HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før.
• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før.
• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
HVA ER ET PARTITUR?
• Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.
• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.
• Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.
• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.
KVA ER EIT PARTITUR?
• Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår.
• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.
• Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket.
• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.
HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?
På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.
• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.
• Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.
• Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".
KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?
• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.
• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.
• Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.
• Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".
HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?
• Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.
• Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.
• Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?
• Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.
• Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.
• Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?
• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .
• Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.
KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?
• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro
• Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.
HVA HANDLER NYROMANTIKKEN OM?
- romantikken var på tidlig 1800-tallet
- romantiske forfattere reagerte på opplysningstiden
- gjennom drømmer og fantasi kunne mennesket finne frem til sannheten om seg selv
- dette er også tanker vi finner hos nyromantikarane, eller modernistene
- omtrent 1890-1900
- et helt annet utgangspunkt
- flere forfattere og kunstnere var pessimistiske
- industrialiseringen (mennesket går bort fra det naturlige)
- de tror ikke på fremskritt og teknologi
- føler at livet er meningsløst
- noen stikkord: fremmedfølelse, angst, ensomhet, "outsideren", det irrasjonelle, instinkt, overmenneske-ideologi, antidemokratisk tankegang, sivilisasjonskritikk, storby, det moderne samfunnet, meningsløs
- eksperimenterende litteratur
- ekspresjonisme (kraftige virkemidler)
- navneløs jeg-forteller
- bevissthetsstrøm (stream of consciousness)
- ikkje-strofisk lyrikk
- uten enderim og jevn rytme
- musikalske element (vokalrim/assonans og bokstavrim/allitterasjon)
- den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (slagordet «Gud er død»)
- mennesket trenger å tro på seg selv, ikke gud
- stole på egne evner
- det sterke mennesket (overmennesket)
- vilje og makt til å utfolde kreftene sine
- nyromantikken
- tiden er inne for å vende blikket innover i mennesket
- hemmeligheten ligger ikke utenfor mennesket, men i sjelelivet til mennesket
- romanen var en viktig sjanger å skrive i
- Edvard Munch
- hans egen forklaring på Skrik ("Jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned, himmelen bla pludseli blodene rø. – Jeg standset, lænet mig til gjæret træt til døden – over den blåsorte fjor og by lå blod i ildtunger. Mine venner gik videre og jeg sto igjen skjælvende af angest – og jeg følte det gik spiser stort uenneligt skrig gennem naturen")
KVA HANDLA NYROMANTIKKEN OM?
- romantikken var på tidleg 1800-talet
- romantiske forfattarar reagerte på opplysningstida
- gjennom draumar og fantasi kunne mennesket finne fram til sanninga om seg sjølv
- dette er også tankar vi finn hos nyromantikarane, eller modernistane
- omlag 1890-1900
- eit heilt anna utgangspunkt
- fleire forfattarar og kunstnarar var pessimistiske
- industrialiseringa (mennesket går bort frå det naturlege)
- dei trur ikkje på framsteg og teknologi
- føler at livet er meiningslaust
- nokre stikkord: framandkjensle, angst, einsemd, "outsideren", det irrasjonelle, instinkt, overmenneske-ideologi, antidemokratisk tankegang, sivilisasjonskritikk, storby, det moderne samfunnet, meinigslause
- eksperimenterande litteratur
- ekspresjonisme (kraftige verkemiddel)
- namnelaus eg-forteljar
- medvitsstraum (stream of consciousness)
- ikkje-strofisk lyrikk
- utan enderim og jamn rytme
- musikalske element (vokalrim/assonans og bokstavrim/allitterasjon)
- den tyske filosofen Friedrich Nietzsche (slagordet «Gud er død»)
- mennesket treng å tru på seg sjølv, ikkje gud
- stole på eigne evne
- det sterke mennesket (overmennesket)
- vilje og makt til å utfalde kreftene sine
- nyromantikken
- tida er inne for å vende blikket innover i mennesket
- løyndomen ligg ikkje utanfor mennesket, men i sjelelivet til mennesket
- romanen var ein viktig sjanger å skrive i
- Edvard Munch
- hans eigen forklaring på Skrik ("Jeg gik bortover veien med to venner – så gik
solen ned, himmelen ble pludseli blodi rø. – Jeg standset, lænet mig til gjæret træt til døden – over den blåsorte fjor og by lå blod i ildtunger. Mine venner gik videre og jeg sto igjen skjælvende af angest – og jeg følte det gik et stort uenneligt skrig gennem naturen")
KVEN VAR SIGBJØRN OBSTFELDER?
- Sigbjørn Obstfelder
- norsk forfatter
- den fremste representanten for en tidlig modernistisk lyrikk i Norge
- stor innvirkning på senere norsk lyrikk
- brøt med «rimtvangen» og de faste versemålene
- hans «frie vers» er utpreget musikalske
- uttrykker ofte en følelse av angst, ensomhet og fremmedgjøring
- formidler også religiøse lengsler
- Obstfelder oppholdt seg i USA i 1890–1891
- debuterte som lyriker i 1892 med to dikt i "Samtiden"
- 1893 kom samlingen "Digte"
- vekket oppsikt og strid i anledning av den dristige nye formen å dikte på
- publiserte siden dikt i aviser og tidsskrift
- diktet også fortellinger, romaner og skuespill
KVEN VAR SIGBJØRN OBSTFELDER?
- Sigbjørn Obstfelder
- norsk forfattar
- den fremste representanten for ein tidleg modernistisk lyrikk i Noreg
- stor innverknad på seinare norsk lyrikk
- braut med «rimtvangen» og dei faste versemåla
- hans «frie vers» er utprega musikalske
- uttrykkjer ofte ei kjensle av angst, einsemd og framandgjering
- formidlar óg religiøse lengslar
- Obstfelder oppheldt seg i USA i 1890–1891
- debuterte som lyrikar i 1892 med to dikt i "Samtiden"
- 1893 kom samlinga "Digte"
- vekte oppsikt og strid på grunn av den dristige nye forma å dikte på
- publiserte sidan dikt i aviser og tidsskrift
- dikta også forteljingar, romanar og skodespel
HVEM VAR KNUT HAMSUN?
- Knut Hamsun
- hadde et liv rikt på hendelser
- var elsket og tiljublet, kritisert og hatet
- skildret naturen og kjærligheten svært godt
- anklaget for landssvik etter andre verdenskrig
- fødd i 1859 i Gudbrandsdalen
- faren var skredder av yrke, og familien levde trangt
- tre år gammel flyttet familien til Hamarøy i Nordland
- ni år gammel ble ham mot sin vilje satt bort til en gammel onkel
- streng, religiøs og humørsjuk mann
- Hamsun mistrivdes sterkt
- seks år senere drog han fra onkelen sin og ut i verdenen
- levde et omflakkende liv og prøvde seg i mange yrker (skomakerlærling, lensmannsbetjent og skolelærer)
- ville helst skrive
- drog til Kristiania
- få var interessert i å betale for det han skrev
- fattigdom og sult
- gjorde den unge forfatteren ensom og desperat
- reiste til Amerika
- arbeidet som sporvognskonduktør i Chicago og bonde i Red River Valley
- holdt mange foredrag om franske og nordiske forfattere
- etter 2 år drog ham hjem til Norge og til København
- Hamsun skrev jevnt med romaner
- i 1909
- giftet seg med skuespilleren Marie Andersen (senere Marie Hamsun)
- ekteskap på godt og vondt
- Hamsun var en selvrådig mann
- stengte seg inne i skrivestuen
- han kunne plutselig reise og bli borte i mange måneder for å skrive
- Marie måtte ta ansvaret for hjemmet
KVEN VAR KNUT HAMSUN?
