Å dikte
KOMPETANSEMÅL
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og reflektere over innhold, sjangertrekk og språklige virkemidler
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster på kreative måter
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere muntlig og skriftlig
  • skrive tekster med riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
  • eksperimentere med sjangre på kreative måter
SPRÅK
  • arbeide med virkemidler brukt i poesi
SKRIVE
  • arbeide med ord og rim
  • skrive egne dikt
  • analysere og skrive om dikt
  • trene på bruk av subjunksjoner
  • trene på å bruke apostrof riktig
  • trene på å skrive vanskelige lyder riktig
MUNTLIG
  • snakke om hva et dikt er
  • samtale om hvor poesi blir brukt
  • gjennomføre samtaler om ulike typer dikt
  • lese inn (som lyd) 2 dikt du liker
LESE
  • lese om poesi og lyrikk som sjanger
  • trene på å lese lyrikk med god flyt
  • finne 2 dikt og forklare hvorfor du liker dem
  • lage lyrikk til musikk og lese/fremføre
  • trene på å analysere dikt
Organisert lyd

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling og sound mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel?
GARAGEBAND

HVA ER POESI?

- poesi
- stemningsfull diktning
- vi bruker ordene poesi, lyrikk og dikt som synonymer
- fagspråk
- lyrikk er navnet på sjangeren
- poesi er språket som gjør et dikt lyrisk

- formålet med slike tekster
- påvirke, gjøre inntrykk på, reflektere, utforske, underholde og å fantasere

- kjennetegn
- stemning, følelser og tanker
- vekke ettertanke hos leseren
- sette ord på det meste av det vi opplever

- motiv (for eksempel en situasjon)
- den ytre handlingen eller skildringen i et dikt

- tema
- den dypere meningen med diktet

- budskap
- en holdning eller en mening
- eller skildring av stemninger og følelser

- poesi/lyrikk er ofte subjektiv diktning
- mange dikt er skrevet i jeg-form
- forfatter og jeg trenger ikke være samme person

- noen typer dikt
- strenge krav til form (tradisjonell lyrikk)
- vår tid
- ingen grenser for hvordan et dikt kan se ut (modernisme)
- eksempelulike typer dikt

KVA ER POESI?

- poesi
- stemningsfull diktning
- vi bruker orda poesi, lyrikk og dikt som synonym
- fagspråk
- lyrikk er namnet på sjangeren
- poesi er språket som gjer eit dikt lyrisk

- formålet med slike tekstar
- påverke, gjere inntrykk på, reflektere, utforske, underhalde og å fantasere

- kjenneteikn
- stemning, kjensler og tankar
- vekke ettertanke hos lesaren
- setje ord på det meste av det vi opplever

- motiv (til dømes ein situasjon)
- den ytre handlinga eller skildringa i eit dikt

- tema
- den djupare meininga med diktet

- bodskap
- ei haldning eller ei meining
- eller skildring av stemningar og kjensler

- poesi/lyrikk er ofte subjektiv diktning
- mange dikt er skrive i eg-form
- forfattar og eg treng ikkje vere same person

- nokre typar dikt
- strenge krav til form (tradisjonell lyrikk)
- vår tid
- ingen grenser for korleis eit dikt kan sjå ut (modernisme)
- dømeulike typer dikt

FILMKLIPP HVA ER POESI - OLAV H. HAUGE SVARER
FILMKLIPP OLAV H. HAUGE LESER DIKT
FILMKLIPP KULTURUKE I AULAEN
Hva er et dikt? Noter i et tankekart.
BOKMÅLNYNORSK

HVILKE SJANGERTREKK HAR POESI?

Struktur

- er ofte kort og uttrykker følelser
- det fins også lange dikt

- delt inn i strofer (vers)
- mange dikt har friere form

- har gjern rim og rytme
- mange dikt er rimfrie og uten klar rytme




Innhold

- har ofte et fortellende jeg og et du
- kan også være en fortelling

- inneholder ikke alltid en handling
- noen dikt forteller også en historie

- har gjerne et motiv, det konkrete diktet forteller om (tenk på et foto, det du ser på bildet, er motivet)

- har et tema, det motivet uttrykker, ideene bak, temaet er diktets dypere mening

- har som oftest et budskap
Virkemiddel

- kontraster
- valg av ord
- rytme
- sammenligning
- metaforer
- symboler
- besjeling
- personifikasjon
- kan også ha hverdagslig språk



KVA FOR SJANGERTREKK HAR POESI?

Struktur

- er ofte kort og uttrykker kjensler
- det finst òg lange dikt

- delt inn i strofer (vers)
- mange dikt har friare form

- har gjern rim og rytme
- mange dikt er rimfrie og utan klar rytme




Innhold

- har ofte eit forteljande eg og eit du
- kan òg vere ei forteljing

- inneheld ikkje alltid ei handling
- nokon dikt fortel òg ei historie

- har gjerne eit motiv, det konkrete diktet fortel om (tenk på eit foto, det du ser på bildet, er motivet)

- har eit tema, det motivet uttrykker, ideane bak, temaet er den djupare meininga til diktet

- har som oftast eit bodskap
Virkemiddel

- kontrastar
- val av ord
- rytme
- samanlikning
- metafor
- symbol
- besjeling
- personifikasjon
- kan også ha hvardagsleg språk



Finn et kort dikt og forklar hvorfor dette er et dikt. Les diktet først til noen før du forklarer. Les diktet en gang til!
BOKMÅLNYNORSK

HVOR BLIR POESI BRUKT?

