
- mykje lausmasser
- dei siste åra
- isbrear smelta meir enn vanleg
- drivhuseffekta
- Grønland og i Antarktis
- brear kalvar
- digre isfjell i havet
HVA GJØR OZONLAGET?
- ozonIaget
- består av gassen ozon
- beskytter oss mot skadelig ultrafiolett
stråling
- hudkreft
- sola som lager ozon
- tre millimeter tykt
- 1980: "hull" (svært tynt
lag) i ozonlaget over Sydpolen
- søkelys mot gasser vi slapp ut i atmosfæren (fra spraybokser, kjøleanlegg og brannslokningsanlegg)
- Montreal-protokollen
- 188 land
- i dag er ozonlaget tykkere
KVA GJER OZONLAGET?
- ozonIaget
- består av gassen ozon
- vernar oss mot skadeleg ultrafiolett stråling
- hudkreft
- sola som lagar ozon
- tre millimeter tjukt
- 1980: "hol" (svært tynt lag) i ozonlaget over Sørpolen
- søkelys mot gassar vi slapp ut i atmosfæren (frå sprayboksar, kjøleanlegg og brannslukkingsanlegg)
- Montreal-protokollen
- 188 land
- i dag er ozonlaget tjukkare
HVA SIER POLITIKERNE OM KLIMAET?
- FN-landene
- klimatoppmøtet
i Japan i 1997
- redusere utslippene av seks
drivhusgasser
- Kyoto-avtalen
- industri og
veitransport skal slippe ut mindre karbondioksid
- klimakvoter
- kan kjøpes og selges
- land som bryter avtalen
- dømt
til å redusere utslipp
- fabrikker som forurenser
- U-land
- forurensningen teller med i u-landets utslippskvote
- Parisavtalen
- Donald Trump om avtalen
KVA SEIER POLITIKARANE OM KLIMAET?
- SN-landa (FN)
- klimatoppmøtet i Japan i 1997
- redusere utslippene av seks drivhusgassar
- Kyoto-avtala
- industri og vegtransport skal sleppe ut mindre karbondioksid
- klimakvoter
- kan kjøpast og vert selt
- land som bryt avtala
- dømd til å redusere utslipp
- fabrikkar som forureinar
- U-land
- forureininga tel med i u-landet si utslippskvote
HVA ER KLIMA OG KLIMAENDRINGER?
- forskjell på vær og klima
- klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid
- måle endringer over år og tiår
- klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene
- regelmessige målinger
- temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet
- endringene vil fortsette i årene som kommer
HVA ER KLIMA OG KLIMAENDRINGER?
- forskjell på vêr og klima
- klima er eit gjennomsnitt av vêret målt over lang tid
- måle endringar over år og tiårs
- klimaet på jorda har endra seg dei siste hundreåra
- regelmessige målingar
- temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet
- endringane vil halde fram i åra som kjem
HVA SKJER NÅR TEMPERATUREN PÅ JORDA ØKER?
- temperaturen på jorda har steget
- den vil fortsette å gjøre det
- dramatiske konsekvenser
- havet stiger og blir surere
- tørre områder på jorda kan bli enda tørrere
- ørkener vokser
- mindre produksjon av mat
- isbreer smelter
- mer vind og nedbør enkelte steder
- Norge
- mildere og våtere
- vinden vil bli sterkere og oftere (kraftige uvær)
- flere dager med grønn vinter
KVA SKJER NÅR TEMPERATUREN PÅ JORDA AUKAR?
- temperaturen på jorda har stege
- vil halda fram å gjere det
- dramatiske konsekvensar
- havet kan stige
- tørre område på jorda kan verte endå tørrare
- ørkenar veks
- mindre produksjon av mat
- isbrear kan smelte
- meir vind og nedbør enkelte stadar
- Noreg
- mildare og våtare
- vinden vil verte sterkare og oftare (kraftige uvêr)
- fleire dagar med grøn vinter
Gå til FN sine sider om klimaendringer. Studer tall og fakta hentet fra rapportene til FNs klimapanel.