- Knut Hamsun
- hadde eit liv rikt på hendingar
- var elska og tiljubla, kritisert og hata
- skildra naturen og kjærleiken svært godt
- klaga for landssvik etter andre verdskrig
- fødd i 1859 i Gudbrandsdalen
- faren var skreddar av yrke, og familien levde i tronge kår
- tre år gammal flytta familien til Hamarøy i Nordland
- ni år gammal vart han mot sin vilje sett bort til ein gamal onkel
- streng, religiøs og humørsjuk mann
- Hamsun mistreivst sterkt
- seks år seinare drog han frå onkelen sin og ut i verda - levde eit omflakkande liv og prøvde seg i mange yrke (skomakarlærling, lensmannsbetjent og skolelærar) - ville helst skrive
- drog til Kristiania
- få var interesserte i å betale for det han skreiv
- fattigdom og svolt
- gjorde den unge forfattaren einsam og desperat
- reiste til Amerika
- arbeidde som sporvognskonduktør i Chicago og bonde i Red River Valley
- heldt mange føredrag om franske og nordiske forfattarar
- etter 2 år drog han heim til Noreg og til København
- Hamsun skreiv jamt romanar i fleire år
- i 1909
- gifta seg med skodespelaren Marie Andersen (seinare Marie Hamsun)
- ekteskap på godt og vondt
- Hamsun var ein sjølvrådig mann
- stengde seg inne i skrivestova
- han kunne plutseleg reise og verte borte i mange månader for å skrive
- Marie måtte ta ansvaret for heimen
HVA DIKTET HAMSUN OM?
- Hamsun debuterte i 1890 med romanen Sult
- ble gjennombruddet som forfatter
- handlet om hvordan en forfatter kjemper for å overleve i en moderne og kald storby
- hovedpersonen vil ikke underkaste seg de kravene som hører hverdagen til
- han lot seg styre av driftene sine og det ubevisste sjelelivet
- han kan være raus, stolt, tålmodig og mild, men også rasende, hard og forutinntatt
- skildrer ikke bare nervøse og splittede personer, men også vakre naturskildringer
- Pan (fra 1894) er en hyllest til naturen og kjærligheten
- for Hamsun (og nyromantikarane) var kvinnen en gåtefull, lokkende og skremmende skapning, forlikt uoppnåelig, tilbedt og forgudet (særlig på avstand)
- i Victoria (fra 1898) blir den ulykkelige kjærligheten skildret
- Hamsun fornyer skrivestilen i romanen
- «dikt» i prosaform
- benytter lyriske virkemidler som gjentakelser, klang og rytme
- de første bøkene ble ingen store suksesser
- først med Segelfoss-bøkene (1913-1915) slo ham gjennom
- hadde i lengre tid kritisert det moderne samfunnet som var bygd på penger, handel og industri
- romanen Markens grøde kom ut i 1917
- enkeltmennesket var fremmed for seg selv og naturen
- han mente menneskene skulle bli mer nøysomme og dyrke jorden i pakt med naturen
- ble en stor salgsuksess
- i 1920 fikk Hamsun nobelprisen i litteratur for Markens grøde
- nå var han blitt en verdensberømt forfatter
- kjøpte gården Nørholm ved Grimstad
KVA DIKTA HAMSUN OM?
- Hamsun debuterte i 1890 med romanen Sult
- vart gjennombrotet som forfattar
- handla om korleis ein forfattar kjempar for å overleve i ein moderne og kald storby
- hovedpersonen vil ikkje underkaste seg dei krava som høyrer kvardagen til
- han lét seg styre av driftene sine og det ubevisste sjelelivet
- han kan vere raus, stolt, tolmodig og mild, men også rasande, hard og fordomsfull
- skildrar ikkje berre nervøse og splitta personar, men også vakre naturskildringar
- Pan (frå 1894) er ein hyllest til naturen og kjærleiken
- for Hamsun (og nyromantikarane) var kvinna ein gåtefull, lokkande og skremmande skapning, samt uoppnåeleg, tilbeden og og forguda (særleg på avstand)
- i Victoria (frå 1898) vert den ulukkelege kjærleiken skildra
- Hamsun fornyar skrivestilen i romanen
- «dikt» i prosaform
- nyttar lyriske verkemiddel som gjentakingar, klang og rytme
- dei første bøkene vart ingen store suksessar
- først med Segelfoss-bøkene (1913-1915) slo han gjennom
- hadde i lengre tid kritisert det moderne samfunnet som var bygd på pengar, handel og industri
- romanen Markens grøde kom ut i 1917
- einskildmennesket var framand for seg sjølv og naturen
- han meinte menneska skulle verte meir nøysame og dyrke jorda i pakt med naturen
- vart ein stor salssuksess
- i 1920 fekk Hamsun nobelprisen i litteratur for Markens grøde
- no hadde han vorte ein verdskjend forfattar
- kjøpte garden Nørholm ved Grimstad
HVORFOR STØTTET HAMSUN NAZISMEN?
- Hamsun viste motvilje mot alt engelskmennene stod for
- mente at engelskmennene hadde skapt den moderne sivilisasjonen som ham var sterkt kritisk til
- bøkene hans slo aldri gjennom i England
- i Tyskland solgte ham mer enn noen annet sted
- i 1930-årene tok ham parti for nazismen
- han støttet nazistene når de kom til Norge i 1940
- mente at Norge burde bli en del av det storgermanske riket til Hitler
- Hamsun møtte Hitler
- brukte anledninga til å snake enkelte nordmenn sin sak
- oppfattet som gammel, senil og døv
- avvist av Hitler
- drog hjem til Norge uten å ha oppnådd noe
- etter krigen fikk Hamsun husarrest
- Nørholm ble beslaglagt
- Marie Hamsun ble sett i fengsel fordi hun hadde vært medlem av og støttet det nazistiske partiet
- Hamsun ble lagt inn til psykiatrisk undersøkelse
- rapporten slo fast at Hamsun led av «varig svekkede sjelsevner»
- for å motbevise dette skrev Hamsun På gjengrodde stier
- her forteller han om arrestasjonen, tiltalen for landssvik og oppholdet på psykiatrisk avdeling
KVIFOR STØTTA HAMSUN NAZISMEN?
- Hamsun viste motvilje mot alt engelskmennene stod for
- meinte at engelskmennene hadde skapt den moderne sivilisasjonen som han var sterkt kritisk til
- bøkene hans slo aldri gjennom i England
- i Tyskland solgte han meir enn nokon annan stad
- i 1930-åra tok han parti for nazismen
- han støtta nazistane når dei kom til Noreg i 1940
- meinte at Noreg burde verte ein del av det storgermanske riket til Hitler
- Hamsun møtte Hitler
- brukte anledninga til å snake enkelte nordmenn si sak
- oppfatta som gamal, senil og døv
- avvist av Hitler
- drog heim til Noreg utan å ha oppnådd noko
- etter krigen fekk Hamsun husarrest
- Nørholm vart beslaglagd
- Marie Hamsun vart sett i fengsel fordi ho hadde vore medlem av og støtta det nazistiske partiet
- Hamsun vart lagd inn til psykiatrisk undersøking
- rapporten slo fast at Hamsun leid av «varig svekkede sjelsevner»
- for å motbevise dette skreiv Hamsun På gjengrodde stier
- her fortel han om arrestasjonen, tiltalen for landssvik og opphaldet på psykiatrisk avdeling
HVORDAN UTVIKLET SPRÅKENE SEG I BEGYNNELSEN PÅ 1900-tallet?
