HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før.
• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før.
• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
HVA ER ET PARTITUR?
• Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.
• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.
• Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.
• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.
KVA ER EIT PARTITUR?
• Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår.
• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.
• Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket.
• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.
HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?
På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.
• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.
• Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.
• Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".
KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?
• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.
• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.
• Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.
• Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".
HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?
• Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.
• Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.
• Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?
• Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.
• Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.
• Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?
• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .
• Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.
KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?
• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro
• Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.
HVA ER ET DETERMINATIV?
- determinativ (bestemmerord)
- ord som bestemmer substantivet nærmere
- tre hovedtyper determinativer: eiendomsord, pekeord og mengdeord
- eiendomsord (possessiv)
- ord som uttrykker eiendomsforhold
- bøye i kjønn og talld
- kan stå foran eller etter et substantiv
- kan også stå etter et uselvstendig verb
- pekeord (demonstrativ)
- ord som kan peke på noe eller noen i teksten
- viser til noe som er et stykke unna den som uttaler seg
- uttaler vi gjerne med trykk
-mengdeord (kvantorer)
- ord som forteller om antall eller mengde av noe
KVA ER EIT DETERMINATIV?
- bestemmarord (determinativ)
- ord som bestem substantivet nærare
- tre hovudtypar determinativ: eigedomsord, peikeord og mengdeord
- eigedomsord (possessiv)
- kven som eig noko
- bøye i kjønn og tal
- kan stå framfor eller etter eit substantiv, og det kan også stå etter eit usjølvstendig verb
- uttalt med trykk, kan det stå føre substantivet
- peikeord (demonstrativ)
- ord som kan peike på noko eller nokon i teksten
- viser til noko som er eit stykke unna
- uttalast gjerne med trykk
- mengdeord (kvantorar) er ord som fortel om tal på, eller mengde av noko
HVA VIL DET SI Å UTFORSKE?
- å utforske
- betyr blant annet å undersøke, analysere, tolke, resonnere, drøfte (granske fra ulike sider) og å diskutere
- hente inn, vurdere, bearbeide og presentere informasjon
- stikkord, sammendrag og presentasjon av fagstoff, hypoteser og undersøkelser
- skrive for å strukturere tanker
- markere årsak og virkning med ord som derfor, fordi, altså og i anledning av
- motsetninger kan du vise med ord som men, derimot, likevel, selv om
- ordene om, viss, når og dersom kan markere vilkår
KVA VIL DET SEIE Å UTFORSKE?
- å utforske
- betyr mellom anna å undersøkje, analysere, tolke, resonnere, drøfte (granske frå ulike sider) og å diskutere
- hente inn, vurdere, omarbeide og presentere informasjon
- stikkord, samandrag og presentasjon av fagstoff, hypotesar og undersøkingar
- skrive for å strukturere tanker
- markere årsak og verknad med ord som difor, fordi, altså og på grunn av
- motsetnader kan du vise med ord som men, derimot, likevel, sjølv om
- orda om, viss, når og dersom kan markere vilkår
HVA VIL DET SI Å BESKRIVE?
- å beskrive
- kan bety å redegjøre, forklare, gi eksempel på, definere, dokumentere og å strukturere
- organisere
- systematisere
- lagre kunnskap
- eksempel på beskrivende tekster
- lærebøker, referat, tankekart, brukerveiledninger og leksikonartikler
- ord som og, også, dessuten, i tillegg til og for eksempel
- bruke når du skal legge til fakta
KVA VIL DET SEIE Å BESKRIVE?
- å beskrive
- kan bety å gjere greie for, forklare, gje eksempel på, definere, dokumentere og å strukturere
- organisere
- systematisere
- lagre kunnskap
- døme på beskrivande tekstar
- lærebøker, referat, tankekart, brukarrettleiingar og leksikonartiklar
- ord som og, også, dessutan, i tillegg til og for eksempel
- bruke når du skal leggje til fakta
HVA VIL DET SI Å OVERBEVISE?
- å overbevise
- hevde meninger, gi uttrykk for synspunkt, oppfordre, overtale, reklamere, instruere og å argumentere
- du-orientert (rettet direkte til mottaker)
- påvirke eller overbevise noen
- vendte seg deg til én eller flere mottakere
- gjennom for eksempel spørsmål, oppfordringer eller argument (påstander du begrunner)
- vanlig med forbindere når man skal overbevise
- typiske forbindere: og, dessuten også, videre, dessuten, forresten, til og med, på samme måte som, for eksempel, men, enda, selv om, derimot, likevel, likevel, istedenfor, trass i, trass i, tvert i mot, eller, enten – eller, alternativt, da, når, mens, innen, siden, så, deretter, endelig, da, når, senere, tidligere, samtidig, for, så, fordi, da, slik at, viss, dermed, altså, dermed, i anledning av, følgen av, årsaken til, av den grunn
- reklame, leserinnlegg, debattartikkel og politiske brosjyrer
KVA VIL DET SEIE Å OVERTYDE?
- å overtyde
- hevde meiningar, gje uttrykk for synspunkt, oppfordre, overtale, reklamere, instruere og å argumentere
- du-orientert (retta direkte til mottakar)
- påverke eller overtyde nokon
- vende seg deg til éin eller fleire mottakarar
- gjennom for eksempel spørsmål, oppfordringar eller argument (påstandar du grunngjevingar)
- vanleg med forbindarar når ein skal overtyde nokon
- typiske forbindarar: og, dessutan òg, vidare, dessutan, forresten, til og med, på same måte som, til dømes, men, endå, sjølv om, derimot, likevel, likevel, i staden for, trass i, trass i, tvert i mot, eller, enten – eller, alternativt, då, når, medan, innan, sidan, så, deretter, endeleg, då, når, seinare,
tidlegare, samtidig, for, så, fordi, då, slik at, viss, dermed, altså, dermed, på grunn av, følgja av, årsaka til, av den grunn
- reklame, leserinnlegg, debattartikkel og politiske brosjyrer
HVA ER TEMA- OG KOMMENTARSETNINGER?
- temasetninger og kommentarsetninger
- bistå med å gi tekster god tekstbinding
- tekster
- deler vi inn i avsnitt
- ofte
- en temasetning først i en tekstdel
- kan inneholde hovedbudskapet i avsnittet
- kommentarsetninger
- kommer etter temasetningen
- utfyllende informasjon
- om temaet, eksempler og argument
KVA ER TEMA- OG KOMMENTARSETNINGAR?
- temasetningar og kommentarsetningar
- hjelpe til med å gi tekstar god tekstbinding
- tekstar
- deler vi inn i avsnitt
- ofte
- ei temasetning først i ein tekstdel
- kan innehalde hovudbodskapen i avsnittet
- kommentarsetningar
- kjem etter temasetninga
- utfyllande informasjon
- om temaet, eksempel og argument
HVORDAN KAN MAN VURDERE OG BRUKE KILDER?
- vurdere en kilde
- ta et kritisk overblikk over teksten (vurder avsender, innhold, oppsett og sjanger)
- finn sammenhengen teksten er lagd i, eller situasjonen den er presentert i (reflekter over hvilken betydning sammenhengen har for innholdet
- se nærmere på innhold og oppsett (hva er fakta, fiksjon, påstander og argumenter? Er teksten saklig? Objektiv? Subjektiv? Uttrykker den spesielle holdninger? Påvirker oppsettet din opplevelse av teksten i forhold til layout, bilder eller lyd? )
- sammenlikne og vurder flere kilder (er noe viktig utelatt?)