Del så klassen din inn i 6 grupper. Hver gruppe arbeider hvert sitt spørsmål:
• Gruppe 1: Hva er klima og klimaendringer?
• Gruppe 2: Hvorfor endrer klimaet seg?
• Gruppe 3: Hvordan kan vi stoppe klimaendringene?
• Gruppe 4: Hvordan påvirker klimaendringer mennesker?
• Gruppe 5: Hva gjør FN for å stoppe klimaendringene?
• Gruppe 6: Hvem har ansvar for klimaproblemet?
Bruk sidene til FN som kilde, og gruppene presenterer funnene sine for klassen!
•
Forbruk: Dei varer og tenester ein bruker pengar på.
Forbrukersamfunn: Eit samfunn der folk kjøper meir enn dei treng for å leve.
Bruk-og-kast-samfunn: Kjøper ting ein ikkje treng og kastar ting som er fullt brukbare.
Forbruksmønster: Kva vi brukar pengane våre på.
Nødvendig forbruk: Forbruk vi treng for å leve, til dømes mat, klede, hus osv.
Unødvendig forbruk: Forbruk som kun skal gjere livet meir behageleg for oss, eller forbruk som ikkje støtter noko reelt behov.
Bruksfunksjon: Varer som ein bruker til noko. Til dømes ein hammar (brukast til å slå inn spiker).
Symbolfunksjon: Varer som symboliserer noko anna, som kan fortelje noko om den som eig/bruker varen. Til dømes eit spesielt merke på eit klesplagg for å vise at ein er rik, følgjer med på motar eller liknande.
Kjøpekraft: Det er kor mykje pengar ein har som ein kan bruke.
Forbrukspolitikk: Det er når styresmaktene prøver å regulere forbruket vårt gjennom krav, avgifter eller støtteordningar.
Mote: Det som blir vurdert som moderne og er det flesteparten i eit samfunn/miljø ønskjer å bruke/høyre til i.
Kjøpepress: Det er når ulike aktørar (folk, bedrifter, styresmakter) ønskjer å påvirke deg til å kjøpe varer eller tenester.
Svanemerket: Det offisielle nordiske miljømerket, om ei vare har det merket så er det ei vare som er meir miljøvennleg enn varer utan svanemerket.
Blomsten: Det europeiske miljømerket.
Ø-merket: Varer med Ø-merket fortel at vara er produsert slik regelverket for økologisk produksjon krev.
Fairtrade-merket: Varer med Fairtrade-merket garanterer at arbeidarar får tryggare arbeidstilhøve og betre pris for varene sine.
Levestandard: Kor mykje tenester og meterielle goder ein har tilgang til.
Materialistisk: Å tenke mest på pengar og å kjøpe ting.
Resirkulering: Når ein brukar ting eller delar av ting på nytt.
Økonomi: Oversikt over pengar som kjem inn og går ut.
Budsjett: Ein plan over kvar du skal få pengar frå og kva pengane skal gå til.
Rekneskap: Ei oversikt over kva du har brukt pengar på.
Fattig: Når ein har mindre enn ein viss sum pengar å leve for, blir ein rekna som fattig.
Hva er et forbrukersamfunn?
- forbrukersamfunn
- betegnelse
- handle og forbruke produkter og tjenester i stor grad
- sosialt motivert
- produktene ansees ikke nødvendigvis som en verdi i seg selv
- signal om identitet
- du er selv en forbruker!
- ungdom er en kjøpesterk gruppe
- vi bruker mer enn det vi trenger for å leve
- noen bruker mindre, mens andre bruker mer
KVA ER EIT FORBRUKERSAMFUNN?
- forbrukersamfunn
- nemning
- handla og forbruka produkt og tenester i stor grad
- sosialt motivert
- produkta vert ikkje naudsynlegvis sett på som ein verdi i seg sjølv
- signal om identitet
- du er sjølv ein forbrukar!
