HVA ER VERDENSHANDEL?
- i dag
- vareflom i samfunnet
- stor
- varer fraktes mellom verdensdelene
- omgitt av varer fra hele verden
- verdens land er knyttet sammen i et tett nettverk
- startet etter den industrielle revolusjonen.
- industrisentrum i Europa og i USA
- Kina vokser raskt
- verdenshandelen
- på tvers av landegrensene
- viktig for alle land
- halvparten av verdenshandelen er mellom rike land
- fattige land handler mest med rike land
- eksportere
- selge til andre land
- importere
- kjøpe fra andre land
KVA ER VERDSHANDEL?
- i dag
- vareflom i samfunnet
- stor
- varer fraktast mellom verdensdelene
- omgjeve av varer frå heile verda
- landa i verda er knytt saman i eit tett nettverk
- starta etter den industrielle revolusjonen
- industrisentrum i Europa og i USA
- Kina veks raskt
- verdshandelen
- på tvers av landegrensene
- viktig for alle land
- halvparten av verdshandelen er mellom rike land
- fattige land handlar mest med rike land
- eksportere
- selje til andre land
- importere
- kjøpe frå andre land
HVA ER TOLL?
- toll
- staten
- en avgift på varer
- passerer landets grenser
- kan legges bade på import og eksport
- og
på varer som fraktes gjennom et land
- beskytte egne næringer
- skaffe staten inntekter
- proteksjonisme
- rike land
- proteksjonistisk politikk overfor fattige land
- får ikke solgt varene sine
- fattige blir enda fattigere
KVA ER TOLL?
- toll
- staten
- ei avgift på varer
- passerer grensene i landet
- kan leggjast både på import og eksport
- og
på varer som vert frakta gjennom eit land
- verne eigne næringar
- skaffe staten inntekter
- proteksjonisme
- rike land
- proteksjonistisk politikk overfor fattige land
- får ikkje selt varene sine
- fattige vert endå fattigare
HVORDAN OPPRETTHOLDER RIKE LAND ET URETTFERDIG HANDELSSYSTEM?
- etter 1945
- felles handlesregler
- GATT
- økt verdenshandel og lavere toll
- 1995
- GATT erstattet av WTO (World Trade Organization)
- mål
- øke produksjon, handel og investeringer i verden
- rike land
- alltid hatt mest makt i WTO
- fattige landene fått mer gjennomslag de siste årene
- toll på en del varer har blitt fjernet
- fattige land kan konkurrere og tjene penger
- beskytte egen produksjon
- subsidier (pengestøtte)
- varene blir billigere
- noen mener
- fattige land bør det statses på
- i stedet for internasjonal frihandel
- fattige land bør produserse så mange varer de kan selv
KORLEIS OPPRETTHELD RIKE LAND EIT URETTFERDIG HANDELSSYSTEM?
- etter 1945
- felles handelsreglar
- GATT
- auka verdshandel og lågare toll
- 1995
- GATT erstatta av WTO (World Trade Organization)
- mål om auke produksjon, handel og investeringar i verda
- rike land
- alltid hatt mest makt i WTO
- fattige landa fått meir gjennomslag dei siste åra
- toll på ein del varer har vorte fjerna
- fattige land kan konkurrere og tene pengar
- verne eigen produksjon
- subsidiar (pengestøtte)
- varene vert billegare
- nokre meiner at ein må satse meir på fattige land
- i staden for internasjonal frihandel
- fattige land bør produserse så mange varer dei kan sjølv
HVORFOR FLYTTER MANGE BEDRIFTER VIRKSOMHETEN TIL FATTIGE LAND?
- Kina
- BNP-økning på omtrent 7%
- mange mennesker blir løftet ut av fattigdom
- landet er folkerikt
- fremdeles mange som trenger arbeid
- for fattige land
- viktig at internasjonale selskaper vil produsere varene sine der
- for bedriftene
- lave produksjonskostnader, skatter og miljøkrav
- på sikt
- lavkost-land rikere
- bekostning av arbeidsplasser i rike land
- internasjonale selskap
- avhengig
- billig arbeidskraft og gode produsksjonsvilkår
- rike land krever at varene skal koste minst mulig
- arbeidere blir utnyttet
- stille krav
- demokrati
- menneskerettighetene
- miljøvern
- arbeidervilkår
- krav
- måte å hindre en tøff konkurranse fra billige/fattige land?
KVIFOR FLYTTAR MANGE FØRETAK VERKSEMDA TIL FATTIGE LAND?
- Kina
- BNP-auke på omtrent 7%
- mange menneske vert løfta ut av fattigdom
- landet er folkerikt
- framleis mange som treng arbeid
- for fattige land
- viktig at internasjonale selskap vil produsere varene sine der
- for føretak
- låge produksjonskostnader, skattar og miljøkrav
- på sikt
- lavkost-land rikare
- rekning av arbeidsplassar i rike land
- internasjonale selskap
- avhengig
- billeg arbeidskraft og gode produsksjonsvilkår
- rike land krev at varene skal koste minst mogleg
- arbeidarar vert utnytta
- stille krav
- demokrati
- menneskerettane
- miljøvern
- arbeidarvilkår
- krav
- måte å hindra ein tøff konkurranse frå billege/fattige land?