- jamstillingsvedtaket
- en langvarig språkstrid mellom forkjemperne for landsmålet og tilhengerene av riksmålet
- de organiserte seg
- Noregs Mållag ble skipet i 1906
- Riksmålforbundet i 1907
- krav om at elevene skulle bruke begge målformene og vise dette til eksamen
- skriftlig prøve i sidemålet
- vedtatt av Stortinget i 1907 (videregående skole)
- staten tok kontrollen over arbeidet med nye endringer i begge målformene
- de første offisielle rettskrivingsreformene kom i 1907 (riksmål) og 1910 (landsmål)
- landsmålet hadde hatt stor framgang over hele landet, særlig i skolen
- riksmålstilhengere var uroet
- var redde for at den dansk-norske rettskrivingen ble oppfattet som gammeldags og foreldet
- det ble bestemt en fornorsking etter Knud Knudsens prinsipp
- resultatet ble rettskrivingsreformen i 1907
- bygd på den såkalte dannede dagligtalen
- for første gang en rettskriving i riksmålet som bygde på norske taleformer, ikke danske
- noen mente allerede nå at språkene måtte smeltes sammen til et norsk språk
- Moltke Moe, sønn av eventyrsamleren og forfatteren Jørgen Moe, var den fremste talsmannen for denne samlingstanken
- etter oppløsningen av unionen med Sverige i 1905
- striden stadig hardere
- landsmåls- og riksmålforkjemperne
- på mange måter en konflikt mellom land og by, bønder og embetsmenn
- landsmålet hadde stor fremgang
- landsmålkurs på Elverum i 1908
- lagt en plan for hvordan de to skriftspråkene kunne nærme seg hverandre
- foreslått en del rettskrivingsendringer
- gjaldt ord og uttrykk som var felles for de to skriftspråkene
KORLEIS UTVIKLA SPRÅKA SEG I BRYRJINGA PÅ 1900-TALET?
- jamstillingsvedtaket
- førte til ein langvarig språkstrid mellom forkjemparane for landsmålet og tilhengjarane av riksmålet
- dei organiserte seg
- Noregs Mållag vart skipa i 1906
- Riksmålsforbundet i 1907
- krav om at elevane skulle bruke begge målformene og vise dette til eksamen
- skriftleg prøve i sidemålet
- vedtatt av Stortinget i 1907 (vidaregåande skole)
- staten tok kontrollen over arbeidet med nye endringar i begge målformene
- dei første offisielle rettskrivingsreformene kom i 1907 (riksmål) og 1910 (landsmål)
- landsmålet hadde hatt stor framgang over heile landet, særleg i skulen
- riksmålstilhengjarar var uroa
- var redde for at den dansk-norske rettskrivinga vart oppfatta som gammaldags og forelda
- det vart bestemt ei fornorsking etter Knud Knudsens prinsipp
- resultatet vart rettskrivingsreforma i 1907
- bygde på den såkalla danna daglegtalen
- for første gong bygde ein rettskrivinga i riksmålet på norske taleformer, ikkje danske
- nokre meinte allereie no at språka måtte smeltast saman til eit norsk språk
- Moltke Moe, son av eventyrsamlaren og forfattaren Jørgen Moe, var den fremste talsmannen for denne samlingstanken
- etter oppløysinga av unionen med Sverige i 1905
- striden stadig hardare
- landsmåls- og riksmålsforkjemparane.
- på mange måtar ein konflikt mellom land og by, bønder og embetsmenn
- landsmålet hadde stor framgang
- landsmålskurs på Elverum i 1908
- lagt ein plan for korleis dei to skriftspråka kunne nærme seg kvarandre
- føreslått ein del rettskrivingsendringar
- galdt ord og uttrykk som var felles for dei to skriftspråka
HVA GIKK RETTSKRIVINGSREFORMEN FRA 1917 UT PÅ?
- i tiden frem til 1917
- myndighetene opptatt av at Norge skulle ha et felles skriftspråk
- komiteer ble nedsatt
- begge språkene skulle bygge på «folkets virkelige talesprog»
- i 1917 ble en ny rettskrivingsreform vedtatt
- en mer lik rettskriving for begge skriftspråkene
- vekket stor motstand hos riksmålfolket (spesielt de valgfrie endingene)
- dem mente det ville bli kaos
KVA GJEKK RETTSKRIVINGSREFORMA FRÅ 1917 UT PÅ?
- i tida fram til 1917
- styresmaktene opptatt av at Noreg skulle ha eitt felles skriftspråk
- komitear vart nedsette
- begge språka skulle byggje på «folkets virkelige talesprog»
- i 1917 vart ei ny rettskrivingsreform vedteken
- førte til ei meir lik rettskriving for begge skriftspråka
- vekte stor motstand hos riksmålsfolket (spesielt dei valfrie endingane)
- dei meinte det ville bli kaos
HVA SKJEDDE MED SPRÅKET PÅ 1920-tallet?
- målstriden gjaldt også hvordan gamle stedsnavn skulle skrives
- mange navn hadde en dansk utforming
- samsvarte ikke med den daglige uttalen
- i 1918
- vedtatt en lov som bestemte hva alle fylkene i landet skulle hete
- 1925 fikk hovedstaden tilbake det gamle navnet sitt, Oslo
- i 1929 valgte Stortinget nye navn på de to skriftspråkene
- bokmål
- begrepet ble benyttet i vanlig språkbruk og lovspråket
- betegnelsen «det almindelige bogsprog»
- nynorsk
- viste til et språk som hadde utviklet seg i nyere tid etter at gammelnorsken hadde utspilt sin rolle
KVA SKJEDDE MED SPRÅKET på 1920-TALET?
- målstriden galdt også korleis gamle stadnamn skulle skrivast
- mange namn hadde ei dansk utforming
- samsvarte ikkje med den daglege uttalen
- i 1918
- vedteke ei lov som bestemte kva alle fylka i landet skulle heite
- 1925 fekk hovudstaden tilbake det gamle namnet sitt, Oslo
- i 1929 valde Stortinget nye namn på dei to skriftspråka
- bokmål
- omgrepet vart nytta i vanleg språkbruk og lovspråket
- nemninga «det almindelige bogsprog»
- nynorsk
- viste til eit språk som hadde utvikla seg i nyare tid etter at gammalnorsken hadde utspelt si rolle
HVA SKJEDDE MED SPRÅKET PÅ 1930-tallet?
- de fleste innså nå at Norge hadde fått to ulike skriftspråk
- myndighetene ville gå videre med tilnærmingen mellom nynorsken og bokmålet
- begge skriftspråkene skulle bygge på det norske talemålet
- de ville skjære ned på hvor mange valgfrie former det skulle være i rettskrivingen
- var et uttrykk for den såkalte samnorsktanken
- i 1937 vedtok Stortinget en ny rettskrivingsreform
- skille mellom hovedformer (påbudte i lærebøker) og sideformer eller klammeformer (tillatt for elevene)
- sideformer i bokmål falt ofte sammen med nynorske former
- skapte tilnærming mellom språkene
- etter 1938-rettskrivingen fikk nynorsken igjen vind i seilene
- riksmålfolket protesterte kraftig
- de hadde invitert til et møte 9. april 1940 hvor temaet var protestene mot den nye rettskrivingen
- samme dagen okkuperte tyskerne Norge
KVA SKJEDDE MED SPRÅKET på 1930-TALET?