- ordet lyrikk
- kommer fra det greske ordet lyre, et strengeinstrument
- lyrikk ble framført til lyremusikk
- vår tid
- vanlig å kombinere dikt og musikk

- man kan også finne poetisk språk som virkemiddel i mange ulike tekster
- romaner og noveller, i reklame, i kjærlighetserklæringer, i små meldinger på telefonen eller i sosiale medier og i dagligtalen

- det poetiske språket skaper bilder
- eksempel: «det var silkeføre i bakken» og «drikk en appelsin»

KVAR VERT POESI BRUKT?

- ordet lyrikk
- kjem frå det greske ordet lyre, eit strengeinstrument
- lyrikk vart framført til lyremusikk
- vår tid
- vanleg å kombinere dikt og musikk

- ein kan òg finne poetisk språk som verkemiddel i mange ulike tekstar
- romanar og noveller, i reklame, i kjærleikserklæringar, i små meldingar på telefonen eller i sosiale medium og i daglegtalen

- det poetiske språket skaper bilde
- døme: «det var silkeføre i bakken» og «drikk ei appelsin»

MUSIKK WHEN SUSANNA CRIES
Samtal om hvor man finner bruk av poesi og lyrikk? Se også videoen under som inspirasjon til samtalen.

HVORDAN KAN MAN SKAPE FLYT I POESI?

- noen dikt går i ett
- andre er delt inn i strofer med verselinjer

- rim skaper rytme og binder teksten sammen
- setninger, ord og framføring kan gi en følelse av flyt

- linjedeling gir pause og er med på å framheve ord og følelser
- verselinje er en linje i en strofe
- strofe er en gruppe verselinjer som hører sammen (i sanger kalles det vers)

- ulike rimmønstre

- rim er to ord som likner på hverandre (vann / tann / sann, kline / pine / mine, hjertet mitt / smertefritt
- den siste vokalen med trykk er lik eller nesten lik

- enderim er når rimet kommer til slutt i en verselinje

- bokstavrim (allitterasjon)
- to eller flere ord i nærheten av hverandre begynner på samme konsonant eller ulik vokal (fine fruer fiser fint, barske brødre bryter best, unge øyne ante uråd)

- mer om rim her

- rimordbøker: "Rimsmia" og "Rimordboka"

- dikt uten rim og fast rytme blir ofte kalt modernistiske dikt
- ubunden form

- dikt som er skrevet med rim og fast rytme
- bunden form

- klang
- rim er med på å gi klang
- vokaler og konsonanter har harde og myke lyder som skaper ulik klang

- rytme og flyt
- gjentakelse av ord, uttrykk eller deler av setninger

KORLEIS KAN EIN SKAPE FLYT I POESI?

- nokre dikt går i ett
- andre er delt inn i strofer med verselinjer

- rim skaper rytme og bind teksten saman
- setningar, ord og framføring kan gi ei kjensle av flyt

- linjedeling gir pause og er med på å framheve ord og kjensler
- verselinje er ei linje i ei strofe
- strofe er ei gruppe verselinjer som høyrer saman (i songar kallast det verset)

- ulike rimmønstre

- rim er to ord som liknar på kvarandre (vatn / tann / sann, klina / pina / mina, hjartet mitt / smertefritt
- den siste vokalen med trykk er lik eller nesten lik

- enderim er når rima kjem til slutt i ei verselinje

- bokstavrim (allitterasjon)
- to eller fleire ord i nærleiken av kvarandre byrjar på same konsonant eller ulik vokal (fine fruer fis fint, barske brør bryt best, unge auge ante uråd)

- meir om rim her

- rimordbøker: "Rimsmia" og "Rimordboka"

- dikt utan rim og fast rytme vert ofte kalla modernistiske dikt
- ubunden form

- dikt som er skrive med rim og fast rytme
- bunden form

- klang
- rim er med på å gi klang
- vokalar og konsonantar har harde og mykje lydar som skaper ulik klang

- rytme og flyt
- gjentaking av ord, uttrykk eller delar av setningar

Arbeid med oppgavene under som handler om hvordan man kan bruke rim
BOKMÅLNYNORSK
Finn eksemplerrim, rytme, linjedeling og gjentakelser i fire dikt. Les diktene for hverandre på ulike måter (fort, langsomt, med høy ellerlav stemme, med ujevn rytme osv.), og snakk sammen om hvordan lesemåten påvirker inntrykket diktene gir.

Eksperimenter også med linjedeling i den interaktive oppgaven under. Skriv ned diktet du har laget!
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV (B)

HVORDAN KAN MAN SKRIVE EGEN POESI?