- sammenlikne opplysningene med det du kan fra før
- hva tenker du om innholdet? (Vurder teksten ekstra nøye hvis du er følelsesmessig engasjert eller har fordommer mot noe I en tekst
- bruke kilder i egne tekster
- komme tydelig fram hva som er din egen tekst
- hva som er hentet fra andre
- man kan også omformulere setninger i en kilde
- opphavsrett (du eier rettighetene og bestemmer selv om du vil dele med)
- ånsdverkksloven (forbudt å kopiere og dele noe andre har lagd, uten å spørre om lov)
- plagiat (ulovlig å bruke andres tekster uten å oppgi kilde)
- personvernet (begrenser hva vi har lov til å publisere om andre)
- APA viser hvordan man henviser til kilder i en tekst
- brukes av alle hvor det er krav om referering
- kildekompasset.no
- flere måter å sitere på:
- direkte sitat
- direkte sitat med hyperlenke
- indirekte sitat
- kildeliste
KORLEIS KAN EIN VURDERE OG BRUKE KJELDER?
- vurdere ei kjelde
- ta eit kritisk overblikk over teksten (vurder avsendar, innhald, oppsett og sjanger)
- finn samanhengen teksten er laga i, eller situasjonen han er presentert i (reflekter over kva tyding samanhengen har for innhaldet
- sjå nærare på innhald og oppsett (kva er fakta, fiksjon, påstandar og argument? Er teksten sakleg? Objektiv? Subjektiv? Uttrykkjer den spesielle haldningar? Påverkar oppsettet ditt oppleving av teksten i forhold til layout, bilete eller lyd? )
- samanlikne og vurder fleire kjelder (er noko viktig utelate?)
- samanlikne opplysningane med det du kan frå før
- kva tenker du om innhaldet? (Vurder teksten ekstra nøye viss du er kjenslemessig engasjert eller har fordommar mot noko I ein tekst
- bruke kjelder i eigne tekstar
- komme tydeleg fram kva som er din eigen tekst
- kva som er henta frå andre
- ein kan òg omformulere setningar i ei kjelde
- opphavsrett (du eig rettane og bestemmer sjølv om du vil dele med)
- ånsdverkksloven (forbode å kopiere og dele noko andre har laga, utan å spørje om lov)
- plagiat (ulovleg å bruke andres tekstar utan å oppgi kjelde)
- personvernet (avgrensar kva vi har lov til å publisere om andre)
- APA viser korleis ein viser til kjelder i ein tekst
- brukast av alle der det er krav om referering
- kildekompasset.no
- fleire måtar å sitere på:
- direkte sitat
- direkte sitat med hyperlenke
- indirekte sitat
- kjeldeliste
HVA ER ET ARGUMENT?
- argument
- grunngi synet ditt i en sak
- målet er å overbevise andre
- påstand (temasetning)
- starten på et argument
- er noe som påstås, uten at det er begrunnet (Ungdom bør stå tidligere opp. Gutter og jenter har like muligheter. Alle skoler bør være mobilfrie.)
- vi kan være enige eller uenige i disse påstandene
- skal de overbevise noen, bør påstandene begrunnes (kommentarsetning)
- kan gjøres ved å beskrive, forklare, utdype, og vise til eksempler (bygger på erfaringer, fakta, forskning og statistikk)
- påstand: Vi må bruke mye mindre fossilt brennstoff.
- begrunnelse: Bruk av bensin og kull frigjør en klimagass som fører til temperaturstigning og klimaendringer, ifølge forskerne.
- påstand: Det er ikke smart å spise glovarm pizza.
- begrunnelse: Jeg har selv erfart å brenne meg kraftig på osten.
- et argument er en påstand som blir begrunnet og forklart
- alle argumenter kan møtes med motargumenter
- det noen ganger være lurt at du selv legger fram motargumentene
- viser at du har tenkt godt gjennom saken, noe som kan skape tillit
- et argument
- påstand: Vi bør spise mindre rødt kjøtt.
- begrunnelse: Forskning viser at det kreves ti kilo korn for å produsere én kilo kjøtt.
- eksempel: Ti kilo korn gir omtrent tjue brød, mens én kilo kjøtt gir middag til seks-sju mennesker.
- et motargument: Kjøtt har alltid vært en viktig del av kostholdet til mennesker. Mange forskere mener dette har vært viktig for utviklingen av hjernen vår.
KVA ER EIT ARGUMENT?
- argument
- grunngi synet ditt i ei sak
- målet er å overtyde andre
- påstand (temasetning)
- starten på eit argument
- er noko som blir påstått, utan at det er grunngitt (Ungdom bør stå tidlegare opp. Gutar og jenter har like moglegheiter. Alle skular bør vere mobilfrie.)
- vi kan vere samde eller usamde i desse påstandane
- skal dei overtyde nokon, bør påstandane grunngjevast (kommentarsetning)
- kan gjerast ved å beskrive, forklare, utdjupe, og vise til døme (byggjer på erfaringar, fakta, forsking og statistikk)
- påstand: Vi må bruke mykje mindre fossilt brennstoff.
- grunngiving: Bruk av bensin og kol frigjer ein klimagass som fører til temperaturstigning og klimaendringar, ifølgje forskarane.
- påstand: Det er ikkje smart å ete glovarm pizza.
- grunngiving: Eg har sjølv erfart å brenne meg kraftig på osten.
- eit argument er ein påstand som blir grunngitt og forklart
- alle argument kan møtast med motargument
- det nokre gonger vere lurt at du sjølv legg fram motargumenta
- viser at du har tenkt godt gjennom saka, noko som kan skape tillit
- eit argument
- påstand: Vi bør ete mindre raudt kjøtt.
- grunngiving: Forsking viser at det krevst ti kilo korn for å produsere éin kilo kjøtt.
- døme: Ti kilo korn gir omtrent tjue brød, medan éin kilo kjøtt gir middag til seks–sju menneske.
- eit motargument: Kjøtt har alltid vore ein viktig del av kosthaldet til menneske. Mange forskarar meiner dette har vore viktig for utviklinga av hjerna vår.
• Alle ungdommer bør ha en time fysisk aktivitet hver dag.
• Aldersgrense for å kjøre bil bør være 20 år.
• Sosiale medier forsterker utseendepresset hos ungdom.
• Vi trenger strenge regler for hvem som kan eie et skytevåpen.
HVORDAN KAN MAN ARGUMENTERE?
- fornuftsargument
- viser til «sunn fornuft»
- det som hevdes trenger ikke nødvendigvis være sant, men viser til hva skriveren selv mener om saken som diskuteres
- "Det må være lett å forstå at det ikke er sunt for unge mennesker å slanke seg"
- faktaargument er sanne eller i det minste sannsynlige
- viser til fakta, undersøkelser eller forskning
- «Statistikken viser at 90 000 barn i Norge er rammet av fattigdom»
- argumentet kan kontrolleres, og vi kan se om det er riktig eller galt
- flertallsargument
- hva alle eller mange mener
- at flertallet mener eller sier noe, trenger ikke bety at det er fornuftig eller sant
- «De fleste vil være enige i at ungdom bør være inne før klokka ti om kvelden»
-kan ikke vite hvor mange som mener dette
- om det er sant og fornuftig er avhengig av hva vi selv mener
- ekspertargument
- vise til forskning og autoriteter dersom disse uttaler seg på sitt eget fagområde
- har høy troverdighet om du har tillit til den som uttaler seg
- «Vi er ganske sikre på at bruk av mobil og nettbrett om kvelden er med på å påvirke søvnen til unge mennesker negativt, sier søvnforsker Hilde»
- parallellargument
- viser til lignende tilfeller, sammenligner med noen eller noe, men argumentet trenger ikke være troverdig
- må undersøkes nærmere
- resultatet trenger ikke å bli det samme
- «Naboskolen arrangerte skoleball uten problemer. Det skal vi også få til»
- det kan være effektivt å bruke følelsesargument som å appellere til følelser
- for eksempel å fortelle om hendelser, personer eller situasjoner
- det er rom for å vise temperament og engasjement i en debattartikkel
- «Å holde dyr i bur er rett og slett grusomt»
- viser hva avsenderen selv mener
- er troverdig for dem som mener det samme
- følelsene kan få noen til å endre mening
- verdiargument
- du kan bruke verdiene dine og det du står for når du argumenterer
KORLEIS KAN EIN ARGUMENTERE?
