HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før.
• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før.
• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
HVA ER ET PARTITUR?
• Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.
• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.
• Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.
• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.
KVA ER EIT PARTITUR?
• Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår.
• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.
• Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket.
• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.
HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?
På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.
• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.
• Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.
• Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".
KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?
• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.
• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.
• Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.
• Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".
HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?
• Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.
• Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.
• Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?
• Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.
• Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.
• Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?
• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .
• Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.
KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?
• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro
• Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.
HVORDAN KAN MAN ANALYSERE NOVELLER?
- en litterær analyse av en novelle kan deles inn i ulike faser
- førskriving
- om tekstens kontekst (den sammenhengen teksten framstår i)
- relevant informasjon om litterær og historisk periode, forfatter, tematikk for perioden
- notere ned handling (hva som skjer), konflikt og vendepunkt
- nærlesing
- les teksten flere ganger og marker sentrale ord og setninger i teksten
- identifiser tekstens motiv, budskap og tema
- notere ned informasjon om personene i handlingen, komposisjon (oppbygging), fortellertempo, synsvinkel, skildring, språklige virkemiddel
- skriving
- beskriv og analyser ved hjelp av riktige fagbegrep
- ha fokus på hvordan den litterære teknikken (novelle som sjanger) henger sammen med tema i novella
- legg vekt på god oppbygging i hvert avsnitt og god tekstbinding (hvordan setningene henger sammen)
- sluttføring
- kontroller språkføring og rettskriving
- bruk ordlista
KORLEIS KAN EIN ANALYSERE NOVELLER?
- ei litterær analyse av ei novelle kan delast inn i ulike fasar
- førskriving
- om teksten sin kontekst (den samanhengen teksten framstår i)
- relevant informasjon om litterær og historisk periode, forfattar, tematikk for perioda
- notere ned handling (kva som skjer), konflikt og vendepunkt
- nærlesing
- les teksten fleire gongar og marker sentrale ord og setningar i teksten
- identifiser teksten sitt motiv, bodskap og tema
- noter ned informasjon om personane i handlinga, komposisjon (oppbygging), forteljartempo, synsvinkel, skildring, språklege verkemiddel
- skriving
- beskriv og analyser ved hjelp av riktige fagomgrep
- ha fokus på korleis den litterære teknikken (novelle som sjanger) heng saman med tema i novella
- legg vekt på god oppbygging i kvart avsnitt og god tekstbinding (korleis setningane heng saman)
- sluttføring
- kontroller språkføring og rettskriving
- bruk ordlista
• "Berre på leik" av Ingelin Røssland
• "Gitte er en f..." av Sverre Henmo
• "I viduet" av Harald Rosenløw-Eeg
• "Samme kva som hender" av Lars Mæhle
• "Kameratar" av Brunjulf Jung Tjønn
HVA SKJER I RÅDEBANK?
- sesong 1
- NRK-SERIEN «Rådebank»
- en gjeng rånere som vi fulgte i vennskap, kjærlighet og interesse for bil
- hovedpersonen Glenn-Tore (GT) gjennomgikk en tøff periode med kjærlighetssorg etter å ha blitt dumpet av Ine
- sesong 2
- Sivert er hovedpersonen
- Glenn-torden er akkurat ferdig med å sone en dom for fyllekjøring
- mistet lappen og blitt «gå-råner»
- Sivert skal få seg «nytt glis» (bil) og håper på å komme inn på universitetet i Trondheim
- hele gjengen er samlet igjen
- sesongen tar opp flere alvorlige temaer tilknyttet livssituasjonen til unge
- serien gir grunnlag for å uttrykke egne følelser, tanker og erfaringer
- et av temaene som blir tatt opp er selvmord
- sesong 3
- har en åpnere tematikk
- denne gang er det Heges tur til å være i front
- vi følger henne og gjengen på deres leting etter å finne sin plass i både relasjoner og i livet
- Hege og GT (Glenn Tore) har blitt kjærester
- i bakhodet lurer likevel Heges usikkerhet
- hun tar dårlige valg som gjør at det blir slutt mellom henne og GT
- Hege leter etter hva som egentlig betyr mest for henne, og kanskje også hva som egentlig er mest Hege
KVA SKJER I RÅDEBANK?
- sesong 1
- NRK-serien «Rådebank»
- ein gjeng rånarar som vi følgjer i vennskap, kjærleik og interesse for bil
- hovudpersonen Glenn-Tore (GT) gjennomgjekk ein tøff periode med kjærleikssorg etter å ha vorte dumpa av Ine
- sesong 2
- Sivert er hovudpersonen
- Glenn-Tore er akkurat ferdig med å sone ein dom for fyllekjøring
- mista lappen og vorte «gå-råner»
- Sivert skal få seg «nytt glidast» (bil) og håper på å komme inn på universitetet i Trondheim
- heile gjengen er samla igjen
- sesongen tar opp fleire alvorlege tema knytte til livssituasjonen til unge
- serien gir grunnlag for å uttrykkje eigne kjensler, tankar og erfaringar
- eit av temaene som blir tatt opp er sjølvmord
- sesong 3
- har ein opnare tematikk
- denne gongen er det Hege sin tur til å vere i front
- vi følgjer henne og gjengen på leitinga deira etter å finne plassen sin i både relasjonar og i livet
- Hege og GT (Glenn Tore) har vorte kjærastar
- i bakhovudet lurer likevel Hege si uvisse
- ho tar dårlege val som gjer at det blir slutt mellom henne og GT
- Hege leitar etter kva som eigentleg betyr mest for henne, og kanskje òg kva som eigentleg er mest Hege
HVA VIL DET SI Å SAMHANDLE?
- å samhandle
- utveksle informasjon
- holdt kontakt med noen
- informere, ytre synspunkt, stille spørsmål, be om tjenester, gi uttrykk for ønskje eller besvare forespørsler
- vanlig å bruke pronomenene jeg, vi, du og dere når vi samhandler
- brukt i formelle brev, sms, e-post, brosjyrer og søknadar
KVA VIL DET SEIE Å SAMHANDLE?
