HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før.
• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?
• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før.
• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!
HVA ER ET PARTITUR?
• Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.
• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.
• Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.
• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.
KVA ER EIT PARTITUR?
• Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår.
• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.
• Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket.
• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.
HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?
På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.
• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.
• Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.
• Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".
KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?
• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument.
• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.
• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.
• Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.
• Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).
• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".
HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?
• Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.
• Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.
• Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?
• Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.
• Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.
• Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.
HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?
• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .
• Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.
KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?
• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.
• Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro
• Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.
HVORFOR BØR EN SAMTALE OM LITTERATUR?
- samtale om tekst
- sentral arbeidsform i norskfaget
- grunnleggende muntlige evner
- litterære samtaler
- klassesamtaler eller gruppesamtaler
- uttrykker leseerfaringer
- har i hensikt å undersøke litterære tekster med utgangspunkt i disse erfaringene
- økt engasjementet for lesing
- opplever at stemmen blir hørt
- erfaringer og synspunkt blir hørt og besvart av andre
- viktige prinsipp for gode litterære samtaler
- det skal være en kollektiv utforskning av meningsmulighetene i teksten
- ved å nærlese og diskutere moment i teksten alene og i sammenheng med hele teksten, kan man utvikle tekstforståelse
- en litterær samtale kan forbedres gjennom lesebestillinger
- klassen kan diskutere hva som er gode samtaleregler
- læreren kan gjerne dempe rollen sin i samtalen, men stille som faglig støtte
- elevene kan med fordel ta notat
- målet med en litterær samtale
- ikke å få en unison tolkning, men en erfaring om at tolkninger kan styrkes, blir nyansert eller blir endret i møte med andre tolkninger, og at flere tolkninger kan være riktige
- læreren gir tilbakemelding
KVIFOR BØR EIN SAMTALE OM LITTERATUR?
- samtale om tekst
- sentral arbeidsform i norskfaget
- grunnleggjande munnlege evner
- litterære samtalar
- klassesamtalar eller gruppesamtalar
- uttrykkje leseerfaringar
- har til hensikt å undersøkje litterære tekstar med utgangspunkt i desse erfaringane
- auka engasjementet for lesning
- opplev at stemma blir høyrt
- erfaringar og synspunkt blir høyrde og svara på av andre
- viktige prinsipp for gode litterære samtalar
- det skal vere ei kollektiv utforsking av meiningsmoglegheitene i teksten
- ved å nærlese og diskutere moment i teksten åleine og i samanheng med heile teksten, kan ein utvikle tekstforståing
- ein litterær samtale kan forbetrast gjennom lesebestillingar
- klassa kan diskutere kva som er gode samtalereglar
- læreren kan gjerne dempe rolla si i samtalen, men stille som fagleg støtte
- elevane kan med fordel ta notat
- målet med ein litterær samtale
- ikkje å få ei unison tolking, men ei erfaring om at tolkingar kan styrkast, blir nyansert eller blir endra i møte med andre tolkingar, og at fleire tolkingar kan vere riktige
- læraren gir tilbakemelding
HVA KAN SIES OM "TIL FORAARET" AV WERGELAND?
- les "Til Foraaret"
- handler om en person som håper at våren skal redde ham fra å dø
- jeg-personen i diktet elsker og verdsetter våren høyere enn det noen andre gjør, og nå håper han at våren vil redde ham på grunn av dette
- for å bevise sin kjærlighet til våren henvender jeg-personen seg til ulike planter og dyr som er typiske for våren, og ber dem fortelle våren hvor høyt han har verdsatt både dem og våren selv
- for eksempel har han alltid satt løvetannen og hestehoven høyere enn gull
- til slutt henvender jeget seg til våren igjen, og beskriver hvordan vårtegnene nå trygler om at våren skal redde ham
- andre dikt av Wergeland
KVA KAN SEIAST OM "TIL FORAARET" AV WERGELAND?
- les "Til Foraaret"
- handlar om ein person som håpar at våren skal redde han frå å dø
- eg-personen i diktet elskar og verdset våren høgare enn det nokon andre gjer, og no håper han at våren vil redde han på grunn av dette
- for å bevise kjærleiken sin til våren vendar eg-personen seg til ulike plantar og dyr som er typiske for våren, og ber dei fortelje våren kvar høgt han har verdset både dei og våren sjølv
- til dømes har han alltid sett løvetanna og hestehoven høgare enn gull
- til slutt henvender eg-et seg til våren igjen, og beskriv korleis vårteikna no tryglar om at våren skal redde han
- andre dikt av Wergeland
HVA KAN SIES OM "EN VAARNAT" AV WELHAVEN?
- les "En Vaarnatt"
- Welhaven skriver om en vårnatt og den fine naturen hvor elvene synger og skyene svever som svaner
- lengre inn i diktet blir vårnatta mer dyster, det er snakk om en person som sitter alene i det det mørke månelyset kommer frem
- Welhaven var en høyreromantiker som sto for at diktere burde komponere tekster i fast form med fast form og rim, som ham har brukt i dette diktet
- diktet består av fire strofer som igjen består av syv verslinjer hver
- i strofene blir benyttet enderim i form av AABBCCB
- teksten har en bundet form med et fast rimskjema
- gjør det enklere for leseren å følge med i handlingene i teksten
- andre dikt av Welhaven
KVA KAN SEIAST OM "EN VAARNAT" AV WELHAVEN?
- les "Ein Vaarnatt"
- Welhaven skriv om ein vårnatt og den fine naturen der elvane syng og skyene svevar som svanar
- lengre inn i diktet blir vårnatta meir dyster, det er snakk om ein person som sit åleine i det det mørke månelyset kjem fram
- Welhaven var ein høgreromantikar som stod for at diktarar burde komponere tekstar i fast form med fast form og rim, som han har brukt i dette diktet
- diktet består av fire strofer som igjen består av sju verslinjer kvar
- i strofene blir nytta enderim i form av AABBCCB
- teksten har ei bunden form med eit fast rimskjema
- gjer det enklare for lesaren å følgje med i handlingane i teksten
- andre dikt av Welhaven
HVORFOR VILLE "FADEREN" KUN DET BESTE FOR SØNNEN SIN?
- les "Faderen"
- «Faderen» er en novelle skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson
- hentet fra novellesamlingen «Småstykker» (1859)
- handler kort sagt om et bondesamfunn der en bonde med navn Tord som drar til presten for å først døpe, så konfirmere og til slutt gifte bort sønnen sin
- bonden er ekstremt opptatt av status og vil at sønnen skal ha alt av det beste
- han vil for eksempel at sønnen skal døpes alene, og giftes inn i den rikeste familien i bygda
- Tord betaler presten under hvert besøk for at dette skal skje
- fortellingen ender med at bondens sønn dør og bonden skjønner at statusen han var så opptatt av før, ikke er like viktig lenger
- Tords utvikling som menneske gjennom denne fortellingen sier mye om novellens tematikk og budskap
- andre tekster av Bjørnstjerne Bjørnson
KVIFOR VILLE "FADEREN" KUN DET BESTE FOR SONEN SIN?
- les "Faderen"
- «Faderen» er ei novelle skrive av Bjørnstjerne Bjørnson
- henta frå novellesamlingen «Småstykke» (1859)
- handlar kort sagt om eit bondesamfunn der ein bonde med namn Tord som dreg til presten for å først døype, så konfirmere og til slutt gifte bort sonen sin
- bonden er ekstremt opptatt av status og vil at sonen skal ha alt av det beste
- han vil til dømes at sonen skal døypast åleine, og giftast inn i den rikaste familien i bygda
- Tord betalar presten under kvart besøk for at dette skal skje
- forteljinga endar med at sonen til bonden døyr og bonden skjønar at statusen han var så opptatt av før, ikkje er like viktig lengre
- Tord si utvikling som menneske gjennom denne forteljinga seier mykje om novella sin tematikk og bodskap
- andre tekstar av Bjørnstjerne Bjørnson
HVA ER DET TYPSKE NORSKE?
- Ivar Aasen
- dikt fra 1875
- "Nordmannen" er et femstrofers dikt om den første mannen som kommer til landet vårt, og bestemmer seg for å slå seg ned her
- været er surt og hardt, strendene er steinete og vinteren er kald, vil han rydde området og bygge hus, slik at han (og slekten hans) kan leve i ett med naturen
- fristende å flytte til et varmere sted
- men dette er det vakreste stedet som finnes når våren kommer, naturen blir grønn og frodig og nettene blir lyse
- har mange nasjonalpatriotiske trekk
- i motsetning til i ein del andre fedrelandssanger
- det er arbeidet og slitet til nordmannen som står i sentrum
- språklige virkemidler
- bokstavrim og bildebruk
- tematikk
- nasjonsbyggingprosjektet som foregikk på1800-tallet
- kontekst
- både temaet Aasen skildrer og språket han skriver på er viktige innlegg i debatten om nasjonen Norge på denne tiden
- fenge: fått, grender: små, bebygde områder; del av ei bygd, rudningen: stedet man har ryddet for å bygge, bårute: bølgete, kavet: havdypet, vetteren: vinteren, hug: lyst, omtanke, grønka: bli grønn, laver: bugner, henger i store mengder, venare: vakrere
- Bjørnsterne Bjørnson
- har skrevet "Ja, vi elsker dette landet"
- melodien er av Rikard Nordraak
- første utgaven av teksten er fra 1859
- den endelige versjonen var ferdig i 1868
- 17. mai 1864 ble "Ja, vi elsker" framført for første gang
- 50-årsjubileet for Grunnloven
- ble fort en folkekjær sang
- hadde lenge uformell status som nasjonalsang
- blei formelt Norges nasjonalsang i 2019
KVA ER DET TYPISKE NORSKE?
- Ivar Aasen
- dikt frå 1875
- "Nordmannen" er eit femstrofers dikt om den første mannen som kjem til landet vårt, og bestemmer seg for å slå seg ned her
- vêret er surt og hardt, strendene er steinete og vinteren er kald, vil han rydde området og bygge hus, slik at han (og slekta hans) kan leve i eitt med naturen
- freistande å flytte til ein varmare stad
- men dette er den vakraste staden som finst når våren kjem, naturen blir grøn og frodig og nettene blir lyse
- har mange nasjonalpatriotiske trekk
- i motsetnad til i ein del andre fedrelandssongar
- det er arbeidd og slitet til nordmannen som står i sentrum
- språklege verkemiddel
- bokstavrim og biletbruk
- tematikk
- nasjonsbyggingprosjektet som føregjekk på1800-talet
- kontekst
- både temaet Aasen skildrar og språket han skriv på er viktige innlegg i debatten om nasjonen Noreg på denne tida
- fengje: fått, grender: små, bygde ut område; del av ei bygd, rudningen: staden ein har rydda for å bygge, bårute: bølgjete, kavet: havdjupet, vetteren: vinteren, hug: lyst, omtanke, grønka: bli grøn, laver: bognar, heng i store mengder, venare: vakrare
- Bjørnsterne Bjørnson
- har skrive "Ja, vi elskar dette landet"
- melodien er av Rikard Nordraak
- første utgåva av teksten er frå 1859
- den endelege versjonen var ferdig i 1868
- 17. mai 1864 vart "Ja, vi elskar" framført for første gang
- 50-årsjubileet for Grunnlova
- vart fort ein folkekjær song
- hadde lenge uformell status som nasjonalsong
- blei formelt Noreg sin nasjonalsong i 2019
HVORDAN ER DET Å LEVE I ET DUKKEHJEM?
