1800-tallet
KOMPETANSEMÅL
  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk, og reflektere over innhold, sjangertrekk og språklige virkemidler
  • sammenligne og tolke romaner og andre tekster ut fra historisk kontekst og elevens samtid
  • uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster på kreative måter
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere muntlig og skriftlig
  • skrive tekster med riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
  • forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og diskutere statusen til de offisielle språkene i Norge i dag
  • utforske og reflektere over språklig variasjon og mangfold i Norge
SPRÅK

SKRIVE
  • arbeide med tidslinje over litteratur- og språkhistorie
  • arbeide med romantikken, realismen og naturalismen som litterære epoker
  • arbeide med historien til det norske språket på 1800-tallet
  • skrive om tekstene "Et dukkehjem", Karen og Karens jul
  • gjennomføre et skriveprosjekt om "Et dukkehjem"
  • lage et tankekart om dramasjangeren
  • arbeide med interjeksjoner, kolon, semikolon, ovenfor/ovafor/overfor og hver/vær/være/vert
MUNTLIG
  • lage en kortfilm om trekantdramaet mellom Wergeland, Welhaven og Collet
  • lage en muntlig fortelling om enten Bjørnson, Ibsen, Kielland eller Skram
  • samtale om ulik litteratur fra 1800-tallet
LESE
  • lese om litteraturen og viktige forfattere på 1800-tallet
  • lese ulik litteratur fra 1800-tallet
  • lese om drama som sjanger
Organisert lyd

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling og sound mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel?
GARAGEBAND

HVORFOR BØR EN SAMTALE OM LITTERATUR?

- samtale om tekst
- sentral arbeidsform i norskfaget
- grunnleggende muntlige evner

- litterære samtaler
- klassesamtaler eller gruppesamtaler
- uttrykker leseerfaringer
- har i hensikt å undersøke litterære tekster med utgangspunkt i disse erfaringene

- økt engasjementet for lesning
- opplever at stemmen blir hørt
- erfaringer og synspunkt blir hørte
- besvart av andre

- viktige prinsipp for en gode litterære samtaler
- det skal være en kollektiv utforskning av meningsmulighetene i teksten
- ved å nærlese og diskutere moment i teksten alene og i sammenheng med hele teksten, kan man utvikle tekstforståelse
- en litterær samtale kan forbedres gjennom lesebestillinger
- klassen kan diskutere hva som er gode samtaleregler
- læreren kan gjerne dempe rollen sin i samtalen, men stille som faglig støtte
- elevene kan med fordel ta notat

- målet med en litterær samtale
- ikke å få en unison tolkning, men en erfaring om at tolkninger kan styrkes, blir nyansert eller blir endret i møte med andre tolkninger, og at gjentatte tolkninger kan være riktige
- læreren gir tilbakemelding

KVIFOR BØR EIN SAMTALE OM LITTERATUR?

- samtale om tekst
- sentral arbeidsform i norskfaget
- grunnleggande munnlege evner

- litterære samtalar
- klassesamtalar eller gruppesamtalar
- uttrykker leseerfaringer
- har i hensikt å undersøke litterære tekstar med utgangspunkt i desse erfaringane

- auka engasjementet for lesning
- opplever at stemma blir høyrt
- erfaringar og synspunkt blir høyrde
- svart på av andre

- viktige prinsipp for ein gode litterære samtalar
- det skal vere ei kollektiv utforsking av meiningsmoglegheitene i teksten
- ved å nærlese og diskutere moment i teksten åleine og i samanheng med heile teksten, kan ein utvikle tekstforståing
- ein litterær samtale kan forbetrast gjennom lesebestillingar
- klassa kan diskutere kva som er gode samtalereglar
- læreren kan gjerne dempe rolla si i samtalen, men stille som fagleg støtte
- elevene kan med fordel ta notat

- målet med ein litterær samtale
- ikkje å få ein unison tolking, men ei erfaring om at tolkingar kan styrkast, blir nyansert eller blir endra i møte med andre tolkingar, og at fleire tolkingar kan vere riktige
- læraren gir tilbakemelding

Ta utgangspunkt i en historie og noter ned viktige moment som har med historien å gjøre. Snakk deretter med andre om det du har funnet ut.
BOKMÅLNYNORSK

HVA KAN SIES OM "TIL FORAARET" AV WERGELAND?

- les "Til Foraaret"
- handler om en person som håper at våren skal redde ham fra å dø
- jeg-personen i diktet elsker og verdsetter våren høyere enn det noen andre gjør, og nå håper han at våren vil redde ham på grunn av dette
- for å bevise sin kjærlighet til våren henvender jeg-personen seg til ulike planter og dyr som er typiske for våren, og ber dem fortelle våren hvor høyt han har verdsatt både dem og våren selv
- for eksempel har han alltid satt løvetannen og hestehoven høyere enn gull
- til slutt henvender jeget seg til våren igjen, og beskriver hvordan vårtegnene nå trygler om at våren skal redde ham

- andre dikt av Wergeland

KVA KAN SEIAST OM "TIL FORAARET" AV WERGELAND?

- les "Til Foraaret"
- handlar om ein person som håper at våren skal redde han frå å dø
- eg-personen i diktet elskar og verdset våren høgare enn det nokon andre gjer, og no håper han at våren vil redde han på grunn av dette
- for å bevise kjærleiken sin til våren henvender eg-personen seg til ulike plantar og dyr som er typiske for våren, og ber dei fortelje våren kvar høgt han har verdsett både dei og våren sjølv
- til dømes har han alltid sett løvetannen og hestehoven høgare enn gull
- til slutt henvender eg-et seg til våren igjen, og beskriv korleis vårteikna no tryglar om at våren skal redde han

- andre dikt av Wergeland

FILMSNUTT TIL FORAARET - ANALYSE
Ta utgangspunkt i «TIL FORAARET» av Wergeland og noter ned viktige moment som har med teksten å gjøre. Bruk teksttrekanten til dette arbeidet.
BOKMÅLNYNORSK

HVA KAN SIES OM "EN VAARNAT" AV WELHAVEN?

- les "En Vaarnatt"
- Welhaven skriv om ein vårnatt og den fine naturen der elvane syng og skyene svevar som svaner
- lengre inn i diktet blir vårnatta meir dystar, det er snakk om ein person som sit åleine i det det mørke månelyset kjem frem
- Welhaven var ein høgreromantikar som stod for at diktarar burde komponere tekstar i fast form med fast form og rim, som han har brukt i dette diktet
- diktet består av fire strofer som igjen består av sju verslinjer hver
- i strofene blir nytta enderim i form av AABBCCB
- teksten har ei bunden form med eit fast rimskjema
- gjer det enklare for lesaren å følgje med i handlingane i teksten

- andre dikt av Welhaven

KVA KAN SEIAST OM "EN VAARNAT" AV WELHAVEN?

- @

FILMSNUTT EN VAARNATTT - ANALYSE
Ta utgangspunkt i «EN VAARNATT» av Welhaven og noter ned viktige moment som har med teksten å gjøre. Bruk teksttrekanten til dette arbeidet.
BOKMÅLNYNORSK

HVORFOR VILLE "FADEREN" KUN DET BESTE FOR SØNNEN SIN?

- les "Faderen"
- «Faderen» er en novelle skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson
- hentet fra novellesamlingen «Småstykker» (1859)
- handler kort sagt om et bondesamfunn der en bonde med navn Tord som drar til presten for å først døpe, så konfirmere og til slutt gifte bort sønnen sin
- bonden er ekstremt opptatt av status og vil at sønnen skal ha alt av det beste
- han vil for eksempel at sønnen skal døpes alene, og giftes inn i den rikeste familien i bygda
- Tord betaler presten under hvert besøk for at dette skal skje
- fortellingen ender med at bondens sønn dør og bonden skjønner at statusen han var så opptatt av før, ikke er like viktig lenger
- Tords utvikling som menneske gjennom denne fortellingen sier mye om novellens tematikk og budskap

- andre tekster av Bjørnstjerne Bjørnson

KVA KAN SEIAST OM "EN VAARNAT" AV WELHAVEN?

- @

FILMSNUTT FADEREN
FILMSNUTT FADEREN - ANALYSE
Ta utgangspunkt i «Faderen» av Bjørnstjerne Bjørnson og noter ned viktige moment som har med teksten å gjøre. Bruk teksttrekanten til dette arbeidet.
BOKMÅLNYNORSK
Dere skal i grupper gjennomføre en samtale der temaet er teksten “Faderen” av Bjørnstjerne Bjørnson. Dere skal filme og levere samtalen til vurdering.
BOKMÅLNYNORSK

HVA ER DET  TYPSKE NORSKE?

- Ivar Aasen
- dikt fra 1875
- "Nordmannen" er et femstrofers dikt om den første mannen som kommer til landet vårt, og bestemmer seg for å slå seg ned her
- været er surt og hardt, strendene er steinete og vinteren er kald, vil han rydde området og bygge hus, slik at han (og slekten hans) kan leve i ett med naturen
- fristende å flytte til et varmere sted
- men dette er det vakreste stedet som finnes når våren kommer, naturen blir grønn og frodig og nettene blir lyse

- har mange nasjonalpatriotiske trekk
- i motsetnad til i ein del andre fedrelandssongar
- det er arbeidet og slitet til nordmannen som står i sentrum

- språklige virkemidler
- bokstavrim og bildebruk

- tematikk
- nasjonsbyggingprosjektet som foregikk på1800-tallet

- kontekst
- både temaet Aasen skildrer og språket han skriver på er viktige innlegg i debatten om nasjonen Norge pådenne tiden

- fenge: fått, grender: små, bebygde områder; del av ei bygd, rudningen: stedet man har ryddet for å bygge, bårute: bølgete, kavet: havdypet, vetteren: vinteren, hug: lyst, omtanke, grønka: bli grønn, laver: bugner, henger i store mengder, venare: vakrere

- Bjørnsterne Bjørnson
- har skrevet "Ja, vi elsker dette landet"
- melodien er av Rikard Nordraak
-  første utgaven av teksten er fra 1859
- den endelige versjonen var ferdig i 1868

- 17. mai 1864 ble "Ja, vi elsker" framført for første gang
- 50-årsjubileet for Grunnloven
- ble fort en folkekjær sang
- hadde lenge uformell status som nasjonalsang
- blei formelt Norges nasjonalsang i 2019

KVA KAN SEIAST OM "EN VAARNAT" AV WELHAVEN?

