Reklame
KOMPETANSEMÅL
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
  • uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster på kreative måter
  • eksperimentere med sjangre på kreative måter
  • lage sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer
SPRÅK
  • arbeide med utropstegn
  • arbeide med språklege verkemiddel brukt i reklame
  • arbeide med å overbevise ved hjelp av språket
SKRIVE
  • studere en printreklame og ta notater om den
  • lage en egen printreklame
  • øve på å bruke utropstegn, punktoppsilling og prosent og promille,forkortelser og orddeling
MUNTLIG
  • snakke om reklame rettet mot barn og unge
  • diskutere hvordan reklamer fungerer
  • bruke egen stemme i selvlagde reklamer
LESE
  • lese om reklame
  • lese om virkemiddel brukt i reklame
  • lese om hvordan en kan lage egne reklamer
  • lese en selvvalgt bok med fokus på handling, biodikt og egne meninger
Organisert lyd

HVORDAN OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår egen smak som bestemmer om vi liker den musikken vi hører på. Musikksmaken bestemmes av det vi har hørt av musikk før, lydimpulser før vi blir født og musikksmaken til venner. Musikksmaken endrer seg også med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrer seg med humøret og hva du føler. Musikk kan også gi oss assosiasjoner. Dette kan være et gammelt minne som dukker opp igjen, eller at musikken får oss til å tenke på ting vi ikke har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykker nærvær og utstråling kan det skape posistive opplevelser hos musikklytteren. For andre igjen trenger ikke dette å bety noe. Det er viktig å være åpen for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

KORLEIS OPPLEVER VI MUSIKK?

• Det er vår eigen smak som avgjer om vi likar den musikken vi høyrer på. Musikksmaken vert avgjort av det vi har høyrt av musikk før, lydimpulsar før vi vert fødd og musikksmaken til vener. Musikksmaken endrar seg òg med alderen. Mange har det slik at musikksmaken endrar seg med humøret og kva du følar. Musikk kan òg gje oss assosiasjonar. Dette kan vere eit gamalt minne som dukkar igjen opp, eller at musikken får oss til å tenkje på ting vi ikkje har tenkt på før. 

• Når musikk uttrykkjer nærvær og utstråling kan det skapte posistive opplevingar hos musikklyttaren. For andre igjen treng ikkje dette å tyde noko. Det er viktig å vere open for ulik type musikk, og lytte til ulik musikk. Det er som med mat - spis variert!

HVA ER ET PARTITUR?

Partitur er lyd og musikk som er skrevet ned som noter, eller er grafisk utformet. Dersom du lar øynene vandre loddrett nedover partituret, finner du alle tonene som klinger samtidig. Det er slik akkorder og klanger oppstår.

• Med partituret holder komponisten oversikten over arbeidet sitt.

Dirigenten bruker partituret til å lede øvingene og fremføringene av verket.

• Bildet viser litt av et grafisk partitur av Beethoven sin 5. symfoni. De grafiske symbola beskriver musikken slik den blir spilt.

KVA ER EIT PARTITUR?

Partitur er lydar og musikk som er skrive ned som notar, eller er grafisk utforma. Dersom du lèt auga vandre loddrett nedover partituret, finn du alle tonane som kling samstundes. Det er slik akkordar og klangar oppstår. 

• Med partituret held komponisten oversynet over arbeidet sitt.

Dirigenten brukar partituret til å leie øvingane og framføringane av verket. 

• Biletet viser litt av eit grafisk partitur av Beethoven den 5. symfonien sin. Dei grafiske symbola skildrar musikken slik han vert spelt.

Lytt til begynnelsen av Beethoven sin 5 symfoni i C-dur. Studer det grafiske partituret mens du lytter.
Grafisk partitur
Lytt til deler av en låt og lag et grafisk partitur.
BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN EN BLANDE ULIKE LYDER I MUSIKK?

På 1600-tallet begynte musikerne å akkompagnere melodiene sine. Generalbassgruppa (et eller flere instrumenter) fikk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien ble spilt av andre instrument.

Kompet i moderne musikk består gjerne av flere instrument, men felles for dem er altså at de ikke har hovedrollen i lydbildet.

• Når ulike lyder klinger samtidig kaller vi det samklang.

Vekselspill er nå lyder som skifter på å ha hovedrollen.

