Samtiden
KOMPETANSEMÅL
  • @@@
SPRÅK
  • @@@
SKRIVE
  • @@@
MUNTLIG
  • @@@
LESE
  • @@@
Organisert lyd

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling og sound mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel?
GARAGEBAND

HVORDAN KAN MAN ANALYSERE NOVELLER?

- en litterær analyse av en novelle kan deles inn i ulike faser

- førskriving
- om tekstens kontekst (den sammenhengen teksten framstår i)
- relevant informasjon om litterær og historisk periode, forfatter, tematikk for perioden
- notere ned handling (hva som skjer), konflikt og vendepunkt

- nærlesing
- les teksten flere ganger og marker sentrale ord og setninger i teksten
- identifiser tekstens motiv, budskap og tema
- notere ned informasjon om personene i handlingen, komposisjon (oppbygging), fortellertempo, synsvinkel, skildring, språklige virkemiddel

- skriving
- beskriv og analyser ved hjelp av riktige fagbegrep
- ha fokus på hvordan den litterære teknikken (novelle som sjanger) henger sammen med tema i novella
- legg vekt på god oppbygging i hvert avsnitt og god tekstbinding (hvordan setningene henger sammen)

- sluttføring
- kontroller språkføring og rettskriving
- bruk ordlista

KORLEIS KAN EIN ANALYSERE NOVELLER?

- ei litterær analyse av ei novelle kan delast inn i ulike faser

- førskriving
- om teksten sin kontekst (den samanhengen teksten framstår i)
- relevant informasjon om litterær og historisk periode, forfattar, tematikk for perioda
- notere ned handling (kva som skjer), konflikt og vendepunkt

- nærlesing
- les teksten fleire gongar og marker sentrale ord og setningar i teksten
- identifiser teksten sitt motiv, budskap og tema
- notere ned informasjon om personane i handlinga, komposisjon (oppbygging), fortellartempo, synsvinkel, skildring, språklege verkemiddel

- skriving
- beskriv og analyser ved hjelp av riktige fagomgrep
- ha fokus på korleis den litterære teknikken (novelle som sjanger) heng saman med tema i novella
- legg vekt på god oppbygging i kvart avsnitt og god tekstbinding (korleis setningane heng saman)

- sluttføring
- kontroller språkføring og rettskriving
- bruk ordlista

BILDE HANDLING - FREMPEK - VIRKEMIDDEL - TEMATIKK
BILDE ANALYSERE NOVELLER
FILMKLIPP NOVELLEANALYSE
Ta utgangspunkt i en novelle og skriv en analyse. Forslag til 5 nyere noveller og oppgavebeskrivelse finner du under:

• "Berre på leik" av Ingelin Røssland
• "Gitte er en f..." av Sverre Henmo
• "I viduet" av Harald Rosenløw-Eeg
• "Samme kva som hender" av Lars Mæhle
• "Kameratar" av Brunjulf Jung Tjønn
BOKMÅLNYNORSK
Ta utgangspunkt i en novelle, gjerne en du har skrevet om og analysert, og spill inn en lydfil der du forteller om novellen. Snakk i rundt 3 minutter!
BOKMÅLNYNORSK

@@@

-

@@@

- @

HVA ER EN SETNING?

- setning
- setningsledd som er satt sammen
- er en ytring
- inneholder subjekt og verb i finitt form (presens, preteritumer eller imperativ)
- unntak: Imperativsetning mangler til vanlige subjektet

- to typer setninger
- heilsetningar og leddsetninger

- heilsetning
- setninger som ikke inngår som ledd i andre setninger
- fungerer som selvstendige ytringer

- tre typer heilsetninger

- fortellende heilsetninger
- fortelle eller påstå noe

- spørresetninger
- to typer spørjesetningar som er heilsetningar
- ja/nei-spørsmål og spørjesetningar med spørreord

- imperativsetninger
- verbalet i imperativ
- mangler til vanlig subjekt

- leddsetning
- står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setninger

- setningsrest
- det som gjenstår når vi fjerner leddsetningen(ne) fra en heilsetning

- helsetning
- kan inneholde gjentatte leddsetninger

- substantiviske leddsetninger
- samme funksjon som substantivfrasar har i en setning

- adverbiale leddsetninger
- samme funksjon som adverb har i setninger
- fargelegger det som skjer

- som-setninger
- viser tilbake til et uttrykk som står like fremfor
- som-setninga er en adjektivisk leddsetning

- setningsrest
- det som gjenstår når vi fjerner leddsetningen(ne) fra en heilsetning

- oversetning
- en setning som en leddsetning er et ledd i

KVA ER EI SETNING?

