HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før.
• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før.
• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
HVA ER ET PARTITUR?
• Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.
• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.
• Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.
• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.
KVA ER EIT PARTITUR?
• Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår.
• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.
• Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket.
• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.
HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?
På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.
• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.
• Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.
• Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".
KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?
• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.
• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.
• Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.
• Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".
HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?
• Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.
• Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.
• Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?
• Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.
• Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.
• Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?
• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .
• Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.
KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?
• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro
• Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.
HVA ER ET ADJEKTIV?
- adjektiv
- knyttet til substantiv eller pronomen
- beskriver egenskaper ved dem
- bruk adjektivene flittig for å beskrive
- de fleste adjektiver
- gradbøye i positiv, komparativ og superlativ
- enkelte adjektiver har vokalskifte i stammen og bøyingsendelsene -re og -st
- en gruppe adjektiver har bøying med ulike stammer
- noen grupper adjektiver bøyer vi med mer(e) – mest
- gjelder de fleste adjektiver på -sk, adjektiver på -et(e), adjektiver på -ende og lange adjektiver
- adjektiv som ender på -el, -en og -er, mister ofte e-en når de blir gradbøyd
KVA ER EIT ADJEKTIV?
- adjektiv
- knytt til substantiv eller pronomen
- beskriv eigenskapar ved dei
- bruk adjektiva flittig for å skildre
- dei fleste adjektiv
- gradbøye i positiv, komparativ og superlativ
- enkelte adjektiv har vokalskifte i stammen og bøyingsendingane -re og -st
- ei gruppe adjektiv har bøying med ulike stammar
- lange adjektiv og adjektiv som endar på -a, -(i)sk, -ete og -ande, blir ofte gradbøygde med meir og mest
Det var ein lilla time i den store klassa 8A. Den blå læraren var gammal og tjukk. Klassa skulle lære om gravid grammatikk, og måtte gjere snørrete oppgåver. Alle dei lilla elevane på fremre rad var stripete, medan dei sexy elevane på bakerste rad var rosa. Dei stinkande elevane med vindauget stirra berre ut på den brune skuleplassen. Den høge læraren var redd for at dei sekskanta elevane ikkje forstod kva ho snakka om i den sporadiske norsktimen. Plutseleg banka det på den trekanta døra. Det var den slemme rektoren Pål som stod der. Han kom med ein liten beskjed: Alle dei røde elevane i 8A fekk gå tidleg heim. Alle elevane vart hotte av denne beskjeden. Kunne det verkeleg vere sant? Alle dei slimete elevane byrja å synge ein svart song. Dette var ein oransje skuletime.
HVORDAN SKRIVER EN I ULIKE SYNSVINKLER?
- synsvinkel
- velge hvem det er som skal fortelle en historie
- være forfatteren selv
- en forteller (fortelleren er den som formidler handlingen til leseren)
- autoral synsvinkel
- fortelleren er ikke med i handlingen
- "flue på veggen"
- fortelle hva personene sier og gjør
- den allvitende fortelleren kan til og med gi oss innsyn i hva personene tenker
- personal synsvinkel
- fortelleren er én av personene i historien
- fortelling i 1. person
- fortelling i 3. person
KORLEIS SKRIV EIN I ULIKE SYNSVINKLAR?
- synsvinkel
- velje kven det er som skal fortelje ei historie
- vere forfattaren sjølv
- ein fortel (forteljaren er den som formidlar handlinga til lesaren)
- autoral synsvinkel
- forteljaren er ikkje med i handlinga
- "fluge på veggen"
- fortelje kva personane seier og gjer
- den allvitande forteljaren kan til og med gje oss innsyn i kva personane tenkjer
- personal synsvinkel
- forteljaren er éin av personane i historia
- forteljing i 1. person
- forteljing i 3. person
HVA VIL DET SI Å FORESTILLE SEG?
- å forestille seg
- kan bety å fortelle, fantasere, dikte, skildre og å gjenskape og uttrykke følelser
- fortelle om noe som har skjedd
- dikte opp hele eller deler av handlingen (fiksjonstekst)
- sagn, eventyr, fortellinger, noveller, lyrikk og romaner
- i tekster som har handling
- bruk de fem fortellermåtene
- handlingsreferat, indirekte tale, tankereferat, replikker og skildring
- plakat
- virkemidler som har med språk, synsvinkel, komposisjon og tekstbinding å gjøre
- handler om å fange leseren sin interesse
- se for seg tekstverdener du skaper
KVA VIL DET SEIE Å FØRESTILLE SEG?
- å førestille seg
- kan bety å fortelje, fantasere, dikte, skildre og å attskape og uttrykkje kjensler
- fortelje om noko som har skjedd
- dikte opp heile eller delar av handlinga (fiksjonstekst)
- segner, eventyr, forteljingar, noveller, lyrikk og romanar
- i tekstar som har handling
- bruke dei fem forteljemåtane
- handlingsreferat, indirekte tale, tankereferat, replikkar og skildring
- plakat
- verkemiddel som har med språk, synsvinkel, komposisjon og tekstbinding å gjere
- handlar om å fange lesaren si interesse
- sjå føre seg tekstverda du skapar
HVORDAN KAN EN SKRIVE HANDLINGSREFERAT?
