HVORDAN HAR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN UTARTET SEG PÅ VERDENSBASIS?
- historisk
- folketallet økte langsomt
- mot den industrielle revolusjonen
- vanskelige leveforhold, matmangel, uår, epidemier og kriger
- rundt 1830
- folketallet 1 milliard
- 1930
- 2 miliarder mennesker
- i dag
- over 7 miliarder mennesker
- verdens befolkning
- forventet
- 9 milliarder
- år 2050
- den største veksten
- mindre utviklede land (u-land)
- India og Kina
- de mest folkerike landene i verden
- en tredel av alle mennesker
KORLEIS HAR FOLKESETNADSUTVIKLINGA UTARTA SEG PÅ VERDSBASIS?
- historisk
- folketalet auka langsamt
- mot den industrielle revolusjonen
- vanskelege leveforhold, matmangel, uår, epidemiar og krigar
- rundt 1830
- folketalet 1 milliard
- 1930
- 2 miliarder menneske
- i dag
- over 7 miliarder menneske
- folkesetnaden i verda
- forventa
- 9 milliardar
- år 2050
- den største veksten
- mindre utvikla land (u-land)
- India og Kina
- dei mest folkerike landa i verda
- ein tredel av alle menneske
Lag et søylediagram som viser folketalet i verdens ti mest folkerike land (www.fn/statistikk). Lag også et linjediagram som viser befolkningsutviklingen i din egen kommune (www.ssb.no)
BOKMÅLNYNORSKHVILKE ORD OG UTTRYKK BRUKES OM BEFOLKNINGSUTVIKLING?
- demografi
- vitenskapen om befolkningsutviklingen
- demografene tolker opplysningene
- naturlig tilvekst
- forskjellen
- antall fødte og døde i et land
- over en viss tid
- fødselsrate
- antall fødte per 1000 innbyggere per år i landet
- dødsrate
- antall døde per 1000 innbyggere per år i landet
- samlet fruktbarhetstall (SFT)
- forteller hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt kommer til å få (15 til 49 år)
- reproduksjonsnivå
- antall barn hver kvinne må føde
- stabilt (2,1 barn)
- I rike land
- tallet 1,6
- i fattige land er det 2,7
KVA FOR ORD OG UTTRYKK VERT NYTTA OM FOLKESETNADSUTVIKLING?
- demografi
- vitskapen om folkesetnadsutviklinga
- demografane tolkar opplysningane
- naturleg tilvekst
- skilnaden
- mengd fødde og døydde i eit land
- over ei viss tid
- fødselsrate
- mengd fødde per 1000 innbyggjarar per år i landet
- dødsrate
- mengd døydde per 1000 innbyggjarar per år i landet
- samla fruktbarhetstall (SFT)
- fortel kor mange barn kvar kvinne i gjennomsnitt kjem til å få (15 til 49 år)
- reproduksjonsnivå
- mengder born kvar kvinne må føde
- stabilt (2,1 barn)
- i rike land
- talet 1,6
- i fattige land er det 2,7
HVA SIER SPEDBARNSDØDELIGHET NOE OM?
- spedbarnsdødelighet
- antall barn som dør
- i løpet av det første leveåret
- måles i promille (‰) eller prosent (%)
- av alle levendefødte
- sier noe om levekårene i et land
- i fattige land
- spedbarnsdødeligheten høy
- i rike land
- lav
- hvorfor?
KVA SEIER SPEDBARNSDØDELIGHET NOKO OM?
- spedbarnsdødelighet
- mengder barn som døyr
- i løpet av det første leveåret
- vert målt i promille (‰) eller prosent (%)
- av alle levendefødte
- seier noko om levekåra i eit land
- i fattige land
- spedbarnsdødeligheten høg
- i rike land
- låg
- kvifor?
HVA ER FORVENTET LEVEALDER RUNDT OMKRING I VERDEN?
