HVORDAN SÅ VERDEN UT I 1945?
- den kalde krigen
- begynte i årene rett etter andre verdenskrig
- Japan, Tyskland og nazismen var bekjempet
- de allierte stod igjen som seierherrene
- Jaltakonferansen
- stormaktene delte Europa og Tyskland mellom seg
- Sovjetunionen (var også en del av de allierte) hadde kontroll
over store deler av Øst- og Sentral-Europa
- USAs bruk av atomvåpen mot Japan sikret en rask slutt
på andre verdenskrig i Asia
- ødeleggende kraft
- menneskene kunne fra nå av stå for sin egen utryddelse
- begynnelsen på en ny tid
- atomalderen
- koloniene ville løsrive seg
- avkolonisering
- hadde deltatt i kampene
- de gamle kolonimaktene (som Storbritannia og Frankrike)
var selv blitt svekket
- USA ønskte at kolonier skulle bli fri
- store ødeleggelser
- 70 millioner mennesker hadde mistet livet
- 11 millioner hadde blitt drevet på flukt
- FN ble opprettet rett etter krigen
- for å skape samarbeid mellom verdens land
- for å hindre nye storkriger
- første oppgaven var å løse de store flyktningproblemene
- begynte også etter hvert å jobbe for at koloniene skulle få løsrive seg
KORLEIS SÅG VERDA UT I 1945?
- den kalde krigen
- byrja i åra rett etter andre verdskrigen
- Japan, Tyskland og nazismen var slått
- dei allierte stod igjen som sigersherrane
- dei delte Europa mellom seg
- Sovjetunionen (var òg ein del av dei allierte) hadde kontroll
over store delar av Øst- og Sentral-Europa
- USAs bruk av atomvåpen mot Japan sikra ein rask slutt
på andre verdskrigen i Asia
- øydeleggande kraft
- menneska kunne frå no av stå for si eiga utrydding
- byrjinga på ei ny tid
- atomalderen
- koloniane ville lausrive seg
- avkolonisering
- hadde deltatt i kampane
- dei gamle kolonimaktene (som Storbritannia og Frankrike)
var sjølv vorte svekt
- USA ønskte at koloniar skulle bli fri
- store øydeleggingar
- 70 millionar menneske hadde mista livet
- 11 millionar hadde vorte drivne på flukt
- FN vart oppretta rett etter krigen
- for å skape samarbeid mellom land i verda
- for å hindre nye storkriger
- første oppgåva var å løyse dei store flyktningproblema
- byrja òg etter kvart å jobbe for at koloniane skulle få lausrive seg
HVA VAR BAKGRUNNEN FOR DEN KALDE KRIGEN?
- den andre verdenskrigen
- gikk mot slutten
- gamle motsetninger dukket opp i
- USA og Sovjetunionen
- den kalde krigen
- dreide seg om konflikter
- flere områder iSamfunnet
- USA
- dyp mistro til Sovjetunionen
- behov for å forsvare amerikanske og europeiske
sikkerhetsinteresser overfor Sovjetunionen
– økonomiske interesser i internasjonal handel
– ønske om å forsvare den rene markedsøkonomien og det kapitalistiske systemet
– ønske om å demme opp for kommunistiske holdninger i befolkningen
- SOVJETUNIONEN
- dyp mistro til USA
- behov for å tenke på sitt eget lands sikkerhet
- planøkonomi og økonomiske interesser i nærområdene til Sovjetunionen
og pressgrupper i hjemlandet som ønsket et høyt konfliktnivå (forsvaret)
- ønske om å demme opp for vestlig innflytelse i befolkningen
- ønske om å innføre kommunisme i flere land
- Norge stod midt i denne konflikten
- på vestlig side og medlem av NATO
- blandingsøkonomi
- betegnes som et økonomisk system der privat eiendomsrett til produksjonsmidlene er det vanlige, men der myndighetene involverer seg sterkt i økonomien gjennom eierskap, reguleringer og på andre måter
KVA VAR BAKGRUNNEN FOR DEN KALDE KRIGEN?
- den andre verdskrigen
- gjekk mot slutten
- gamle motsetnader dukka opp i
- USA og Sovjetunionen
- den kalde krigen
- dreidde seg om konfliktar
- fleire områder i samfunnet
- USA
- djup mistru til Sovjetunionen
- behov for å forsvara amerikanske og europeiske
tryggleiksinteresser overfor Sovjetunionen
– økonomiske interesser i internasjonal handel
– ønske om å forsvare den rene markedsøkonomien og det kapitalistiske systemet
– ynskja om å demma opp for kommunistiske haldningar i folkesetnaden
- SOVJETUNIONEN
- djup mistro til USA
- behov for å tenkja på sitt tryggleiken i eige land
- planøkonomi og økonomiske interesser i nærområdene til Sovjetunionen
og pressgrupper i heimlandet som ønsket eit høgt konfliktnivå (forsvaret)
- ønske om å demma opp for vestleg innverknad i folkesetnaden
- ønske om å innføra kommunisme i fleire land
- Norge stod midt i denne konflikta
- på vestlig side og medlem av NATO
- blandingsøkonomi
- karakteriserast som eit økonomisk system der privat eigedomsrett til produksjonsmidla er det vanlege, men der myndigheitene involverar seg sterkt i økonomien gjennom eigarskap, reguleringar og på andre måtar
HVA VAR TRUMANDOKTRINEN OG MARSHALLPLANEN?
