HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før.
• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før.
• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
HVA ER ET PARTITUR?
• Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.
• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.
• Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.
• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.
KVA ER EIT PARTITUR?
• Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår.
• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.
• Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket.
• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.
HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?
På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.
• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.
• Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.
• Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".
KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?
• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.
• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.
• Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.
• Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".
HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?
• Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.
• Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.
• Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?
• Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.
• Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.
• Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?
• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .
• Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.
KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?
• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro
• Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.
HVA ER EN DEBATTARTIKKEL?
- debattartikkel
- en kort tekst som gir informasjon
- argumenterer for et syn i en sak
- kan også avsanne påstander og argument andre har kommet med
- du skal i hovedsak ikke drøfte, men å redgjøre for andre syn på en sak kan ofte være nødvendig
- viktige element i en debattartikkel er overskrift, deloverskrifter, innledning - hoveddel - avslutning, underskrifter og valg av ord
- les om retorikk og argumentasjon i fagstoff-delen til dette temaet
- arbeid også med tema- og kommentarsetinger
- tillatt deg å være engasjert og subjektiv
- en god regel å velge ord og uttrykk som tjener saken du er opptatt av
- tenk på hvem mottakerne er
- ordlegger deg slik at de forstår deg
- legg vekt på ordvariasjon
- positive ladede ord
- plussord (slår fast, imponerer, viser stor evne til, er på høyde med, er klok, avslører kreativitet, viser gode holdninger, røper velvilje for, har et avslappet forhold til, demokratier, frihet, fornuftig, moderne, samarbeider, human, samarbeidsregjeringen)
- negative ladede ord
- minusord (sutrer over, klager over, påstår feilaktig, gir uttrykk for misunning, hevder hardnakkede, viser mistillit til, har vonde hensikter, farer med løgn, viser liten vilje til, viser manglende innleveving, er tafatt, følger dårlig med i timen, sover i timen, er lite oppdatert, viser uvilje mot, sjokkerer, er uforstandig, overgrep, fundamentalisme, terror, latskap, handlingslammede, kaoskamé-ratene)
- nøytrale ord
- nullord (skriv, mener, tar til orde for, antyder, sier, viser til at, ytrer, gir et hint om, foreslår, regjeringen, Stortinget, politiet, bilen, jentene, elevene, guttene)
KVA ER EIN DEBATTARTIKKEL?
- debattartikkel
- ein kort tekst som gjev informasjon
- argumenterer for eit syn i ei sak
- kan også avsanne påstandar og argument andre har kome med
- du skal i hovedsak ikkje drøfte, men å forklare andre syn på ein sak kan ofte vere naudsynt
- viktige element i ein debattartikkel er overskrift, deloverslrifter, innleiing - hovuddel - avslutning, underskrift og val av ord
- les om retorikk og argumentasjon i fagstoff-delen til dette temaet
- arbeid også med tema- og kommentarsetingar
- tillat deg å vere engasjert og subjektiv
- ein god regel å velje ord og uttrykk som tener saka du er oppteken av
- tenkje på kven mottakarane er
- ordlegg deg slik at dei forstår deg
- legg vekt på ordvariasjon
- positivt lada ord
- plussord (slår fast, imponerer, viser stor evne til, er på høgde med, er klok, avslører kreativitet, viser gode haldningar, røper velvilje for, har eit avslappa forhold til, demokrati, fridom, fornuftig, moderne, samarbeid, human, samarbeidsregjeringa)
- negativt lada ord
- minusord (sutrar over, klagar over, påstår feilaktig, gjev uttrykk for misunning, hevdar hardnakka, viser mistillit til, har vonde hensikter, fer med løgn, viser liten vilje til, viser manglande innleveving, er tafatt, følgjer dårleg med i timen, søv i timen, er lite oppdatert, viser uvilje mot, sjokkerer, er uforstandig, overgrep, fundamentalisme, terror, latskap, handlingslamma, kaoskame-ratane)
- nøytrale ord
- nullord (skriv, meiner, tek til orde for, antydar, seier, viser til at, ytrar, gjev eit hint om, foreslår, regjeringa, Stortinget, politiet, bilen, jentene, elevane, gutane)
HVILKE SJANGERTREKK HAR EN DEBATTARTIKKEL?
- skape oppmerksomhet, nysgjerrighet, si noe om hvem som er målgruppe for teksten eller vise fordelen med å lese han
- kan være en appell – en oppfordring, et spørsmål, stedsnavn, påstand, bokstavrim, ordlek og bruk av de personlige pronomenene du og deg
- bør, sammen med tittelen, fortelle leseren hva debattartikkelen handler om
- kan være starten på en diskusjon
- fortelle hva saken handler om
- også ta utgangspunkt i en meningsytring en annen har kommet med, og ha et annet syn
- kan gjøres ved kort å referere hovedinnholdet, for deretter å skrive meningen sin og grunngi denne i hoveddelen
- utdyper og grunngir meningen din
- argumentene bør være holdbare, det vil si at det du skriver, er sant, sannsynlig eller rimelig
- argumentene må ha noe med saken å gjøre, og de bør stå seg godt i forhold til motargument
- benytte direkte argumentasjon (sak eller fornuft), indirekte argumentasjon (følelser), flertallsargumentasjon og ekspertargument
- også drøfte et spørsmål
- tilbakevise noe en annen har skrevet
- deler opp artikkelen slik at den blir enklere å lese
- forteller litt om hva man kan finne i den neste tekstdelen
- bør pirre nysgjerrigheten slik at leseren velger å lese hele teksten
- det er vanlig å sløyfe punktum etter deloverskrifter
- henger sammen med innledningen
- avrunde innlegget med en appell (en sterk oppfordring)
- spare et viktig argument til slutt
- under teksten skriver du navnet ditt
- kan være anonym
- du kan tillate deg å være engasjert og subjektiv
- ein god regel å velge ord og uttrykk som tener saken du er opptatt av
- tenk på hvem mottakerene er
- ordlegg deg slik at de forstår deg
- legg vekt på ordvariasjon
- positivt ladet ord (plussord)
- negativt ladet ord (minusord)
- nøytrale ord (nullord)
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EIN DEBATTARTIKKEL?
- skape merksemd, nysgjerrigheit, seie noko om kven som er målgruppe for teksten eller vise fordelen med å lese han
- kan vere ein appell – ei oppfordring, eit spørsmål, stadnamn, påstand, bokstavrim, ordleik og bruk av dei personlege pronomena du og deg
- bør, saman med tittelen, fortelje lesaren kva debattartikkelen handlar om
- kan vere starten på ein diskusjon
- fortelje kva saka handlar om
- også ta utgangspunkt i ei meiningsytring ein annan har kome med, og ha eit anna syn
- kan gjerast ved kort å referere hovudinnhaldet, for deretter å skrive meininga si og grunngi denne i hovuddelen
- utdjupar og grunngjev meininga di
- argumenta bør vere haldbare, det vil seie at det du skriv, er sant, sannsynleg eller rimeleg
- argumenta må ha noko med saka å gjere, og dei bør stå seg godt i forhold til motargument
- nytte direkte argumentasjon (sak eller fornuft), indirekte argumentasjon (kjensler), flertalsargumentasjon og ekspertargument
- også drøfte eit spørsmål
- tilbakevise noko ein annan har skrive
- deler opp artikkelen slik at han vert enklare å lese
- fortel litt om kva ein kan finne i den neste tekstdelen
- bør pirre nysgjerrigheita slik at lesaren vel å lese heile teksten
- det er vanleg å sløyfe punktum etter deloverskrifter
- heng saman med innleiinga
- avrunde innlegget med ein appell (ei sterk oppfordring)
- spar eit viktig argument til slutt
- under teksten skriv du namnet ditt
- kan vere anonym
- du kan tillate deg å vere engasjert og subjektiv
- ein god regel å velje ord og uttrykk som tener saka du er oppteken av
- tenkje på kven mottakarane er
- ordlegg deg slik at dei forstår deg
- legg vekt på ordvariasjon
- positivt lada ord (plussord)
- negativt lada ord (minusord)
- nøytrale ord (nullord)
Ønsker du å sende inn ditt eget innlegg til Si;D? Bruk denne linken og følg instruksjonene.
• Ditt hvite privilegium
• En liten dose hjemmeskole
• Mensen
• Ulv og sau
• Vestkantungdom
• Debatt: Svar til Sandemose
• Debatt: Svar til Amnesty Inetrnaional
• Debatt: Svar til en anmelders bittersøte klagesang
• Debatt: Svar til Andreas Askautrud
• Debatt: Askers matavfall
HVA ER EN TALE?
- å holde en tale er ikke alltid like enkelt
- få av oss husker en tale vi har hørt ordrett
- du husker kanskje ord, setninger, situasjoner og følelser uttrykt i talen
- en god taler tenker på publikum
- hvem de er, hvorfor de samlet osv
- dette kaller vi å være mottakerbevisst
- tale er en muntlig kommunikasjonsform
- taleren bruker mye tid til å skrive talen
- en tale er ikke beregnet for å bli lest, men muntlig fremført
- publikum er ofte kritisk innstilt og veier det taleren sier
- en tale bør derfor være logisk oppbygget
- en tale kan være morsom
- en tale kan være veldig mye forskjellig avhenging av situasjonen den blir holdt i
- taleren henvender seg til en gruppe mennesker
- tre forskjellige taletyper
- den fortellende talen
- den skildrende talen
- den overbevisende talen
KVA ER EIN TALE?