- forventet levealder
- demografenes utregninger for hvor gammel en kan forvente å bli i et land
- kvinner lever lengre enn menn
- i Norge
- nyfødte jenter og gutter
- forvente å leve lengre
- enn tidligere generasjoner
- levealderen i Norge
- 82,7 år for kvinner
- 78,1 år for menn
- født omtrent like mange jenter som gutter i Norge
- japanske kvinner
- eldst i verden (85 år)
- Island
- høyest forventet levealder for menn (79,2)
- i rike land
- folk lever i gjennomsnitt lenger enn i fattige land
KVA ER FORVENTA LEVEALDER RUNDT OMKRING I VERDA?
- forventa levealder
- demografene sine utregninger for kor gammal ein kan forvente å verta i eit land
- kvinner lever lengre enn menn
- i Noreg
- nyfødde jenter og gutar
- forvente å leve lengre
- tidlegare generasjonar
- levealderen i Noreg
- 82,7 år for kvinner
- 78,1 år for menn
- fødd omtrent like mange jenter som gutar i Noreg
- japanske kvinner
- eldst i verda (85 år)
- Island
- høgast forventa levealder for menn (79,2)
- i rike land
- folk lever i gjennomsnitt lenger enn i fattige land
HVILKE FASER UTVIKLER BEFOLKNINGEN SEG I?
- befolkningen
- utviklet seg i 4 faser
- Fase 1: Befolkninger før den industrielle revolusjonen
- Fase 2: Lengre levealder etter den industrielle revolusjonen
- Fase 3: Fruktbarheten synker
- Fase 4: Befolkningsveksten stopper opp
KVA FOR FASAR UTVIKLAR FOLKESETNADEN SEG I?
- folkesetnaden
- utvikla seg i 4 fasar
- Fase 1: Folkesetnader før den industrielle revolusjonen
- Fase 2: Lengre levealder etter den industrielle revolusjonen
- Fase 3: Fruktbarheita søkk
- Fase 4: Befolkningsveksten stoppar opp
HVORDAN VAR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN FØR DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?
- fase 1
- dekker tiden før den industrielle revolusjonen
- folk
- utsatt for smittsomme sykdommer
- manglet mat
- hadde dårlige levekår
- dårlig økonomi
- høy spedbarnsdødelighet
- preget av en høy fødselsrate og dødsrate
- ga lav befolkningsvekst
- familiene
- mange barn
- foreldrene
- sikre på at noen vokste opp
- verdens folkemengde vokste svært langsomt
KORLEIS VAR FOLKESETNADSUTVIKLINGA FØR DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?
- fase 1
- dekker tida før den industrielle revolusjonen
- folk
- utsett for smittsame sjukdomar
- mangla mat
- hadde dårlege levekår
- dårleg økonomi
- høg spedbarnsdødelighet
- prega av ein høg fødselsrate og dødsrate
- gav låg befolkningsvekst
- familiane
- mange barn
- foreldra
- sikre på at nokon vaksne opp
- folkemengda i verda voks svært langsamt
HVORFOR BEGYNTE FOLK Å LEVE LENGER ETTER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?
- fase 2
- høy fødselsrate og synkende dødsrate
- rask befolkningsvekst
- Land i Afrika er i denne fasen i dag
- mange fattige land
- fått medisinsk kunnskap fra andre land
- lavere barnedødelighet
- større befolkningsvekst
- flere varer blir produsert
- folk får bedre råd til et bedre kosthold
- poteten og silda ble vanlig (i Norge)
- bedre medisiner og hygiene
KVIFOR BYRJA FOLK Å LEVE LENGER ETTER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN?
- fase 2
- høg fødselsrate og søkkande dødsrate
- rask befolkningsvekst
- Land i Afrika er i denne fasen i dag
- mange fattige land
- medisinsk kunnskap frå andre land
- lågare barnedødlegheit
- større befolkningsvekst
- fleire varer vert produsert
- folk får betre råd til eit betre kosthald
- poteta og silda vart vanleg (i Noreg)
- betre medisinar og hygiene
HVORFOR SYNKER FRUKTBARHETEN I FASE 3?
- fase 3
- fødselsraten å synke
- dødsraten stabiliserer seg
- lavt nivå
- folk
- bedre råd
- trenger ikke mange barn
- livsforsikring
- barna
- større sjanse for å vokse opp
- befolkningsveksten
- stor
- veksten
- mindre enn tidligere
- Brasil befinner seg i dag i fase 3
KVIFOR SØKK FRUKTBARHEITA I FASE 3?