Rolledeling er når en lyd kan ha hovedrollen, mens andre danner en bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, bruk av dem og lydproduksjon spiller inn på "sounden".

KORLEIS KAN EN BLANDE ULIKE LYDAR I MUSIKK?

• På 1600-talet byrja musikarane å akkompagnere melodiane sine. Generalbassgruppa (eit eller fleire instrument) fekk jobben med å akkompagnere (som regel lutt, cembalo eller viola da gamba (cello)). Melodien vart spelt av andre instrument. 

• Kompet i moderne musikk består gjerne av fleire instrument, men felles for dei er altså at dei ikkje har hovudrolla i lydbiletet.

• Når ulike lydar kling samstundes kallar vi den samklang.

Vekselsspel er no lydar som skiftar på å ha hovudrolla.

Rolledeling er når ein lydar kan ha hovudrolla, medan andre dannar ein bakgrunn (kompet).

• "Sound" er lyden eller klangen av musikken. Ulike instrument, nytte av dei og lydproduksjon spelar inn på "sounden".

Lytt til musikken under. Tenk på begrepa komp, samklang, vekselspill rolledeling og sound mens du lytter.

HVORDAN KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPER LYDER?

Fri lyd er lyd som oppstår uten mål og mening.

Signal er lyder som er skapt med hensikt. De skal formidle informasjon, og budskapet de bringer, er noe annet enn lyden selv.

Musikk er en særegen form for lyd, som fyller mange behov hos oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

KORLEIS KAN VI KATEGORISERE ULIKE TYPAR LYD?

Fri lyd er lydar som oppstår utan mål og meining.

Signal er lydar som er skapt med føremål. Dei skal formidla informasjon, og bodskapen, er noko anna enn lyden sjølv.

Musikk er ein særeigen form for lyd, som fyller mange behov hjå oss. Vi kan danse, slappe av og nyte musikk.

Lytt til lydkollasjen under. Hvilke ulike typer lyder hører du? Lag deretter en egen lydkollasj med ulike typer lyder. Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en fortelling?
Lydkollasj
GARAGEBAND

HVORDAN KAN FORM OG ULIKE VIRKEMIDDEL BRUKES I MUSIKK?

• Når vi bruker gjentakelse øker interessen for musikken, i tillegg til at lytteren får følelsen av at noe skjer. Når lyden blir gjentatt på en regelmessig måte, kaller vi det en rytme.

Kontrast er når vi presenterer noe helt nytt, eller som skille seg fra noe tidligere. Kontrast skaper form. Det kan være mellom et vers(A) og et refreng (B) i en sang. Andre kontraster kan en kalle med bokstavene (C) og (D). Forma til en sang kan da være: into - A - A - B - A - C - B - B - outro .

Symetri er når bitene i en sang har et mønster, for eksempel at begynnelsen og slutten er lik hverandre, eller at formen har en lik rekkefølge.

KORLEIS KAN FORM OG ULIKE VERKEMIDDEL BRUKAST I MUSIKK?

• Når vi brukar gjentaking aukar interessa for musikken, i tillegg til at lyttaren får kjensla av at noko skjer. Når lyden vert gjenteken på ein regelmessig måte, kallar vi det ein rytme.

Kontrast er når vi presenterer noko heilt nytt, eller som skil seg frå noko tidlegare. Kontrast skapar form. Det kan vere mellom eit vers(A) og eit refreng (B) i ein song. Andre kontrastar kan ein kalla med bokstavane (C) og (D). Forma til ein song kan då vera: into - A - A - B - A - C - B - B - outro

Symetri er når bitane i ein song har eit mønster, til dømes at byrjinga og slutten er lik kvarandre, eller at forma har ei lik rekkjefølgje.

Lytt til musikken under. Kan du høre gjentakelse, kontrast eller symetri i sangen..
Lytt til Yesterday av The Beatles. Skriv ned formen til låten? Finner du noen virkemiddel også?
BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV
Ta utgangspunkt i ulike lyder og kombinasjoner av lyder og sett dem sammen til en ny "låt". Klarer du å sette sammen lydene slik at de lager en tydelig form, gjerne ved bruk av ulike virkemiddel?
GARAGEBAND

HVA ER REKLAME?

