Den digitale verden

HVA er et informasjonssamfunn?

Kva er eit informasjonssamfunn?

- samfunnet har dei siste 30 åra gjennomgått ein informasjonsrevolusjon
- internett og digitale hjelpemiddel som datamaskiner og telefonar
- nye kommunikasjonsplatformer

- mykje meir informasjon
- rask spreiing av informasjon

- mogleg å lagre data om alt frå kor mykje du går, til kva du les om, og når du legg deg kvar kveld
- kraftige datamaskiner finn mønster i data frå millionar av menneske og sensorar
- på denne måten blir menneske lettare overvaka

- digitale reiskap kan brukast til både gode og dårlege føremål
- falske nyheiter, svindel (hacking) og unødvendig overvaking

Er det bra eller dumt at informasjon om menneske blir lett tilgjengeleg?

Trugar informasjonsovervaking demokratiet?

- i år 2023 slo kunstig intelligens igjennom for alle
- er datasystem som kan lære av eigne erfaringar og løyse komplekse problem
- spørsmålet er om KI (AI på engelsk) trugar menneskeslekta

HVA GjØr teknologi?

Kva Gjer teknologi?

menneske er eit spesielt dyr som nyttar teknologi
- vi kan lage reiskap som utvidar dei evnene vi er fødde med
‍
- først på 1700- og 1800-talet begynte teknologien for alvor å endre samfunnet
- den industrielle revolusjonen
- nye medisinar
- transport (har bidrege til forureining og klimaendringar)

- færre og færre menneske jobbar med hendene og kroppen, medan stadig fleire jobbar pa kontor eller i butikk
- handlar ofte om å behandle informasjon

- dei siste tiara
- digital teknologi og informasjon kan organiserast av datamaskiner
- finne informasjon om varer på internett, og kjøpe dei i nettbutikkar
- administrere bankkontoane sine sjølve
- dei teknologiske endringane gjer at tradisjonelle arbeidsplassar forsvinn, og nye kjem til

Kva tenkjer du er positive og negative konsekvensar avden digitale teknologien som omgir oss?

Hva er teknologi? Nevn også noen viktige teknologier som fantes i jeger- og samlesamfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og informasjonssamfunnet.

BOKMÅL NYNORSK

HVA er algoritmar?

Kva er algoritmar?

- algoritmar
- ei oppskrift som datamaskiner følgjer for å behandle informasjon
- finst på internett, dataprogram og appar

- ikkje berre positivt med algoritmar
- har gjort det skremmande enkelt å stele og spreie bilete som folk helst ikkje vil dele (nakenbilete)
- forfalsking av bilete eller videoar ved help av avanserte digitale program

- hackarar er ekspertar på å finne vegar inn i datasystem
- kan stele informasjon og stengje folk ute
- svært alvorleg for dei som blir råka

HVEM ER DU PÅ INTERNETT?

- 13 år er aldersgrensen for å få opprettet en konto på mange sosiale medier

Hvilke digitale medier bruker du hver dag?
‍
Tenker du noen gang på sikkerheten rundt det du deler?

- mange liker å vise frem bilder av alt de kan skryte av ved livet sitt

Viser det du legger ut i sosiale medium, hele sannheten om deg?

- FOMO betyr «Fear Of Missing Out» eller «frykt for å gå glipp av noe»
- beskriver følelsen av at «alle» har det mye mer kjekt enn deg
- sosiale medier gir oss påminninger om at noen gjør noe morsomt et annet sted

Blir du påvirket av andre på sosiale medier? Hvordan?

KVEN ER DU PÅ INTERNETT?

- 13 år er aldersgrensa for å få opprette ein konto på mange sosiale medium

Kva for digitale medium brukar du kvar dag?
‍
Tenkjer du nokon gang på tryggleiken rundt det du deler?

- mange likar å vise fram bilete av alt dei kan skryte av ved livet sitt

Viser det du legg ut i sosiale medium, heile sanninga om deg?

- FOMO tyder «Fear Of Missing Out» eller «frykt for å gå glipp av noko»
- skildrar kjensla av at «alle» har det mykje meir kjekt enn deg
- sosiale medium gir oss påminningar om at nokon gjer noko morosamt ein annan stad

Blir du påverka av andre på sosiale medium? Korleis?

Lag en kort muntlig presentasjon om din teknologiske verden.