- fortellermåten handlingsreferat
- fortelle hva som skjer
- hva som har hendt
- handlingsreferat i fortellinger, eventyr og noveller
- tar vanligvis utgangspunkt i en konflikt eller en utfordring
- konflikten driver handlinga framover
- handlingsreferat er én av fortellemåtene du i slike teksttyper kan bruke når du bygger opp spenningen mot én eller flere spenningstopper
- møtereferat
- kan inneholde informasjon om når og hvor møtet ble holdt, hvem som deltok på møtet, hvilke saker møtet behandlet, vedtakene som ble gjort, og navnet på referenten
- sammendrag
- kortfattet gjengivelse av noe du har sett, lest eller hørt
- bruke når du for eksempel skriver bokmeldinger, notater fra skoletimer eller oppsummering av forsøk
KORLEIS KAN EIN SKRIVE HANDLINGSREFERAT?
- forteljemåten handlingsreferat
- fortelje kva som skjer
- kva som har skjedd
- handlingsreferat i forteljingar, eventyr og noveller
- tar vanlegvis utgangspunkt i ei konflikt eller ei utfordring
- konflikta driv handlinga framover
- handlingsreferat er ein av forteljemåtene du i slike teksttypar kan bruke når du byggjer opp spenninga mot ein eller fleire spenningstoppar
- møtereferat
- kan innehalde informasjon om når og kvar møtet vart heldt, kven som deltok på møtet, kva for saker møtet handsama, vedtak som vart gjort, og namnet på referenten
- samandrag
- kortfatta gjengiving av noko du har sett, lest eller høyrt
- bruke når du for eksempel skriv bokmeldingar, notat frå skuletimar eller oppsummering av forsøk
Hvordan SKRIVER EN I INDIREKTE TALE?
- indirekte tale
- gjenta med egne ord noe andre sier eller har sagt (Synne fortalte at Leif sang surt. Hun sa at hun kunne synge. Synne spurte om hun kunne få prøve seg som solist i kammerkoret.)
- vi bruker leddsetninger når vi skal fortelle om hva en annen person sier (Han spør om jeg snakker norsk) (Hun sier at hun heter Maria)
KoRLEIS SKRIV EIN I INDIREKTE TALE?
- indirekte tale
- ta opp att med eigne ord noko andre seier eller har sagt (Synne fortalte at Leif song surt. Ho sa at ho kunne syngje. Synne spurte om ho kunne få prøve seg som solist i kammerkoret.)
- vi nyttar leddsetningar når vi skal fortelje om kva ein annan person seier (Han spør om eg snakkar norsk) (Ho seier at ho heiter Maria)
HVORDAN SKRIVER MAN TANKEREFERAT?
- tanke + referat = tankereferat
- en tanke er noe abstrakt som surrer rundt inne i hodet ditt, og et referat er et sammendrag av noe som har skjedd
- indre monolog
- skrive det én eller flere personer tenker og/eller føler
- få frem indre spenning i en fortelling
- fortelleren er "flue på veggen" og kan gjengi det som sies
- et tankereferat kan være kort, mens det kan også være langt
- tankereferatet tenger ikke markeres med tegnsetting på noen spesiell måte
- finnes flere måter å skrive et tankereferat på
- ekesmpel
(Det hadde vært skikkelig deilig med helt fri i helgen, tenkte Cassie.)
(Cassie satt ved skolepulten sin og lot tankene fly til et bedre sted. Det var fredag, og Cassie hadde overhørt Collin i parallellklassen snakke med kompisene sine i lunsjen. De skulle på stranden i helgen, og hun ønsket virkelig at hun også kunne dra dit. Men nei, hun må sitte barnevakt.)
KORLEIS SKRIV EIN TANKEREFERAT?
- tanke + referat = tankereferat
- ein tanke er noko abstrakt som surrar rundt inne i hovudet ditt, og eit referat er eit samandrag av noko som har skjedd
- indre monolog
- skrive det éin eller fleire personar tenkjer og/eller kjenner
- få fram indre spenning i ei forteljing
- forteljaren er "fluge på veggen" og kan gjengi det som blir sagt
- eit tankereferat kan vere kort, men det kan også vere langt
- tankereferat teng ikkje markerast med teiknsetjing på nokon spesiell måte
- finst fleire måtar å skrive eit tankereferat på
- ekesmpel
(Det hadde vore skikkeleg herleg med heilt fri i helga, tenkte Cassie.) (Cassie sat ved skulepulten sin og lét tankane flyge til ein betre stad. Det var fredag, og Cassie hadde overhøyrt Collin i parallellklassen snakke med kompisane sine i lunsjen. Dei skulle på stranda i helga, og ho ønskte verkeleg at ho også kunne dra dit. Men nei, ho må sitje barnevakt.)
HVORDAN KAN MAN SKILDRE MED ULIKE ORD?