- fornuftsargument
- viser til «sunn fornuft»
- det som blir hevda treng ikkje nødvendigvis vere sant, men viser til kva skrivaren sjølv meiner om saka som blir diskutert
- "Det må vere lett å forstå at det ikkje er sunt for unge menneske å slanke seg"
- faktaargument er sanne eller i det minste sannsynlege
- viser til fakta, undersøkingar eller forsking
- «Statistikken viser at 90 000 barn i Noreg er ramma av fattigdom»
- argumentet kan kontrollerast, og vi kan sjå om det er rett eller gale
- fleirtalsargument
- kva alle eller mange meiner
- at fleirtalet meiner eller seier noko, treng ikkje bety at det er fornuftig eller sant
- «Dei fleste vil vere samde i at ungdom bør vere inne før klokka ti om kvelden»
- kan ikkje vite kor mange som meiner dette
- om det er sant og fornuftig er avhengig av kva vi sjølv meiner
- ekspertargument
- vise til forsking og autoritetar dersom desse uttaler seg på sitt eige fagområde
- har høgt truverd om du har tillit til den som uttaler seg
- «Vi er ganske sikre på at bruk av mobil og nettbrett om kvelden er med på å påverke søvnen til unge menneske negativt, seier søvnforskar Hilde»
- parallellargument
- viser til liknande tilfelle, samanliknar med nokon eller noko, men argumentet treng ikkje vere truverdig
- må undersøkjast nærare
- resultatet treng ikkje å bli det same
- «Naboskulen arrangerte skuleball utan problem. Det skal vi også få til»
- det kan vere effektivt å bruke kjensleargument som å appellere til kjensler
- til dømes å fortelje om hendingar, personar eller situasjonar
- det er rom for å vise temperament og engasjement i ein debattartikkel
- «Å halde dyr i bur er rett og slett forferdeleg»
- viser kva avsendaren sjølv meiner
- er truverdig for dei som meiner det same
- kjenslene kan få nokon til å endre meining
- verdiargument
- du kan bruke verdiane dine og det du står for når du argumenterer
HVA ER IRONI?
- ironi
- å uttrykke noe en ikke mener, eller noe som er det motsatte av det en mener
- den egentlige meningen skinner igjennom
- tonefall, ansiktsuttrykk, sammenhengen eller situasjonen røper den egentlige meningen
- lettest å oppfatte
- budskapet blir fremført muntlig
- skal ironien fungere
- ikke bli oppfattet bokstavelig
- selvironi
- en ironiserer over seg selv
- ofte brukt i leserinnlegg og kåserisjangeren
KVA ER IRONI?
- ironi
- å uttrykkje noko ein ikkje meiner, eller noko som er det motsette av det ein meiner
- den eigentlege meininga skin igjennom
- tonefall, ansiktsuttrykk, samanhengen eller situasjonen røper den eigentlege meininga
- lettast å oppfatte
- bodskapen vert framført munnleg
- skal ironien fungere
- ikkje bli oppfatta bokstaveleg
- sjølvironi
- ein ironiserer over seg sjølv
- ofte brukt i leserinnlegg og kåserisjangeren
HVORDAN BRUKER MAN SPØRSMÅLSTEGNET?
- spørsmålstegnet
- ved direkte spørsmål
- bruk riktig rekkefølge av tegnet
- pass på hvor det skal være mellomrom og stor/liten forbokstav
- spørsmålstegn ved et ord eller et innskudd i en ytring
- markere at noe er usikkert
- når spørsmålstegnet står innenfor parentesen
- hører med til innskuddet eller tillegget
- ikke være spørsmålstegn etter indirekte spørsmål
- når to eller flere spørsmålstegn er bundet sammen
- spørsmålstegnet ofte bare etter den siste
- spørresetninger eller spørrende uttrykk
- selvstendige enheter
- stå spørsmålstegn etter hver (hvert)
- stor bokstav
- spørsmålstegn etter fortellende setninger som etter betydning er spørresetninger
KORLEIS BRUKAR EIN SPØRJEKTEIKN?
- spørjekteikn
- ved direkte spørsmål
- bruk riktig rekkefølgje av teiknet
- pass på kor det skal vere mellomrom og stor/liten forbokstav
- spørjeteikn ved eit ord eller eit innskot i ei ytring
- markere at noko er usikkert
- når spørjeteiknet står innanfor parentesen
- høyrer med til innskotet eller tillegget
- ikkje vere spørjeteikn etter indirekte spørsmål
- når to eller fleire spørjesetningar er bundne saman
- spørjeteiknet ofte berre etter den siste
- spørjesetningane eller spørjande uttrykk
- sjølvstendige einingar
- stå spørjeteikn etter kvar (kvart)
- stor bokstav
- spørjeteikn etter forteljande setningar som etter betydning er spørjesetningar
HVORDAN BRUKER MAN DE/DEM RIKTIG?
- til vanlig
- subjektsformen de når pronomenet er subjekt
- objektsforma dem når pronomenet er objekt eller står etter en preposisjon
- om det skal være de eller dem i en ytring
- erstatte de eller dem med et annet pronomen
- for eksempel jeg/meg, du/deg, hun/henne eller vi/oss
- de
- når pronomenet er et subjekt
- dem
- når pronomenet er direkte objekt, indirekte objekt eller styring til preposisjon
- i noen tilfeller
- velge om du vil bruke de eller dem
- gjelder når pronomenet står etter verb som være, bli, hete o.l
- grammatisk sett predikativ
- du kan også velge om du vil skrive de eller dem når du bruker enn og som
KORLEIS BRUKAR EIN DE/DYKK RIKTIG?
- de eller dykk
- de er subjektsform
- dykk er objektsform av pronomenet de (når vi snakkar eller skriv til fleire personar)
- vi skriv de når pronomenet er subjekt i setninga
- dykk når det er objekt
- for å finne ut kva som er riktig
- set inn du eller deg der du ikkje er sikker
- der du får du, skal det står de, og der du får deg, skal det stå dykk
- vanlegvis
- du og deg om den ein talar eller skriv til
- høfleg form på nynorsk
- pronomenet De
- som objekt og etter preposisjon er forma Dykk
HVORDAN SKAL MAN BRUKE ORDA Får/for/fôr?
- får, for og fôr
- ulik skrivemåte
- lik uttale
- verbet å få kan ha ulike betydninger
- å få - får - fikk - har fått (presens)
- ordet får kan også være et substantiv
- ordet for kan være preposisjon eller konjunksjon
- for
- skrivemåten til tre substantiv
- fôr/for/fòr
KORLEIS SKAL EIN BRUKE ORDA Får – for – fôr – fòr?
- får, fôr, fòr og for
- ulik skrivemåte
- lik uttale
- verbet å få kan ha ulike betydningar
- å få - får - fekk - har fått (presens)
- ordet for kan vere adverb, preposisjon eller konjunksjon
- for
- skrivemåten til tre substantiv
- fôr/for/fòr
.
.
KORLEIS BRUKAR EIN AT OG ATT?
- at
- kan vere ein subjunksjon som innleiar ei leddsetning
- adverbet att betyr for eksempel igjen, tilbake eller bak
HVA ER ROLLEN TIL AVISER?