- ungdom er ein kjøpesterk gruppe
- vi brukar meir enn det vi treng for å leva
- nokon brukar mindre, medan andre brukar meir
Hvordan forandrer forbruksmønsteret seg?
- forbruksmønster
- beskrivelse av hvordan folk bruker pengene sine
- slutten av 50-tallet til i dag
- forbruket tredoblet seg
- matutgiftene
- i dag
- omtrent 10% av inntektene
- 40% på slutten av 50-tallet
- boutgiftene har steget mye siden slutten av 50-tallet
- bo- og transportutgiftene har steget mye siden 1950-tallet
- ulike tjenester
- internett, TV, apps osv.
KORLEIS FORANDRAR FORBRUKSMØNSTERET SEG?
- forbruksmønster
- skildring av korleis folk brukar pengane sine
- slutten av 50-talet til i dag
- forbruket tredobla seg
- matutgiftene
- i dag
- omtrent 10% av inntektene
- 40% på slutten av 50-talet
- boutgiftene har stega mykje sidan slutten av 50-talet
- bo- og transportutgiftene har stege mykje sidan 1950-talet
- ulike tenester
- internett, TV, apps osb.
Hva er nødvendig og unødvendig forbruk?
- bruksfunksjon
- symbolfunksjon
- i dag
- mer på symbolfunksjon
KVA ER NAUDSYNT OG UNAUDSYNT FORBRUK?
- nyttefunksjon
- symbolfunksjon
- i dag
- meir på symbolfunksjon
Hva påvirker oss til å kjøpe?
- forbruksmønsteret
- påvirket av reelle behov, oppdragelse, venner og reklame
- penger er kjøpekraft
- kjøpekraften påvirker forbruket! STORT SETT
- tilbud av varer og tjenester
- påvirker også forbruksmønsteret
- politikerne bestemmer også hva vi kjøper
- rettningslinjer og avgifter
KVA PÅVERKAR OSS TIL Å KJØPE?
- forbruksmønsteret
- påverka av reelle behov, oppseding, vener og reklame
- pengar er kjøpekraft
- kjøpekraften påverkar forbruket! STORT SETT
- tilbod av varer og tenester
- påverkar òg forbruksmønsteret
- politikarane avgjer òg kva vi kjøper
- rettningslinjer og avgifter
Hva betyr det å ha høy levestandard?
- høy levestandard
- de fleste har råd til det vi trenger
- godt utbygd velferd (FN: Beste land å bo i)
- høyt materialistisk forbruk
- ha mange penger
- kjøpe mange «ting»
- er vi lykkelige?
KVA TYDER DET Å HA HØG LEVESTANDARD?
- høg levestandard
- dei fleste har råd til det vi treng
- godt utbygd velferd (FN: Beste land å bu i)
- høgt materialistisk forbruk
- mange pengar
- kjøpe mange «ting»
- er vi lukkelege?
Hva er «bruk-og-kast-samfunnet»?
- når vi kjøper mange «ting»
- belastning for miljøet
- 1974 til 2005
- mengden husholdningsavfall økt
- 174kg til 407 kg
- de rike landene
- skaper skaper de største miljøproblemene
- skal alle leve som oss?
- 3 jordkloder
- hvor ofte trenger du deg ny mobil?
KVA ER «BRUK-OG-KAST-SAMFUNNET»?
- når vi kjøper mange «ting»
- belastning for miljøet
- 1974 til 2005
- mengda hushaldsavfall auka
- 174kg til 407 kg
- dei rike landa
- skapar skapar dei største miljøproblema
- skal alle leve som oss?
- 3 jordklodar
- kor ofte treng du ny mobil?
Hvordan kan en gjenbruke varer?
- kildesortere
- skille avfall slik at det lettere kan resirkuleres
- nye varer kan lages av samme materialer
- gjenbruk av varer er også mulig
- loppemarked
KORLEIS KAN EIN GJENBRUKE VARER?
