HVORDAN VAR DET GAMLE DEMOKRATIET I HELLAS?
- før Jesus
- filosof
- Hellas
- hvem som burde styre et land
- Platon (427-347 Kr.)
- filosofene passet best til å styre
- gått lengst på skole
- lært i livets skole
- Aristoteles (384-322 Kr.)
- "den gylne middelvei"
- gi vanlige folk mer makt enn rike og fattige
- frie menn i Athen fikk rett til å stemme
- 15 prosent av folket
- kvinner, slaver og innflyttere fikk ikke stemmerett
- start på demokratiet
- folkestyre
KORLEIS VAR DET GAMLE DEMOKRATIET I HELLAS?
- før Jesus
- filosof
- Hellas
- kven som burde styre eit land
- Platon (427-347 Kr.)
- filosofane passa best til å styre
- gått lengst på skule
- lært i skulen til livet
- Aristoteles (384-322 Kr.)
- "den gylne middelvegen"
- gje vanlege folk meir makt enn rike og fattige
- frie menn i Athen fekk rett til å røyste
- 15 prosent av folket
- kvinner, slavar og innflyttarar fekk ikkje røysterett
- start på demokratiet
- folkestyre
HVA BETYR ALL MAKT TIL FOLKET?
- Norge er et demokrati
- frie valg
- representanter til å styre landet
- avgjørelser på vegne av folket
- representativt demokrati
- Abraham Lincoln
- president i USA fra 1861 til 1865
- "Regjeringsstyre av folket, ved folket og for folket”
- Etter 1814 hadde vi indirekte valg i Norge
- valgmenn
- finne fram til personer som passet til å være på Stortinget
- 1905
- slutt på ordningen med valgmenn
- direkte valg i mange små kretser
- hver krets skulle bare velge en representant
- valg i enmannskretser
- 1919-20: forholdstallsvalg
- hvert fylke en valgkrets
- et bestemt antall mandater (representanter) til Stortinget
- fordelt på politiske partier i forhold til stemmetallet de fikk
KVA TYDER ALL MAKT TIL FOLKET?
- Noreg er eit demokrati
- frie val
- representantar til å styra landet
- avgjerder på vegne av folket
- representativt demokrati
- Abraham Lincoln
- president i USA frå 1861 til 1865
- "Regjeringsstyre av folket, ved folket og for folket”
- Etter 1814 hadde vi indirekte val i Noreg
- valmenn
- finne fram til personar som passa til å vere på Stortinget
- 1905
- slutt på ordninga med valmenn
- direkte val i mange små kretsar
- kvar krets skulle berre velje ein representant
- val i einmannkretsar
- 1919-20: tilhøvetalval
- kvart fylke ein valkrets
- ei bestemt mengd mandat (representantar) til Stortinget
- fordelt på politiske parti i tilhøve til stemmetallet dei fekk
HVA ER STEMMERETT, YTRINGSFRIHET OG ORGANISASJONSFRIHET?
- demokrati
- folket har makta
- stemmerett
- ytringsfrihet
- organisasjonsrett
- rett til å stille til valg
- alle kvinner og menn over 18 år rett til å stemme
KVA ER RØYSTERETT, YTRINGSFRIDOM OG ORGANISASJONSFRIDOM?
- demokrati
- folket har makta
- røysterett
- ytringsfridom
- organisasjonsrett
- rett til å stilla til val
- alle kvinner og menn over 18 år rett til å røysta
HVA ER DEN NORSKE VELFERDSSTATEN?
- i Norge er velstanden høy
- FN har i
flere år sagt at Norge er verdens beste land å bo
- staten betaler mange tjenester for oss
- goder som koster mye
- betaler utgiftene med penger fra skatter og avgifter
- ikke alle i Norge synes at staten skal betale så mye for fellesskapet
- folk skal betale mindre i skatt og selv betale for tjenester
- private skoler og sykehus
KVA ER DEN NORSKE VELFERDSSTATEN?
- i Noreg er velstanden høg
- SN har i
fleire år sagt at Noreg er det beste landet i verda å bu
- staten betalar mange tenester for oss
- gode som kostar mykje
- betalar utgiftene med pengar frå skattar og avgifter
- ikkje alle i Noreg synest at staten skal betala så mye for fellesskapet
- folk skal betala mindre i skatt og sjølv betala for tenester
- private skular og sjukehus
KAN INTERNETT STYRKE DEMOKRATIET?