- @

FILMSNUTT AKER - MADE BY NORWAY
MUSIKK JA, VI ELSKER DETTE LANDET
Les diktet "Nordmannen" av Ivar Aasen og sammenlign det med reklamefilmen «AKER - MADE BY NORWAY». Besvar spørsmålene. Sammenlign til slutt «Nordmannen» og «JA, vi elsker dette landet» i et VENN-diagram og ved hjelp av spørsmål.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN ER DET Å LEVE I ET DUKKEHJEM?

- Henrik Ibsen (1828-1906)
- Norges desidert mest kjente og mest spilte dramatiker gjennom tidene
- verkene hans er gjennomsyret av en psykologisk nerve og et politisk engasjement
- passer også i dagens samfunn

- utgangspunkt for Et dukkehjem (1878)
-
utforske hvordan samvittighet hos kvinner og menn skiller seg fra hverandre
- kvinner og menn reagerer forskjellig på impulser utenfra
- Ibsen ville vise at det er de maskuline ”lovene” som dominerer i samfunnet og overkjører kvinners rett til å resonnere og utvikle sin egen vilje
- skaper en farlig ubalanse i selve samfunnsstrukturen, mente Ibsen

- stykket var inspirert av trist sak om en kvinne ved navn Laura Kieler
- skjebnen til Nora ligner mye på skjebnen til Laura

- Et dukkehjem hadde urpremiere i København i 1879
- førte det til heftige diskusjoner
- har likevel blitt stående som Ibsens aller første internasjonale suksess
- blir betraktet som hans store gjennombrudd som dramatiker
- stykket er rikt på tolkningsmuligheter, og berører flere sider av det å være menneske
- det finnes ingen fasit-analyse av Et dukkehjem
-
ulike regissører leser stykket på ulik måte

Korleis er det å leve i "et dukkehjem"?

- Henrik Ibsen (1828-1906)
- Noregs desidert mest kjente og mest spelte dramatikar gjennom tidene
- verka hans er gjennomsyra av ein psykologisk nerve og eit politisk engasjement
- passar også i dagens samfunn

- utgangspunkt for Et dukkehjem (1878)
- utforske korleis samvit hos kvinner og menn skil seg frå kvarandre
- kvinner og menn reagerer forskjellig på impulsar utanfrå
- Ibsen ville vise at det er dei  ”maskuline ”lovene” som dominerer i samfunnet og overkøyrer kvinners rett til å resonnere og utvikle sin eigen vilje
- skaper ein farleg ubalanse i sjølve samfunnsstrukturen, meinte Ibsen

- stykket var inspirert av trist sak om ei kvinne ved namn Laura Kieler
- skjebnen til Nora liknar mykje på skjebnen til Laura

- Et dukkehjem hadde urpremiere i København i 1879
- førte det til heftige diskusjonar
- har likevel vorte ståande som Ibsens aller første internasjonale suksess
- blir vurdert som det store gjennombrotet som dramatikar
- stykket er rikt på tolkingsmoglegheiter, og rører ved fleire sider av det å vere menneske
- det finst ingen fasit-analyse av Et dukkehjem
- ulike regissørar les stykket på ulik måte

ROLLESPILL ET DUKKEHJEM
FILM ET DUKKEHJEM
AKTER ET DUKKEHJEM
Beskriv personene i "Et dukkehjem".
BOKMÅLNYNORSK
Skriv et sammendrag av "Et dukkehjem". Eksempel på sammendrag finner du her og her!
BOKMÅLNYNORSK
Les utdrag fra "Et dukkehjem". Diskuter deretter disse spørsmåla:

-  Hva er Noras drivkraft?
-  Hva er Torvalds drivkraft?
-  Pek på eksempler på ”fasadejaget” i dagens samfunn.
-  Hvorfor drar Nora?
-  Hvem er det som har lurt hvem av Nora og Torvald?
-  Hva kan vi lære av Et dukkehjem i dag?
-  Er Nora et offer? I så fall for hva, eller hvem?
BOKMÅL
Les en analyse av "Et dukkehjem".
BOKMÅL

@

-

KVA FOR DRAMATISKE VERKEMIDDEL VERT BRUKT i "et dukkehjem"?

- den retrospektive forteljarteknikken
- hjelpte forfattaren til å kunne «sjå tilbake» i tid
- er spenningsdrivande gjennom heile stykket
- tilskodarane får meir innsikt i konfliktstoffet
- også korleis personane reagerer på at det stadig skjer avsløringar

- metaforar og symbol
- frampeik eller små åtvaringar
- varslar at noko dramatisk kan komme til å hende

- scenetilvisingane
- vi får vite meir om personane og miljøet dei lever i, enn det kan sjå ut til ved første augekast
- den lune, koselege stemninga vi møter i første akt, er snudd i andre akt (juletreet er pjuskete, lysa er brende ned, og Nora går kvilelaust omkring i stova. Både dei nedbrende lysa og det pjuskete juletreet gir oss eit anna bilete av Noras sinnsstemning)

- lys og mørke
- brukt for å bryte stemningar og vise at nokon har ombestemt seg

- Nora et makronar (kjeks) i smug
- dette gjer ho sølv om ho ikkje får lov til å ete søtsaker
- Helmer meiner at ho blir ikkje så pen å vise fram
- Nora gjer opprør mot Helmer sin kontroll

- kostymeballet
- er ein metafor på alle dei gongene Nora må «kle seg ut» som ein person ho ikkje er

- tarantellen
- Nora dansar denne i slutten av andre akt
- i italiensk folketru
- sagt at ein kan få gifta frå eit bitt av tarantelledderkoppen ut av kroppen dersom ein dansar vilt og hemningslaust
- for Nora ligg «gifta» i Krogstads avsløring av henne, og denne avsløringa finst i eit brev i postkassa
- Nora prøver å danse «gifta» utav seg ved å få Helmer til å utsetje å leseposten sin
- for Nora blir dette ein dans på både liv og død

Du skal velge tre av oppgavene fra notatet under. Noen av oppgavene fokuserer på tekstforståelse, andre på sammenligning av samfunnet, og andre er kreative oppgaver. Svargrundig som mulig. Teksten skal være en sammenhengende tekst.
BOKMÅLNYNORSK

HVA SKJEDDE I KRARUPS KRO?

- novellen ”Karen” er skrevet av Alexander Kielland
- utgitt i 1882
- forfatteren er kjent for å skrive om noe folk ikke vil at noen skulle skrive om
- han skrev som oftest om de fattige, de som ikke hadde noe særlig mye penger
- aktuelle saker som overklassen ikke visste om, eller ønsket å vite noe om på den tiden

- i novellen ”Karen” er det Karen som er hovedpersonen
- en ung, nydelig jente som arbeider som en servitør i Krarup Kro
- Karen var spinkel og liten, ganske ung, alvorlig og taus
- var en jente som virket litt underlig på folk flest

- novellen er bygd opp av tre ulike historier
- historien om reven og haren
- den om vinden
- hovedhistorien om Karen og postføreren

- historien starter med å fortelle om Karens liv på kroa
- et usedvanlig travelt sted
- Karen tar imot bestillinger og order opp
- når postføreren kommer inn, klarer hun ikke å utføre sine plikter
- indirekte får vi vite at de to har et intimt forhold, og at Karen bærer hans barn
- plutselig forsvinner begge to
- når de kommer tilbake overhører Karen en av gjestene si at postføreren er gift og har to barn
- Karen løper ut
- ut i fra teksten skjønner vi at hun tok selvmord

KVA SKJEDDE I KARUPS KRO?

-

KAREN HJELP TIL ANALYSE

HANDLING
Hovedpersonene i novellen er Karen og postmannen. Karen er liten, alvorlig, stille og ganske ung, og hun er pliktoppfyllende. Karen virker som om hun bekymrer seg over noe, og vi får vite senere at hun er gravid. Hun ble lurt til sengs av postmannen. Postmannen Anders er høy, smukk mann med mørke øyne og sort krøllete skjegg. Vi får følelsen av at han er noen eldre en Karen. Han er gift og har to barn. I novellen forteller de om haren og reven. Og her er postmannen Anders reven og Karen er haren. Reven prøver å få tak i haren, og postmannen prøver det samme med Karen. Men, reven klarer ikke å ta livet av haren, men postmannen klarer å ta livet av Karen. Selv om Karen tar selvmord, så er det på grunn av postmannens løgner overfor henne. I novellen fortelles ikke alt direkte, og det beste eksempelet er når Alexander L. Kielland beskriver at Karen sin kjole holder på å bli for trang. Og her skjønner vi at Karen er gravid... Alexander Kielland bruker symboler og parallellhistorie som virkemidler i novellen. Temaet i novellen er kvinnenes roller under 1800-tallet. Kvinnene hadde ikke veldig mye å si, og mennene var mektige de hadde høy stilling, det var dem så hadde høy utdanning. Postmannen var utro både mot Karen og kona. Og Karens kjærlighet var ekte, men postmannen misbrukte Karens kjærlighet.