- betalt kommunikasjon av en budskap om et produkt, en tjeneste eller en idé
- fra en avsender
- hensikt
- vekkje oppmerksomhet, skape interesse, informere og påvirke
- få deg til å kjøpe et bestemt produkt
- aviser, vekeblad, plakater, tv/kino og internett
‍- selge tjenester (hårklipp, reiser og mobiltelefontjenester)

- markedsføring kan skape, vedlikeholde eller endre holdninger og vaner
- politisk reklame, livssynsreklame, haltningskampanjar

- forbrukere
- personer som kjøper varer og tjenester

KVA ER REKLAME?

- betalt kommunikasjon av ein bodskap om eit produkt, ei teneste eller ein idé
- frå ein avsendar
- hensikt
- vekkje merksemd, skape interesse, informere og påverke
- få deg til å kjøpe eit bestemt produkt
- aviser, vekeblad, plakatar, tv/kino og internett
- selje tenester (hårklipp, reiser og mobiltelefontenester)

- marknadsføring kan skape, vedlikehalde eller endre haldningar og vanar
- politisk reklame, livssynsreklame, haltningskampanjar

- forbrukarar
- personar som kjøper varer og tenester

HVILKE REGLER HAR VI FOR REKLAME RETTET MOT BARN OG UNGDOM?

- barn og ungdom
- viktige målgrupper
- kjøpesterke grupper
- mindre kritiske til påvirkning

- alder, fritidsinteresser, kjønn og miljø
- press til både å kjøpe mer
- endre identitet

- opplæringsloven pålegger skoleeier å skjerme elever mot
- rettleder

KVA FOr REGLAR HAR VI FOR REKLAME RETTA MOT BARN OG UNGDOM? 

- barn og ungdom er
- viktige målgrupper
- kjøpesterke grupper
- mindre kritiske til påverknad

- alder, fritidsinteresser, kjønn og miljø
- press til både å kjøpe meir
- endre identitet

- opplæringslova pålegg skoleeigar å skjerme elevar mot uønskt påverknad
- rettleiar

Arbeid i små grupper med oppgåvene under. Presenter muntlig!

1. Finn eksempler på hvordan barn og ungdom utsettes for forbrukspress.
2. Ta stilling til denne påstanden fra en ungdom: «Det er temmelig enkelt å påvirke oss som er unge med effekter som musikk, stemning, pene og ordentlige mennesker og et hipt miljø.»
3. Hvilke grunner kan det være til at mange ungdommer skifter mobiltelefon etter kort brukstid? Hvor lenge mener du en mobiltelefon bør kunne vare? Begrunn meningene.
4. Finn  ut hvilke regler som gjelder for reklame i sosiale medier.
BOKMÅLNYNORSK

HVA ER SKJULT REKLAME?

- reklame
- opprinnelig oppgave
- informere og opplyse saklig om varer eller tjenester

- mer som underholdningstilbud i dag
- ingen forventninger om at reklamen skal være objektiv og gjøre oss klokere

- markedsloven
- vern oss som forbrukere
- ikke lov til å reklamere for tobakk og alkohol

- forbrukerombudet
- kan stanse reklamen

- skjult reklame
- del av dagens markedsføring
- produkt i filmer og tv-serier
- produktpassering
- sponsing
- indirekte reklame for å skaffe penger til blant annet idrett og kultur
- tekstreklame
- når produkt og kommersielle interesser blir fremhevd eller positive omtalen
- på internett i søkemotorer
- ikke lett a avsløre slik reklame
- grunn til å være kritisk

KVA ER SKJULT REKLAME? 

- reklame
- opphavleg oppgåve
- informere og opplyse sakleg om varer eller tenester

- meir som underhaldningstilbod i dag
- ingen forventningar om at reklamen skal vere objektiv og gjere oss klokare

- marknadslova
- verne oss som forbrukarar
- ikkje lov til å reklamere for tobakk og alkohol

- forbrukarombodet
- kan stanse reklamen

- skjult reklame
- del av dagens marknadsføring
- produkt i filmar og tv-seriar
- produktpassering
- sponsing
- indirekte reklame for å skaffe pengar til mellom anna idrett og kultur
- tekstreklame
- når produkt og kommersielle interesser vert framheva eller positivt omtala
- på internett i søkjemotorar
- ikkje lett a avsløre slik reklame
- grunn til å vere kritisk

HVA ER PROPAGANDA?