HVILKE FAKTA FINNES OM VERDENSØKONOMIEN?
- fakta om verdensøkonomien:
- veksten i verdensøkonomien
- fem prosent i året siden 2003
- Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika
- høyest vekst
- sju til åtte prosent hvert år
- de siste årene har veksten flatet ut
- de gamle industrilandene
- OECD
- veksten mer enn to til tre prosent
- før 2040
- Brasil, Russland, India og Kina (BRIK-landene)
- samlet ha større økonomisk vekst
- de seks gamle industrilandene (USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia)
KVA FOR FAKTUM FINST OM VERDSØKONOMIEN?
- faktum om verdsøkonomien:
- veksten i verdsøkonomien
- fem prosent i året sidan 2003
- Asia, Aust-Europa og Sør-Amerika
- høgast vekst
- sju til åtte prosent kvart år
- dei siste åra har veksten flata ut
- dei gamle industrilanda
- OECD
- veksten meir enn to til tre prosent
- før 2040
- Brasil, Russland, India og Kina (BRIK-landa)
- samla ha større økonomisk vekst
- dei seks gamle industrilanda (USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia)
HVORDAN ER HANDELEN MELLOM KINA OG AFRIKA?
- Kina
- de siste årene blitt
- en viktig handelspartner
- land i Afrika
- kinesere investerer
- kjøpe råstoff og ferdigvarer
- sende arbeidere dit
- afrikanske arbeidere
- dårlig betalt
- billige afrikanske varer
- innpass i Kina
- handelen mellom fattige land vokser
- del av globaliseringen
- Kina blander seg ikke inn i andre lands styresett
- vestlig frykt at Kina skal tømme Afrika for råvarer
- andre
- kan hjelpe Afrika med komme seg ut av fattigdom
KORLEIS ER HANDELEN MELLOM KINA OG AFRIKA?
- Kina
- dei siste åra
- ein viktig handelspartnar
- land i Afrika
- kinesere investerer
- kjøp råstoff og ferdigvarer
- sender arbeidarar dit
- afrikanske arbeidarar
- dårleg betalt
- billege afrikanske varer
- innpass i Kina
- handelen mellom fattige land veks
- del av globaliseringa
- Kina blandar seg ikkje inn i styresettet i andre land
- vestleg frykt at Kina skal tømma Afrika for råvarer
- andre
- kan hjelpa Afrika med koma seg ut av fattigdom
Sitt i par og diskuter begrep knyttet vil verdenshandelen.
HVA ER BARNEARBEID?
- mellom 200 og 400 millioner barn
- fire til fjorten år
- arbeider
- barnearbeid
- lager ofte varer som selges i rike land
- billige varer
- lønnes dårlig
- skal vi støtte barnearbeid?
KVA ER BARNEARBEID?
- mellom 200 og 400 millionar born
- fire til fjorten år
- arbeider
- barnearbeid
- lagar ofte varer som vert selt i rike land
- billege varer
- vert lønna dårleg
- skal vi støtte barnearbeid?
Sitt i par og diskuter fordeler og ulemper ved barnearbeid.
HVORDAN ER HANDELEN I EU?
- handelsblokk
- land som handler fritt seg imellom
- uten toll og avgifter
- frihandel
- større marked å selge varer
på
- land som står utenfor
- handelshindring
- EU
- marked for 490 millioner mennesker
- felles handelsregler
- fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft
- ikke alle EU-landene er like rike
- støttebeløp til fattige medlemsland
- Norge er ikke med i EU
- knyttet til unionen
- EØS-avtalen
KORLEIS ER HANDELEN I EU?
- handelsblokk
- land som handlar fritt seg imellom
- utan toll og avgifter
- frihandel
- større marknad å selje varer
i
- land som står utanfor
- handelshindring
- EU
- marknad for 490 millionar menneske
- felles handelsregler
- fri flyt av varer, kapital, tenester og arbeidskraft
- ikkje alle EU-landa er like rike
- støttebeløp til fattige medlemsland
- Noreg er ikkje med i EU
- knytte til unionen
- EØS-avtalen
Studer bilda under. Hvem skal ut? Hvorfor?
HVORDAN OPERERER FLERNASJONALE SELSKAPER?
- verdenshandelen i dag
- dominert av store bedrifter
- internasjonale selskaper
- ledelse plassert i ett land
- datterselskaper i andre land
- hører hjemme i Vest-Europa, USA eller Japan
- også enkelte norske bedrifter
- store og mektige
- kontrollerer nesten halvparten av verdenshandelen
- kan ha budsjetter som er større enn det mange land har
- flytter produksjon til fattige land
- NIC-land (nyindustrialiserte land)
- mister nasjonal tilknytning
KORLEIS OPERERER FLEIRNASJONALE SELSKAP?