PERSONER
Få personer. En hovedperson — Karen.

TID
Kort tidsrom — En kveld. (Omtrent to timer)

MILJØ
Inne: Krarup kro.
Ute: Vind ute. Torvmyr med djupe farlege hol.
Miljø og personskildringar. Berre ytre ting blir skildra.

OPPBYGGING / STRUKTUR
Ringstruktur — begynner og slutter med samme setning. (Det var en gang i Krarup kro en pike som het Karen.)
Tre fortellinger:
l . Karen og postføraren
2. Reven og haren
3. Vinden

SYNSVINKEL
Autoral synsvinkel. 3.person — Fortelleren står utenfor og ser. Refererer / forteller det som skjer og blir sagt.

SPRÅK


Bruk av direkte tale / replikkar. (Samtale mellom dei fiskeoppkjøparane,)


FRAMPEK
- Kjolen for trang
- Vinden
- Reven og haren
- "Plasket"

REALISTISKE TREKK
Skriver om et forhold mellom en gift mann og en tjenestejente. Utroskap. Forhold mellom fattig og rik.

TEMA
Kvinnesak - kvinners rolle på 1800-tallet
Seksualmoral

LYDKLIPP KAREN
Skriv ned handlingen, og svar på oppgavene om «Karen» av Alexander Kielland. Les novella her!
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN VAR KARENS JUL?

-  ”Karens Jul” er skrevet av Amalie Skram i 1885
- Amalie Skram var født 22. august 1846 og døde 15. mars 1905
- hun er kjent som en stor naturalistisk forfatter

- Skram var opptatt av å skaffe seg nøyaktige kunnskaper om ting hun skrev, og arbeidet mye med kildene hun brukte
- hun ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere, mens så mange ikke ble det

- novellen handler om fattigjenta Karen, som havner "i uløkka” (ved barn)
- hun har ingen plass å bo, så hun og det lille barnet hennes har søkt tilflukt i et gammelt gråmalt trehus ved en av dampskipskaiene i Kristiania
- blir oppdaget en desembernatt da en politimann går forbi og hører barnegråt
- politikonstabelen lar henne, etter mye om og men, få være i trehuset til julen, men ikke en dag lenger
- julaften går politikonstabelen forbi, og stusser over at Karen sitter i nøyaktig samme stilling som sist gang han gikk forbi
- da han undersøker nærmere, viser det seg at både Karen og barnet har frosset i hjel

KVA SKJEDDE I KARUPS KRO?

-

Skriv ned handlingen, og svar på oppgavene om «Karens Jul» av Amalie Skram. Les novella her!
BOKMÅLNYNORSK
Sammenlign Karen og Karens Jul i et VENN-diagram.
BOKMÅLNYNORSK
Lag en oversiktlig tidslinje over litteraturhistorien.
BOKMÅLNYNORSK
PLAKAT LITTERATUREPOKENE OG TYPISK OM DEM

HVORDAN SKULLE NORGE UTVIKLE SEG PÅ 1800-TALLET?

- folkediktingen er levende i bondesamfunnet
- kunsthåndverk (rosemaling og treskjæring), viser, eventyr og sagn på dialekt
- etter hvert får lærde byfolk øynene opp for den rike bondekulturen
- mange av embetsmennene er glødende opptatt av å bygge opp Norge som en selvstendig nasjon
- likevel mener mange av dem at Norgebygge på felles dansk-norske tradisjoner
- flere spørsmål dukker opp
- hvordan skal Norge som en egen selvstendig nasjon finne sin identitet?
- skal nordmennene fortsatt skrive og snakke dansk?
- to grupperinger
- de som vil at Norge skal skape sin egen identitet, og dem som vil at Norge skal bygge videre på den dansk-norske kulturarven
- to store norske forfattere, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven, står på hver sin side i denne striden

KORLEIS SKULLE NOREG UTVIKLE SEG PÅ 1800-TALET?

- folkediktinga er levande i bondesamfunnet
- kunsthandverk (rosemaling og treskjæring), viser, eventyr og segner på dialekt
- etter kvart får lærde byfolk auga opp for den rike bondekulturen
- mange av embetsmennene er glødande opptekne av å byggje opp Noreg som ein sjølvstendig nasjon
- likevel meiner mange av dei at Noregbyggje på felles dansk- norske tradisjonar
- fleire spørsmål dukkar opp
- korleis skal Noreg som ein eigen sjølvstendig nasjon finne sin identitet?
- skal nordmennene framleis skrive og snakke dansk?
- to grupperingar
- dei som vil at Noreg skal skape sin egen identitet, og dei som vil at Noreg skal byggje vidare på den dansk-norske kulturarva
- to store norske forfattarar, Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven, står på kvar si side i denne striden

HVORDAN VAR DET I NORGE PÅ BEGYNNELSEN AV 1800-TALLET?

- 1814
- Norge egen grunnlov (17.mai)
- slutten på 432 år med dansk herredømme
- Norge  var nå en fri og selvstendig nasjon

- union med Sverige fra 1814-1905
- svensk konge fra 1818

- nesten halvparten av alle menn over 25 år får stemmerett ved stortingsvalgene
- moderne grunnlov som gir folket større makt og innvirkning

- embetsmenn styrer landet
- de fleste nordmennene er fattige bønder eller arbeidere
- bor spredt utover landet
- andre halvdelen av 1800-tallet endrer dette seg
- nye skolelover gjør at flere får opplæring

KORLEIS VAR DET I NOREG PÅ BYRJINGA AV 1800-TALET?

- 1814
- Noreg eiga grunnlov (17.mai)
- slutten på 432 år med dansk herredøme
- Noreg  var no ein fri og sjølvstendig nasjon

- union med Sverige frå 1814-1905
- svensk konge frå 1818

- nesten halvparten av alle menn over 25 år får røysterett ved stortingsvala
- moderne grunnlov som gjev folket større makt og innverknad

- embetsmenn styrer landet
- dei fleste nordmennene er fattige bønder eller arbeidarar
- bur spreidt utover landet
- andre halvdelen av 1800-talet endrar dette seg
- nye skolelover gjer at fleire får opplæring

HVA HANDLET ROMANTIKKEN OM?

- begynnelsen av 1800-tallet
- ny epoke, som er kalt romantikken
- opplysningstiden var troen på kunnskap og fornuft

- dikt var en viktig sjanger
- viktige kjennetegn (​Guds ånd i natur og vesen, følelser​ og det unike og spesielle​)

- romantikerne tror ikke lenger på at den menneskelige fornuften er nok til å skjøne livsens mysterium
- hevder at bare gjennom drøm og fantasi kan mennesket finne frem til sannheten om seg selv
- skildre følelser og stemninger, lengsler og fantasier
- dyrker avstandsforelskinga og den uoppnaåelege kjærligheten
- mange av kunstnerne tar også avstand fra samfunnet de lever i
- kjenner seg fremmede overfor den raske teknologiske utviklingen og blir
- mer opptatt av fortiden
- skildrer fredelig idyll i landlege miljø, dramatiske og historiske hendelser fra historien
- for romantikerne har naturen ånd og sjel

- kunsten = sannheten
- kunstnere og forfattere sett på som geni
- gudomlig status​

- naturen har ånd og sjel​
- naturen er Gud og Gud er naturen​

KVA HANDLA ROMANTIKKEN OM?

- byrjinga av 1800-talet
- ny epoke, som er kalla romantikken
- opplysningstida var trua på kunnskap og fornuft

-  dikt var ein viktig sjanger
- viktige kjenneteikn (​Guds ånd i natur og vesen, kKjensler​ og det unike og spesielle​)

- romantikarane trur ikkje lenger på at den menneskelege fornufta er nok til å skjøne livsens mysterium
- hevdar at berre gjennom draum og fantasi kan mennesket finne fram til sanninga om seg sjølv
- skildre kjensler og stemningar, lengslar og fantasiar
- dyrkar avstandsforelskinga og den uoppnaåelege kjærleiken
- mange av kunstnarane tek også avstand frå samfunnet dei lever i
- kjenner seg framande overfor den raske teknologiske utviklinga og vert
- meir opptekne av fortida
- skildrar fredeleg idyll i landlege miljø, dramatiske og historiske hendingar frå historia
- for romantikarane har naturen ånd og sjel

- kunsten = sanninga
- kunstnarar og forfattarar sett på som geni
- gudommeleg status​

- naturen har ånd og sjel​
- naturen er Gud og Gud er naturen​

FILMKLIPP ROMANTIKKEN
FILMKLIPP NOEN TANKER OM INDIVIDET
Fyll ut et «boksskjema» med fakta om romantikken. Du skal kunne snakke fritt til medelever om denne epoken med hjelp av boksskjemaet.
BOKMÅLNYNORSK

HVA VAR NASJONALROMANTIKKEN?