- ikke alle bruker stemmeretten sin
- ikke tror på politikerne
- kan svekke demokratiet
- e-demokrati (elektronisk demokrati) på Internett
- informasjon om politiske saker
- stemme ved blant annet valg
- Kan dette styrke engasjementet?
KAN INTERNETT STYRKJE DEMOKRATIET?
- ikkje alle brukar røysteretten sin
- ikkje trur på politikarane
- kan veikja demokratiet
- e-demokrati (elektronisk demokrati) på Internett
- informasjon om politiske saker
- stemme ved blant anna val
- kan dette styrke engasjementet?
Noen av våre venner er på fisketur. De får 25 fisker. Hvor mange skal hver av dem få?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIVHVA VAR EN ENEVELDIG KONGE?
- kongen i Frankrike var eneveldig
- hadde nesten all makt i landet
- folk trodde at kongen hadde fått makta av Gud
- gav lover og bestemte hvem som kunne eie hva
- folk flest var ufrie og fattige.
KVA VAR EIN EINEVELDIG KONGE?
- kongen i Frankrike var eineveldig
- hadde nesten all makt i landet
- folk trudde at kongen hadde fått makta av Gud
- gav lóver og avgjorde kven som kunne eige kva
- folk flest var ufrie og fattige
HVA VAR STENDERSAMFUNNET?
- omtrent 25 millioner mennesker i Frankrike
- delt inn i stender (sosiale grupper)
- hver stand hadde egne rettigheter
- standen en person var født i, ble han i hele livet
- stendene bestod av førstestanden, andrestanden, tredjestanden og de standsløse
KVA VAR STENDERSAMFUNNET?
- omtrent 25 millionar menneske i Frankrike
- delt inn i stender (sosiale grupper)
- kvar stand hadde eigne rettar
- standen ein person var fødd i, vart han i heile livet
- stendene bestod av fyrstestanden, andrestanden, tredjestanden, og dei standslause
HVILKE RETTIGHETER HADDE FØRSTE- OG ANDRESTANDEN?
- førstestanden bestod av biskoper og prester, mens adelsmennene utgjorde andrestanden
- adelen var beskyttet av spesielle lover
- sammen med førstestanden stor makt i samfunnet
- eide den beste jorda
- rett til å få de beste jobbene
- betalte nesten ikke skatt
- første- og andrestanden (om lag to prosent av landets befolkning)
KVA FOR RETTAR HADDE FØRSTE- OG ANDRESTANDEN?
- førstestanden bestod av biskopar og prestar, medan adelsmennene utgjorde andrestanden
- adelen var verna av spesielle lovar
- saman med førstestanden stor makt i samfunnet
- åtte den beste jorda
- rett til å få dei beste jobbane
- betalte nesten ikkje skatt
- første- og andrestanden (om lag to prosent av folkesetnaden i landet)
HVEM VAR TREDJESTANDEN?
- tredjestanden (resten av befolkningen og de standsløse)
- gjorde alt det "nyttige" arbeidet
- jordbrukere, håndverkere og handelsfolk
- noen var rike, men mange var fattige
- tredjestanden var ikke "verdt" noe
- ikke de samme rettighetene som første- og andrestanden
- standsløse
- betalte mest i skatt
- 80 prosent av lønna
- til adel, kirke og stat
- luksus
KVEN VAR TREDJESTANDEN?
- tredjestanden (resten av folkesetnaden og dei standslause)
- gjorde alt det "nyttige" arbeidet
- jordbrukarar, handverkarar og handelsfolk
- nokon var rike, men mange var fattige
- tredjestanden var ikkje "verd" noko
- ikkje dei same rettane som første- og andrestanden
- standslause
- betalte mest i skatt
- 80 prosent av løna
- til adel, kyrkje og stat
- luksus
HVORDAN BLE STENDERSAMFUNNET KRITISERT?
- folk levde i et urettferdig samfunn
- hadde vært slik i flere hundre år
- de fleste hadde ikke skolegang
- de fleste kunne ikke lese og skrive
- filosofer (tenkere) og forfattere å stille kritiske spørsmål
- diskutere kirkens lære
- opplysningsfilosofer
- opplysningstiden
- sterk kraft i seg
- snart brøt det ut en blodig revolusjon i Frankrike
KORLEIS VART STENDERSAMFUNNET KRITISERT?