- å samhandle
- utveksle informasjon
- halde kontakt med nokon
- informere, ytre synspunkt, stille spørsmål, be om tenester, gje uttrykk for ønskje eller svare på førespurnader
- vanleg å bruke pronomena eg, vi, du og de når vi samhandlar
- brukt i formelle brev, sms, e-post, brosjyrer og søknader
HVA ER EN YTRING?
- ytring
- det som står mellom to store skilletegn (punktum, utropstegn og spørsmålstegn)
- to typer
- setninger (inneholder minimum subjekt og verbal i finitt form (presens, preteritumer eller imperativ)
- unntak: En imperativsetning mangler til vanlig subjekt
- setningsfragment
- mangler et eller flere ledd på å bli en setning
KVA ER EI YTRING?
- ytring
- det som står mellom to store skiljeteikn (punktum, utropsteikn og spørjeteikn)
- to typar
- setningar (inneheld minimum subjekt og verbal i finitt form (presens, preteritum eller imperativ)
- unntak: Ei imperativsetning manglar til vanleg subjekt
- setningsfragment
- manglar eitt eller fleire ledd på å bli ei setning
HVA ER EN FRASE?
- fraser
- et enkelt ord
- bygge ut til en gruppe ord
- den nye gruppen har samme funksjon i setningen som det enkelte ordet
- frasen får navnet sitt etter ordklassen til hovedordet
- substantivfraser
- pronomenfraser
- adjektivfraser
- preposisjonsfraser
KVA ER EI FRASE?
- frasar
- eitt enkelt ord
- byggje ut til ei gruppe ord
- den nye gruppa har same funksjon i setninga som det enkelte ordet
- frasen får namnet sitt etter ordklassen til hovudordet
- substantivfrasar
- pronomenfrasar
- adjektivfrasar
- preposisjonsfrasar
HVA ER EN SETNING?
- setning
- setningsledd som er satt sammen
- er en ytring
- inneholder subjekt og verb i finitt form (presens, preteritumer eller imperativ)
- unntak: Imperativsetning mangler til vanlig subjektet
- to typer setninger
- helsetninger og leddsetninger
- helsetning
- setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger
- fungerer som selvstendige ytringer
- tre typer helsetninger
- fortellende helsetninger
- fortelle eller påstå noe
- spørresetninger
- to typer spørresetninger som er helsetninger
- ja/nei-spørsmål og spørresetninger med spørreord
- imperativsetninger
- verbalet i imperativ
- mangler til vanlig subjekt
- leddsetning
- står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setninger
- setningsrest
- det som gjenstår når vi fjerner leddsetningen(ne) fra en helsetning
- helsetning
- kan inneholde flere leddsetninger
- substantiviske leddsetninger
- samme funksjon som substantivfraser har i en setning
- adverbiale leddsetninger
- samme funksjon som adverb har i setninger
- fargelegge det som skjer
- som-setninger
- viser tilbake til et uttrykk som står like fremfor
- som-setninga er en adjektivisk leddsetning
- setningsrest
- det som gjenstår når vi fjerner leddsetningen(ne) fra en heilsetning
- oversetning
- en setning som en leddsetning er et ledd i
KVA ER EI SETNING?
- setning
- setningsledd som er satt saman
- er ei ytring
- inneheld subjekt og verb i finitt form (presens, preteritum eller imperativ)
- unntak: Imperativsetning manglar til vanleg subjektet
- to typar setningar
- heilsetningar og leddsetningar
- heilsetning
- setningar som ikkje inngår som ledd i andre setningar
- fungerer som sjølvstendige ytringar
- tre typar heilsetningar
- forteljande heilsetningar
- fortelje eller påstå noko
- spørjesetningar
- to typar spørjesetningar som er heilsetningar
- ja/nei-spørsmål og spørjesetningar med spørjeord
- imperativsetningar
- verbalet i imperativ
- manglar til vanleg subjekt
- leddsetning
- står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setningar
- setningsrest
- det som står att når vi fjernar leddsetninga(ne) frå ei heilsetning
- heilsetning
- kan innehalde fleire leddsetningar
- substantiviske leddsetningar
- same funksjon som substantivfrasar har i ei setning
- adverbiale leddsetningar
- same funksjon som adverb har i setningar
- fargelegg det som skjer
- som-setningar
- viser tilbake til eit uttrykk som står like framfor
- som-setninga er ei adjektivisk leddsetning
- setningsrest
- det som står att når vi fjernar leddsetninga(ne) frå ei heilsetning
- oversetning
- ei setning som ei leddsetning er eit ledd i
HVORDAN ER SETNINGER DELT INN I LEDD?
- setningsledd
- ledd vi trenger for å bygge setninger
- analysere setninger
- finne ut hvilken funksjon/oppgave ord, fraser eller leddsetninger har i sammenhengen
- ord, fraser eller leddsetninger som er et ledd i en setning har visse egenskaper
- man kan flytte leddene samlet til en annen plass i setningen uten at den blir ugrammatisk
- man kan bytte ut ledd med erstatningsord
KORLEIS ER SETNINGAR DELTE INN I LEDD?
- setningsledd
- ledd vi treng for å byggje setningar
- analysere setningar
- finne ut kva for funksjon/oppgåve ord, frasar eller leddsetningar har i samanhengen
- ord, frasar eller leddsetningar som er eit ledd i ei setning har visse eigenskapar
- ein kan flytte ledda samla til ein annan plass i setninga utan at den blir ugrammatisk
- ein kan byte ut ledd med erstatningsord
HVORDAN KAN SETNINGER ANALYSERES?
- å analysere
- finne ut hvilke setningsledd en ytring eller en setning er bygd opp av
- analyse av en fortellende helsetning (Torkjell ga Janne en ball)
- først leter vi etter det bøyde verbet i setningen, som blir verbalet
- deretter ser vi etter subjekt (hvem eller hva + verbalet)
- undersøk setningen for direkte objekt (hvem eller hva + verbal + subjekt?)
- undersøk setningen for indirekte objekt (hvem + verbal + subjekt + direkte objekt?)