- verdshandelen i dag
- dominert av store føretak
- internasjonale selskap
- leiing plassert i eitt land
- dotterselskap i andre land
- høyrer heime i Vest-Europa, USA eller Japan
- òg enkelte norske føretak
- store og mektige
- kontrollerer nesten halvparten av verdshandelen
- kan ha budsjett som er større enn det mange land har
- flyttar produksjon til fattige land
- NIC-land (nyindustrialiserte land)
- mistar nasjonal tilknyting
HVILKE LAND ER RIKE, OG HVILKE ER FATTIGE?
- ulikhetene
- levekår i landene i verden
- store
- noen land er svært fattige
- Afrika sør for Sahara, i Latin-Amerika og i Asia
- fattige land
- u-land
- rike
- Australia, USA, Canada, Japan og landene i Vest-Europa
- gode levekår
- Øst-Europa
- fattigere
- ikke er så fattige som land i Afrika
- enkelte fattige land
- positiv utvikling de senere årene
- konkurrere med andre rike land
- ulikhetene
- store
- en kløft som deler verden i to
- den rikeste femdelen
- jordas befolkning
- 86 prosent av verdens samlede inntekter
KVA FOR LAND ER RIKE, OG KVA FOR ER FATTIGE?
- skilnadar
- levekår i landa i verda
- store
- nokre land er svært fattige
- Afrika sør for Sahara, i Latin-Amerika og i Asia
- fattige land
- u-land
- rike
- Australia, USA, Canada, Japan og landa i Vest-Europa
- gode levekår
- Aust-Europa
- fattigare
- ikkje er så fattige som land i Afrika
- enkelte fattige land
- positiv utvikling dei seinare åra
- konkurrere med andre rike land
- skilnadane
- store
- ein kløft som deler verda i to
- den rikaste femdelen
- folkesetnaden til jorda
- 86 prosent av dei samla inntektene i verda
HVA ER FATTIGDOM?
- OECD (internasjonal organisasjon av industriland)
- fattigdom
- definisjon
- mangel på mulighet til å:
– opprettholde god helse
- skaffe seg en utdanning
– egen inntekt
- få oppfylt
grunnbehovene
– kunne tale sin egen sak og være fri fra
undertrykking
– Bli respektert som menneske
- andre forklaringer
- fattigdom
- målestokken "to dollar om dagen"
- ekstremt fattig
- 2,8 milliarder
- tredje måte å definere fattigdom på
- sammenligne folks økonomi
- gjennomsnittet i eget land
- relativ fattigdom
- fattige i alle land
- forskjellene
- økt de siste årene
- også i Norge
KVA ER FATTIGDOM?
- OECD (internasjonal organisasjon av industriland)
- fattigdom
- definisjon
- mangel på høve til å:
– oppretthaldae god helse
- skaffe seg ei utdanning
– eiga inntekt
- få oppfylt
grunnbehova
– kunne tale si eiga sak og vere fri frå
undertrykking
– respekterast som menneske
- andre forklaringar
- fattigdom
- målestokken "to dollar om dagen"
- ekstremt fattig
- 2,8 milliardar
- tredje måte å definere fattigdom på
- samanlikne økonomien til folk
- gjennomsnittet i eige land
- relativ fattigdom
- fattige i alle land
- skilnadane
- økt dei siste åra
- òg i Noreg
HVORDAN KAN FATTIGDOM VÆRE MER ENN BARE PENGER?
- velstand
- sosial utvikling
- livssituasjonen til folk

- Human Development Index
- HDI
- indeks for menneskelig utvikling
- skolegang og forventet levealder i et samfunn
- målestasjoner
- hvor godt utviklet et samfunn er
- skala som går fra 0 til 1
- 0.8
- Human Development Report (HDR)
- offentliggjør hvert år en rangering av verdens land
- HDI viser ikke alle sider
- menneskerettigheter eller kvinners livssituasjon
- fattigdom
- tragedie
- reduserer menneskers liv
- for verden
- fattigdommen
- sikkerhetsrisiko
- årsak til krig og konflikter
- mennesker på flukt
KORLEIS KAN FATTIGDOM VERE MEIR ENN BERRE PENGAR?
- velstand
- sosial utvikling
- livssituasjonen til folk

- Human Development Index
- HDI
- indeks for menneskeleg utvikling
- skulegang og forventa levealder i eit samfunn
- målestasjoner
- kor godt utvikla eit samfunn er
- skala som går frå 0 til 1
- 0.8
- Human Development Report (HDR)
- offentleggjer kvart år ei rangering av landa i verda
- HDI viser ikkje alle sider
- menneskerettar eller livssituasjonen til kvinner
- fattigdom
- tragedie
- reduserar livet til menneske
- for verda
- fattigdomen
- tryggleiksrisiko
- årsak til krig og konflikt
- menneske på flukt
Sitt i par og diskuter begrepet fattigdom.
SAMMENLIGNE TO LAND
Gå til nettsiden www.globalis.no og velg 2 land som du skal sammenligne.
Lag et tre-kolonne-notat som viser sammenligningen. Første kolonne, som viser hva du skal sammenligne, skal inneholde BEFOLKNING, FATTIGDOM, KLIMA, HELSE, UTDANNING, LIKESTILLING og ARBEID. Fakta om landene du sammenligner skrives i kolonne to og tre. Gi til slutt noen tanker om sammenligningene dine!
HVA ER DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGEN?