- Henrik Ibsen (1828-1906)
- Norges desidert mest kjente og mest spilte dramatiker gjennom tidene
- verkene hans er gjennomsyret av en psykologisk nerve og et politisk engasjement
- passer også i dagens samfunn
- utgangspunkt for Et dukkehjem (1878)
- utforske hvordan samvittighet hos kvinner og menn skiller seg fra hverandre
- kvinner og menn reagerer forskjellig på impulser utenfra
- Ibsen ville vise at det er de maskuline ”lovene” som dominerer i samfunnet og overkjører kvinners rett til å resonnere og utvikle sin egen vilje
- skaper en farlig ubalanse i selve samfunnsstrukturen, mente Ibsen
- stykket var inspirert av en trist sak om en kvinne ved navn Laura Kieler
- skjebnen til Nora ligner mye på skjebnen til Laura
- Et dukkehjem hadde urpremiere i København i 1879
- førte til heftige diskusjoner
- har likevel blitt stående som Ibsens aller første internasjonale suksess
- blir betraktet som hans store gjennombrudd som dramatiker
- stykket er rikt på tolkningsmuligheter, og berører flere sider av det å være menneske
- det finnes ingen fasit-analyse av Et dukkehjem
- ulike regissører leser stykket på ulik måte
Korleis er det å leve i "et dukkehjem"?
- Henrik Ibsen (1828-1906)
- Noregs desidert mest kjende og mest spelte dramatikar gjennom tidene
- verka hans er gjennomsyra av ein psykologisk nerve og eit politisk engasjement
- passar også i dagens samfunn
- utgangspunkt for Et dukkehjem (1878)
- utforske korleis samvit hos kvinner og menn skil seg frå kvarandre
- kvinner og menn reagerar forskjellig på impulsar utanfrå
- Ibsen ville vise at det er dei ”maskuline ”lovene” som dominerer i samfunnet og overkøyrer kvinner sin rett til å resonnere og utvikle sin eigen vilje
- skapar ein farleg ubalanse i sjølve samfunnsstrukturen, meinte Ibsen
- stykket var inspirert av ein trist sak om ei kvinne ved namn Laura Kieler
- skjebnen til Nora liknar mykje på skjebna til Laura
- Et dukkehjem hadde urpremiere i København i 1879
- førte til heftige diskusjonar
- har likevel vorte ståande som Ibsen sin aller første internasjonale suksess
- blir vurdert som det store gjennombrotet som dramatikar
- stykket er rikt på tolkingsmoglegheiter, og rører ved fleire sider av det å vere menneske
- det finst ingen fasit-analyse av Et dukkehjem
- ulike regissørar les stykket på ulik måte
- Hva er Noras drivkraft?
- Hva er Torvalds drivkraft?
- Pek på eksempler på ”fasadejaget” i dagens samfunn.
- Hvorfor drar Nora?
- Hvem er det som har lurt hvem av Nora og Torvald?
- Hva kan vi lære av Et dukkehjem i dag?
- Er Nora et offer? I så fall for hva, eller hvem?
HVILKE DRAMATISKE VIRKEMIDDEL BLIR BRUKT i "et dukkehjem"?
- den retrospektive fortellerteknikken
- hjalp forfatteren til å kunne «se tilbake» i tid
- er spenningsdrivende gjennom hele stykket
- tilskuerne får mer innsikt i konfliktstoffet
- også hvordan personene reagerer på at det stadig skjer avsløringer
- metaforer og symbol
- frampek eller små advarsler
- varsler at noe dramatisk kan komme til å hende
- scenehenvisningene
- vi får vite mer om personene og miljøet de lever i, enn det kan se ut til ved første øyekast
- den lune, koselige stemningen vi møter i første akt, er snudd i andre akt (juletreet er pjuskete, lysene er brent ned, og Nora går hvileløst omkring i stuen)
- både de nedbrente lysene og det pjuskete juletreet gir oss et annet bilde av Noras sinnsstemning)
- lys og mørke
- brukt for å bryte stemninger og vise at noen har ombestemt seg
- Nora spiser makroner (kjeks) i smug
- dette gjør hun selv om hun ikke får lov til å spise søtsaker
- Helmer mener at hun blir ikke så pen å vise frem
- Nora gjør opprør mot Helmer sin kontroll
- kostymeballet
- er en metafor på alle de gangene Nora må «kle seg ut» som en person hun ikke er
- tarantellen
- Nora danser denne i slutten av andre akt
- i italiensk folketro
- sagt at man kan få gift fra et bitt av tarantelledderkoppen ut av kroppen dersom man danser vilt og hemningsløst
- for Nora ligger «giften» i Krogstads avsløring av henne, og denne avsløringen finnes i et brev i postkassen
- Nora prøver å danse «giften» ut av seg ved å få Helmer til å utsette å lese posten sin
- for Nora blir dette en dans på både liv og død
KVA FOR DRAMATISKE VERKEMIDDEL VERT BRUKT i "et dukkehjem"?
- den retrospektive forteljarteknikken
- hjelpte forfattaren til å kunne «sjå tilbake» i tid
- er spenningsdrivande gjennom heile stykket
- tilskodarane får meir innsikt i konfliktstoffet
- også korleis personane reagerar på at det stadig skjer avsløringar
- metaforar og symbol
- frampeik eller små åtvaringar
- varslar at noko dramatisk kan kome til å skje
- scenetilvisingane
- vi får vite meir om personane og miljøet dei lever i, enn det kan sjå ut til ved første augekast
- den lune, koselege stemninga vi møter i første akt, er snudd i andre akt (juletreet er pjuskete, lysa er brende ned, og Nora går kvilelaust omkring i stova)
- både dei nedbrende lysa og det pjuskete juletreet gir oss eit anna bilete av Nora si sinnsstemning)
- lys og mørke
- brukt for å bryte stemningar og vise at nokon har ombestemt seg
- Nora et makronar (kjeks) i smug
- dette gjer ho sjølv om ho ikkje får lov til å ete søtsaker
- Helmer meiner at ho blir ikkje så fin å vise fram
- Nora gjer opprør mot Helmer sin kontroll
- kostymeballet
- er ein metafor på alle dei gongane Nora må «kle seg ut» som ein person ho ikkje er
- tarantellen
- Nora dansar denne i slutten av andre akt
- i italiensk folketru
- sagt at ein kan få gifta frå eit bitt av tarantelledderkoppen ut av kroppen dersom ein dansar vilt og hemningslaust
- for Nora ligg «gifta» i Krogstad si avsløring av henne, og denne avsløringa finst i eit brev i postkassa
- Nora prøver å danse «gifta» utav seg ved å få Helmer til å utsetje å lese posten sin
- for Nora blir dette ein dans på både liv og død
HVA SKJEDDE I KRARUPS KRO?
- novellen ”Karen” er skrevet av Alexander Kielland
- utgitt i 1882
- forfatteren er kjent for å skrive om noe folk ikke vil at noen skulle skrive om
- han skrev som oftest om de fattige, de som ikke hadde noe særlig mye penger
- aktuelle saker som overklassen ikke visste om, eller ønsket å vite noe om på den tiden
- i novellen ”Karen” er det Karen som er hovedpersonen
- en ung, nydelig jente som arbeider som en servitør i Krarup Kro
- Karen var spinkel og liten, ganske ung, alvorlig og taus
- var en jente som virket litt underlig på folk flest
- novellen er bygd opp av tre ulike historier
- historien om reven og haren
- den om vinden
- hovedhistorien om Karen og postføreren
- historien starter med å fortelle om Karens liv på kroa
- et usedvanlig travelt sted
- Karen tar imot bestillinger og ordner opp
- når postføreren kommer inn, klarer hun ikke å utføre sine plikter
- indirekte får vi vite at de to har et intimt forhold, og at Karen bærer hans barn
- plutselig forsvinner begge to
- når de kommer tilbake overhører Karen en av gjestene si at postføreren er gift og har to barn
- Karen løper ut
- ut i fra teksten skjønner vi at hun tok selvmord
KVA SKJEDDE I KARUPS KRO?
- novella ”Karen” er skrive av Alexander Kielland
- utgitt i 1882
- forfattaren er kjent for å skrive om noko folk ikkje vil at nokon skulle skrive om
- han skreiv som oftast om dei fattige, dei som ikkje hadde noko særleg mange pengar
- aktuelle saker som overklassen ikkje visste om, eller ønskte å vite noko om på den tida
- i novella ”Karen” er det Karen som er hovudpersonen
- ei ung, nydeleg jente som arbeider som ein servitør i Krarup Kro
- Karen var spinkel og liten, ganske ung, alvorleg og taus
- var ei jente som verka litt underleg på folk flest
- novella er bygd opp av tre ulike historier
- historia om reven og haren
- den om vinden
- hovudhistoria om Karen og postføraren
- historia startar med å fortelje om Karen sitt liv på kroa
- ein usedvanleg travel stad
- Karen tek imot bestillingar og ordnar opp
- når postføraren kjem inn, klarer ho ikkje å utføre pliktene sine
- indirekte får vi vite at dei to har eit intimt forhold, og at Karen ber barnet hans
- plutseleg forsvinn begge to
- når dei kjem tilbake overhøyrer Karen ein av gjestane seie at postføraren er gift og har to barn
- Karen går ut
- ut i frå teksten skjønner vi at ho tok sjølvmord
HANDLING
Hovedpersonene i novellen er Karen og postmannen. Karen er liten, alvorlig, stille og ganske ung, og hun er pliktoppfyllende. Karen virker som om hun bekymrer seg over noe, og vi får vite senere at hun er gravid. Hun ble lurt til sengs av postmannen. Postmannen Anders er høy, smukk mann med mørke øyne og sort krøllete skjegg. Vi får følelsen av at han er noen eldre en Karen. Han er gift og har to barn. I novellen forteller de om haren og reven. Og her er postmannen Anders reven og Karen er haren. Reven prøver å få tak i haren, og postmannen prøver det samme med Karen. Men, reven klarer ikke å ta livet av haren, men postmannen klarer å ta livet av Karen. Selv om Karen tar selvmord, så er det på grunn av postmannens løgner overfor henne. I novellen fortelles ikke alt direkte, og det beste eksempelet er når Alexander L. Kielland beskriver at Karen sin kjole holder på å bli for trang. Og her skjønner vi at Karen er gravid... Alexander Kielland bruker symboler og parallellhistorie som virkemidler i novellen. Temaet i novellen er kvinnenes roller under 1800-tallet. Kvinnene hadde ikke veldig mye å si, og mennene var mektige de hadde høy stilling, det var dem så hadde høy utdanning. Postmannen var utro både mot Karen og kona. Og Karens kjærlighet var ekte, men postmannen misbrukte Karens kjærlighet.
PERSONER
Få personer. En hovedperson — Karen.