- kjærlighet til norsk natur og norsk folkeliv
- i sentrum for kunsten og diktingen
- den norske folkesjela blir oppdaget
- eventyr, sagn kunst og musikk

- fra 1840 til 1850-årene kommer
- det «nasjonale gjennombruddet»
- mange vil at Norge må utvikles til sin egen moderne nasjon
- nye veier, jernbane, telegraf og dampskipruter
- lover som gjør det lettere å drive handel

- også vitenskapsmenn og kunstnere vil skape en egen norsk kultur
- norsk folkedikting og en rik bondekultur
- skal man lære et folk å kjenne, må man bli kjent med folkesjela i landet
- finnes i den nasjonale folkediktingen

- i Tyskland samlet brødrene Grimm tyske folkeeventyr
- Asbjørnsen og Moe i Norge
- Peter Andreas Munch skriver om norsk historie
- Adolph Tidemand og Hans Gude drar på vandring i norske fjell og daler og lager nasjonalromantiske maleri av vill og storslått norsk natur
- Halfdan Kjerulf, Ole Bull og Edvard Grieg reiser på oppdagelseferd og blir kjent med norsk folkemusikk
- Olea Crøger og Magnus B. Landsted samler norske viser
- Ole Bull og Edvart Grieg spilte og laget musikk med inspirasjon fra det norske
- Johan Christian Dahl målte naturen, som han mente skildret følelser og skiftingar i menneskesinnet

KVA VAR NASJONALROMANTIKKEN?

- kjærleik til norsk natur og norsk folkeliv
- i sentrum for kunsten og diktinga
- den norske folkesjela vert oppdaga
- eventyr, segner kunst og musikk

- frå 1840 til 1850-åra kjem
- det «nasjonale gjennombrotet»
- mange vil at Noreg må utviklast til sin eigen moderne nasjon
- nye vegar, jernbane, telegraf og dampskipsruter
- lover som gjer det lettare å drive handel

- også vitskapsmenn og kunstnarar vil skape ein eigen norsk kultur
- norsk folkedikting og ein rik bondekultur
- skal ein lære eit folk å kjenne, må ein verte kjend med folkesjela i landet
- finst i den nasjonale folkediktinga

- i Tyskland samla brørne Grimm tyske folkeeventyr
- Asbjørnsen og Moe i Noreg
- Peter Andreas Munch skriv om norsk historie
- Adolph Tidemand og Hans Gude dreg på vandring i norske fjell og dalar og lagar nasjonalromantiske måleri av vill og storslått norsk natur
- Halfdan Kjerulf, Ole Bull og Edvard Grieg reiser på oppdagingsferd og vert kjende med norsk folkemusikk
- Olea Crøger og Magnus B. Landstad samlar norske viser
- Ole Bull og Edvart Grieg spelte og laga musikk med inspirasjon frå det norske
- Johan Christian Dahl målte naturen, som han meinte skildra kjensler og skiftingar i menneskesinnet

FILMKLIPP NASJONALROMANTIKKEN

HVA GJORDE ASBJØRNSEN OG MOE?

- interesse for norsk folkedikting
- stadig større blant kunstnere og vitenskapsmenn
- mange var redde for at den rike kulturskatten skulle gå tapt
- nedtegnet og ivareta folkediktingen
- det var dette Asbjørnsen og Moe gjorde
- samlet inn norske folkeeventyr

- les mer om eventyr her

KVA GJORDE ASBJØRNSEN OG MOE?

- interesse for norsk folkedikting
- stadig større blant kunstnarar og vitskapsmenn
- mange var redde for at den rike kulturskatten skulle gå tapt
- skrive ned og ta vare på folkediktinga
- det var dette Asbjørnsen og Moe gjorde
- samla inn norske folkeeventyr

- les meir om eventyr her

HVA VAR KULTURSTRIDEN?

- embetsmennene styrte Norge i mange år
- i 1830-årene kommer flere bondepolitikere inn på Stortinget
- blir en maktfaktor i norsk politikk

- den nye nasjonen Norge må få sin egen litteratur og sitt eget språk
- hvordan?
- to ulike grupper
- den ene støtter bøndene, og den andre tar parti med embetsmennene

- Patriotene (som støtter Henrik Wergeland), ønskjer å skape en selvstendig norsk kultur og byggje videre på de gamle bondetradisjonene
- norsk språk og litteratur må skapes av nordmennene selv

- Intelligenspartiet (danomanene og Welhaven) mener at kulturlivet i Norge trenger impulser utenfra
- byggje videre på den rike kulturarven Norge har felles med Danmark
- også et ønske om å fastholde privilegiene til embetsmennene i Norge

- striden mellom de to partiene blir lang og bitter
- varer langt utover i 1830-årene
- kritikken og argumanta er ofte svært usaklig
- personlig fiendskap mellom Wergeland og Welhaven
- Camilla Wergeland og er vitne til den bitre striden mellom broren og Welhaven

KVA VAR KULTURSTRIDEN?

- embetsmennene styrte Noreg i mange år
- i 1830-åra kjem fleire bondepolitikarar inn på Stortinget
- vert ein maktfaktor i norsk politikk

- den nye nasjonen Noreg må få sin eigen litteratur og sitt eige språk
- korleis?
- to ulike grupper
- den eine støttar bøndene, og den andre tek parti med embetsmennene

- Patriotane (som støttar Henrik Wergeland), ønskjer å skape ein sjølvstendig norsk kultur og byggje vidare på dei gamle bondetradisjonane
- norsk språk og litteratur må skapast av nordmennene sjølv

- Intelligenspartiet (danomanane og Welhaven) meiner at kulturlivet i Noreg treng impulsar utanfrå
- byggje vidare på den rike kulturarven Noreg har felles med Danmark
- også eit ønske om å halde fastprivilegia til embetsmennene i Noreg

- striden mellom dei to partia vert lang og bitter
- varer langt utover i 1830-åra
- kritikken og argumanta er ofte svært usakleg
- personleg fiendskap mellom Wergeland og Welhaven
- Camilla Wergeland og er vitne til den bitre striden mellom broren og Welhaven

HVEM VAR HENRIK WERGELAND?

- fødd i Kristiansand i 1808
- den eldste av fem søsken
- hadde en lykkelig barndom i Kristiansand
- søster med Camilla Collett

- 1817 flyttet familien Wergeland til Eidsvoll
- faren fikk stilling som sogneprest

- Henrik elsket å utforske naturen
- innreide rommet sitt med rare ting som ham samlet

- sendt til katedralskolen i hovedstaden
- sytten år gammel tok ham til å studere teologi
- benyttet ellers  tiden til å lese bøker, dikte og tegne
- hadde sansen for det viltre studentlivet medfest og moro
- var svært romantisk av natur og forelsket seg stadig (noe som gikk igjen i diktingen)

- var stor og sterk og hadde et hissig temperament
- havnet ofte i krangler og slagsmål
- var med på politiske demonstrasjoner
- av og til førte dette til alvorlige etterspel som endte i langvarige rettssaker
- Torgslaget i 1829

- varm forkjemper for 17. mai-feiringa i Norge
- ville være en folkelærer og spre kunnskap og opplysning
- våpenet til Henrik Wergeland var ordet
- skrev svært mye i de fleste sjangrene, men mest kjent er ham for diktene sine
- skildrer de store mysteriene i livet
- mange friske og frodige sråklege bilde og uventede kontraster

- giftet seg i 1839 med Amalie Sofie Bekkevol
- slet med pengemangel, men fikk hjelp av den svenske kongen, noe som ble sett på som et svik mot Norge
- helsen sviktet etter hvert, og han døde 36 år gammel av lungebetennelse i 1845

- var en viktig samfunnsdebattant
- opptatt av rettene til jødene, demokrati, folkeopplysning og et selvstendig Norge

- hadde et frodig språk med mange kontraster og språklige bilder
- naturen var inspirasjon

KVEN VAR HENRIK WERGELAND?

- fødd i Kristiansand i 1808
- den eldste av fem sysken
- hadde ein lukkeleg barndom i Kristiansand
- syster med Camilla Collett

- 1817 flytta familien Wergeland til Eidsvoll
- faren fekk stilling som sokneprest

- Henrik elska å utforske naturen
- innreidde rommet sitt med rare ting som han samla

- send til katedralskolen i hovudstaden
- sytten år gammal tok han til å studere teologi
- nytta elles  tida til å lese bøker, dikte og teikne
- hadde sansen for det viltre studentlivet medfest og moro
- var svært romantisk av natur og forelska seg stadig (noko som gjekk igjen i diktinga)

- var stor og sterk og hadde eit hissig temperament
- hamna ofte i krangel og slagsmål
- var med på politiske demonstrasjonar
- av og til førte dette til alvorlege etterspel som enda i langvarige rettssaker
- Torgslaget i 1829

- varm forkjempar for 17. mai-feiringa i Noreg
- ville vere ein folkelærar og spreie kunnskap og opplysning
- våpenet til Henrik Wergeland var ordet
- skreiv svært mykje i dei fleste sjangrane, men mest kjend er han for dikta sine
- skildrar dei store mysteria i livet
- mange friske og frodige sråklege bilete og uventa kontrastar

- gifta seg i 1839 med Amalie Sofie Bekkevol
- sleit med pengemangel, men fekk hjelp av den svenske kongen, noko som vart sett på som eit svik mot Noreg
- helsa svikta etter kvart, og han døydde 36 år gammal av lungebetennelse i 1845

- var ein viktig samfunnsdebattant
- oppteken av rettane til jødane, demokrati, folkeopplysning og eit sjølvstendig Noreg

- hadde eit frodig språk med mange kontrastar og språklege bilete
- naturen var inspirasjon

FILMKLIPP HENRIK WERGELAND

HVEM VAR Johan Sebastian Welhaven?