- det fins uendelige mange måter å dikte og være poetisk på
- bruke fast struktur
- være fri og eksperimentere (figurdikt)

- finn din stil
- herm gjerne etter en stil du liker
- prøve seg fram og være kreativ

- skriv om noe som betyr noe for deg
- noe du er opptatt av
- noe nært og konkret (et sted, en person, en ting, en hendelse
en tanke eller følelsen i et øyeblikk
- bruk omgivelsene dine, naturen, nabolaget, byen osv

- bruk rim og rytme
- skriver du fritt kan du bruke linjedeling som virkemiddel

- bruk ulike virkemiddel
- si mye med så få ord som mulig (stryk unødvendige ord, noen ganger kan ett ord på el linje være nok)

KORLEIS KAN EIN SKRIVE EIGEN POESI?

-  det finst uendelege mange måtar å dikte og vere poetisk på
- bruke fast struktur
- vere fri og eksperimentere (figurdikt)

- finn din stil
- herm gjerne etter ein stil du likar
- prøve seg fram og vere kreativ

- skriv om noko som betyr noko for deg
- noko du er opptatt av
- noko nært og konkret (ein stad, ein person, ein ting, ein hendelseen tanke eller kjensla i ein augneblink
- bruk omgivnadene dine, naturen, nabolaget, byen osb.

- bruk rim og rytme
- skriv du fritt kan du bruke linjedeling som verkemiddel

- bruk ulike verkemiddel
- sei mykje med så få ord som mogleg (stryk unødvendige ord, nokon gonger kan eitt ord på el linje vere nok)

FILMKLIPP HVORDAN SKRIVE ET DIKT?

HVILKE TYPISKE KORTDIKT FINNES?

- femrader
- har et strengt mønster når det gjelder ordvalg og lengde på verselinjene
- et dikt på fem verselinjer
- verselinje 1: et ord, selve emnet
- verselinje 2: to ord som beskriver emnet
- verselinje 3: tre ord som beskriver en handling
- verselinje 4: fire ord som beskriver følelsen din for emnet
- verselinje 5: gjentakelse av verselinje 1
- kan handle om alt mulig, men det beste er å skrive om ting du ser til daglig (matpakken, håndballen, kjæresten din, favorittmusikken din)

- haikudikt
- gammal japansk diktform
- har som regel tre eller fire verselinjer
- tallet på stavinger skal ikke være mer enn 17 og helst et oddetal: 11, 13, 15 eller 17
- innholdet viser gjerne til et tidspunkt på døgnet eller en årstid og en følelse er knyttet til denne tiden

- limerick
- et bestemt verse-, rim- og rytmemønster
- fem verselinjer med enderim i 1.,2. og 5. linja og i 3. og 4. linja (aabba)
- starter med opplysninger om en person og hvor personen kommer fra
- rytmen må du lære deg ved å lytte når andre leser limerick høgt - ofte ein god porsjon humor

- biodikt
- verselinjer med karakteristiske trekk på en person

KVA FOR TYPSKE KORTDIKT FINST?

- femrader
- har eit strengt mønster når det gjeld ordvalg og lengde på verselinjene
- eit dikt på fem verselinjer
- verselinje 1: eit ord, sjølve emnet
- verselinje 2: to ord som beskriv emnet
- verselinje 3: tre ord som beskriv ein handling
- verselinje 4: fire ord som beskriv kjensla di for emnet
- verselinje 5: gjentaking av verselinje 1
- kan handle om alt mogleg, men det beste er å skrive om ting du ser til dagleg (matpakken, handballen, kjærasten din, favorittmusikken din)

- haikudikt
- gammal japansk diktform
- har som regel
tre eller fire verselinjer
- talet på stavinger skal ikkje vere meir enn 17 og helst eit oddetal: 11, 13, 15 eller 17
- innhaldet viser gjerne til eit tidspunkt på døgnet eller ein årstid og ei kjensle er knytt til denne tida

- limerick
- eit bestemt verse-, rim- og rytmemønster
- fem verselinjer med enderim i 1.,2. og 5. linja og i 3. og 4. linja (aabba)
- startar med opplysningar om ein person og der personen kjem fra
- rytmen må du lære deg ved å lytte når andre les limerick høgt
- ofte ein god porsjon humor

- biodikt
- verselinjer med karakteristiske trekk på ein person

HVA ER En SUBJUNKSJON?

- subjunksjoner (underordningsord)
- er ord som innleder leddsetninger
- forteller noe om blant annet tid, formål, årsak, vilkår eller sammenligning

- tre typer
- ord som da, når, hvis, dersom, mens, etter at, før, fordi, om, enda, selv om, at, for at, slik at, slik som
- infinitivsmerket å
- ordene som og enn når de innleder leddsetninger

- vilkår (Om du møter forberedt til timen, skal du få undervise resten av klassen i ti minutter)
- formål (Else gikk på grupperommet for at hun skulle kunne konsentrere seg bedre)
- årsak (Fordi skolebussen hadde fått motorstopp, kom tre elever for seint til skolefrokosten)
- tid (Da læreren hentet fram en lekseprøve, ble det ganske stille i klassen)
- sammenligning (Som du vil at andre skal være mot deg, skal du være mot dem)

- å kan være infinitivsmerke (Hun liker å synge)
- brukes framfor verb som står i infinitiv
- lett å forveksle subjunksjonen å med konjunksjonen og fordi disse ordene ofte uttales likt
- eksempel (Er du ferdig med å lese?) (Han gikk for å bade.) (Vi var enige om å være venner.)