TID
Kort tidsrom — En kveld. (Omtrent to timer)
MILJØ
Inne: Krarup kro.
Ute: Vind ute. Torvmyr med djupe farlege hol.
Miljø og personskildringar. Berre ytre ting blir skildra.
OPPBYGGING / STRUKTUR
Ringstruktur — begynner og slutter med samme setning. (Det var en gang i Krarup kro en pike som het Karen.)
Tre fortellinger:
l . Karen og postføraren
2. Reven og haren
3. Vinden
SYNSVINKEL
Autoral synsvinkel. 3.person — Fortelleren står utenfor og ser. Refererer / forteller det som skjer og blir sagt.
SPRÅK
Bruk av direkte tale / replikkar. (Samtale mellom dei fiskeoppkjøparane,)
FRAMPEK
- Kjolen for trang
- Vinden
- Reven og haren
- "Plasket"
REALISTISKE TREKK
Skriver om et forhold mellom en gift mann og en tjenestejente. Utroskap. Forhold mellom fattig og rik.
TEMA
Kvinnesak - kvinners rolle på 1800-tallet
Seksualmoral
HVORDAN VAR KARENS JUL?
- ”Karens Jul” er skrevet av Amalie Skram i 1885
- Amalie Skram var født 22. august 1846 og døde 15. mars 1905
- hun er kjent som en stor naturalistisk forfatter
- Skram var opptatt av å skaffe seg nøyaktige kunnskaper om ting hun skrev, og arbeidet mye med kildene hun brukte
- hun ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere, mens så mange ikke ble det
- novellen handler om fattigjenta Karen, som havner "i uløkka” (ved barn)
- hun har ingen plass å bo, så hun og det lille barnet hennes har søkt tilflukt i et gammelt gråmalt trehus ved en av dampskipskaiene i Kristiania
- blir oppdaget en desembernatt da en politimann går forbi og hører barnegråt
- politikonstabelen lar henne, etter mye om og men, få være i trehuset i julen, men ikke en dag lenger
- julaften går politikonstabelen forbi, og stusser over at Karen sitter i nøyaktig samme stilling som sist gang han gikk forbi
- da han undersøker nærmere, viser det seg at både Karen og barnet har frosset i hjel
KORLEIS VAR KAREN SI JUL?
- ”Karens Jul” er skrive av Amalie Skram i 1885
- Amalie Skram var fødd 22. august 1846 og døydde 15. mars 1905
- ho er kjent som ein stor naturalistisk forfattar
- Skram var oppteken av å skaffe seg nøyaktige kunnskapar om ting ho skreiv, og arbeidde mykje med kjeldene ho brukte
- ho ville prøve å vise korleis det i det verkelege livet kunne gå til at nokon vart tjuvar, medan så mange ikkje vart det
- novella handlar om fattigjenta Karen, som hamnar "i uløkka” (ved barn)
- ho har ingen plass å bu, så ho og det vesle barnet hennar har søkt tilflukt i eit gamalt gråmåla trehus ved ein av dampskipsskaiane i Kristiania
- ho blir oppdaga ei desembernatt då ein politimann går forbi og høyrer barnegråt
- politikonstabelen lèt henne, etter mykje om og men, få vere i trehuset i jula, men ikkje ein dag lenger
- julaftan går politikonstabelen forbi, og stussar over at Karen sit i nøyaktig same stilling som sist gang han gjekk forbi
- då han undersøker nærare, viser det seg at både Karen og barnet har frose i hjel
HVORDAN SKULLE NORGE UTVIKLE SEG PÅ 1800-TALLET?
- folkediktingen er levende i bondesamfunnet
- kunsthåndverk (rosemaling og treskjæring), viser, eventyr og sagn på dialekt
- etter hvert får lærde byfolk øynene opp for den rike bondekulturen
- mange av embetsmennene er glødende opptatt av å bygge opp Norge som en selvstendig nasjon
- likevel mener mange av dem at Norge må bygge på felles dansk-norske tradisjoner
- flere spørsmål dukker opp
- hvordan skal Norge som en egen selvstendig nasjon finne sin identitet?
- skal nordmennene fortsatt skrive og snakke dansk?
- to grupperinger
- de som vil at Norge skal skape sin egen identitet, og dem som vil at Norge skal bygge videre på den dansk-norske kulturarven
- to store norske forfattere, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven, står på hver sin side i denne striden
KORLEIS SKULLE NOREG UTVIKLE SEG PÅ 1800-TALET?
- folkediktinga er levande i bondesamfunnet
- kunsthandverk (rosemaling og treskjæring), viser, eventyr og segner på dialekt
- etter kvart får lærde byfolk auga opp for den rike bondekulturen
- mange av embetsmennene er glødande opptekne av å byggje opp Noreg som ein sjølvstendig nasjon
- likevel meiner mange av dei at Noreg må byggje på felles dansk- norske tradisjonar
- fleire spørsmål dukkar opp
- korleis skal Noreg som ein eigen sjølvstendig nasjon finne sin identitet?
- skal nordmennene framleis skrive og snakke dansk?
- to grupperingar
- dei som vil at Noreg skal skape sin egen identitet, og dei som vil at Noreg skal byggje vidare på den dansk-norske kulturarva
- to store norske forfattarar, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven, står på kvar si side i denne striden
HVORDAN VAR DET I NORGE PÅ BEGYNNELSEN AV 1800-TALLET?
- 1814
- Norge egen grunnlov (17.mai)
- slutten på 432 år med dansk herredømme
- Norge var nå en fri og selvstendig nasjon
- union med Sverige fra 1814-1905
- svensk konge fra 1818
- nesten halvparten av alle menn over 25 år får stemmerett ved stortingsvalgene
- moderne grunnlov som gir folket større makt og innvirkning
- embetsmenn styrer landet
- de fleste nordmennene er fattige bønder eller arbeidere
- bor spredt utover landet
- andre halvdelen av 1800-tallet endrer dette seg
- nye skolelover gjør at flere får opplæring
KORLEIS VAR DET I NOREG PÅ BYRJINGA AV 1800-TALET?
- 1814
- Noreg eiga grunnlov (17.mai)
- slutten på 432 år med dansk herredøme
- Noreg var no ein fri og sjølvstendig nasjon
- union med Sverige frå 1814-1905
- svensk konge frå 1818
- nesten halvparten av alle menn over 25 år får røysterett ved stortingsvala
- moderne grunnlov som gjev folket større makt og innverknad
- embetsmenn styrer landet
- dei fleste nordmennene er fattige bønder eller arbeidarar
- bur spreidt utover landet
- andre halvdelen av 1800-talet endrar dette seg
- nye skolelover gjer at fleire får opplæring
HVA HANDLET ROMANTIKKEN OM?
- begynnelsen av 1800-tallet
- ny epoke, som er kalt romantikken
- opplysningstiden var troen på kunnskap og fornuft
- dikt var en viktig sjanger
- viktige kjennetegn (Guds ånd i natur og vesen, følelser og det unike og spesielle)
- romantikerne tror ikke lenger på at den menneskelige fornuften er nok til å skjønne livets mysterium
- hevder at bare gjennom drøm og fantasi kan mennesket finne frem til sannheten om seg selv
- skildre følelser og stemninger, lengsler og fantasier
- dyrker avstandsforelskinga og den uoppnaåelege kjærligheten
- mange av kunstnerne tar også avstand fra samfunnet de lever i
- kjenner seg fremmede overfor den raske teknologiske utviklingen
- mer opptatt av fortiden
- skildrer fredelig idyll i landlige miljø, dramatiske og historiske hendelser fra historien
- for romantikerne har naturen ånd og sjel
- kunsten = sannheten
- kunstnere og forfattere sett på som geni
- gudomlig status
- naturen har ånd og sjel
- naturen er Gud og Gud er naturen
KVA HANDLA ROMANTIKKEN OM?
- byrjinga av 1800-talet
- ny epoke, som er kalla romantikken
- opplysningstida var trua på kunnskap og fornuft
- dikt var ein viktig sjanger
- viktige kjenneteikn (Guds ånd i natur og vesen, kjensler og det unike og spesielle)
- romantikarane trur ikkje lenger på at den menneskelege fornufta er nok til å skjøne livet sine mysterium
- hevdar at berre gjennom draum og fantasi kan mennesket finne fram til sanninga om seg sjølv
- skildre kjensler og stemningar, lengslar og fantasiar
- dyrkar avstandsforelskinga og den uoppnaåelege kjærleiken
- mange av kunstnarane tek også avstand frå samfunnet dei lev i
- kjenner seg framande overfor den raske teknologiske utviklinga
- meir opptekne av fortida
- skildrar fredeleg idyll i landlege miljø, dramatiske og historiske hendingar frå historia
- for romantikarane har naturen ånd og sjel
- kunsten = sanninga
- kunstnarar og forfattarar sett på som geni
- gudommeleg status
- naturen har ånd og sjel
- naturen er Gud og Gud er naturen
HVA VAR NASJONALROMANTIKKEN?
- kjærlighet til norsk natur og norsk folkeliv
- i sentrum for kunsten og diktingen
- den norske folkesjela blir oppdaget
- eventyr, sagn kunst og musikk
- fra 1840 til 1850-årene
- det «nasjonale gjennombruddet»
- mange vil at Norge må utvikles til sin egen moderne nasjon
- nye veier, jernbane, telegraf og dampskipruter
- lover som gjør det lettere å drive handel
- også vitenskapsmenn og kunstnere vil skape en egen norsk kultur
- norsk folkedikting og en rik bondekultur
- skal man lære et folk å kjenne, må man bli kjent med folkesjela i landet
- finnes i den nasjonale folkediktingen
- i Tyskland samlet brødrene Grimm tyske folkeeventyr
- Asbjørnsen og Moe i Norge
- Peter Andreas Munch skriver om norsk historie
- Adolph Tidemand og Hans Gude drar på vandring i norske fjell og daler og lager nasjonalromantiske maleri av vill og storslått norsk natur
- Halfdan Kjerulf, Ole Bull og Edvard Grieg reiser på oppdagelseferd og blir kjent med norsk folkemusikk
- Olea Crøger og Magnus B. Landsted samler norske viser
- Ole Bull og Edvart Grieg spilte og laget musikk med inspirasjon fra det norske
- Johan Christian Dahl malte naturen, som han mente skildret følelser og skiftinger i menneskesinnet
KVA VAR NASJONALROMANTIKKEN?
- kjærleik til norsk natur og norsk folkeliv
- i sentrum for kunsten og diktinga
- den norske folkesjela vert oppdaga
- eventyr, segner kunst og musikk
- frå 1840 til 1850-åra
- det «nasjonale gjennombrotet»
- mange vil at Noreg må utviklast til sin eigen moderne nasjon
- nye vegar, jernbane, telegraf og dampskipsruter
- lover som gjer det lettare å drive handel
- også vitskapsmenn og kunstnarar vil skape ein eigen norsk kultur
- norsk folkedikting og ein rik bondekultur
- skal ein lære eit folk å kjenne, må ein verte kjend med folkesjela i landet
- finst i den nasjonale folkediktinga
- i Tyskland samla brørne Grimm tyske folkeeventyr
- Asbjørnsen og Moe i Noreg
- Peter Andreas Munch skriv om norsk historie
- Adolph Tidemand og Hans Gude dreg på vandring i norske fjell og dalar og lagar nasjonalromantiske måleri av vill og storslått norsk natur
- Halfdan Kjerulf, Ole Bull og Edvard Grieg reiser på oppdagingsferd og vert kjende med norsk folkemusikk
- Olea Crøger og Magnus B. Landstad samlar norske viser
- Ole Bull og Edvart Grieg spelte og laga musikk med inspirasjon frå det norske
- Johan Christian Dahl målte naturen, som han meinte skildra kjensler og skiftingar i menneskesinnet
HVA GJORDE ASBJØRNSEN OG MOE?