- USA
- likte ikke at kommunismen slo rot i Øst-Europa
- så på ideologien som en trussel
- demokrati og kapitalisme
- Harry Truman
- president i USA i 1947
- ville at Kongressen skulle støtte (økonomisk og militært) land/folk
- kjempet mot krefter som undertrykte frihet
- fikk navnet "Trumandoktrinen"
- Tyrkia
- første land som fikk slik hjelp
- andre land fikk også amerikansk støtte
- samme år
- George C. Marshall (utenriksminister)
- støtte land (økonomisk) som hadde markedsøkonomi
- Sovjetunionen avslo tilbudet
- presset de andre landene i Øst-Europa til å avslå
- motivene for Marshallplanen
- hjelpe et krigsherjet Europa
- demme opp for kommunismen
- gi amerikanske varer nye marked
KVA VAR TRUMANDOKTRINEN OG MARSHALLPLANEN?
- USA
- likte ikkje at kommunismen slo rot i Aust-Europa
- såg på ideologien som ein trussel
- demokrati og kapitalisme
- Harry Truman
- president i USA i 1947
- ville at Kongressen skulla støtte (økonomisk og militært) land/folk
- kjempa mot krefter som undertrykte fridom
- fekk namnet "Trumandoktrina"
- Tyrkia
- første land som fekk slik hjelp
- andre land fekk òg amerikansk støtte
- same år
- George C. Marshall (utanriksminister)
- støtte land (økonomisk) som hadde marknadsøkonomi
- Sovjetunionen avslo tilbodet
- pressa dei andre landa i Aust-Europa til å avslå
- motiva for Marshallplanen
- hjelpa eit krigsherjet Europa
- demma opp for kommunismen
- gje amerikanske varer nye marknader
Hvorfor tror du Sovjetunionen avslo tilbudet om "Marshallhjelp"?
HVORFOR BLE EUROPA DELT I TO?
- etter andre verdenskrig
- sovjetiske ledere
- redde for at Sovjetunionen skulle bli angrepet igjen
- Napoleon og verdenskrigene
- de sovjetiske styrkene ble igjen i Øst-Europa
- innsatt kommunistiske regjeringer
- utgjorde en buffersone
- mellom Sovjetunionen og Vest-Europa
- vestlige land
- stor uro
- følelse av mistro
KVIFOR VART EUROPA DELT I TO?
- etter andre verdskrig
- sovjetiske leiarar
- reidde for at Sovjetunionen skulle angripast igjen
- Napoleon og verdskrigane
- dei sovjetiske styrkane vart igjen i Aust-Europa
- innsett kommunistiske regjeringar
- utgjorde ei buffersone
- mellom Sovjetunionen og Vest-Europa
- vestlege land
- stor uro
- kjensle av mistro
HVORDAN BLE TYSKLAND DELT ETTER KRIGEN?
- etter andre verdenskrig
- seiersherrene (Sovjetunionen, USA, England og Frankrike)
- enige
- dele Tyskland inn i 4 okkupasjonssoner
- ha kontroll i hver sin del
- også enige om hver sin sone i Berlin
- lå midt inne i den sovjetiske okkupasjonssonen
- uenige om Tysklands fremtid
- Frankrike
- ønsket ikke et sterkt Tyskland igjen
- redde for ny krig
- England og USA
- viktig å bygge opp igjen landet (Tyskland)
- Sovjetunionen
- ønsket et nedrustet og nøytralt Tyskland, og landet måtte betale krigsskadeerstatning
- klarte ikke å bli enige
- felles politikk forTyskland
- førte til en enda mer spent situasjon
- øst og vest ble splittet
KORLEIS VART TYSKLAND DELT ETTER KRIGEN?
- etter andre verdskrig
- sigerherrane (Sovjetunionen, USA, England og Frankrike)
- samde
- dele Tyskland inn i 4 okkupasjonssoner
- ha kontroll i kvar sin del
- òg samde om kvar sona si i Berlin
- låg midt inne i den sovjetiske okkupasjonssona
- usamde om Tyskland si framtid
- Frankrike
- ynskte ikkje eit sterkt Tyskland igjen
- redde for ny krig
- England og USA
- viktig å byggja igjen opp landa (Tyskland)
- Sovjetunionen
- ynskte eit nedrustet og nøytralt Tyskland, og landa måtte betale krigsskadeerstatning
- klarte ikkje å verte samde
- felles politikk forTyskland
- førde til ein endå meir spent situasjon
- øst og vest vart splitta
Sitt i en liten gruppe og diskuter hvordan Tyskland ble delt etter andre verdenskrig.
HVORFOR BLE VEST- TYSKLAND OG ØST-TYSKLAND SELVSTENDIGE STATER?
- Marshallplanen
- økonomien i de vestlige sonene ble god
- ikke i den sovjetiske
 
- 1948
- vestsonene sammenslått
- vesttysk stat (Forbundsrepublikken Tyskland, BDR)
- Sovjetunion likte svært dårlig å dele Tyskland
- iverksatte en blokkade av Berlin
- besto fremdeles av vestlige soner
- hvordan skulle folk i Vest-Berlin nå få forsyninger?
- løsningen
- luftbro
- 1949
- Sovjetunionen innså
- blokaden var mislykket
- åpnet derfor veiene inn til byen.
- den sovjetiske sonen
- den tyske demokratiske republikken (DDR)
- Øst-Tyskland
- landet var nå delt!
KVIFOR VART Vest- TYSKLAND OG AUST-TYSKLAND SJØLVSTENDIGE STATAR?
- Marshallplanen
- økonomien i dei vestlege sonene vart god
- ikkje i den sovjetiske
 
- 1948
- vestsonene sammenslått
- vesttysk stat (Forbundsrepublikken Tyskland, BDR)
- Sovjetunion likte svært dårleg å dela Tyskland
- sette i verk ei blokkade av Berlin
- bestod framleis av vestlege soner
- korleis skulle folk i Vest-Berlin no få forsyningar?