- fase 3
- fødselsratA å søkka
- dødsratA stabiliserer seg
- lågt nivå
- folk
- betre råd
- treng ikkje mange barn
- livsforsikring
- borna
- større sjanse for å veksa opp
- befolkningsveksten
- stor
- veksten
- mindre enn tidlegare
- Brasil er i dag i fase 3
HVORFOR STOPPER BEFOLKNINGSVEKSTEN OPP I FASE 4?
- fase 4
- både fødselsraten og dødsraten lav
- folk velger å bli foreldre i høyere alder
- kunnskap om prevensjon
- flere får bare ett barn
- jobb og karriere er viktigere
- Norge er i fase 4
KVIFOR STOPPAR BEFOLKNINGSVEKSTEN OPP I FASE 4?
- fase 4
- både fødselsrata og dødsrata låg
- folk vel å verta foreldre i høgare alder
- kunnskap om prevensjon
- fleire får bara eitt barn
- jobb og karriere er viktigare
- Noreg er i fase 4
Sitt i grupper (4 personer) og forklar hver sin demografisk overgang. Du skal kunne forklare alle de demografiske overgangene for klassen.
HVA ER ÅRSAKENE TIL DE DEMOGRAFISKE ENDRINGENE?
- hovedforklaringen
- demografiske endringer
- sosial og økonomisk utvikling
- folk får færre barn
- med større velstand
- dyrere å ha barn
- rike land
- vært gjennom de demografiske overgangene
- fattige land
- kommet ulikt i utviklingen
- FN
- de demografiske overgangene
- fullført i alle land
- til ulik tid
KVA ER ÅRSAKENE TIL DEI DEMOGRAFISKE ENDRINGANE?
- hovudforklaringa
- demografiske endringar
- sosial og økonomisk utvikling
- folk får færre barn
- med større velstand
- dyrare å ha barn
- rike land
- vore gjennom dei demografiske overgangane
- fattige land
- kome ulikt i utviklinga
- FN
- dei demografiske overgangane
- fullførd i alle land
- til ulik tid
HVA ER EN ELDREBØLGE?
- demografene
- analyserer aldersfordelingen
-i en befolkning
- vises i en befolkningspyrabide
- planlegge
- barnehager og skoler
- nyttig å vite aldersfordelingen
- befolkningspyramiden for Norge
- tallet på eldre vil øke i årene som kommer
- eldrebølge
KVA ER EI ELDREBØLGE?
- demografene
- analyserer aldersfordelingen
- i ein folkesetnad
- vert vist i ein befolkningspyramide
- planleggje
- barnehagar og skular
- nyttig å vita aldersfordeling
- folkesetnadspyramiden for Noreg
- talet på eldre vil auke i åra som kjem
- eldrebølge
HVORDAN ER BEFOLKNINGSPYRAMIDENE FORSKJELLIGE MELLOM RIKE OG FATTIGE LAND?
- befolkningspyramiden
- fattige og rike land
- forskjellig
- i rike land
- få personer under 15 år
- i fattige land
- mange
- fattige land har få eldre
- rike land har mange innbyggere over 65 år
KORLEIS ER FOLKESETNADSPYRAMIDANE ULIKE MELLOM RIKE OG FATTIGE LAND?
- folkesetnadspyramida
- fattige og rike land
- ulikt
- i rike land
- få personar under 15 år
- i fattige land
- mange
- fattige land har få eldre
- rike land har mange innbyggjarar over 65 år
HVILKE FAKTA FINNES OM URBANISERING?
- urbanisering
- betyr at folk flytter inn i byer
- omtrent 80%
- nordmenn i byer
- utviklingen
- stopper ikke
- 2008
- mer enn halvparten av verdens befolkning
- 6,7 milliarder mennesker i byer
- i 2030
- økt til 60%
- i framtida
- befolkningsvekst - skjer i selve byene
- u-land
- befolkningen i byer
- fordoblet i løpet av 30 år
- urbaniseringen
- skyldes ikke lenger tilflytning fra landsbygda
- en milliard mennesker
- bor i slum
- 90% i u-land
KVA FOR FAKTUM FINST OM URBANISERING?