- interesse for norsk folkedikting
- stadig større blant kunstnere og vitenskapsmenn
- mange var redde for at den rike kulturskatten skulle gå tapt
- nedtegnet og ivaretok folkediktingen
- det var dette Asbjørnsen og Moe gjorde
- samlet inn norske folkeeventyr
- les mer om eventyr her
KVA GJORDE ASBJØRNSEN OG MOE?
- interesse for norsk folkedikting
- stadig større blant kunstnarar og vitskapsmenn
- mange var redde for at den rike kulturskatten skulle gå tapt
- skrive ned og ta vare på folkediktinga
- det var dette Asbjørnsen og Moe gjorde
- samla inn norske folkeeventyr
- les meir om eventyr her
HVA VAR KULTURSTRIDEN?
- embetsmennene styrte Norge i mange år
- i 1830-årene kommer flere bondepolitikere inn på Stortinget
- blir en maktfaktor i norsk politikk
- den nye nasjonen Norge må få sin egen litteratur og sitt eget språk
- hvordan?
- to ulike grupper
- den ene støtter bøndene, og den andre tar parti med embetsmennene
- Patriotene (som støtter Henrik Wergeland), ønsker å skape en selvstendig norsk kultur og bygge videre på de gamle bondetradisjonene
- norsk språk og litteratur må skapes av nordmennene selv
- Intelligenspartiet (danomanene og Welhaven) mener at kulturlivet i Norge trenger impulser utenfra
- bygge videre på den rike kulturarven Norge har felles med Danmark
- også et ønske om å fastholde privilegiene til embetsmennene i Norge
- striden mellom de to partiene blir lang og bitter
- varer langt utover i 1830-årene
- kritikken og argumanta er ofte svært usaklig
- personlig fiendskap mellom Wergeland og Welhaven
- Camilla Wergeland og er vitne til den bitre striden mellom broren og Welhaven
KVA VAR KULTURSTRIDEN?
- embetsmennene styrte Noreg i mange år
- i 1830-åra kjem fleire bondepolitikarar inn på Stortinget
- vert ein maktfaktor i norsk politikk
- den nye nasjonen Noreg må få sin eigen litteratur og sitt eige språk
- korleis?
- to ulike grupper
- den eine støttar bøndene, og den andre tek parti med embetsmennene
- Patriotane (som støttar Henrik Wergeland), ønskjer å skape ein sjølvstendig norsk kultur og byggje vidare på dei gamle bondetradisjonane
- norsk språk og litteratur må skapast av nordmennene sjølv
- Intelligenspartiet (danomanane og Welhaven) meiner at kulturlivet i Noreg treng impulsar utanfrå
- byggje vidare på den rike kulturarven Noreg har felles med Danmark
- også eit ønskje om å halde fast på privilegia til embetsmennene i Noreg
- striden mellom dei to partia vert lang og bitter
- varer langt utover i 1830-åra
- kritikken og argumenta er ofte svært usakleg
- personleg fiendskap mellom Wergeland og Welhaven
- Camilla Wergeland og er vitne til den bitre striden mellom broren og Welhaven
HVEM VAR HENRIK WERGELAND?
- født i Kristiansand i 1808
- den eldste av fem søsken
- hadde en lykkelig barndom i Kristiansand
- søster med Camilla Collett
- 1817 flyttet familien Wergeland til Eidsvoll
- faren fikk stilling som sogneprest
- Henrik elsket å utforske naturen
- innreda rommet sitt med rare ting som ham samlet
- sendt til katedralskolen i hovedstaden
- sytten år gammel tok ham til å studere teologi
- benyttet ellers tiden til å lese bøker, dikte og tegne
- hadde sansen for det viltre studentlivet med fest og moro
- var svært romantisk av natur og forelsket seg stadig (noe som gikk igjen i diktingen)
- var stor og sterk og hadde et hissig temperament
- havnet ofte i krangler og slagsmål
- var med på politiske demonstrasjoner
- av og til førte dette til alvorlige etterspill som endte i langvarige rettssaker
- Torgslaget i 1829
- varm forkjemper for 17. mai-feiringa i Norge
- ville være en folkelærer og spre kunnskap og opplysning
- våpenet til Henrik Wergeland var ordet
- skrev svært mye i de fleste sjangrene, men mest kjent er ham for diktene sine
- skildrer de store mysteriene i livet
- mange friske og frodige sråklige bilde og uventede kontraster
- giftet seg i 1839 med Amalie Sofie Bekkevol
- slet med pengemangel, men fikk hjelp av den svenske kongen, noe som ble sett på som et svik mot Norge
- helsen sviktet etter hvert, og han døde 36 år gammel av lungebetennelse i 1845
- var en viktig samfunnsdebattant
- opptatt av rettene til jødene, demokrati, folkeopplysning og et selvstendig Norge
- hadde et frodig språk med mange kontraster og språklige bilder
- naturen var inspirasjon
KVEN VAR HENRIK WERGELAND?
- fødd i Kristiansand i 1808
- den eldste av fem sysken
- hadde ein lukkeleg barndom i Kristiansand
- syster med Camilla Collett
- 1817 flytta familien Wergeland til Eidsvoll
- faren fekk stilling som sokneprest
- Henrik elska å utforske naturen
- innreidde rommet sitt med rare ting som han samla
- send til katedralskolen i hovudstaden
- sytten år gammal tok han til å studere teologi
- nytta elles tida til å lese bøker, dikte og teikne
- hadde sansen for det viltre studentlivet med fest og moro
- var svært romantisk av natur og forelska seg stadig (noko som gjekk igjen i diktinga)
- var stor og sterk og hadde eit hissig temperament
- hamna ofte i krangel og slagsmål
- var med på politiske demonstrasjonar
- av og til førte dette til alvorlege etterspel som enda i langvarige rettssaker
- Torgslaget i 1829
- varm forkjempar for 17. mai-feiringa i Noreg
- ville vere ein folkelærar og spreie kunnskap og opplysning
- våpenet til Henrik Wergeland var ordet
- skreiv svært mykje i dei fleste sjangrane, men mest kjend er han for dikta sine
- skildrar dei store mysteria i livet
- mange friske og frodige sråklege bilete og uventa kontrastar
- gifta seg i 1839 med Amalie Sofie Bekkevol
- sleit med pengemangel, men fekk hjelp av den svenske kongen, noko som vart sett på som eit svik mot Noreg
- helsa svikta etter kvart, og han døydde 36 år gammal av lungebetennelse i 1845
- var ein viktig samfunnsdebattant
- oppteken av rettane til jødane, demokrati, folkeopplysning og eit sjølvstendig Noreg
- hadde eit frodig språk med mange kontrastar og språklege bilete
- naturen var inspirasjon
HVEM VAR Johan Sebastian Welhaven?
- fødd i Bergen i 1807
- faren var prest og arbeidet på et sykehus for spedalske
- sto nær faren, som var et varmt og omsorgsfullt menneske
- var lite interessert i skolen og viste dårlig oppførsel
- På Bergens katedralskole ble interessen vekket
- ble glad i dansk og klassisk litteratur
- hadde mange venner, og det var det mange som beundret og støttet ham, selv om ham kunne være noe brysk og avvisende
- var intelligent og vakker, med mørke øyne og en flott stemme
- studerte teologi i Kristiania
- tok aldri eksamen fordi det var forfatter han skulle bli
- var opptatt av at diktingen skulle speile av det harmoniske
- diktet skulle ha en enkel og klar form
- diktingen skulle formidle det vakre og harmoniske, og tale til det dypeste i menneskesjela
- var ingen impulsiv dikter
- måtte arbeide med lyrikken i lang tid
- var ofte med i selskapslivet i Kristiania
- traff Camilla Wergeland og ble straks forelsket
- kjærlighetsdikt og brev
- han elsket også naturen som ham mente naturen hadde sjel
- kjærlighetsforholdet til Camilla ble opprivende og førte til konflikter for begge parter
- 1837 møtte Welhaven Ida Kjerulf som var tyve år gammel
- hemmelig kjærlighetsliv i 3 år
- 1840 døde Ida av tuberkulose
- Welhaven ble utnevnt til lektor i filosofi
- tapet av Ida Kjerulf satte dype spor i diktersinnet
KVEN VAR Johan Sebastian Welhaven?
- fødd i Bergen i 1807
- faren var prest og arbeidde på eit sjukehus for spedalske
- sto nær faren, som var eit varmt og omsorgsfullt menneske
- var lite interessert i skolen og viste dårleg oppførsel
- På Bergens katedralskole vart interessa vekt
- vart glad i dansk og klassisk litteratur
- hadde mange vener, og det var det mange som beundra og støtta han, selv om han kunne vere noko brysk og avvisande
- var intelligent og vakker, med mørke auge og ei flott røyst
- studerte teologi i Kristiania
- tok aldri eksamen fordi det var forfattar han skulle bli
- var oppteken av at diktinga skulle spegle av det harmoniske
- diktet skulle ha ei enkel og klar form
- diktinga skulle formidle det vakre og harmoniske, og tale til det djupaste i menneskesjela
- var ingen impulsiv diktar
- måtte arbeide med lyrikken i lang tid
- var ofte med i selskapslivet i Kristiania
- trefte Camilla Wergeland og vart straks forelska
- kjærleiksdikt og brev
- han elska også naturen som han meinte naturen hadde sjel
- kjærleiksforholdet til Camilla vart opprivande og førte til konfliktar for begge partar
- 1837 møtte Welhaven Ida Kjerulf som var tjue år gammal
- hemmeleg kjærleiksliv i 3 år
- 1840 døde Ida av tuberkulose
- Welhaven vart utnemnd til lektor i filosofi
- tapet av Ida Kjerulf sette djupe spor i diktarsinnet
HVEM VAR Camilla Collett ?