- synonym
- ord med den samme eller nesten den samme betydningen som et annet ord
- variere språket
- nære synonymer
- omtrent samme betydning
- kvinne; jente, kjerring, dame
- mann; gutt, gubbe, kar
- fjerne synonymer
- delvis samme betydning
- eksempel på synonym
- synonymordbok
- antonym
- et ord som (stort sett) betyr det motsatte av et annet
- både liten og kort er antonymer til lang
- denotasjon
- når et ord bare viser til det saklige innholdet
- vann (noe du kan drikke eller bade i)
- orkan: (vind med styrke over 32,7 m/s)
- konnotasjoner
- det samme ordet kan også ha en eller flere tilleggsbetydninger
- dåpsvann (det rennende vann er livets symbol)
- orkan: (opprør, ukontrollerte bevegelser, maktesløshet)
- velge ord som gir et positivt, nøytralt eller negativt inntrykk
- positivt ladede ord
- plussord (slår fast, imponerer, viser stor evne til, er på høyde med, er klok, avslører kreativitet, viser gode holdninger, røper velvilje for, har et avslappet forhold til, demokratier, frihet, fornuftig, moderne, samarbeider, human, samarbeidsregjeringen)
- negativt ladede ord
- minusord (sutrer over, klager over, påstår feilaktig, gir uttrykk for misunning, hevder hardnakkede, viser mistillit til, har vonde hensikter, farer med løgn, viser liten vilje til, viser manglende innleveving, er tafatt, følger dårlig med i timen, sover i timen, er lite oppdatert, viser uvilje mot, sjokkerer, er uforstandig, overgrep, fundamentalisme, terror, latskap, handlingslammede, kaoskamé-ratene)
- nøytrale ord
- nullord (skriv, mener, tar til orde for, antyder, sier, viser til at, ytrer, gir et hint om, foreslår, regjeringen, Stortinget, politiet, bilen, jentene, elevene, guttene)
KORLEIS KAN EIN SKILDRE MED ULIKE ORD?
synonym
- ord med den same eller nesten den same betydninga som eit anna ord
- nære synonym
- omtrent same tyding
- kvinne; jente, kjerring, dame
- mann; gut, gubbe, kar
- fjerne synonym
- delvis same tyding
- døme på synonym
- synonymordbok
- antonym
- eit ord som (stort sett) betyr det motsette av eit anna
- både liten og kort er antonym til lang
- denotasjon
- når eit ord berre viser til det saklege innhaldet
- vatn (noko du kan drikke eller bade i)
- orkan: (vind med styrke over 32,7 m/s)
- konnotasjonar
- det same ordet kan også ha ei eller fleire tilleggsbetydningar
- dåpsvann (det rennende vann er livets symbol)
- orkan: (opprør, ukontrollerte rørsler, maktlause)
- velje ord som gjev eit positivt, nøytralt eller negativt inntrykk
- positivt lada ord
- plussord (slår fast, imponerer, viser stor evne til, er på høgde med, er klok, avslører kreativitet, viser gode haldningar, røper velvilje for, har eit avslappa forhold til, demokrati, fridom, fornuftig, moderne, samarbeid, human, samarbeidsregjeringa)
- negativt lada ord
- minusord (sutrar over, klagar over, påstår feilaktig, gjev uttrykk for misunning, hevdar hardnakka, viser mistillit til, har vonde hensikter, fer med løgn, viser liten vilje til, viser manglande innleveving, er tafatt, følgjer dårleg med i timen, søv i timen, er lite oppdatert, viser uvilje mot, sjokkerer, er uforstandig, overgrep, fundamentalisme, terror, latskap, handlingslamma, kaoskame-ratane)
- nøytrale ord
- nullord (skriv, meiner, tek til orde for, antydar, seier, viser til at, ytrar, gjev eit hint om, foreslår, regjeringa, Stortinget, politiet, bilen, jentene, elevane, gutane)
For å gi større vekt og oppmerksomhet.
For å få med flere begreper på en kortfattet måte, eller for å oppnå en forsterkende virkning.
For å gi noe mer oppmerksomhet og tyngde.
Ord og uttrykk som ligner hverandre blir gjentatt for å skape en rytmisk understreking av innholdet.
Sammenligninger, ordspråk, visdomsord, sjargonger og slanguttrykk.
Brukes i valg av enkeltord, uttrykksmåter og i replikker for å karakterisere personer og miljø.
Gjøres ved å ”legge flere lag” av ordet sin betydning på hverandre i rask rekkefølge, gjerne ved hjelp av gradbøying av et adjektiv.
For å understreke poenget og betydningen sterkere, kan man bruke kontrastvirkning ved å sette opp mot hverandre ord, uttrykk og setninger med tilnærmet motsatt betydning.
For å framheve og understreke noe man forteller.
Ved å gå motsatt vei og overdrive forsiktigheten i uttrykksmåten..
Er et spørsmål som leseren ikke trenger å svare på.
Er en forkortet setning, ofte bare et enkelt ord.
Betyr selvmotsigelse, og brukes for å vekke leserens interesse.
Hvis man sier eller skriver det motsatte av det man mener.
Hentydning til kjente sitater eller situasjoner.
For å unngå å nevne spesielle ord og begreper direkte.
Bruk av ord eller uttrykksmåter som er en annen enn den egentlige og direkte betydningen.
For å vise at man har funnet enkelte spesielle likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner.