- koloniene
- selvstendige
- det gamle handelsmønsteret
- den internasjonale arbeidsdelingen
- fattige land fortsatte med å selge råvarer billig til rike land
- kjøpe dyre ferdigvarer tilbake
- hvilke råvarer produserer fattige land?
- jordbruksvarer
- råvarer som er etterspurt i rike land
- kaffe, jordnøtter, gummi, kakao osv)
- roten til fattigdom
- økonomisk og politisk maktmisbruk
- også fattigdom i land som aldri har vært kolonisert
- hvlike andre grunner kan finnes til fattigdom?
KVA ER DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGa?
- koloniane
- sjølvstendige
- det gamle handelsmønsteret
- den internasjonale arbeidsdelinga
- fattige land heldt fram med å selje råvarer billeg til rike land
- kjøpe dyre ferdigvarer tilbake
- kva for råvarer produserer fattige land?
- jordbruksvarer
- råvarer som er etterspurt i rike land
- kaffi, jordnøtter, gummi, kakao osb)
- rota til fattigdom
- økonomisk og politisk maktmisbruk
- òg fattigdom i land som aldri har vore kolonisert
- kva for andre grunnar er det til fattigdom?
HVORFOR ER FATTIGE LAND SÅ FATTIGE?
- mange grunner til at mange land er fattige
- imperialismen
- den industrielle revolusjonen
- billige råvarer
- ikke utviklet et eget næringsliv
- uro, krig og revolusjoner
- hindrer en positiv utvikling
- måten grenser ble fastlagt på
- med linjal
- maktsyke og autoritære ledere makta
- penger ble ikke brukt til investeringer
KVIFOR ER FATTIGE LAND SÅ FATTIGE?
- mange grunnar til at mange land er fattige
- imperialismen
- den industrielle revolusjonen
- billege råvarer
- ikkje utvikla eit eige næringsliv
- uro, krig og revolusjonar
- hindrar ei positiv utvikling
- måten grenser vart fastlagd på
- med linjal
- maktsjuke og autoritære leiarar
- pengar vart ikkje brukt til investeringar
HVORFOR HAR FATTIGE LAND SÅ HØY GJELD?
- 1970- og 1980-tallet
- land i Afrika
- store lån i rike land
- skulle brukes til å utvikle landene
- planene sviktet
- utviklingen uteble
- økt lånerente
- prisen på råvarer sank
- steg på ferdigvarer
- økonomiske problemer
- gjeldskrise
- mer på lån til rike land enn rike land gir i bistand
- pengestrømmen går fra sør mot nord
- gjeldsslette
- slettet noe gjeld
- bedre lånebetingelser
- mange land klarer ikke å utvikle samfunnet og nedbetale gjeld samtidig
- de rike landene
- betingelser for gieldssletten
- f.eks produsere bestemte varer
- et urettferdig handelsmønster opprettholdes
KVIFOR HAR FATTIGE LAND SÅ HØG GJELD?
- 1970- og 1980-talet
- land i Afrika
- store lån i rike land
- skulle brukast til å utvikla landa
- planane svikta
- utviklinga uteblei
- økt lånerenter
- prisen på råvarer sokk
- steig på ferdigvarer
- økonomiske problem
- gjeldkrise
- meir på lån til rike land enn rike land gjev i bistand
- pengestraumen går frå sør mot nord
- gjeldslette
- sletta noko gjeld
- betre lånebetingelsar
- mange land klarer ikkje å utvikle samfunnet og nedbetale gjeld samstundes
- dei rike landa
- betingelsar for gieldsslette
- til dømes produsere bestemde varer
- eit urettferdig handelsmønster vert oppretthaldt
Sitt i par og diskuter hvorfor mange fattige land har så høy gjeld.
HVORDAN ER INFRASTRUKTUREN I FATTIGE LAND?
- tidligere koloniene
- dårlig infrastruktur
- veier og jernbane
- kolonimaktene
- transportårer
- steder hvor det var naturressurser
- fattige land
- korrupsjon (svindel)
- inntekter i egen lomme
- lave lønninger
- tigge
- korrupsjon en måte å overleve på
- stopper samfunnets inntekter
- hindrer positiv utvikling
KORLEIS ER INFRASTRUKTUREN I FATTIGE LAND?
- tidlegare koloniar
- dårleg infrastruktur
- vegar og jarnbane
- kolonimaktene
- transportårer
- stadar der det var naturressursar
- fattige land
- korrupsjon (svindel)
- inntekter i eiga lomme
- lave lønningar
- tigge
- korrupsjon ein måte å overleve på
- stoppar inntektene til samfunnet
- hindrar positiv utvikling
HVA FØRER URENT VANN TIL?
- dårlig vannforsyning
- over 1 milliard mennesker mangler tilgang på rent vann
- to og en halv milliard mennesker
- ikke gode sanitære forhold
- diaré og tarminfeksjoner
- årsak til de fleste sykdommer og dødsfall
- FN advarer
- vannkrise
- årsak
- fattigdom og skeive maktforhold
- ikke alltid at myndighetene arbeider for befolkningen
KVA FØRER URENT VANTN TIL?