- og
- en konjunksjon som binder sammen like ord, setningsledd eller setninger

- subjunksjonen som viser tilbake til et uttrykk som står like foran
- eksempel (Skogsarbeideren fikk en ny motorsag, som han straks tok i bruk.) (Hunden, som hadde rømt fra gårdsplassen, ville leke med fru Berg.) (Læreren leste en bok som klassen ikke likte.)

- av og til kan vi sløyfe subjunksjonen som (Hunden (som) jeg hadde kjøpt, var riktig snill.) (Jakka (som) jeg lånte, var temmelig skitten.)

HVA ER EN SUBJUNKSJON?
HVILKE TYPER SUBJUNKSJONER FINNES?
SKRIV EKSEMPEL PÅ ULIK BRUK AV SUBJUNKSJONER

KVA ER EIn SUBJUNKSJON?

- subjunksjonar (underordningsord)
- er ord som innleiar leddsetningar
- fortel noko om blant anna tid, formål, årsak, vilkår eller samalikning

- tre typar
- ord som då, når, dersom, mens, etter at, før, fordi, om, enda, sjølv om, for at, slik at, slik som
- infinitivsmerket å
- orda som og enn når dei innleiar leddsetningar

- vilkår (Om du møter førebudd til timen, skal du få undervise resten av klassa i ti minutt)
- formål (Else gjekk på grupperommet for at ho skulle kunne konsentrere seg betre)
- årsak (Fordi skulebussen hadde fått motorstopp, kom tre elevar for seint til skulefrukosten)
- tid ( læraren henta fram ei lekseprøve, ble det ganske stille i klassa)
- samalikning (Som du vil at andre skal vere mot deg, skal du vere mot dei)

- å kan vere infinitivsmerke (Ho likar å synge)
- brukast framfor verb som står i infinitiv
- lett å forveksle subjunksjonen å med konjunksjonen og fordi desse orda ofte uttalast likt
- eksempel (Er du ferdig med å lese?) (Han gjekk for å bade.) (Vi var einige om å vere vennar.)

- og
- en konjunksjon som bind saman like ord, setningsledd eller setningar

- subjunksjonen som viser tilbake til eit uttrykk som står like framfor
- eksempel (Skogsarbeideren fekk ei ny motorsag, som han straks tok i bruk.) (Hunden, som hadde rømt frå gårdsplassen, ville leike med fru Berg.) (Læraren leste ei bok som klassa ikke likte.)

- av og til kan vi sløyfe subjunksjonen som (Hunden (som) eg hadde kjøpt, var riktig snill.) (Jakka (som) eg lånte, var temmeleg skitten.)

KVA ER EIN SUBJUNKSJON?
KVA FOR TYPAR SUBJUNKSJONAR HAR VI?
SKRIV EKSEMPEL PÅ ULIK BRUK AV SUBJUNKSJONAR.

HVILKE VIRKEMIDLER KAN BRUKES I POESI?

- vanlige poetiske virkemidler
- skape bilder og assosiasjoner gjennom ordene vi velger (glitrende hav > speilblankt hav)

- det kan være virkningsfullt å velge ord som hører sammen
- ordene forsterker hverandre og understreker stemning og innhold

- kontraster kan ha samme funksjon
- ord, uttrykk og situasjoner som får fram kontraster ("nærmest er du når du er borte" og "noko blir borte når du er nær")

- overraskende bilder og symboler
- gjør at vi tolker og forstår dikt på flere måter
- fins flere typer språklige bilder

- sammenlikning
- noe blir sammenliknet med noe annet ved hjelp av ordene som, likne og komparativ + enn ("Janne var som en løvinne", "han liknet en pelikan der han gikk", "Svartere enn natta")

- metafor
- et språklig bilde der noen blir beskrevet med egenskapene til noe annet uten bruk av sammenlikningsord ("Janne var en løvinne", "jeg er en tann)

- besjeling
- noe fysisk, som naturen eller døde ting, får liv og menneskelige egenskaper ("vinden sliter", "vinduene smilte til dem", "boka gapte og slukte alle tanker", "natta slukte alle skygger")

- personifikasjon
- noe livløst eller abstrakt blir framstilt som et menneskelig vesen
("vinteren > omtales som kong vinter", "døden > mannen med ljåen)

- symbol
- representerer noe utover det konkrete innholdet ("en ring > kan symbolisere samhold eller ekteskap", "rødt > kan være symbol på kjærlighet, men også fare", "en hvit due > kan være symbol på fred)

- eksempelulike typer dikt

KVA FOR VERKEMIDDEL KAN BRUKAST I POESI?