- løysinga
- luftbru
- 1949
- Sovjetunionen innsåg
- blokaden var mislukka
- opna difor vegane inn til byen
- den sovjetiske sona
- den tyske demokratiske republikken (DDR)
- Aust-Tyskland
- landet var no delt!
HVA VAR "JERNTEPPET"?
- Winston Churchill
- britisk statsminister
- begrepet "jernteppet"
- situasjonen i Europa
- tale for Kongressen i USA
- demme opp mot "den kommunistiske trusselen"
- dannet en forsvarsallianse i vest
- NATO (North Atlantic Treaty Organisation)
- Vest-Tyskland ble medlem av alliansen
- Sovjetunionen likte dette dårlig
- 1955
- Warsawapakten
- opprettet som en forsvarsallianse sammen med andre kommunistiske land
- økonomisk
- store forskjeller
- øst og vest
- i øst
- planøkonomi
- staten styrer alle sider ved økonomien
- i vest
- markedsøkonomi
- markedene bestemmer
KVA VAR "JERNTEPPET"?
- Winston Churchill
- britisk statsminister
- begripne "jernteppet"
- situasjonen i Europa
- tale for Kongressen i USA
- demma opp mot "den kommunistiske trusselen"
- danna ein forsvarsallianse i vest
- NATO (North Atlantic Treaty Organisation)
- Vest-Tyskland vart medlem av alliansen
- Sovjetunionen likte dette dårleg
- 1955
- Warsawapakten
- oppretta som ein forsvarsallianse saman med andre kommunistiske land
- økonomisk
- store skilnader
- øst og vest
- i aust
- planøkonomi
- staten styrer alle sider ved økonomien
- i vest
- marknadsøkonomi
- marknadene avgjer
Sitt i en liten gruppe og diskuter begrepet "jernteppet" og hvordan Europa ble delt mellom øst og vest. Hvilke land gikk var vest og øst for denne delingen?
HVA VAR BERLINMUREN?
- mange innbyggere i Øst-Tyskland
- ønsket å flykte til Vest- Tyskland
- 2,7 millioner fra 1949-1961
- myndighetene i Øst- Tyskland
- kunne ikke godta
- mange var høgt utdannede mennesker
- reiste en mur tvers gjennom Berlin
- Berlinmuren (skammens mur)
- over natta
- familier og venner skilt fra hverandre
- de som forsøkte å ta seg over muren
- risikerte å bli skutt
- mer enn fire mil lang
- besto av murstein og betong
- symbolet på den kalde krigen
- gjorde jernteppet mellom øst og vest svært tydelig
KVA VAR BERLINMUREN?
- mange innbyggjarar i Aust-Tyskland
- ynskte å flykte til Vest- Tyskland
- 2,7 millionar frå 1949-1961
- styresmaktene i Aust- Tyskland
- kunne ikkje godta
- mange var høgt utdanna menneske
- reiste ein mur tvers gjennom Berlin
- Berlinmuren (muren til skamma)
- over natta
- familiar og vener skilt frå kvarandre
- dei som freista å ta seg over muren
- risikerte å skutast
- meir enn fire mil lang
- bestod av murstein og betong
- symbolet på den kalde krigen
- gjorde jernteppet mellom aust og vest svært tydeleg
HVILKEN EFFEKT HADDE ATOMBOMBEN PÅ FORHOLDET MELLOM ØST OG VEST?
- USA
- tok i bruk atomvåpen i 1945,
- 1949
- Sovjetunionen sin første atombombe
- våpenkappløp d
- to supermakter
- lage kraftigere bomber
- begge stormaktene ville ha et forsprang
- atomvåpen
- masseødeleggelsesvåpen
- en bombe kan utslette en hel by
- Sputnik (Sputniksjokket)
- navnet på sovjetiske vitenskapelige satellitter
- historiens første kunstige satellitt
- kom som en stor overraskelse på USA og resten av verden
- Sovjet viste med dette at landet hadde raketter som kunne rekke USA
- henger sammen med romkappløpet
- kunne frakte atomvåpen mot mål i andre verdensdeler
- tanken var å ha mange slike våpen
- hindre motstanderen i å angripe
- terrorbalansen
- frykt for disse våpnene
- protester mot supermaktenes politikk
KVA FOR EIN EFFEKT HADDE ATOMBOMBEN PÅ TILHØVET MELLOM AUST OG VEST?
- USA
- tok i bruk atomvåpen i 1945
- 1949
- Sovjetunionen sin første atombombe
- våpenkappløp
- to suparmakter
- lage kraftigare bombar
- begge stormaktene ville ha eit forsprang
- atomvåpen
- masseøydeleggingsvåpen
- ein bomba kan utsletta ein heil by
- Sputnik (Sputniksjokket)
- namnet på sovjetiske vitenskaplege satellittar
- historias første kunstige satellitt
- kom som ein stor overrasking på USA og resten av verda
- Sovjet viste med dette at landet hadde rakettar som kunne rekkje USA
- heng saman med romkappløpet
- kunne frakte atomvåpen mot mål i andre verdsdelar
- tanken var å ha mange slike våpen
- hinder motstandaren i å angripa
- terrorbalansen
- frykt for desse våpena
- protestar mot politikken til suparmaktene
Sitt i en liten gruppe og diskuter begrepet "terrorbalanse" sett i lys av den kalde krigen. Gruppen presenterer diskusjonen!
HVA VAR KOREAKRIGEN?