- dårleg vassforsyning
- over 1 milliard menneske manglar tilgjenge på reint vatn
- to og ein halv milliard menneske
- ikkje gode sanitære tilhøve
- diaré og tarminfeksjonar
- årsak til dei fleste sjukdomar og dødsfall
- FN åtvarar
- vasskrise
- årsak
- fattigdom og skeive maktforhold
- ikkje alltid at styresmaktene arbeider for folkesetnaden
HVORDAN KAN SYKDOMMER VÆRE EN TIKKENDE BOMBE?
- sykdommer
- AIDS
- særlig i Afrika
- overføres
- seksuell aktivitet
- blodoverføringer
- i Afrika
- trussel mot utviklingen
- fem millioner smittes hvert år
- 13 700 mennesker hver dag
- vanskelig å måle
- shame, silenee, superstition og stigma
KORLEIS KAN SJUKDOMMAR VERE EI TIKKANDE BOMBE?
- sjukdomar
- AIDS
- særleg i Afrika
- vert overført
- seksuell aktivitet
- blodoverføringar
- i Afrika
- trugar utviklinga
- fem millionar smitta kvart år
- 13 700 menneske kvar dag
- vanskeleg å måle
- shame, silenee, superstition og stigma
HVA FØRER MANGEL PÅ MEDISINER TIL?
- årlig dør 11 millioner barn under fem år
- sykdommer
- kan behandles
- enkle midler
- fattige land
- ikke råd til å kjøpe medisiner
- mangelfull ernæring
- utløsende eller medvirkende årsak
- boforhold
- vann- og sanitærforhold
- barn
- størst risiko for å dø i tidlig spedbarnsalder
- vaksiner
- forebygge
- alvorlige sykdommer
- fattige land har ikke råd
KVA FØRER MANGEL PÅ MEDISINAR TIL?
- årleg døyr 11 millionar born under fem år
- sjukdomar
- kan handsamast
- enkle middel
- fattige land
- ikkje råd til å kjøpe medisinar
- mangelfullt kosthald
- utløysande eller medverkande årsak
- boforhold
- vass- og sanitærforhold
- born
- størst risiko for å døy i tidleg spedbarnsalder
- vaksiner
- førebyggje
- alvorlege sjukdomar
- fattige land har ikkje råd
HVORFOR ER UTDANNING VIKTIG?
- analfabetisme
- lese og skrive
- utdannelse
- viktig hvis et land skal utvikle seg
- folk som har kunnskap og faglig innsikt
- i Norge
- alle barn på skole
- unge med høyere utdanning fattige land drar til rike land
- høyere velstand og bedre lønn
- "hjerneflukt"
- stort problem i fattige land
- bistand
- pengehjelp
- skolebygg og skolemateriell
- utdanning av lærere
- mat
KVIFOR ER UTDANNING VIKTIG?
- analfebetisme
- lese og skrive
- utdanning
- viktig viss eit land skal utvikle seg
- folk som har kunnskap og fagleg innsikt
- i Noreg
- alle born på skule
- unge med høgare utdanning i fattige land dreg til rike land
- høgare velstand og betre løn
- "hjerneflukt"
- stort problem i fattige land
- bistand
- pengehjelp
- skulebygg og skulemateriell
- utdanning av lærarar
- mat
HVORDAN ER KVINNERS POSISJON I VERDEN?
- 70 % av
- aller fattigste
- kvinner
- tre av fire analfabeter er kvinner
- rett til å ha eiendom
- arv
- problemer med å få lån
- skole
- dobbelt så mange gutter
- jenter må arbeide mer enn gutter
- fattige jenter
- barn tidligere
- Norge
- opptatt av å endre dette
- likestilling
- styrke kvinners rettigheter
- bidra til å avskaffe fattigdom
- FN
- kvinnekonvensjon
- 1979
- kvinner og menn skal ha like rettigheter i samfunnet
- nøkkelen er utdanning
KORLEIS ER POSISJONEN til KVINNER I VERDA?
- 70 %
- aller fattigaste er kvinner
- tre av fire analfabetar er kvinner
- rett til å ha eigedom
- arv
- problem med å få lån
- skule
- dobbelt så mange gutar
- jenter må arbeide meir enn gutar
- fattige jenter
- born tidlegare
- Noreg
- oppteken av å endre dette
- likestilling
- styrkje rettane til kvinner
- bidra til å avskaffe fattigdom
- FN
- kvinnekonvensjon
- 1979
- kvinner og menn skal ha like rettar i samfunnet
- nøkkelen er utdanning
Presenter et utvalg av statistikk med bakgrunn i spørsmålene til del 3. Statistikk finnes på www.globalis.no/statistikk.
BOKMÅLNYNORSKHVA GJØR IMF OG VERDENSBANKEN?
- rike land
- styrer
- verdensøkonomien
- har makta i store låneinstitusjoner
- fattige land
- lån
- Verdensbanken
- oppgave å gi lån til fattige land
- økonomisk rådgiver
- styrt av de rike landene
- setter harde krav til låntakerne
- Det internasjonale pengefondet
- IMF
- lån til fattige land
- stiftet samtidig med Verdensbanken
- 184 medlemsland
- arbeide for økonomisk vekst
- hvert medlemsland
- kvote i pengefondet
- utgjør det enkelte landets innskudd i fondet
- fører til at de rike industrilandene har en dominerende stilling
KVA GJER IMF OG VERDSBANKEN?