Ligner sammenligning, men mangler sammenligningsordet.
Dersom ting eller dyr får menneskelige egenskaper.
Samme som besjeling, men at abstrakte begreper (noe du ikke kan ta på) får menneskelige egenskaper.
Er noe som representerer noe mer enn seg selv. Det kan for eksempel være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling.
For å gi større vekt og merksemd.
Han ville ho ikkje gå på kino med i dag.
For å få med fleire omgrep på ein kortfatta måte, eller for å oppnå ein forsterkande verknad.
For å gi noko meir merksemd og tyngde.
Ord og uttrykk som liknar kvarandre blir gjentatt for å skape ei rytmisk understreking av innhaldet.
Samanlikningar, ordspråk, visdomsord, sjargongar og slanguttrykk.
Brukast i val av enkeltord, uttrykksmåtar og i replikkar for å karakterisere personar og miljø.
Gjerast ved å ”legge fleire lag” av ordet si tyding på hvarandre i rask rekkjefølgje, gjerne ved hjelp av gradbøying av eit adjektiv.
For å understreke poenget og tydinga sterkare, kan ein bruke kontrastverknad ved å setje opp mot kvarandre ord, uttrykk og setningar med tilnærma motsett tyding.
For å framheve og understreke noko ein fortel.
Ved å gå motsett veg og overdrive forsiktigheita i uttrykksmåten.
Er eit spørsmål som lesaren ikkje treng å svare på.
Er ei forkorta setning, ofte berre eit enkelt ord.
Tyder sjølvmotsiging, og brukast for å vekke lesaren si interesse.
Om ein seier eller skriv det motsette av det ein meiner.
Antyding til kjente sitat eller situasjonar.
For å unngå å nemne spesielle ord og omgrep direkte.
Bruk av ord eller uttrykksmåtar som er ein annan enn den egentlege og direkte tydinga.
For å vise at ein har funne enkelte spesielle likheitstrekk mellom to fenomen eller situasjoner.
Liknar samanlikning, men manglar samanlikningsordet.
Dersom ting eller dyr får menneskelege eigenskapar.
Same som besjeling, men at abstrakte omgrep (noko du ikkje kan ta på) får menneskelege egenskapar.
Er noko som representerar noko meir enn seg sjølv. Det kan for eksempel vere ein person, ein gjenstand, ein farge, eit teikn eller ei handling.
HVA ER KONTRAST?
- kontrast
- betyr motsetning eller motstykke
- lage i både enkle og sammensatte tekster
- ved å sette motsetninger opp mot hverandre
- bruk antonym (ord som har motsatt betydning) til å lage kontrast (lys og mørke)
- kampen mellom det gode og det onde
- vanlig i mange sjangre
- snille eller slemme, kloke eller dumme, hjelpsomme eller late og vakre eller stygge
- farger kan ha liten eller stor kontrast i forhold til hverandre
- kontrast mellom lys og mørke og mellom svart og hvitt kan utnyttes til å skape motsetninger og spenning
- kontrast mellom tekstdeler
- plakat
KVA ER KONTRAST ?
- kontrast
- betyr motsetning eller motstykke
- lage i både enkle og samansette tekstar
- ved å setje motsetningar opp mot kvarandre
- bruk antonym (ord som har motsett tyding) til å lage kontrast (lys og mørke)
- kampen mellom det gode og det onde
- vanleg i mange sjangrar
- snille eller slemme, kloke eller dumme, hjelpsomme eller late og vakre eller stygge
- fargar kan ha liten eller stor kontrast i forhold til kvarandre
- kontrast mellom lys og mørke og mellom svart og kvitt kan utnyttast til å skape motsetningar og spenning
- kontrast mellom tekstdelar
- plakat
HVA ER SAMMENLIGNING?
- sammenligning
- det finnes flere typer språklige bilder, og alle har en sammenligning
- når et slikt bilde inneholder ord som lik, liksom, som eller ligne, kaller vi bildet for sammenligning
- man kan også lage sammenligninger ved å bruke komparativ av adjektiv, for eksempel snillere enn
- Eksempel (Pers talegaver var større enn Oles usikre framføring). (Hun beveget seg som en forvirret høne). (De hviskende jentene lignet en flokk gribber som sloss om byttet). (Det rullende vesenet verken smakte eller luktet som mus, syntes Mons).
- plakat
KVA SAMANLIKNING?
- samanlikning
- det finst fleire typar språklege bilde, og alle har ei samanlikning
- når eit slikt bilde inneheld ord som lik, liksom, som eller likne, kallar vi bildet for samanlikning
- ein kan òg lage samanlikningar ved å bruke komparativ av adjektiv, til dømes snillare enn
- Døme (Per sine talegåver var større enn Ole si usikre framføring). (Ho rørde seg som ein forvirra høne). (Dei kviskrande jentene likna ein flokk gribbar som slost om bytet). (Det rullande vesenet verken smakte eller lukta som mus, syntest Mons)
- plakat
HVA ER ET SYMBOL?