- aviser
- viktige roller iSamfunnet
- informere om det som skjer
- vaktbikkje
- være kritisk når noen misbruker stillingen sin
- når noen blir urettferdig behandlet
- avsløre forholdene
- pressefrihet / trykkefrihet
- viktig prinsipp i et demokratisk samfunn
- gir pressen makt og stor innvirkning
- den fjerde statsmakten
- enkeltmenneske kan bli omtalt på en krenkende måte i avisene
- «vær varsom-plakaten»
- normer for hva som er god journalistikk
- pressens faglige utvalg (PFU)
- kjendiser og kongelige
- privatlivet forstyrret av nærgående journalister
- paparazzi-fotografar
KVA ER roLLA TIL AVISER?
- aviser
- viktige roller iSamfunnet
- informere om det som skjer
- vaktbikkje
- vere kritisk når nokon misbruker stillinga si
- når nokon vert urettferdig behandla
- avsløre forholda
- pressefridom / trykkjefridom
- viktig prinsipp i eit demokratisk samfunn
- gjev pressa makt og stor innverknad
- den fjerde statsmakta
- einskildmenneske kan verte omtala på ein krenkjande måte i avisene
- «ver varsam-plakaten»
- normer for kva som er god journalistikk
- pressa sitt faglege utval (PFU)
- kjendisar og kongelege
- privatlivet forstyrra av nærgåande journalistar
- paparazzi-fotografar
HVILKE TYPER AVISER HAR VI?
- ulike typer aviser
- løssalgsaviser og abonnementaviser
- papiraviser
- rikspresse
- landsdelspresse
- regional presse
- lokalaviser
- tabloidaviser
- nettaviser
- rene nettaviser
- riksdekkende
- lettere og raskere å oppdatere nyhetsstoffet
- tillegg til papiravisen, ofte gratis
- artiklene er de samme som i papirutgaven
- pluss-innhold
- lyd og video
- diskusjonsforum eller nettprat
- reklame og annonseinntekter
- pressestøtte
- blogger (weblogg)
- dagbok for enkeltpersoner på et nettsted
- fortelle om seg selv, interessene sine, familien og mye annet
- flere personer kan skrive innlegg om ett eller flere emner
- «den femte statsmakten»
- flere har mulighet til å gi uttrykk for meningene sine
KVA FOR ULIKE TYPAR AVISER HAR VI?
- ulike typar aviser
- laussalsaviser og abonnementsaviser
- papiraviser
- rikspresse
- landsdelspresse
- regional presse
- lokalaviser
- tabloidaviser
- nettaviser
- reine nettaviser
- riksdekkande
- lettare og raskare å oppdatere nyheitsstoffet
- tillegg til papiravisa, ofte gratis
- artiklane er dei same som i papirutgåva
- pluss-innhald
- lyd og video
- diskusjonsfora eller nettprat
- reklame og annonseinntekter
- pressestøtte
- bloggar (weblogg)
- dagbok for einskildpersonar på ein nettstad
- fortelje om seg sjølv, interessene sine, familien og mykje anna
- fleire personar kan skrive innlegg om eitt eller fleire emne
- «den femte statsmakta»
- fleire har høve til å gje uttrykk for meiningane sine
HVA ER AVGJØRENDE FOR INNHOLDET I EN AVIS?
- det nye, det nære, det dramatiske, det uvanlige
- alle papiraviser
- faste spalter
- et fast sidetall de skal fylle med nyheter, annonser, kronikker, bakgrunnsartikler, tegneserier eller bokmeldinger
- utarbeidet i god tid før publisering
- krav til hvordan nyhetsstoffet skal presenteres
- objektivt
- skrevet på en slik måte at blant annet ordvalget ikke favoriserer
- ta hensyn til hva leserne ønsker å lese
- få nyheten ut så raskt som mulig
- sjekke opplysninger grundig: Hvem skjer det med? Hvor skjer det? Når skjer det? Hvordan skjer det? Hvorfor skjer det?
- stoff og bilde
- levere til desken
- avgjør hvilke nyheter som skal være med
- hvor de skal plasseres
- vaktsjefen har ansvaret på desken
- typografen bestemmer og tilpasser tekst, foto, illustrasjoner og farger
- redaktøren er sjef i redaksjonen
- ansvarlig for innholdet
- korrekturavdeling
- nettavis
- nettredaktør
KVA ER AVGJERANDE FOR INNHALDET i EI AVIS?
- det nye, det nære, det dramatiske, det uvanlege
- alle papiraviser
- faste spalter
- eit fast sidetal dei skal fylle med nyheiter, annonsar, kronikkar, bakgrunnsartiklar, teikneseriar eller bokmeldingar
- utarbeidd i god tid før publisering
- krav til korleis nyheitsstoff skal presenterast
- objektivt
- skrive på ein slik måte at mellom anna ordvalet ikkje favoriserar
- ta omsyn til kva lesarane ønskjer å lese
- omsyn til å få nyheita ut så raskt som mogleg
- sjekke opplysningar grundig: Kven skjer det med? Kvar skjer det? Når skjer det? Korleis skjer det? Kvifor skjer det?
- stoff og bilete
- levere til desken
- avgjer kva nyheiter som skal vere med
- kvar dei skal plasserast
- vaktsjefen har ansvaret på desken
- typografen bestem og tilpassar tekst, foto, illustrasjonar og fargar
- redaktøren er sjef i redaksjonen
- ansvarleg for innhaldet
- korrekturavdeling
- nettavis
- nettredaktør
HVORDAN BØR EN AVIS SE UT?
- presentasjon og layout
- webdesign
- nettavis eller digitale aviser
- de viktigste sakene
- ofte plassert øverst på forsiden
- ryddig og gode å lese
- vi leser ulikt på skjerm og på papir
- papir > grundigere
- nett > omtrent 25 % saktere på skjerm
- teksten
- varierer både i størrelse og form (skrifttyper)
- etter hvilken oppgave han har
- titler og bilde
- det som først fanger interessen hos leserne
- en kort og fengende tittel
- sammenfatte noe av hovedinnholdet
- gjøre folk nysgjerrige
- en god ingress
- en kort innledning — helst kortere enn 30 ord
- går rett på sak og presenterer hovedinnholdet
- skal inspirere til å lese videre
- uthevet skrift
- brødtekst
- selve nyheten eller historien
- ordnet i spalter
- mellomtitler
- for at teksten skal bli lettere å lese
- små overskrifter som sammenfatter innholdet i avsnitt
KORLEIS BØR EI AVIS SJÅ UT?
- presentasjon og layout
- webdesign (nettavis)
- dei viktigaste sakene
- ofte plassert øvst på framsida
- ryddige og gode å lese
- vi les ulikt på skjerm og på papir
- papir > grundigare
- nett > omlag 25 % saktare på skjerm
- teksten
- varierer både i storleik og form (skrifttypar)
- etter kva oppgåve han har
- titlar og bilete
- det som først fangar interessa hos lesarane
- ein kort og fengjande tittel
- samanfatte noko av hovudinnhaldet
- gjere folk nysgjerrige
- ein god ingress
- ei kort innleiing — helst kortare enn 30 ord
- går rett på sak og presenterer hovudinnhaldet
- skal inspirere til å lese vidare
- utheva skrift
- brødtekst
- sjølve nyheita eller historia
- ordna i spalter
- mellomtitlar
- for at teksten skal verte lettare å lese
- små overskrifter som samanfattar innhaldet i avsnitt
HVORDAN BØR AVISBILDET VÆRE?
- bildebruken
- blitt stadig viktigere
- utfylle teksten
- ikke bruke for mange og for store bilder
- hvordan finne ut mer om bildebruk?
- motiv: Hva er det vi faktisk ser på bildet?
- komposisjon: Hva er i framgrunnen, i midtfeltet og i bakgrunnen? Hva er spesielt fremhevet?