- kjeldesortere
- skilje avfall slik at det lettare kan resirkulerast
- nye varer kan lagast av same materialar
- gjenbruk av varer er òg mogleg
- loppemarknad
Velg ut to ulike kategorier av avfall, for eksempel plast og metall.
• Finn ut hvor og hvordan disse materialene håndteres og gjenvinnes i din kommune. Kom med eksempler på gjenbruk av dette avfallet.
• Kartlegg ditt eget forbruk av avfallet gjennom 5 dager og ta vare på det i 2 ulike oppsamlingsposer. Ta deretter bilde av posene, eller framstill forbruket grafisk. Vurder om du har et bærekraftig forbruksmønster. Her må du begrunne hvorfor/hvorfor ikke. Presenter tiltak du selv kan gjøre for at ditt forbruk skal bli mer bærekraftig.
Hva er personlig økonomi?
- viktig å ha kontroll på sitt eget pengeforbruk
- sette opp et budsjett
- regnskap
- de små tingene som utgjør forskjellen
- en brus hver dag koster omtrent 7000 kr i året
- noen bruker mer enn de har råd til
- hvorfor?
KVA ER PERSONLEG ØKONOMI?
- viktig å ha kontroll på sitt eige pengeforbruk
- setje opp eit budsjett
- rekneskap
- dei vesle tinga som utgjer skilnaden
- ei brus kvar dag kostar omtrent 7000 kr i året
- nokon brukar meir enn dei har råd til
- kvifor?
Hva vil det si å ha forbrukerrettigheter?
- rettigheter når du kjøper en vare
- selv om du ikke skriver en kontrakt
- forbukerkjøpsloven
- beskytter kunden for feil eller mangler med en vare
- ingen butikker kan ha dårligere vilkår enn loven
- bare bedre
- hvilke lover gjelder for bruktkjøp?
- er gode forbrukervilkår bra for konkurranseevnen?
- viktig at du tar kontakt med selger så fort som mulig etter at feil er oppdaget
- normalt
- 2 års garanti på varer i Norge
- varer som er ment å vare lenge har lengre garanti
KVA VIL DET SEIE Å HA FORBRUKERRETTIGHETER?
- rettar når du kjøper ei vare
- sjølv om du ikkje skriv ein kontrakt
- forbukarkjøpslova
- vernar kunden for feil eller manglar med ei vare
- ingen butikkar kan ha dårlegare vilkår enn loven
- berre betre
- kva for lóvar gjeld for bruktkjøp?
- er gode forbrukarvilkår bra for konkurranseevna?
- viktig at du tek kontakt med seljar så fort som mogleg etter at feil er oppdaga
- normalt
- 2 års garanti på varer i Noreg
- varer som er meint å vara lenge har lengre garanti
Hva er reklamasjonsrett?
- å reklamere
- vil si å klage
- klage
- enten kreve en ny vare, eller at den blir utbedret
- reparasjon
- krav på å låne en ny i mellomtiden
- ikke klarer å utbedre feilen
- kreve å få opphevet kjøpet
- få pengene tilbake
- PS
- ta vare på kvitteringer
- bevis på kjøpte varer
KVA ER REKLAMASJONSRETT?
- å reklamere
- vil seia å klaga
- klage
- anten krevja ei ny vare, eller at han vert utbetra
- reparasjon
- krav på å låna ein ny i mellomtida
- ikkje klarer å utbetra feilen
- krevja å få oppheva kjøpet
- få pengane tilbake
- PS
- ta vare på kvitteringer
- bevis på kjøpte varer
Hva betyr det at du har angrerett på varer du kjøper over internett?
- som regel 2 ukers angrerett
- varer du kjøper over internett
- selger har plikt til å informere deg om dine rettigheter
- skjema
- dersom ikke skjema
- angreretten utvides til ett år
- returnere en vare
- fylle ut skjemaet
- returnere i samme stand eller mengde
KVA TYDER DET AT DU HAR ANGRERETT PÅ VARER DU KJØPER OVER INTERNETT?