- Asia, Afrika, Midtøsten og Mellom-Amerika
- også preget av den kalde krigen
- supermaktene var indirekte i krig med hverandre
- Japan
- gi fra seg Korea
- japansk koloni siden 1910
- USA og Sovjetunionen delte landet
- 38. breddegrad
- meningen
- holdes frie valg i Korea
- skjedde ikke
- i nord
- kommunistisk styre
- som i Øst-Europa ellers
- i juni 1950
- Nord-Korea angrep med støtte fra Sovjetunionen og Kina (kommunistisk styre fra 1950 med Mao som leder)
- USA
- med støtte i FN
- handlet da raskt
- ønsket ikke at flere land skulle bli kommunistiske
- dominoteorien
- tre år lang blodig borgerkrig
- internasjonale styrker
- underskrevet en avtale om våpenhvile
- en avtalen står seg ennå
- krigen er ikke formelt over enda
KVA VAR KOREAKRIGEN?
- Asia, Afrika, Midtausten og Mellom-Amerika
- òg prega av den kalde krigen
- suparmaktene var indirekte i krig med kvarandre
- Japan
- gje frå seg Korea
- japansk koloni sidan 1910
- USA og Sovjetunionen delte landet
- 38. breiddegrad
- meininga
- vert halde frie val i Korea
- skjedde ikkje
- i nord
- kommunistisk styre
- som i Aust-Europa elles
- i juni 1950
- Nord-Korea angreip med støtte frå Sovjetunionen og Kina (kommunistisk styre frå 1950 med Mao som leiar)
- USA
- med støtte i SN
- handla då raskt
- ynskte ikkje at fleire land skulle verta kommunistiske
- dominoteorien
- tre år lang blodig borgarkrig
- internasjonale styrkjer
- underskrive ein avtalt om våpenkvile
- ei avtala står enno seg
- krigen er ikkje formelt over
HVA VAR CUBAKRISEN?
- 1959
- Fidel Castro makten på Cuba
- vært et fristed for amerikanere
- kriminelle, investorer og ferierende
- en sosialistisk politikk
- sterke reaksjoner i USA
- handelsblokkade
- Castro sitt svar
- allianse med Sovjetunionen
- uoffisielle amerikanske styrker forsøkte
- invasjon av Cuba i 1961
- Grisebukta
- de mislyktes
- året etter
- oppdaget sovjetiske atomraketter på Cuba
- mange i USA
- ønsket om en storkrig
- John F. Kennedy (amerikansk president) nølte
- satte fram et ultimatum
- samtidig
- oppdaget at flere sovjetiske skip på vei
- flere atomraketter
- amerikanske krigsskip kunne angripe
- stoppe disse forsyningene av våpen
- verden holdt pusten under Cubakrisen
- dramatiske forhandlinger
- Sovjetunionen trakk tilbake atomrakettene
- USA lovte å ikke angripe Cuba
- USA måtte trekke sine atomraketter ut av Tyrkia
KVA VAR CUBAKRISEN?
- 1959
- Fidel Castro makta på Cuba
- vore eit fristed for amerikanarar
- kriminelle, investorar og ferierande
- ein sosialistisk politikk
- sterke reaksjonar i USA
- handelsblokkade
- Castro sitt svar
- allianse med Sovjetunionen
- uoffisielle amerikanske styrkar freista
- invasjon av Cuba i 1961
- Grisebukta
- dei mislukkast
- året etter
- oppdaga sovjetiske atomrakettar på Cuba
- mange i USA
- ynskte om ein storkrig
- John F. Kennedy (amerikansk president) nølte
- sette fram eit ultimatum
- samstundes
- oppdaga at fleire sovjetiske skip på veg
- fleire atomrakettar
- amerikanske krigsskip kunne angripa
- stoppa desse forsyningane av våpen
- verda heldt pusten under Cubakrisa
- dramatiske forhandlingar
- Sovjetunionen trekte tilbake atomrakettane
- USA lova å ikkje angripa Cuba
- USA måtte trekkja atomrakettane sine ut av Tyrkia
HVA VAR VIETNAMKRIGEN?
- i Vietnam
- supermaktene støttet hver sin side i en lokal konflikt
- borgerkrig
- tidligere fransk koloni
- 1954
- etter en blodig løsrivelseskrig fra kommunister
- Genevekonferansen
- Vietnam skulle deles
- Frankrike skulle styre sør i landet
- landet skulle samles ved frie valg etter to år
- amerikanerne
- redde for at kommunistene ville vinne
- hele landet bli kommunistisk
- dominoteorien
- 1963
- Kennedy myrdet,
- Lyndon B Johnson overtok som president
- støtte fra Kongressen
- full krig mot Nord-Vietnam
- amerikanerne mistet 58000 soldater
- flere millioner vietnamesere ble drept
- amerikanerne mistet støtte i verden
- også innad i USA
- amerikanerne tapte krigen
- 1975
KVA VAR VIETNAMKRIGEN?
- i Vietnam
- suparmaktene støtta kvar sida si i ein lokal konflikt
- borgarkrig
- tidlegare fransk koloni
- 1954
- etter ein blodig løsrivelseskrig frå kommunistar
- Genevekonferansen
- Vietnam skulle delast
- Frankrike skulle styra sør i landet
- landet skulle samlast ved frie val etter to år
- amerikanarane
- reidde for at kommunistane ville vinna
- heile landa verta kommunistisk
- dominoteorien
- 1963
- Kennedy myrda,
- Lyndon B Johnson overtok som president
- støtte frå Kongressen
- full krig mot Nord-Vietnam
- amerikanarane mista 58000 soldatar
- fleire millionar vietnamesere vart drepe
- amerikanarane mista støtte i verda
- òg innover i USA
- amerikanarane tapte krigen
- 1975
HVA VAR AFGHANISTAN-KRIGEN?