NYNORSK BOKMÅL

SPØRSMÅL

@@@

I dagens digitale verden er det viktig å være bevisst på hva man deler på internett. En av grunnene til dette er at andre mennesker kan stjele og lagre bilder av deg uten ditt samtykke. Alt som er digitalt er enkelt å kopiere, og når noe først er lagt ut på internett, forsvinner det ikke. Det blir lagret og kan være tilgjengelig for alltid. Dette gjelder ikke bare bilder og filmer, men også tekst og informasjon om steder du har vært eller personlige opplysninger.

Det er viktig å tenke nøye gjennom hva man velger å dele med vennene sine. Noen ganger kan det være fristende å legge ut et bilde eller en historie som virker morsom eller spennende øyeblikket, men det er viktig å vurdere konsekvensene på lang sikt. Hva er grunnen til at man ønsker å dele noe? Ønsker man å få oppmerksomhet, skape fellesskap eller bare dokumentere øyeblikket? Uansett motiv bør man være klar over at det man deler kan få konsekvenser i fremtiden.

Det er også viktig å tenke på hvordan man ønsker at all informasjon om seg selv på nettet skal brukes i fremtiden. Tenk deg for eksempel et potensielt jobbintervju. Vil du at arbeidsgiveren skal ha tilgang til alt du har delt på nett? Dette er en viktig refleksjon å gjøre fordi informasjonen som ligger ute om deg kan påvirke hvordan andre oppfatter deg og ta beslutninger om deg.

For å beskytte personvernet og kontrollere informasjonen som er tilgjengelig om deg på nettet, kan du benytte deg av tjenester som "slettmeg.no". Dette er en tjeneste fra det norske Datatilsynet som tilbyr hjelp til å få slettet informasjon om deg på internett, enten det er noe du selv har delt bevisst eller ubevisst.

Det er viktig å være klar over at digital informasjon kan brukes som bevis i tilfeller der noen begår stygge eller kriminelle handlinger. For eksempel kan bilder eller meldinger brukes som bevis i saker om mobbing eller voksne som utsetter barn for seksuelle overgrep. Derfor er det ekstra viktig å være forsiktig med hva man deler og hvem man deler det med.

Når det gjelder bilder og filmer av deg selv eller andre, bør du være forsiktig med å dele sensitivt eller kompromitterende innhold. Dette kan inkludere bilder som viser privatlivet ditt på en måte du ikke ønsker, eller bilder som kan bli brukt på en negativ måte av andre. Det er også viktig å tenke deg godt om før du deler bilder og filmer generelt. Vurder om det er noe du virkelig ønsker å dele, og hvordan det kan påvirke deg eller andre på lang sikt.

Kva for digitale fotspor legg ein att?

- ein må vere forsiktig med det ein deler på internett
- andre kan til dømes stele og lagre bilete av deg

- alt som er digitalt er lett å kopiere
- ingenting på internett forsvinn, det blir lagra til evig tid
- kan vere tekst, bilete/film og informasjon om stadar du har vore
‍
- det er ikkje lurt å seie, gjere noko eller vise noko som du ikkje vil skal vere tilgjengeleg i framtida

Kva vel du å dele med vennene dine på, og kva ville du ikkje delt?

Har du tenkt gjennom kva som er grunnen til at du vel å dele noko?

Kva ønskjer du å oppnå med det du deler?

Vil du at all informasjon om deg på nett skal brukast i eit framtidig jobbintervju?

- slettmeg.no
- teneste frå det norske datatilsynet
- hjelp til å få sletta noko om deg på internett, eller noko som er delt bevisst eller ubevisst

- digital informasjon kan nyttast som bevis dersom nokon gjer noko stygt eller kriminelt
- til dømes ved mobbing eller vaksne som henvender som seksuelt mot born

Kva for bilete og filmar av deg sjølv eller andre bør du ikkje dele? Og kva for bilete og filmar bør du tenkje deg godt om før du deler?

I dagens digitale verda er det viktig å vere klar over kva ein deler på internett. Ein av grunnane til dette er at andre menneske kan stele og lagre bilete av deg utan ditt samtykke. Alt som er digitalt er lett å kopiere, og når noko først er lagt ut på internett, forsvinn det ikkje. Det blir lagra og kan vere tilgjengeleg for alltid. Dette gjeld ikkje berre bilete og filmar, men også tekst og informasjon om stader du har vore eller personlege opplysningar.