- å halde ein tale er ikkje alltid like enkelt
- få av oss hugsar ein tale vi har høyrt ordrett
- du hugsar kanskje ord, setningar, situasjonar og kjensler uttrykt i talen
- ein god talar tenkjer på publikum
- kven dei er, kvifor dei samla osv
- dette kallar vi å vere mottakarvar
- tale er ein munnleg kommunikasjonsform
- talaren bruker mykje tid til å skrive talen
- ein tale er ikkje berekna for å bli lese, men munnleg framført
- publikum er ofte kritisk innstilt og veg det talaren seier
- ein tale bør derfor vere logisk oppbygd
- ein tale kan vere morosam
- ein tale kan vere veldig mykje forskjellig avhenging av situasjonen han blir halden i
- talaren henvender seg til ei gruppe menneske
- tre forskjellige taletyper
- den forteljande talen
- den skildrande talen
- den overbevisande talen
HVILKE SPØRSMÅL BØR STILLES FØR MAN TALER?
- start med å stille deg selv noen spørsmål
- hvorfor lager jeg tale?
- en spesiell anledning (bryllup, bursdag, konfirmasjon)
- tale for en sak du brenner for
- aldersgruppe, familie, venner, større forsamling
- hvorfor er de samlet?
- hva vet tilhørerne om emnet fra før?
- hva tror du tilhørerne ønsker å få vite mer om?
- hvordan kan du fenge dem?
- snakke om noe som opptar alle
- virker du troverdig?
- står du inne for det du sier?
- kan du stoffet du presenterer?
- er du godt nok faglig forberedt?
- kan du presentere stoffet med egne ord?
- kan du tale uten manusskriptet fremfor deg?
- hvor høgt og tydelig vil du snakke?
- hva slags kroppsspråk passer til det du skal si?
KVA FOR SPØRSMÅL BØR STILLAST FØR EIN TALAR?
- start med å stille deg sjølv nokre spørsmål
- kvifor lagar eg tale?
- eit spesielt høve (bryllaup, bursdag, konfirmasjon)
- tale for ei sak du brenn for
- aldersgruppe, familie, vennar, større forsamling
- kvifor er dei samla?
- kva veit tilhøyrarane om emnet frå før?
- kva trur du tilhøyrarane ønskjer å få vite meir om?
- korleis kan du fengje dei?
- snakke om noko som opptek alle
- verkar du truverdig?
- står du inne for det du seier?
- kan du stoffet du presenterer?
- er du godt nok fagleg førebudd?
- kan du presentere stoffet med eigne ord?
- kan du tale utan manusskriptet framfor deg?
- kvar høgt og tydeleg vil du snakke?
- kva slags kroppsspråk passar til det du skal seie?
HVORDAN BØR EN TALE GJENNOMFØRES?
- still deg selv mange viktige spørsmål før du taler
- tenk mottakerbevissthet og hvem tilhørerne er og hvorfor de er samlet
- sett opp en disposisjon
- ordn tanker og ideer i en viss rekkefølge
- presentere seg selv
- kom på "godfot" med tilhørerne
- skap sympati for deg selv og temaet/emnet du skal tale om
- orienter kort om det du skal snakke om / drøfte
- si noe om hvilken rekkefølge stoffet skal presenteres i
- gi informasjon
- skal du argumentere for et synspunkt
- eventuelt grunngi og før bevis for at en påstand eller et synspunkt er rett
- sitat fra kjente personer eller kjente tekster
- slagord og ordtak
- ta med dikt eller strofer fra dikt
- lag nye ord (bruk fantasien)
- gi en konklusjonen eller en oppsummering
- har du kommet frem til noe
- bruk gjerne en appell til følelser
- avslutt med et siste slagord
- bruk de retoriske appellformene
- logos = fornuftig
- patos = følelser
- etos = troverdig
- tenk på valg av ord og hvilken mening de gir
- bruk synonymer, antonymer og språklige dempere og forsterkere
- passer det med formelt eller uformelt språk?
- enkelte virkemiddel fungerer bra i taler
- kontrast
- overdrivelse
- bokstavrim
- språklige bilder eller symbol
- sammenligning
- metafor
- gjentakelse
- humor og ordspill
KORLEIS BØR EIN TALE GJENNOMFØRAST?
- still deg sjølv mange viktige spørsmål før du taler
- tenk mottakarmedvit og kven tilhøyrarane er og kvifor dei er samla
- set opp ein disposisjon
- ordne tankar og idear i ei viss rekkjefølgje
- presentere seg sjølv
- kom på "godfot" med tilhøyrarane
- skap sympati for deg sjølv og temaet/emnet du skal tale om
- orienter kort om det du skal snakke om / drøfte
- seie noko om kva rekkefølgje stoffet skal presenterast i
- gi informasjon
- skal du argumentere for eit synspunkt
- eventuelt grunngi og før bevis for at ein påstand eller eit synspunkt er rett
- sitat frå kjente personar eller kjente tekstar
- slagord og ordtak
- ta med dikt eller strofer frå dikt
- lag nye ord (bruk fantasien)
- gi ein konklusjonen eller ei oppsummering
- har du kome fram til noko
- bruk gjerne ein appell til kjensler
- avslutt med eit siste slagord
- bruk dei retoriske appellformene
- logos = fornuftig
- patos = kjensler
- etos = truverdig
- tenk på val av ord og kva meining dei gir
- bruk synonym, antonym og språklege demparar og forsterkarar
- passar det med formelt eller uformelt språk?
- enkelte verkemiddel fungerar bra i talar
- kontrast
- overdriving
- bokstavrim
- språklege bilete eller symbol
- samanlikning
- metafor
- gjentaking
- humor og ordspel
HVORDAN BØR SPRÅKET VÆRE I EN TALE?
- retorikk
- gammel vitenskap fra Hellas i oldtiden
- betyr talekunst
- oppgaven til retorikken er å vise de ulike uttrykksmidlene en kan bruke for å tale godt og overbevise noen
- bruk av retoriske appellformer
- logos = fornuftig
- patos = følelser
- etos = troverdig
- ordvalg og mening
- ord kan påvirke
(Tenåringene som sto nede ved senteret, smilte da jeg gikk forbi.)
(Ungdommene som hang utenfor senteret, lo da jeg gikk forbi.)
(Gjengen som oppholdt seg utenfor senteret, hånlo da jeg gikk forbi.)
- det aktive ordforrådet = ordene du bruker
- det passive ordforrådet = ordene du forstår, men ikke bruker
- det er lettere å uttrykke seg mer presist om en kan flere ord
- ord gir ulike assosiasjoner
- bruke ord bevisst for å gjøre et budskap positivt, men valget av ord kan også gi en negativ effekt (rasjonalisere eller effektivisere, i motsetning til å sparke noen)
- positive assosiasjoner («norsk interiør på sitt beste», «unik utforming», «flott», «enestående»)
- synonymer
- ord som betyr omtrent det samme (flire, le, skratte, glise, hånflire, humre) (hus, bygning, rønne)
- for å variere språket og for å få fram nyanser, eller for å tilpasse budskapet til ulike mottakere (utfordringer - problemer, hund - bikkje)
- antonymer
- ord som har motsatt betydning (snill og slem, liten og stor)
- for sette noe opp mot noe annet og uttrykke kontraster (jeg er snill, du er slem)
- ord kan dempe eller forsterke et budskap
(Hjulet er denviktigste oppfinnelsen verdenshistorien.)
(Hjulet er kanskje denviktigste oppfinnelsen verdenshistorien.)
(Hjulet er uten tvil den viktigste oppfinnelsen verdenshistorien.)
- språklige dempere (kanskje, noen, noen ganger)
- utsagn virker mer sannsynlig
- språklige forsterkere (helt klart, uten tvil)
- for å virke mer overbevisende
- gradere de språklige demperne (kjempebra, bra, sånn passe)
- for å nyansere et utsagn
- språklige forsterkere og dempere (sikkert, muligens, kanskje, tvilsomt, alltid, aldri, alle, mange, noen, ingen, noen ganger, uten tvil, veldig, antakelig, betydelig, utvilsomt, trolig, svært, mye, i høy grad, nesten, ganske, nokså, av og til, sannsynligvis)
- eksperimenter med ord for å utvikle og nyansere språk
- formelt språk
- språk som brukes i formelle og høytidelige situasjoner
- følger vedtatte regler for grammatikk, sjanger og rettskriving
- brukes både skriftlig og muntlig, for eksempel i taler, foredrag og avisartikler
- uformelt språk
- språk som brukes i hverdagslige sammenhenger
- bryter ofte med reglene i det formelle språket
- er ofte preget av slang og hverdagsspråk.
- både skriftlig og muntlig i uformelle situasjoner
- for eksempel i kommunikasjon med venner eller som virkemiddel i tekster
- sitat av kjente personer eller kjente tekster (dikt, sitat og lignende)
- ”Jeg sier som Agatha Christie: Det er rart med vaner. Man vet aldri selv at man har dem.”
- Mark Twain: - Ryktet om min død er betydelig overdrevet
- Churchill: - Eg kan ikkje love dykk anna enn blod, sveitte og tårer…
- Ibsen: - Gå utenom, sa Bøygen
- Romeo og Julie: - På kjærlighetens vinger fløy jeg over..
- å sitere gir ofte autoritet til det du sier, men ikke la sitatene overdøve din egen stemme
- lag nye ord, la fantasien få spillerom
- Kronprins Haakon i bryllaupstalen til Mette Marit: «Adrenalinsint»
- Ari Behn til Marta Louise: «Lysfontene». «Kjære Marta – vi møttes i drømmene våre da vi var små…» «Du er som lyset som overvinner mørket.»
- for å engasjere tilhørerne, alt etter hvem de er, bør du tenke etter hva de ønsker å høre
- tenk tilbake på en tale du har hørt
- hva husker du best ved talen?
KORLEIS BØR SPRÅKET VERE I EIN TALE?
- retorikk
- gamal vitskap frå Hellas i oldtida
- betyr talekunst
- oppgåva til retorikken er å vise dei ulike uttrykksmidla ein kan bruke for å tale godt og overtyde nokon
- bruk av retoriske appellformer
- logos = fornuftig
- patos = kjensler
- etos = truverdig
- ordval og meining
- ord kan påverke
(Tenåringane som stod nede ved senteret, smilte då eg gjekk forbi.)