- urbanisering
- tyder at folk flyttar inn i byar
- omtrent 80%
- nordmenn i byar
- utviklinga
- stoppar ikkje
- 2008
- meir enn halvparten av folkesetnaden i verda
- 6,7 milliardar menneske i byar
- i 2030
- økt til 60%
- i framtida
- befolkningsvekst
- skjer i sjølve byane
- u-land
- folkesetnaden i byar
- fordobla i løpet av 30 år
- urbaniseringen
- skulda ikkje lenger tilflytning frå landbygda
- ein milliard menneske
- slum
- 90% i u-land
HVORDAN ER URBANISERINGEN I FATTIGE LAND?
- urbaniseringen
- sterk i fattige land
- flytter fra fattige kår
- til fattige kår i byene
- urbaniseringen på 1800-tallet
- Europa
- folk flyttet stort sett til byene for å arbeide
- mange av storbyene
- verden
- ligger ved havet
- 75% av verdens befolkning
- bor ved havet
- turisme
- kystnære områder
- urbaniseringen skjer også fort i Norge
KORLEIS ER URBANISERINGA I FATTIGE LAND?
- urbaniseringen
- sterk i fattige land
- flyttar frå fattige kår
- til fattige kår i byane
- urbaniseringa på 1800-talet
- Europa
- folk flytta stort sett til byane for å arbeida
- mange av storbyene
- verda
- ligg ved havet
- 75% av folkesetnaden i verda
- bur ved havet
- turisme
- kystnære områr
- urbaniseringa skjer òg fort i Noreg.
HVORDAN ER MILJØET I STORBYENE?
- byene
- påvirker miljøet på jorda
- legger beslag på jordbruksland, våtmarker og områder med villmark
- karakteristisk
- byene
- luftforurensning, transportproblemer, og knapphet på ledig plass
- i byene
- i rike land
- gode boliger og servicetilbud
- i fattige land
- byene vokser uten kontroll
- slum
- lite med arbeid, infrastruktur, mat og drikke og helsestell.
- luftforurensing
- mange får alvorlige sykdommer
KORLEIS ER MILJØET I STORBYANE?
- byane
- påverkar miljøet på jorda
- legg beslag på jordbruksland, våtmarker og områr med villmark
- karakteristisk
- byane
- luftforureining, transportproblem, og knappleik på ledig plass
- i byane
- i rike land
- gode bustader og servicetilbod
- i fattige land
- byane veks utan kontroll
- slum
- lite med arbeid, infrastruktur, mat og drikke og helsestell.
- luftforurensing
- mange får alvorlege sjukdomar
HVORFOR FLYKTER FOLK?
- alltid vært folkevandringer (migrasjoner) på jorda
- migrant
- en person
- bosetter seg i et annet land
- i mer enn ett år
- emigranter
- utvandrere
- i landet de kommer til
- immigranter
- innvandrere
- ulike grunner til at folk flytter
- arbeidsløshet, sult, nød, forfølgelse eller krig
- 2006
- omtrent 200 millioner mennesker på vandring
- 2015
- mange flere
- flytter på seg
- også helt frivillig
- mulig å skaffe seg et bedre liv i et annet land
KVIFOR FLYKTAR FOLK?
- alltid vore folkevandringer (migrasjonar) på jorda
- migrant
- ein person
- buset seg i eit anna land
- i meir enn eitt år
- emigrantar
- utvandrere
- i landet dei kjem til
- immigrantar
- innvandrarar
- ulike grunner til at folk flyttar
- arbeidsløyse, svolt, naud, forfølging eller krig
- 2006
- omtrent 200 millionar menneske på vandring
- 2015
- mange fleire
- flyttar på seg
- òg heilt frivillig
- mogleg å skaffa seg eit betre liv i eit anna land
HVORDAN HAR MIGRASJONEN ENDRET SEG?