- budskap: Hva er det bildet vil fortelle?
- bildeutsnitt: Hva er det fotografen har valgt å ha med på bildet? Hva er utelatt? Hvorfor?
- kameravinkel: Frosekeperspektiv, normalperspektiv eller fugleperspektiv? Hvilken virkning gir kameravinkelen som her er brukt?
- lys- og fargevirkninger
- kroppsspråk
KORLEIS BØR AVISBILETET VERE?
- biletbruken
- vorte stadig viktigare
- utfylle teksten
- ikke bruke for mange og for store bilete
- korleis finne ut meir om bruk av bilete?
- motiv: Kva er det vi faktisk ser på biletet?
- komposisjon: Kva er i framgrunnen, i midtfeltet og i bakgrunnen? Kva er spesielt framheva?
- bodskap: Kva er det biletet vil fortelje?
- biletutsnitt: Kva er det fotografen har valt å ha med på biletet? Kva er utelate? Kvifor?
- kameravinkel: Frosekeperspektiv, normalperspektiv eller fugleperspektiv? Kva slags verknad gjev kameravinkelen som her er nytta?
- lys- og fargeverknader
- kroppsspråk
HVILKE SMÅSJANGRER BLIR BENYTTET I EN AVIS?
- kommentar
- tar for seg aktuelle hendelser
- gjerne skrevet av redaktøren, journalisten eller en gjesteskribent
- må stå inne for synspunktene sine
- melding av bøker, film o.l.
- notis; en kort nyhetsmelding
- enkèt; svarer på spørsmål om en sak
KVA FOR SMÅSJANGRAR VERT NYTTA I EI AVIS?
- kommentar
- tar for seg aktuelle hendingar
- gjerne skriven av redaktøren, journalisten eller ein gjesteskribent
- må stå inne for synspunkta sine
- melding av bøker, film o.l.
- notis; ei kort nyheitsmelding
- enkèt; svare på spørsmål om ei sak
HVORDAN KAN EN LAGE EN AVIS?
- det er journalistene som finner, undersøker og skriver nyheter og artikler
- redaktørene avgjør hva som skal være med i avisen
- avisredaksjonene / nyhetssituasjonen prioriterer hvilke nyheter man skal satse på
- analysere radio- og TV-nyheter, andre aviser, pressemeldinger, Stortingets dagsorden, NTBs dagsoversyn, internett, nyhetsbyrå (også fra utlandet) og egne søk på nettet
- journalister og fotografene
- avhengige av å kunne være hvor ting skjer
- reportasjeoppdrag, pressekonferanser og arrangement
- «gravearbeid»
- undersøkende journalistikk
- godt stoff som avisene er alene om
- tips om saker
- "deadline"
- fordeler med nettaviser: Rask levering av nyheter, oppdatering hele tiden (ikke deadline), lenker til feire opplysninger, kan hente inn lyd og levende bilde, søke i arkiv, muligheter til å rette opp feil raskere, muligheter til å få tilsendt innhold
- ulemper med nettaviser: Mer ubehagelig å lese fra skjerm, må ha internettilgang, krever kjennskap til nett- og url-adresser, avhengig av strøm og utsyr
KORLEIS KAN EIN LAGE EI AVIS?
- det er journalistane som finn, undersøkjer og skriv nyheiter og artiklar
- redaktørane avgjer kva som skal vere med i avisa
- avisredaksjonane / nyheitssituasjonen prioriterer kva nyheiter ein skal satse på
- analysere radio- og TV-nyheiter, andre aviser, pressemeldingar, Stortinget sin dagsorden, NTBs dagsoversyn, internett, nyheitbyrå (også frå utlandet) og eigne søk på nettet
- journalistar og fotografane
- avhengige av å kunne vere der ting skjer
- reportasjeoppdrag, pressekonferansar og arrangement
- «gravearbeid»
- undersøkjande journalistikk
- godt stoff som avisa er åleine om
- tips om saker
- "deadline"
- fordelar med nettaviser: Rask levering av nyheiter, oppdatering heile tida (ikkje deadline), lenkar til feire opplysningar, kan hente inn lyd og levande bilete, søkje i arkiv, høve til å rette opp feil raskare, høve til å få tilsendt innhald
- ulemper med nettaviser: Meir ubehageleg å lese frå skjerm, må ha internettilgang, krev kjennskap nett- og url-adresser, avhengig av straum og utsyr
HVA ER EN ARTIKKEL?
- artikkel
- en skreven tekst som gir opplysninger om et emne, en sak eller et tema
- lagt fram på en saklig og oversiktlig måte
- ikke nevne egne meninger
- gjerne trekke inn noe andre har sagt eller skrevet
- kaster lys over en sak fra flere sider og underbygger synspunkt, vurderinger og meninger
- tittelen
- hva artikkelen handler om
- byline er rett og slett navnet på den som har skrevet teksten
- ingressen
- mer informasjon
- oppsummere hovedinnholdet
- bilde forteller like mye som ord
- bildeteksten kan inneholde flere opplysninger
- hoveddelen
- dele inn i avsnitt eller lengre tekstdeler med deloverskrifter
- deloverskrifter deler opp artikkelen
- enklere å lese
- en artikkel bør ha en naturlig slutt
KVA ER EIN ARTIKKEL?
- artikkel
- ein skriven tekst som gjev opplysningar om eit emne, ei sak eller eit tema
- lagt fram på ein sakleg og oversiktleg måte
- ikkje nemne eigne meningar
- gjerne trekke inn noko andre har sagt eller skrive
- kastar lys over ei sak frå fleire sider og underbyggjer synspunkt, vurderingar og meiningar
- tittelen
- kva artikkelen handlar om
- byline er rett og slett namnet på den som har skrive teksten
- ingressen
- meir informasjon
- oppsummere hovudinnhaldet
- bilde fortel like mykje som ord
- bildeteksten kan innehalde fleire opplysningar
- hovuddelen
- dele inn i avsnitt eller lengre tekstdelar med deloverskrifter
- deloverskrifter deler opp artikkelen
- enklare å lese
- ein artikkel bør ha ein naturleg slutt
HVILKE ULIKE ARTIKLER FINNES?
- lederartikkel
- hvor redaksjonen gir uttrykk for synet sitt syn på en aktuell sak
- fast plass i avisen
- nyhetsartikkel
- mest av i aviser
- alle typer nyheter
- ofte illustrert med bilde
- petitartikkel
- korte og morsome, gjerne ironiske og med en personlig tone
- muntlig med et klart poeng
- reportasje
- en utdypende nyhetsartikkel
- om saker som er spesielt aktuelle og interessante
- kronikk
- større avisartikkel som tar opp et tema og drøfter
- gjerne skrevet av en person som ikke er ansatt i avisen
- feature
- bakgrunnsartikkel (ofte i helgedager)
- fordypning i et tema eller en sak
- lettlest og underholdende
- fagartikkel
- legge vekt på å utforske, beskrive og å presentere informasjon, fakta og kunnskap
KVA FOR ULIKE ARTIKLAR FINST?
- leiarartikkel
- der redaksjonen gjev uttrykk for synet sitt syn på ei aktuell sak
- fast plass i avisa
- nyheitsartikkel
- mest nytta typen i aviser
- alle slags nyheiter
- ofte illustrert med bilete
- petitartikkel
- korte og morosame, gjerne ironiske og med ein personleg tone
- munnleg med eit klårt poeng
- reportasje
- ein utdjupande nyheitsartikkel
- om saker som er spesielt aktuelle og interessante
- kronikk
- større avisartikkel som tar opp eit tema og drøftar
- gjerne skriven av ein person som ikkje er tilsett i avisa
- feature
- bakgrunnsartikkel (ofte i helgedagar)
- fordjupning i eit tema eller ein sak
- lettlesen og underhaldande
- fagartikkel
- leggje vekt på å utforske, beskrive og å presentere informasjon, fakta og kunnskap
HVILKE SJANGERTREKK HAR EN NYHETSARTIKKEL?