KORLEIS KAN SETNINGAR ANALYSERAST?
- å analysere
- finne ut kva setningsledd ei ytring eller ei setning er bygd opp av
- analyse av ein forteljande heilsetning (Torkjell gav Janne ein ball)
- først leitar vi etter det bøygde verbet i setninga, som blir verbalet
- deretter ser vi etter subjekt (kven eller kva + verbalet)
- undersøk setninga for direkte objekt (kven eller kva + verbal + subjekt?)
- undersøk setninga for indirekte objekt (kven + verbal + subjekt + direkte objekt?)
HVA ER ET VERBAL?
- verbal
- forteller hva noen gjør, eller hva som skjer
- inneholder ord fra ordklassen verb
- den eneste leddtypen som er med i alle setninger
- kan være enkelt eller sammensatt
- enkelt verbal er når leddet består av et verb i finitt form, som er verb i presens, preteritum eller imperativ (Anne kjører traktor),(Petter og Kari sang),(Kom hjem!)
- sammensatt verbal har vi når verbalet består av en finitt del og en infinitt del
- den finitte delen er et hjelpeverb i finitt form (å ha eller å skulle)
- med infinitt del menes et hovedverb i infinitiv eller perfektum partisipp (Kattene har ikke sunget i dag )(Vi skal sikkert synge i morgen)
- når man skal analysere setninger, kan begrepene finitt verbal og infinitt verbal brukes
KVA ER EI VERBAL?
- verbal
- fortel kva nokon gjer, eller kva som skjer
- inneheld ord frå ordklassa verb
- den einaste leddtypen som er med i alle setningar
- kan vere enkelt eller samansett
- enkelt verbal er når leddet består av eit verb i finitt form, som er verb i presens, preteritum eller imperativ (Anne køyrer traktor),(Petter og Kari syng),(Kom heim!)
- samansett verbal har vi når verbalet består av eit finitt del og eit infinitt del
- den finitte delen er eit hjelpeverb i finitt form (å ha eller å skulle)
- med infinitt del blir meint eit hovudverb i infinitiv eller perfektum partisipp (Kattane har ikkje sunge i dag )(Vi skal sikkert synge i morgon)
- når ein skal analysere setningar, kan omgrepa finitt verbal og infinitt verbal blir brukte
HVA ER ET SUBJEKT?
- subjektet
- er den, det eller de som utfører handlinga i en setning
- nesten alle fullstendige setninger inneholder både subjekt og verbal
- unntaket er imperativsetninger, som har bare verbal
- man finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet
- infinitivskonstruksjon (Å hoppe på ski er moro) (Å regne ligninger med to ukjente er en utfordring)
- substantivfrase (Den hyggeligste jenta jeg møtte på turen, heter Sonja) (Nils Nilsen er snekker)
- pronomenfrase (Du får komme deg hjem nå) (I morgen kommer han du ikke liker på besøk)
- leddsetning (At du ikke kunne komme i dag, var helt uventet) (Om han skal begynne på skolen i år, er ikke avgjort)
- formelt subjekt
- når subjektet er det innholdstomme ordet det, sier vi at setningen har formelt subjekt (Det regner) (Det er kaldt i dag) (I morgen er det en ny dag) (Det ble skutt med kanoner)
- trenger ikke være innholdstomt (Huset var stort) (Det hadde fire stuer)
- egentlig subjekt
- i noen setninger med formelt subjekt kan vi også finne egentlig subjekt (Det kom en meter med snø i går) (Her er det fint å bade) (Det er ikke avgjort om du får skoleplass til høsten)
KVA ER EIT SUBJEKT?
- subjektet
- er han, det eller dei som utfører handlinga i ei setning
- nesten alle fullstendige setningar inneheld både subjekt og verbal
- unntaket er imperativsetningar, som har berre verbal
- ein finn subjektet ved å spørje med kven eller kva + verbalet
- infinitivskonstruksjon (Å hoppe på ski er moro) (Å rekne likningar med to ukjente er ei utfordring)
- substantivfrase (Den hyggelegaste jenta eg møtte på turen, heiter Sonja) (Nils Nilsen er snikkar)
- pronomenfrase (Du får komme deg heim no) (I morgon kjem han du ikkje liker på besøk)
- leddsetning (At du ikkje kunne komme i dag, var heilt uventa) (Om han skal byrje på skulen i år, er ikkje avgjort)
- formelt subjekt
- når subjektet er det innhaldstomme ordet det, seier vi at setninga har formelt subjekt (Det regnar) (Det er kaldt i dag) (I morgon er det ein ny dag) (Det vart skotne med kanonar)
- treng ikkje vere innhaldstomt (Huset var stort) (Det hadde fire stover)
- eigentleg subjekt
- i nokre setningar med formelt subjekt kan vi òg finne eigentleg subjekt (Det kom ein meter med snø i går) (Her er det fint å bade) (Det er ikkje avgjort om du får skuleplass til hausten)
HVA ER ET DIREKTE OBJEKT?
- direkte objekt
- man finner ved å spørre hva eller hvem + verbal+ subjekt
- objektet kommer vanligvis etter verbalet i en setning, men det kan også stå fremst
KVA ER EIT DIREKTE OBJEKT?
- direkte objekt
- ein finn ved å spørje kva eller kven + verbal+ subjekt
- objektet kjem vanlegvis etter verbalet i ei setning, men det kan òg stå fremst
HVA ER ET INDIREKTE OBJEKT?
- indirekte objekt
- forteller hvem noe blir gjort for
- man finner dette setningsleddet ved å spørre med til/for hvem + verbal + subjekt + direkteobjekt
- det indirekte objektet er i norsk vanligvis plassert foran det direkte objektet
- preposisjonsfrase
- man kan skrive det indirekte objektet om til en preposisjonsfrase og sette den sist i setningen (Helga ga katten hundemat) > (Helga ga hundemat til katten)
KVA ER EIT INDIREKTE OBJEKT?