(Ungdommane som hang utanfor senteret, lo då eg gjekk forbi.)
(Gjengen som oppheldt seg utanfor senteret, hånlo då eg gjekk forbi.)
- det aktive ordforrådet = orda du brukar
- det passive ordforrådet = orda du forstår, men ikkje brukar
- det er lettare å uttrykkje seg meir presist om ein kan fleire ord
- ord gir ulike assosiasjonar
- bruke ord bevisst for å gjere ein bodskap positivt, men valet av ord kan òg gi ein negativ effekt (rasjonalisere eller effektivisere, i motsetning til å sparke nokon)
- positive assosiasjonar («norsk interiør på bestet sitt», «unik utforming», «flotte», «eineståande»)
- synonym
- ord som betyr omtrent det same (flire, le, skratte, glise, hånflire, humre) (hus, bygning, rønne)
- for å variere språket og for å få fram nyansar, eller for å tilpasse bodskapen til ulike mottakarar (utfordringar - problem, hund - bikkje)
- antonym
- ord som har motsett tyding (snill og slem, liten og stor)
- for setje noko opp mot noko anna og uttrykkje kontrastar (eg er snill, du er slem)
- ord kan dempe eller forsterke ein bodskap
(Hjulet er den viktigaste oppfinninga verdshistoria)
(Hjulet er kanskje den viktigaste oppfinninga i verdshistoria)
(Hjulet er utan tvil den viktigaste oppfinninga iverdshistoria)
- språklege demparar (kanskje, nokon, nokon gongar)
- utsegn verkar meir sannsynleg
- språklege forsterkarar (heilt klart, utan tvil)
- for å verke meir overbevisande
- gradere dei språklege demparane (kjempebra, bra, sånn passe)
- for å nyansere ei utsegn
- språklege forsterkarar og demparar (sikkert, kanskje, kanskje, tvilsamt, alltid, aldri, alle, mange, nokon, ingen, nokon gangar, utan tvil, veldig, antakeleg, betydeleg, utvilsamt, truleg, svært, mykje, i høg grad, nesten, ganske, nokså, av og til, sannsynlegvis)
- eksperiment med ord for å utvikle og nyansere språk
- formelt språk
- språk som blir brukt i formelle og høgtidelege situasjonar
- følgjer vedtatte reglar for grammatikk, sjanger og rettskriving
- blir brukt både skriftleg og munnleg, til dømes i talar, foredrag og avisartiklar
- uformelt språk
- språk som blir brukt i kvardagslege samanhengar
- bryt ofte med reglane i det formelle språket
- er ofte prega av slang og kvardagsspråk
- både skriftleg og munnleg i uformelle situasjonar
- til dømes i kommunikasjon med venner eller som verkemiddel i tekstar
- sitat av kjente personar eller kjente tekstar (dikt, sitat og liknande)
- ”Eg seier som Agatha Christie: Det er rart med vaner. Ein veit aldri sjølv at ein har dei.”
- Mark Twain: - Ryktet om døden min er betydeleg overdrevet
- Churchill: - Eg kan ikkje love dykk anna enn blod, sveitte og tårer…
- Ibsen: - Gå utanom, sa Bøygen
- Romeo og Julie: - På vingane til kjærleiken flaug eg over..
- å sitere gir ofte autoritet til det du seier, men ikkje la sitata overdøyve di eiga stemme
- lag nye ord, la fantasien få spelerom
- Kronprins Haakon i bryllaupstalen til Mette Marit: «Adrenalinsint»
- Ari Behn til Marta Louise: «Lysfontene». «Kjære Marta – vi møttest i draumane våre då vi var små…» «Du er som lyset som overvinn mørket.»
- for å engasjere tilhøyrarane, alt etter kven dei er, bør du tenke etter kva dei ønsker å høyre
- tenk tilbake på ein tale du har hørt
- kva hugsar du best ved talen?
KVILKE SPRÅKLIGE VIRKEMIDDEL KAN BRUKES I EN TALE?
- for å skape en god tale
- ta i bruk noen språklige virkemiddel
- kontrast
- er motsetninger (lys-mørke, en god situasjon-en vond situasjon, drømmer-virkelighet
- kontraster forsterker hverandre (det mørke blir mørkere, og det lyse blir lysere)
( Den gangen var du totalt avhengig av pappa og meg. Nå sitter du her som nesten voksen, og snart trenger du ingen til å passe på deg.)
- overdrivelse
- budskapet blir forsterket (jeg lager verdens beste boller) (jeg fryser i hjel)
- komisk effekt (Det blåste slik at vinden rev håret av hodet på folk)
- bokstavrim: ”Livet er bare lekser, lommepenger og lærere som snakker for lenge.”
- språklige bilder eller symbol (Hvor mye oftere blir en ikke stukket av en rose enn brent av en nesle?) (Å falle av lasset)(strekker oss langt)
- når vi bruker språklige bilder, overfører vi betydningen av et ord fra ett område til et annet
- det finnes mange eksempel på slike bilder, gamle som nye (nåløye, stolbein, narkohai, fjellrygg)
- sammenlikning
- noe blir sammenliknet med noe annet
- skaper bilder
- bruker ordene som, som om, lik
- metaforer
- en sammenligning uten sammenligningsord
- eksempel: ”Hun er en rose.”
- døde metaforer
- mange av ordene er så vanlige at vi ikke ser på dem som bilder
(Nå sitter du her i dag og har den mest utfordrende klatreturen foran deg: veien ut i voksenlivet.)
- gjentakelse
- skaper rytme
- ”Jeg vil ikke gjøre det, jeg kan ikke gjøre det, og jeg må ikke gjøre det. Likevel gjør jeg det.”
- Martin Luther King: «I have a dream…»
- "Stor og mektig, gammal og grå oppattaking med variasjon"
- vi bruker gjentakelse for å skape rytme, men også for å fremheve noe som er viktig
(Du visste ikke, vi visste ikke, ingen visste hva årene foran deg ville bringe. Du var en glad gutt, en gutt som alltid søkte nye utfordringer.)
- humor og ordspill: ”Dere jenter har som regel mye mer hår enn oss gutter, men dere er likevel ikke et hår bedre enn oss.”
KVA FOR SPRÅKLEGE VERKEMIDDEL KAN BRUKAST I EIN TALE?
- for å skape ein god tale
- ta i bruk nokre språklege verkemiddel
- kontrast
- er motsetningar (lys-mørke, ein god situasjon-en vond situasjon, drømmer-virkelighet
- kontrastar forsterkar kvarandre (det mørket blir mørkare, og det lyse blir lysare) (Den gongen var du totalt avhengig av pappa og meg. No sit du her som nesten vaksen, og snart treng du ingen til å passe på deg.)
- overdriving
- bodskapen blir forsterka (eg lagar dei beste bollane i verda) (eg frys i hjel)
- komisk effekt (Det bles slik at vinden reiv håret av hovudet på folk)
- bokstavrim: ”Livet er berre lekser, lommepengar og lærarar som snakkar for lenge.”
- språklege bilete eller symbol (Kor mykje oftare blir ein ikkje stukke av ei rose enn brunne av ei nesle?) (Å falle av lasset)(strekkjer oss langt)
- når vi bruker språklege bilde, overfører vi tydinga av eit ord frå eitt område til eit anna
- det finst mange døme på slike bilete, gamle som nye (nålauge, stolbein, narkohai, fjellrygg)
- samanlikning
- noko blir samanlikna med noko anna
- skapar bilete
- brukar orda som, som om, lik
- metaforar
- ei samanlikning utan samanlikningsord
- døme: ”Ho er ei rose.”
- døde metaforar
- mange av orda er så vanlege at vi ikkje ser på dei som bilete (No sit du her i dag og har den mest utfordrande klatreturen føre deg: vegen ut i voksenlivet)
- gjentaking
- skapar rytme
- ”Eg vil ikkje gjere det, eg kan ikkje gjere det, og eg må ikkje gjere det. Likevel gjer eg det.”
- Martin Luther King: «I have a dream…»
- "Stor og mektig, gamal og grå, oppattaking med variasjon"
- vi bruker gjentaking for å skape rytme, men også for å framheve noko som er viktig (Du visste ikkje, vi visste ikkje, ingen visste kva åra føre deg ville bringe. Du var ein glad gut, ein gut som alltid søkte nye utfordringar.)
- humor og ordspel: ”De jenter har som regel mykje meir hår enn oss gutar, men de er likevel ikkje eit hår betre enn oss.”
For å gi større vekt og oppmerksomhet.
For å få med flere begreper på en kortfattet måte, eller for å oppnå en forsterkende virkning.
For å gi noe mer oppmerksomhet og tyngde.
Ord og uttrykk som ligner hverandre blir gjentatt for å skape en rytmisk understreking av innholdet.
Sammenligninger, ordspråk, visdomsord, sjargonger og slanguttrykk.
Brukes i valg av enkeltord, uttrykksmåter og i replikker for å karakterisere personer og miljø.
Gjøres ved å ”legge flere lag” av ordet sin betydning på hverandre i rask rekkefølge, gjerne ved hjelp av gradbøying av et adjektiv.
For å understreke poenget og betydningen sterkere, kan man bruke kontrastvirkning ved å sette opp mot hverandre ord, uttrykk og setninger med tilnærmet motsatt betydning.
For å framheve og understreke noe man forteller.
Ved å gå motsatt vei og overdrive forsiktigheten i uttrykksmåten..
Er et spørsmål som leseren ikke trenger å svare på.
Er en forkortet setning, ofte bare et enkelt ord.
Betyr selvmotsigelse, og brukes for å vekke leserens interesse.
Hvis man sier eller skriver det motsatte av det man mener.
Hentydning til kjente sitater eller situasjoner.
For å unngå å nevne spesielle ord og begreper direkte.
Bruk av ord eller uttrykksmåter som er en annen enn den egentlige og direkte betydningen.