- 1978
- kommunistene makta i Afghanistan
- støtte fra Sovjetunionen
- kom overraskende på dem

- 1979
- såg det ut til kommunistene ville miste makten
- styre som ble støttet av USA.
- Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979
- sterke reaksjoner i Vest-Europa
- kommunistmotstanderne i Afghanistan
- Osama bin Laden
- våpen og opplæring fra vesten (USA)
- lang og blodig krig
- Sovjetunionen ute av landet i 1989
- konflikten i Afghanistan
- bidro til en større opprustning
- Star Wars
KVA VAR AFGHANISTAN-KRIGEN?
- 1978
- kommunistane tok makta i Afghanistan
- støtte frå Sovjetunionen
- kom overraskande på dei

- 1979
- såg det ut til kommunistane ville mista makta
- styre som vart støtta av USA.
- Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979
- sterke reaksjonar i Vest-Europa
- kommunistmotstandarane i Afghanistan
- Osama bin Laden
- våpen og opplæring frå vesten (USA)
- lang og blodig krig
- Sovjetunionen ute av landa i 1989
- konflikten i Afghanistan
- bidrog til ein større opprustning
- Star Wars
Dere skal nå lage en presentasjon (PowerPoint) om en konflikt under den kalde krigen (1945-1989/91) på 3-6 minutt. Dere skal presentere en av disse konfliktene:
> Koreakrigen
> Vietnamkrigen
> Cubakrisen
> Sovjetunionens invasjon av Afghanistan
INNHOLD
• Fortell om konflikten
- begrep
- når var konflikten
- aktørar
- sentrale hendelser
- årsaker
- konsekvenser
• Hvordan er situasjonen i området i dag
• Husk at du må ha med kildene du har brukt. Bruk egne ord i presentasjonen. Planlegg i arbeidsaka!
HVA SKJEDDE MED KINA UNDER DEN KALDE KRIGEN?
- på begynnelsen av 1950-tallet
- Kina og Sovjetunionen
- allianse
- ikke knirkefritt samarbeid
- Mao
- redd
- for sterk innflytelse fra Sovjetunionen
- ville gå sine egne veier
- 1958
- "det store spranget"
- ville at Kina skulle bli en stor industrinasjon
- resulstat
- millioner av mennesker døde
- hungersnød
- 1966
- kulturrevolusjonen
- unge glødende kommunister (rødegardister)
- fjerne alle spor av gammel kinesisk kultur
- også ledere
- økonomien ble hardt rammet
- revolusjonen
- avblåst i 1969
- 1970-tallet
- USA samarbeidet med Kina
- forholdet melleom Kina og Sovjetunionen værre
- I dag er Kina en økonomisk supermakt
KVA SKJEDDE MED KINA UNDER DEN KALDE KRIGEN?
- på byrjinga av 1950-talet
- Kina og Sovjetunionen
- allianse
- ikkje knirkefritt samarbeid
- Mao
- redd
- for sterk innverknad frå Sovjetunionen
- ville gå sine eigne vegar
- 1958
- "det store spranget"
- ville at Kina skulle verta ein stor industrinasjon
- resulstat
- millionar av menneske døydde
- hungersnød
- 1966
- kulturrevolusjonen
- unge glødande kommunistar (ròdegardistar)
- fjerne alle spor av gammal kinesisk kultur
- òg leiarar
- økonomien vart hardt ramma
- revolusjonen
- avblåst i 1969
- 1970-talet
- USA samarbeidde med Kina
- tilhøvet melleom Kina og Sovjetunionen værre
- I dag er Kina ei økonomisk suparmakt
HVORFOR OG HVORDAN TOK DEN KALDE KRIGEN SLUTT?
- 1980-tallet
- Sovjetunionen klarte det ikke økonomisk
- våpenkappløpet
- folk
- mangle mat og andre nødvendige varer
- yngre medlemmer i kommunistpartiet
- ønsket endringer
- Mikhail Gorbatsjov
- kommunistleder i 1985
- innførte glasnost (åpenhet)
- perestrojka (omstrukturering)
- ville gi folk ytringsfrihet og markedsøkonomi (kapitalisme)
- Gorbatsjov undervurderte landets problemer
- mathyllene ble tommere enn før
- folk vendte seg mot kommunismen
- redusere forsvarsutgiftene
- trakk seg ut av Afghanistan
- utenrikspolitisk
- Gorbatsjov noe nytt
-tenkte samarbeid, nedrustning og et politisk fritt Øst-Europa
- 1989
- USA (Ronald Reagan) og Sovjetunionen (Mikhail Gorbatsjov)
- Malta
- erklærte at den kalde krigen var over
KVIFOR OG KORLEIS TOK DEN KALDE KRIGEN SLUTT?
- 1980-talet
- Sovjetunionen klarte det ikkje økonomisk
- våpenkappløpet
- folk
- mangla mat og andre naudsynte varer
- yngre medlemmar i kommunistpartiet
- ynskte endringar
- Mikhail Gorbatsjov
- kommunistleiar i 1985
- innførde glasnost (åpenhet)
- perestrojka (omstrukturering)
- ville gje folk ytringsfridom og marknadsøkonomi (kapitalisme)
- Gorbatsjov undervurderte problema i landet
- mathyllene vart tommare enn før
- folk vende seg mot kommunismen
- redusera forsvarsutgiftene
- trekte seg ut av Afghanistan
- utanrikspolitisk
- Gorbatsjov noko nytt
-tenkte samarbeid, nedrustning og eit politisk fritt Aust-Europa- 1989
- USA (Ronald Reagan) og Sovjetunionen (Mikhail Gorbatsjov)
- Malta
- erklærde at den kalde krigen var over
HVA SKJEDDE MED TYSKLAND OG SOVJETUNIONEN ETTER DEN KALDE KRIGEN?