- indirekte objekt
- fortel kven noko blir gjort for
- ein finn dette setningsleddet ved å spørje med til/for kven + verbal + subjekt + direkteobjekt
- det indirekte objektet er i norsk vanlegvis plassert føre det direkte objektet
- preposisjonsfrase
- ein kan skrive det indirekte objektet om til ein preposisjonsfrase og setje ho sist i setninga (Helga gav katten hundemat) > (Helga gav hundemat til katten)
HVA ER ET ADVERBIAL?
- adverbial kommer av ordklassen adverb
-setninger kan inneholde setningsledd som verken er subjekt, verbal, direkte objekt, indirekte objekt, subjunksjonal, konjunksjonal eller predikativ
- slike setningsledd plasserer vi i en romslig gruppe som vi kaller adverbial
- adverbialer er setningsledd som kan gi svar på spørsmål
- hvor? hvordan? hvor ofte? hvor mye? når? hvorfor? hvor langt?
- det finnes flere adverbialer enn de leddene som kan fungere som svar på spørsmålene ovenfor
- adverbial med preposisjon
- tidsadverbial (Janne spilte i går)
- stedsadverbial (Per jogger i ei skogsløype)
- måtesadverbial (Dan hopper med spenst)
- adverbial uten preposisjon
- tidsadverbial (Jeg hopper nå)
- stedsadverbial (Janne står her)
- måtesadverbial (Du kom raskt)
- setningsadverbial
- endrer betydning til en setning (Jeg kommer ikke i dag)
- uttrykker følelse (Petter fikk heldigvis bestått på prøven)
- forsterker eller demper (Du har nok/vel/visst gjort det du skal i dag)
KVA ER EIT ADVERBIAL?
- adverbial kjem av ordklassen adverb
-setningar kan innehalde setningsledd som verken er subjekt, verbal, direkte objekt, indirekte objekt, subjunksjonal, konjunksjonal eller predikativ
- slike setningsledd plasserer vi i ei romsleg gruppe som vi kallar adverbial
- adverbial er setningsledd som kan gi svar på spørsmål
- kvar? korleis? kvar ofte? kor mykje? når? kvifor? kvar langt?
- det finst fleire adverbial enn dei ledda som kan fungere som svar på spørsmåla ovanfor
- adverbial med preposisjon
- tidsadverbial (Janne spelte i går)
- stadsadverbial (Per joggar i ei skogløype)
- måtesadverbial (Dan hoppar med spenst)
- adverbial utan preposisjon
- tidsadverbial (Eg hoppar no)
- stadsadverbial (Janne står her)
- måtesadverbial (Du kom raskt)
- setningsadverbial
- endrar tyding til ei setning (Eg kjem ikkje i dag)
- uttrykkjer kjensle (Petter fekk heldigvis bestått på prøva)
- forsterkar eller dempar (Du har nok/vel/visst gjort det du skal i dag)
HVA ER ET PREDIKATIV?
- predikativ beskriver subjektet eller objektet i en setning
- forteller hvem eller hva subjektet eller objektet er, eller det kan nevne en egenskap subjektet eller objektet har (Katten min heter Mons) (Vi satt forfjamset og lyttet til hørespillet) (Middagsmaten gjorde oss mette) (Du skal male huset hvitt)
- uselvstendige verb
- ordene være, bli, hete, synes og kalles er eksempler
- disse verbene trenger et forklarende tillegg for å gi mening
- predikativet er ofte en substantivfrase eller en adjektivfrase
- det er ikke bare de uselvstendige verbene som kan ha predikativ (Vi gikk tomme) (Elevene valgte henne til elevrådsleder)
- fjernes predikativet, kan setningen bli ufullstendig eller forandre betydning
- predikativet beskriver altså subjektet (det som utfører en handling) eller objektet (det som det skjer noe med)
- ord med dobbelt betydning
- det samme ordet kan ha flere betydninger (Han malte huset svart)
- svart er objektspredikativ
KVA ER EIT PREDIKATIV?
- predikativ beskriv subjektet eller objektet i ei setning
- fortel kven eller kva subjektet eller objektet er, eller det kan nemne ein eigenskap subjektet eller objektet har (Katten min heiter Mons) (Vi sit forfjamsa og lytta til høyrespelet) (Middagsmaten gjorde oss mette) (Du skal male huset kvitt)
- uselvstendige verb
- orda vere, bli, heite, synest og kallast er døme
- desse verba treng eit forklarande tillegg for å gi meining
- predikativet er ofte ein substantivfrase eller ein adjektivfrase
- det er ikkje berre dei usjølvstendige verba som kan ha predikativ (Vi gjekk tomme) (Elevane valde henne til elevrådsleiar)
- blir predikativet fjerna, kan setninga bli ufullstendig eller forandre tyding
- predikativet beskriv altså subjektet (det som utfører ei handling) eller objektet (det som det skjer noko med)
- ord med dobbelt tyding
- det same ordet kan ha fleire tydingar (Han malte huset svart)
- svart er objektpredikativ
HVA ER KONJUNKSJONAL?
- setningsleddet konjunksjonal har fått navnet sitt etter ordklassen konjunksjoner
- her tenker vi på hvilken funksjon leddet har
(Jeg er glad i deg, og jeg vet at du holder av meg)
(Vil du ha melk, eller foretrekker du jus?)
(Jeg forsov meg, så jeg rakk ikke første time)
(Jeg datt, men det fikk ingen vite om)
(Hun protesterte, for hun hadde fått feil prøve)
KVA ER KONJUNKSJONAL?
- setningsleddet konjunksjonal har fått namnet sitt etter ordklassa konjunksjonar
- her tenker vi på kva funksjon leddet har
(Eg er glad i deg, og eg veit at du held av meg)
(Vil du ha mjølk, eller føretrekk du jus?)
(Eg forsov meg, så eg rakk ikkje første time)
(Eg datt, men det fekk ingen vite om)
(Ho protesterte, for ho hadde fått feil prøve)
HVA ER SUBJUNKSJONAL?