- symbol
- noe som representerer noe mer enn seg selv
- kan være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling
- hjertet kan være symbol på kjærlighet
- duen kan også være et symbol på fred
- ankeret kan symbolisere håp
- havet kan symbolisere evigheten
- farger er mye brukte symbol (se her for fargenes meninger)
- hvit kan bety uskyld og renhet
- svart kan dra tankene mot det mørke og ondskap
- rødt kan bety fare eller kjærlighet
- symbol gir oss rom for å tolke teksten
- finne mening med det fortelleren ønsker å formidle
- hvordan symbol blir tolket, kommer an på sammenhengen og kulturen de opptrer i
- emojier er òg symbol
- hver gang du bruker emojis sender du et budskap som leseren må tolke
- plakat
KVA ER EIT SYMBOL?
- symbol
- noko som representerer noko meir enn seg sjølv
- kan vere ein person, ein gjenstand, ein farge, eit teikn eller ei handling
- hjartet kan vere symbol på kjærleik
- dua kan vere eit symbol på fred
- ankeret kan symbolisere håp
- havet kan symbolisere evigheita
- fargar er mykje brukte symbol (sjå her for fargane sine meiningar)
- kvitt kan bety uskyld og reinheit
- svart kan dra tankane mot det mørke og ondskap
- raudt kan bety fare eller kjærleik
- symbol gir oss rom for å tolke teksten
- finne meining med det forteljaren ønskjer å formidle
- korleis symbol blir tolka, kjem an på samanhengen og kulturen dei opptrer i
- emojier er òg symbol
- kvar gong du brukar emojis sender du eit bodskap som lesaren må tolke
- plakat
HVORDAN BRUKER MAN AKSENTTEGN?
- aksenttegn
- tegn som står over en vokal
- for å vise trykk eller for å skille ord fra kvarandre
- ikke obligatorisk å bruke aksenttegn
- unntak ved visse særnavn
- tre typer aksenttegn
- høyreaksent (´)
- venstreaksent (`)
- møner (^)
KORLEIS BRUKAR EIN AKSENTTEIKN?
- aksentteikn
- teikn som står over ein vokal
- for å vise trykk eller for å skilje ord frå kvarandre
- ikkje obligatorisk å bruke aksentteikn
- unntak ved visse særnamn
- tre typar aksentteikn
- høgreaksent (´)
- venstreaksent (`)
- møne (^)
Hvordan skal en skrive rett sammenskriving og særskriving?
- særskriving
- når ord i et uttrykk eller en ordgruppe blir skrevet hver for seg
- samanskriving
- når uttrykk eller grupper av ord blir skrevet i ett, uten mellomrom
- noen uttrykk må vi dele for at vi skal få frem den rette meningen
- uttaler du uttrykket som et ord med trykk på det første leddet, skal du skrive det med et ord
- uttaler du uttrykket som to eller flere ord, og med likt trykk på hvert ledd, skal du skrive ordene hver for seg
- som regel
- sløyfe bindestreken i sammensatte ord
- være en hjelp til å forstå hvordan man skal lese et ord
- når sammensatte ord er sideordnet
- være bindestrek på plassen for det felles ordet som er utelatt
- enkelte ord skal vi skrive med bindestrek
- av og til trenger vi en binde-e eller en binde-s mellom de ordene som er satt sammen
- uttrykk som begynner med av, for, i, med, om, over, på og til skriver vi ofte med to eller flere ord (særskriving)
KORLEIS skal eIn skrive rett Samanskriving og særskriving?
- særskriving
- når ord i eit uttrykk eller ei ordgruppe vert skrivne kvar for seg
- samanskriving
- når uttrykk eller grupper av ord vert skrivne i eitt, utan mellomrom
- nokre uttrykk må vi dele for at vi skal få fram den rette meininga
- uttalar du uttrykket som eitt ord med trykk på det første leddet, skal du skrive det med eitt ord
- uttalar du uttrykket som to eller fleire ord, og med likt trykk på kvart ledd, skal du skrive orda kvar for seg
- som regel
- sløyf bindestreken i samansette ord
- vere ei hjelp til å forstå korleis ein skal lese eit ord
- når samansette ord er sideordna skal det vere bindestrek på plassen for det felles ordet som er utelate
- enkelte ord skal vi skrive med bindestrek
- av og til treng vi ein binde-e eller ein binde-s mellom dei orda som er sette saman
- uttrykk som begynner med av, for, i, med, om, over, på og til skriv vi ofte med to eller fleire ord (særskriving)
HVA ER EN FORTELLING?
- fortelling
- kan være en kort eller lengre historie
- om noe som har skjedd
- mange fortellinger er fri dikting (fiksjon)
- hensikten med slike tekster er å fortelle, underholde, fantasere, bevege og å påvirke
- bruke fantasien
- lov til å lyve
- skape en historie som ikke har hendt
- ta bare med det som er viktig i historien
- skal være interessant å lese eller å lytte til
Hva var den siste fortellingen du leste, hørte eller så? Hvorfor tror du fortellinger er så populære?
- som regel en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang
- konflikten eller prosjektet i fortellingen skaper spenning
- bygger seg opp mot en spenningstopp / vendepunkt
- etter vendepunktet
- en kort slutt
- viser hvordan situasjonen er etter at konflikten eller prosjektet er løst
- alternativ
- en åpen slutt
- leseren må tolke hva som skjer videre
- du kan lese mange fortellinger her!