- fødd i Bergen i 1807
- faren var prest og arbeidet på et sykehus for spedalske
- sto nær faren, som var et varmt og omsorgsfullt menneske
- var lite interessert i skolen og viste dårlig oppførsel

- På Bergens katedralskole ble interessen vekket
- ble glad i dansk og klassisk litteratur
- hadde mange venner, og det var det mange som beundret og støttet ham, selv om ham kunne være noe brysk og avvisende
- var intelligent og vakker, med mørke øyne og en flott stem

- studerte teologi i Kristiania
- tok aldri eksamen fordi det var forfatter han skulle bli

- var opptatt av at diktingen skulle speile av det harmoniske
- diktet skulle ha en enkel og klar form
- diktingen skulle formidle det vakre og harmoniske, og tale til det dypeste i menneskesjela

- var ingen impulsiv dikter
- måtte arbeide med lyrikken i lang tid

- var ofte med i selskapslivet i Kristiania
- traff han Camilla Wergeland og ble straks forelsket i
- kjærlighetsdikt og brev
- han elsket også naturen som ham mente naturen hadde sjel

- kjærlighetsforholdet til Camilla ble opprivende og førte til konflikter for begge parter
- 1837 møtte Welhaven Ida Kjerulf som var tyve år gammel
- hemmelig kjærlighetsliv i 3 år
- 1840 døde Ida av tuberkulose

- Welhaven ble utnevnt til lektor i filosofi
- tapet av Ida Kjerulf satte dype spor i diktersinnet

KVEN VAR Johan Sebastian Welhaven?

- fødd i Bergen i 1807
- faren var prest og arbeidde på eit sjukehus for spedalske
- sto nær faren, som var eit varmt og omsorgsfullt menneske
- var lite interessert i skolen og viste dårleg oppførsel

- På Bergens katedralskole vart interessa vekt
- vart glad i dansk og klassisk litteratur
- hadde mange vener, og det var det mange som beundra og støtta han, selv om han kunne vere noko brysk og avvisande
- var intelligent og vakker, med mørke auge og ei flott røyst

- studerte teologi i Kristiania
- tok aldri eksamen fordi det var forfattar han skulle bli

- var oppteken av at diktinga skulle spegle av det harmoniske
- diktet skulle ha ei enkel og klar form
- diktinga skulle formidle det vakre og harmoniske, og tale til det djupaste i menneskesjela

- var ingen impulsiv diktar
- måtte arbeide med lyrikken i lang tid

- var ofte med i selskapslivet i Kristiania
- trefte han Camilla Wergeland og vart straks forelska i
- kjærleiksdikt og brev
- han elska også naturen som han meinte naturen hadde sjel

- kjærleiksforholdet til Camilla vart opprivande og førte til konfliktar for begge partar
- 1837 møtte Welhaven Ida Kjerulf som var tjue år gammal
- hemmeleg kjærleiksliv i 3 år
- 1840 døde Ida av tuberkulose

- Welhaven vart utnemnd til lektor i filosofi
- tapet av Ida Kjerulf sette djupe spor i diktarsinnet

FILMKLIPP JOHAN SEBASTIAN WELHAVEN
Sammenlign Wergeland og Welhaven i et VENN-diagram. Hva er likt og ulikt?
BOKMÅLNYNORSK

HVEM VAR Camilla Collett ?

- fødd i Kristiansand i 1813 og flyttet senere med familien til Eidsvoll prestegard
- en livsglad jente som foreldrene hadde store forventninger til
- var evnerik og hadde en uuttømmeleg fantasi
- kunne også kjenne seg ensom

- følte at hun sto faren nærmest
- moren hadde et lyst og positivt syn på livet

- barna fikk undervisning av egne huslærere
- tretten år gammel ble hun sendt til Jomfru Pharos pikeinstitutt i Kristiania
- mistrivdes, og følte at hun ikke var slik som de andre
- ble ertet og hadde vansker med å bli godtatt
- sendt til en jenteskole i Slesvig i Tyskland
- kristendomsundervisning, tysk og dansk litteratur, og tok kurs i tegning og musikk

- etter Tyskland drog Camilla hjem til Norge
- levde i det stilling sammen med familien på Eidsvoll
- sytten år gammel traff hun Johan Sebastian Welhaven
- svært forelsket i hverandre
- erkefienden Welhaven
- Camilla holdt med begge parter
- kjærlighetsforholdet til Welhaven var slitsomt, og Welhaven ville ikke gå videre

- 1836 bestemte hun seg for å reise til noen venner i Hamburg for å starte et nytt liv
- hun var bitter og grublet over årsakene til det mislykkede forholdet
- innså at årsakene kanskje lå utenfor henne selv
- selve livssituasjonen hennes som kvinne
- undertrykte følelser
- Camilla ville ikke godte dette

- 1841 giftet Camilla seg i Eidsvoll kyrkje med juristen Peter Jonas Collett
- han var en spesiell mann i samtiden
- åpen og ærlig og gav Camilla troen på seg selv
- oppmuntre henne til å skrive
- de giftet seg og fikk fire sønner

- hun skrev artikler anonymt med sterke radikale meninger

- mannen døde etter 10 års ekteskap
- Camilla satt igjen alene med fire barn
- reiste til København, noe som var starten på mange vonde år
- bestemte hun seg for å bli forfatter, noe som var et usikkert yrke

- ønsket å ta et oppgjør med fortiden
- romanen "Amtmandens Døttre"
- kvinnesaken
- ønsket om å bli tatt på alvor og respektert som kvinne
- rundt åttiårsdagen hennes ble hun feiret med kvinnetog og hyllet i avisene, samt at hun ble hedret som dikter
- døde i 1895

KVEN VAR Camilla Collett ?

- fødd i Kristiansand i 1813 og flytta seinare med familien til Eidsvoll prestegard
- ei livsglad jente som foreldra hadde store forventningar til
- var evnerik og hadde ein uuttømmeleg fantasi
- kunne også kjenne seg einsam

- følte at ho stod faren nærast
- mora hadde eit lyst og positivt syn på livet

- barna fekk undervisning av eigne huslærarar
- tretten år gammal vart ho send til Jomfru Pharos pikeinstitutt i Kristiania
- mistreivst, og følte at ho ikkje var slik som dei andre
- vart erta og hadde vanskar med å verte godteken
- send til ein jenteskole i Slesvig i Tyskland
- kristendomsundervisning, tysk og dansk litteratur, og tok kurs i teikning og musikk

- etter Tyskland drog Camilla heim til Noreg
- levde i det stille saman med familien på Eidsvoll
- sytten år gammal trefte ho Johan Sebastian Welhaven
- svært forelska i kvarandre
- erkefienden Welhaven
- Camilla heldt med begge partar
- kjærleiksforholdet til Welhaven var slitsamt, og Welhaven ville ikkje gå vidare

- 1836 bestemte ho seg for å reise til nokre vener i Hamburg for å starte eit nytt liv
- ho var bitter og grubla over årsakene til det mislukka forholdet
- innsåg at årsakene kanskje låg utanfor henne sjølv
- sjølve livssituasjonen hennar som kvinne
- undertrykte kjensler
- Camilla ville ikkje godta dette

- 1841 gifta Camilla seg i Eidsvoll kyrkje med juristen Peter Jonas Collett
- han var ein spesiell mann i samtida
- open og ærleg og gav Camilla trua på seg sjølv
- oppmuntra henne til å skrive
- dei gifta seg og fekk fire søner

- ho skreiv artiklar anonymt med sterke radikale meiningar

- mannen døydde etter 10 års ekteskap
- Camilla sat igjen åleine med fire barn
- reiste til København, noko som var starten på mange vonde år
- bestemte ho seg for å verte forfattar, noko som vr eit usikkert yrke

- ønskte å ta eit oppgjer med fortida
- romanen "Amtmandens Døttre"
- kvinnesaka
- ønskte om å verte teken på alvor og respektert som kvinne
- rundt åttiårsdagen hennar vart ho feira med kvinnetog og hylla i avisene, samt at ho vart heidra som diktar
- døydde i 1895

FILM CAMILLA COLLET
Lag en kortfilm / trailer om situasjonen mellom Henrik, Johan og Camilla. Bruk passende utstyr til dette arbeidet!
BOKMÅLNYNORSK
Velg enten Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland eller Amalie Skram. Lag deretter en kort muntlig fortelling om forfatteren.
BOKMÅLNYNORSK

HVEM VAR BJØRNSTJERNE BJØRNSON?

- født 1832
- var prestesønn og vokste opp Bjørgan prestegard i Kvikne i Østerdalen
- da han var fem år flyttede familien til Nesset i Romsdal
- som 12-åring gikk ham på middelskole i Molde
- ville bli dikter
- prøvde tidlig å skrive både dikt og drama
- han leste eldre og nyere litteratur, både norsk og utenlandsk
- satte Henrik Wergeland spesielt høyt
- grunnen var diktingen og det politiske engasjementet

- i Bergen møtte Bjørnson skuespilleren Karoline Reimers og forelsket seg
- giftet seg i Søgne kirke
- ble vigd av far til Bjørnstjerne

- Bjørnson var en åpen og politisk engasjert person
- tok han aktivt del i den offentlige politiske, moralske og religiøse debatten
- først og fremst lyriker, men også  forteller og dramatiker
- i 1870 kom diktsamlingen "Digte og sange", som blant annet inneholder  fedrelandsangen vår (Rikard Nordraak skrev melodien)
- de fleste diktene har et norsk særpreg, med innslag av norsk natur, folkedikting og talemål

- i 1903 fikk Bjørnson nobelprisen i litteratur
- han døde i Paris i 1910

KVEN VAR BJØRNSTJERNE BJØRNSON?