- setning
- setningsledd som er satt saman
- er ei ytring
- inneheld subjekt og verb i finitt form (presens, preteritum eller imperativ)
- unntak: Imperativsetning manglar til vanleg subjektet

- to typar setningar
- heilsetningar og leddsetningar

- heilsetning
- setningar som ikkje inngår som ledd i andre setningar
- fungerer som sjølvstendige ytringar

- tre typar heilsetningar

- forteljande heilsetningar
- fortelje eller påstå noko

- spørjesetningar
- to typar spørjesetningar som er heilsetningar
- ja/nei-spørsmål og spørjesetningar med spørjeord

- imperativsetningar
- verbalet i imperativ
- manglar til vanleg subjekt

- leddsetning
- står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setningar

- setningsrest
- det som står att når vi fjernar leddsetninga(ne) frå ei heilsetning

- heilsetning
- kan innehalde fleire leddsetningar

- substantiviske leddsetningar
- same funksjon som substantivfrasar har i ei setning

- adverbiale leddsetningar
- same funksjon som adverb har i setningar
- fargelegg det som skjer

- som-setningar
- viser tilbake til eit uttrykk som står like framfor
- som-setninga er ei adjektivisk leddsetning

- setningsrest
- det som står att når vi fjernar leddsetninga(ne) frå ei heilsetning

- oversetning
- ei setning som ei leddsetning er eit ledd i

HVORDAN BØR ORDREKKEFØLGEN VÆRE?

- ordrekkefølgen
- temmelig fast
- feltskjemaanalyse

- fortellende heilsetningar
- ordrekkefølgen ofte subjektverbalobjekt
- unntaket er imperativsetninger (bare et ord – verbalet)

- noen ganger
- endre rekkefølgeleddene
- merk at verbalet til vanlig beholder andreplassen sin i setningen

- det som er kjent for mottakeren
- først i setningen
- det som er nytt
- kommet til slutt

- helsetninger
- kan ha flere setningsledd
- felles for leddede
- plassere dem inn i et forfelt, et midtfelt og et sluttfelt

- flere typer leddsetninger
- kan plasseres i forfeltet, nominalfeltet eller adverbialfeltet alt etter hvilke oppgave de har i heilsetninga

- flytte et ledd i en ytring for å legge ekstra vekt på det
- adverbial er ledd som det er lettest å flytte på

- fortellende heilsetningar
- det finitte verbalet (verb i presens, preteritumer eller imperativ) ledd numre to
- subjektet
- kan stå i forfeltet eller etter det finitte verbalet

- spørresetning
- innlede med et verbal eller et spørreord

KORLEIS BØR ORDREKKEFØLGJA VERE?

- ordrekkefølgja
- temmeleg fast
- feltskjemaanalyse

- forteljande heilsetningar
- ordrekkefølgja ofte subjektverbalobjekt
- unntaket er imperativsetningar (berre eitt ord – verbalet)

- nokre gonger
- endre rekkefølgje ledda
- merk at verbalet til vanleg beheld andreplassen sin i setninga

- det som er kjent for mottakaren
- først i setninga
- det som er nytt
- komme til slutt

- heilsetningar
- kan ha fleire setningsledd
- felles for ledda
- plassere dei inn i eit forfelt, eit midtfelt og eit sluttfelt

- fleire typar leddsetningar
- kan plasserast i forfeltet, nominalfeltet eller adverbialfeltet alt etter kva for oppgåve dei har i heilsetninga

- flytte eit ledd i ei ytring for å leggje ekstra vekt på det
- adverbial er ledd som det er lettast å flytte på

- forteljande heilsetningar
- det finitte verbalet (verb i presens, preteritum eller imperativ) ledd nummer to
- subjektet
- kan stå i forfeltet eller etter det finitte verbalet

- spørjesetning
- innleie med eit verbal eller eit spørjeord

HVA ER ET ESSAY?