- dei fleste innsåg no at Noreg hadde fått to ulike skriftspråk
- styresmaktene ville gå vidare med tilnærminga mellom nynorsken og bokmålet
- begge skriftspråka skulle byggje på det norske talemålet
- dei ville skjere ned på kor mange valfrie former det skulle vere i rettskrivinga
- var eit uttrykk for den såkalla samnorsktanken
- i 1937 vedtok Stortinget ei ny rettskrivingsreform
- skille mellom hovudformer (påbodne i lærebøker) og sideformer eller klammeformer (tillatne for elevane)
- sideformer i bokmål fall ofte saman med nynorske former
- skapte tilnærming mellom språka
- etter 1938-rettskrivinga fekk nynorsken igjen vind i segla
- riksmålsfolket protesterte kraftig
- dei hadde invitert til eit møte 9. april 1940 der temaet var protestane mot den nye rettskrivinga
- same dagen okkuperte tyskarane Noreg
HVA SKJEDDE MED SPRÅKET PÅ 1940-1970-tallet?
- i tiden etter krigen trodde mange at det lå godt til rette for samarbeid i språkspørsmålet
- fire av fem nordmenn var for å slå de to skriftspråkene sammen
- tanken om samnorsk sto sterkt
- Arnulf Øverland var en av de ivrigste som protesterte mot samnorsktanken
- han var formann i Riksmålforbundet
- var også mot at bokmål skulle bli for likt nynorsk
- også foreldre i Oslo protesterte
- "Foreldreaksjonen mot samnorsk"
- gjorde sitt til at 1938-reformen måtte endres
- en ny læreboknormal ble utarbeidet i 1959
- riksmålbevegelsen opplevde stor framgang på 50-60-tallet
- tilhengerene av nynorsk og samnorsk mistet oppslutning
- den intense språkstriden gjorde at Arbeiderpartiet ville ha ro rundt språkpolitikken
- det ble satt ned en komité som skulle arbeide for fred og forsoning
- gjorde at Norsk språkråd (senere Språkrådet) ble opprettet i 1972
- gi råd og veiledning i bruken av norsk språk
- siden 1990 har Språkrådet også arbeidet for mindre bruk av engelske ord
- forslag til fornorsking av ord
KVA SKJEDDE MED SPRÅKET på 1940-1970-TALET?
- i tida etter krigen trudde mange at det låg godt til rette for samarbeid i språkspørsmålet
- fire av fem nordmenn var for å slå dei to skriftspråka saman
- tanken om samnorsk stod sterkt
- Arnulf Øverland var ein av dei ivrigaste som protesterte mot samnorsktanken
- han var formann i Riksmålsforbundet
- var også mot at bokmål skulle bli for likt nynorsk
- også foreldre i Oslo protesterte
- "Foreldreaksjonen mot samnorsk"
- gjorde sitt til at 1938-reforma måtte endrast
- ein ny læreboknormal vart utarbeidd i 1959
- riksmålsrørsla opplevde stor framgang på 50-60-talet
- tilhengjarane av nynorsk og samnorsk miste oppslutning
- den intense språkstriden gjorde at Arbeidarpartiet ville ha ro rundt språkpolitikken
- det vart sett ned ein komité som skulle arbeide for fred og forsoning
- førte til at Norsk språkråd (seinare Språkrådet) vart oppretta i 1972
- gi råd og rettleiing i bruken av norsk språk
- sidan 1990 har Språkrådet også arbeidd for midre bruk av engelske ord
- forslag til fornorsking av ord
HVA SKJEDDE MED SPRÅKET FRA 1980-2000-tallet?
- i 1981 kom en ny rettskrivingsreform for bokmål
- flere riksmålformer ble tillatt
- det folkelige talemålet måtte finne seg i å bli sidestilt med et mer dannet talemål
- utover på 2000-tallet
- mye mindre motstand mot endringer i nynorsk
- begynte å bruke mange av de nye formene
- en del av samnorskformene har også blitt godtatt i bokmål
- bokmal og nynorsk har blitt en del likere enn de var for hundre år siden
- internett og andre moderne kommunikasjonsformer har gitt en mer muntlig tone i skriftspråket
- bokmålsfolk bruker flere a-endingar i verb (kastene > kasta, jobbet > jobba)
- vi er heller ikke så nøye med hvordan ordene skal staves, eller med bruken av stor bokstav
- vi bruker mindre tid på å planlegge hva vi skal si
- chatting og sosiale medier
- spørsmålet blir hvordan dette kommer til å påvirke talespråket og skriftspråket vårt i fremtiden
KVA SKJEDDE MED SPRÅKET FRA 1980-2000-TALET?
- i 1981 kom ei ny rettskrivingsreform for bokmål
- fleire riksmålsformer vart tillatne
- det folkelege talemålet måtte finne seg i å bli sidestilt med eit meir danna talemål
- utover på 2000-talet
- mykje mindre motstand mot endringar i nynorsk
- byrja å bruke mange av dei nye formene
- ein del av samnorskformene har også blitt godtekne i bokmål
- bokmal og nynorsk har blitt ein del likare enn dei var for hundre år sidan
- internett og andre moderne kommunikasjonsformer har ført til ein meir munnleg tone i skriftspråket
- bokmålsfolk bruker fleire a-endingar i verb (kastet > kasta, jobbet > jobba)
- vi er heller ikkje så nøye med korleis orda skal stavast, eller med bruken av stor bokstav
- vi bruker mindre tid på å planleggje kva vi skal seie
- chatting og sosiale medier
- spørsmålet blir korleis dette kjem til å påverke talespråket og skriftspråket vårt i framtida
HVORDAN ER SPRÅKSITUASJONEN I dag?
- samnorskpolitikken ble offisielt lagt ned i 2002
- vurdere endringer i bokmål og nynorsk uavhengig av hverandre
- det viktigste prinsippet er bruksprinsippet
- "om mange nok bruker en skrivemåte over lang tid, kan denne tas inn i ordbøkene"
- det er også et mål på lang sikt å stramme inn valgfriheten i målformene
- disse endringer skal ikke skje for fort
- i dag har språkstriden stilnet
- ingen snakker lenger om å avskaffe bokmål eller nynorsk
- nynorsk er den klart minste, og er den som står i fare for å tape terreng
- nynorskbrukere blir daglig påvirket av bokmål
- bokmål dominerer i mediene
- det er ingen grunn til å tro at nynorsk står i fare for å forsvinne
- brukt i offentlig administrasjon, i aviser, i skolen og privat
- får mye støtte fra staten
- NRK har krav om å bruke en viss del nynorsk
- i skolen har vi hovedmål og sidemål
- det som kanskje er den største utfordringen for norsk i dag, er ikke lenger målstrid, men internasjonalisering
- engelsk språk og enkeltord tar mer og mer over
- blant de 6000 språkene som finnes i verden, er det regnet med at omtrent halvparten kommer til å forsvinne i løpet av de neste hundre årene
KORLEIS ER SPRÅKSITUASJONEN I DAG?
- samnorskpolitikken blei offisielt lagd ned i 2002
- vurdere endringar i bokmål og nynorsk uavhengig av kvarandre
- det viktigaste prinsippet er bruksprinsippet
- "om mange nok bruker ein skrivemåte over lang tid, kan denne takast inn i ordbøkene"
- det er også eit mål på lang sikt å stramme inn valfridommen i målformene
- desse endringar skal ikkje skje for fort
- i dag har språkstriden stilna
- ingen snakkar lenger om å avskaffe bokmål eller nynorsk
- nynorsk er den klart minste, og den som star i fare for å tape terreng
- nynorskbrukarar blir dagleg påverka av bokmål
- bokmål dominerer i media
- men det er ingen grunn til å tru at nynorsk star i fare for å forsvinne
- brukt i offentleg administrasjon, i aviser, i skulen og privat
- får mykje støtte frå staten
- NRK har krav om å bruke ein viss del nynorsk
- i skulen har vi hovedmål og sidemål
- det som kanskje er den største utfordringa for norsk i dag, er ikkje lenger målstrid, men internasjonalisering
- engelsk språk og enkeltord tek meir og meir over
- blant dei 6000 språka som finst i verda, er det rekna med at om lag halvparten kjem til å forsvinne i løpet av dei neste hundre åra
HVA ER DET SIGBJØRN OBSFELDER SER?