Det er viktig å tenkje nøye gjennom kva ein vel å dele med vennene sine. Nokre gonger kan det vere freistande å leggje ut eit bilete eller ei historie som verkar morosam eller spennande augneblinken, men det er viktig å vurdere konsekvensane på lang sikt. Kva er grunnen til at ein ønskjer å dele noko? Ønskjer ein å få merksemd, skape fellesskap eller berre dokumentere augneblinken? Uansett motiv bør ein vere klar over at det ein deler kan få konsekvensar i framtida.

Det er også viktig å tenkje på korleis ein ønskjer at all informasjon om seg sjølv på nettet skal brukast i framtida. Tenk deg til dømes eit potensielt jobbintervju. Vil du at arbeidsgivaren skal ha tilgang til alt du har delt på nett? Dette er ein viktig refleksjon å gjere fordi informasjonen som ligg ute om deg kan påverke korleis andre oppfattar deg og ta avgjerder om deg.

For å verne personvernet og kontrollere informasjonen som er tilgjengeleg om deg på nettet, kan du nytte deg av tenester som "slettmeg.no". Dette er ei teneste frå det norske Datatilsynet som tilbyr hjelp til å få sletta informasjon om deg på internett, anten det er noko du sjølv har delt medvite eller umedvite.

Det er viktig å vere klar over at digital informasjon kan brukast som bevis i tilfelle der nokon gjer seg skuldig i stygge eller kriminelle handlingar. Til dømes kan bilete eller meldingar brukast som bevis i saker om mobbing eller vaksne som utset barn for seksuelle overgrep. Derfor er det ekstra viktig å vere varsamt med kva ein deler og kven ein deler det med.

Når det gjeld bilete og filmar av deg sjølv eller andre, bør du vere varsam med å dele sensitivt eller kompromitterande innhald. Dette kan inkludere bilete som viser privatlivet ditt på ein måte du ikkje ønskjer, eller bilete som kan bli brukt på ein negativ måte av andre. Det er også viktig å tenkje deg godt om før du deler bilete og filmar generelt. Vurder om det er noko du verkeleg ønskjer å dele, og korleis det kan påverke deg eller andre på lang sikt.

Arbeid sammen med en læringspartner og lag en idémyldring om deling av informasjon, bilde og video i sosiale medium. Presenter idémyldingen!

BOKMÅL NYNORSK

@@@

Kva er nettvit?

- nettvit er fornuftig åtferd på internett
- det finst fleire nettvitsreglar og -råd om korleis brukarar burde vere på internett
- Redd Barna sine nettvitsreglar for barn og unge er blant dei mest kjende (plakat)
- også nettstadene nettvett.no, Barnevakten og politiet i Noreg gir gode råd om trygg og sikker nettbruk

Redd Barna sine nettvitreglar:
1. Vis respekt for kvarandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorleg som anna mobbing
‍
2. Tenk deg om før du deler personlege bilete og opplysningar om deg sjølv og andre på opne nettstader
‍
3 . Lag eit passord som er vanskeleg å gjette – passordet ditt er privat

4. Hugs at det er lett å lyge på nettet, ikkje tru på alt som andre skriv

5. Ta med nokon du stoler på viss du skal møte nokon du har vorte kjend med på nettet, og møt dei på ein offentleg stad
‍
6. Avslutt kontakten viss du blir redd eller opplever noko ubehageleg. Blokkar kontakten og meld frå til dei som har ansvaret for nettstaden

7. Fortel det til ein voksen eller ein annan du stoler på viss du opplever noko ubehageleg. Det er ikkje di skuld om andre gjer noko ubehageleg mot deg på nett

- det er alltid lurt å tenkje seg om ein ekstra gong før ein deler noko
- kanskje nokon blir lei seg av kommentarane dine
- kan opplevast som mobbing

NYE Bruk Hue er et interaktivt undervisningsopplegg om nettvett og mobbing for elever fra 5. til 10.trinn. Opplegget er gratis og tilgjengelig for alle lærere på mellomtrinn og ungdomstrinn, og krever lite forberedelse i en hektisk skolehverdag.
‍
Les mer...

Lag en informasjonsplakat med utgangspunkt i en av nettvettreglene til Redd Barna.

BOKMÅL NYNORSK

@@@

Kva gjer den digitale merksemda med oss?