- tidligere
- mest menn
- forlot hjemlandet
- i dag
- nesten halvparten
- kvinner
- før
- migrasjon at en forlot hjemlandet for en lang tid
- i dag
- migranter
- god kontakt med hjemlandet
- moderne kommunikasjonsmetoder
- folk er på vandring
- ulike kulturer møtes
- forskjellige folkegrupper lærer hverandre å kjenne
- hvilke utfordringer skaper dette?
KORLEIS HAR MIGRASJONEN ENDRA SEG?
- tidlegare
- mest menn
- forlét heimlandet
- i dag
- nesten halvparten
- kvinner
- før
- migrasjon at ein forlét heimlandet for ei lang tid
- i dag
- migranter
- god kontakt med heimlandet
- moderne kommunikasjonsmetodar
- folk er på vandring
- ulike kulturar møtest
- ulike folkegrupper lærer kvarandre å kjenna
- kva for utfordringar skapar dette?
Studer begrepa som blir brukt om folk som flytter på seg og hvordan den har endret seg. Du skal kunne forklare betydingen av orda til den du sitter sammen med. Diskuter samtidig utfordringene med migrasjon.
HVORDAN KAN BEFOLKNINGSVEKSTEN TRUE VERDENS RESSURSER?
- befolkningsveksten
- trussel mot verdens ressurser
- er ikke bærekraftig
- rike land
- bruker mye mer ressurser
- fattige land
- det er nok mat til alle på jorden
- er ikke rettferdig fordelt
- store deler av jordens befolkning
- utilstrekkelig matforsyning
- løsningen
- rike land
- gi fra seg noe av velstanden sin
KORLEIS KAN BEFOLKNINGSVEKSTEN TRUGE RESSURSANE til VERDA?
- befolkningsveksten
- trussel mot ressursane i verda
- er ikkje berekraftig
- rike land
- brukar mykje meir ressursar
- fattige land
- det er nok mat til alle på jorda
- er ikkje rettferdig fordelt
- store delar av folkesetnaden til jorda
- utilstrekkeleg matforsyning
- løysinga
- rike land
- gje frå seg noko av velstanden sin
HVORDAN KAN OPPLYSNING BEGRENSE BEFOLKNIGSVEKSTEN?
- begrense befolkningsveksten
- mål for FN
- verdens handlingsplan for befolkning
- 1994
- kunnskapen om ressurstilgangen på jorden
- folk
- u-land
- utdanning
- bedre økonomi
- får færre barn
- de demografiske overgangene
- noen land
- begrenser barnetallene
- villet politikk
- India
- kvinner
- sterilisere seg
- økonomisk kompensasjon,
- Kina blir en straffet økonomisk
- mer enn ett barn
- ettbarnspolitikken
- opphørte i 2015
KORLEIS KAN OPPLYSNING AVGRENSE BEFOLKNIGSVEKSTEN?
- avgrense befolkningsveksten
- mål for FN
- handlingsplanen i verda for folkesetnad
- 1994
- kunnskapen om ressurstilgjenget på jorda
- folk
- u-land
- utdanning
- betre økonomi
- får færre barn
- dei demografiske overgangane
- nokre land
- avgrensar barnetallane
- politikk
- India
- kvinner
- sterilisere seg
- økonomisk kompensasjon
- Kina vert ein straffa økonomisk
- meir enn eitt barn
- ettbarnspolitikken
- opphøyrde i 2015
HVA ER EN BÆREKRAFTIG BEFOLKNINGSPOLITIKK?
- verden
- en plan
- menneskeheten
- overleve
- må være bærekraftig
- at befolkningsveksten går ned
- at forbruket i rike land blir redusert
- at fattige land får utviklet økonomien sin
- at naturressursene blir brukt på en forsvarlig måte
KVA ER EIN BEREKRAFTIG FOLKESETNADSPOLITIKK?
- verda
- ein plan
- menneska
- overleve
- må vere berekraftig
- at befolkningsveksten går ned
- at forbruket i rike land vert redusert
- at fattige land får utvikla økonomien sin
- at naturressursane vert brukt på ein forsvarleg måte
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)