- som regel 2 vekers angrerett
- varer du kjøper over internett
- seljar har plikt til å informera deg om rettane dine
- skjema
- dersom ikkje skjema
- angreretten vert utvida til eitt år
- returnera ei vare
- fylle ut skjemaet
- returnere i same stand eller mengd
Hva sier markedsføringsloven?
- markedsføringsloven
- regulerer hvordan en kan reklamere for en vare
- forbyr villedende reklame
- skal være sann
- forbudt å sende reklame på e-post
- må gi ditt samtykke
- Forbrukerombudet
- håndhever markedsføringsloven
KVA SEIER MARKNADSFØRINGSLOVA?
- marknadsføringslova
- regulerer korleis ein kan reklamere for ei vare
- forbyr villeiande reklame
- skal vera sann
- forbode å senda reklame på e-post
- må gje samtykket ditt
- Forbrukerombodet
- handhevar markedsføringsloven
Hva gjør forbrukerrådet?
- Forbrukerrådet
- behandler klagesaker
- arbeider for å bedre forbrukernes rettigheter
- kan hjelpe/bistå i klagesaker
- 10 regionskontor i landet
- biblioteker og offentlige servicekontor
- også behjelpelige
- alle fylker har også kontor
- kalles «forbrukerinfo»
KVA GJER FORBRUKARRÅDET?
- Forbrukarrådet
- handsamar klagesaker
- arbeider for å betra forbrukernes rettar
- kan hjelpe/bistå i klagesaker
- 10 regionskontor i landet
- bibliotek og offentlege servicekontor
- òg behjelpelige
- alle fylke har òg kontor
- vert kalla «forbrukarinfo»
Skriv en tekst der du drøfter positive og negative sider ved det norske forbrukersamfunnet.
Krav til teksten:
• Har en kreativ overskrift og et innhold som handler om temaet
• At teksten har en innledning, midtdel og en avslutning
• Nevner og bruker begrep knyttet til temaet
• Drøfter med egne tanker posistive og negative sider
HVA ER EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING?
- verdens første miljøkonferanse
- Stockholm
- 1972
- økonomiske veksten i rike land
- påført naturen og miljøet store skader
- pekte på sammenhengen mellom miljø og utvikling
- FN-kommisjon
- rapporten "Vår felles framtid" fra 1987
- begrepet bærekraftig utvikling
- betyr at folk i dag og i framtida skal få dekket behovene sine
- mat, drikke, klær og bolig
- grunnbehov
- basert på solidaritet med kommende generasjoner
- anerkjennelse av at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser
- for å skape bærekraftig utvikling
- verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold
- FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030
HVA ER EI BÆREKRAFTIG UTVIKLING?
- den første miljøkonferansen i verda
- Stockholm
- 1972
- økonomiske veksten i rike land
- påført naturen og miljøet store skadar
- peikte på samanhengen mellom miljø og utvikling
- FN-kommisjon
- rapporten "Vår felles framtid" fra 1987
- omgrepet berekraftig utvikling
- tyder at folk i dag og i framtida skal få dekt behova sine
- mat, drikke, klede og bustad
- grunnbehov
- basert på solidaritet med kommande generasjonar
- idèen av at vi berre har ein klode, med ei avgrensa mengde ressursar
- for å skape berekraftig utviklings
- verdssamfunnet jobbe på tre område: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold
- FNs berekraftsmål er den felles arbeidsplanen i verda for å utrydde fattigdom, kjempe mot forskjellar og stoppe klimaendringane innan 2030
Skriv en kort tekst som forklarer begrepet «bærekraftig utvikling».
Historien til bærekraftig utvikling:
1972: FNs miljøkonferanse i Stockholm
1983: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling opprettes
1987: Rapporten "Vår felles fremtid" blir utgitt
1992: Rio-konferansen og Agenda 21
2000: FN`s tusenårsmål
2002: Earth Summit I Johannesburg (Rio + 10)
2012: Rio +20 i Rio de Janeiro
2016: FNs bærekraftsmål
Skriv ned noen stikkord om James Watt. Lag derDu skal velge et av berekraftsmåla til FN som du ser på bildet under som du vil fordype deg i, og lage en podcast om.