For å vise at man har funnet enkelte spesielle likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner.
Ligner sammenligning, men mangler sammenligningsordet.
Dersom ting eller dyr får menneskelige egenskaper.
Samme som besjeling, men at abstrakte begreper (noe du ikke kan ta på) får menneskelige egenskaper.
Er noe som representerer noe mer enn seg selv. Det kan for eksempel være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling.
For å gi større vekt og merksemd.
Han ville ho ikkje gå på kino med i dag.
For å få med fleire omgrep på ein kortfatta måte, eller for å oppnå ein forsterkande verknad.
For å gi noko meir merksemd og tyngde.
Ord og uttrykk som liknar kvarandre blir gjentatt for å skape ei rytmisk understreking av innhaldet.
Samanlikningar, ordspråk, visdomsord, sjargongar og slanguttrykk.
Brukast i val av enkeltord, uttrykksmåtar og i replikkar for å karakterisere personar og miljø.
Gjerast ved å ”legge fleire lag” av ordet si tyding på hvarandre i rask rekkjefølgje, gjerne ved hjelp av gradbøying av eit adjektiv.
For å understreke poenget og tydinga sterkare, kan ein bruke kontrastverknad ved å setje opp mot kvarandre ord, uttrykk og setningar med tilnærma motsett tyding.
For å framheve og understreke noko ein fortel.
Ved å gå motsett veg og overdrive forsiktigheita i uttrykksmåten.
Er eit spørsmål som lesaren ikkje treng å svare på.
Er ei forkorta setning, ofte berre eit enkelt ord.
Tyder sjølvmotsiging, og brukast for å vekke lesaren si interesse.
Om ein seier eller skriv det motsette av det ein meiner.
Antyding til kjente sitat eller situasjonar.
For å unngå å nemne spesielle ord og omgrep direkte.
Bruk av ord eller uttrykksmåtar som er ein annan enn den egentlege og direkte tydinga.
For å vise at ein har funne enkelte spesielle likheitstrekk mellom to fenomen eller situasjoner.
Liknar samanlikning, men manglar samanlikningsordet.
Dersom ting eller dyr får menneskelege eigenskapar.
Same som besjeling, men at abstrakte omgrep (noko du ikkje kan ta på) får menneskelege egenskapar.
Er noko som representerar noko meir enn seg sjølv. Det kan for eksempel vere ein person, ein gjenstand, ein farge, eit teikn eller ei handling.
HVORDAN KAN EN TALE FREMFØRES?
- husk å puste dypt inn noen ganger før du begynner å snakke. Tell gjerne sakte til tre før du tar ordet. Da virker du ikke så nervøs.
- snakk tydelig og uttal alle konsonanter. Snakk høyt nok til at alle hører deg uten å måtte anstrenge seg. Pauser er som sagt også talende når de kommer til rett tidspunkt. Dersom du i løpet av talen skal lese en tekst, må du tenke over at du skal lese jevnt og flytende. Husk at etter punktum og komma skal det være små pauser.
- ikke snakk for fort, da kan det bli vanskelig å forstå deg. Ikke snakk for seint, da kan det bli kjedelig. Balanse er viktig – øv deg gjerne på venner eller familie.
Det er en kunst å variere tempoet i talen, finn ut hva som passer seg hvor. Eksempel: Om du skal understreke noe, snakker du gjerne i et litt saktere tempo, eller uttaler ord for ord med trykk på disse.
- bruk ulik stemme fra når du stiller spørsmål til du undrer deg over noe. Er det noe som er dramatisk, så prøv å dramatiser med ord og handling.
- bruker du manuskript, skal du øve deg på å lese opp manuskriptet flere ganger på forhånd. Når du skal holde talen, skal du prøve å fortelle den og ikke lese den opp. Ha manuskriptet på tykke ark, slik at ingen ser at du skjelver på hendene.
- pass på å se på publikum. Bruk hendene til å streke under det du vil si. Slik oppnår du lettere kontakt og tilhørerne blir lettere engasjert.
- tenk på det du skal si, og ikke vær så opptatt av hvordan du tar deg ut. Da blir du mindre nervøs.
Husk på at publikum lytter med hjertet, så prøv å tale fra hjertet.
- tell sakte til tre før du går tilbake på plassen din. Da ser det ut som om du er fornøyd med talen din, og er mer selvsikker på deg selv, enn om du går tilbake på plassen din med en gang du er ferdig.
KORLEIS KAN EIN TALE FRAMFØRAST?
• Hugs å puste djupt inn nokre gongar før du byrjar å snakke. Tell gjerne sakte til tre før du tek ordet. Då verkar du ikkje så nervøs.
• Snakk tydeleg og uttal alle konsonantar. Snakk høgt nok til at alle høyrer deg utan å måtte anstrengje deg. Pausar er som sagt òg talande når dei kjem til rett tidspunkt. Dersom du i løpet av talen skal lese ein tekst, må du tenkje over at du skal lese jamt og flytande. Hugs at etter punktum og komma skal det vere små pausar.
• Ikkje snakk for fort, då kan det verte vanskeleg å forstå deg. Ikkje snakk for seint, då kan det verte kjedeleg. Balanse er viktig – øv deg gjerne på vener eller familie. Det er ein kunst å varier tempoet i talen, finn ut kva som passar seg kor. Døme: Om du skal understreke noko, snakkar du gjerne i eit lit saktare tempo, eller uttalar ord for ord med trykk på desse.
• Bruk ulik stemme frå når du stiller spørsmål til du undrar deg over noko. Er det noko som er dramatisk, så prøv å dramatiser med ord og handling.
• Brukar du manuskript, skal du øve deg på å lese opp manuskriptet fleire gonger på førehand. Når du skal halde talen, skal du prøve å fortelje ho og ikkje lesa den opp. Ha manuskriptet på tjukke ark, slik at ingen ser at du skjelv på hendene.
• Pass på å sjå på publikum. Bruk hendene til å streka under det du vil seie. Slik oppnår du lettare kontakt og tilhøyrarane vert lettare engasjert.
• Tenk på det du skal seie, og ikkje vêr opptatt av korleis du tek deg ut. Då vert du mindre nervøs.
Husk på at publikum lyttar med hjartet, så prøv å tale frå hjartet.
• Tell sakte til tre før du går tilbake på plassen din. Då ser det ut som om du er nøgd med talen din, og er meir sjølvsikker på deg sjølv, enn om du går tilbake på plassen din med ein gong du er ferdig.
HVA ER KOMMUNIKASJON?
- vi kommuniserer på utallige måter, muntlig og skriftlig
- hele tiden tilpasser vi kommunikasjonen
- en mengde kanaler
- å fortelle er en viktig form for kommunikasjon
- overbevise om noe
- argumentere
- informerer, da gjengir vi så korrekt og presist som mulig
- chat (uformelt, emojier)
- jobbsøknad (formelt)
- viktig å tenke over hva som passer i forskjellige situasjoner
- kommunikasjonsmodellen: En avsender formidler et budskap via en kanal, og budskapet blir tolket av en mottaker
- dobbeltkommunikasjon ( tilleggskommunikasjon som er ikke-verbal, og kan være auditiv og visuell)
- kommunikasjon med ord kalles verbal kommunikasjon
- direkte kommunikasjon (når vi formidler et budskap rett ut, er det liten tvil om hva vi mener)
- indirekte kommunikasjon (nå mottakeren må tolke og prøve å forstå hva vi mener)
- hindere for god komminikasjon
- støy, språkproblemer, kompliserte ord og uttrykk og slang
- tips for å bli en god lytter
- vis at du er interessert
- lytt og gi hverandre tid
- få samtalen videre med å gjenta og omformulere, stille oppfølgingsspørsmål og gi tilbakemeldinger
- sett deg inn i andre sin situasjon for lettere å forstå
KVA ER KOMMUNIKASJON?
- vi kommuniserar på utalege måtar, munnleg og skriftleg
- heile tida tilpassar vi kommunikasjonen
- ei mengde kanalar
- å fortelje er ei viktig form for kommunikasjon
- overtyde om noko
- argumentere
- informerer, då attgir vi så korrekt og presist som mogleg
- chat (uformelt, emojier)
- jobbsøknad (formelt)
- viktig å tenke over kva som passar i forskjellige situasjonar
- kommunikasjonsmodellen: Ein avsendar formidlar ein bodskap via ein kanal, og bodskapen blir tolka av ein mottakar
- dobbeltkommunikasjon ( tilleggskommunikasjon som er ikkje-verbal, og kan vere auditiv og visuell)
- kommunikasjon med ord kallast verbal kommunikasjon
- direkte kommunikasjon (når vi formidlar ein bodskap rett ut, er det liten tvil om kva vi meiner)
- indirekte kommunikasjon (no mottakaren må tolke og prøve å forstå kva vi meiner)
- hinder for god komminikasjon
- støy, språkproblem, kompliserte ord og uttrykk og slang
- tips for å bli ein god lyttar
- vis at du er interessert
- lytt og gi kvarandre tid
- få samtalen vidare med å gjenta og omformulere, stille oppfølgingsspørsmål og gi tilbakemeldingar
- sett deg inn i andre situasjonen sin for lettare å forstå
HVORDAN KAN SPRÅK PÅVIRKE?