- fødd 1832
- var presteson og voks oppBjørgan prestegard i Kvikne i Østerdalen
- då han var fem år flytta familien til Nesset i Romsdal
- som 12-åring gjekk han på middelskole i Molde
- ville bli diktar
- prøvde tidleg å skrive både dikt og drama
- han las eldre og nyare litteratur, både norsk og utanlandsk
- sette Henrik Wergeland spesielt høgt
- på grunn av diktinga og det politiske engasjementet

- i Bergen møtte Bjørnson skodespelaren Karoline Reimers og forelska seg
- gifta seg i Søgne kyrkje
- vart vigde av far til Bjørnstjerne

- Bjørnson var ein open og politisk engasjert person
- tok han aktivt del i den offentlege politiske, moralske og religiøse debatten
- først og fremst lyrikar, men også  forteljar og dramatikar
- i 1870 kom diktsamlinga "Digte og sange", som mellom anna inneheld  fedrelandssongen vår (Rikard Nordraak skreiv melodien)
- dei fleste dikta har eit norsk særpreg, med innslag av norsk natur, folkedikting og talemål

- i 1903 fekk Bjørnson nobelprisen i litteratur
- han døydde i Paris i 1910

FILMKLIPP BJØRNSTJERNE BJØRNSON
BIOGRAFI BJØRNSTJERNE BJØRNSON BEGRAVES

HVORDAN KAN LITTERATUR SPEILE SAMFUNNET?

- 1870-årene
- realismen
- ikke lenger bare skildre kjærlighet og følelser
- nå skrevet om den virkelige verdenen slik folk opplever henne
- litteraturen skal fremfor alt være sann
- skildre verdenen så realistisk som mulig
- er med på å skape endring og frihet for menneskene
- avsløre undertrykkelse, levekår til kvinner, fattigdom og elende
- folk skal få innsikt i og forstå hvordan samfunnet er
- temaer som er aktuelle den dag i dag
- Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Jonas Lie og Amalie Skram
- tendensromanen er en roman som kritisererforholda i samtida
- dramaer og noveller

KORLEIS KAN LITTERATUR SPEGLE SAMFUNNET?

- 1870-åra
- realismen
- ikkje lenger berre skildre kjærleik og kjensler
- no skrive om den verkelege verda slik folk opplever henne
- litteraturen skal framfor alt vere sann
- skildre verda så realistisk som mogleg
- er med på å skape endring og fridom for menneska
- avsløre undertrykking, levekår til kvinner, fattigdom og elende
- folk skal få innsikt i og forstå korleis samfunnet er
- tema som er aktuelle den dag i dag
- Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Jonas Lie og Amalie Skram
- tendensromanen er ein roman som kritisererforholda i samtida
- drama og noveller

FILM REALISMEN

HVEM VAR HENRIK IBSEN?

- født i Skien 20. mars 1828
- faren var trelasthandler
- satte forretningane sine over styr og konkursbegjært
- hjemmet ble solgt på tvangsauksjon
- kom til å prege mye av forfatterskapet

- femten år gammel flytte Ibsen til Grimstad og begynt i apotekarlære
- dårlig stilt økonomisk
- fikk en sønn med en av tjenestejentene
- måtte betale bidrag til i mange år
- holdt seg mye for seg selv
- skrev det første skuespillet sitt i smug
- Catilina ble til under pseudonymet Brynjolf Bjarme
- fikk avslag på å gi ut skuespillet eller sette det opp på teatret

- våren 1850
- til hovedstaden Kristiania
- begynt på Heltbergs «studentfabrikk»
- traff Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje
- dårlig resultat
- han bestemte seg for å livnære seg som forfatter
- skrev  flere skuespill og artikler i tidsskrift og aviser
- hadde gjeldsproblem, men tilskudd fra staten hjalp ham

- Ole Bull tilbød ham jobb som teaterinstruktør i Bergen
- hvor traff han Suzannah Thoresen, som senere ble konen
- teatret gikk etter hvert konkurs

- vennen og fienden Bjørnstjerne Bjørnson skaffet penger slik at Ibsen kunne reise utenlands (ulike reiser som varte fra 1864 til 1891)
- Ibsen opplevde å bli verdensberømt
- fikk aldri nobelprisen i litteratur
- døde i 1906
- har fremfor noen andre sett Norge på det litterære verdenskartet
- skrev historiske og nasjonalromantiske dramaer, idédrama, borgerlige samtidsdramaer og borgerlige symboldramaer
- han stiller mange utfordrende spørsmål til publikum som er like aktuelle i dag
- er en av de mest kjent fortattarane fra Norge

KVEN VAR HENRIK IBSEN?

-  fødd i Skien 20. mars 1828
- faren var trelasthandlar
- sette forretningane sine over styr og slått konkurs
- heimen vart seld på tvangsauksjon
- kom til å prege mykje av forfattarskapen

- femten år gammal flytte Ibsen til Grimstad og byrja i apotekarlære
- dårleg stelt økonomisk
- fekk ein son med ei av tenestejentene
- måtte betale bidrag til i mange år
- heldt seg mykje for seg sjølv
- skreiv det første skodespelet sitt i smug
- Catilina vart til under pseudonymet Brynjolf Bjarme
- fekk avslag på å gi ut skodespelet eller setje det opp på teateret

- våren 1850
- til hovudstaden Kristiania
- byrja på Heltbergs «studentfabrikk»
- trefte Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Aasmund Olavsson Vinje
- dårleg resultat
- han bestemte seg for å livnære seg som forfattar
- skreiv  fleire skodespel og artiklar i tidsskrift og aviser
- hadde gjeldsproblem, men tilskot frå staten hjelpte han

- Ole Bull tilbaud han jobb som teaterinstruktør i Bergen
- der trefte han Suzannah Thoresen, som seinare vart kona
- teateret gjekk etter kvart konkurs

- vennen og fienden Bjørnstjerne Bjørnson skaffa pengar slik at Ibsen kunne reise utanlands (ulike reiser som varte frå 1864 til 1891)
- Ibsen opplevde å bli verdskjend
- fekk aldri nobelprisen i litteratur
- døydde i 1906
- har framfor nokon andre sett Noreg på det litterære verdskartet
- skreiv historiske og nasjonalromantiske drama, idédrama, borgarlege samtidsdrama og borgarlege symboldrama
- han stiller mange utfordrande spørsmål til publikum som er like aktuelle i dag
- er ein av dei mest kjende fortattarane frå Noreg

BIOGRAFI HENRIK IBSEN

HVORDAN VAR DET I NORGE PÅ BEGYNNELSEN AV 1800-TALLET?

-

Kva var ibsen sine borgarlege samtidsdrama?

- 1870-åra
- Henrik Ibsen slutta å skrive historiske drama og idédrama
- meir oppteken av dei politiske og sosiale problemstillingane i samtida

- det borgarlege samtidsdramaet
- problematiserer det livet som borgarskapet levde
- stilte spørsmål med korleis borgarane såg på verda, livet og seg sjølv
- vi kallar slike drama for realistiske drama
- "Et dukkehjem" er døme på eit slikt drama
- tok opp stillinga kvinnene hadde i ekteskapet

- Ibsen valde tema som var ein del av samfunnsdebatten
- tema som han meinte burde bli det

- det var strenge krav om å etterlikne verkelegheita så nøyaktig som råd, både gjennom replikkane til skodespelarane og gjennom scenetilvisingane

- dei aller fleste av Ibsens drama går føre seg inne, oftast i ei stove
- titteskapsteknikken
- den fjerde veggen er borte, slik at publikum kan titte inn

- Ibsen skriv ikkje berre replikkar i stykka sine
- han gir og utførlege scenetilvisingar

HVEM VAR ALEXANDER KIELLAND?

- født i 1849
- var sønn av en rik kjøpmann i Stavanger, og familien hørte til den ledende krinsen innenfor forretningslivet i byen
- i 1855 begynte ham på latinskolen i byen
- forlove seg med Beate Ramsland, som kom fra en haugianerslekt
- begynte så på universitetet
- ble vokst da han begynt å skrive
- tok juridisk embetseksamen i 1871
- giftet seg med Beate da han var 23 år gammel

- tok etter hvert til å interessere seg for Charles Darwins teorier og den danske filosofen Søren Kierkegaard
- faren likte ikke det særlig godt

- Kielland begynte å eksperimentere med skrivingen
- skrev små essay, men det gikk ikke særlig bra i begynnelsen

- 1878 drog ham til Paris
- ble venn med en del andre nordmenn
- Bjørnstjerne Bjørnson var en av dem

- våren 1879 gav Kielland ut boken Novelletter
- gjorde han kjent både i Norge og i de øvrige Norden
- i 1880 kom romanen Garman & Worse

- ville noe med diktingen sin, ville kritisere, avsløre og forandre samfunnet
- skrev om religion og kirke, samliv og ekteskap, latinundervisning og oppdragelse i skolen, pliktmoral og hykleri i samfunnet og forretningsmoral hos borgerskapet
- ville appellere til fornuften hos leseren
- fornuften skulle føre samfunnet fremover, samtidig som menneskene skulle bli mer opplyst og frie

- arbeidet som politiker for partiet Venstre, redaktør, borgermester og amtmann
- døde i 1906

KVEN VAR ALEXANDER KIELLAND?

- fødd i 1849
- var son av ein rik kjøpmann i Stavanger, og familien høyrde til den leiande krinsen innanfor forretningslivet i byen
- i 1855 byrja han på latinskolen i byen
- forlove seg med Beate Ramsland, som kom frå ei haugianarslekt
- byrja så på universitetet
- vart vaksen da han byrja å skrive
- tok juridisk embetseksamen i 1871
- gifta seg med Beate då han var 23 år gammal

- tok etter kvart til å interessere seg for Charles Darwins teoriar og den danske filosofen Søren Kierkegaard
- faren likte ikkje det særleg godt

- Kielland byrja å eksperimentere med skrivinga
- skreiv små essay, men det gjekk ikkje særleg bra i byrjinga

- 1878 drog han til Paris
- vart ven med ein del andre nordmenn
- Bjørnstjerne Bjørnson var ein av dei

- våren 1879 gav Kielland ut boka Novelletter
- gjorde han kjend både i Noreg og i resten av Norden
- i 1880 kom romanen Garman & Worse

- ville noko med diktinga si, ville kritisere, avsløre og forandre samfunnet
- skreiv om religion og kyrkje, samliv og ekteskap, latinundervisning og oppseding i skulen, pliktmoral og hykleri i samfunnet og forretningsmoral hos borgarskapet
- ville appellere til fornufta hos lesaren
- fornufta skulle føre samfunnet framover, samstundes som menneska skulle bli meir opplyste og frie

- arbeidde som politikar for partiet Venstre, redaktør, borgarmeister og amtmann
- døydde i 1906

BIOGRAFI ALEXANDER KIELLAND

KVA VAR REALISMEN OG NATURALISMEN?