I podcasten skal du:
• Forklare kort innledningsvis hva berekraftsmåla er og hvorfor disse tok over for tusenårsmåla i 2015 .
• Presentere ditt berekraftsmål og hva vi kan gjøre for å nå dette målet.
• Avrund innspillingen med en oppfordring til lytterane.
BOKMÅLNYNORSKHVA TRUER EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING?
- i rapporten
- økonomisk vekst
- skade naturmiljøet minst mulig
- ikke ødelegge ressursgrunnlaget på jorda
- rike land må i framtida belaste naturressursene mindre
- utvikle ny miljøteknologi
- nye maskiner
- utnytte ressursene mer effektivt
- i fattige land
- bedrifter fra rike land etablerer seg
- billig arbeidskraft
- mye søppel og annen forurensning
- fattige land
- kan aldri få det samme forbruket som rike land har i dag
- bærekraftig utvikling
- skape større likhet mellom fattige og rike land
KVA TRUGAR EI BEREKRAFTIG UTVIKLING?
- i rapporten
- økonomisk vekst
- skadde naturmiljøet minst mogleg
- ikkje øydeleggje ressursgrunnlaget på jorda
- rike land må i framtida belasta naturressursane mindre
- utvikle ny miljøteknologi
- nye maskiner
- utnytte ressursane meir effektivt
- i fattige land
- føretak frå rike land etablerer seg
- billeg arbeidskraft
- mykje søppel og anna forureining
- fattige land
- kan aldri få det same forbruket som rike land har i dag
- berekraftig utvikling
- skapt større likskap mellom fattige og rike land
HVILKE PRINSIPPER FINNES FOR EN BÆREKRAFTIG ETIKK?
- prinsipper for en bærekraftig etikk
– vi kan ikke gjøre noe uten at det har virkninger på miljøet
– naturen eksisterer for alle arter
- menneskene må dele jordas begrensede ressurser
- vi bør bruke råvarer og energi med minst mulig tap
- produksjon og forbruk trenger ikke å øke uendelig
– statens hovedoppgave er å hindre at individer og bedrifter overutnytter og ødelegger naturen
KVA FOR PRINSIPP FINST FOR EIN BEREKRAFTIG ETIKK?
- prinsipp for ein berekraftig etikk
– vi kan ikkje gjera noko utan at det har verknader på miljøet
– naturen eksisterer for alle artar
- menneska må dele dei avgrensa ressursane til jorda
- vi bør bruka råvarer og energi med minst mogleg tap
- produksjon og forbruk treng ikkje å auka hovudoppgåva til uendelege
– staten si oppgåve er å hindra at individ og føretak overutnytter og øydelegg naturen
FØRER ØKONOMISK VEKST TIL AT FATTIGDOM BLIR BORTE?
- i rapporten
- verden trenger økonomisk vekst
- fjerne fattigdom
- veksten burde finne sted i rike land
- ville også komme fattige land til gode
- moderniseringsteorien
- ikke alle er enige
- veksten
- skje i fattige land
- avhengighetsteorien
FØRER ØKONOMISK VEKST TIL AT FATTIGDOM VERT borte?
- i rapporten
- verda treng økonomisk vekst
- fjerne fattigdom
- veksten burde finne stad i rike land
- ville òg koma fattige land til gode
- moderniseringsteorien
- ikkje alle er samde
- veksten
- skje i fattige land
- avhengnadteorien
HVA ER RETTFERDIG HANDEL?
- mange produsenter
- fattige land
- lave priser for produktene sine
- urettferdig
- ordningen "rettferdig handel" eller "Fairtrade"
- garanterer en god handel for alle
- merket med et Fairtrade-merke
- startet i Storbritannia
- kaffe, te, bananer, ris og appelsinjus er blant de mest vanlige
- fattige bønder
- riktig minstepris
KVA ER RETTFERDIG HANDEL?