- Jeg ser ble publisert i Obstfelders debut "Digte"
- anses som et av de viktigste litterære verkene fra 1890-tallet
- vi får innsikt i «fremedgjøringen» mange menneske på slutten av 1800-talet følte på
- opplevelse av bylivet og en eksistensiell angst
- selv om diktet ikke har enderim og fast rytme, har det en stram form
- diktet er delt inn i ni strofer der de syv første strofene følger et mønster når det gjelder antall verselinjer: 3 + 2 + 1, 3 + 2 + 1, 3
- fra og med strofe åtte blir dette mønstret brutt
- mønstret blir tydeliggjort gjennom anaforene (stilistiske gjentakelser i starten av verselinjene)
- først observerer jeg-personen: «Jeg ser...»
- så kommer noen refleksjoner: «dette er altså..»
- i strofen med kun en verselinje kommer en ny observasjon, litt mer brått på enn de første.
- også et mønster i blikket til det lyriske jeg-et
- de første observasjonene er høyt oppe: «himmel», «skyer» og «sol»
- de beveger seg gradvis nedover til «hus», «vinduer» og «kirketårn»
- til slutt nede på gateplan hos menneskene: «herrer», «dame», «hester»
KVA ER DET SIGBJØRN OBSFELDER SER?
- Jeg ser vart publisert i Obstfelders debut "Digte"
- blir betrakta som eit av dei viktigaste litterære verka frå 1890-talet
- vi får innsikt i «framandgjeringa» mange menneske på slutten av 1800-talet følte på
- oppleving av bylivet og ein eksistensiell angst
- sjølv om diktet ikkje har enderim og fast rytme, har det ei stram form
- diktet er delt inn i ni strofer der dei sju første strofene følgjer eit mønster når det gjeld tal verselinjer: 3 + 2 + 1, 3 + 2 + 1, 3
- frå og med strofe åtte blir dette mønsteret brote
- mønsteret blir gjort tydeleg gjennom anaforane (stilistiske gjentakingar i starten av verselinjene)
- først observerer jeg-personen: «Eg ser...»
- så kjem nokre refleksjonar: «dette er altså...»
- i strofa med berre ein verselinje kjem ein ny observasjon, litt meir brått på enn dei første
- òg eit mønster i blikket til det lyriske jeg-et
- dei første observasjonane er høgt oppe: «himmel», «skyer» og «sol»
- dei rører seg gradvis nedover til «hus», «vindauge» og «kyrkjetårn»
- til slutt nede på gateplan hos menneska: «herrar», «dame», «hestar»
Det skal være tydelig at det er «Jeg ser» som er inspirasjonen din, men du kan bytte ut noen av Obsfelders mønstre med dine egne hvis du vil.
Ta bilder som illustrerer og/eller utvider diktet ditt. Ikke bruk bilder fra internett.
HVORFOR ER HAMSUN SÅ SULTEN?
- Sult er en roman av Knut Hamsun
- ble utgitt i 1890 og markerte Hamsuns litterære gjennombrudd
- i historien følger vi den navnløse hovedpersonen som lever en fysisk og psykisk utmattende tilværelse som fattig og sultende i Kristiania (Oslo)
- han kjemper for å tjene penger som skribent
- Sult ble skrevet med utgangspunkt i Hamsun sine egne erfaringer
- romanen leses ofte selvbiografisk
- historien begynner med: «Det var i den tid jeg gikk og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ….»
- romanen er inndelt i fire «deler»
- Jeg-fortelleren sulter, men mangler penger til mat
- når han er ved å sulte i hjel, mottar han likevel penger og spiser
- sulten i romanen beskriver også en annen type sult (sosial sult, erotisk sult og kunstnerisk sult)
- i første delen skjer omslaget idet jeg-fortelleren overraskende mottar ti kroner for en føljetong han har skrevet og fått publisert
- i andre del reddes han av en barmhjertig kjenning etter et nedverdigende besøk hos en av byens pantelånere
- i tredje del mottar han ved en feiltakelse veksel for penger han ikke har betalt
- denne uærlige handlingen genererer etterhvert store samvittighetskvaler og nervøsitet
- i fjerde del brytes mønsteret idet han melder seg til arbeid på et skip og sier farvel
KVIFORER HAMSUN SÅ SVOLTEN?
- Sult er ein roman av Knut Hamsun
- vart utgitt i 1890 og markerte Hamsun sitt litterære gjennombrot
- i historia følgjer vi den navnlause hovudpersonen som lev ein fysisk og psykisk utmattande tilvere som fattig og sveltande i Kristiania (Oslo)
- han kjempar for å tene pengar som skribent
- Svolt vart skrivne med utgangspunkt i Hamsun sine eigne erfaringar
- romanen blir ofte lesen sjølvbiografisk
- historia byrjar med: «Det var i den tida eg gjekk og svalt i Kristiania, denne forunderlege byen som ingen forlèt før han har fått merker av han ….»
- romanen er inndelt i fire «delar»
- Eg-forteljaren svelt, men manglar pengar til mat
- når han er ved å svelte i hjel, mottar han likevel pengar og mat
- svolten i romanen beskriv òg ein annan type svolt (sosial svolt, erotisk svolt og kunstnarisk svolt)
- i første delen skjer omslaget i det eg-forteljaren overraskande mottar ti kroner for ein føljetong han har skrive og fått publisert
- i andre del blir han redda av ein barmhjertig kjenning etter eit nedverdigande besøk hos ein av pantelånarane i byen
- i tredje del mottar han ved eit mistak veksel for pengar han ikkje eig
- denne uærlege handlinga genererer etterkvart store samvitskvalar og nervøsitet
- i fjerde del blir mønsteret brote i det han melder seg til arbeid på eit skip og seier farvel
HVORFOR ER VICTORIA SÅ ULYKKELIG?
- Victoria
- ble skrevet av Knut Hamsun i 1898
- er en tragisk kjærlighetshistorie som handler om ungdomsforelskelse, klasseskille og ulykkelig kjærlighet
- hovedpersonene i boken er Johannes og Victoria
- de kommer fra helt forskjellige familier, han er sønn av mølleren og hun er datteren på herregården
- da Johannes er 14 år og Victoria 10 år møtes de for første gang
- det knyttes hurtig tette bånd mellom Victoria og Johannes
- Johannes er glad i naturen og forsøker å imponere Victoria med kunnskapen sin
- han lykkes ikke alltid med det
- Victoria, som datter av en godseier, må følge farens befalinger og kan ikke leve livet sitt slik hun kanskje egentlig ønsker
KVIFOR ER VICTORIA SÅ ULYKKELEG?