- vanlege poetiske verkemiddel
- skape bilde og assosiasjonar gjennom orda vi vel (glitrande hav > speilblankt hav)

- det kan vere verknadsfullt å velje ord som høyrer saman
- orda forsterkar kvarandre og understrekar stemning og innhald

- kontrastar kan ha same funksjons
- ord, uttrykk og situasjonar som får fram kontrastar ("nærast er du når du er borte" og "noko blir borte når du er nær")

- overraskande bilde og symbol
- gjer at vi tolkar og forstår dikt på fleire måtar
- finst fleire typar språklege bilde

- samanlikning
- noko blir samanlikna med noko anna ved hjelp av orda som, likne og komparativ + enn ("Janne var som ein løvinne", "han likna ein pelikan der han gjekk", "Svartere enn natta")

- metafor
- eit språkleg bilde der nokon blir skildra med eigenskapane til noko anna utan bruk av sammenlikningsord ("Janne var ein løvinne", "eg er ei tann)

- besjeling
- noko fysisk, som naturen eller døde ting, får liv og menneskelege eigenskapar ("vinden slit", "vindauga smilte til dei", "boka gapte og slukte alle tankar", "natta slukte alle skuggar")

- personifikasjon
- noko livlaust eller abstrakt blir framstilte som eit menneskeleg vesen ("vinteren > blir omtalt som kong vinter", "døden > mannen med ljåen)

- symbol
- representerer noko utover det konkrete innhaldet ("ein ring > kan symbolisere samhald eller ekteskap", "raudt > kan vere symbol på kjærleik, men også fare", "ei kvit due > kan vere symbol på fred)

- dømeulike typer dikt

FILMKLIPP LYRISKE VIRKEMIDDEL
FILMKLIPP SPRÅKLIGE VIRKEMIDDEL

HVILKE VIRKEMIDLER FINNES?

FRAMFLYTTING
For å gi større vekt og oppmerksomhet.
Hun ville ikke gå på kino med ham i dag. Ham ville hun ikke gå på kino med i dag.
OPPREGNING
For å få med flere begreper på en kortfattet måte, eller for å oppnå en forsterkende virkning.
Straks bondekona gav seg til å lokke på dyrene, begynte sauene, geitene, ungoksene og alle kyrne å løpe mot fjøset for å få kveldsfôret sitt. 
GJENTAKELSE
For å gi noe mer oppmerksomhet og tyngde.
Sammen gikk de bortover stien til hytta, sammen gikk de inn gjennom døra, sammen satt de foran peisbålet om kvelden.
GJENTAKELSE AV SYNONYM
Ord og uttrykk som likner hverandre blir gjentatt for å skape en rytmisk understreking av innholdet.
De smilte og lo, klappet og jublet.
FASTE UTTRYKKSMÅTER
Sammenlikninger, ordspråk, visdomsord, sjargonger og slanguttrykk.
Så like som to dråper vann. Når ølet går inn, går vettet ut. Han hang med leppa. Det går unna som hakka møkk.
BRUK AV DIALEKT
Brukes i valg av enkeltord, uttrykksmåter og i replikker for å karakterisere personer og miljø.
E vet ikke kossen de e”.
FORSTERKNING
Gjøres ved å ”legge flere lag” av ordet sin betydning på hverandre i rask rekkefølge, gjerne ved hjelp av gradbøying av et adjektiv.
Etter hvert ble bakken bratt, og til slutt ble den brattere enn brattest.
KONTRAST
For å understreke poenget og betydningen sterkere, kan man bruke kontrastvirkning ved å sette opp mot hverandre ord, uttrykk og setninger med tilnærmet motsatt betydning.
I mellomtiden sitter den overjordisk vakre ultrasupermegajetsetmodellen høyst jordnært på en stubbe i jungelen og spiser formkake sammen med VG.
OVERDRIVELSE
For å framheve og understreke noe man forteller.
Hun er forferdelig pen. Han er grusomt snill.
UNDERDRIVELSE
Ved å gå motsatt vei og overdrive forsiktigheten i uttrykksmåten..
Jeg kan ikke si at jeg liker dette her!
RETORISK SPØRSMÅL
Er et spørsmål som leseren ikke trenger å svare på.
Og hvorfor er det nå egentlig slik?
SETNINGSEMNER
Er en forkortet setning, ofte bare et enkelt ord.
I øyekroken skimtet Svein ballen komme bakfra. Han stakk fram mellom de to forsvarerne nøyaktig samtidig med at ballen spratt ned mellom ham. Perfekt. En ideell stikkball. Keeperen kom rusende ut. Armene utstrakt. Vente litt. Vente på keeper. Han må snart gå ned. I samme øyeblikk som Svein så at keeperen begynte å bøye seg i knærne, vippet han ballen i en høy lobb over ham. Rett i mål. Praktfullt.
PARADOKS
Betyr selvmotsigelse, og brukes for å vekke leserens interesse.
Evig eies kun det tapte. Gutten er far til den voksne mannen.
IRONI
Hvis man sier eller skriver det motsatte av det man mener.
Ja, her var det jammen ryddig og pent.
ALLUSJON
Hentydning til kjente sitater eller situasjoner.
Når dagene blir lange, og varmen setter inn.
EUFEMISME
For å unngå å nevne spesielle ord og begreper direkte.
Jeg skal en liten tur til rommet med hjerte i døra.
SPRÅKLIGE BILDER
Bruk av ord eller uttrykksmåter som er en annen enn den egentlige og direkte betydningen.
En fjellkam. Han var en knivskarp debattant. Hun fikk en giftig replikk til svar.
SAMMENLIGNING
For å vise at man har funnet enkelte spesielle likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner.
Skihopperen svevde som en storfugl nedover bakken.
METAFOR
Ligner sammenligning, men mangler sammenligningsordet.
Storfuglen i hoppbakken. Du er en engel.
BESJELING
Dersom ting eller dyr får menneskelige egenskaper.
En lang stud formelig danset pennen bortover papiret.............
PERSONIFISERING
Samme som besjeling, men at abstrakte begreper (noe du ikke kan ta på) får menneskelige egenskaper.
Utviklinga tok tak i folket og jaget dem inn til fastlandet.
SYMBOL
Er noe som representerer noe mer enn seg selv. Det kan for eksempel være en person, en gjenstand, en farge, et tegn eller en handling.
Å ha noe på hjertet. Blir du varm om hjertet. Har du tapt ditt hjerte til noen. Sitter du med hjertet i halsen.