- realisme og naturalisme
- det er synet på mennesket som skiller naturalistene fra realistene
- realistene skriver for å endre gjennom politisk kamp
- i kampen var pennen et viktig våpen

- naturalistene, derimot, skildrer en håpløs verden
- menneskene har ikke noen sjanse i kampen for tilværelsen
- menneskelagnaden er styrt av arv og miljø

-  den norske litteraturen i 1880-årene
- ofte veksler vi mellom begrepene realisme og naturalisme
- begge retningene prøver å skildre menneske og miljønøyaktig og objektivt som råd

- likevel går naturalistene tettere inn på virkeligheten
- legger mer vekt på å være dokumentariske
- prøver å forklare menneskelivet ut fra et naturvitenskapelig synspunkt

KVA VAR REALISMEN OG NATURALISMEN?

- realisme og naturalisme
- det er synet på mennesket som skil naturalistane frå realistane
- realistane skriv for å endre gjennom politisk kamp
- i kampen var pennen eit viktig våpen

- naturalistane, derimot, skildrar ei håplaus verd
- menneska harikkje nokon sjanse i kampen for tilværet
- menneskelagnaden er styrt av arv og miljø

-  den norske litteraturen i 1880-åra
- ofte vekslar vi mellom omgrepa realisme og naturalisme
- begge retningane prøver å skildre menneske og miljø nøyaktig og objektivt som råd

- likevel går naturalistane tettare inn på verkelegheita
- legg meir vekt på å vere dokumentariske
- prøver å forklare menneskelivet ut frå eit naturvitskapleg synspunkt

FILM REALISMEN
FILM NATURALISMEN
Fyll ut et «boksskjema» med fakta om realismen. Du skal kunne snakke fritt til medelever om denne epoken med hjelp av boksskjemaet.
BOKMÅLNYNORSK
Fyll ut et «boksskjema» med fakta om naturalismen. Du skal kunne snakke fritt til medelever om denne epoken med hjelp av boksskjemaet.
BOKMÅLNYNORSK

HVEM VAR AMALIE SKRAM?

- Camilla Collett inspirerte gjentatte kvinnelige forfattere
- omkring 1870 begynte en kvinnebevegelse å ta form
- kvinnespørsmål ble et aktuelt tema i samfunnsdebatten

- Amalie Skram ble født i Bergen i 1846
- var eneste jenten i en stor søskenflokk
- vekket oppsikt med det mørke håret sitt og de dype brune øynene
- hun virket sydlandsk
- kunne oppfattes som uredd, skandaløs og utleverende
- da Amalie ble konfirmert, gikk faren konkurs
- reiste  i all hast til Amerika
- hvor ble han buende de øvrige livet

- hun giftet seg med skipskaptein Miller
- fungerte ikke
- hun valgte å gå fra ham
- hun fikk nervesammenbrudd og måtte legges inn på Gaustad psykiatriske sykehus
- flere av bøkene hennes skildrer inntrykk og opplevelser fra denne perioden

- i 1879 møtte Amalie Skram Bjørnstjerne Bjørnson
- svært begeistret for ham
- hun leste også Ibsen og Kielland og om deres sine kvinnskikkelsar

- møtte Erik Skram, og 1884 giftet dem seg og fløt til København
- ekteskapet gikk i oppløsning, men det en var periode som var god for henne

- i 1885 kom debutromanen "Constance Ring"
- her forteller hun om ekteskapshistorien til en ulykkelig kvinne og om seksuelle utskeiingar mannfolk hadde både før og under ekteskapet
- vakte mye oppstyr

- hun møtte ellers mye motstand for skrivingen sin
- noveller og romaner
- brøt med mange av normene og reglene i samtida for hvilken kvinner burde skrive om
- dristige og intime skildringer av kjærlighet og ekteskap
- skrev også om seksuelle spørsmål
- fikk ikke dikterlønn for det
- gjord henne bitter

- i sine siste år levde hun ensomt i København
- døde 15. mars 1905

- er en av de virkelig store norske forfatterne

KVEN VAR AMALIE SKRAM?

- Camilla Collett inspirerte fleire kvinnelege forfattarar - omkring 1870 byrja ei kvinnerørsle å ta form
- kvinnespørsmål vart eit aktuelt tema i samfunnsdebatten

- Amalie Skram vart fødd i Bergen i 1846
- var einaste jenta i ein stor syskenflokk
- vekte oppsikt med det mørke håret sitt og dei djupe brune auga
- ho verka sydlandsk
- kunne oppfattast som uredd, skandaløs og utleverande
- då Amalie vart konfirmert, gjekk faren konkurs
- reiste  i all hast til Amerika
- der vart han buande resten av livet

- ho gifta seg med skipskaptein Miller
- fungerte ikkje
- ho valde å gå frå han
- ho fekk nervesamanbrot og måtte leggjast inn på Gaustad psykiatriske sjukehus
- fleire av bøkene hennar skildrar inntrykk og opplevingar frå denne perioden

- i 1879 møtte Amalie Skram Bjørnstjerne Bjørnson
- svært begeistra for han
- ho las også Ibsen og Kielland og om deira sine kvinnskikkelsar

- møtte Erik Skram, og 1884 gifte dei seg og flytte til København
- ekteskapet gjekk i oppløysing, men det ei var periode som var god for henne

- i 1885 kom debutromanen "Constance Ring"
- her fortel ho om ekteskapshistoria til ei ulykkeleg kvinne og om seksuelle utskeiingar mannfolk hadde både før og under ekteskapet
- vekte mykje oppstyr

- ho møtte elles mykje motstand for skrivinga si
- noveller og romanar
- braut med mange av normene og reglane i samtida for kva kvinner burde skrive om
- dristige og intime skildringar av kjærleik og ekteskap
- skreiv også om seksuelle spørsmål
- fekk ikkje diktarløn for det
- gjorde henne bitter

- i sine siste år levde ho einsamt i København
- døydde 15. mars 1905

- er ein av dei verkeleg store norske forfattarane

BIOGRAFI AMALIE SKRAM
Lag en oversiktlig tidslinje over språkhistorien til Norge. Bruk eventuelt tidligere utdelt tidslinje!
BOKMÅLNYNORSK
PLAKAT SPRÅKEPOKENE
Noter informasjon om språket1800-tallet.
BOKMÅLNYNORSK

@@@

-

KVA TENKTE EIN OM SPRÅKET ETTER 1814?

etter unionen med Danmark
- oppløyst i 1814
- vaks fram ein tanke om at alle som budde i Noreg, hadde ein felles kultur og historie
- Noreg var ein eigen nasjon
- mange ønskte å fjerne seg frå den danske kulturen

- få eit eige særnorsk skriftspråk
- ville vere praktisk
- vanskeleg for norske barn å lære seg å skrive dansk (stor avstand mellom skrift og tale)

- 1830-talet
- stor debatt om korleis skriftspråket i Noreg burde sjå ut
- det oppstod tre hovudretningar

- landsmål (vart nynorsk)
- dei som ville lage eit heilt nytt norsk skriftspråk (PA. Munch, Ivar Aasen, Henrik Wergeland)

- riksmål (vart bokmål)
- dei som ville fornorske dansken (Knud Knudsen, Asbjørnsen og Moe)

- dansk
- dei som ville halde på det danske språket I Noreg ( Johan S. Welhaven)

- dei som ville halde på dansk tapte fort
- dei to andre retningane vart gjeldande

- Henrik Wergeland v
- bruke dialektord i skriftspråket
- ein ville få eit rikare språk

FILMKLIPP NASJONSBYGGING OG SPRÅK

@@@

-

KVA VAR RIKSMÅL?

- læraren Knud Knudsen
- arbeide med fornorskinga av språket

- var frå bygda og vaks opp i fattige kår
- måtte jobbe hardt for å få seg utdanning og bli lærar
- oppteken av at skriftspråket måtte vere tilgjengeleg for alle
- alle samfunnsklassene skulle kunne utdanne seg
- stille meir likt og at språket skulle vere lett å lære

- Knudsen måtte velje kva talemål som skulle vere grunnlaget for det norske skriftspråket
- han kom fram til at det burde vere den danna daglegtalen
- var ganske lik same kvar du var i landet
- hadde høg status

- han meinte ein måtte gjere endringar i språket sakte, men sikkert
- dette skriftspråket vart kalla riksmål
- forløparen til bokmål

@@@

-

KVA VAR LANDSMÅL?