- Victoria
- vart skrive av Knut Hamsun i 1898
- er ei tragisk kjærleikshistorie som handlar om ungdomsforelsking, klasseskilje og ulykkeleg kjærleik
- hovudpersonane i boka er Johannes og Victoria
- dei kjem frå heilt forskjellige familiar, han er son av møllaren og ho er dottera på herregarden
- då Johannes er 14 år og Victoria 10 år møtest dei for første gang
- det blir raskt knytt tette band mellom Victoria og Johannes
- Johannes er glad i naturen og freistar å imponere Victoria med kunnskapen sin
- han lykkast ikkje alltid med det
- Victoria, som dotter av ein godseigar, må følgje faren sine befalinger og kan ikkje leve livet sitt slik ho kanskje eigentleg ønskjer
HANDLING
Johannes er sønn av en møller og svært forelsket i Victoria, en rikmannsdatter. Johannes er en tankefull gutt. Han er veldig oppfinnsom og lager en egen drømmeverden ( dykke ned i havet til fremmede riker og land..kjøpe seg en ø…) for å takle fattigdom og urettferdigheten han utsettes for som tjenestegutt. En dag får Johannes i oppdrag av faren å ro noen fra et selskap på slottet over til ”øen”. De skulle dit for å sanke egg. Johannes prøver alt for å tiltrekke seg Victorias oppmerksomhet, men det er ikke så lett.Så gjør historien et hopp…
Johannes reiser til byen for å studere. Han blir i byen i flere år og utvikler seg til å bli en moden mann; ”ble stor og sterk og fikk dun på overleppen”. I denne tiden skriver han også kjærlighetsdikt til Victoria. Da han kommer hjem, er han på samme båt som slottsherrens sønn, Ditlef. Victoria venter på kaien, men later som hun ikke kjenner igjen Johannes. Han blir forvirret, ingenting er slik han husker det. Store deler av skogen er hugget ned slik at dyrene han kjente så godt var flyttet, eller blitt borte. Johannes undret seg over dette, og ble forklart av sin far at det var fordi slottsherren ikke lenger hadde så god råd.
En dag han er ute og går tur, går han forbi slottet og ned mot brygga. Der møter han slottsbarna. Han ser Victoria i øynene for første gang siden han kom hjem. Hun er finere enn noen sinne. Johannes går en annen sti hjemover, for han vil ikke bli anklaget for å gå slottsbarna i hælene. Men etter et lite stykke møter han igjen Victoria. De blir stående å snakke. Han forteller om hvordan skogen hadde blitt, men det gjør Victoria irritert. Hun gjør narr av ham før hun hilser adjø og drar.
En søndag får han igjen oppdrag å ro Dietlef ut til ”øen”. Som i gamle dager, tenker han. Men rett før de skal dra, faller en pike over bord fra postskipet. Han handler instinktivt og hopper etter henne. Det er flere som prøver å redde henne, men bare Johannes kjenner strømmen og grunnen i havet slik at han visste hvor han kunne finne jenta. Han får henne om bord i båten, folk applauderer og en mann gir ham en gammel gullklokke. Johannes er stolt av heltegjerningen sin, mest fordi Victoria sto og såg på. Han drar opp til granittbruddet og drømmer om Victoria…….
Etter hvert begynner Johannes å gjøre seg bemerket som dikter og forfatter. Han glemmer aldri Victoria, og da de en dag treffes igjen, vil tilfeldighetene det slik at de tilstår sin kjærlighet overfor hverandre. Men så har det seg slik at Victoria er forlovet med Otto, en rikmannssønn som skal redde hennes far fra konkursens rand. Hun får ikke lov til å gifte seg med noen annen. Faren ber henne tenke på sine elskede foreldre…. Og som den pliktoppfyllende datter hun er, føyer hun seg etter sin far. Selv om hun heller hadde ønsket at han tegnet en livsforsikring på henne og at hun kunne gått i fossen….
Johannes skjønner at slaget er tapt og forlover seg med en annen kvinne (Camilla, jenta han reddet). Da Otto senere dør av et vådeskudd under jakten, er Victoria endelig fri….Men selv om forholdene nå ligger til rette for at hun og Johannes omsider kan få hverandre, vil skjebnen det annerledes. Nå er det stoltheten og ikke det umulige som står i veien for deres lykke…Victoria dør til slutt av tuberkulose uten å få Johannes.
ROMAN/PROSALYRISK HISTORIE
Hamsun kalte romanen for en kjærlighetshistorie. Komposisjonen har en fortløpende handling/kronologisk rekkefølgje. Den foregår over et tidsrom på 11 år, fra Johannes er 14 år til han er 25. Boka er bygget opp over 13 kapitler.
MILJØ
- fattig/rik
- klasseskille
- naturen er viktig
- herregård (slottet) og Møllerens hus
- øya med alle gjemmestedene og eggene
- et rikmannsmiljø i byen
STED
- Nord-Norge (mest trolig)
- landsbygda
- herregård
- små bondehjem
- store skoger
- kvernhus
- vann, båt, brygge, rodde til en øy/holme, fiskeplass
TID
- våren/ sommer
- eggsanking
- reir, fugler
-røyskatt, orm
-muslinger
PERSONER
- Victoria: Rikmannsdatter, søt, beundret av mange. Broren heter Dietlef.
- Johannes: Møllersønn, noen år eldre enn Victoria, glad i naturen, kjenner det meste av landskapet der han bor. Full av liv, følelsesmenneske, fattig, sterk, iderik, tar gode eksamener, blir dikter og berømt. Elsker Victoria. Var helt en dag dag da han reddet en jente fra å drukne.
- Otto: Rikmannssønn som blir forlovet med Victoria selv om hun er glad i Johannes, sjalu. Han dør i en skyteulykke.
- Camilla: Ung jente, reddet fra drukning, forlover seg med Johannes, men hun bryter forlovelsen til fordel for en yngre mann.
TEMA
- forelskelse, håpløs og uoppnåelig kjærlighet
- om å elske, men ikke få hverandre, det sosiale klasseskillet er et hinder for at de to kan inngå ekteskap
SPRÅKLIGE VIRKEMIDDEL
- nesten poetisk språk (som dikt) blir brukt i naturskildringene og kjærlighetsskildringene
- rytme:”Da hører han sitt navn, faren stod og skrek Johannes til han”. s34
- besjeling: ”Alle disse trær langs stien var hans gode bekjente” s.34
- gjentaking: ”Når han ble voksen ville han bli dykker. Det ville han” s.34
- eventyrtrekk (romanen): ”Prinsesse Victoria”, ”tolv riddere”….
- bokstavrim ”rider på revet” s.36
SYNSVINKEL
- 3.person ( han, Johannes), en som står utenfor.
HVA ER ET LESEPROSJEKT?
- lesekompetanse
- ikke ferdig utviklet nå du har ”knekt lesekoden”
- leselyst blir ikke vekket èn gang for alle
- utvikling av lesekompetanse
- livslang prosess
- alltid bli flinkere og raskere
- få bedre flyt i lesingen
- lære nye måter å lese på
- oppdage nye sjangre og forfattere
- oppdage bøker du har lest tidligere
- stadig stimulere leselysten gjennom gode opplevelser
- bli fristet
- snakke med andre om lesing
- lysten til å lese kan forsvinne
- viktig forutsetning
- sette av tid til lesing
- sammenhengende tid
- etablere fokus og for å komme inn i teksten
- konsentrasjon
KVA ER EIT LESEPROSJEKT?
- lesekompetanse
- ikkje ferdig utvikla når du har ”knekt lesekoden”
- leselyst blir ikkje vekt èn gong for alle
- utvikling av lesekompetanse
- livslang prosess
- alltid bli flinkare, raskare og få betre flyt i lesinga
- lære nye måtar å lese på
- oppdage nye sjangrar og forfattarar
- gjenoppdage bøker du har lese tidlegare
- stadig stimulere leselysta gjennom gode opplevingar
- bli freista
- snakke med andre om lesing
- lysta til å lese kan forsvinne
- viktig føresetnad
- set av tid til lesing
- samanhengande tid
- etablere fokus og for å kome inn i teksten
- konsentrasjon
HVORDAN ER TYPSK ORDFORRÅD OG SKRIVEMÅTE I BOKMÅL OG NYNORSK?