- rike land
- styrer
- verdsøkonomien
- har makta i store låneinstitusjonar
- fattige land
- lån
- Verdsbanken
- oppgåve å gje lån til fattige land
- økonomisk rådgjevar
- styrt av dei rike landa
- set harde krav til lånetakarane
- Det internasjonale pengefondet
- IMF
- lån til fattige land
- stifta samstundes med Verdsbanken
- 184 medlemsland
- arbeid for økonomisk vekst
- kvart medlemsland
- kvote i pengefondet
- utgjer det enkelte landet sitt innskudd i fondet
- fører til at dei rike industrilanda har ei dominerande stilling
HVA ER BISTAND?
- Norge
- bistand (hjelp, støtte)
- kortsiktig bistand
- humanitær bistand eller nødhjelp
- akutte situasjoner som katastrofer og krig
- langsiktig bistand
- forebygge nød
- skape langsiktige endringer
- den norske bistanden
- stadig vurdert
- er den effektiv?
- fjerner den årsaker til fattigdom?
- bistand
- én prosent av BNI
- brutto nasjonalinntekt
- særlig viktig å gi bistand og gjeldsslette
- MUL-land
- de minst utviklede landene
KVA ER BISTAND?
- Noreg
- bistand (hjelp, støtte)
- kortsiktig bistand
- humanitær bistand eller naudhjelp
- akutte situasjonar som katastrofer og krig
- langsiktig bistand
- førebyggje naud
- skapt langsiktige endringar
- den norske bistanden
- stadig vurdert
- er den effektiv?
- fjernar den årsaker til fattigdom?
- bistand
- éin prosent av BNI
- brutto nasjonalinntekt
- særleg viktig å gje bistand og gjeldslette
- MUL-land
- dei minste utvikla landa
HVA GÅR FNs TUSENÅRSMÅL UT PÅ?
- 2000
- FN
- tusenårserklæringen
- viser utviklingsmål
- 192 medlemsland
- halvere fattigdom og sult
- få alle barn inn i grunnskole
- øke likestillingen
- redusere barne- og mødredødeligheten
- stoppe spredningen av hiv, malaria og tuberkulose
- sikre en bærekraftig utvikling
- få til økt bistand, rettferdige handelsregler og sletting av gjeld
- skal gjøre livet bedre for de aller fattigste
- lite som tyder på at målene vil bli nådd
- finnes enkelte lyspunkter
KVA GÅR FN SINE TUSENÅRSMÅL UT PÅ?
- 2000
- FN
- tusenårsfråsegna
- viser utviklingsmål
- 192 medlemsland
- halvare fattigdom og svolt
- få alle barn inn i grunnskule
- auka likestillinga
- redusera barne- og mødredødelighet
- stoppe spreiinga av hiv, malaria og tuberkulose
- sikre ei berekraftig utvikling
- få til auka bistand, rettferdige handelsregler og sletting av gjeld
- skal gjere livet betre for dei aller fattigaste
- lite som tyder på at måla vil nåast
- finst enkelte lyspunkt
HVA ER GLOBALISERING?

- kommunismens fall
- 1990
- todelingen av verden forsvant
- begrepet globalisering
- verden vevd tettere sammen
- enn noen gang tidligere
- endringer i samfunnet
- skapt av prosesser
- virker over hele verden
- flernasjonale selskaper, institusjoner, organisasjoner og media
- arbeider på tvers av landegrensene
- en verden
- menneskene påvirket av samme politikk, økonomiske forhold, forbruksmønster og verdier
- verden har blitt mindre
KVA ER GLOBALISERING?
- fallet til kommunismen
- 1990
- todelingea av verda forsvann
- globalisering
- verda vove tettare saman
- endringar i samfunnet
- skapt av prosessar
- verkar over heile verda
- fleirnasjonale selskap, institusjonar, organisasjonar og media
- arbeider på tvers av landegrensene
- ei verd
- menneska påverka av same politikk, økonomiske tilhøve, forbruksmønster og verdiar
- verda har vorte mindre
HVILKEN ROLLE SPILLER TEKNOLOGI OG ØKONOMI I GLOBALISERINGEN?
- internett
- tegn på rask globalisering
- kjøpe varer og tjenester fra andre deler av verden
- internasjonal handel
- den viktigste måten verden er knyttet sammen på
- økonomien har blitt global
- billigere arbeidskraft
- vi kan kjøpe billigere enn vi kunne før
- økte utslipp av
klimagasser
- forsterker den globale
oppvarmingen
KVA FOR EI ROLLE SPELAR TEKNOLOGI OG ØKONOMI I GLOBALISERINGA?
- internett
- teikn på rask globalisering
- kjøpe varer og tenester frå andre delar av verda
- internasjonal handel
- den viktigaste måten verda er knytt saman på
- økonomien har vorte global
- billegare arbeidskraft
- vi kan kjøpe billegare enn vi kunne før
- auka utslepp av
klimagassar
- forsterkar den globale
oppvarminga
HVA BETYR DET AT NORSK ØKONOMI ER ÅPEN?