- språk påvirker
- hvordan vi blir påvirket, varierer
- stemningen vi er i, hvem vi er, og erfaringene vi har fra før
- ord og bilder, stemmeleie, tonefall, kroppsspråk og emojier
- framsnakke (løfte opp andre)
- baksnakke (trykke andre ned)
- det ikke-verbale språket
- viktig i samtaler
- ord knyttet til kjønn (førstemann, nordmann, mannskap, morsmål, jordmor)
- i dag mer kjønnsnøytrale ord
- han, hun, hen
- språk kan splitte
- måten vi formulerer oss på, er avgjørende for hvordan vi blir oppfattet
- enkeltord har betydning ("en flom av flyktninger")
- diskriminerende språkbruk og trakassering
- "homo" og "hore"
- bevisst for å såre eller krenke andre
- skjellsord
- "bitching" er skjult mobbing
- baksnakke, sette ut rykter, fryse ut, mobbe via sosiale medier
- vanskelig å avsløre
- hersketeknikker (latterliggjøre, ufarliggjøre, kroppsspråk, overse, avbryte, tillegge andre meninger, snakke nedsettende, bruke vanskelige ord og være negativ)
- teknikker noen bruker for å få overtaket i for eksempel en diskusjon
- de gode argumentene teller ikke så mye
- hatprat
- når tekster, ord, bilder og symboler blir brukt for å spre hat eller true
- nettroll er enkeltpersoner eller grupper som bevisst forstyrrer debatter og nyheter på internett
- hatefulle ytringer straffes med bot eller fengsel inntil 3 år
- hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne
KORLEIS KAN SPRÅK PÅVERKE?
- språk påverkar
- korleis vi blir påverka, varierer
- stemninga vi er i, kven vi er, og erfaringane vi har frå før
- ord og bilde, stemmeleie, tonefall, kroppsspråk og emojiar
- framsnakke (løfte opp andre)
- baksnakke (trykke andre ned)
- det ikkje-verbale språket
- viktig i samtalar
- ord knytt til kjønn (førstemann, nordmann, mannskap, morsmål, jordmor)
- i dag meir kjønnsnøytrale ord
- han, ho, hen
- språk kan splitte
- måten vi formulerer oss på, er avgjerande for korleis vi blir oppfatta
- enkeltord har tyding ("ein flaum av flyktningar")
- diskriminerande språkbruk og trakassering
- "homo" og "hore"
- bevisst for å såre eller krenkje andre
- skjellsord
- "bitching" er skjult mobbing
- baksnakke, setje ut rykte, fryse ut, mobbe via sosiale medium
- vanskeleg å avsløre
- hersketeknikker (latterleggjere, ufarleggjere, kroppsspråk, oversjå, avbryte, tillegge andre meiningar, snakke nedsettande, bruke vanskelege ord og vere negativ)
- teknikkar nokon brukar for å få overtaket i til dømes ein diskusjon
- dei gode argumenta tel ikkje så mykje
- hatprat
- når tekstar, ord, bilete og symbol blir brukte for å spreie hat eller truge
- nettroll er enkeltpersonar eller grupper som bevisst forstyrrar debattar og nyheiter på internett
- hatefulle ytringar blir straffa med bot eller fengsel inntil 3 år
- hudfarge, nasjonal eller etnisk opphav, religion, livssyn, homofil orientering og nedsett funksjonsevne
1. Diskuter hvor grensene går mellom hva som er hatprat og ikke. Hva sier loven om hatprat?
2. Hva kan du gjøre når du oppdager hatprat'?
3. Hva syns du er greit å publisere på internett / sende videre ? Gi eksempel!
4. Mange jobber for å stoppe hat og mobbing. Organisasjoner, firmaer og myndighetene lager kanipanjer, materiell og ressurser som kan brukes. Bruk internett og lag en liste over de som arbeider mot hatprat.
5. Undersøk en sak i mediene, for eksempel en nyhetsside, en blogg e.l. som inneholder kommentarer. Se spesielt på kommentarfeltet. Noe som er positivt, negativt, sårende, krenkende, i strid med loven? Lag forslag til kommentarer dere kunne tenke dere å komme med tilnoen som har skrevet noe stygt. Diskuter forslagene. Hvordan tror dere de vil virke?
HVA ER RETORIKK?
- retorikk
- læren om talekunsten
- kunsten å overbevise eller overtale
- gjenkjenne hvordan andre prøver å overbevise
- brukes for å lage tekster eller diskutere
- vekke mottakerens følelser og/eller appellere til fornuften
- de retoriske appellformene
- etos = troverdig
- patos = følelser
- logos = fornuftig
- eksempel på etos: ”Dette er støvsugeren som brukes av profesjonelle renholdere i hele Norge”
- eksempel på patos: ”Tenk på barna dine. Du vil vel ikke ha de krabbende rundt i støv og skit og la dem putte døde hudceller, hår og skitt i munnen?”
- eksempel på logos: ”12 forskere og 7 ingeniører har bidratt. Den bruker det halve av en normal støvsuger i strøm, men er 100% sterkere! Med et støynivå på kun 50 desibel er det den mest stillegående støvsugeren på markedet”
KORLEIS KAN SPRÅK PÅVERKE?
- retorikk
- læra om talekunsten
- kunsten å overtyde eller overtale
- kjenne igjen korleis andre prøver å overtyde
- blir brukt for å lage tekstar eller diskutere
- vekke kjenslene til mottakaren og/eller appellere til fornufta
- dei retoriske appellformene
- etos = truverdig
- patos = kjensler
- logos = fornuftig
- døme på etos: ”Dette er støvsugeren som blir brukt av profesjonelle reinhaldarar i heile Noreg”
- døme på patos: ”Tenk på barna dine. Du vil vel ikkje ha dei krabbande rundt i støv og skit og la dei putte døde hudceller, hår og skitt i munnen?”
- døme på logos: ”12 forskarar og 7 ingeniørar har bidratt. Den brukar det halve av ein normal støvsuger i straum, men er 100% sterkare! Med eit støynivå på berre 50 desibel er det den mest stillegående støvsugeren på marknaden”
HVA ER ETOS?
- å vise etos = troverdig
- mottakeren må ha tillit til deg
- du må virke troverdig
- vise kunnskap og erfaring
- mer åpen for budskapet
- eksempel: "En lege kan bruke sin etos om han/hun vil overbevise folk om at de ikke bør frykte covid-19"
- eksempel: "Du som elev kan bruke din etos om du vil overbevise mottakar om at presset blant ungdom er stort"
- vise til eksperter, kjendiser, forskning osv.
- eksempel: "Møllers tran"
- skandaler, anklager, feil informasjon, useriøs forskning, falske personer kan svekke etos
KORLEIS KAN SPRÅK PÅVERKE?
- å vise etos = truverdig
- mottakaren må ha tillit til deg
- du må verke truverdig
- vise kunnskap og erfaring
- meir open for bodskapen
- døme: "Ein lege kan bruke sin etos om han/ho vil overtyde folk om at dei ikkje bør frykte covid-19"
- døme: "Du som elev kan bruke din etos om du vil overtyde mottakar om at pressa blant ungdom er stort"
- vise til ekspertar, kjendisar, forsking osb.
- døme: "Møllers tran"
- skandalar, tiltalar, feil informasjon, useriøs forsking, falske personar kan svekke etos
HVA ER PATOS?
- vise patos = følelser
- vekke mottakerens følelser som sinne, glede, kjærlighet, sjalusi
- bidrar også til å holde på mottakerens oppmerksomhet, som blir følelsesmessig engasjert
- engasjement smitter over på mottakeren (se bilder)
Hvordan kan man appellere til følelser?
- følelsesladd tema
- kroppsspråk, stemmebruk og deling av egne historier i taler
- språklige bilder (metaforer og sammenligninger)
- valg av ord
- nøytrale ord (prostituert, abort, soldat)
- positive ladde ord (verdens eldste yrke, problemløsning, frihetskjemper)
- negativt ladde ord (hore, fosterdrap, morder)
KORLEIS KAN SPRÅK PÅVERKE?
- vise patos = kjensler
- vekke kjenslene til mottakaren som sinne, glede, kjærleik, sjalusi
- bidreg òg til å halde på merksemda til mottakaren, som blir kjenslemessig engasjert
- engasjement smittar over på mottakaren (sjå bilde)
Korleis kan ein appellere til kjensler?
- kjensleladd tema
- kroppsspråk, stemmebruk og deling av eigne historier i talar
- språklege bilete (metaforar og samanlikningar)
- val av ord
- nøytrale ord (prostituert, abort, soldat)
- positive ladde ord (den eldste yrka i verda, problemløysing, fridomskjemper)
- negativt ladde ord (hore, fosterdrap, mordar)
HVA ER LOGOS?
- vise logos = fornuft
- budskap som er logisk, fornuftig og sannsynlig
- saklige argumenter med eksempler og bevis, forskning og statistikk, årsaker og virkninger
- styrker budskapet
- er med på å bygge tillit og forsterker etos
KORLEIS KAN SPRÅK PÅVERKE?
- vise logo = fornuft
- bodskap som er logisk, fornuftig og sannsynleg
- saklege argument med døme og bevis, forsking og statistikk, årsaker og verknader
- styrker bodskapen
- er med på å bygge tillit og forsterkar etos
1: Hva er budskapet til Greta? Hva ønsker hun å overbevise mottakaren om?
2: På hvilken måte appellerer hun til følelser? Hvordan bidrar dette til å overbevise mottakar om buskapet? (patos)
3: Bruker hun noen logosargumenter? Hvordan bidrar det til å overbevise? (logos)
4: Hva tenker dere om Gretas truverd? (etos)
HVORDAN BØR MAN DEBATTERE?
- debatt
- en måte for flere personer å utveksle meninger og argumenter
- kan foregå uformelt, og oppstå spontant i ulike sosiale situasjoner
- kan avholdes innenfor en formell ramme med en ordstyrer/møteleder
- klare regler for hvordan debatten skal føres
- skikk og bruk i en debatt
- man stiller forberedt
- man holder seg til saken, ikke personen
- vi avbryter ikke når andre snakker
- vil man holde et innlegg så rekker man opp én finger
- vil man kommentere en sak så rekker man opp to fingre
- vi er høflige, viser engasjement og respekt overfor de man er uenige med
- leserinnlegg
- Aftenposten SiD
KORLEIS KAN SPRÅK PÅVERKE?