- setningsleddet subjunksjonal har fått navnet sitt etter ordklassen subjunksjoner
- subjunksjonaler er innlederledd i leddsetninger og ledd-delsetninger
- setningene de innleder, er en del i en annen setning eller står som tillegg i en frase
(Siden du liker å synge, kan du være forsanger på klassefesten i dag)
(Jeg lurte på om du kunne hjelpe meg med leksene)
(At du hadde kjæreste, var det ingen som visste om)
(Vi leser for å lære)
(Læreren, som kom for seint til timen, fikk anmerkning av elevene)
KVA ER SUBJUNKSJONAL?
- setningsleddet subjunksjonal har fått namnet sitt etter ordklassa subjunksjonar
- subjunksjonalar er innleiarledd i leddsetningar og ledd-delsetningar
- setningane dei innleier, er ein del i ei anna setning eller står som tillegg i ei frase
(Sidan du liker å synge, kan du vere forsanger på klassefesten i dag)
(Eg lurte på om du kunne hjelpe meg med leksene)
(At du hadde kjærast, var det ingen som visste om)
(Vi les for å lære)
(Læraren, som kom for seint til timen, fekk merknad av elevane)
HVA ER ET ESSAY?
- essay
- sakprosa
- ytringer om virkeligheten
- utfordrende og romslig sjanger
- ta leseren med på en tankereise
- har gjerne synspunkter og argumenterer
- kan både underholde og vekke ettertanke
- målet kan ofte være å få leseren til å tenke selv
- skriftlig teksttype gjerne bøker, tidsskrifter, aviser og på nettet
- ikke skriv på en flåsete måte
- reflektere
- uttrykke dine egne refleksjoner og meninger om et tema
- ikke for mange konklusjoner
- heller undring og spørsmål
- være åpen for ulike synspunkter
- trekk gjerne inn sitater og saksopplysninger
- «krydre» teksten med historier og tanker som belyser temaet
- viktig å komme tilbake til hovedtemaet/hovedvegen i teksten
- den «røde tråden»
- et personlig essay
- subjektive refleksjoner
- tar utgangspunkt i noe forfatteren er opptatt av
- stiller gjerne spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle tema
- skribenten går ofte ut fra at leseren er orientert om temaet han eller hun tar opp
- ikke nødvendig med mange forklaringer og svar
- som regel ikke ferdigtenkte konklusjoner
- viser heller hvordan teksten arbeider seg fram til innsikt og visdom
- noen essay
- lik artikkelsjangeren
- større vekt på den saklige argumentasjonen
- bruke jeg-synsvinkel
- gode formuleringer er en nødvendig
- humor, ironi og allusjoner er viktige språklige virkemiddel
KVA ER EIT ESSAY?
- essay
- sakprosa
- ytringar om verklegheita
- utfordrande og romsleg sjanger
- ta lesaren med på ei tankereise
- har gjerne synspunkt og argument
- kan både underhalde og vekkje ettertanke
- målet kan ofte vere å få lesaren til å tenke sjølv
- skriftleg teksttype gjerne i bøker, tidsskrift, aviser og på nettet
- ikkje skriv på ein flåsete måte
- reflektere
- uttrykke dine eigne refleksjonar og meiningar om eit tema
- ikkje prega av for mange konklusjonar
- heller undring og spørsmål
- vere open for ulike synspunkt
- trekk gjerne inn sitat og saksopplysningar
- «krydre» teksten med historier og tankar som viser temaet
- viktig å kome tilbake til hovudtemaet i teksten
- den «raude tråden»
- eit personleg essay
- subjektive refleksjonar
- tar utgangspunkt i noko forfattaren er opptatt av
- stiller gjerne spørsmål ved kjente framsyningar eller aktuelle tema
- skribenten går ofte ut frå at lesaren er orientert om temaet han eller ho tek opp
- ikkje nødvendig med mange forklaringar og svar
- som regel ikkje ferdigtenkte konklusjonar
- viser heller korleis teksten arbeider seg fram til innsikt og visdom
- nokre essay
- lik artikkelsjangeren
- større vekt på den saklege argumentasjonen
- bruke eg-synsvinkel
- gode formuleringar er nødvendig
- humor, ironi og allusjonar er viktige språklege verkemiddel
HVILKE SJANGERTREKK HAR ET ESSAY?
- tar utgangspunkt i noe essayisten er opptatt av
- stille spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle tema
- som utgangspunkt at leseren kan noe om temaet
- bør underholde
- pass på at essayet ikke blir flåsete
- et essay begynner gjerne med en tanke
- utvikles til flere tankerekker som kan være krydret med små historier, digresjoner og observasjoner
- kommer som regel ikke med ferdigtenkte konklusjoner
- forfatteren viser ikke hvordan han eller hun gjennom teksten arbeider seg fram til innsikt og visdom
- kan være preget av refleksjoner, undringer og spørsmål som det ikke blir gitt bastante svar på
- målet er å vekke til ettertanke hos leseren
- essay regnes som sakprosa
- ytringer om virkeligheten
- i de personlige essayene har forfatterens subjektive refleksjoner størst plass
- essay kan ligne på en artikkel
- saksessay
- i disse tekstene blir det lagt større vekt på den saklige argumentasjonen
- i et essay så er refleksjon viktig
- betyr å være åpen for ulike synspunkter
- trekk inn sitater og saksopplysninger
- også få leseren til å reflektere
- «krydre» teksten med historier og tanker som belyser temaet
- husk alltid å komme tilbake til hovedtemaet
- temaet er den «røde tråden» i essayet
- bruk jeg-synsvinkel ved skriving av et personlig essay
- gode formuleringer er en nødvendig
- bruk ulike typer virkemiddel, særlig humor, ironi og allusjon
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EIT ESSAY?