- dei sosiale medium er laga for at folk skal bruke dei heile tida
- vi blir minna på meldingar og anna informasjon heile tida
- når du heile tida får påminningar om dei andre du chattar med, kan du lett føle at du må skunde deg å svare
- dette gjer oss stressa

- du kan kjenne på eit press av å måtte vere digitalt til stades
- for å unngå dette presset kan det vere lurt å ha faste tidspunkt der kontoane blir sjekka
- skru også av påminningane

- dei store selskapa tener mange pengar på annonser i sosiale medium
- for kvart klikk får selskapet som eig appen, pengar frå annonsøren, og totalt er det snakk om store summar
- jo lengre tid du er framfor skjermen, dess fleire annonsar ser du
- slik tener dei store selskapa ekstra mykje pengar

Kvifor er det viktig at du er klar over korleis reklame blir plassert i appane du brukar?

@@@

Er du hekta på skjerm?

- folk kan bli avhengige av spel
- bruke mange pengar og øydelegge livet sitt
- loot boxes
- har vorte ulovleg i ein del land

Kva synest du om at du kan kjøpe "nødvendige" ting i spela du speler?

- spel kan vere ein tidstjuv og gi helseskadar (stillesitting)

Klarer du å gjere leksene dine dersom du er ein såkalla "gamer"? Kva med sosiale medium?
‍
- kan også vere lærerikt (språk og konsentrasjon)
- du kan finne nye venner gjennom spel

- i sosiale medium betalar vi ikkje med pengar, men med tida vi brukar framfor skjermen og data vi legg att

Kva gjer emojiar og likes med deg?

Kva kjensler får du dersom det du legg ut, får mange eller få "likes"?

Svar på spørsmålene om skjermavhengighet. Diskuter med læringspartneren din og i klassen!

1. Er det mulig å bli avhengig av spill og digitale apper? Hvorfor?
2. Hvorfor er det så viktig å få "likes" på det man legger ut på sosiale medium?
3. Hvorfor føler man trang til å sjekke med en gang man får respons på noe man har lagt ut?
4. Klarer du å ha telefonen avslått om natten eller når du jobber med skolearbeid hjemme? Hvorfor eller hvorfor ikke?
5. Vet du hvor mange timer i løpet av en dag du bruker på «nettet» eller på spill? Tenk gjennom en vanlig dag for deg og en vanlig helg. Hvor mange timer tipper du at du bruker?

BOKMÅL NYNORSK

Skriv en kort tekst som skildrer en helg uten skjerm. Hva ville du gjort på? Hvilke fordeler og ulemper har det? Hvordan føler du deg?

BOKMÅL NYNORSK

SPØRSMÅL

@@@

SPØRSMÅL

@@@

Kvifor er det viktig med digital dømekraft?

- når du er på nettet, er det lurt a tenkje over kven som er i den andre enden
- nokre folk kan gi seg ut for a vere andre enn dei eigentleg er
- den digitale verda er full av informasjon vi bør vere skeptiske til

- dei gamle media som aviser, tv og radio arbeidde kjeldekritisk
- dei prøvde å formidle sanninga, aldri hengje ut nokon, aldri ta imot pengar for a skrive positivt om enkelte produkt
- Ver varsam-plakaten

- i dei nye kommunikasjonsmåtane må du stole på di eiga dømekraft og sjølv drive kjeldekritikk
- alle kan i dag dele den informasjonen dei vil
- bloggarar, influensarar eller andre grupper som ønskjer å påverke

- du bør alltid sjekke kva slags nettstad eit innlegg kjem frå, før du deler noko derfra

Hugsar du kva det vil seie å vere kjeldekritisk? Kvifor er det så viktig å sjekke kjeldene før ein vel a tru på det som blir fortalt?

Bør du få ei oversikt av lararen sin over kva nettsider ein kan bruke til skuleoppgåver, eller bør du sjølv få velje kva nettsider du brukar?

- viral informasjon
- når noko spreier seg «viralt» på internett, er det fordi ei historie kan fungere litt som virus
- dei koplar seg til merksemda vår og får oss til å spreie vidare
- er som godteri for hjernen
- YouTube er ein populær plass, men og ein plass å spreie konspirasjonsteoriar
‍
Kjenner du til nokre virale historier no for tida?

- Wikipedia har ikkje annonsar
- er bygd opp av idealistar
- overlever på pengegåver frå folk som synest at innhaldet dei lagar, er bra og viktig

- mange medium kan ein i dag abonnere på
- då får ein stort pålitelege saker og informasjon

Kva kjelder brukar du når du skal finne informasjon om eit tema? Kva kjelde går du til aller først? Kvifor akkurat denne kjelda?