- et oppslag som kan være interessant for flere
- kjennetegn:
Konflikt – uenighet og konflikter er spennende stoff
Vesentleg – hendelsen eller saken bør være viktig for mange
Identifikasjon –mottakerne bør føle at saken vedkommer han
Sensasjon – nyheten bør skille seg ut fra det vanlege
Aktuell – hendelsen bør være ny eller ikke kjent tidligere
- papiraviser, nettaviser, radio og fjernsyn
- tekst og bilde
- lyd og video
- oppgaven din er å informere
- gjenfortelle det andre sier eller mener om en sak eller en hending
- dine egne meninger holder du for det selv
- sette deg grundig inn i stoffet du skal informere om
- bruk utstyr som du kan bruke til å ta notat, bilder, lyd og video
- velge ut det som er mest interessant og fortelle det slik at mottakerne får lyst til å lese eller se oppslaget ditt
- ha hele tiden i tankene hvem det er du forteller for!
- skal være objektiv (upartisk og saklig
- journalisten kan se samme sak fra ulike synsvinkler, og en kan legge vekt på ulike sider ved en sak
- bør sammen med ingress, bilde og bildetekst gi svar på spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor
- gi viktig informasjon og skape et ønske om å lese mer
- skriv overskriften med stor skrift
- bør ikke være for lang
- et kort avsnitt som til vanlig kommer etter tittelen
- oppsummerer ofte hovedpunktene i teksten
- bør ikke ha særleg mer enn 20 ord
- kan gjerne inneholde et sitat
- skille ut fra annen tekst med fet eller kursiv skrift
- navnet på personen som har skrevet oppslaget
- sette etter tittelen eller ingressen
- hovedteksten i en nyhetsartikkel og forteller mer om saken
- de viktigste opplysningene kommer ofte først, og de mindre viktige følger til slutt
- gi igjen og komme med tillegg til informasjonen vi har i tittel, ingress, bilde og bildetekster
- flette inn ett eller flere intervju
- deler opp artikkelen slik at han blir enklere å lese
- fortelle litt om hva en kan finne i den neste tekstdelen
- bør pirre nysgjerrigheten slik at leseren leser hele nyhetsartikkelen
- bilde, illustrasjoner og bildetekst kan være med på å fange oppmerksomheten til leseren
- forteller mer om nyheten
- arkiv- eller illustrasjonsbilde (Unsplash)
- sørg for at du har lov til å bruke bilde og andre mediefiler før du publiserer
- lister, som navnet sier, fakta
- gir flere opplysninger enn de du finner i nyhetsartikkelen
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EIN NYHEITSARTIKKEL?
- eit oppslag som kan vere interessant for fleire
- kjenneteikn:
Konflikt – usemje og konflikt er spennande stoff
Vesentleg – hendinga eller saka bør vere viktig for mange
Identifikasjon –mottakarane bør føle at saka vedkjem dei
Sensasjon – nyheita bør skilje seg ut frå det vanlege
Aktuell – hendinga bør vere ny eller ikkje kjend tidlegare
- papiraviser, nettaviser, radio og fjernsyn
- tekst og bilde
- lyd og video
- oppgåva di er å informere
- gje att det andre seier eller meiner om ei sak eller ei hending
- dine eigne meiningar held du for det sjølv
- setje deg grundig inn i stoffet du skal informere om
- bruk utstyr som du kan bruke til å ta notat, bilete, lyd og video
- velje ut det som er mest interessant og fortelje det slik at mottakarane får lyst til å lese eller sjå oppslaget ditt
- ha heile tida i tankane kven det er du fortel for!
- skal vere objektiv (upartisk og sakleg)
- journalisten kan sjå same sak frå ulike synsvinklar, og ein kan leggje vekt på ulike sider ved ei sak
- bør saman med ingress, bilde og bildetekst gje svar på spørsmåla kven, kva, kor, når, korleis og kvifor
- gje viktig informasjon og skape eit ønskje om å lese meir
- skriv overskrifta med stor skrift
- bør ikkje vere for lang
- eit kort avsnitt som til vanleg kjem etter tittelen
- oppsummerer ofte hovudpunkta i teksten
- bør ikkje ha særleg meir enn 20 ord
- kan gjerne innehalde eit sitat
- skilje han ut frå annan tekst med feit eller kursiv skrift
- namnet på personen som har skrive oppslaget
- setje etter tittelen eller ingressen
- hovudteksten i ein nyheitsartikkel og meir om saka
- dei viktigaste opplysningane kjem ofte først, og dei mindre viktige følgjer til slutt
- gje att og kome med tillegg til informasjonen vi har i tittel, ingress, bilde og biletetekst
- flette inn eitt eller fleire intervju
- deler opp artikkelen slik at han vert enklare å lese
- fortel litt om kva ein kan finne i den neste tekstdelen
- bør pirre nysgjerrigheita slik at lesaren les heile nyheitsartikkelen
- bilde, illustrasjonar og bildetekst kan vere med på å fange merksemda til lesaren
- fortel meir om nyheita
- arkiv- eller illustrasjonsbilde (Unsplash)
- syt for at du har lov til å bruke bilde og andre mediefiler før du publiserer
- lister, som namnet seier, fakta
- gjev fleire opplysningar enn dei du finn i nyheitsartikkelen
HVILKE SJANGERTREKK HAR EN FAGARTIKKEL?
- gi informasjon om hva fagartikkelen handler om
- skal vekke leselyst
- navnet på den som har skrevet fagartikkelen
- like etter tittelen eller ingressen
- gi mer informasjon om hva fagartikkelen handler om
- oppsummere hovedinnholdet i artikkelen
- skrives slik at du skaper leselyst
- bilder som sier noe om innholdet
- bildeteksten kan inneholde flere opplysninger
- kan deles inn i avsnitt eller lengre tekstdeler med deloverskrifter
- den første setningen i et avsnitt kan være fakta eller faktaopplysningar
- denne setningen kaller vi en temasetning
- når du legger til flere opplysninger, bruker
du kommentarsetninger
- deler opp artikkelen slik at han blir enklere å lese
- forteller litt om hva man kan finne i den neste tekstdelen
- bør pirre nysgjerrigheten slik at leseren velger å lese hele artikkelen
- det er vanlig å sløyfe punktum i overskrifter
- en fagartikkel bør ha en naturlig slutt
- svar eller sammendrag
- stilte du et spørsmål i innledningen, kan du besvare det i avslutningen
- å peke fremover
- avslutt med at du spår fremtiden over temaet ditt
- eller avslutte teksten på samme måte som du åpnet den
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EIN FAGARTIKKEL?
- gje informasjon om kva fagartikkelen handlar om
- skal vekkje leselyst
- namnet på den som har skrive fagartikkelen
- like etter tittelen eller ingressen
- gi meir informasjon om kva fagartikkelen handlar om
- oppsummere hovudinnhaldet i artikkelen
- blir skriven slik at du skapar leselyst
- bilete som seier noko om innhaldet
- bileteteksten kan innehalde fleire opplysningar
- kan delast inn i avsnitt eller lengre tekstdelar med deloverskrifter
- den første setninga i eit avsnitt kan vere fakta eller faktaopplysningar
- denne setninga kallar vi ei temasetning
- når du legg til fleire opplysningar, brukar du kommentarsetningar
- deler opp artikkelen slik at han blir enklare å lese
- fortel litt om kva ein kan finne i den neste tekstdelen
- bør pirre førvitskapen slik at lesaren vel å lese heile artikkelen
- det er vanleg å sløyfe punktum i overskrifter
- ein fagartikkel bør ha ein naturleg slutt
- svar eller samandrag
- stilte du eit spørsmål i innleiinga, kan du svare på det i avslutninga
- å peike framover
- avslutt med at du spår framtida over temaet ditt
- eller avslutt teksten på same måte som du opna den
HVA ER ET LESERINNLEGG?