- debatt
- ein måte for fleire personar å utveksle meiningar og argument
- kan føregå uformelt, og oppstå spontant i ulike sosiale situasjonar
- kan haldast innanfor ei formell ramme med ein ordstyrar/møteleiar
- klare reglar for korleis debatten skal førast
- skikk og bruk i ein debatt
- ein stiller førebudd
- ein held seg til saka, ikkje personen
- vi avbryt ikkje når andre snakkar
- vil ein halde eit innlegg så rekk ein opp éin finger
- vil ein kommentere ei sak så rekk ein opp to fingrar
- vi er høflege, viser engasjement og respekt overfor dei ein er usamde med
- lesarinnlegg
- Aftenposten Sid
”Ungdom burde få begynne å kjøre bil når de er 16”
En på gruppa må være ordstyrer, og alle får 5 minutter til å forberede et innlegg om saken. Når dere vil holde innlegget deres rekker dere opp en finger. Når dere vil kommentere noen andre sitt innlegg rekker dere opp to fingre. Ordstyreren sin oppgave er å gi ordet og passe på at debatten går fint for seg og at alle følger reglene for god debatt.
HVA ER EN PREPOSISJON?
- preposisjon
- et ubøyelig ord
- også kalt styreord eller forholdsord
- sier noe om hvordan noe eller noen er plassert i forhold til noe annet
- av, bak, blant, etter, for, fra, gjennom, hos, i, ifølge, innen, innenfor, med, mellom, mot, om, omkring, ovenfor, på, rundt, til, under, på grunn av, i henhold til, ved hjelp av
- kan stå sammen med substantiv, pronomen eller verb i infinitiv (Ugla satt på greina.) (Jeg fikk et kyss av deg.) (Du er glad i å synge.)
- kan fortelle hvor noen eller noe er (Katten er under stabburet.) (Vintermørket har senket seg over Svalbard.)
- kan også fortelle om tid (Det er fint om du kommer før klokken syv.)
- kan markere hvordan ledd fungerer sammen i abstrakte forhold (Det er håp om ro.)
- ved stedsnavn (Jeg er i Oslo.) (Katrine bor på Voss.)
- preposisjonen og det ordet den står sammen med kalles preposisjonsuttrykk (Ole sover i senga.) (Lillebror sitter på gulvet.)
KVA ER EIN PREPOSISJON?
- preposisjon
- eit ubøyeleg ord
- også kalt styreord eller forholdsord
- seier noko om korleis noko eller nokre er plassert i forhold til noko anna
- av, gjennom, mellom, rundt, bak, hos, mot, til, blant, i, innan, innanfor, ovanfor, frå, med, på grunn av, ved hjelp av
- kan stå saman med substantiv, pronomen eller verb i infinitiv (Ugla satt på greina.) (Eg fekk eit kyss av deg.) (Du er glad i å synge.)
- kan fortelje kvar nokon eller noko er (Katten er under stabburet.) (Vintermørket har senka seg over Svalbard.)
- kan også fortelje om tid (Det er fint om du kjem før klokka sju.)
- kan markere korleis ledd fungerar saman i abstrakte forhold (Det er håp om ro.)
- ved stadnamn (Eg er i Oslo.) (Katrine bor på Voss.)
- preposisjonen og det ordet den står saman med kallast preposisjonsuttrykk (Ole søv i senga.) (Lillebror sit på golvet.)
HVA VIL DET SI Å UTFORSKE?
- å utforske
- betyr blant annet å undersøke, analysere, tolke, resonnere, drøfte (granske fra ulike sider) og å diskutere
- hente inn, vurdere, bearbeide og presentere informasjon
- stikkord, sammendrag og presentasjon av fagstoff, hypoteser og undersøkelser
- skrive for å strukturere tanker
- markere årsak og virkning med ord som derfor, fordi, altså og i anledning av
- motsetninger kan du vise med ord som men, derimot, likevel, selv om
- ordene om, viss, når og dersom kan markere vilkår
KVA VIL DET SEIE Å UTFORSKE?
- å utforske
- betyr mellom anna å undersøkje, analysere, tolke, resonnere, drøfte (granske frå ulike sider) og å diskutere
- hente inn, vurdere, omarbeide og presentere informasjon
- stikkord, samandrag og presentasjon av fagstoff, hypotesar og undersøkingar
- skrive for å strukturere tanker
- markere årsak og verknad med ord som difor, fordi, altså og på grunn av
- motsetnader kan du vise med ord som men, derimot, likevel, sjølv om
- orda om, viss, når og dersom kan markere vilkår
HVA VIL DET SI Å OVERBEVISE?
- å overbevise
- hevde meninger, gi uttrykk for synspunkt, oppfordre, overtale, reklamere, instruere og å argumentere
- du-orientert (rettet direkte til mottaker)
- påvirke eller overbevise noen
- vendte seg deg til én eller flere mottakere
- gjennom for eksempel spørsmål, oppfordringer eller argument (påstander du begrunnelser)
- vanlig med forbindere
- typiske forbindere: og, dessuten også, videre, dessuten, forresten, til og med, på samme måte som, for eksempel, men, enda, selv om, derimot, likevel, likevel, istedenfor, trass i, trass i, tvert i mot, eller, enten – eller, alternativt, da, når, mens, innen, siden, så, deretter, endelig, da, når, senere, tidligere, samtidig, for, så, fordi, da, slik at, viss, dermed, altså, dermed, i anledning av, følgen av, årsaken til, av den grunn
- reklame, leserinnlegg, debattartikkel og politiske brosjyrer
KVA VIL DET SEIE Å OVERTYDE?
- å overtyde
- hevde meiningar, gje uttrykk for synspunkt, oppfordre, overtale, reklamere, instruere og å argumentere
- du-orientert (retta direkte til mottakar)
- påverke eller overtyde nokon
- vende seg deg til éin eller fleire mottakarar
- gjennom for eksempel spørsmål, oppfordringar eller argument (påstandar du grunngjevingar)
- vanleg med forbindarar
- typiske forbindarar: og, dessutan òg, vidare, dessutan, forresten, til og med, på same måte som, til dømes, men, endå, sjølv om, derimot, likevel, likevel, i staden for, trass i, trass i, tvert i mot, eller, enten – eller, alternativt, då, når, medan, innan, sidan, så, deretter, endeleg, då, når, seinare,
tidlegare, samtidig, for, så, fordi, då, slik at, viss, dermed, altså, dermed, på grunn av, følgja av, årsaka til, av den grunn
- reklame, leserinnlegg, debattartikkel og politiske brosjyrer
HVA VIL DET SI Å REFLEKTERE?
- å reflektere
- kan bety å filosofere, tenke over, betrakte, vurdere, kommentere og å tenke frem og tilbake
- når du reflekterer, kan du utvikle både innsikt, kunnskap, forståelse, holdninger og ferdigheter
- innebærer å prøve ut egne tanker og holdninger for å utvikle bedre innsikt og forståelse
- kan være tekster hvor du retter oppmerksomheten mot deg selv, og du kan lære deg selv bedre å kjenne
- passer til denne skrivehandlinga
- pronomenet jeg, og verbene tro, tenke, synes og føle
- essay og blogg
- avstand til det de skriv
- det ubestemte pronomen en (en/du skal ikke stjele)
- i hvilke sammenhenger vil du bruke personlig språk?
- når kan du bruke mer upersonlig språk?
- mulig å legge synsvinkelen hos en annen person
- ofte
- en oppdiktet karakter
- reflektere gjennom denne
- forfatter og jeg-person trenger ikke å være samme person
- kombinere skrivehandlinga å reflektere
- andre skrivehandlingar som å beskrive og å argumentere
KVA VIL DET SEIE Å REFLEKTERE?
- å reflektere
- kan bety å filosofere, tenkje over, betrakte, vurdere, kommentere og å tenkje fram og tilbake
- når du reflekterer, kan du utvikle både innsikt, kunnskap, forståing, haldningar og ferdigheiter
- inneber å prøve ut eigne tankar og haldningar for å utvikle betre innsikt og forståing
- kan vere tekstar der du rettar merksemda mot deg sjølv, og du kan lære deg sjølv betre å kjenne
- passer til denne skrivehandlinga
- pronomenet eg, og verba tru, tenkje, synast og føle
- essay og blogg
- avstand til det dei skriv
- det ubestemte pronomen ein (ein/du skal ikkje stele)
- i kva for samanhengar vil du bruke personleg språk?
- når kan du bruke meir upersonleg språk?
- mogleg å leggje synsvinkelen hos ein annan person
- ofte
- ein oppdikta karakter
- reflektere gjennom denne
- forfattar og eg-person treng ikkje å vere same person
- kombinere skrivehandlinga å reflektere
- andre skrivehandlingar som å beskrive og å argumentere
HVA ER ET ARGUMENT?
- argument
- grunngi synet ditt i en sak
- målet er å overbevise andre
- bruke retoriske grep
- diskutere og uttrykke mening gjennom påstander og argument
- utsagn
- hevde noe som kan være både sant og usant: «Appelsiner er sunt. Lutefisk er godt.»
- for å overbevise
- få rett i en påstand
- argumentere ved å underbygge påstanden
- ulike måter
- direkte argumentasjon er argumentasjon ut fra sak eller fornuft
- indirekte argumentasjon er argumentasjon som først og fremst vender seg til følelser
- eksempel med grunngiving: "Appelsiner er sunt, for de gir oss C-vitamin."
KVA ER EIT ARGUMENT?
- argument
- grunngje synet ditt i ei sak
- målet er å overbevise andre
- bruke retoriske grep
- diskutere og uttrykkje mening gjennom påstandar og argument
- utsegn
- hevde noko som kan vere både sant og usant: «Appelsinar er sundt. Lutefisk er godt!»
- for å overbevise
- få rett i ein påstand
- argumentere ved å underbyggje påstanden
- ulike måtar
- direkte argumentasjon er argumentasjon ut frå sak eller fornuft
- indirekte argumentasjon er argumentasjon som først og fremst vender seg til kjensler
- døme med grunngjeving: "Appelsinar er sunt, for dei gir oss C-vitamin."