- fødd i Kristiansand i 1813 og flyttet senere med familien til Eidsvoll prestegard
- en livsglad jente som foreldrene hadde store forventninger til
- var evnerik og hadde en uuttømmeleg fantasi
- kunne også kjenne seg ensom
- følte at hun sto faren nærmest
- moren hadde et lyst og positivt syn på livet
- barna fikk undervisning av egne huslærere
- tretten år gammel ble hun sendt til Jomfru Pharos pikeinstitutt i Kristiania
- mistrivdes, og følte at hun ikke var slik som de andre
- ble ertet og hadde vansker med å bli godtatt
- sendt til en jenteskole i Slesvig i Tyskland
- kristendomsundervisning, tysk og dansk litteratur, og tok kurs i tegning og musikk
- etter Tyskland drog Camilla hjem til Norge
- levde i det stilling sammen med familien på Eidsvoll
- sytten år gammel traff hun Johan Sebastian Welhaven
- svært forelsket i hverandre
- erkefienden Welhaven
- Camilla holdt med begge parter
- kjærlighetsforholdet til Welhaven var slitsomt, og Welhaven ville ikke gå videre
- 1836 bestemte hun seg for å reise til noen venner i Hamburg for å starte et nytt liv
- hun var bitter og grublet over årsakene til det mislykkede forholdet
- innså at årsakene kanskje lå utenfor henne selv
- selve livssituasjonen hennes som kvinne
- undertrykte følelser
- Camilla ville ikke godte dette
- 1841 giftet Camilla seg i Eidsvoll kyrkje med juristen Peter Jonas Collett
- han var en spesiell mann i samtiden
- åpen og ærlig og gav Camilla troen på seg selv
- oppmuntre henne til å skrive
- de giftet seg og fikk fire sønner
- hun skrev artikler anonymt med sterke radikale meninger
- mannen døde etter 10 års ekteskap
- Camilla satt igjen alene med fire barn
- reiste til København, noe som var starten på mange vonde år
- bestemte seg for å bli forfatter, noe som var et usikkert yrke
- ønsket å ta et oppgjør med fortiden
- romanen "Amtmandens Døttre"
- kvinnesaken
- ønsket om å bli tatt på alvor og respektert som kvinne
- rundt åttiårsdagen hennes ble hun feiret med kvinnetog og hyllet i avisene, samt at hun ble hedret som dikter
- døde i 1895
KVEN VAR Camilla Collett ?
- fødd i Kristiansand i 1813 og flytta seinare med familien til Eidsvoll prestegard
- ei livsglad jente som foreldra hadde store forventningar til
- var evnerik og hadde ein uuttømmeleg fantasi
- kunne også kjenne seg einsam
- følte at ho stod faren nærast
- mora hadde eit lyst og positivt syn på livet
- barna fekk undervisning av eigne huslærarar
- tretten år gammal vart ho send til Jomfru Pharos pikeinstitutt i Kristiania
- mistreivst, og følte at ho ikkje var slik som dei andre
- vart erta og hadde vanskar med å verte godteken
- send til ein jenteskole i Slesvig i Tyskland
- kristendomsundervisning, tysk og dansk litteratur, og tok kurs i teikning og musikk
- etter Tyskland drog Camilla heim til Noreg
- levde i det stille saman med familien på Eidsvoll
- sytten år gammal trefte ho Johan Sebastian Welhaven
- svært forelska i kvarandre
- erkefienden Welhaven
- Camilla heldt med begge partar
- kjærleiksforholdet til Welhaven var slitsamt, og Welhaven ville ikkje gå vidare
- 1836 bestemte ho seg for å reise til nokre vener i Hamburg for å starte eit nytt liv
- ho var bitter og grubla over årsakene til det mislukka forholdet
- innsåg at årsakene kanskje låg utanfor henne sjølv
- sjølve livssituasjonen hennar som kvinne
- undertrykte kjensler
- Camilla ville ikkje godta dette
- 1841 gifta Camilla seg i Eidsvoll kyrkje med juristen Peter Jonas Collett
- han var ein spesiell mann i samtida
- open og ærleg og gav Camilla trua på seg sjølv
- oppmuntra henne til å skrive
- dei gifta seg og fekk fire søner
- ho skreiv artiklar anonymt med sterke radikale meiningar
- mannen døydde etter 10 års ekteskap
- Camilla sat igjen åleine med fire barn
- reiste til København, noko som var starten på mange vonde år
- bestemte seg for å verte forfattar, noko som var eit usikkert yrke
- ønskte å ta eit oppgjer med fortida
- romanen "Amtmandens Døttre"
- kvinnesaka
- ønskte om å verte teken på alvor og respektert som kvinne
- rundt åttiårsdagen hennar vart ho feira med kvinnetog og hylla i avisene, samt at ho vart heidra som diktar
- døydde i 1895
HVEM VAR BJØRNSTJERNE BJØRNSON?
- født 1832
- var prestesønn og vokste opp på Bjørgan prestegard i Kvikne i Østerdalen
- da han var fem år flyttede familien til Nesset i Romsdal
- som 12-åring gikk ham på middelskole i Molde
- ville bli dikter
- prøvde tidlig å skrive både dikt og drama
- han leste eldre og nyere litteratur, både norsk og utenlandsk
- satte Henrik Wergeland spesielt høyt
- grunnen var diktingen og det politiske engasjementet
- i Bergen møtte Bjørnson skuespilleren Karoline Reimers og forelsket seg
- giftet seg i Søgne kirke
- ble vigd av far til Bjørnstjerne
- Bjørnson var en åpen og politisk engasjert person
- tok han aktivt del i den offentlige politiske, moralske og religiøse debatten
- først og fremst lyriker, men også forteller og dramatiker
- i 1870 kom diktsamlingen "Digte og sange", som blant annet inneholder fedrelandsangen vår (Rikard Nordraak skrev melodien)
- de fleste diktene har et norsk særpreg, med innslag av norsk natur, folkedikting og talemål
- i 1903 fikk Bjørnson nobelprisen i litteratur
- han døde i Paris i 1910
KVEN VAR BJØRNSTJERNE BJØRNSON?
- fødd 1832
- var presteson og voks opp på Bjørgan prestegard i Kvikne i Østerdalen
- då han var fem år flytta familien til Nesset i Romsdal
- som 12-åring gjekk han på middelskole i Molde
- ville bli diktar
- prøvde tidleg å skrive både dikt og drama
- han las eldre og nyare litteratur, både norsk og utanlandsk
- sette Henrik Wergeland spesielt høgt
- på grunn av diktinga og det politiske engasjementet
- i Bergen møtte Bjørnson skodespelaren Karoline Reimers og forelska seg
- gifta seg i Søgne kyrkje
- vart vigde av far til Bjørnstjerne
- Bjørnson var ein open og politisk engasjert person
- tok han aktivt del i den offentlege politiske, moralske og religiøse debatten
- først og fremst lyrikar, men også forteljar og dramatikar
- i 1870 kom diktsamlinga "Digte og sange", som mellom anna inneheld fedrelandssongen vår (Rikard Nordraak skreiv melodien)
- dei fleste dikta har eit norsk særpreg, med innslag av norsk natur, folkedikting og talemål
- i 1903 fekk Bjørnson nobelprisen i litteratur
- han døydde i Paris i 1910
HVORDAN KAN LITTERATUR SPEILE SAMFUNNET?
- 1870-årene
- realismen
- ikke lenger bare skildre kjærlighet og følelser
- nå skrevet om den virkelige verdenen slik folk opplever henne
- litteraturen skal fremfor alt være sann
- skildre verdenen så realistisk som mulig
- er med på å skape endring og frihet for menneskene
- avsløre undertrykkelse, levekår til kvinner, fattigdom og elende
- folk skal få innsikt i og forstå hvordan samfunnet er
- temaer som er aktuelle den dag i dag
- Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Jonas Lie og Amalie Skram
- tendensromanen er en roman som kritiserer forholda i samtida
- dramaer og noveller
KORLEIS KAN LITTERATUR SPEGLE SAMFUNNET?
- 1870-åra
- realismen
- ikkje lenger berre skildre kjærleik og kjensler
- no skrive om den verkelege verda slik folk opplever henne
- litteraturen skal framfor alt vere sann
- skildre verda så realistisk som mogleg
- er med på å skape endring og fridom for menneska
- avsløre undertrykking, levekår til kvinner, fattigdom og elende
- folk skal få innsikt i og forstå korleis samfunnet er
- tema som er aktuelle den dag i dag
- Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Jonas Lie og Amalie Skram
- tendensromanen er ein roman som kritiserer forholda i samtida
- drama og noveller
HVEM VAR HENRIK IBSEN?
- født i Skien 20. mars 1828
- faren var trelasthandler
- satte forretningane sine over styr og konkursbegjært
- hjemmet ble solgt på tvangsauksjon
- kom til å prege mye av forfatterskapet
- femten år gammel flytte Ibsen til Grimstad og begynte i apotekarlære
- dårlig stilt økonomisk
- fikk en sønn med en av tjenestejentene
- måtte betale bidrag i mange år
- holdt seg mye for seg selv
- skrev det første skuespillet sitt i smug
- Catilina ble til under pseudonymet Brynjolf Bjarme
- fikk avslag på å gi ut skuespillet eller sette det opp på teatret
- våren 1850
- til hovedstaden Kristiania
- begynt på Heltbergs «studentfabrikk»
- traff Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje
- dårlig resultat
- han bestemte seg for å livnære seg som forfatter
- skrev flere skuespill og artikler i tidsskrift og aviser
- hadde gjeldsproblem, men tilskudd fra staten hjalp ham
- Ole Bull tilbød ham jobb som teaterinstruktør i Bergen
- hvor traff han Suzannah Thoresen, som senere ble konen
- teatret gikk etter hvert konkurs
- vennen og fienden Bjørnstjerne Bjørnson skaffet penger slik at Ibsen kunne reise utenlands (ulike reiser som varte fra 1864 til 1891)
- Ibsen opplevde å bli verdensberømt
- fikk aldri nobelprisen i litteratur
- døde i 1906
- har fremfor noen andre sett Norge på det litterære verdenskartet
- skrev historiske og nasjonalromantiske dramaer, idédrama, borgerlige samtidsdramaer og borgerlige symboldramaer
- han stiller mange utfordrende spørsmål til publikum som er like aktuelle i dag
- er en av de mest kjent fortatterene fra Norge
KVEN VAR HENRIK IBSEN?
- fødd i Skien 20. mars 1828
- faren var trelasthandlar
- sette forretningane sine over styr og slått konkurs
- heimen vart seld på tvangsauksjon
- kom til å prege mykje av forfattarskapen
- femten år gammal flytta Ibsen til Grimstad og byrja i apotekarlære
- dårleg stelt økonomisk
- fekk ein son med ei av tenestejentene
- måtte betale bidrag i mange år
- heldt seg mykje for seg sjølv
- skreiv det første skodespelet sitt i smug
- Catilina vart til under pseudonymet Brynjolf Bjarme
- fekk avslag på å gi ut skodespelet eller setje det opp på teateret
- våren 1850
- til hovudstaden Kristiania
- byrja på Heltbergs «studentfabrikk»
- trefte Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje
- dårleg resultat
- han bestemte seg for å livnære seg som forfattar
- skreiv fleire skodespel og artiklar i tidsskrift og aviser
- hadde gjeldsproblem, men tilskot frå staten hjelpte han
- Ole Bull tilbaud han jobb som teaterinstruktør i Bergen
- der trefte han Suzannah Thoresen, som seinare vart kona
- teateret gjekk etter kvart konkurs
- vennen og fienden Bjørnstjerne Bjørnson skaffa pengar slik at Ibsen kunne reise utanlands (ulike reiser som varte frå 1864 til 1891)
- Ibsen opplevde å bli verdskjend
- fekk aldri nobelprisen i litteratur
- døydde i 1906
- har framfor nokon andre sett Noreg på det litterære verdskartet
- skreiv historiske og nasjonalromantiske drama, idédrama, borgarlege samtidsdrama og borgarlege symboldrama
- han stiller mange utfordrande spørsmål til publikum som er like aktuelle i dag
- er ein av dei mest kjende fortattarane frå Noreg
HVORDAN VAR DET I NORGE PÅ BEGYNNELSEN AV 1800-TALLET?