- plakat
- strukturen i en fortelling:
KVA ER EI FORTELJING?
- forteljing
- kan vere ei kort eller lengre historie
- om noko som har skjedd
- mange forteljingar er fri dikting (fiksjon)
- hensikta med slike tekstar er å fortelje, underhalde, fantasere, røre og å påverke
- bruke fantasien
- lov til å lyge
- skape ei historie som ikkje har hendt
- ta berre med det som er viktig i historia
- skal vere interessant å lese eller å lytte til
Kva var den siste forteljinga du las, høyrde eller såg? Kvifor trur du forteljingar er så populære?
- som regel ei konflikt eller eit prosjekt som startar handlinga
- konflikta eller prosjektet i forteljinga skapar spenninga
- byggjer seg opp mot ein spenningstopp / vendepunkt
- etter vendepunktet
- ein kort slutt
- viser korleis situasjonen er etter at konflikta eller prosjektet er løyst
- alternativ
- ein open slutt
- lesaren må tolke kva som skjer vidare
- du kan lese mange forteljingar her!
- plakat
- strukturen i ei forteljing:
HVORDAN KAN INNLEDNINGEN PÅ EN FORTELLING VÆRE?
- begynnelsen på en fortelling kaller vi innledning
- i innledningen får vi ofte høre hvem fortellingen handler om, og hvor og når den foregår
- innledningen er som hodet til fisken
- skal gripe fatt i leseren og gi lyst til å lese videre
- skal være ganske kort
- gode fortellinger er skrevet slik at du føler du må lese videre
KORLEIS KAN INNLEIINGA PÅ EI FORTELJING VERE?
- byrjinga på ei forteljing kallar vi innleiing
- i innleiinga får vi ofte høyre kven forteljinga handlar om, og kvar og når den føregår
- innleiinga er som hovudet til fisken
- skal gripe fatt i lesaren og gi lyst til å lese vidare
- skal vere ganske kort
- gode forteljingar er skrivne slik at du føler du må lese vidare
HVA MÅ VÆRE MED I HOVEDDELEN AV EN FORTELLING?
- i hoveddelen av fortellingen får hovedpersonene ofte et problem
- kanskje hender det noe med dem? Kanskje møter de noen, eller de får en overraskende beskjed?
- når du skal skrive fortelling, kan du skrive om noe spennende, morsomt, uventet eller trist
- i hoveddelen skriver du også hvordan hovedpersonen prøver å finne en løsning på problemet, og hvordan det går
KVA MÅ VEREMED I HOVUDDELEN AV EI FORTELJING?
- i hovuddelen av forteljinga får hovudpersonane ofte eit problem
- kanskje hender det noko med dei? Kanskje møter dei nokon, eller dei får ein overraskande beskjed?
- når du skal skrive forteljing, kan du skrive om noko spennande, morosamt, uventa eller trist
- i hovuddelen skriv du òg korleis hovudpersonen prøver å finne ei løysing på problemet, og korleis det går
HVORDAN KAN EN FORTELLING AVSLUTTES?
- når du skriver en fortelling, bestemmer du også hvordan den skal slutte
- slutten kaller vi en avslutning
- problemet i hostorien er løst
- kan ende godt eller dårlig
- noen ganger går det som du forventet eller håpet
- andre ganger kan det være en litt overraskende avslutning
- åpen slutt
- leseren må tolke hva som skjer videre
KORLEIS KAN EI FORTELJING AVSLUTTAST?
- når du skriv ei forteljing, avgjer du òg korleis ho skal slutte
- slutten kallar vi ei avslutning
- problemet i historia er løyst
- kan ende godt eller dårleg
- nokre gongar går det som du forventa eller håpte
- andre gonger kan det vere ei litt overraskande avslutning
- open slutt
- lesaren må tolke kva som skjer vidare
HVILKE SJANGERTREKK HAR EN FORTELLING?