- propaganda
- kommunikasjonsform som går lengre enn reklame
- ensidig fremstilling av informasjon
- folk skal få en bestemt oppfatning eller innstilling
- ofte tilknyttet politiske eller religiøse spørsmål

- til hensikt a bevisst lure eller manipulere
- ulike virkemidler
- storslagen arkitektur, triumfboger, offentlige arrangement og folkemøter, teaterforestillinger, flygeblad, aviser og karikaturtegninger

- skillelinjene mellom propaganda og informasjon
- kan være vanskelige å trekke (valgkamp for eksempel)

KVA ER PROPAGANDA?

- propaganda
- kommunikasjonsform som går lengre enn reklame
- einsidig framstilling av informasjon
- folk skal få ei bestemd oppfatning eller innstilling
- ofte knytt til politiske eller religiøse spørsmål

- til hensikt a bevisst lure eller manipulere
- ulike verkemiddel
- storslagen arkitektur, triumfbogar, offentlege arrangement og folkemøter, teaterframsyningar, flygeblad, aviser og karikaturteikningar

- skiljelinjene mellom propaganda og informasjon
- kan vere vanskelege å trekke (valkamp til dømes)

HVORDAN VIRKER LYD OG BILDE I REKLAME?

- bilder og lyd opplever vi med en gang

- «et bilde seier mer enn tusen ord»
- bilder er ofte manipulert
- ting er tatt bort, kroppsfasonger er endret, og effekter blir overdreven
- vi lar oss lure

- musikk vekker følelser i oss
- lyddesignarar og komponister
- endre stemning ved lydeffekter og underliggende musikk

- jingler
- små musikksnutter som fungerer som kjenningsmelodier
- du tenker på produktet når du høyrermusikken

KORLEIS VERKAR LYD OG BILETE I REKLAME?

- bilete og lyd opplever vi med ein gong

- «eit bilete siger meir enn tusen ord»
- bilete er ofte manipulerte
- ting er teken bort, kroppsfasongar er endra, og effektar blir overdrivne
- vi let oss lure

- musikk vekkjer kjensler i oss
- lyddesignarar og komponistar
- endre stemning ved lydeffektar og underliggjande musikk

- jinglar
- små musikksnuttar som fungerer som kjenningsmelodiar
- du tenkjer på produktet når du høyrermusikken

HVORDAN KAN MAN OVERBEVISE VED HJELP AV SPRÅK?

- retorikk er talekunst
- overbevise ved hjelp av språk, bilder eller lyd
- reklame bruker retorikk

- Aristoteles (etos, patos og logos)

- etos
- argumentere ved hjelp av troverdigheten
- som eksperter og kjendiser
- innledende etos er den troverdigheten du har på forhånd
- det du skriver, sier eller gjør
- svekkje, vedlikehalde eller styrke ditt egen troverdighet
- bruker saklige argument
- oppfattet som troverdig
- kroppsspråk kan forsterke eller svekkje etoset

- logos
- vise til sunn fornuft, til sak eller til logikk
- kan også argumentere med det som er sannsynlig
- i reklame er ofte selvskryt vanlig
- få deg til å handle (9 av 10 vel ...)
- noen ganger
- utfordre til å finne den underliggende logikken i argumentasjonen

- patos
- mottakeren sine følelser
- vekkje positive følelser, skremme og vekkje avsky
- kan spille på humor, morsinstinkt, sinner eller behovet for å ha en kjæreste
- emner som ulv, sult, urettferdig fordeling og klimatrusselen
- ord som plussord eller minusord vekkjer følelser
- språklige virkemidler er gode hjelpere for å nå frem med argumentasjon
- også bilder eller illustrasjoner, musikk og lydeffekter forsterker følelser

KORLEIS KAN EIN OVERTYDE VED HJELP AV SPRÅK?