- leseinnlegg
- kort, skriftlig innlegg i en debatt
- handle om noe en er opptatt av
- går rett på sak
- subjektiv og ensidig
- overskriften er gjerne spenstig eller en tankevekker
- innledningen summerer ofte opp hovedpoenget
- om leserinnlegget er en kommentar eller et svar
- vise til dette i innledningen
- hoveddelen
- meningene og synspunktene kommer frem
- uttrykke seg personlig
- språktonen kan være sint, glad, skuffet, takknemlig, ironisk eller vennlig
- avslutningen
- anbefaling
- også være en oppsummering av hovedpoenget
- runde av leserinnlegget med en ironisk formulering
KVA ER EIT LESARINNLEGG?
- leseinnlegg
- kort, skriftleg innlegg i ein debatt
- handle om noko ein er oppteken av
- går rett på sak
- subjektiv og einsidig
- overskrifta er gjerne spenstig eller ein tankevekkjar
- innleiinga summerer ofte opp hovudpoenget
- om lesarinnlegget er ein kommentar eller eit svar
- vise til dette i innleiinga
- hovuddelen
- meiningane og synspunkta kjem fram
- uttrykkje seg personleg
- språktonen kan vere sint, glad, skuffa, takksam, ironisk eller vennleg
- avslutninga
- oppmoding
- også vere ei oppsummering av hovudpoenget
- runde av lesarinnlegget med ei ironisk formulering
HVILKE SJANGERTREKK HAR ET LESERINNLEGG?
- er et kort, skriftlig innlegg i en debatt
- ofte er det vanlige mennesker som sender inn leserbrev til aviser
- kan handle om en sak du er spesielt opptatt av, eller noe du ergrer deg over
- går ofte rett på sak og har et klart poeng
- overskriften er gjerne en tankevekker
- skribenten legger frem eller argumenterer for en sak på en subjektiv og ensidig måte
- det er også lov å bruke ironi (skriver èn ting, men mener det motsatte)
- i tillegg til å skrive vanlige leserinnlegg kan man ofte skrive og besvare innlegg i egne diskusjonsgrupper
- oppsummerer hovedpoenget i teksten
- dersom leserinnlegget er en kommentar eller et svar et annet debattinnlegg, kan skribenten vise til dette i innledningen
- viktig med en spenstig overskrift og en frisk innledning for å få leseren interessert
- meningene og synspunktene kommer frem
- det gjelder å uttrykke seg personlig
- språktonen kan være sint, glad, skuffet, takknemlig, ironisk eller vennlig
- komme med en anbefaling
- kan også være en oppsummering av hovedpoenget
- runde av leserinnlegget med en ironisk formulering
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EIT LESARINNLEGG?
- er eit kort, skriftleg innlegg i ein debatt
- ofte er det vanlege menneske som sender inn lesarbrev til aviser
- kan handle om ei sak du er spesielt opptatt av, eller noko du ergrar deg over
- går ofte rett på sak og har eit klart poeng
- overskrifta er gjerne ein tankevekkar
- skribenten legg fram eller argumenterer for ei sak på ein subjektiv og einsidig måte
- det er òg lov å bruke ironi (skriv èn ting, men meiner det motsette)
- i tillegg til å skrive vanlege lesarinnlegg kan ein ofte skrive og svare på innlegg i eigne diskusjonsgrupper
-oppsummerar hovudpoenget i teksten
- dersom lesarinnlegget er ein kommentar eller eit svar på eit anna debattinnlegg, kan skribenten vise til dette i innleiinga
- viktig med ei spenstig overskrift og ei frisk innleiing for å få lesaren interessert
- meiningane og synspunkta kjem fram
- det gjeld å uttrykkje seg personleg
- språktonen kan vere sint, glad, skuffa, takksam, ironisk eller vennleg
- komme med ei tilråding
- kan òg vere ein oppsummering av hovudpoenget
- runde av lesarinnlegget med ei ironisk formulering
Lag en overskrift som sier noe om temaet, og som vekker nysgjerrighet. Kan skrives til slutt!
Innledning
Gå rett på sak, beskriv en situasjon, eller skriv det du mener om temaet, ditt syn på saken.
Hoveddel - argument
Hvorfor mener du dette? Argumenter kun for ett syn med ulike typer argument (påstand + grunngiving).
Avslutning
Si det du mener en gang til, på en ny måte, som en oppsummering, eller kom med et forslag til løsning.
.jpg)
HVA ER ET INTERVJU?
- intervju
- i mange medier, som aviser, vekeblad, tidsskrift, radio, TV og på Internett
- samtale mellom en som intervjuer, og en som blir intervjuet
- intervjuobjekt
- to typer intervju
- portrettintervju
- opplysninger
- beskrive en person (tanker, livsstil, interesser og personlighet)
- saksintervju
- sjå nærmere på en bestemt sak eller et emne
- fiktivt intervju
- oppdiktet intervju
KVA ER EIT INTERVJU?
- intervju
- i mange medier, som aviser, vekeblad, tidsskrift, radio, TV og på Internett
- samtale mellom ein som intervjuar, og ein som vert intervjua
- intervjuobjekt
- to typar intervju
- portrettintervju
- opplysningar
- beskrive ein person (tankar, livsstil, interesser og personlegdom)
- saksintervju
- sjå nærare på ei bestemt sak eller eit emne
- fiktivt intervju
- oppdikta intervju
HVORDAN ER ET INTERVJU BYGGET OPP?
- overskrift
- tenk kreativt og fengende
- innledning, gjerne som en ingress
- sak, person eller begge deler blir presentert
- kan også skrive noe om bakgrunnen for intervjuet
- si noe om hensikten til intevjuet
- byline
- hoveddelen
- intervjuet består av spørsmål og svar
- et godt intervju har skildringer av situasjonen og personen flettet inn i teksten
- Kjartan tenkte seg nøye om, og klødde seg litt i det brune skjegget før han svarte: «Jo, jeg synest barn på 12 år godt kan ha ansvar for en hund!»
-Jeg synest det er kjempeviktig at alle barn får pizza minst en gang i uken, svarte hun ivrig mens hun fektet med armene.
-Jeg tenker på Zita hver eneste dag! Jeg såg at Lise slet med å holde tårene tilbake da hun fortalte om den døde hunden sin.
- avslutning
- er kort, og det er viktig at den henger sammen med resten av teksten
KORLEIS ER EIT INTERVJU BYGD OPP?
- overskrift
- tenk kreativt og fengande
- innleiing, gjerne som ein ingress
- sak, person eller begge deler vert presentert
- kan også skrive noko om bakgrunnen for intervjuet
- seie noko om hensikta til intevjuet
- byline
- hovuddelen
- intervjuet består av spørsmål og svar
- eit godt intervju har skildringar av situasjonen og personen fletta inn i teksten
- Kjartan tenkte seg nøye om, og klødde seg litt i det brune skjegget før han svarte: «Jo, eg synest barn på 12 år godt kan ha ansvar for ein hund!»
-Eg synest det er kjempeviktig at alle barn får pizza minst ein gong i veka, svarte ho ivrig medan ho fekta med armane.
-Eg tenker på Zita kvar einaste dag! Eg såg at Lise sleit med å halde tårene tilbake då ho fortalde om den døde hunden sin.