- tar utgangspunkt i noko essayisten er oppteken av
- stille spørsmål ved kjente forestillingar eller aktuelle tema
- som utgangspunkt at lesaren kan noko om temaet
- bør underhalde
- pass på at essayet ikkje blir flåsete
- eit essay byrjar gjerne med ein tanke
- utviklast til fleire tankerekkjer som kan vere krydra med små historier, digresjonar og observasjonar
- kjem som regel ikkje med ferdigtenkte konklusjonar
- forfatteran viser ikkje korleis han eller ho gjennom teksten arbeidar seg fram til innsikt og visdom
- kan vere prega av refleksjonar, undringar og spørsmål som det ikkje blir gitt bastante svar på
- målet er å vekkje til ettertanke hos lesaren
- essay reknast som sakprosa
- ytringar om røynda
- i dei personlege essaya har forfatteren sine subjektive refleksjonar størst plass
- essay kan likne på ein artikkel
- saksessay
- i desse tekstane blir det lagt større vekt på den saklege argumentasjonen
- i eit essay så er refleksjon viktig
- betyr å vere open for ulike synspunkt
- trekk inn sitat og saksopplysningar
- også få lesaren til å reflektere
- «krydre» teksten med historier og tankar som belysar temaet
- husk alltid å kome tilbake til hovudtemaet
- temaet er den «raude tråden» i essayet
- bruk eg-synsvinkel ved skriving av eit personleg essay
- gode formuleringar er naudsynt
- bruk ulike typar verkemiddel, spesielt humor, ironi og allusjon
For å gi større vekt og oppmerksomhet.
For å få med flere begreper på en kortfattet måte, eller for å oppnå en forsterkende virkning.
For å gi noe mer oppmerksomhet og tyngde.
Ord og uttrykk som ligner hverandre blir gjentatt for å skape en rytmisk understreking av innholdet.
Sammenligninger, ordspråk, visdomsord, sjargonger og slanguttrykk.
Brukes i valg av enkeltord, uttrykksmåter og i replikker for å karakterisere personer og miljø.
Gjøres ved å ”legge flere lag” av ordet sin betydning på hverandre i rask rekkefølge, gjerne ved hjelp av gradbøying av et adjektiv.
For å understreke poenget og betydningen sterkere, kan man bruke kontrastvirkning ved å sette opp mot hverandre ord, uttrykk og setninger med tilnærmet motsatt betydning.
For å framheve og understreke noe man forteller.
Ved å gå motsatt vei og overdrive forsiktigheten i uttrykksmåten..
Er et spørsmål som leseren ikke trenger å svare på.
Er en forkortet setning, ofte bare et enkelt ord.
Betyr selvmotsigelse, og brukes for å vekke leserens interesse.
Hvis man sier eller skriver det motsatte av det man mener.
Hentydning til kjente sitater eller situasjoner.
For å unngå å nevne spesielle ord og begreper direkte.
Bruk av ord eller uttrykksmåter som er en annen enn den egentlige og direkte betydningen.
For å vise at man har funnet enkelte spesielle likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner.
Ligner sammenligning, men mangler sammenligningsordet.
Dersom ting eller dyr får menneskelige egenskaper.
Samme som besjeling, men at abstrakte begreper (noe du ikke kan ta på) får menneskelige egenskaper.
Er noe som representerer noe mer enn seg selv. Det kan for eksempel være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling.
For å gi større vekt og merksemd.
Han ville ho ikkje gå på kino med i dag.
For å få med fleire omgrep på ein kortfatta måte, eller for å oppnå ein forsterkande verknad.
For å gi noko meir merksemd og tyngde.
Ord og uttrykk som liknar kvarandre blir gjentatt for å skape ei rytmisk understreking av innhaldet.
Samanlikningar, ordspråk, visdomsord, sjargongar og slanguttrykk.
Brukast i val av enkeltord, uttrykksmåtar og i replikkar for å karakterisere personar og miljø.
Gjerast ved å ”legge fleire lag” av ordet si tyding på hvarandre i rask rekkjefølgje, gjerne ved hjelp av gradbøying av eit adjektiv.
For å understreke poenget og tydinga sterkare, kan ein bruke kontrastverknad ved å setje opp mot kvarandre ord, uttrykk og setningar med tilnærma motsett tyding.
For å framheve og understreke noko ein fortel.
Ved å gå motsett veg og overdrive forsiktigheita i uttrykksmåten.
Er eit spørsmål som lesaren ikkje treng å svare på.
Er ei forkorta setning, ofte berre eit enkelt ord.
Tyder sjølvmotsiging, og brukast for å vekke lesaren si interesse.
Om ein seier eller skriv det motsette av det ein meiner.
Antyding til kjente sitat eller situasjonar.
For å unngå å nemne spesielle ord og omgrep direkte.
Bruk av ord eller uttrykksmåtar som er ein annan enn den egentlege og direkte tydinga.
For å vise at ein har funne enkelte spesielle likheitstrekk mellom to fenomen eller situasjoner.
Liknar samanlikning, men manglar samanlikningsordet.
Dersom ting eller dyr får menneskelege eigenskapar.
Same som besjeling, men at abstrakte omgrep (noko du ikkje kan ta på) får menneskelege egenskapar.
Er noko som representerar noko meir enn seg sjølv. Det kan for eksempel vere ein person, ein gjenstand, ein farge, eit teikn eller ei handling.
HVORDAN KAN MAN SKRIVE BLOGGINNLEGG?
- e-poster, blogginnlegg, rapporter, artikler og bøker
- hva må jeg gjøre for at leseren skal velge å lese akkurat det jeg har skrevet?