KVA FOR VERKEMIDDEL FINNAST?

FRAMFLYTTING
For å gi større vekt og merksemd.
Ho ville ikkje gå på kino med han i dag.
Han ville ho ikkje gå på kino med i dag.
OPPREKNING
For å få med fleire omgrep på ein kortfatta måte, eller for å oppnå ei forsterkande virkning.
Straks bondekona gav seg til å lokke på dyra, tok sauene, geitene, ungoksane og alle kyrne til å springe mot fjøset for å få kveldsfôret sitt. 
GJENTAKING
For å gi noko meir merksemd og tyngde.
Saman gjekk dei bortover stien til hytta, saman gjekk dei inn gjennom døra, saman sat dei framfor peisbålet om kvelden.
GJENTAKING AV SYNONYM
Ord og uttrykk som liknar kvarandre blir gjentatt for å skape ei rytmisk understreking av innhaldet.
Dei smilte og skratta, klappa og jubla.
FASTE UTTRYKKSMÅTAR
Samanlikningar, ordspråk, visdomsord, sjargongar og slanguttrykk.
Så like som to dropar vatn. Når ølet går inn, går vettet ut. Han hang med leppa. Det går unna som hakka møkk.
BRUK AV DIALEKT
Brukast i val av enkeltord, uttrykksmåtar og i replikkar for å karakterisere personar og miljø.
E vet ikke kossen de e”.
FORSTERKING
Gjerast ved å ”legge fleire lag” av ordet si tyding på hvarandre i rask rekkjefølgje, gjerne ved hjelp av gradbøying av eit adjektiv.
Etter kvart vart bakken bratt, og til slutt vart den brattare enn brattast.
KONTRAST
For å understreke poenget og tydinga sterkare, kan ein bruke kontrastvirkning ved å settje opp mot kvarandre ord, uttrykk og setningar med tilnærma motsett tyding.
I mellomtiden sit den overjordisk vakre ultrasupermegajetsetmodellen høgst jordnært på ein stubbe i jungelen og spis formkake saman med VG.
OVERDRIVING
For å framheve og understreke noko ein fortel.
Ho er forferdeleg pen. Han er grusomt snill.
UNDERDRIVING
Ved å gå motsett veg og overdrive forsiktigheita i uttrykksmåten.
Eg kan ikkje seie at jeg likar dette her!
RETORISK SPØRSMÅL
Er eit spørsmål som lesaren ikkje treng å svare på.
Og kvifor er det no egentleg slik?
SETNINGSEMNE
Er ei forkorta setning, ofte berre eit enkelt ord.
I augekroken skimta Svein ballen kome bakfrå. Han stakk fram mellom dei to forsvararane nøyaktig samtidig med at ballen spratt ned mellom han. Perfekt. Ein ideell stikkball. Keeperen kom rusande ut. Armane utstrakt. Vente litt. Vente på keeper. Han må snart gå ned. I same augeblink som Svein såg at keeperen tok til å bøye seg i knea, vippa han ballen i ein høg lobb over han. Rett i mål. Praktfullt.
PARADOKS
Tyder sjølvmotsiging, og brukast for å vekke lesaren si interesse.
Evig eigast kun det tapte. Guten er far til den vaksne mannen.
IRONI
Om ein seier eller skriv det motsette av det ein meiner.
Ja, her var det jammen ryddig og pent.
ALLUSJON
Hentydning til kjente sitat eller situasjonar.
Når dagane blir lange, og varmen set inn.
EUFEMISME
For å unngå å nemne spesielle ord og omgrep direkte.
Eg skal ein liten tur til rommet med hjarte i døra.
SPRÅKLEGE BILETE
Bruk av ord eller uttrykksmåtar som er ein annan enn den egentlege og direkte tydinga.
Ein fjellkam. Han var ein knivskarp debattant. Ho fekk ein giftig replikk til svar.
SAMANLIKNING
For å vise at ein har funn enkelte spesielle likheitstrekk mellom to fenomen eller situasjoner.
Skihopperen svevde som en storfugl nedover bakken.
METAFOR
Liknar samanlikning, men manglar samanlikningsordet.
Storfuglen i hoppbakken. Du er en engel.
BESJELING
Dersom ting eller dyr får menneskelege eigenskapar.
Ei lang stud formeleg dansa pennen bortover papiret.............
PERSONIFISERING
Same som besjeling, men at abstrakte omgrep (noko du ikkje kan ta på) får menneskelege egenskapar.
Utviklinga tok tak i folket og jaget dei inn til fastlandet.
SYMBOL
Er noko som representerar noko meir enn seg sjølv. Det kan for eksempel vere ein person, ein gjenstand, ein farge, eit teikn eller ei handling.
Å ha noko på hjartet. Blir du varm om hjartet. Har du tapt ditt hjarte til nokon. Sit du med hjartet i halsen.
Finn et dikt som benytter seg mye av et spesielt virkemiddel. Skriv ned eller ta bilde av diktet. Finn og forklar bruken!
BOKMÅLNYNORSK
Skriv ned eller ta bilde av diktet «Landskap med gravemaskiner» av Rolf Jacobsen. Skriv deretter ned eksempel på bruken av ulike virkemidler.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN BRUKER MAN APOSTROF?