- avslutning
- er kort, og det er viktig at ho heng saman med resten av teksten
HVORDAN KAN MAN GJENNOMFØRE ET INTERVJU?
- forberede et intervju
- snakke med noen som har opplysninger
- lag ferdig de viktigste spørsmålene på forhånd
- under intervjuet
- stille gode spørsmål og notere svar underveis
- hvem? hva? hvorfor? hvordan? hvor?
- skriv svarene med nøkkelord
- lukkede spørsmål
- gir korte svar og er ikke spesielt egnet i intervju
- "Liker du fortball?" -Ja!
- "Har du en god dag?" - Nei!
- best med åpne spørsmål
- starter med hva, hvor, hvem, når hvordan eller hvorfor
- "Hva mener du om saken?"
- "Hva var det som skjedde?"
- still gjerne utdypende spørsmål
- "Hva er grunnen til det?"
- "Hva mener du med det?"
- i skrivingen
- varier mellom direkte og indirekte tale, person- og situasjonsskildring, ansiktsuttrykk og kroppsspråk
- direkte tale
«På fritoden liker jeg best å være med venner», forteller Karoline med et smil.
Eller:
—På fritiden liker jeg best å være med venner, forteller Karoline med et smil.
- indirekte tale
Karoline forteller med eit lite smil at hun på fritiden liker best å være med venner.
- skildring
- hvordan ser hun/han ut?
- hvordan reagerer hun/han på spørsmål?
- smiler hun?
- tenker hun lenge?
- blir hun flau?
- ler hun?
- har hun på seg noe spesielt?
- å avslutte et intervju
- mange måter å gjøre det på
- intervjuobjektene får siste ordet
- den som skriver kommer med en siste oppsummerende kommentar
Hvordan kan det at en person er glad vise når du skriver intervjuet ditt?
…sa hun mens hun smilte bredt.
… svarte han mens øynene lyste av glede.
Hvordan kan det at en person er irritert vises når du skriver intervjuet ditt?
…svarte hun menst hun slo hånden sint i bordet.
…sa han menst fråden rett og slett stod ut av munnen hans.
Hvordan kan det at en person er lei seg vises når du skriver intervjuet ditt?
…svarte hun med sorg i stemmen.
…sa han menst han strevde med å holde tårene tilbake.
- det er vanlig at intervjuobjektet får lese gjennom og godkjenne det ferdige intervjuet før det blir publisert
KORLEIS KAN EIT GJENNOMFØRE EIT INTERVJU?
- førebu eit intervju
- snakke med nokon som har opplysningar
- lag ferdig dei viktigaste spørsmåla på førehand
- under intervjuet
- stille gode spørsmål og notere svar undervegs
- kven? kva? kvifor? korleis? kvar? kva for ein?
- skriv svara med nøkkelord
- lukka spørsmål
- gir korte svar og ikkje spesielt egna i intervju
- "Likar du fortball?" -Ja!
- "Har du ein god dag?" - Nei!
- best med opne spørsmål
- startar med kva, kvar, kven, når korleis eller kvifor
- "Kva meiner du om saka?"
- "Kva var det som skjedde?"
- still gjerne utdjupande spørsmål
- "Kva er grunnen til det?"
- "Kva meiner du med det?"
- i skrivinga
- varier mellom direkte og indirekte tale, person- og situasjonsskildring, ansiktsuttrykk og kroppsspråk
- direkte tale
«På fritida likar eg best å vere med vener», fortel Karoline med eit smil.
Eller:
—På fritida likar eg best å vere med vener, fortel Karoline med eit smil.
- indirekte tale
Karoline fortel med eit lite smil at ho på fritida likar best å vere med vener.
- skildring
- korleis ser ho/han ut?
- korleis reagerer ho/han på spørsmål?
- smiler ho?
- tenkjer ho lenge?
- vert ho flau?
- ler ho?
- har ho på seg noko spesielt?
- å avslutte eit intervju
- mange måtar å gjere det på
- intervjuobjekta får siste ordet
- den som skriv kjem med ein siste oppsummerende kommentar
Korleis kan det at ein person er glad vise når du skriv intervjuet ditt?
…sa ho medan ho smilte breidt.
… svarte han medan augene lyste av glede.
Korleis kan det at ein person er irritert visast når du skriv intervjuet ditt?
…svarte ho medan ho slo handa sint i bordet.
…sa han medan fråden rett og slett stod ut av munnen hans.
Korleis kan det at ein person er lei seg visast når du skriv intervjuet ditt?
…svarte ho med sorg i stemma.
…sa han medan han strevde med å halde tårene tilbake.
- det er vanleg at intervjuobjektet får lese gjennom og godkjenne det ferdigskrivne intervjuet før det vert publisert
HVILKE SJANGERTREKK HAR ET INTERVJU?
- skal være en appetittvekker som pirrer interessen og ønsket til lesere om å lese intervjuet
- bør være informativ, men ikke kjedelig eller for åpenbar
- et kort sitat eller et morsomt poeng fra intervjuet
- kan av og til med fordel lages til slutt
- kan være en setning eller to som oppsummerer det teksten skal handle om
- er ofte skrevet med uthevet skrift eller i kursiv
- presenterer temaet for intervjuet litt mer inngående enn ingressen
- kort presentasjon av intervjuobjektet
- noen ord om den saken intervjuet handler om
- kan være faktapreget eller en mer personlig "touch"
- skal være den meste omfattende delen
- det er ikke alltid nødvendig å skrive alt som blir sagt, det er viktig at teksten har en tydelig rød tråd
- varier språket med spørsmål/svar, skildringer, direkte og indirekte tale
- husk å dele hoveddelen inn i gode avsnitt
- kan være en konklusjon, oppsummering, avrundende skildring (temaene/ intervjuobjekt) eller gi et kort blikk på fremtidsutsiktene til teamet
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EIT LESARINNLEGG?
- skal vere ein appetittvekkar som pirrar interessa og ønsket til lesarar om å lese intervjuet
- bør vere informativ, men ikkje kjedeleg eller for openbar
- eit kort sitat eller eit morosamt poeng frå intervjuet
- kan av og til med fordel lagast til slutt
- kan vere ei setning eller to som oppsummerar det teksten skal handle om
- er ofte skrive med utheva skrift eller i kursiv
- presenterer temaet for intervjuet litt meir inngåande enn ingressen
- kort presentasjon av intervjuobjektet
- nokre ord om det saka intervjuet handlar om
- kan vere faktaprega eller ein meir personleg "touch"
- skal vere den meste omfattande delen
- det er ikkje alltid nødvendig å skrive alt som vert sagt, det er viktig at teksten har ein tydeleg raud tråd
- varier språket med spørsmål/svar, skildringar, direkte og indirekte tale
- hugs å dele hovuddelen inn i gode avsnitt
- kan vere ein konklusjon, oppsummering, avrundande skildring (tema/ intervjuobjekt) eller gi eit kort blikk på framtidsutsiktene til teamet
2. Hva har du alltid med deg når du går ut?
3. Hva er den beste oppfinninga dei siste femti åra?
4. Hva gleder du deg til fremover?
5. Hva er ditt beste barndomsminne?
6. Hvilke 5 ting kan du ikke leve uten?
7. Hva er den rareste jobben du har hatt?
8. Hva er favorittreisemålet ditt?
9. Hva ville du bli da du var ung?
10. Hva er du mest stolt av at du har fått til?
11. Hva skulle du ønske at du gjorde mer av?
12. Hvordan tror du verden vil være om 20 år?
13. Hvordan ser en drømmedag ut?
14. Hvilke land har du vært i?
15. Hva får deg til å le?
16. Hva gjør deg rasende?
17. Om du bare kunne høre på en sang resten av livet, hvilken ville det ha vært og hvorfor?
18. Hva er den beste gaven du har fått?