- essay
- sakprosa
- ytringer om virkeligheten
- utfordrende og romslig sjanger
- ta leseren med på en tankereise
- har gjerne synspunkter og argumenterer
- kan både underholde og vekke ettertanke
- målet kan ofte være å få leseren til å tenke selv
- skriftlig teksttype gjerne bøker, tidsskrifter, aviser og på nettet
- ikke skriv på en flåsete måte

- reflektere
- uttrykke dine egne refleksjoner og meninger om et tema

- ikke preget av for mange konklusjoner
- heller undring og spørsmål
- være åpen for ulike synspunkter
- trekk gjerne inn sitater og saksopplysninger

- «krydre» teksten med historier og tanker som belyser temaet
- viktig å komme tilbake til hovedtemaet/hovedvegen i teksten
- den «røde tråden»

- et personlig essay
- en subjektive refleksjoner
- tar utgangspunkt i noe forfatteren er opptatt av
- stiller gjerne spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle tema
- skribenten går ofte ut fra at leseren er orientert om temaet han eller hun tar opp
- ikke nødvendig med mange forklaringer og svar
- som regel ikke ferdigtenkte konklusjoner
- viser heller hvordan teksten arbeider seg fram til innsikt og visdom

- noen essay
- lik artikkelsjangeren
- større vekt på den saklige argumentasjonen

- bruke jeg-synsvinkel
- gode formuleringer er en nødvendig
- humor, ironi og allusjoner er viktige språklige virkemiddel

KVA ER EIT ESSAY?

- essay
- sakprosa
- ytringar om verklegheita
- utfordrande og romsleg sjanger
- ta lesaren med på ei tankereise
- har gjerne synspunkt og argument
- kan både underhalde og vekke ettertanke
- målet kan ofte vere å få lesaren til å tenke sjølv
- skriftleg teksttype gjerne i bøker, tidsskrift, aviser og på nettet
- ikkje skriv på ein flåsete måte

- reflektere
- uttrykke dine eigne refleksjonar og meiningar om eit tema

- ikkje prega av for mange konklusjonar
- heller undring og spørsmål
- vere open for ulike synspunkt
- trekk gjerne inn sitat og saksopplysningar

- «krydre» teksten med historier og tankar som viser temaet
- viktig å kome tilbake til hovudtemaet i teksten
- den «raude tråden»

- eit personleg essay
- ein subjektive refleksjonar
- tar utgangspunkt i noko forfattaren er opptatt av
- stiller gjerne spørsmål ved kjente framsyningar eller aktuelle tema
- skribenten går ofte ut frå at lesaren er orientert om temaet han eller ho tar opp
- ikkje nødvendig med mange forklaringar og svar
- som regel ikkje ferdigtenkte konklusjonar
- viser heller korleis teksten arbeider seg fram til innsikt og visdom
- nokre essay
- lik artikkelsjangeren
- større vekt på den saklege argumentasjonen

- bruke eg-synsvinkel
- gode formuleringar er nødvendig
- humor, ironi og allusjonar er viktige språklege verkemiddel

@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


@
- -

Eksempel:


Planlegg et essay! Bruk deretter notatene dine til å skrive ditt eget essay.
BOKMÅLNYNORSK
VURDERING SKRIVE ET ESSAY
Noen verdsetter penger og materialistisk velstand framfor andre verdier i livet. Skriv et essay for foreldre eller besteforeldre der du reflekterer over verdier og valg i livet.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN MAN SKRIVE BLOGGINNLEGG?