- retorikk er talekunst
- overtyde ved hjelp av språk, bilde eller lyd
- reklame bruker retorikk

- Aristoteles (etos, patos og logos)

- etos
- argumentere ved hjelp av truverdet
- som ekspertar og kjendisar
- innleiande etos er det truverdet du har på førehand
- det du skriv, seier eller gjer
- svekkje, vedlikehalde eller styrke ditt eige truverde
- bruker saklege argument
- oppfatta som truverdig
- kroppsspråk kan forsterke eller svekkje etoset

- logos
- vise til sunn fornuft, til sak eller til logikk
- kan også argumentere med det som er sannsynleg
- i reklame er ofte sjølvskryt vanleg
- få deg til å handle (9 av 10 vel ...)
- nokre gongar
- utfordre til å finne den underliggande logikken i argumentasjonen

- patos
- mottakaren sine følelsar
- vekkje positive kjensler, skremme og vekkje avsky
- kan spele på humor, morsinstinkt, sinne eller behovet for å ha ein kjæraste
- emner som ulv, svolt, urettferdig fordeling og klimatrusselen
- ord som plussord eller minusord vekkjer følelsar
- språklege verkemiddel er gode hjelparar for å nå fram med argumentasjon
- også bilder eller illustrasjonar, musikk og lydeffektar forsterker kjensler

HVORDAN KAN MAN BRUKE BILDE I REKLAME?

- gode bilder
- trekke til seg oppmerksomhet
- sette mottakeren i rett stemning
- vekkje oppsikt eller forargelse

- bildevinkel
- normalperspektiv
- samme høyde med kameraet som personen man skal ta bilde av
- gir ofte et harmonisk inntrykk

- fugleperspektiv
- motivet er ovenfra
- personer kan virke små og hjelpeløse
- til å gi oversikt.
- froskeperspektiv
- tatt med kameraet lavt nede
- inntrykk av makt og styrke
- diagonal linje i et bilde
- gi inntrykk av uro, bevegelse eller fart

- utsnitt
- ultranært bilde
- gir mange detaljer
- skap ubehag
- nærbilde
- personen fra hodet til skylder
- kan avsløre følelser og reaksjoner
- halvnært bilde
- fra hodet til og med hoftepartiet
- totalbilder
- viser hele personen
- handlingen personen er en del av

KORLEIS KAN EIN BRUKE BILETE I REKLAME?

- gode bilde
- trekkje til seg merksemd
- setje mottakaren i rett stemning
- vekkje oppsikt eller forarging

- bildevinkel
- normalperspektiv
- same høgd med kameraet som personen ein skal ta bilde av
- gjev ofte eit harmonisk inntrykk.

-
fugleperspektiv
- motivet er ovanfrå
- personar kan verke små og hjelpelause
- til å gje oversikt.
- froskeperspektiv
- teke med kameraet lågt nede
- inntrykk av makt og styrke
- diagonal linje i eit bilde
- gje inntrykk av uro, rørsle eller fart

- utsnitt
- ultranært bilde
- gjev mange detaljar
- skape ubehag.
- nærbilde
- personen frå hovudet til skulder
- kan avsløre kjensler og reaksjonar
- halvnært bilde
- frå hovudet til og med hoftepartiet
- totalbilde
- viser heile personen
- handlinga personen er ein del av

HVORDAN KAN MAN BRUKE FARGER I REKLAME?

- rødfarge
- trekke til seg oppmerksomhet
- tilbud og avslag i pris

- gult og oransje
- også brukte for å få oppmerksomhet
- signalisere tilbud og lave priser, assosiasjoner til sommer og søl

- blått skaper ro
- harmonisk effekt
- trygg og tillitvekkjande

- grønt
- knyttet til det som blir regnet som miljøvennlig, hudpleie, kroppspleie, papirindustri etc.

- hvitt
- oppfattet som klinisk og rent
- skaper hvil, ro, reinleik og oppmerksomhet
- store flater og få grafiske element
- regnet for å være særdeles opptatt av design

- lys grått
- skaper også hvil, ro, reinleik og oppmerksomhet
- i kombinasjon med hvitt
- sjelden hovedfargen
- nøytraliserende nyanse sammen med andre

- svart
- tilknyttet det som er eksklusivt og dyrt

- brunt
- håndverk og lær, natur og det som er ekte

KORLEIS KAN EIN BRUKE FARGAR I REKLAME?

- raudfarge
- trekkje til seg merksemd
- tilbod og avslag i pris

- gult og oransje
- også brukte for å få merksemd
- signalisere tilbod og låge prisar, assosiasjonar til sommar og sol

- blått skapar ro
- harmonisk effekt
- trygg og tillitvekkjande

- grønt
- knytta til det som vert rekna som miljøvennleg, hudpleie, kroppspleie, papirindustri etc.