- mange produsentar
- fattige land
- låge prisar for produkta sine
- urettferdig
- ordninga "rettferdig handel" eller "Fairtrade"
- garanterer ein god handel for alle
- merkte med eit Fairtrade-merke
- starta i Storbritannia
- kaffi, te, bananar, ris og appelsinjus er blant dei mest vanlege
- fattige bønder
- riktig minstepris
HVA ER ET ØKOLOGISK FOTAVTRYKK?
- FN har laget en indikator
- et økologisk fotavtrykk
- måler menneskenes forbruk av naturressurser
- gjennomsnittsinnbyggeren
- i hvert enkelt land
- måles i hektar (et hektar er 10 mål)
- den plassen naturen
trenger for å fornye naturressursene
- fotavtrykket avhenger av hvor mange vi er
KVA ER EIT ØKOLOGISK FOTAVTRYKK?
- FN har laga ein indikator
- eit økologisk fotavtrykk
- måler forbruket til menneska av naturressursar
- gjennomsnittsinnbyggjaren
- i kvart enkelt land
- målast i hektar (eit hektar er 10 mål)
- den plassen naturen
treng for å fornya naturressursane
- fotavtrykket avheng av kor mange vi er
HVORDAN KAN VI RESPEKTERE NATUREN?
- jorda
- begrenset mengde med ressurser
- overforbruk
- reduserer muligheten
- dekke grunnbehovene i framtida
- noen ressurser
- viktigere enn andre
- bærekraftig utvikling
- ikke overskride grensene til atmosfæren, vannet og jordsmonnet
- naturen kan slå tilbake
- vi må respektere naturens krav
KORLEIS KAN VI RESPEKTERE NATUREN?
- jorda
- avgrensa mengd med ressursar
- overforbruk
- reduserer høvet
- dekka grunnbehova i framtida
- nokre ressursar
- viktigare enn andre
- berekraftig utvikling
- ikkje overskrida grensene til atmosfæren, vatnet og jordsmonnet
- naturen kan slå tilbake
- vi må respektera kravet til naturen
HVORDAN ER NORGE SITT RESSURSFORBRUK?
- Norge
- sterk økonomisk vekst
- skyggesider
- vi er på avfallstoppen i verden
- utslippet av CO2 øker
- energikrevende apparater
- energiforbruket har økt sterkt
- lyktes på enkelte områder
- den økonomiske veksten
- ført til et høyt ressursforbruk
KORLEIS ER NOREG SITT RESSURSFORBRUK?
- Noreg
- sterk økonomisk vekst
- skuggesider
- vi er på avfallsstoppen i verda
- utslepp av CO2 aukar
- energikrevende apparat
- energiforbruket har auka sterkt
- lukkast på enkelte område
- den økonomiske veksten
- ført til eit høgt ressursforbruk
HVORDAN KAN VI BRUKE RESSURSENE MER EFFEKTIVT?
- er det mulig å bruke mindre ressurser enn vi gjør i dag?
- hus, biler og husholdningsartikler
- trenger mindre energi
- slutte å handle så mye
- gjøre noe med kjøp-og- kast-samfunnet
- sette krav til varer vi kjøper
- bryte gamle vaner
- endre livsstil
- dele på ting
- gi avkall på goder
- andelen av relativt fattige har økt
KORLEIS KAN VI BRUKE RESSURSANE MEIR EFFEKTIVT?
- er det mogleg å bruka mindre ressursar enn vi gjer i dag?
- hus, bilar og hushaldsartiklar
- treng mindre energi
- slutta å handla så mye
- gjere noko med kjøp-og- kast-samfunnet
- sette krav til varer vi kjøper
- bryta gamle vaner
- endra livssil
- dele på ting
- gje avkall på gode
- delen av relativt fattige har auka
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)