- bokmål og nynorsk har mesteparten av ordforrådet sitt felles
- mange grunnformer har lik skrivemåte, men det finst noen forskjeller
- skrivemåten er litt ulik i noen ord (elles/ellers, verd/verden, gut/gutt)
- bokmål har monoftong i noen ord (en, et, mer, leke, høst, rød) der nynorsk har diftong (heim, meir, leike, ein, haust, raud)
- spørreord på kv og noen andre ord har hv på bokmål der nynorsk har kv (hvem - kven, hva - kva, hvordan - korleis, hvorfor - kvifor, hviske - kviskre, hvile - kvile)
- der nynorsk har endinga -sam, har bokmål -som (hjelpsom - hjelpsam, brysom - brysam)
- på bokmål har adjektiv endingene -ere og -est i komparativ og superlativ (sterkere, sterkest)
- i nynorsk har adjektiv endingene -are og -ast i komparativ og superlativ
- i presens partisipp er endinga -ende i bokmål (gående, stående) -ande i nynorsk (gående, stående)
- i ordenstall er endinga -ende i bokmål (tiende, åttende) og i nynorsk -ande (tiande, åttande)
KORLEIS ER TYPSK ORDFORRÅD OG SKRIVEMÅTE I BOKMÅL OG NYNORSK?
- bokmål og nynorsk har storparten av ordforrådet sitt felles
- mange grunnformer har lik skrivemåte, men det finst nokre skilnadar
- skrivemåten er litt ulik i nokre ord (elles/ellers, verd/verden, gut/gutt)
- bokmål har monoftong i nokre ord (en, et, mer, leke, høst, rød) der nynorsk har diftong (heim, meir, leike, ein, haust, raud)
- spørjeord på kv og nokre andre ord har hv på bokmål der nynorsk har kv (hvem - kven, hva - kva, hvordan - korleis, hvorfor - kvifor, hviske - kviskre, hvile - kvile)
- der nynorsk har endinga -sam, har bokmål -som (hjelpsom - hjelpsam, brysom - brysam)
- på bokmål har adjektiv endingane -ere og -est i komparativ og superlativ (sterkere, sterkest)
- i nynorsk har adjektiv endingane -are og -ast i komparativ og superlativ
- i presens partisipp er endinga -ende i bokmål (gående, stående) -ande i nynorsk (gående, stående)
- i ordenstal er endinga -ende i bokmål (tiende, åttende) og i nynorsk -ande (tiande, åttande)
HVORDAN KAN MAN UTTRYKKE SEG I BOKMÅL OG NYNORSK?
- setninger er nokså like på bokmål og nynorsk
- det fins måter å uttrykke seg på i bokmål som ikke passer så godt i nynorsk
- bokmål (mitt hus og den norske stat)
- nynorsk (huset mitt og den norske staten), akkurat slik de fleste av oss snakker
- tenk over hvordan du sier noe er til god hjelp når du skal skrive nynorsk
- i nynorsk er det mest vanlig å skrive eiendomsordet etter substantivet (bokmål: min telefon) (nynorsk: telefonen min)
- på nynorsk bruker man han eller ho i stedet for den
- på bokmål er det vanlig å bruke den når vi viser til et substantiv
- (Jeg møtte en hund, og den var stor!) (Jeg måtte teipe boka, for den var ødelagt.)
- nynorsk bruker i stedet han når det blir vist til et hankjønnsord, og ho når det er et hunkjønnsord
- (Eg møtte ein hund, og han var stor!) (Eg måtte teipe boka, for ho var øydelagd.)
KORLEIS KAN EIN UTTRYKKE SEG I BOKMÅL OG NYNORSK?
- setningar er nokså like på bokmål og nynorsk
- det finst måtar å uttrykkje seg på i bokmål som ikkje passar så godt i nynorsk
- bokmål (mitt hus og den norske stat)
- nynorsk (huset mitt og den norske staten), akkurat slik dei fleste av oss snakkar
- tenk over korleis du seier noko er til god hjelp når du skal skrive nynorsk
- i nynorsk er det mest vanleg å skrive eigedomsordet etter substantivet (bokmål: min telefon) (nynorsk: telefonen min)
- på nynorsk brukar ein han eller ho i staden for den
- på bokmål er det vanleg å bruke den når vi viser til eit substantiv
- (Jeg møtte en hund, og den var stor!) (Jeg måtte teipe boka, for den var ødelagt.)
- nynorsk brukar i staden han når det blir vist til eit hankjønnsord, og ho når det er eit hokjønnsord
- (Eg møtte ein hund, og han var stor!) (Eg måtte teipe boka, for ho var øydelagd.)
HVORDAN BØR MAN BRUKE AKTIV OG PASSIV?
- aktiv uttrykksmåte
- vi vet hvem som gjør noe
- passiv uttrykksmåte
- når vi ikke vet hvem som handler i setningen
- verbet har en -s på slutten
- i en setning kan verbet enten ha aktiv eller passiv form (Line legger plastflaskene i plastdunken.) (Plastflasker skal legges i plastdunken.)
- passiv på bokmål og nynorsk er ikke alltid likt
- bokmål er det vanlig å legge til -(e)s til verbet for å lage passiv (Boka leses av mange. Det kjøpes mange varer.)
- nynorsk bruker ikke denne måten å lage passiv på
- bruker heller aktiv uttrykksmåte
- kan også i mange tilfeller gjøre på bokmål
- bokmål (Mange leser boka. Vi kjøper mange varer.)
- nynorsk (Mange les boka. Vi kjøper mange varer.)
- to måter å uttrykke passiv på i bokmål og nynorsk
- bruk verbet bli (hjelpeverb) + perfektum partisipp (bokmål: De ble sett på lang avstand) (nynorsk: Dei blei sett på lang avstand.)
- bruk et modalt hjelpeverb + infinitiv + (e)s/-ast (bokmål: Brevet skal sendes til rektor) (nynorsk: Brevet skal sendast til rektor)
KORLEIS BØR EIN BRUKE AKTIV OG PASSIV?
- aktiv uttrykksmåte
- vi veit kven som gjer noko
- passiv uttrykksmåte
- når vi ikkje veit kven som handlar i setninga
- verbet har ein -s på slutten
- i ei setning kan verbet anten ha aktiv eller passiv form (bokmål: Line legger plastflaskene i plastdunken.) (bokmål: Plastflasker skal legges i plastdunken.)
- passiv på bokmål og nynorsk er ikkje alltid likt
- i bokmål er det vanleg å leggje til -(e)s til verbet for å lage passiv (Boka leses av mange. Det kjøpes mange varer.)
- nynorsk brukar ikkje denne måten å lage passiv på
- brukar heller aktiv uttrykksmåte
- kan også i mange tilfeller gjere på bokmål
- bokmål (Mange leser boka. Vi kjøper mange varer.)
- nynorsk (Mange les boka. Vi kjøper mange varer.)
- to måtar å uttrykkje passiv på i bokmål og nynorsk
- bruk verbet bli (hjelpeverb) + perfektum partisipp (bokmål: De ble sett på lang avstand) (nynorsk: Dei blei sett på lang avstand.)
- bruk eit modalt hjelpeverb + infinitiv + (e)s/-ast (bokmål: Brevet skal sendes til rektor) (nynorsk: Brevet skal sendast til rektor)
HVORDAN BØR MAN BRUKE GENITIV?
genitiv uttrykker hvem som eier noe (Tantes sykkel.)