- 1870-årene
- Henrik Ibsen sluttet å skrive historiske dramaer og idédrama
- mer opptatt av de politiske og sosiale problemstillingene i samtiden
- det borgerlige samtidsdramaet
- problematiserer det livet som borgerskapet levde
- stilte spørsmål med hvordan borgerne så på verdenen, livet og seg selv
- vi kaller slike dramaer for realistiske dramaer
- "Et dukkehjem" er eksempel på et slikt drama
- tok opp stillingen kvinnene hadde i ekteskapet
- Ibsen valgte tema som var en del av samfunnsdebatten
- tema slik han mente det burde være
- det var strenge krav om å etterligne virkeligheten så nøyaktig som mulig, både gjennom replikkene til skuespillerne og gjennom scenehenvisningene
- de aller fleste av Ibsens drama pågår inne, oftest i en stue
- titteskapteknikken
- den fjerde veggen er borte, slik at publikum kan titte inn
- Ibsen skriver ikke bare replikker i stykkene sine
- gir og utførlig scenehenvisninger
Kva var ibsen sine borgarlege samtidsdrama?
- 1870-åra
- Henrik Ibsen slutta å skrive historiske drama og idédrama
- meir oppteken av dei politiske og sosiale problemstillingane i samtida
- det borgarlege samtidsdramaet
- problematiserer det livet som borgarskapet levde
- stilte spørsmål med korleis borgarane såg på verda, livet og seg sjølv
- vi kallar slike drama for realistiske drama
- "Et dukkehjem" er døme på eit slikt drama
- tok opp stillinga kvinnene hadde i ekteskapet
- Ibsen valde tema som var ein del av samfunnsdebatten
- tema som han meinte burde bli det
- det var strenge krav om å etterlikne verkelegheita så nøyaktig som råd, både gjennom replikkane til skodespelarane og gjennom scenetilvisingane
- dei aller fleste av Ibsens drama går føre seg inne, oftast i ei stove
- titteskapsteknikken
- den fjerde veggen er borte, slik at publikum kan titte inn
- Ibsen skriv ikkje berre replikkar i stykka sine
- han gir og utførlege scenetilvisingar
HVEM VAR ALEXANDER KIELLAND?
- født i 1849
- var sønn av en rik kjøpmann i Stavanger, og familien hørte til den ledende krinsen innenfor forretningslivet i byen
- i 1855 begynte ham på latinskolen i byen
- forlovet seg med Beate Ramsland, som kom fra en haugianerslekt
- begynte på universitetet
- tok juridisk embetseksamen i 1871
- giftet seg med Beate da han var 23 år gammel
- tok etter hvert til å interessere seg for Charles Darwins teorier og den danske filosofen Søren Kierkegaard
- faren likte ikke det særlig godt
- Kielland begynte å eksperimentere med skrivingen
- skrev små essay, men det gikk ikke særlig bra i begynnelsen
- 1878 drog ham til Paris
- ble venn med en del andre nordmenn
- Bjørnstjerne Bjørnson var en av dem
- våren 1879 gav Kielland ut boken Novelletter
- gjorde han kjent både i Norge og i de øvrige Norden
- i 1880 kom romanen Garman & Worse
- ville noe med diktingen sin, ville kritisere, avsløre og forandre samfunnet
- skrev om religion og kirke, samliv og ekteskap, latinundervisning og oppdragelse i skolen, pliktmoral og hykleri i samfunnet og forretningsmoral hos borgerskapet
- ville appellere til fornuften hos leseren
- fornuften skulle føre samfunnet fremover, samtidig som menneskene skulle bli mer opplyst og frie
- arbeidet som politiker for partiet Venstre, redaktør, borgermester og amtmann
- døde i 1906
KVEN VAR ALEXANDER KIELLAND?
- fødd i 1849
- var son av ein rik kjøpmann i Stavanger, og familien høyrde til den leiande krinsen innanfor forretningslivet i byen
- i 1855 byrja han på latinskolen i byen
- forlova seg med Beate Ramsland, som kom frå ei haugianarslekt
- byrja på universitetet
- tok juridisk embetseksamen i 1871
- gifta seg med Beate då han var 23 år gammal
- tok etter kvart til å interessere seg for Charles Darwins teoriar og den danske filosofen Søren Kierkegaard
- faren likte ikkje det særleg godt
- Kielland byrja å eksperimentere med skrivinga
- skreiv små essay, men det gjekk ikkje særleg bra i byrjinga
- 1878 drog han til Paris
- vart ven med ein del andre nordmenn
- Bjørnstjerne Bjørnson var ein av dei
- våren 1879 gav Kielland ut boka Novelletter
- gjorde han kjend både i Noreg og i resten av Norden
- i 1880 kom romanen Garman & Worse
- ville noko med diktinga si, ville kritisere, avsløre og forandre samfunnet
- skreiv om religion og kyrkje, samliv og ekteskap, latinundervisning og oppseding i skulen, pliktmoral og hykleri i samfunnet og forretningsmoral hos borgarskapet
- ville appellere til fornufta til lesaren
- fornufta skulle føre samfunnet framover, samstundes som menneska skulle bli meir opplyste og frie
- arbeidde som politikar for partiet Venstre, redaktør, borgarmeister og amtmann
- døydde i 1906
KVA VAR REALISMEN OG NATURALISMEN?
- realisme og naturalisme
- det er synet på mennesket som skiller naturalistene fra realistene
- realistene skriver for å endre gjennom politisk kamp
- i kampen var pennen et viktig våpen
- naturalistene, derimot, skildrer en håpløs verden
- menneskene har ikke noen sjanse i kampen for tilværelsen
- menneskelagnaden er styrt av arv og miljø
- den norske litteraturen i 1880-årene
- ofte veksler vi mellom begrepene realisme og naturalisme
- begge retningene prøver å skildre menneske og miljø så nøyaktig og objektivt som mulig
- likevel går naturalistene tettere inn på virkeligheten
- legger mer vekt på å være dokumentariske
- prøver å forklare menneskelivet ut fra et naturvitenskapelig synspunkt
KVA VAR REALISMEN OG NATURALISMEN?
- realisme og naturalisme
- det er synet på mennesket som skil naturalistane frå realistane
- realistane skriv for å endre gjennom politisk kamp
- i kampen var pennen eit viktig våpen
- naturalistane, derimot, skildrar ei håplaus verd
- menneska har ikkje nokon sjanse i kampen for tilværet
- menneskelagnaden er styrt av arv og miljø
- den norske litteraturen i 1880-åra
- ofte vekslar vi mellom omgrepa realisme og naturalisme
- begge retningane prøver å skildre menneske og miljø så nøyaktig og objektivt som råd
- likevel går naturalistane tettare inn på verkelegheita
- legg meir vekt på å vere dokumentariske
- prøver å forklare menneskelivet ut frå eit naturvitskapleg synspunkt
HVEM VAR AMALIE SKRAM?
- Camilla Collett inspirerte flere kvinnelige forfattere
- omkring 1870 begynte en kvinnebevegelse å ta form
- kvinnespørsmål ble et aktuelt tema i samfunnsdebatten
- Amalie Skram ble født i Bergen i 1846
- var eneste jenten i en stor søskenflokk
- vekket oppsikt med det mørke håret sitt og de dype brune øynene
- hun virket sydlandsk
- kunne oppfattes som uredd, skandaløs og utleverende
- da Amalie ble konfirmert, gikk faren konkurs
- reiste i all hast til Amerika
- kom ikke tilbake til Norge
- hun giftet seg med skipskaptein Miller
- fungerte ikke
- hun valgte å gå fra ham
- hun fikk nervesammenbrudd og måtte legges inn på Gaustad psykiatriske sykehus
- flere av bøkene hennes skildrer inntrykk og opplevelser fra denne perioden
- i 1879 møtte Amalie Skram Bjørnstjerne Bjørnson
- svært begeistret for ham
- hun leste også Ibsen og Kielland og om deres kvinnskikkelser
- møtte Erik Skram, og 1884 giftet dem seg og flyttet til København
- ekteskapet gikk i oppløsning, men det var en periode som var god for henne
- i 1885 kom debutromanen "Constance Ring"
- forteller om ekteskapshistorien til en ulykkelig kvinne og om seksuelle utskeielser mannfolk hadde både før og under ekteskapet
- vakte mye oppstyr
- hun møtte ellers mye motstand for skrivingen sin
- noveller og romaner
- brøt med mange av normene og reglene i samtida for hvilken kvinner burde skrive om
- dristige og intime skildringer av kjærlighet og ekteskap
- skrev også om seksuelle spørsmål
- fikk ikke dikterlønn
- gjorde henne bitter
- i sine siste år levde hun ensomt i København
- døde 15. mars 1905
- er en av de virkelig store norske forfatterne
KVEN VAR AMALIE SKRAM?
- Camilla Collett inspirerte fleire kvinnelege forfattarar
- omkring 1870 byrja ei kvinnerørsle å ta form
- kvinnespørsmål vart eit aktuelt tema i samfunnsdebatten
- Amalie Skram vart fødd i Bergen i 1846
- var einaste jenta i ein stor syskenflokk
- vekte oppsikt med det mørke håret sitt og dei djupe brune auga
- ho verka sydlandsk
- kunne oppfattast som uredd, skandaløs og utleverande
- då Amalie vart konfirmert, gjekk faren konkurs
- reiste i all hast til Amerika
- der vart han buande resten av livet
- ho gifta seg med skipskaptein Miller
- fungerte ikkje
- ho valde å gå frå han
- ho fekk nervesamanbrot og måtte leggjast inn på Gaustad psykiatriske sjukehus
- fleire av bøkene hennar skildrar inntrykk og opplevingar frå denne perioden
- i 1879 møtte Amalie Skram Bjørnstjerne Bjørnson
- svært begeistra for han
- ho las også Ibsen og Kielland og om deira sine kvinnskikkelsar
- møtte Erik Skram, og 1884 gifte dei seg og flytta til København
- ekteskapet gjekk i oppløysing, men det ei var periode som var god for henne
- i 1885 kom debutromanen "Constance Ring"
- fortel ho om ekteskapshistoria til ei ulykkeleg kvinne og om seksuelle utskeiingar mannfolk hadde både før og under ekteskapet
- vekte mykje oppstyr
- ho møtte elles mykje motstand for skrivinga si
- noveller og romanar
- braut med mange av normene og reglane i samtida for kva kvinner burde skrive om
- dristige og intime skildringar av kjærleik og ekteskap
- skreiv også om seksuelle spørsmål
- fekk ikkje diktarløn
- gjorde henne bitter
- i sine siste år levde ho einsamt i København
- døydde 15. mars 1905
- er ein av dei verkeleg store norske forfattarane
HVA TENKTE MAN OM SPRÅKET ETTER 1814?