- tittel som vekker leselyst
- innledning
- hoveddel
- avslutning
- ta bare med det som er viktig i historien
- paralellhandling (en forteller to eller flere handlinger ved siden av hverandre)
- opplysninger om hvor og når handlingen skjer
- hvem som er med, og hva konflikten eller prosjektet går ut på
- ta stilling til hvor i handlingen du skal begynne
- kronologisk rekkefølge (starte med begynnelsen og fortelle historien til den er slutt)
- in medias res (gå rett på handlingen – uten innledning)
- retrospektiv teknikk (begynne med slutten og se tilbake på det som har hendt)
- begynne med personskildring
- begynne med miljøskildring
- begynne med spørsmål til leseren
- handler om en konflikt eller et prosjekt noen vil gjennomføre
- til vanlig om én hendelse
- begynn og slutt historien så nær denne hendelsen som mulig
- et eller flere høydepunkt (steder hvor det er spesielt spennende, dramatisk eller morsomt)
- vendepunktet (på toppen av spenningskurven)
- en fortelling må ha en slutt etter vendepunktet
- spenningen blir utløst
- må være kort
- kan være lykkelig, trist, overraskende, morsom og irriterende
- åpen slutt (leseren må tenke seg til slutten)
- en fortelling kan underholde
- kan også gi leseren mer å tenke på
- kan ha en moral
- fortellingen kan påvirke
- bruke fortellemåtene (handlingsreferat,
skildring, tankereferat, replikker og indirekte tale)
- god variasjon mellom ulike fortellermåter gjør tekster gode
- utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene svært grundig (sanser som syn, lukt og hørsel)
- det motsatte av utvidet øyeblikk kan være å øke tempoet
- gjentakelse (du kan gjenta ord, fraser, ytringer eller handlinger for å understreke det som er viktig)
- humor (det vi ler av)
- ironi (uttrykker du det motsatte av det du mener, for eventuelt å gjøre narr av noen)
- kontrast (sette motsetninger opp mot hverandre)
- sammenligning (språklig bilde som inneholder ord som lik, slik som, som eller ligne)
- metafor (sammenligning uten sammenligningsord)
- personifikasjon (gi abstrakte ting menneskelige egenskaper)
- besjeling (tillegge konkrete ting, dyr og planter menneskelige egenskaper)
- vil si å legge inn hint om noe som kommer til å skje senere i fortellingen
- som leser kan det hende at du vet mer enn personene som er med i historien
- kan skape spenning
- fortelleren formidler handlingen til leseren
- fortelleren og forfatteren trenger ikke være samme person
- fortelleren kan være én av personene i handlingen
- fortelleren kan se handlingen utenfra
KVA FOR SJANGERTREKK HAR EI FORTELJING?
- tittel som vekkjer leselyst
- innleiing
- hovuddel
- avslutning
- ta berre med det som er viktig i historia
- paralellhandling (ein fortel to eller fleire handlingar ved siden av kvarandre)
- opplysningar om kvar og når handlinga skjer
- kven som er med, og kva konflikta eller prosjektet går ut på
- ta stilling til kvar i handlinga du skal begynne
- kronologisk rekkjefølge (starte med byrjinga og fortelje historia til den er slutt)
- in medias res (gå rett på handlinga – utan innleiing)
- retrospektiv teknikk (byrje med slutten og sjå tilbake på det som har hendt)
- bryje med personskildring
- byrje med miljøskildring
- byrje med spørsmål til lesaren
- handlar om ei konflikt eller eit prosjekt nokon vil gjennomføre
- til vanleg éi hending
- start og slutt historia så nær denne hendinga som råd er
- eit eller fleire høgdepunkt (stader kor det er spesielt spennande, dramatisk eller morosamt)
- vendepunktet (på toppen av spenningskurva)
- ei forteljing må ha ein slutt etter vendepunkt
- spenninga blir løyst ut
- må vere kort
- kan vere lukkeleg, trist, overraskande, morosam og irriterande
- open slutt (lesaren må tenkje seg til slutten)
- ei forteljing kan underhalde
- kan også gi lesaren meir å tenkje på
- kan ha ein moral
- forteljinga kan påverke
- bruke forteljemåtene
(handlingsreferat,
skildring, tankereferat, replikkar
og indirekte tale)
- god variasjon mellom ulike forteljemåtar gjer tekstar gode
- utvida augeblink vil seie å skildre ei scene svært grundig (sansar som syn, lukt og hørsel)
- det motsette av utvida augeblink kan vere å auke tempoet
- gjentaking (du kan gjenta ord, frasar, ytringar eller handlingar for å understreke det som er viktig)
- humor (det vi ler av)
- ironi (uttrykje det motsette av det du meiner, for eventuelt å gjere narr av nokon)
- kontrast (setje motsetningar opp mot kvarandre)
- samanlikning (språkleg bilete som inneheheld ord som lik, slik som, som eller likne)
- metafor (samanlikning utan samanlikningsord)
- personifikasjon (gi abstrakte ting menneskelege eigenskapar)
- besjeling (tillegge konkrete ting, dyr og plantar menneskelege eigenskapar)
- vil si å legge inn hint om noko som kjem til å skje seinere i forteljinga
- som lesar kan det hende at du veit meir enn personane som er med i historia
- kan skape spenning
- fortellaren formidlar handlinga til lesaren
- fortellaren og forfattaren treng ikkje vere same person
- forteljaren kan vere én av personane i handlinga
- forteljaren kan sjå handlinga utanfrå
HVORDAN KAN MAN ARBEIDE MED EN HISTORIE?
- kort tekst
- fortelling eller novelle
- neppe ha plass til mer enn en handling
- fakta om historien
- sammendrag
- egne tanker om historien
- lange tekster
- som roman og drama
- flere parallelle handlinger
- en historie kan deles inn i ulike deler
- kan noteres ned som handligspunkt
- hva som skjer
- personene i handlingen
- frampek
- tema som historien tar opp
- tematikk og hovedtemaer
KORLEIS KAN EIN ARBEIDE MED EI HISTORIE?
- kort tekst
- forteljing eller novelle
- neppe ha plass til meir enn ei handling
- faktum om historia
- samandrag
- eigne tankar om historia
- lange tekstar
- som roman og drama
- fleire parallelle handlingar
- ei historie kan delast inn i ulike delar
- kan noterast ned som handligspunkt
- kva som skjer
- personane i handlinga
- frampeik
- tema som historia tek opp
- tematikk og hovudtema
HVORFOR BØR EN SAMTALE OM LITTERATUR?