- kvitt
- oppfatta som klinisk og reint
- skaper kvile, ro, reinleik og merksemd
- store flater og få grafiske element
- rekna for å vere særs opptekne av design

- lys grått
- skaper også kvile, ro, reinleik og merksemd
- i kombinasjon med kvitt
- sjeldan hovudfargen
- nøytraliserande nyanse saman med andre

- svart
- knytt til det som er eksklusivt og dyrt

- brunt
- handverk og lêr, natur og det som er ekte

HVORDAN KAN MAN BRUKE HELTER OG ANTIHELTER I REKLAME?

- kjendiser og idol
- ofte brukte i reklame
- flink på et område - overføring av kompetanse

- en antihelt
- en person som mangler én eller gjentatte egenskaper helter har
- lettere å identifisere seg med antihelten enn helten?

- vitenskapelige tester
- overbevise mottakeren
- vinn en test
- "best i test" blir et viktig slagord

- bruke stillingen sin i samfunnet som argument
- eksperter og folk med høy troverdighet

KORLEIS KAN EIN BRUKE HELTAR OG ANTIHELTAR I REKLAME?

- kjendisar og idol
- ofte brukte i reklame
- flink på eitt område - overføring av kompetanse

- ein antihelt
- ein person som manglar éin eller fleire eigenskapar heltar har
- lettare å identifisere seg med antihelten enn helten?

- vitskaplege testar
- overbevise mottakeren
- vinne ein test
- "best i test" blir eit viktig slagord

- bruke stillinga si i samfunnet som argument
- ekspertar og folk med høg truverd

HVORDAN KAN MAN SPILLE PÅ FØLELSER I REKLAME?

- svært ofte vender reklamen seg til følelsene våre
- målet med reklame er å overtale oss

- behovet for å lykkes
- ansvar og omsorg
- holdninger og vaner
- forelsking, frykt, flott kropp, være populær etc.

KORLEIS KAN EIN SPELE PÅ FØLELSAR I REKLAME?

- svært ofte vender reklamen seg til følelsane våre
- målet med reklame er å overtale oss

- behovet for å lukkast
- ansvar og omsorg
- haldningar og vanar
- forelsking, frykt, flott kropp, vere populær etc.

Se reklamesnuttene! Arbeid i små grupper med spørsmåla under. Presenter muntlig!

• Hvem henvender reklamen seg til?
• Hva ønsker avsenderen å oppnå?
• Hvilke virkemidler bruker filmen?
• Hvor vellykket mener dere denne reklamen er? Husk å begrunne svaret ditt!

HVORDAN KAN EN LAGE REKLAME?

- blir oftest lagd etter AIDA-prinsippet:
- Attention: Skape oppmerksomhet om produktet/budskapet
- Interest: Få folk interesserte
- Desire: Skape et ønske om å eie produktet/være tilhenger av budskapet
- Action: Få folk til å kjøpe produktet/ta stilling til budskapet og handle ut fra det

- reklame bruker svært mange virkemidler for å overbevise oss
- språklige virkemidler som humor, gjentakelse, adjektivbruk, utsagnsverb, plussord
- god retorikk (talekunst)
- gjentatte typer argumentasjon
- norsk eller utenlandsk språk?
- slagord
- bildebruk
- bruk av lyd
- bevegelsesbruk
- fargebruk
- helter og antihelter
- "best i test"
- bruk av eksperter
- bruk av følelser som spiller på frykt, ansvar og omsorg, kropp, forbruk og ansvar, kropp og ideal

KORLEIS KAN EIN LAGE REKLAME?

- blir oftast laga etter AIDA-prinsippet:
- Attention: Skape merksemd om produktet/bodskapen
- Interest: Få folk interesserte
- Desire: Skape eit ønske om å eige produktet/vere tilhengar av bodskapen
- Action: Få folk til å kjøpe produktet/ta stilling til bodskapen og handle ut frå det

- reklame bruker svært mange verkemiddel for å overbevise oss
- språklege verkemiddel som humor, gjentaking, adjektivbruk, utsagnsverb, plussord
- god retorikk (talekunst)
- fleire typar argumentasjon
- norsk eller utanlandsk språk?
- slagord
- bildebruk
- bruk av lyd
- rørslebruk
- fargebruk
- heltar og antiheltar
- "best i test"
- bruk av ekspertar
- bruk av følelsar som spelar på frykt, ansvar og omsorg, kropp, forbruk og ansvar, kropp og ideal