- apostrofen
- står mellom eller etter bokstavar
- kan se slik ut: '
- brukt til å markere at bokstavar er sløyfet
- lage genitiv i ord som sluttar på s, x og z

KORLEIS BRUKAR EIN APOSTROF?

- apostrofen
- står mellom eller etter bokstavar
- kan sjå slik ut: '
- brukt til å markere at bokstavar er sløyfa
- lage genitiv i ord som sluttar på s, x og z

Når skal en bruke anførselstegn? Se på reglene og skriv eksempel!
INTERAKTIV (B)INTERAKTIV (N)

HVILKE  LYDER KAN VÆRE VANSKELIGE Å SKRIVE?

- J-lyden
- skrevet på gjentatte måter
- vi bruker sjelden j fremfor i og y
- ofte skriver vi j-lyden med j
- gjentatte ord med j-lyd skriver vi med g
- mange ord med j-lyd skal vi skrive med gj
- noen ord med j-lyd skriv vi med hj
- noen få ord med j-lyd skriv vi med lj
- noen ord med y har også j-lyd

- Kj-lyden
- de fleste ordene med kj-lyd skriv vi med kj
- noen ord har k eller tj
- skriver kj-lyden med k fremfor i, y, en og øy
- unntak: kjip og kjei (jente)

- Sj-lyden
- skrevet på mange forskjellige måter
- vanligste er skj, sk og sj
- det vanligste er å skrive sj-lyden med skj
- fremfor i, y, en og øy skriver vi til vanlig sj-lyden med sk
- noen ord med sj-lyd skriver vi med sj
- noen importord med sj-lyd har holdt på skrivemåten
- andre har fått norsk skrivemåte

- O-lyden
- ord med lang o-lyd skriv vi med o
- ord med kort o-lyd skriv vi ofte med u

- Å-lyden
- lang å-lyd skriv vi oftest med å
- kort å-lyd skriv vi til vanlig med med o
- lang å-lyd skriver vi oftest med o foran g og v
- vi beholder å i bøyingsformer når grunnordet har lang å-lyd

- Æ-lyden
- alle ord med æ har lang æ-lyd
- i de fleste ordene skriver vi æ-lyden med e
- ord med æ-lyd som stammer fra ord med å, skriver vi med æ

HVA FOR LYDAR KAN VERE VANSKELEGE Å SKRIVE?

- J-lyden
- skrive på fleire måtar
- vi bruker sjeldan j framfor i og y
- ofte skriv vi j-lyden med j
- fleire ord med j-lyd skriv vi med g
- mange ord med j-lyd skal vi skrive med gj
- nokre ord med j-lyd skriv vi med hj
- nokre få ord med j-lyd skriv vi med lj
- nokre ord med y har også j-lyd

- Kj-lyden
- dei fleste orda med kj-lyd skriv vi med kj
- nokre ord har k eller tj.
- skriv kj-lyden med k framfor i, y, ei og øy
- unntak: kjip og kjei (jente)

- Sj-lyden
- skrive på mange forskjellige måtar
- vanlegaste er skj, sk og sj
- det vanlegaste er å skrive sj-lyden med skj
- framfor i, y, ei og øy skriv vi til vanleg sj-lyden med sk
- nokre ord med sj-lyd skriv vi med sj
- nokre importord med sj-lyd har halde på skrivemåten sin
- andre har fått norsk skrivemåte

- O-lyden
- ord med lang o-lyd skriv vi med o
- ord med kort o-lyd skriv vi ofte med u

- Å-lyden
- lang å-lyd skriv vi oftast med å
- kort å-lyd skriv vi til vanleg med med o
- lang å-lyd skriv vi oftast med o føre g og v
- vi beheld å i bøyingsformer når grunnordet har lang å-lyd

- Æ-lyden
- alle ord med æ har lang æ-lyd
- i dei fleste orda skriv vi æ-lyden med e
- ord med æ-lyd som stammar fra ord med å, skriv vi med æ

Hvordan skal en skrive ulike lyder riktig? Se på reglene og skriv eksempel!
J-lyden
Kj-lyden
Sj-lyden
O-lyden
Å-lyden
Æ-lyden

HVORDAN LESER MAN POESI?