- folk levde i eit urettferdig samfunn
- hadde vore slik i fleire århundrer
- de fleste hadde ikkje skulegong
- de fleste kunne ikkje lese og skrive
- filosofar (tenkarar) og forfattarar stilte kritiske spørsmål
- diskutere kirka si lære
- opplysningsfilosofar
- opplysningstida
- sterk kraft i seg
- snart braut det ut ein blodig revolusjon i Frankrike
HVORDAN ER TANKEN OM MAKTFORDELINGSPRINSIPPET?
- Montesquieu (tilhørte adelen)
- makta måtte fordeles mellom flere organer som kunne kontrollere hverandre
- maktfordeIingsprinsippet
- Montesquieu (kvinner var viktige personer i familien)
- behandles med respekt, men ikke ha rettigheter i samfunnet
KORLEIS ER TANKEN OM MAKTFORDELINGSPRINSIPPET?
- Montesquieu (tilhøyrde adelen)
- makta måtte fordelast mellom fleire organ som kunne kontrollere kvarandre
- maktfordeIingsprinsippet
- Montesquieu (kvinner var viktige personar i familien)
- vert handsama med respekt, men ikkje ha rettar i samfunnet
HVA ER TANKEFRIHET?
- mest kjente forfatteren på denne tida var Voltaire
- drømte om et land med tankefrihet
- lov til å si hva en tenker og mener
- bruke sin egen fornuft
- alle burde være like for loven og dømmes etter de samme reglene, uansett om de var rike eller fattige
- ikke redd for å si akkurat det han mente
- satt i fengsel
- sendt ut av landet
KVA ER TANKEFRIDOM
- meste kjende forfattaren på denne tida var Voltaire
- drøymde om eit land med tankefridom
- lov til å seie kva ein tenkjer og meiner
- bruke si eiga fornuft
- alle burde vere like for lova og dømast etter dei same reglane, uansett om dei var rike eller fattige
- ikkje redd for å seie akkurat det han meinte
- sat i fengsel
- sendt ut av landet
HVA MENTE ROUSSEAU MED AT MAKTA TILHØRER FOLKET?
- Jean-Jacques Rousseau
- mennesket var "godt av natur"
- alle var født frie og hadde lik verdi
- jorda og naturen, og eie den sammen
- den dagen folk begynte å gjerde inn sin egen jord ble mennesket ufritt
- mente at siden folket ikke hadde gitt kongen makta, kunne de ta makta tilbake
- ønsket at en institusjon skulle styre for folket
KVA MEINTE ROUSSEAU MED AT MAKTA TILHØYRER FOLKET?
- Jean-Jacques Rousseau
- mennesket var "godt av natur"
- alle var fødd frie og hadde lik verdi
- jorda og naturen, og eige han saman
- den dagen folk byrja å gjerda inn sin eiga jord vart mennesket ufritt
- meinte at sidan folket ikkje hadde gjeve kongen makta, kunne dei ta makta tilbak
- ønskte at ein institusjon skulle styre for folket
BLE FILOSOFENES TANKER HØRT?
- mange filosofer i Frankrike på denne tida
- møter hjemme hos rike folk (i store, flotte rom som ble kalt salonger)
- diskuterte nye tanker
- tankene til filosofene var viktige
- den amerikanske grunnloven (alle mennesker var født frie og var like mye verdt, og maktfordelingsprinsippet
- den franske grunnloven (1791)
- folket skulle velge en nasjonalforsamling som skulle gi lover
- kongen skulle skrive under på det nasjonalforsamlingen bestemte
- den norske grunnloven (1814)
- folket skulle styre landet ved å velge representanter
- delte makta mellom tre forskjellige organer for å hindre misbruk av makt
VART TANKANE til FILOSOFANE HØYRT?
- mange filosofar i Frankrike på denne tida
- møter heime hos rike folk (i store, flotte rom som vart kalla salongar)
- diskuterte nye tankar
- tankane til filosofane var viktige
- den amerikanske grunnlova (alle menneske var fødd frie og var like mykje verd, og maktfordelingsprinsippet)
- den franske grunnlova (1791)
- folket skulle velje ei nasjonalforsamling som skulle gje lóver
- kongen skulle skrive under på det nasjonalforsamlingen bestemde
- den norske grunnlova (1814)
- folket skulle styre landet ved å velje representantar
- delte makta mellom tre ulike organ for å hindre misbruk av makt
HVEM ER PRESSEN?