- 9. november 1989
- folk kunne krysse grensene mellom øst og vest i Tyskland
- Gorbatsjov
- sa at Tyskland selv måtte bestemme egen utvikling
- landet ville samle seg igjen
- 3. oktober 1990 ble Tyskland samlet
- Tyskland sin nasjonaldag
- høsten 1991
- en gruppe kommunister
- statskupp i Sovjetunionen
- ville bevare unionen
- fikk ingen støtte i folket
- over etter tre dager
- desember 1991
- Sovjetunionen oppløst
- Gorbatsjov trakk seg som leder
- Boris Jeltsin
- valgt til president
- et selvstendig Russland
- senere et relativt autoritært styre med Putin
KVA SKJEDDE MED TYSKLAND OG SOVJETUNIONEN ETTER DEN KALDE KRIGEN?
- 9. november 1989
- folk kunne kryssa grensene mellom aust og vest i Tyskland
- Gorbatsjov
- sa at Tyskland sjølv måtte avgjera eiga utvikling
- landet ville samla seg igjen
- 3. oktober 1990 vart Tyskland samla
- Tyskland nasjonaldagen sin
- hausten 1991
- ei gruppe kommunistar
- statskupp i Sovjetunionen
- ville verna unionen
- fekk ingen støtte i folket
- over etter tre dagar
- desember 1991
- Sovjetunionen oppløyst
- Gorbatsjov trekte seg som leiar
- Boris Jeltsin
- valt til president
- eit sjølvstendig Russland
HVA GJORDE SOVJETUNIONEN MED LANDENE DE HADDE OKKUPERT UNDER KRIGEN?
- Øst-Tyskland
- fabrikker og andre verdier konfiskert
- flyttet til Sovjetunionen
- alle landene
- sovjetiske styrker
- økonomisk samarbeid med Sovjetunionen sataset på
- tungindustrien
- ikke mat og klær osv.
- den sovjetiske totalitære styremåten
- ensretting, sensur og terror
- innført i Øst-Europeiske land
- Sovjetunionen kalte dem for folkerepublikker
- kun kommunistpartiet ble tillatt
- foreninger og organisasjoner ble underlagt streng kontroll
- forbudt å avholde møter uten godkjenning
- folk ble nektet å reise hvor de ville
- bøker, filmer og TV ble sensurert
- kirker ble stengt, og prester og andre troende ble satt i fengsel
KVA GJORDE SOVJETUNIONEN MED LANDA DEI HADDE OKKUPERT UNDER KRIGEN?
- Aust-Tyskland
- fabrikkar og andre verdiar konfiskert
- flytta til Sovjetunionen
- alle landa
- sovjetiske styrkar
- økonomisk samarbeid med Sovjetunionen sataset på
- tungindustrien
- ikkje mat og klede osb.
- den sovjetiske totalitære styremåten
- ensretting, sensur og terror
- innført i Aust-Europeiske land
- Sovjetunionen kalla dei for folkerepublikkar
- berre kommunistpartiet vart tillate
- samskipnader og organisasjonar vart underlagt streng kontroll
- forbode å halda møte utan godkjenning
- folk vart nekta å reisa der dei ville
- bøker, filmar og TV vart sensurert
- kyrkjer vart stengt, og prestar og andre truande vart sett i fengsel
HVA SKJEDDE I JUGOSLAVIA ETTER KRIGEN?
- Josip Brioz Tito
- uavhengig sterkt kommunistparti
- brøt med Sovjetunionen
- ville ikke at Sovjetunionen skulle ha innflytelse på Balkan
- Stalin boikottet landet økonomisk
- Tito
- arbeidet for at alliansefire stater
- alternativ til de militære alliansene (NATO og Warsawapakten)
- samarbeidet blant annet med Nehru (India) og Nasser (Egypt)
- første konferansen
- avholdt i Beograd (hovedstad i Jugoslavia)
- 1961
- besto av mange ulike nasjonaliteter og religioner
- Tito døde i 1980
- Jugoslavia
- oppløsning
- 1990-tallet
- kriger mellom gruppene i landet
- i dag
- Kroatia, Serbia, Slovenia, Makedonia osv.
KVA SKJEDDE I JUGOSLAVIA ETTER KRIGEN?
- Josip Brioz Tito
- uavhengig sterkt kommunistparti
- braut med Sovjetunionen
- ville ikkje at Sovjetunionen skulle ha innverknad på Balkan
- Stalin boikotta landa økonomisk
- Tito
- arbeidde for at alliansefire statar
- alternativ til dei militære alliansane (NATO og Warsawapakten)
- samarbeidde blant anna med Nehru (India) og Nasser (Egypt)
- første konferansen
- heldt i Beograd (hovudstad i Jugoslavia)
- 1961
- bestod av mange ulike nasjonalitetar og religionar
- Tito døydde i 1980
- Jugoslavia
- oppløysing
- 1990-talet
- krigar mellom gruppene i landa
- i dag
- Kroatia, Serbia, Slovenia, Makedonia osb.
HVOR OG HVORFOR KREVDE FOLK REFORMER UNDER DET KOMMUNISTISKE STYRET?
- de hemmelige politiene
- beryktet for sin brutaliet
- flere opptøyer etter at Stalin døde i 1953
- Nikita Khrusjtsjov
- overtok som leder for Sovjetunionen
- diverse reformer i folkerebublikkene
- tegn på begynnende frihet?