HVORDAN KAN MAN ARGUMENTERE?
- fornuftsargument
- viser til «sunn fornuft»
- det som hevdes trenger ikke nødvendigvis være sant, men viser til hva skriveren selv mener om saken som diskuteres
- faktaargument er sanne eller i det minste sannsynlige
- fleirtalsargument
- at flertallet mener eller sier noe, trenger ikke bety at det er fornuftig eller sant
- ekspertargument
- vise til forskning og autoriteter dersom disse uttaler seg på sitt eget fagområde
- flertallargument
- viser til hva alle, eller mange mener
- parallellargument
- viser til lignende tilfeller, sammenligner med noen eller noe, men argumentet trenger ikke være troverdig og må undersøkes nærmere
- det kan være effektivt å bruke følelsesargument som å appellere til følelser
- gjøre gjennom for eksempel å fortelle om hendelser, personer eller situasjoner
- det er rom for å vise temperament og engasjement i en debattartikkel
- verdiargument
- du kan bruke verdiene dine og det du står for når du argumenterer
KORLEIS KAN EIN ARGUMENTERE?
- når du argumenterar
- grunngje synet ditt i ei sak
- målet er å overtyde andre
- bruke retoriske grep
- diskutere og uttrykkje meining
- gjennom påstandar og argument
- fråsegn
- hevde noko som kan vere både sant og usant: «Dagens ungdom er late og driv dank!»
- for å overtyde
- få rett i ein påstand
- argumentere ved å underbyggje påstanden
- ulike måtar
- direkte argumentasjon er argumentasjon ut frå sak eller fornuft
- indirekte argumentasjon er argumentasjon som først og fremst vender seg til kjensler
- fornuft
- gyldige argument er sanne eller i det minste sannsynlege
- fleirtalsargument
- at fleirtalet meiner eller seier noko, treng ikkje bety at det er fornuftig eller sant
- ekspertargument
- vise til forsking og autoritetar dersom desse uttalar seg på sitt eige fagområde
- kjensler
- det kan vere effektivt å bruke kjensleargument som å appellere til kjensler
- gjere gjennom for eksempel å fortelje om hendingar, personar eller situasjonar
- det er rom for å vise temperament og engasjement i ein debattartikkel
- verdiargument
- du kan bruke verdiane dine og det du står for når du argumenterar
HVORDAN SKAL MAN BRUKE VITE oG VISE?
- som regel
- ikke dobbeltkonsonant fremfor en annen konsonant i bøyde ord
- noen tilfeller
- beholde dobbeltkonsonanten for at det ikke skal oppstå forveksling med andre ord
- vite - visste
- å ha kjennskap til noe, ha greie på, ha forstand på eller være sikker på
- vite - viste
- kan bety å late noen sjå, peke ut, sende av sted, gi bevis på eller å gi uttrykk for
- å vise - viser - viste - har vist
- å vite - vet - visste - har visst
KORLEIS SKAL EIN BRUKE VITE oG VISE?
- som regel
- ikkje dobbeltkonsonant framfor ein annan konsonant i bøygde ord
- nokre tilfelle
- behalde dobbeltkonsonanten for at det ikkje skal oppstå forveksling med andre ord
- vite - visste
- å ha kjennskap til noko, ha greie på, ha forstand på eller vere sikker på
- vite - viste
- kan bety å late nokon sjå, peike ut, sende av stad, gje bevis på eller å gje uttrykk for
- å vise - viser - viste - har vist
- å vite - veit - visste - har visst
HVORDAN KAN MAN BRUKE ennå/Enda?
- ennåå/enda
- bruke både ennå og ende som tidsadverb
- gradsadverb eller subjunksjon
- enda
- når ordet er tidsadverb, kan du velge fritt mellom ennå og enda
KORLEIS KAN EIN BRUKE Enno/ennå-endå/enda?
- enno/ennå-endå/enda
- bruke både ennå og enda som tidsadverb
- gradsadverb eller subjunksjon
- enda
- når ordet er tidsadverb, kan du velje fritt mellom enno, ennå, endå og enda
HVORDAN BØR REKKEFØLGEN AV TEGN VÆRE?
- rekkfølge av tegn
- ved hermetegn
- hovedregel
- punktum, spørsmåltegn og utroptegn står mellom anførselstegn
- komma kommer etter siste anførselstegn (dersom det ikke hører med i et sitat)
- replikkstrek i stedenfor anførselstegn
- enklere å holde orden på rekkefølgen av tegn
- genitivs-s som er lagt til et særnamn i anførselstegn
- står utenfor anførselstegnet
- det som står i en parentes
- lagt til ytringen
- punktum etter parentesen
- starten av parentesuttrykket plassert etter et stort skilletegn (punktum, spørsmåltegn eller utroptegn)
- punktum stå inne i parentesen
- ofte bruke parentes i stedet for kommaer
- av og til må det være både parentes og kommaer
- utropstegn og spørsmåltegn setter vi innenfor parentesen når de hører med til tillegget eller innskuddet
- semikolon skal ofte stå utenfor parentesen
- i oppramsing
- semikolon inne i parentesen
KORLEIS BØR REKKEFØLGJA AV TEIKN VERE?
- rekkjefølgje av teikn
- ved hermetegn
- hovudregel
- punktum, spørsmålsteikn og utropsteikn står mellom hermeteikn
- komma kjem etter siste hermeteikn (dersom det ikkje høyrer med i eit sitat)
- replikkstrek i staden for hermeteikn
- enklare å halde orden på rekkjefølgja av teikn
- genitivs-s som er lagd til eit særnamn i hermeteikn
- står utanfor hermeteiknet
- det som står i ein parentes
- lagt til ytringa
- punktum etter parentesen
- starten av parentesuttrykket plassert etter eit stort skiljeteikn (punktum, spørsmålsteikn eller utropsteikn)
- punktum stå inne i parentesen
- ofte bruke parentes i staden for komma
- av og til må det vere både parentes og komma
- ropeteikn og spørsmålsteikn set vi innanfor parentesen når dei høyrer med til tillegget eller innskotet
- semikolon skal ofte stå utanfor parentesen
- i oppramsing
- semikolon inne i parentesen
HVORDAN BØR ORDREKKEFØLGEN VÆRE?
- ordrekkefølgen
- temmelig fast
- feltskjemaanalyse
- fortellende helsetninger
- ordrekkefølgen ofte subjekt – verbal – objekt
- unntaket er imperativsetninger (bare et ord – verbalet)
- noen ganger
- endre rekkefølge på leddene
- merk at verbalet til vanlig beholder andreplassen sin i setningen
- det som er kjent for mottakeren
- først i setningen
- det som er nytt
- kommet til slutt
- helsetninger
- kan ha flere setningsledd
- felles for leddede
- plassere dem inn i et forfelt, et midtfelt og et sluttfelt
- flere typer leddsetninger
- kan plasseres i forfeltet, nominalfeltet eller adverbialfeltet alt etter hvilke oppgave de har i heilsetninga
- flytte et ledd i en ytring for å legge ekstra vekt på det
- adverbial er ledd som det er lettest å flytte på
- fortellende heilsetningar
- det finitte verbalet (verb i presens, preteritumer eller imperativ) ledd numre to
- subjektet
- kan stå i forfeltet eller etter det finitte verbalet
- spørresetning
- innlede med et verbal eller et spørreord
KORLEIS BØR ORDREKKEFØLGJA VERE?
- ordrekkjefølgja
- temmeleg fast
- feltskjemaanalyse
- forteljande heilsetningar
- ordrekkefølgja ofte subjekt – verbal – objekt
- unntaket er imperativsetningar (berre eitt ord – verbalet)
- nokre gonger
- endre rekkefølgje på ledda
- merk at verbalet til vanleg beheld andreplassen sin i setninga
- det som er kjent for mottakaren
- først i setninga
- det som er nytt
- kome til slutt
- heilsetningar
- kan ha fleire setningsledd
- felles for ledda
- plassere dei inn i eit forfelt, eit midtfelt og eit sluttfelt
- fleire typar leddsetningar
- kan plasserast i forfeltet, nominalfeltet eller adverbialfeltet alt etter kva for oppgåve dei har i heilsetninga
- flytte eit ledd i ei ytring for å leggje ekstra vekt på det
- adverbial er ledd som det er lettast å flytte på
- forteljande heilsetningar
- det finitte verbalet (verb i presens, preteritum eller imperativ) ledd nummer to
- subjektet
- kan stå i forfeltet eller etter det finitte verbalet
- spørjesetning
- innleie med eit verbal eller eit spørjeord
HVA VIL DET SI Å LESE KRITISK?
- viktig å møte tekster med et kritisk blikk?
- alle typer tekster (saktekster/fiksjon) og medier
- særlig i møte med tekster som gir seg ut for å være sanne og troverdige
- gjelder enten du lager, leser, hører eller deler tekstene
- tenke gjennom hvilken situasjon en tekst er blitt til i
- hva som er hensikten
- tilpasset innhold
- lenker og nyheter på internett
- stadig vanskeligere å skille mellom reklame og andre tekster
- ekstra vanskelig å vurdere en tekst
- hva er sant?
- hva kan vi stole på?
- hvilke sider av saken kommer frem?
KVA VIL DET SEIE Å LESE KRITISK?
- viktig å møte tekstar med eit kritisk blikk?
- alle typar tekstar (saktekster/fiksjon) og medium
- særleg i møte med tekstar som gir seg ut for å vere sanne og truverdige
- gjeld anten du lagar, les, høyrer eller deler tekstane
- tenkje gjennom kva situasjon ein tekst er vorte til i
- kva som er hensikta
- tilpassa Innhald
- lenkjer og nyheiter på internett
- stadig vanskelegare å skilje mellom reklame og andre tekstar
- ekstra vanskeleg å vurdere ein tekst
- kva er sant?