- blogging bidrar til å utvikle dine skriveferdigheter
- åtte tips som kan gjøre deg til en bedre blogger
- (1) fortell en historie
- gode blogginnlegg minner om gode historier eller engasjerende foredrag
- tenke gjennom hva du ønsker å formidle og hvem du ønsker å påvirke
- tenk på hva du (og leserne) ønsker å lære mer om
- skriv ned stikkord, spørsmål og temaer du ønsker å utforske
- snakk med folk og gjør litt "research" om hva som er skrevet om temaet tidligere
- la blogginnlegget være en fortsettelse av en diskusjon
- lag en god struktur og tenk på overskrifter
- (2) overskrifter er avgjørende
- tittelen, ingressen og overskriftene avgjør om innlegget blir lest
- underoverskriftene i selve blogginnlegget er også avgjørende
- overskriftene gir leseren raskt oversikt over innholdet
- gode overskrifter fungerer som sammendrag av innholdet
- når du er ferdig med å skrive, gå igjennom overskriftene og se om de er tydelige nok
- (3) skriv kort og konsist
- jo mer konsist du skriver, dess enklere er det å "skanne" igjennom teksten
- det er en stor utfordring å få frem viktige budskap og samtidig fatte seg i korthet
- gå gjennom teksten og slett overflødige ord og meninger
- hvis du ønsker å skrive mer, del teksten opp i flere innlegg
- (4) skriv det viktigste først
- du gir leseren anledning til raskt å avgjøre om det er verdt å lese resten av teksten
- deretter kan du fylle på med detaljene
- (5) bruk aktiv stemme
- det er formen på verbet som avgjør om setningen blir aktiv eller passiv
- passiv stemme (Ferdigstillelsen av analysen vil skje i morgen. Deretter vil det bli foretatt felles gjennomgang)
- aktiv stemme (KP vil gjøre ferdig analysen imorgen. Deretter kan Bjørn kvalitetssikre rapporten)
- aktiv stemme er bra – passiv stemme er dårlig
- (6) bruk bilder, videoer og figurer
- beriker blogginnlegg
- øyet trekkes mot visuelle elementer
- engasjererer leserene mer enn hvis blogginnlegget kun inneholder tekst
- (7) utnytt sosiale mekanismer
- lenker er en av nettets viktigste fordeler med tanke på aviser, bøker og magasiner
- ikke vær redd for å kopiere, men husk at det du skriver bør være et verdifullt bidrag som andre kan bygge videre på
- (8) oppgi alltid kilder
- hvis du ikke oppgir kilder, mister blogginnlegget all troverdighet
- kildene gir også leseren mulighet til å gå dypere inn i ulike temaer
- kan også være en god måte å tiltrekke seg ekstra lesere
KORLEIS KAN EIN SKRIVE BLOGGINNLEGG?
- e-postar, blogginnlegg, rapportar, artiklar og bøker
- kva må eg gjere for at lesaren skal velje å lese akkurat det eg har skrive?
- blogging bidreg til å utvikle dine skriveferdigheiter
- åtte tips som kan gjere deg til ein betre bloggar
- (1) fortel ei historie
- gode blogginnlegg minner om gode historier eller engasjerande foredrag
- tenkje gjennom kva du ønskjer å formidle og kven du ønsker å påverke
- tenk på kva du (og leserane) ønsker å lære meir om
- skriv ned stikkord, spørsmål og temaer du ønsker å utforske
- snakk med folk og gjer litt "research" om kva som er skrive om temaet tidlegare
- la blogginnlegget vere ein fortsetjing av ein diskusjon
- lag ein god struktur og tenk på overskrifter
- (2) overskrifter er avgjerande
- tittelen, ingressen og overskriftene avgjer om innlegget blir lest
- underoverskriftene i sjølve blogginnlegget er også avgjerande
- overskriftene gir lesaren raskt oversikt over innhaldet
- gode overskrifter fungerar som samandrag av innhaldet
- når du er ferdig med å skrive, gå igjennom overskriftene og sjå om dei er tydelege nok
- (3) skriv kort og konsist
- jo meir konsist du skriv, dess enklare er det å "skanne" igjennom teksten
- det er ei stor utfordring å få fram viktige bodskap og samtidig fatte seg i kortheit
- gå gjennom teksten og slett overflødige ord og meiningar
- om du ønsker å skrive meir, del teksten opp i flerie innlegg
- (4) skriv det viktigaste først
- du gir lesaren anledning til raskt å avgjere om det er verdt å lese resten av teksten
- deretter kan du fylle på med detaljane
- (5) bruk aktiv stemme
- det er forma på verbet som avgjer om setninga blir aktiv eller passiv
- passiv stemme (Ferdigstillelsen av analysen vil skje i morgen. Deretter vil det bli foretatt felles gjennomgang)
- aktiv stemme (KP vil gjøre ferdig analysen imorgen. Deretter kan Bjørn kvalitetssikre rapporten)
- aktiv stemme er bra – passiv stemme er dårlig
- (6) bruk bilete, video og figurar
- berikar blogginnlegg
- auget trekkast mot visuelle element
- engasjererer lesarene meir enn om blogginnlegget kun inneheld tekst
- (7) utnytt sosiale mekanismar
- lenker er ein av nettet sine viktigaste fordelar med tanke på aviser, bøker og magasin
- ikkje vér redd for å kopiere, men husk at det du skriv bør vere eit verdifullt bidrag som andre kan bygge vidare på
- (8) oppgi alltid kjelder
- om du ikkje oppgir kjelder, mister blogginnlegget all truverd
- kjeldene gir også lesaren moglegheit til å gå djupare inn i ulike temaer
- kan også vere ein god måte å tiltrekkje seg ekstra lesarar
HVILKE SJANGERTREKK HAR ET BLOGGINNLEGG?
EN HISTORIE
AVGJØRENDE
OG KONSIST
VIKTIGSTE FØRST
AKTIV STEMME
VIDEO OG FIGURER
SOSIALE MEKANISMER
KILDER
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EIT BLOGGINNLEGG?
EI HISTORIE
AVGJERANDE
OG KONSIST
VIKTIGASTE FØRST
AKTIV STEMME
VIDEO OG FIGURAR
SOSIALE MEKANISMER
KJELDER
• Treningstips – Er du glad i å trene? Spre treningsglede og gode tips på bloggen!
• Oppskrift – Del dine favoritt oppskrifter. Alt fra smoothies, til boller, til middag.
• Antrekk – Vis frem klesstilen din!
• Har du en kjæreste? Fortell om hvordan dere har det, og gjør gjerne en boyfriend tag!
• Fortell om dine favorittfilmer – Personlig elsker jeg å lese filmanmeldelser. Så tips i vei!
• En hendelse i livet ditt som har gjort deg til den du er
• Fortell om noe du gleder deg til!