- Norge
- eksporterer store deler av sin egen produksjon
- avhengig av import
- mengde forbruksvarer
- åpen økonomi
- norsk økonomi
- påvirket av internasjonale forhold
- norske politikere
- mindre makt
- valutakursene
- påvirker handelen mellom land
- styrkeforholdet mellom ulike valutaer
- viktig for internasjonal handel
- norsk økonomi
- basert på stor eksport
- sårbar for kronekursen
KVA TYDER DET AT NORSK ØKONOMI ER OPEN?
- Noreg
- eksporterer store delar av sin eigen produksjon
- avhengig av import
- mengd forbruksvarer
- open økonomi
- norsk økonomi
- påverka av internasjonale tilhøve
- norske politikarar
- mindre makt
- valutakursane
- påverkar handelen mellom land
- styrkeforholdet mellom ulike valutaer
- viktig for internasjonal handel
- norsk økonomi
- basert på stor eksport
- sårbar for kronekursen
HVA EKSPORTERER ET LAND?
- internasjonal handel
- tilgang på varer og tjenester
- ikke er enkelt å produsere i eget land
- øker levestandarden
- kan selge varer en har ekstra mye av
- flinke til å produsere
- Norge
- særlig olje og gass, metaller, skip,
oljeplattformer, fisk og spesialutdannet arbeidskraft
- teorien
- det komparative fortrinn
- hvert land eksporterer de produktene det har særlige forutsetninger for å lage sammenlignet med andre land, mens det importerer andre produkter
- enkelte fattige land
- best forutsetninger for å produsere billige varer som gjør at landet aldri blir rikt
KVA EKSPORTERER EIT LAND?
- internasjonal handel
- tilgjenge på varer og tenester
- ikkje er enkelt å produsere i eige land
- aukar levestandarden
- kan selje varer ein har ekstra mykje av
- flinke til å produsera
- Noreg
- særleg olje og gass, metall, skip,
oljeplattformer, fisk og spesialutdanna arbeidskraft
- teorien
- det komparative fortrinn
- kvart land eksporterar dei produkta det har særlege føresetnader for å laga samanlikna med andre land, medan det importerer andre produkt
- enkelte fattige land
- best føresetnader for å produsere billege varer som gjer at landa aldri vert rikt
HVA ER PROTEKSJONISME, OG HVILKE KONSEKVENSER HAR DET?
- proteksjonisme
- politikk som har som mål å begrense import
- det motsatte
- frihandel
- ingen begrensninger på internasjonal handel
- viktigste tiltakene
- redusere internasjonal handel
- toll og importkvoter
- toll
- avgift på varen slik at den blir dyrere
- import
- begrenses gjennom kvoter
- staten tillater import av en viss mengde av en vare eller tjeneste
- hvorfor proteksjonistisk politikk på enkelte områder?
- sikre de innenlandske produsentene
- sikre en del av markedet
- for myndighetene
- finne balansen mellom frihandel og hensynet til lokale interesser
KVA ER PROTEKSJONISME, OG KVA FOR KONSEKVENSAR HAR DET?
- proteksjonisme
- politikk som har som mål å avgrensa import
- det motsette
- frihandel
- ingen avgrensingar på internasjonal handel
- viktigaste tiltaka
- redusere internasjonal handel
- toll og importkvoter
- toll
- avgift på varet slik at han vert dyrare
- import
- vert avgrensa gjennom kvoter
- staten tillèt import av ei viss mengd av ei vare eller teneste
- kvifor proteksjonistisk politikk på enkelte område?
- sikre dei innanlandske produsentane
- sikre ein del av marknaden
- for styresmaktene
- finne balansen mellom frihandel og omsynet til lokale interesser
HVA BETYR EØS-AVTALEN FOR NORGE?
- EU
- fjernet toll
- andre begrensninger på handelen mellom medlemslandene
- 1994
- EØS-avtalen
- regulerer Norges handel med EU-landene
- Norge tilknyttet det indre markedet
- fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft mellom Norge og EU
- omfatter ikke landbruk og fiske
- EU
- Norges største handelspartner
- frihandel ligger til grunn for handelen
- Norge
- betaler årlig
- flere milliarder kroner
- tilgang til EUs indre marked
KVA TYDER EØS-AVTALEN FOR NOREG?
- EU
- fjerne toll
- andre avgrensingar på handelen mellom medlemslanda
- 1994
- EØS-avtalen
- regulerer Noregs handel med EU-landa
- Noreg knytte til seg den indre marknaden
- fri flyt av varer, tenester, kapital og arbeidskraft mellom Noreg og EU
- omfattar ikkje landbruk og fiske
- EU
- Noregs største handelspartnar
- frihandel ligg til grunn for handelen
- Noreg
- betalar årleg fleire milliardar kroner
- tilgjenge til EU sin indre marknad
HVA GJØR WTO?