- etter unionen med Danmark
- oppløst i 1814
- vokste fram en tanke om at alle som bebodde Norge, hadde en felles kultur og historie
- Norge var en egen nasjon
- mange ønsket å fjerne seg fra den danske kulturen
- få et eget særnorsk skriftspråk
- ville være praktisk
- vanskelig for norske barn å lære seg å skrive dansk (stor avstand mellom skrift og tale)
- 1830-tallet
- stor debatt om hvordan skriftspråket i Norge burde se ut
- det oppsto tre hovedretninger
- landsmål (ble nynorsk)
- de som ville lage et helt nytt norsk skriftspråk (PA. Munch, Ivar Aasen, Henrik Wergeland)
- riksmål (ble bokmål)
- de som ville fornorske dansken (Knud Knudsen, Asbjørnsen og Moe)
- dansk
- de som ville holde på det danske språket I Norge ( Johan S. Welhaven)
- de som ville holde på dansk tapt fort
- de to andre retningene ble gjeldende
- Henrik Wergeland
- bruk dialektord i skriftspråket
- man ville få et rikere språk
KVA TENKTE EIN OM SPRÅKET ETTER 1814?
- etter unionen med Danmark
- oppløyst i 1814
- vaks fram ein tanke om at alle som budde i Noreg, hadde ein felles kultur og historie
- Noreg var ein eigen nasjon
- mange ønskte å fjerne seg frå den danske kulturen
- få eit eige særnorsk skriftspråk
- ville vere praktisk
- vanskeleg for norske barn å lære seg å skrive dansk (stor avstand mellom skrift og tale)
- 1830-talet
- stor debatt om korleis skriftspråket i Noreg burde sjå ut
- det oppstod tre hovudretningar
- landsmål (vart nynorsk)
- dei som ville lage eit heilt nytt norsk skriftspråk (PA. Munch, Ivar Aasen, Henrik Wergeland)
- riksmål (vart bokmål)
- dei som ville fornorske dansken (Knud Knudsen, Asbjørnsen og Moe)
- dansk
- dei som ville halde på det danske språket I Noreg (Johan S. Welhaven)
- dei som ville halde på dansk tapte fort
- dei to andre retningane vart gjeldande
- Henrik Wergeland
- bruke dialektord i skriftspråket
- han ville få eit rikare språk
HVA VAR RIKSMÅL?
- læreren Knud Knudsen
- arbeidet med fornorskinga av språket
- var fra bygden og vokste opp i fattige kår
- måtte jobbe hardt for å få seg utdannelse og bli lærer
- opptatt av at skriftspråket måtte være tilgjengelig for alle
- alle samfunnsklassene skulle kunne utdanne seg
- stille mer likt og at språket skulle være lett å lære
- Knudsen måtte velge hvilket talemål som skulle være grunnlaget for det norske skriftspråket
- han mente at det burde være den dannede dagligtalen
- var ganske lik samme hvor du var i landet
- hadde høy status
- han mente man måtte gjøre endringer i språket sakte, men sikkert
- dette skriftspråket ble kalt riksmål
- forløperen til bokmål
KVA VAR RIKSMÅL?
- læraren Knud Knudsen
- arbeide med fornorskinga av språket
- var frå bygda og vaks opp i fattige kår
- måtte jobbe hardt for å få seg utdanning og bli lærar
- oppteken av at skriftspråket måtte vere tilgjengeleg for alle
- alle samfunnsklassene skulle kunne utdanne seg
- stille meir likt og at språket skulle vere lett å lære
- Knudsen måtte velje kva talemål som skulle vere grunnlaget for det norske skriftspråket
- han kom fram til at det burde vere den danna daglegtalen
- var ganske lik same kvar du var i landet
- hadde høg status
- han meinte ein måtte gjere endringar i språket sakte, men sikkert
- dette skriftspråket vart kalla riksmål
- forløparen til bokmål
HVA VAR LANDSMÅL?
- mange var kritiske til fornorskingsarbeidet
- PA Munch mente at dette bare ville gi oss et «fordærvet Dansk»!
- han mente man heller kunne lage et nytt skriftspråk som var rent norsk
- skulle være basert på norrønt og en «gammeldags» dialekt
-Ivar Aasen begynte arbeidet med å lage det nye språket
- var redd for at PA Munch sitt språk ville blitt et språk som veldig få forsto
- han mente at et nytt skriftspråk måtte bli en mellomløsning
- et språk som var norsk, men som folk flest kunne forstå og bruke
- Aasen var opptatt av at språket skulle kunne brukast av alle
- han drog rundt i landet og studerte ulike dialekter
- han fant ut at mange norske dialekter låg tettere på norrønt enn det dansk og svensk gjorde
- Aasen kalte det nye skriftspråket for landsmål
- ble senere døpt om til nynorsk
- skulle være et språk som representerte alle dialektene
- la mest vekt på de dialektene som hadde endret seg minst siden norrønt (Vestlandet)
- Aasen lot også være å bruke danske og tyske ord som ofte ble brukt i byene
- valgte de ordene som hadde opprinnelse i norsk
KVA VAR LANDSMÅL?
- mange var kritiske til fornorskingsarbeidet
- PA Munch meinte at dette berre ville gi oss et «fordærvet Dansk»!
- han meinte ein heller kunne lage eit nytt skriftspråk som var reint norsk
- skulle vere basert på norrønt og ei «gammaldags» dialekt
-Ivar Aasen byrja arbeidet med å lage det nye språket
- var redd for at PA Munch sitt språk ville blitt eit språk som veldig få forstod
- han meinte at eit nytt skriftspråk måtte bli ei mellomløysing
- eit språk som var norsk, men som folk flest kunne forstå og bruke
- Aasen var oppteken av at språket skulle kunne brukast av alle
- han drog rundt i landet og studerte ulike dialektar
- han fann ut at mange norske dialektar låg tettare på norrønt enn det dansk og svensk gjorde
- Aasen kalla det nye skriftspråket for landsmål
- vart seinare døypt om til nynorsk
- skulle vere eit språk som representerte alle dialektane
- la mest vekt på dei dialektane som hadde endra seg minst sidan norrønt (Vestlandet)
- Aasen lét også vere å bruke danske og tyske ord som ofte vart brukt i byane
- valde dei orda som hadde opphav i norsk
RIKSMÅL ELLER LANDSMÅL?
- mange jobbet hardt for både riksmålet og landsmålet
- de fikk etter hvert lønn for strevet
- det kom hele tiden nye rettskrivingshefter for riksmål
- små fornorskingsendringar
- fra 1885 begynte staten å kontrollere og godkjenne endringene
- det store gjennombruddet for landsmålet kom i 1885
- jamstillingsvedtaket
- Stortinget bestemte at riksmål og landsmål skulle være sidestilte målformer både i skolen og som offisielle språk
- førte til en langvarig språkstrid mellom forkjemperne for landsmålet og tilhengerene av riksmålet
RIKSMÅL ELLER LANDSMÅL?
- mange jobba hardt for både riksmålet og landsmålet
- dei fekk etter kvart løn for strevet
- det kom heile tida nye rettskrivingshefte for riksmål
- små fornorskingsendringar
- frå 1885 byrja staten å kontrollere og godkjenne endringane
- det store gjennombrotet for landsmålet kom i 1885
- jamstillingsvedtaket
- Stortinget bestemte at riksmål og landsmål skulle vere jamstilte målformer både i skulen og som offisielle språk
- førte til ein langvarig språkstrid mellom forkjemparane for landsmålet og tilhengjarane av riksmålet
HVA ER EN INTERJEKSJON?
- interjeksjon
- en ytring som kan stå alene og samtidig gi mening
- kan ikke bøyes
- flere typer
- lydhermingsord, eller onomatopoetikon (pling!, voff!)
- utropsord (hurra!, uff!)
- svarord (ja, nei)
- hilsener (hei!, hallo!)
- kan gi uttrykk for sterke følelser
- bannskapsord
- en interjeksjon står alene
- ofte utropstegn (Hei!, Heisann!)
- står interjeksjonen sammen med en setning
- skille den ut med komma
- utropstegn etter setningen (Fy, så lat du er!)
HVA ER EN INTERJEKSJON
- interjeksjon
- ei ytring som kan stå åleine og samtidig gi meining
- kan ikkje bøyast
- fleire typar
- lydhermingsord, eller onomatopoetikon (pling!, voff!)
- utropsord (hurra!, uff!)
- svarord (ja, nei)
- helsingar (hei!, hallo!)
- kan gi uttrykk for sterke kjensler
- bannskapsord
- når en interjeksjon står åleine
- ofte utropsteknn (Hei!, Heisann!)
- interjeksjonen saman med ei setning
- skilje den ut med komma
- utropsteikn etter setninga (Fy, så lat du er!)
HVORDAN BRUKER MAN KOLON?
- kolon
- skilletegn som ser slik ut:
- brukt fremfor direkte tale og oppramsing
- i vanlig tekst skriver vi kolon uten mellomrom fremfor
- mellomrom etter tegnet
KORLEIS BRUKAR EIN KOLON?
- kolon
- skiljeteikn som ser slik ut:
- brukt framfor direkte tale og oppramsing
- i vanleg tekst skriv vi kolon utan mellomrom framfor
- mellomrom etter teiknet
HVORDAN BRUKER MAN SEMIKOLON?
- semikolon
- skilletegn som ser slik ut;
- mellomting mellom komma og punktum
- vi kan bare bruke tegnet hvor det er mulig å sette punktum
- lage et lite opphold mellom helsetninger som utfyller kvarandre
- det skal ikke være stor forbokstav etter semikolon
- unntak ved særnamn
- bruke til å skille ledd i en oppregning
KORLEIS BRUKAR EIN SEMIKOLON?
- semikolon
- skiljeteikn som ser slik ut;
- mellomting mellom komma og punktum
- vi kan berre bruke teiknet der det er mogleg å setje punktum
- lage eit lite opphald mellom heilsetningar som utfyller kvarandre
- det skal ikkje vere stor forbokstav etter semikolon
- unntak ved særnamn
- bruke til å skilje ledd i ei opprekning
HVORDAN BRUKER MAN OVENFOR, OVAFOR OG OVERFOR?
- ovenfor/ovafor
- betyr høyere oppe (enn noe annet)
- eller tidligere i fremstillingen
- overfor
- betyr vendt mot, ansikt til ansikt med, i forhold til eller mot
KoRLEIS BRUKAR EIN OVANFOR OG OVERFOR?
- ovanfor/ovafor
- betyr høgare oppe (enn noko anna)
- eller tidlegare i framstillinga
- overfor
- betyr vendt mot, ansikt til ansikt med, framfor, imot, i tilhøvet til eller når det gjeld
HVORDAN BRUKER MAN Hver/vær/være/vert RIKTIG?
- ordene hver, hvert, være, vært, vert og vær
- lette å blande sammen
- substantiv er navn på noe eller noen
- verb
- forteller oss hva noen gjør eller hva som hender
- uttrykker handling
- determinativ
- bestemmerord
- peker ut, eller forteller om, forholdet til substantivet
...