• Reisetips – Har du besøkt noen spennende steder? Fortell om dine anbefalinger og tips til steder man bør besøke!
• 20 ting du ikke vet om meg • Sosialt – Har du og venninnen din funnet på noe sammen? Blogg om det!
• Nye innkjøp – Handlet noen kule klær i det siste? Vis de frem på bloggen!
• Hårfrisyrer – Er du flink til å krølle, flette eller style håret? Del tips på bloggen!
• Har du gjort noe morsomt på fritiden den siste tiden? Vært på en fest, eller besøkt en restaurant? Blogg om det!
• Fortell om dine fremtidsplaner. Hvor ser du deg selv om 5 / 10 / 15 år?
• Hobby – Fortell om dine hobbyer!
• Sminketips – Har du noen gode sminketips på lager? Del de med leserne dine!
• Er du opptatt av noen samfunnstemaer? Fortell dine tanker!
• Dine favorittprodukter – Har du noen sminke eller andre kosmetiske produkter du ikke kan leve uten?
HVORDAN SKRIVER MAN FORMELLE BREV?
- man kan både sende og motta formelle brev
- ofte brukt til å kommunisere, gi informasjon, påvirke eller til å spørre om noe
- å skrive upersonlige eller formelle brev er noe alle får bruk for før eller senere
- for eksempel søke en jobb, skrive til et forsikringsselskap, skrive til likningskontoret, til en advokat eller hva det måtte være
- språket i formelle brev må være forståelig for den eller de du henvender deg til,
- tonen i teksten tilpasses til innholdet
- skal alltid være høflig
- bruk tiltaleformen du når det skrives til en person
- ved henvender til flere, skrives dere
- du nevner det som har med saken å gjøre
- vær bevisst på hva du vil mottakeren skal vite eller gjøre etter å ha lest brevet
KORLEIS SKRIV EIN FORMELLE BREV?
- ein kan både sende og motta formelle brev
- ofte brukt til å kommunisere, gi informasjon, påverke eller til å spørje om noko
- å skrive upersonlege eller formelle brev er noko alle får bruk for før eller seinare
- til dømes søke ein jobb, skrive til eit forsikringsselskap, skrive til likningskontoret, til ein advokat eller kva det måtte vere
- språket i formelle brev må vere forståeleg for den eller dei du henvender deg til,
- tonen i teksten blir tilpassa til innhaldet
- skal alltid vere høfleg
- bruk tiltaleforma du når det blir skrive til ein person
- ved henvender til fleire, blir de skriven
- du nemner det som har med saka å gjere
- vêr bevisst på kva du vil mottakaren skal vite eller gjere etter å ha lese brevet
HVORDAN SKRIVER MAN SØKNADER OG CV?
- skrive søknad dersom du for eksempel skal søke om jobb, skole, hybel eller stipend
- formålet kan være å kommunisere, informere og å påvirke
- er et formelt brev
- søke sommerjobb
- kan ta utgangspunkt i en annonse
- les annonsen nøye før du skriver søknad og CV
- søknaden må være et direkte svar på annonsen
- jobbsøknad
- få fram at du er den rette for oppgaven
- skriv en god, kortfattet søknad
- legg ved en ryddig CV
- innkalling til intervju
- den som skal tilsette kan ta kontakt med oppgitte referansepersoner
- personer som kan uttale seg om hvem du er
- skal ikke være nære venner, men tidligere arbeidsgivere eller andre ledere
- viktig å avtale med disse personene på forhånd
- få frem utdanning og aktuell praksis du har i søknaden
- ikke bli for skrytete
- snakk om motivasjon, kunnskap, erfaring og ferdigheter du har som kan passe til jobben
- man bør utforme søknaden som et formelt brev
- husk at rettskriving, tegnsetting og språk er viktig
- ikke send originale dokumenter (karakterutskrifter, vitnemål og attester)
- kopiene skal være stemplet og vise hvor kopien er bekreftet
- ta med dato og underskrift
- CV (Curriculum Vitae)
- betyr en kort beskrivelse av eget livsløp
- skal liste opp fakta om deg
- skal fortelle hvem du er, hva slags utdanning du har, og hva du har gjort
- du sender med både søknad og CV i en jobbsøknad
- åpen jobbsøknad
- jobbsøknad selv om arbeidsgivere ikke har lyst ut noen ledige jobber
KORLEIS SKRIV EIN SØKNADAR OG CV?
- skrive søknad dersom du til dømes skal søke om jobb, skule, hybel eller stipend
- formålet kan vere å kommunisere, informere og å påverke
- er eit formelt brev
- søke sommarjobb
- kan ta utgangspunkt i ein annonse
- les annonsa nøye før du skriv søknad og CV
- søknaden må vere eit direkte svar på annonsa
- jobbsøknad
- få fram at du er den rette for oppgåva
- skriv ein god, kortfatta søknad
- legg ved ein ryddig CV
- innkalling til intervju
- den som skal tilsetje kan ta kontakt med oppgitte referansepersonar
- personar som kan uttale seg om kven du er
- skal ikkje vere nære venner, men tidlegare arbeidsgivarar eller andre leiarar
- viktig å avtale med desse personane på førehand
- få fram utdanning og aktuell praksis du har i søknaden
- ikkje bli for skrytete
- snakk om motivasjon, kunnskap, erfaring og evner du har som kan passe til jobben
- ein bør utforme søknaden som eit formelt brev
- hugs at rettskriving, teiknsetjing og språk er viktig
- ikkje send originale dokument (karakterutskrifter, vitnemål og attestar)
- kopiane skal vere stempla og vise der kopien er bekrefta
- ta med dato og underskrift
- CV (Curriculum Vitae)
- betyr ei kort skildring av eige livsløp
- skal liste opp fakta om deg
- skal fortelje kven du er, kva slags utdanning du har, og kva du har gjort
- du sender med både søknad og CV i ein jobbsøknad
- open jobbsøknad
- jobbsøknad sjølv om arbeidsgivarar ikkje har lyst ut ledige jobbar