MODELLTEKST REKLAMEANALYSE
MODELLREKLAME PRINT
Studer en printreklame! Bruk deretter notatene dine som inspirasjon til å lage din egen reklame.
BOKMÅLNYNORSK
VURDERING PRINTREKLAME
Lag en printreklame for et av produkta under! Finn lignende grafikk og bruk passende utstyr til dette arbeidet!
BOKMÅLNYNORSK
MODELLREKLAME LYD
Lag en lydreklame med ett av produkta under som utgangspunkt. Bruk passende utstyr til dette arbeidet!
BOKMÅLNYNORSK
MODELLREKLAME FILM
Lag en filmreklame for ungdom der målet er å støtte opp om akseptabel språkbruk i sosiale medier. Bruk passende utstyr til dette arbeidet!
BOKMÅL

HVILKE  SPRÅKLIGE VIRKEMIDLER KAN BRUKES I REKLAME?

- reklamer og kampanjer
- appellativ språkbruk; når du skal oppmuntre og oppfordre
- for å påvirke oss via fornuft, følelser, troverdigheter og/eller moral og etikk
- målet er å overbevise

- språklige virkemidler
- gode hjelpere
- humor
- stor gjennomslagskraft
- positive følelser for det som er morsomt
- gjentakelse
- for at mottakeren skal huske
- varer eller tjenester
- selvskryt
- til å overtale oss
- adjektiv blir flittig brukt
- utsagnsverb
- for å overbevise . Å fastslå er et sterkere uttrykk enn å si.
- plussord
- ord som fremhever gode sider

- reklame bruker gjentatte typer argumentasjon
- å være en del av flertallet
‍- å være som personer en ser opp til
- å kjøpe det siste nye
- forfengelighet
- reklame som spiller på det eksklusive
- tillit til eksperter
- til nedsetter pris
- lite varelager
- utenlandske ord eller gode norske ord
- slagord (løp og kjøp)

KVA FOR SPRÅKLEGE VERKEMIDDEL KAN BRUKAST I REKLAME?

- reklamar og kampanjar
- appellativ språkbruk; når du skal oppmuntre og oppfordre
- for å påverke oss via fornuft, følelsar, truverde og/eller moral og etikk
- målet er å overtyde

- språklege verkemiddel
- gode hjelparar
- humor
- stor gjennomslagskraft
- positive kjensler for det som er morosamt
- gjentaking
- for at mottakaren skal hugse
- varer eller tenester
- sjølvskryt
- til å overtale oss
- adjektiv vert flittig brukt
- utsagnsverb
- for å overtyde . Å fastslå er eit sterkare uttrykk enn å seie.
- plussord
- ord som framhevar gode sider

- reklame bruker fleire typar argumentasjon
- å vere ein del av fleirtalet
- å vere som personar ein ser opp til
- å kjøpe det siste nye
- forfengelegskap
- reklame som spelar på det eksklusive
- tillit til ekspertar
- til nedsett pris
- lite varelager
- utanlandske ord eller gode norske ord
- slagord (løp og kjøp)

HVORDAN BRUKER MAN UTROPTEGN?

- utroptegn
- sette etter utrop, befalingar, ønskje, anbefalinger, tiltaler og hilsener

- ved gjentatte utropsetninger
- ved retoriske spørsmål
- ved en overraskende opplysning

- ikke utroptegn i veiledninger, instrukser og lignende

PS: Det er etter selve utropet vi sett utroptegn

KORLEIS BRUKAR EIN UTROPSTEIKN?

- utropsteikn
- setje etter utrop, befalingar, ønskje, oppmodingar, tiltalar og helsingar

- ved fleire utropssetningar
- ved retoriske spørsmål
- ved ei overraskande opplysning

- ikkje utropsteikn i rettleiingar, instruksar og liknande

PS: Det er etter sjølve utropet vi set utropsteikn

Hvordan skal en bruke utropstegn? Se på reglene og skriv eksempel!

HVORDAN SETTER MAN OPP PUNKT I EN TEKST?