...
HVORDAN SKRIVES STUMME LYDER?
- stum d
- ord uttales ikke alltid slik de blir skrevet (glad, vid, hånd, gård, jord, vond, tid, fjord, fred, kald, land, rund)
- dialektord (land, ord, stund, blad, brød, and, ved, glad, sand, midten, god)
- stum g
- ord som ender på -ig (mektig, allsidig, verdig, dyktig, artig, avhengig, bestandig)
- ord som ender på -lig (bolig, alvorlig, ansvarlig, østlig/austlig, barnslig, barnevennlig, betenkelig, billig, farlig)
- g inne i ord (selge, følge)
- g i slutten av ord (deig, seig, virkelig, endelig)
- g foran j (gjedde, gjeld, gjemme, gjenfortelling, gjeng, gjennom, gjest, gjeter, gjødsel, igjen)
- stum h
- når bokstaven h står foran en annen konsonant, er den alltid stum
- ofte er den andre konsonanten en j eller en v (hvilken, hvorfor, hvete, brød, hvit, hjelp, hjem, hjul, hjelm)
- alle spørreord som uttales med v, har h som første bokstav
- stum i
- konsonanten i kan være stum i begynnelsen av noen ord (ljå, ljom, ljuge/juge, ljore)
- stum s
- s kan være bindebokstav i sammensatte ord der det neste leddet begynner på s (nyhetssak, angrepsspiller, bass-sanger/bassanger, dåpssalme, forbudsskilt, gledesspreder, fylkessykehuset)
- stum t
- i bestemt form entall har intetkjønnsord i mange dialekter stum t i slutten av ordet (et hus - huset - hus - husa/husene)
- ordet det har også stum t
KORLEIS SKRIVAST STUMME LYDAR?
- stum d
- nokre dialektar har enkelte ord stum d (vid, fred, glad, jord, land, tid, fjord, hand, gard, kald, vond, rund, and, ord, stund, blad, brød, and, ved, glad, sand, midten, god)
- stum g
- ord som endar på -ig (mektig, allsidig, verdig, dyktig, artig, avhengig, bestandig)
- ord som endar på -leg eller -lig (alvorleg, ansvarleg, austleg, barnsleg, barnevennleg, betenkeleg, billeg/billig, villig, forskjellig, frivillig)
- g i slutten av ord (deig, seig, verkeleg, endeleg)
- g framfor j (gjedde, gjeld, gjeng, gjennom, gjest, gjetar, gjødsel, igjen, bølgje, avgjerd)
- stum h
- når bokstaven h står framfor ein annan konsonant, er han alltid stum (hjarte, hjelm,hjelpe, hjul, hjort, hjørne, hjå, hjerne)
- stum i
- konsonanten i kan vere stum i starten av nokre ord (ljå, ljom, ljuge, ljug, ljore)
- stum s
- bokstaven s kan vere bindebokstav i samansette ord der det neste leddet begynner på
- mange sløyfer den siste s-en når dei uttalar slike ord (angrepsspelar, buss-sjåfør/bussjåfør, dåpssalme, forbodsskilt, handelsstand, fylkessjukehuset)
- stum t
- i bestemt form eintal har inkjekjønnsord i mange dialektar stum t i slutten av ordet (et hus - huset - hus - husa)
HVA ER DRAMA?
- ordet drama
- gresk og betyr handling
- skuespill på teater
- dramaer som er skrevt for å bli lest
- lesedramaer
- handlingen i et drama skjer her og nå
- fanger det som skjer i øyeblikket
- se det som pågår, til minste detalj
- gjennom det personene sier, og måten de oppfører seg på
- er delt opp i akter
- første akt (bekjent med personene, miljøet og tiden de lever i)
- aktene består igjen av scener ( som avsnittene i en bok)
- hver akt inneholder en hoveddel
- det finnes drama som ikke er delte inn i akter
- enakter
Kva er drama?
- ordet drama
- gresk og tyder handling
- skodespel på teater
- drama som er skrivne for å bli lesne
- lesedrama
- handlinga i eit drama skjer her og no
- fangar det som skjer i augneblinken
- sjå det som går føre seg, til minste detalj
- gjennom det personane seier, og måten dei oppfører seg på
- er delt opp i akter
- første akt (kjent med personane, miljøet og tida dei lev i)
- aktene består igjen av scener (som avsnitta i ei bok)
- kvar akt inneheld ein hovuddel
- det finst drama som ikkje er delte inn i akter
- einaktarar
HVORDAN ER HANDLINGSGANGEN I ET DRAMA?
- Aristoteles (384-322 f.Kr.)
- skrev om hvordan et drama skal være
- følge et helt fast mønster
- en begynnelse eller innledning (eksposisjonen)
- anslag (en åpningsscene som fanger interessen)
- presentasjon av personene
- hoveddel eller et midtparti
- utdyping og opptrapping
- problemet eller konflikten blir tydelig og blir forsterket
- høydepunkt/vendepunkt/klimaks
- den avgjørende konfrontasjonen
- handlingen snur
- avslutning
- handlingen blir roet ned
- alt er avgjort, eller slutten er åpen
- slik bygges opp et drama
- er det overordnede prinsippet i dramaet
- handlingen i dramaet bygger på et problem som ikke er løst, en konflikt
- presenteres i begynnelsen av dramaet
- setter handlingen i gang
- viktig å få innsikt i hendelser som har skjedd før
- prologer (forord om hva som hadde hendt tidligere)
- Sofokles (stor gresk forfatter)
- den retrospektive teknikken (tilbakeskuende)
- gjennom replikkene blir fortiden rullet opp
- vi får vite hva som har hendt før
- Henrik Ibsen brukte denne teknikken
- spenningskurve, høydepunkt og vendepunkt gjelder også for dramaet
- klimakset er det absolutte høydepunktet i dramaet
- etter høydepunktet kommer vendepunktet (peripeti)
- det hele går mot en løsning og avslutning
- vendepunktet avgjør hvordan stykket skal slutte
- konflikten blir løst, på den ene eller den andre måten
Korleis er handlingsGANGEN i eit drama?
- Aristoteles (384-322 f.Kr.)
- skreiv om korleis eit drama skal vere
- følgje eit heilt fast mønster
- ei byrjing eller innleiing (eksposisjonen)
- anslag (ei åpningsscene som fangar interessa)
- presentasjon av personane
- hoveddel eller eit midtparti
- utdyping og opptrapping
- problemet eller konflikten blir tydeleg og blir forsterka
- høgdepunkt/vendepunkt/klimaks
- den avgjerande konfrontasjonen
- handlinga snur
- avslutning
- handlinga blir roa ned
- alt er avgjort, eller slutten er open
- strukturen i dramaet
- er det overordna prinsippet i dramaet
- handlinga i dramaet byggjer på eit problem som ikkje er løyst, ei konflikt
- presenterast i byrjinga av dramaet
- set handlinga i gong
- viktig å få innsikt i hendingar som har skjedd før
- prologar (forord om kva som hadde hendt tidlegare)
- Sofokles (stor gresk forfattar)
- den retrospektive teknikken (tilbakeskodande)
- gjennom replikkane blir fortida rulla opp
- vi får vite kva som har hendt før
- Henrik Ibsen brukte denne teknikken
- spenningskurve, høgdepunkt og vendepunkt gjeld også for dramaet
- klimakset er det absolutte høgdepunktet i dramaet
- etter høgdepunktet kjem vendepunktet (peripeti)
- det heile går mot ei løysing og avslutning
- vendepunktet avgjer korleis stykket skal slutte
- konflikta blir løyst, på den eine eller den andre måten
HVORDAN KAN MAN LAGE ET DRAMA?
- manus
- en skreven dramatekst
- før manuset blir skrevet
- idé til innhold og handling
- kan gjerne ha utgangspunkt i en roman
- vanlig å skrive et kort sammendrag av handlingen først
- synopsis
- deretter må man gi hver person personligheten sin, ønske og personlige mål
- det må være motsetninger mellom personene
- det er vanlig å dele historien inn i akter (hoveddeler) og scener (mindre deler)
KORLEIS KAN EIN LAGE EIT DRAMA?
- manus
- ein skriven dramatekst
- før manuset blir skrive
- idé til innhald og handling
- kan gjerne ha utgangspunkt i ein roman
- vanleg å skrive eit kort samandrag av handlinga først
- synopsis
- deretter må ein gi kvar person personlegheita si, ønska og personlege mål
- det må vere motsetningar mellom personane
- det er vanleg å dele historia inn i akter (hovuddelar) og scener (mindre delar)
HVA er replikkEr og scenetilvisingEr?
- drama
- vi blir kjent med personene og det miljøet de lever i gjennom replikker
- vi kan kalle den direkte tale
- replikker er det skuespillerne sier
- kan være monologer
- det samme som enetale
- dialiogar
- nå skuespillerne snakker sammen
- replikkene forteller oss hvem personene er, hva de tenker og føler
- de driver handlingen fremover
- gir oss også et inntrykk av hvilken sosial klasse personen kommer fra
- gjennom ordvalg, dialekt og slang
- scenehenvisninger
- hvordan replikker skal sies
- hvordan forfatteren har tenkt seg at det skal se ut på scenen
- hvordan lys, kulisser og kostyme skal være
- hvordan skuespillerne skal oppføre seg
- er markert med kursiv i parentes i manuskriptet
- er på en måte svaret skuespillet har på person- og miljøskildringer i en fortelling
Kva er replikkar og scenetilvisingar?
- drama
- vi blir kjende med personane og det miljøet dei lev i gjennom replikkar
- vi kan kalle det direkte tale
- replikkar er det skodespelarane seier
- kan vere monologar
- det same som einetale
- dialiogar
- nå skodespelarane snakkar saman
- replikkane fortel oss kven personane er, kva dei tenkjer og føler
- dei driv handlinga framover
- gir oss også eit inntrykk av kva sosial klasse personen kjem frå
- gjennom ordval, dialekt og slang
- scenetilvisingar
- korleis replikkar skal seiast
- korleis forfattaren har tenkt seg at det skal sjå ut på scena
- korleis lys, kulissar og kostyme skal vere
- korleis skodespelarane skal oppføre seg
- er markerte med kursiv med parentes i manuskriptet
- er på ein måte svaret skodespelet har på person- og miljøskildringar i ei forteljing
HVILKE FOR VIRKEMIDDEL KAN MAN BRUKE I DRAMA?
-lys- og lydeffekter
- fargenyanser
- dataanimasjon, film/video og musikk
- kostymer og rekvisitter
- vind, røyk, regn og andre sceniske effekter
- forsterker og fremhever handlingen, konflikter og motsetninger
- er med på å sette en stemning
- som oftest går det hele sammen i en helhetlig opplevelse
KVA FOR VERKEMIDDEL KAN EIN BRUKE I DRAMA?
- lys- og lydeffektar
- fargenyansar
- dataanimasjon, film/video og musikk
- kostyme og rekvisittar
- vind, røyk, regn og andre sceniske effektar
- forsterkar og framhevar handlinga, konfliktar og motsetningar
- er med på å setje ei stemning
- som oftast går det heile saman i ei heilskapleg oppleving