- les diktet høyt
- man går glipp av den auditive skjønnheten i språket hvis du leser et dikt stille

- les diktet mer enn én gang
- tre ganger på minimum
- smak på og sluk hvert ord før de gjennomsyrer tankene dine

- legg merke til hvordan diktet gjør at du føler
- la diktet nå deg på et følelsesmessig nivå
- blir du glad, trist, sint?

- om du ikke forstår hvert ord du leser kan en ordbok eller synonymordbok brukes

- nyt og del leseerfaringene med andre
- poesi taler til menneskets sjel som ingen annen form for litteratur kan
- kanskje andre mennesker har andre opplevelser og oppfatninger av poesien

KVA ?

- les diktet høgt
- ein går glipp av den auditive venleiken i språket viss du les eit dikt stille

- les diktet meir enn éin gong
- tre gonger minimum
- smak på og sluk kvart ord før dei gjennomsyrar tankane dine

- legg merke til korleis dikta gjer at du føler
- la diktet no deg på eit følelsesmessig nivå
- blir du glad, trist, sint?

- om du ikkje forstår kvart ord du les kan ei ordbok eller synonymordbok brukast

- nyt og del leseerfaringane med andre
- poesi talar til mennesket si sjel som inga anna form for litteratur kan
- kanskje andre menneske har andre opplevingar og oppfatningar av poesien

FILMKLIPP TRYGVE SKAUG LESER DIKT
FILMKLIPP ARNULF ØVERLAND LESER "DU MÅ IKKE SOVE"
FILMKLIPP JAN ERIK VOLD LESER "TALE FOR LOFFEN"
MODELLTEKST POESI
Les diktet "Lykke" av Inger Hagerup høyt for hverandre, les på ulike måter, varier stemmebruk, trykk og tempo.

Snakk sammen om diktet: Hva og hvem handler diktet om? Hva skjer? Hva har skjedd? Hva mener dere skjer i siste verselinje? Forklar hvorfor dere tenker som dere gjør.
BOKMÅLNYNORSK
Gå sammen i små grupper og les ulike typer dikt for hverandre. Legg vekt på å tilpasse kroppsspråk og stemmebruk til innhold og stemning i diktene du leser opp.
Finn 2 dikt du liker spesielt godt. Forklar kva du liker ved dikta. Les også inn dikta med passende lydutstyr.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN MAN ARBEIDE MED DIKT?

- dikt
- skrive ned diktet slik at en lett kan ta notater rundt det

- tittelen på diktet
- fakta om diktet
- hvem forfattaren er, når diktet er skrevet, diktsamling og type dikt

- struktur i diktet
- forklar hvordan diktet er bygd opp, og hvordan det ser ut. Hvilken form har diktet? Er det bygd opp med strofer? Hvor mange verselinjer har det? Har det en spesiell fasong?

- flyt i diktet
- måten verselinjene er satt opp på, bruk av rim (rimmønstre, enderim, bokstavrim osv.)

- motiv, tema og budskap
- den ytre handlingen, den dypere meningen og meningen med diktet

- språklige virkemiddel
- finn du bruk av verkemiddel som kontraster, sammenligning, metafor, besjeling, personifikasjon og symbol?

- egne tanker om diktet
- grunngi med eksempel fra diktet.
- dikt som kan analyseres

KORLEIS KAN EIN ARBEIDE MED DIKT?

- dikt
- skrive ned diktet slik at ein lett kan ta notat rundt det

- tittelen på diktet
- fakta om diktet
- kven forfattaren er, når diktet er skrive, diktsamling og type dikt

- struktur i diktet
- forklar korleis diktet er bygd opp, og korleis det ser ut. Kva form har dikta? Er det bygd opp med strofer? Kor mange verselinjer har det? Har det ein spesiell fasong?

- flyt i diktet
- måten verselinjene er sett opp på, bruk av rim (rimmønstre, enderim, bokstavrim osb.)

- motiv, tema og bodskap
- den ytre handlinga, den djupare meininga og meininga med diktet

- språklege verkemiddel
- finn du bruk av verkemiddel som kontrastar, samanlikning, metafor, besjeling, personifikasjon og symbol?

- eigne tankar om diktet
- grunngi med døme frå diktet
- dikt som kan analyserast

FILMKLIPP Å ANALYSERE DIKT
FILMKLIPP EKSEMPEL PÅ DIKTANALYSE
Ta utgangspunkt i et dikt og noter ned viktige moment som har med diktet å gjøre. Bruk notatene på dette arket som kladd, før du eventuelt senere skriv en sammenhengende analyse.
BOKMÅLNYNORSK
I tiden fremover skal du arbeide med lyrikk. Du skal lese og skrive dikt, arbeide med språklige virkemidler, besvare oppgaver og analysere dikt. Du skal samle alt arbeidet du gjør i en diktmappe. Dikta skal du fremføre på en «lyrikkafe».
BOKMÅLNYNORSK
Se noen musikkvideoer med norsk lyrikk som inspirasjon. Lag deretter tekst/lyrikk til musikken under musikkvideoene. Fremfør eller spill inn med passende utstyr!
Velg et musikkstykke som du lager egen lyrikk til. Klarer du å lage en musikkvideo også?
BOKMÅLNYNORSK