- WTO
- World Trade Organization
- etablert i 1995
- 150 medlemmer i 2000
- Norge
- medlem siden 1995
- WTO er ingen handelsavtale mellom land
- møteplass
- forhandle om kjøreregler for internasjonal handel
- målet
- fjerne handelshindringer
- øke internasjonal handel
- de viktigste funksjonene
- å være et forum for forhandlinger
- å overvåke bandelsregelverket som er forhandlet fram
- å bidra til løsning av handelskonflikter mellom land
KVA GJER WTO?
- WTO
- World Trade Organization
- etablert i 1995
- 150 medlemmar i 2000
- Noreg
- medlem sidan 1995
- WTO er ingen handelsavtale mellom land
- møteplass
- forhandle om kjørereglar for internasjonal handel
- målet
- fjerne handelshindringar
- auka internasjonal handel
- dei viktigaste funksjonane
- å vere eit forum for forhandlingar
- å overvake handelsregelverket som er forhandla fram
- å bidra til løysing av handelskonflikter mellom land
HVA ER IMPORTVERN, OG HVA ER KONSEKVENSENE?
- Norge
- beskytte eget landbruk mot utenlandsk konkurranse
- subsidier (pengestøtte)
- toll på landbruksvarer som importeres
- importvern
- et proteksjonistisk tiltak
- alle land enige om at eksportsubsidier skal fjernes
- statlig støtte til varer
- billigere i utlandet
- fattige land
- har ikke råd til å subsidiere
- kan føre til at produksjonen i de fattige landene blir lagt ned
KVA ER IMPORTVERN, OG KVA ER KONSEKVENSANE?
- Noreg
- verne eige landbruk mot utanlandsk konkurranse
- subsidiar (pengestøtte)
- toll på landbruksvarer som vert importert
- importvern
- eit proteksjonistisk tiltak
- alle land samde om at eksportsubsidiar skal fjernast
- statleg støytte til varer
- billegare i utlandet
- fattige land
- har ikkje råd til å subsidiere
- kan føre til at produksjonen i dei fattige landa vert lagd ned
HVORFOR ER MANGE KRITISKE TIL WTO?
- mange
- kritiske til WTO
- proteksjonistiske krefter
- i praksis
- frihandel der de kan tjene på det
- imot frihandel der de kan tape på det
- Norge
- eksempel på det
- forhandlingene i WTO
- drakamp mellom land
- alle må gi litt for å få noe
- kritikken mot WTO
- reglene for internasjonal handel
- skapt av de rike industrilandene
KVIFOR ER MANGE KRITISKE TIL WTO?
- mange
- kritiske til WTO
- proteksjonistiske krefter
- i praksis
- frihandel der dei kan tene på det
- imot frihandel der dei kan tapa på det
- Noreg
- døme på det
- forhandlingane i WTO
- drakamp mellom land
- alle må gje lite for å få noko
- kritikken mot WTO
- reglene for internasjonal handel
- skapt av dei rike industrilanda
HVORDAN ER FLERNASJONALE SELSKAPER SIN MAKT?
- flernasjonalt selskap
- selskap som har virksomhet i minst to land
- i tillegg til hjemlandet
- verdier
- tilsvarer BNP i enkelte vestlige land
- de store selskapene
- økt makt over arbeidstakerne
- lettere å flytte arbeidsplasser ut av landet
- globalisert økonomi
- økt makt over regjeringer og statsledere
- true med å flytte produksjonen
- betingelser
- de flernasjonale selskapene
- påvirke forhandlingene i WTO
- ønsker gode betingelser
KORLEIS ER FLEIRNASJONALE SELSKAP SI MAKTA?
- fleirnasjonalt selskap
- selskap som har verksemd i minst to land
- i tillegg til heimlandet
- verdiar
- tilsvarer BNP i enkelte vestlege land
- dei store selskapa
- auka makt over arbeidstakarane
- lettare å flytta arbeidsplassar ut av landet
- globalisert økonomi
- auka makt over regjeringar og statsleiarar
- truge med å flytte produksjonen
- betingelsar
- dei fleirnasjonale selskapa
- påverke forhandlingane i WTO
- ynskjer gode vilkår
HVORFOR ER DET MOTSTAND MOT GLOBALISERING?
- sterk motstand
- konsekvenser av globalisering
- 1998
- Attac
- dannet i Frankrike
- verdensomspennende organisasjon
- nasjonalstatene mister styringen over utviklingen
- for å tiltrekke seg investeringer og skape arbeidsplasser
- nasjonale regjeringer
- tilby attraktive vilkår
- må justere velferdstilbudet til befolkningen
- overføre
- makt fra demokratisk valgte regjeringer
- flernasjonale selskap
KVIFOR ER DEN MOTSTANDEN MOT GLOBALISERING?
- sterk motstand
- konsekvensar av globalisering
- 1998
- Attac
- danna i Frankrike
- verdsomspannande organisasjon
- nasjonalstatane mistar styringa over utviklinga
- for å tiltrekkje seg investeringar og skapte arbeidsplassar
- nasjonale regjeringer
- tilby attraktive vilkår
- må justere velferdstilbodet til folkesetnaden
- overføre
- makt frå demokratisk valde regjeringar
- fleirnasjonale selskap
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)