- forskjellige protester og opprør
- all misnøye slått ned på med militær makt
- Øst-Tyskland, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen
- organiserte opprør som ble kneblet
KOR OG KVIFOR KRAVDE FOLK REFORMER UNDER DET KOMMUNISTISKE STYRET?
- dei løynlege politia
- beryktet for sin brutaliet
- fleire opptøyer
- etter at Stalin døydde i 1953
- Nikita Khrusjtsjov
- overtok som leiar for Sovjetunionen
- diverse reformar i folkerebublikkene
- teikn på byrjande fridom?
- ulike protestar og opprør
- all misnøye slått ned på med militær makt
- Aust-Tyskland, Ungarn, Tsjekkoslovakia og Polen
- organiserte opprør som vart knebla
HVORDAN LØSREV ØST-EUROPA SEG FRA SOVJETUNIONEN?
- Gorbatsjov
- leder for Sovjetunionen
- slutt på å slå ned uro i Øst-Europa
- lov til å vise misnøye
- de baltiske statene
- det ene landet etter det andre løsrev seg fra Sovjetunionen
- først ut var Polen
- 1989
- det kommunistiske systemet smuldret opp
- innført frie valg
KORLEIS LAUSREIV AUST-EUROPA SEG FRÅ SOVJETUNIONEN?
- Gorbatsjov
- leiar for Sovjetunionen
- slutt på å slå ned uro i Aust-Europa
- lov til å visa misnøye
- dei baltiske statane
- det eine landa etter det andre lausreiv seg frå Sovjetunionen
- først ut var Polen
- 1989
- det kommunistiske systemet smuldra opp
- innført frie val
HVILKE ENDRINGER BLE DET BEHOV FOR I LANDENE I ØST-EUROPA?
- de fleste av de Øst-Europeiske landene
- ønske om høyere levestandard
- overgang til markedsøkonomi (kapitalisme)
- mange endringer
- demokrati i mange av landa
- nye grunnlover
- demokratiske institusjoner
- slutt på hemmelige politi og overvåkning
- lover som gir folk en trygg hverdag
- ytringsfrihet
- slutt på korrupsjon og svartebørshandel
- markedsøkonomi og dermed mulighet for utenlandske lån
- viktig å bli medlem av NATO og EU
- virket demokratiserende
KVA FOR ENDRINGAR VART DET BEHOVET FOR I LANDA I AUST-EUROPA?
- dei fleste av dei Aust-Europeiske landa
- ønske om høgare levestandard
- overgang til marknadsøkonomi (kapitalisme)
- mange endringar
- demokrati i mange av landa
- nye grunnlover
- demokratiske institusjonar
- slutt på løynlege politi og overvåkning
- lovar som gjev folk ein trygg kvardag
- ytringsfridom
- slutt på korrupsjon og svartebørshandel
- marknadsøkonomi og dermed høve for utanlandske lån
- viktig å verta medlem av NATO og EU
- verkte demokratiserande
Sett deg sammen med noen andre og diskuter løsrivelsen fra kommunismen i Øst-Europa.
HVORDAN VAR USA ØKONOMISK OG POLITISK ETTER ETTER KRIGEN?
- den andre verdenskrigen
- USA
- sterkeste militærmakta
- den sterkeste økonomien i verden
- levestandarden
- høy
- 1950- og 1960-tallet
- USA hadde behov for nye markeder
- selge varene sine i
- også bohov for flere råvarer (også olje)
- USA
- "den frie verdens forsvarer" mot kommunismen
- amerikanerne
- verden hadde mye å lære av deres verdier, varer og levemåte
- kommunistfrykt
- stor i USA
- 1950-tallet.
- senator Joseph McCarthy
- "heksejakt"
- udemokratiske virkemidler
KORLEIS VAR USA ØKONOMISK OG POLITISK ETTER ETTER KRIGEN?
- den andre verdskrigen
- USA
- sterkaste militærmakta
- den sterkaste økonomien i verda
- levestandarden
- høg
- 1950- og 1960-talet
- USA hadde behov for nye marknader
- selja varene sine i
- òg bohov for fleire råvarer (òg olje)
- USA
- "forsvararen i den frie verda" mot kommunismen
- amerikanarane
- verda hadde mykje å læra av verdiane deira, varer og levemåte
- kommunistfrykt
- stor i USA
- 1950-talet
- senator Joseph McCarthy
- "heksejakt"
- udemokratiske verkemiddel
HVORDAN VAR KAMPEN MOT RASESKILLET I USA?
- slaveriet i USA
- opphevet i 1865
- diskriminering fortsatte langt ut på 1900-tallet.
- lynsjing
- særlig i sørstatene
- diskriminert og undertrykt på mange måter.
- egne plasser i bussen
- egne skoler
- egne restauranter osv.
- 1954
- høyesterett
- forbudt å holde rasene atskilt
- sørstatene brydde seg ikke
- høyesterett
- fortsatte med segregering
- 1964
- Martin Luther King
- Nobels fredspris
- arbeid mot diskrimineringen
- "The Civil Rights Act"
- forbød enhver form for diskriminering
- 1968
- King drept av en snikskytter
- John F. Kennedy
- president i 1960
- stor støtte i den svarte befolkningen
- måtte takle Cubakrisen og Berlinmuren
- ble skutt i 1963
KORLEIS VAR KAMPEN MOT RASESKILJET I USA?
- slaveriet i USA
- oppheva i 1865
- diskriminering heldt langt fram ut på 1900-talet
- lynsjing
- særleg i sørstatane
- diskriminert og undertrykt på mange måtar.
- eigne plassar i bussen
- eigne skolar
- eigne restaurantar osb.