- ordet presse
- aviser og blader
- består av ulike typer aviser.
- riksaviser, regionaviser, lokalaviser og nettaviser
- riksavisene selges over hele Norge
- skriver om ting som er interessante for folk i hele landet
- regionavis
- selges for det meste bare i en landsdel.
- lokalaviser
- mindre aviser som skriver mest om et lokalmiljø
- 1990-årene
-nettaviser
- de fleste nettavisene hører til en papiravis, men dette endrer seg raskt
KVEN ER PRESSa?
- ordet presse
- aviser og blad
- består av ulike typar aviser
- riksaviser, regionaviser, lokalaviser og nettaviser
- riksavisene vert selt over heile Noreg
- skriv om ting som er interessante for folk i heile landet
- regionavis
- vert selt for det meste berre i ein landsdel
- lokalaviser
- mindre avisar som skriv mest om eit lokalmiljø
- 1990-årane
-nettaviser
- dei fleste nettavisene høyrer til ei papiravis, men dette endrar seg raskt
HVA ER PRESSENS OPPGAVER?
- pressen
- viktig oppgave i et demokrati
- fortelle om det som skjer i samfunnet
- si fra når noe er galt
- vaktbikkje
- si fra hvis folk ikke gjør jobben sin eller misbruker makta si
KVA ER OPPGÅVENE til PRESSA?
- pressen
- viktig oppgåve i eit demokrati
- fortelje om det som skjer i samfunnet
- seie frå når noko er gale
- vaktbikkje
- seie frå viss folk ikkje gjer jobben sin eller misbrukar makta si
HVORFOR AVTAR DEN TRADISJONELLE AVISLESNINGEN?
- Nordmenn
- glad i å lese aviser
- på topp i verden
- vi leser færre aviser enn før
- mange barn og tenåringer leser aldri papiraviser.
- cirka 15-20 minutter på lesingen
- mest tid
- stoff i lokalavisen som de har hørt om før
- stadig flere leser aviser på internett
KVIFOR AVTEK DEN TRADISJONELLE AVISLESNINGA?
- Nordmenn
- glad i å lesa aviser
- på topp i verda
- vi les færre aviser enn før
- mange barn og tenåringar les aldri papiraviser
- cirka 15-20 minutt på lesinga
- mest tid
- stoff i lokalavisa som dei har høyrt om før
- stadig fleire les aviser på internett
HVORDAN ER RADIO OG TV SOM MEDIE?
- radio og tv
- nyheter mye raskere enn aviser og blader
- radio siden midten av 1920-årene
-
NRK ble startet i 1933
- 1960 kom fjernsynet
- mer populært enn radio og aviser
- TV påvirker folk mest
- i dag
- levende bilder overalt, særlig på internett gjennom mange typer enheter
KORLEIS ER RADIO OG TV SOM MEDIUM?
- radio og tv
- nyhende mykje raskare enn aviser og blad
- radio sidan midten av 1920-årane
-
NRK vart starta i 1933
- 1960 kom fjernsynet
- meir populært enn radio og aviser
- TV påverkar folk mest
- i dag
- levande bilete overalt, særleg på internett gjennom mange typar einingar
HVA ER EN NYHET?
- nyhet
- skal være aktuell og fortelle noe vi ikke vet fra før
- være dramatisk
- si noe som vekker folks interesse
- nærhet skaper interesse
- en uvanlig historie kan være
en nyhet
- aviser får ofte nyheter fra nyhetsbyråer (Reuters, NTB)
- nyhetsredaksjonen
- redaksjonen velger ut hva som skal brukes
- redaktøren bestemmer hvordan nyheten skal presenteres
- journalistene får tips om en nyhet
- skrive om den
- gravejournalistikk
KVA ER EI NYHENDE?
- nyhende
- skal vere aktuell og fortelje noko vi ikkje veit frå før
- vere dramatisk
- seie noko som vekkjer interessa til folk
- nærleik skapar interesse
- ei uvanleg historie kan vere
ei nyhende
- aviser får ofte nyhende frå nyhendebyrå (Reuters, NTB)
- nyhenderedaksjonen
- redaksjonen vel kva ut som skal brukast
- redaktøren avgjer korleis nyhendet skal presenterast
- journalistane får tips om ei nyhende
- skrive om ho
- gravejournalistikk
HVORDAN PÅVIRKER MEDIENE OSS?