- e-poster, blogginnlegg, rapporter, artikler og bøker
- hva må jeg gjøre for at leseren skal velge å lese akkurat det jeg har skrevet?
- blogging bidrar til å utvikle dine skriveferdigheter

- åtte tips som kan gjøre deg til en bedre blogger
- (1) fortell en historie
- gode blogginnlegg minner om gode historier eller engasjerende foredrag
- tenke gjennom hva du ønsker å formidle og hvem du ønsker å påvirke
- tenk på hva du (og leserne) ønsker å lære mer om
- skriv ned stikkord, spørsmål og temaer du ønsker å utforske
- snakk med folk og gjør litt "research" om hva som er skrevet om temaet tidligere
- la blogginnlegget være en fortsettelse av en diskusjon
- lag en god struktur og tenk overskrifter

- (2) overskrifter er avgjørende
- tittelen, ingressen og overskriftene avgjør om innlegget blir lest
- underoverskriftene i selve blogginnlegget er også avgjørende
- overskriftene gir leseren raskt oversikt over innholdet
- gode overskrifter fungerer som sammendrag av innholdet
- når du er ferdig med å skrive, gå igjennom overskriftene og se om de er tydelige nok

- (3) skriv kort og konsist
- jo mer konsist du skriver, dess enklere er det å "skanne" igjennom teksten
- det er en stor utfordring å få frem viktige budskap og samtidig fatte seg i korthet
- gå gjennom teksten og slett overflødige ord og meninger
- hvis du ønsker å skrive mer, del teksten opp i flere innlegg

- (4) skriv det viktigste først
- du gir leseren anledning til raskt å avgjøre om det er verdt å lese resten av teksten
- deretter kan du fylle på med detaljene

- (5) bruk aktiv stemme
- det er formen på verbet som avgjør om setningen blir aktiv eller passiv
- passiv stemme (Ferdigstillelsen av analysen vil skje i morgen. Deretter vil det bli foretatt felles gjennomgang)
- aktiv stemme (KP vil gjøre ferdig analysen imorgen. Deretter kan Bjørn kvalitetssikre rapporten)
- aktiv stemme er brapassiv stemme er dårlig

- (6) bruk bilder, videoer og figurer
- beriker blogginnlegg
- øyet trekkes mot visuelle elementer
- engasjererer leserene mer enn hvis blogginnlegget kun inneholder tekst

- (7) utnytt sosiale mekanismer
- lenker er en av nettets viktigste fordeler med tanke på aviser, bøker og magasiner
- ikke vær redd for å kopiere, men husk at det du skriver bør være et verdifullt bidrag som andre kan bygge videre på

- (8) oppgi alltid kilder
- hvis du ikke oppgir kilder, mister blogginnlegget all troverdighet
- kildene gir også leseren mulighet til å gå dypere inn i ulike temaer
- kan også være en god måte å tiltrekke seg ekstra lesere

KORLEIS KAN EIN SKRIVE BLOGGINNLEGG?

- e-postar, blogginnlegg, rapportar, artiklar og bøker
- kva må eg gjere for at lesaren skal velje å lese akkurat det eg har skrive?
- blogging bidreg til å utvikle dine skriveferdigheiter

- åtte tips som kan gjere deg til ein betre bloggar
- (1) fortel ei historie
- gode blogginnlegg minner om gode historier eller engasjerande foredrag
- tenkje gjennom kva du ønsker å formidle og kven du ønsker å påverke
- tenk på kva du (og leserane) ønsker å lære meir om
- skriv ned stikkord, spørsmål og temaer du ønsker å utforske
- snakk med folk og gjer litt "research"o m kva som er skrive om temaet tidlegare
- la blogginnlegget vere ein fortsetjing av ein diskusjon
- lag ein god struktur og tenk overskrifter

- (2) overskrifter er avgjerande
- tittelen, ingressen og overskriftene avgjer om innlegget blir lest
- underoverskriftene i sjølve blogginnlegget er også avgjerande
- overskriftene gir lesaren raskt oversikt over innhaldet
- gode overskrifter fungerar som samandrag av innhaldet
- når du er ferdig med å skrive, gå igjennom overskriftene og sjå om dei er tydelege nok