- 1954
- høgsterett
- forbode å halda rasane skilt
- sørstatane brydde seg ikkje
- høgsterett
- heldt fram med segregering
- 1964
- Martin Luther King
- Nobels fredspris
- arbeid mot diskrimineringa
- "The Civil Rights Act"
- forbaud kvar og ei form for diskriminering
- 1968
- King drepe av ein snikskyttar
- John F. Kennedy
- president i 1960
- stor støtte i den svara folkesetnaden
- måtte takla Cubakrisen og Berlinmuren
- vart skutt i 1963
HVORDAN BLE VIETNAMKRIGEN ET VENDEPUNKT I USA?
- Krigen i Vietnam
- vanskelig å takle for myndighetene i USA
- soldater ble sendt hjem i en likpose
- mange mente
- krigen
- tilfredsstille våpenindustrien i USA
- studentopprøret
- hippiebevegelsen
- 1968
- rettet seg også mot Vietnamkrigen
- en politisk vanskelig tid for de etablerte politikerne i USA
- nye meninger
- om krig og makt, raseskille og kvinnesyn
- sterkt protestert for
- politisk motiverte mord
- Martin Luther King og Kennedy
- mørke og udemokratiske krefter
- "høyresiden" i USA
KORLEIS VART VIETNAMKRIGEN EIT VENDEPUNKT I USA?
- Krigen i Vietnam
- vanskeleg å takla for styresmaktene i USA
- soldatar vart send heim i ein likpose
- mange meinte
- krigen
- tilfredsstilla våpenindustrien i USA
- studentopprøret
- hippierørsla
- 1968
- retta seg òg mot Vietnamkrigen
- ei politisk vanskeleg tid for dei etablerte politikarane i USA
- nye meiningar
- om krig og makt, raseskilje og kvinnesyn
- sterkt protestert for
- politisk motiverte mord
- Martin Luther King og Kennedy
- mørke og udemokratiske krefter
- "høgresida" i USA
HVA VAR "WATERGATE"?
- 1972
- fem menn tatt på fersksen i å utplassere lytteutstyr
- det demokratiske partiet
- hovedkontor (Watergate)
- Richard M. Nixon
- innblandet
- forsøkte å forhindre etterforskningen
- Nixon
- eneste amerikanske presidenten
- gå av
- skandale
KVA VAR "WATERGATE"?
- 1972
- fem menn teke på fersksen i å utplassera lytteutstyr
- det demokratiske partiet
- hovudkontor (Watergate)
- Richard M. Nixon
- innblandet
- freista å forhindra etterforskningen
- Nixon
- einaste amerikanske presidenten
- gå av
- skandale
HVORDAN HAR USA VÆRT POLITISK DE SISTE ÅRENE?
• 1981-1993: Republikansk styre - Reagan og Bush (senior) -Konservativ politikk der skatter og avgifter ble kuttet.
- Folk måtte sørge for egen velferd (skole, trygd, sykdom osv.)
- Svært store forsvarsbudsjett
- Religion ble blandet med politikk (Kristendom)
- Lite fokus på miljøvern
• 1993-2001: Demokrat-styre - Clinton
(Bill)
- Stort innerikspolitisk fokus - den kalde krigen var over
- Fokus på ballanse i budsjettene
- Ønsket å lage gode offentlige velferdsordninger
- Skatt på energiforbruk (lite av dette ble gjennomført siden de konservative hadde flertall
i Kongressen)
• 2001-2009: Republikansk styre - Bush (junior)
- Videreføring av Reagan sin politikk
- Store skattelettelser, særlig for storindustrien og de rike
- Utenrikspolitikk som tok mindre hensyn til interasjonale forpliktelser
- Krigen mot terror og muslimsk ekstremisme
• 2009-2016: Demokrat-styre - Obama
- Stort fokus på velferdsordninger (Obamacare)
- Større fokus på miljø
- Større fokus på menneskerettigheter (homofilt ekteskap)
• 2016-2020: Republikansk styre - Trump
- USA-først politikk
- fokus på innvandring
- endre den internasjonale handelen
- letter i skattar og avgifter
- lite fokus på miljø
• 2020-2024: Demokrat-styre - Biden
(Joe)
- "time will show"
KORLEIS HAR USA VORE POLITISK DEI SISTE ÅRANE?
• 1981-1993: Republikansk styre - Reagan og Bush (senior)
- Konservativ politikk der skattar og avgifter vart kutta.
- Folk måtte sørgja for eiga velferd (skule, trygd, sjukdom osb.)
- Svært store forsvarsbudsjett
- Religion vart blanda med politikk (Kristendom)
- Lite fokus på miljøvern
• 1993-2001: Demokrat-styre - Clinton
(Bill)
- Stort innerikspolitisk fokus - den kalde krigen var over
- Fokus på ballanse i budsjetta
- Ynskte å laga gode offentlege velferdsordningar
- Skatt på energiforbruk (lite av dette vart gjennomførd sidan dei konservative hadde fleirtal
i Kongressen)
• 2001-2009: Republikansk styre - Bush (junior)
- Videreføring av Reagan politikken sin
- Store skattelettelser, særleg for storindustrien og dei rike
- Utenrikspolitikk som tok mindre omsyn til interasjonale forpliktingar
- Krigen mot terror og muslimsk ekstremisme
• 2009-2016: Demokrat-styre - Obama
- Stort fokus på velferdsordningar (Obamacare)
- Større fokus på miljø
- Større fokus på menneskerettar (homofilt ekteskap)
• 2016-2020: Republikansk styre - Trump
- USA-først politikk
- fokus på innvandring
- endre den internasjonale handelen
- letter i skattar og avgifter
- lite fokus på miljø
• 2020-2024: Demokrat-styre - Biden
(Joe)
- "time will show"
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
%20cover.jpg)