- samtale om tekst
- sentral arbeidsform i norskfaget
- grunnleggende muntlige evner
- litterære samtaler
- klassesamtaler eller gruppesamtaler
- uttrykker leseerfaringer
- har i hensikt å undersøke litterære tekster med utgangspunkt i disse erfaringene
- økt engasjementet for lesing
- opplever at stemmen blir hørt
- erfaringer og synspunkt blir hørt og besvart av andre
- viktige prinsipp for gode litterære samtaler
- det skal være en kollektiv utforskning av meningsmulighetene i teksten
- ved å nærlese og diskutere moment i teksten alene og i sammenheng med hele teksten, kan man utvikle tekstforståelse
- en litterær samtale kan forbedres gjennom lesebestillinger
- klassen kan diskutere hva som er gode samtaleregler
- læreren kan gjerne dempe rollen sin i samtalen, men stille som faglig støtte
- elevene kan med fordel ta notat
- målet med en litterær samtale
- ikke å få en unison tolkning, men en erfaring om at tolkninger kan styrkes, blir nyansert eller blir endret i møte med andre tolkninger, og at flere tolkninger kan være riktige
- læreren gir tilbakemelding
KVIFOR BØR EIN SAMTALE OM LITTERATUR?
- samtale om tekst
- sentral arbeidsform i norskfaget
- grunnleggjande munnlege evner
- litterære samtalar
- klassesamtalar eller gruppesamtalar
- uttrykkje leseerfaringar
- har til hensikt å undersøkje litterære tekstar med utgangspunkt i desse erfaringane
- auka engasjementet for lesning
- opplev at stemma blir høyrt
- erfaringar og synspunkt blir høyrde og svara på av andre
- viktige prinsipp for gode litterære samtalar
- det skal vere ei kollektiv utforsking av meiningsmoglegheitene i teksten
- ved å nærlese og diskutere moment i teksten åleine og i samanheng med heile teksten, kan ein utvikle tekstforståing
- ein litterær samtale kan forbetrast gjennom lesebestillingar
- klassa kan diskutere kva som er gode samtalereglar
- læreren kan gjerne dempe rolla si i samtalen, men stille som fagleg støtte
- elevane kan med fordel ta notat
- målet med ein litterær samtale
- ikkje å få ei unison tolking, men ei erfaring om at tolkingar kan styrkast, blir nyansert eller blir endra i møte med andre tolkingar, og at fleire tolkingar kan vere riktige
- læraren gir tilbakemelding
HVORDAN BØR MAN LESE EN FORTELLING?
- vi leser høyt for å gi tilhørere en god leseopplevelse
- forutsetter at du selv opplever det du leser
- for å lese med innlevelse er det nødvendig å variere både tempo, pauser, stemmestyrke og toneleie
- det kan være lurt å ha lest igjennom teksten på forhånd og gjort seg opp en mening om innhold og form
- når du leser høyt, gjelder det å lytte – og formidle bokas stemme
- hvordan er stemningen? Er det skummelt? Er det komisk? Bygger spenningen seg opp? Hva slags typer er personene? Hvordan høres replikkene ut?
- det gjelder å kaste seg ut i lesingen og vise et oppriktig engasjement for å formidle stemmen i boka
- leser du for en gruppe er øyekontakt viktig
- viktig både for å fange publikums oppmerksomhet og for å kunne tilpasse lesingen etter reaksjoner
- høytlesing er et samspill mellom den som leser høyt og den som blir lest for
- man kommer langt med å bruke stemme, pauser og tempo til å underbygge stemningen og handlingen
- øvelse gjør mester når det gjelder høytlesning
- øv deg på å lese høyt
- eksperimenter med å gi ulike stemmer til karakterene
KORLEIS BØR EIN LESE EI FORTELJING?
- vi les høgt for å gi tilhøyrarane ei god leseoppleving
- forutset at du sjølv opplev det du les
- for å lese med innleving er det naudsynt å variere både tempo, pausar, stemmestyrke og toneleie
- det kan vere lurt å ha lese igjennom teksten på førehand og gjort seg opp ei meining om innhald og form
- når du les høgt, gjeld det å lytte – og formidle boka si stemme
- korleis er stemninga? Er det skummelt? Er det komisk? Byggjer spenninga seg opp? Kva slags typer er personane? Korleis høyres replikkane ut?
- det gjeld å kaste seg ut i lesinga og vise eit oppriktig engasjement for å formidle stemma i boka
- les du for ei gruppe er augekontakt viktig
- viktig både for å fange publikum si merksemd og for å kunne tilpasse lesinga etter reaksjonar
- høgtlesing er eit samspel mellom den som les høgt og den som blir lese for
- ein kjem langt med å bruke stemme, pausar og tempo til å underbyggje stemninga og handlinga
- øving gjer meister når det gjeld høgtlesing
- øv deg på å lese høgt
- eksperimenter med å gi ulike stemmer til karakterane