- (3) skriv kort og konsist
- jo meir konsist du skriv, dess enklare er det å "skanne" igjennom teksten
- det er ei stor utfordring å få fram viktige bodskap og samtidig fatte seg i kortheit
- gå gjennom teksten og slett overflødige ord og meiningar
- om du ønsker å skrive meir, del teksten opp i flerie innlegg

- (4) skriv det viktigaste først
- du gir lesaren anledning til raskt å avgjere om det er verdt å lese resten av teksten
- deretter kan du fylle på med detaljane

- (5) bruk aktiv stemme
- det er forma på verbet som avgjer om setninga blir aktiv eller passiv
- passiv stemme (Ferdigstillelsen av analysen vil skje i morgen. Deretter vil det bli foretatt felles gjennomgang)
- aktiv stemme (KP vil gjøre ferdig analysen imorgen. Deretter kan Bjørn kvalitetssikre rapporten)
- aktiv stemme er brapassiv stemme er dårlig

- (6) bruk bilete, video og figurar
- berikar blogginnlegg
- auget trekkast mot visuelle element
- engasjererer lesarene meir enn om blogginnlegget kun inneheld tekst

- (7) utnytt sosiale mekanismar
- lenker er ein av nettet sine viktigaste fordelar med tanke på aviser, bøker og magasin
- ikkje vér redd for å kopiere, men husk at det du skriv bør vere eit verdifullt bidrag som andre kan bygge vidare på

- (8) oppgi alltid kjelder
- om du ikkje oppgir kjelder, mister blogginnlegget all truverd
- kjeldene gir også lesaren moglegheit til å gå djupare inn i ulike temaer
- kan også vere ein god måte å tiltrekkje seg ekstra lesarar

SJANGER BLOGGINNLEGG
FORTELL 
EN HISTORIE

OVERSKRIFTER ER AVGJØRENDE
SKRIV KORT 
OG KONSIST

SKRIV DET 
VIKTIGSTE FØRST

BRUK 
AKTIV STEMME

BRUK BILDER,
VIDEO OG FIGURER

UTNYTT
SOSIALE MEKANISMER

OPPGI ALLTID
KILDER

FORTEL 
EI HISTORIE

OVERSKRIFTER ER AVGJERANDE
SKRIV KORT 
OG KONSIST

SKRIV DET 
VIKTIGASTE FØRST

BRUK 
AKTIV STEMME

BRUK BILETE,
VIDEO OG FIGURAR

UTNYTT
SOSIALE MEKANISMER

OPPGI ALLTID
KJELDER

MODELLTEKST BLOGGINNLEGG
Planlegg et blogginnlegg! Bruk deretter notatene dine til å skrive ditt eget blogginnlegg.
BOKMÅLNYNORSK

KVA SKJER I RÅDEBANK?

-

KVA SKJER I RÅDEBANK?

- sesong 1
- NRK-serien «Rådebank»
- ein gjeng rånere som vi følgde i vennskap, kjærleik og interesse for bil
- hovudpersonen Glenn-Tore (GT) gjennomgjekk ein tøff periode med kjærleikssorg etter å ha vorte dumpa av Ine

- sesong 2
- Sivert er hovudpersonen
- Glenn-Tore er akkurat ferdig med å sone ein dom for fyllekjøring
- mista lappen og vorte «gå-råner»

- Sivert skal få seg «nytt glidast» (bil) og håper på å komme inn på universitetet i Trondheim
- heile gjengen er samla igjen

- sesongen tar opp fleire alvorlege tema knytte til livssituasjonen til unge

- serien gir grunnlag for å uttrykke eigne kjensler, tankar og erfaringar
- eit av tema som blir tatte opp er sjølvmord

Skriv noen tanker etter hver av episodene du ser av serien «Rådebank sesong 1». Dette skal du gjøre både hjemme og på skolen. Veg til slutt en av oppgavene og skriver en litt lengre tekst.
BOKMÅLNYNORSK
Skriv noen tanker etter hver av episodene du ser av serien «Rådebank sesong 2». Dette skal du gjøre både hjemme og på skolen.
BOKMÅLNYNORSK