- nyhetene
- valgt ut av journalister
- påvirker oss ved måten de presenterer stoffet på
- lage nyhetene selv
- sosiale medier (facebook, twitter, youtube osv.)
- blogg
- du er ikke bare en mottaker, men også en avsender.
- samfunnet mer demokratisk?
- alle kan si meningen sin gjennom ulike medier
- gir oss ansvar
- tenke på hva slags budskap vi sender
KORLEIS PÅVERKAR MEDIA OSS?
- nyhende
- valt ut av journalistar
- påverkar oss ved måten dei presenterer stoffet på
- laga nyhende sjølv
- sosiale medium (facebook, twitter, youtube osb.)
- blogg
- du er ikkje berre ein mottakar, men òg ein sendar
- samfunnet meir demokratisk?
- alle kan seie meininga si gjennom ulike medium
- gir oss ansvar
- tenkje på kva slags bodskap vi sender
HVA VIL DET SI Å BRUKE MEDIA KRITISK?
- repotasjer i mediene
- laget av noen få
- lese kritisk
- ikke tro alt du hører eller ser
- hva er fakta
- hva avsenderen mener
- kan lære å tenke kritisk
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til hverandre (da er du kritisk)
- kritiske spørsmål: Hva vil avsenderen?
Hvem er avsenderen?
Hva er budskapet? Hvem er mottaker?
Er bildet retusjert?
KVA VIL DET SEIE Å BRUKE MEDIA KRITISK?
- repotasjer i media
- laga av nokre få
- lese kritisk
- ikkje trådde alt du høyrer eller ser
- kva er faktum
- kva avsenderen meiner
- kan lære å tenkje kritisk
- snakke om stoffet med andre
- stille spørsmål til kvarandre (då er du kritisk)
- kritiske spørsmål: Kva vil avsenderen?
Kven er avsenderen?
Kva er bodskapen? Kven er mottakar?
Er biletet retusjert?
HVORDAN TJENER MEDIER PENGER?
- Løssal
- store bokstaver og bilder på forsiden (tabloid)
- vekker folks interesse
- inntekter også på abonnementer og annonser
- pressestøtte fra staten
- lisenspenger
- reklame
KORLEIS TENER MEDIA PENGAR?
- lausal
- store bokstavar og bilete på forsida (tabloid)
- vekker interessa til folk
- inntekter òg på abonnement og annonsar
- pressestøtte frå staten
- lisenspengar
- reklame
NÅR ER YTRINGSFRIHETEN BEGRENSET?
- ytringsfrihet
- fri presse
- likevel, vi kan ikke skrive og si hva vi vil
- forbudt å snakke stygt om befolkningsgrupper og oppfordre til vold
- ikke lov å krenke en person eller vise reklame for tobakk og øl
- kan de bli straffet i etterkant (også mediehus)
- klage inn for «Pressens Faglige Utvalg» (PFU)
NÅR ER YTRINGSFRIDOMEN AVGRENSA?
- ytringsfridom
- fri presse
- likevel, vi kan ikkje skrive og seie kva vi vil
- forbode å snakke stygt om folkesetnadsgrupper og oppfordre til vald
- ikkje lov å krenkje ein person eller vise reklame for tobakk og øl
- kan straffast i etterkant (òg mediehus)
- klage inn for «Dei Faglege Utvala til Pressa» (PFU)
Oppgaven handler om å lage en kort muntlig presentasjon om media. Aktuelle spørsmål (se denne nettsiden om media) og problemstillinger om media, og om media sin rolle i et demokrati, skal være grunnlaget for presentasjonen. Det er ikke lov å lese opp et ferdigskrevet manus, men du kan bruke en liten liste med viktige stikkord eller begrep. Disse skal vises til lærer.
Ingen grupper kan bestå av mer enn 4 personer. Vurderingen er individuell!
PS: Husk at det er viktig å presentere på en interessant, levende, informativ og reflekterende måte!
VURDERINGSKRITERIER:
• Har en rød tråd og handler om aktuelle spørsmål og problemstillinger
• Tar for seg oppsatte mål
• Er interresant, levende og informativ
• Uttrykker egne tanker
• Bruker faglige begrep
• Bruker et tydelig språk
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)