- kva kan vi stole på?
- kva sider av saka kjem fram?
HVA ER KILDEKRITIKK?
- kildekritikk
- tenkestopp
- reflekter kritisk over det du skriver eller sier, og hvordan det påvirker andre
- hva er en relevant kilde?
- vurder avsender: Hva er motivene? Er avsenderen til å stole på?
- vurder oppsett og sjanger: Hva slags tekst er dette? Hvordan ser og høres den ut?
- er det reklame?
- utgi seg for å være noe annet
- ulike typer tekster kan formidle informasjon om samme sak
- ulik innfallsvinkel
- flere sider av saken
- sammenlikne og vurdere er et godt tips
- bruk flere kilder for å sammenligne informasjon
- kildene kan være feil
- stille spørsmål som: Er dette sannsynlig? Hvilken type tekst er dette? Hva er fakta og hva er påstander? Hva er oppdiktet og spiller på følelser? Hva kan faktasjekkes?
- se etter: Produktnavn, om teksten henvender seg direkte til leseren, ord som vekker følelser, fagord og begreper, påstander og opplysninger, navn på forfatter og nettsted
- falske nyheter
- mange grunner til å spre falsk informasjon (påvirke i en bestemt retning, tjene penger gjennom klikk)
- faktasjekke (faktisk.no)
- det vi selv mener om en sak, påvirker oss
- vi stoler ofte på tekster fordi de støtter en mening vi har fra før
- vær oppmerksom på hva du selv mener, da er det lettere å vurdere kilder kritisk
KVA VIL DET SEIE Å LESE KRITISK?
- kjeldekritikk
- tenkestopp
- reflekter kritisk over det du skriv eller seier, og korleis det påverkar andre
- kva er ei relevant kjelde?
- vurder avsendar: Kva er motiva? Er avsendaren til å stole på?
- vurder oppsett og sjanger: Kva slags tekst er dette? Korleis ser og høyrest han ut?
- er det reklame?
- utgi seg for å vere noko anna
- ulike typar tekstar kan formidle informasjon om same sak
- ulik innfallsvinkel
- fleire sider av saka
- samanlikne og vurdere er eit godt tips
- bruk fleire kjelder for å samanlikne informasjon
- kjeldene kan vere feil
- stille spørsmål som: Er dette sannsynleg? Kva type tekst er dette? Kva er fakta og kva er påstandar? Kva er oppdikta og speler på kjensler? Kva kan faktasjekkast?
- sjå etter: Produktnamn, om teksten henvender seg direkte til lesaren, ord som vekker kjensler, fagord og omgrep, påstandar og opplysningar, namn på forfattar og nettstad
- falske nyheiter
- mange grunnar til å spreie falsk informasjon (påverke i ei bestemt retning, tene pengar gjennom klikk)
- faktasjekke (faktisk.no)
- det vi sjølv meiner om ei sak, påverkar oss
- vi stoler ofte på tekstar fordi dei støttar ei meining vi har frå før
- vêr oppmerksam på kva du sjølv meiner, då er det lettare å vurdere kjelder kritisk
HVA ER FALSKE NYHETER?
- hvordan ser en vanlig nyhet ut?
- hvordan kan vi vite om nyheter er sanne?
- falske nyheter
- bevisst laget
- feil informasjon
- holde tilbake fakta
- flere grunner til at noen sprer falske nyhete
- påvirke meninger
- tjene penger (klikkagn)
- vanskelig å skille ut falske nyheter
- framstå på samme måte
- journalisterkan være faktasjekkere
- avsløre falske nyheter
- du også må være en faktasjekker
- faktasjekke (faktisk.no)
- vær skeptisk til overskrifter
- undersøk budskapet
- sjekk avsenderen
- sjekk URL-adressen
- sjekk om du finner skrivefeil og dårlig layout
- sjekk kilder og bilder
- tenk deg om før du deler
KVA VIL DET SEIE Å LESE KRITISK?
- korleis ser ei vanleg nyheit ut?
- korleis kan vi vite om nyheiter er sanne?
- falske nyheiter
- bevisst laga
- feil informasjon
- halde tilbake fakta
- fleire grunnar til at nokon spreier falske nyheter
- påverke meiningar
- tene pengar (klikkagn)
- vanskeleg å skilje ut falske nyheiter
- verke på same måte
- journalisterkan vere faktasjekkere
- avsløre falske nyheiter
- du òg må vere ein faktasjekker
- faktasjekke (faktisk.no)
- vêr skeptisk til overskrifter
- undersøk bodskapen
- sjekk avsendaren
- sjekk URL-adressa
- sjekk om du finn skrivefeil og dårleg layout
- sjekk kjelder og bilete
- tenk deg om før du deler
1. Finn en nyhetsside på internett. Hvordan kan dere finne ut hva som er nyheter, og hva som er annonser? Hvilke lesestrategier bruker du?
2. Hvor ofte tar du et raskt og kritisk blikk på tekster du møter på internett? Er det forskjell på hvor bevisst du er på ulike nettsteder? Tenk over dette i ett minutt, og del deretter tankene i gruppen.
3. Vurder overskriftene og ingressene i de oppdiktede sakene under:
- Hva får du vite om sakene, og hvilke mener du kunne vært sannsynlige eller troverdige? Forklar.
- Hvilke overskrifter er typiske klikkagn?
HVORDAN KAN MAN VURDERE OG BRUKE KILDER?
- vurdere en kilde
- ta et kritisk overblikk over teksten (vurder avsender, innhold, oppsett og sjanger)
- finn sammenhengen teksten er lagd i, eller situasjonen den er presentert i (reflekter over hvilken betydning sammenhengen har for innholdet
- se nærmere på innhold og oppsett (hva er fakta, fiksjon, påstander og argumenter? Er teksten saklig? Objektiv? Subjektiv? Uttrykker den spesielle holdninger? Påvirker oppsettet din opplevelse av teksten i forhold til layout, bilder eller lyd? )
- sammenlikne og vurder flere kilder (er noe viktig utelatt?)
- sammenlikne opplysningene med det du kan fra før
- hva tenker du om innholdet? (Vurder teksten ekstra nøye hvis du er følelsesmessig engasjert eller har fordommer mot noe I en tekst
- bruke kilder i egne tekster
- komme tydelig fram hva som er din egen tekst
- hva som er hentet fra andre
- man kan også omformulere setninger i en kilde
- opphavsrett (du eier rettighetene og bestemmer selv om du vil dele med)
- ånsdverkksloven (forbudt å kopiere og dele noe andre har lagd, uten å spørre om lov)
- plagiat (ulovlig å bruke andres tekster uten å oppgi kilde)
- personvernet (begrenser hva vi har lov til å publisere om andre)
- flere måter å sitere på:
- direkte sitat
- direkte sitat med hyperlenke
- indirekte sitat
- kildeliste
KORLEIS KAN EIN VURDERE OG BRUKE KJELDER?
- vurdere ei kjelde
- ta eit kritisk overblikk over teksten (vurder avsendar, innhald, oppsett og sjanger)
- finn samanhengen teksten er laga i, eller situasjonen han er presentert i (reflekter over kva tyding samanhengen har for innhaldet
- sjå nærare på innhald og oppsett (kva er fakta, fiksjon, påstandar og argument? Er teksten sakleg? Objektiv? Subjektiv? Uttrykkjer den spesielle haldningar? Påverkar oppsettet ditt oppleving av teksten i forhold til layout, bilete eller lyd? )
- samanlikne og vurder fleire kjelder (er noko viktig utelate?)
- samanlikne opplysningane med det du kan frå før
- kva tenker du om innhaldet? (Vurder teksten ekstra nøye viss du er kjenslemessig engasjert eller har fordommar mot noko I ein tekst
- bruke kjelder i eigne tekstar
- komme tydeleg fram kva som er din eigen tekst
- kva som er henta frå andre
- ein kan òg omformulere setningar i ei kjelde
- opphavsrett (du eig rettane og bestemmer sjølv om du vil dele med)
- ånsdverkksloven (forbode å kopiere og dele noko andre har laga, utan å spørje om lov)
- plagiat (ulovleg å bruke andres tekstar utan å oppgi kjelde)
- personvernet (avgrensar kva vi har lov til å publisere om andre)
- fleire måtar å sitere på:
- direkte sitat
- direkte sitat med hyperlenke
- indirekte sitat
- kjeldeliste
HVA ER ET LESEPROSJEKT?
- lesekompetanse
- ikke ferdig utviklet nå du har ”knekt lesekoden”
- leselyst blir ikke vekket èn gang for alle
- utvikling av lesekompetanse
- livslang prosess
- alltid bli flinkere og raskere
- få bedre flyt i lesingen
- lære nye måter å lese på
- oppdage nye sjangre og forfattere
- oppdage bøker du har lest tidligere
- stadig stimulere leselysten gjennom gode opplevelser
- bli fristet
- snakke med andre om lesing
- lysten til å lese kan forsvinne
- viktig forutsetning
- sette av tid til lesing
- sammenhengende tid
- etablere fokus og for å komme inn i teksten
- konsentrasjon
KVA ER EIT LESEPROSJEKT?
- lesekompetanse
- ikkje ferdig utvikla når du har ”knekt lesekoden”
- leselyst blir ikkje vekt èn gong for alle
- utvikling av lesekompetanse
- livslang prosess
- alltid bli flinkare, raskare og få betre flyt i lesinga
- lære nye måtar å lese på
- oppdage nye sjangrar og forfattarar
- gjenoppdage bøker du har lese tidlegare
- stadig stimulere leselysta gjennom gode opplevingar
- bli freista
- snakke med andre om lesing
- lysta til å lese kan forsvinne
- viktig føresetnad
- set av tid til lesing
- samanhengande tid
- etablere fokus og for å kome inn i teksten
- konsentrasjon