- genitiv ved å legge til -s, er mer vanlig på bokmål enn på nynorsk
- på nynorsk kan vi bruke s-genitiv i enkelte tilfeller
- ved særnavn og navn på personer, steder osv.) (Noregs land, Hansens bakeri)
- i uttrykk for tid og mål (ein times tid, to vekers ferie, ein kilometers veg)
- unngå å bruke s-genitiv i nynorsk hvis du kan!
- måter å uttrykke genitiv på uten s-genitiv
- med preposisjon (eks. til, på, i , fra) (mobilen til jenta)
- med samskriving (skipskapteinen)
- med omskriving (den engelske dronninga)
- etter substantiv som ender på -s, -x eller -z, skriver vi ikke s-genitiv, men apostrof (Klaus' klarinett, Marx' skrifter)
- gjelder både i nynorsk og bokmål
KORLEIS BØR EIN BRUKE GENITIV?
genitiv uttrykkjer kven som eig noko (Tantes sykkel.)
- genitiv ved å leggje til -s, er meir vanleg på bokmål enn på nynorsk
- på nynorsk kan vi bruke s-genitiv i enkelte tilfelle
- ved særnavn og namn på personar, stadar osv.) (Noregs land, Hansens bakeri)
- i uttrykk for tid og mål (ein times tid, to vekers ferie, ein kilometers veg)
- unngå å bruke s-genitiv i nynorsk om du kan!
- måtar å uttrykkje genitiv på utan s-genitiv
- med preposisjon (eks. til, på, i , fra) (mobilen til jenta)
- med samskriving (skipskapteinen)
- med omskriving (den engelske dronninga)
- etter substantiv som endar på -s, -x eller -z, skriv vi ikkje s-genitiv, men apostrof (Klaus' klarinett, Marx' skrifter)
- gjeld både i nynorsk og bokmål
ENKEL ELLER DOBBEL BESTEMMELSE?
- enkel bestemmelse (den lykkelige eier, den norske regjering, min største tabbe)
- dobbel bestemmelse (den lykkelige eieren, den norske regjeringa, den største tabben min.)
- i nynorsk bør vi alltid bruke dobbel bestemmelse
ENKEL ELLER DOBBEL BESTEMMING?
- enkel bestemming (den lykkelige eier, den norske regjering, min største tabbe)
- dobbel bestemming (den lykkelige eieren, den norske regjeringa, den største tabben min.)
- i nynorsk bør vi alltid bruke dobbel bestemming
SUBSTANTIV ELLER VERB?
- verbalsubstantiv
- substantiv som er lagd av verb (Politiet gjennomførte en grundig etterforsking av saken.) (Politiet etterforsket saken grundig.)
- med substantiv (undertegningen skal skje i dag, foreta en undersøkelse, gjøre et forsøk)
- med verb (de skal undertegne i dag, undersøke, forsøke)
- er vanligere i bokmål enn i nynorsk
- ofte anbefalt å unngå i nynorsk
- gjør om til verb når du kan
- overdrevet bruk av verbalsubstantiv blir kalt substantivsyke
SUBSTANTIV ELLER VERB?
- verbalsubstantiv
- substantiv som er lagd av verb (Politiet gjennomførte en grundig etterforsking av saken.) (Politiet etterforsket saken grundig.)
- med substantiv (undertegningen skal skje i dag, foreta en undersøkelse, gjøre et forsøk)
- med verb (de skal undertegne i dag, undersøke, forsøke)
- er vanlegare i bokmål enn i nynorsk
- ofte anbefalt å unngå i nynorsk
- gjer om til verb når du kan
- overdriven bruk av verbalsubstantiv vert kalla substantivsjuke
HVA ER EN ROMAN?
- innholdet i en roman er fiksjon
- noe som er oppdiktet
- personer og hendelser kan være mer eller mindre «sanne» og «virkelige»
- er en fortellende sjanger
- en lengre fortelling som gjerne rommer mange ulike historier og persongalleri
- det som gjør romanen så spennende
- utgjør ofte en hel bok
- handlingen i romanen strekker seg gjerne over et langt tidsrom (flere år eller et helt menneskeliv
- hovedpersonen eller hovedpersonene utvikler seg ofte i fortellingen
- kan fortelle flere historier og ha flere fortellere
- jeg-forteller, tredjepersonforteller og allvitende forteller
- vi kan dele inn romanen som sjanger i ulike undergrupper
- kriminalromaner, historiske romaner, kjærlighetsromaner, fantasyromaner, science fiction romaner osv.
KVA ER EIN ROMAN?
- innhaldet i ein roman er fiksjon
- noko som er oppdikta
- personar og hendingar kan vere meir eller mindre «sanne» og «verkelege»
- er ein forteljande sjanger
- ei lengre forteljing som gjerne rommar mange ulike historier og persongalleri
- det som gjer romanen så spennande
- utgjer ofte ei heil bok
- handlinga i romanen strekkjer seg gjerne over eit langt tidsrom (fleire år eller eit heilt menneskeliv
- hovudpersonen eller hovudpersonane utviklar seg ofte i forteljinga
- kan fortelje fleire historier og ha fleire forteljarar
- eg-forteljar, tredjepersonforteljar og allvitande forteljar
- vi kan dele inn romanen som sjanger i ulike undergrupper
- kriminalromanar, historiske romanar, kjærleiksromanar, fantasyromanar, science fiction romanar osv.
HVA ER EN BOKMELDING?
- bokmelding
- orientering til andre mennesker om en bok du har lest
- fortelle litt om hva boka dreier seg om
- pass på at du ikke avslører hva den handler om særlig langt utover
- unngå å røpe noe om hvordan «det går til slutt»,
- hvordan det går med personene i boka
- en god bokmelding
- inneholde en del bestemte punkter (momenter)
- du står fritt til å velge den rekkefølgen du tar dem i
- også fritt til selv å avgjøre hvor mye du vil skrive om hvert av momentene, og hvordan du velger å vektlegge de forskjellige sidene ved innholdet i boka
- husk at hvis du skal få til en bokanmeldelse av god kvalitet holder ikke med en kort og tynn omtale av enkelte sentrale punkter
- tenk hele tiden på hva en bokinterressert leser sannsynligvis vil ha lyst til å få vite om den boka du anmelder
- hvilken rekkefølge det vil være mest naturlig å presentere momentene i
- i tillegg
- din vurdering av boka
- hva du synes om den og hvorfor du synes det
- gjerne komme med en anbefaling om å lese boka (hvis du synes du kan det)
- nevne hva slags lesergrupper den etter din mening egner seg best for
KVA ER EI BOKMELDING?
- bokmelding
- orientering til andre menneske om ei bok du har lese
- fortelje litt om kva boka handlar om
- pass på at du ikkje avslører kva den handlar om særleg langt utover
- unngå å røpe noko om korleis «det går til slutt»,
- korleis det går med personane i boka
- ei god bokmelding
- inneheld ein del bestemte punkt (moment)
- du står fritt til å velje den rekkjefølgja du tar dei i
- òg fritt til sjølv å avgjere kor mykje du vil skrive om kvart av momenta, og korleis du vel å vektleggje dei ulike sidene ved innhaldet i boka
- hugs at viss du skal få til ei bokmelding av god kvalitet held ikkje med ein kort og tynn omtale av enkelte sentrale punkt
- tenk heile tida på kva ein bokinteressert les sannsynlegvis vil ha lyst til å få vite om den boka du fortel om
- kva rekkefølgje det vil vere mest naturleg å presentere momenta i
- i tillegg
- vurderinga di av boka
- kva du synest om ho og kvifor du synest det
- gjerne kome med ei tilråding om å lese boka (viss du synest du kan det)
- nemne kva slags lesargrupper ho etter meininga di passar for