- mange var kritiske til fornorskingsarbeidet
- PA Munch meinte at dette berre ville gi os «fordærvet Dansk»!
- han meinte ein heller kunne lage eit nytt skriftspråk som var reint norsk
- skulle vere basert på norrønt og ein «gammaldags» dialekt

-Ivar Aasen byrja arbeidet med å lage det nye språket
- var redd for at PA Munch sitt språk ville blitt eit språk som veldig få forstod
- han meinte at eit nytt skriftspråk måtte bli ei mellomløysing
- eit språk som var norsk, men som folk flest kunne forstå og bruke

- Aasen var oppteken av at språket skulle kunne brukast av alle
- han drog rundt i landet og studerte ulike dialektar
- han fann ut at mange norske dialektar låg tettare på norrønt enn det dansk og svensk gjorde

- Aasen kalla det nye skriftspråket for landsmål
- vart seinare døypt om til nynorsk
- skulle vere eit språk som representerte alle dialektane
- la mest vekt på dei dialektane som hadde endra seg minst sidan norrønt (Vestlandet)
- Aasen lét også vere å bruke danske og tyske ord som ofte vart brukt i byane
- valde dei orda som hadde opphav i norsk

@@@

-

RIKSMÅL ELLER LANDSMÅL?

- mange jobba hardt for både riksmålet og landsmålet
- dei fekk etter kvart lønn for strevet

- det kom heile tida nye rettskrivingshefte for riksmål
- små fornorskingsendringar
- frå 1885 byrja staten å kontrollere og godkjenne endringane

- det store gjennombrotet for landsmålet kom i 1885
- jamstillingsvedtaket
- Stortinget bestemte at riksmål og landsmål skulle vere jamstilte målformer både i skulen og som offisielle språk
- førte til ein langvarig språkstrid mellom forkjemparane for landsmålet og tilhengjarane av riksmålet

HVA ER EN INTERJEKSJON?

- interjeksjon
- en ytring som kan stå alene og samtidig gi mening
- kan ikke bøyes

- flere typer
- lydhermingsord, eller onomatopoetikon (pling!, voff!)
utropsord (hurra!, uff!)
- svarord (ja, nei)
- hilsener (hei!, hallo!)

- kan gi uttrykk for sterke følelser
- bannskapsord

- når en interjeksjon står alene
- ofte utropstegn (Hei!, Heisann!)

- står interjeksjonen sammen med en setning
- skille den ut med komma
- utropstegn etter setningen (Fy, så lat du er!)

HVA ER EN INTERJEKSJON?
HVILKE TYPER INTERJEKSJONER FINNES?
HVORDAN BRUKES UTROPSTEGNET VED INTERJEKSJONER?

HVA ER EN INTERJEKSJON

- interjeksjon
- ei ytring som kan stå åleine og samtidig gi meining
- kan ikkje bøyat

- fleire typar
- lydhermingsord, eller onomatopoetikon (pling!, voff!)
utropsord (hurra!, uff!)
- svarord (ja, nei)
- hilsenar (hei!, hallo!)

- kan gi uttrykk for sterke følelsar
- bannskapsord

- når en interjeksjon står åleine
- ofte utropsteknn (Hei!, Heisann!)

- står interjeksjonen saman med ei setning
- skilje den ut med komma
- utropsteikn etter setninga (Fy, så lat du er!)

KVA ER EIN INTERJEKSJON?
KVA FOR TYPAR INTERJEKSJONER HAR VI?
KORLEIS VERT UTROPSTEIKNET BRUKT VED INTERJEKSJONAR?

HVORDAN BRUKER MAN KOLON?

- kolon
- skilletegn som ser slik ut:
- brukt fremfor direkte tale og oppramsing
- i vanlig tekst skriver vi kolon uten mellomrom fremfor
- mellomrom etter tegnet

KORLEIS BRUKAR EIN KOLON?

- kolon
- skiljeteikn som ser slik ut:
- brukt framfor direkte tale og oppramsing
- i vanleg tekst skriv vi kolon utan mellomrom framfor
- mellomrom etter teiknet

Når skal en bruke kolon? Se på reglene og skriv eksempel!

HVORDAN BRUKER MAN SEMIKOLON?

- semikolon
- skilletegn som ser slik ut;
- mellomting mellom komma og punktum
- vi kan bare bruke tegnet hvor det er mulig å sette punktum

- lage et lite opphold mellom helsetninger som utfyller kvarandre
- det skal ikke være stor forbokstav etter semikolon
- unntak ved særnamn

- bruke til å skille ledd i en oppregning

KORLEIS BRUKAR EIN SEMIKOLON?

- semikolon
- skiljeteikn som ser slik ut;
- mellomting mellom komma og punktum
- vi kan berre bruke teiknet der det er mogleg å setje punktum

- lage eit lite opphald mellom heilsetningarsom utfyller kvarandre
- det skal ikkje vere stor forbokstav etter semikolon
- unntak ved særnamn

- bruke til å skilje ledd i ei opprekning

Når skal en bruke semikolon? Se på reglene og skriv eksempel!

HVORDAN BRUKER MAN OVENFOR, OVAFOR OG OVERFOR?

- ovenfor/ovafor
- betyr høyere oppe (enn noe annet)
- eller tidligere i fremstillingen

- overfor
- betyr vendt mot, ansikt til ansikt med, i forhold til eller mot

KoRLEIS BRUKAR EIN OVANFOR OG OVERFOR?

- ovanfor/ovafor
- betyr høgare oppe (enn noko anna)
- eller tidlegare i framstillinga

- overfor
- betyr andsynes, ansikt til ansikt med, framfor, imot, i tilhøvet til eller når det gjeld

HVORDAN BRUKER MAN Hver/vær/være/vert RIKTIG?

- ordene hver, hvert, være, vært, vert og vær
- lette å blande sammen

- substantiv er navn på noe eller noen

- verb
- forteller oss hva noen gjør eller hva som hender
- uttrykker handling

- determinativ
- bestemmerord
- peker ut, eller forteller om, forholdet til substantivet

...

...

@

-

Kva er drama?

- ordet drama
- gresk og tyder handling
- skodespelteater
- drama som er skrivne for å bli lesne
- lesedrama

- handlinga i eit drama skjer her og no
- fangar det som skjer i augneblinken
- sjå det som går føre seg, til minste detalj
- gjennom det personane seier, og måten dei oppfører seg på

- er delt opp i akter
- første akt (kjent med personane, miljøet og tida dei lever i)
- aktene består igjen av scener ( som avsnitta i ei bok)
- kvar akt inneheld ein hovuddel

- det finst drama som ikkje er delte inn i akter
- einaktarar

@

-

Korleis er handlingsGANGEN i eit drama?

- Aristoteles (384-322 f.Kr.)
- skreiv om korleis eit drama skal vere
- følgje eit heilt fast mønster
- ei byrjing eller innleiing (eksposisjonen)
- anslag (ei åpningsscene som fangar interessa)
- presentasjon av personane

- hoveddel eller eit midtparti
- utdyping og opptrapping
- problemet eller konflikten blir tydeleg og blir forsterka
- høgdepunkt/vendepunkt/klimaks
- den avgjerande konfrontasjonen
- handlinga snur

- avslutning
- handlinga blir roa ned
- alt er avgjort, eller slutten er åpen

- slik bygges opp et drama
- er det overordna prinsippet i dramaet

- handlinga i dramaet byggjer på eit problem som ikkje er løyst, ein konflikt
- presenterast i byrjinga av dramaet
- set handlinga i gang

- viktig å få innsikt i hendingar som har skjedd før
- prologar (forord om kva som hadde hendt tidlegare)
- Sofokles (stor gresk forfattar)
- den retrospektive teknikken (tilbakeskodande)
- gjennom replikkane blir fortida rulla opp
- vi får vite kva som har hendt før
- Henrik Ibsen brukte denne teknikken
- spenningskurve, høgdepunkt og vendepunkt gjeld også for dramaet
- klimakset er det absolutte høgdepunktet i dramaet
- etter høgdepunktet kjem vendepunktet (peripeti)
- det heile går mot ei løysing og avslutning
- vendepunktet avgjer korleis stykket skal slutte
- konflikten blir løyst, på den eine eller den andre måten

@

-

KORLEIS KAN EIN LAGE EIT DRAMA?

- manus
- ein skriven dramatekst
- før manuset blir skrive
- idé til innhald og handling
- kan gjerne ha utgangspunkt i ein roman

- vanleg å skrive eit kort samandrag av handlinga først
- synopsis

- deretter må ein gi kvar person personlegheita si, ønska og måla sine
- det må vere motsetningar mellom personane

- det er vanleg å dele historia inn i akter (hovuddelar) og scener (mindre delar)

@

-

Kva er replikkar og scenetilvisingar?

- drama
- vi blir kjende med personane og det miljøet dei lever i gjennom replikkar
- vi kan kalle det direkte tale
- replikkar er det skodespelarane seier

- kan vere monologar
- det same som einetale
- dialiogar
- nå skodespelarane snakkar saman

- replikkane fortel oss kven personane er, kva dei tenkjer og føler
- dei driv handlinga framover
- gir oss også eit inntrykk av kva sosial klasse personen kjem frå
- gjennom ordval, dialekt og slang

- scenetilvisingar
- korleis replikkar skal seiast
- korleis forfattaren har tenkt seg at det skal sjå ut på scena
- korleis lys, kulissar og kostyme skal vere
- korleis skodespelarane skal oppføre seg
- er markerte med kursiv i parentes i manuskriptet
- er på ein måte svaret skodespelet har på person- og miljøskildringar i ei forteljing

@

-

KVA FOR VERKEMIDDEL KAN EIN BRUKE I DRAMA?

- lys- og lydeffekter
- fargenyansar
- dataanimasjon, film/video og musikk
- kostyme og rekvisittar
-  vind, røyk, regn og andre sceniske effekter

- forsterkar og framhevar handlinga, konfliktar og motsetningar
- er med på å setje ei stemning
- som oftast går det heile saman i ei heilskapleg oppleving

Lag et tankekart som beskriver dramasjangeren.
BOKMÅLNYNORSK