- punktoppstilling
- oppstilling av tekst i punkt
- fremheve deler av teksten
- spar punktoppstillingene til det viktigste

- hvert punkt i punktoppstillingen
- være et direkte fortsettelse av setningen som innleder punktoppstillingen

- liten forbokstav i punktene
- unntak ved ord som alltid skal ha stor forbokstav, og når punktene er helsetninger

- ikke skilletegn etter punktene
- unntak når et eller gjentatte punkt er en heilsetning

- alle punkt
- samme form og struktur

- ved innledningstekst
- ekstra linjeskift etter teksten
- like innrykk dersom alle punktene er på samme nivå
- underpunkt
- nytt innrykk
- mellomrom mellom punktmarkør og tekst
- bruke liten bokstav som punktmarkør
- eksempel: a)

KORLEIS SET EIN OPP PUNKT I EIN TEKST?

- punktoppstilling
- oppstilling av tekst i punkt
- framheve delar av teksten
- spar punktoppstillingane til det viktigaste

- kvart punkt i punktoppstillinga
- vere eit direkte framhald av setninga som innleier punktoppstillinga

- liten forbokstav i punkta
- unntak ved ord som alltid skal ha stor forbokstav, og når punkta er heilsetningar

- ikkje skiljeteikn etter punkta
- unntak når eitt eller fleire punkt er ei heilsetning

- alle punkt
- same form og struktur

- ved innleiingstekst
- ekstra linjeskift etter teksten
- like innrykk dersom alle punkta er på same nivå
- underpunkt
- nytt innrykk
- mellomrom mellom punktmarkør og tekst
- bruke liten bokstav som punktmarkør
- eksempel: a)

Hvordan setter man opp punkt i en tekst? Se på reglene og skriv eksempel!

HVORDAN BRUKER MAN PROSENT OG PROMILLE?

- prosenttegnet (%)
- promilletegnet (‰)
- bare sammen med siffer
- alltid være et mellomrom mellom siffer og prosent- eller promilleteiknet

- vanlig tekst
- vi skriver prosent og promille fullt ut når ordene ikke står sammen med siffer

- når prosent står sammen med tall som vi skriv med siffer eller bokstaver
- forkorte ordet

KORLEIS BRUKAR EIN PROSENT OG PROMILLE?

- prosentteiknet (%)
- promilleteiknet (‰)
- berre saman med siffer
- alltid vere eitt mellomrom mellom siffer og prosent- eller promilleteiknet

- vanleg tekst
- vi skriv prosent og promille fullt ut når orda ikkje står saman med siffer

- når prosent står saman med tal som vi skriv med siffer eller bokstavar
- forkorte ordet

Når skal en bruke prosent og promille? Se på reglene og skriv eksempel!

HVORDAN skal MAN skrive forkortingEr?

- forkortelser
- kortform av et eller flere ord
- bare bruke forkortelser du regner med at mottakeren vil forstå

- forkortelser skal ha punktum
- mange forkortelser har punktum etter hvert forkortet ord
- finnes også forkortelser som bare har punktum etter det siste forkortet ordet
- bruk ikke mellomrom mellom bokstaver i forkortelser

- ikke være punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortelser for mål, vekt, mynt, grunnstoffer og bøkene i Bibelen

- bruk bindestrek i sammensetninger
- initialord skal ha liten s i genitiv
- ord med forkortelsespunktum sist i en setning eller en ytring, skal du bruke bare et punktum
- de fleste initialord som er særnamn, skal du skrive med store bokstaver (hvor finnes noen unntak)

Korleis skal ein skrive forkortingar?

- forkortingar
- kortform av eitt eller fleire ord
- berre bruke forkortingar du reknar med at mottakaren vil forstå

- forkortingar skal ha punktum
- mange forkortingar har punktum etter kvart forkorta ord
- finst òg forkortingar som berre har punktum etter det siste forkorta ordet
- bruk ikkje mellomrom mellom bokstavar i forkortingar

- ikkje vere punktum ved forbokstavord (initialord) og ved forkortingar for mål, vekt, mynt, grunnstoff og bøkene i Bibelen

- bruk bindestrek i samansetningar
- initialord skal ha liten s i genitiv
- ord med forkortingspunktum sist i ei setning eller ei ytring, skal du bruke berre eitt punktum
- dei fleste initialord som er særnamn, skal du skrive med store bokstavar (der finst nokre unntak)

Hvordan skal man dele ord?

- bruke orddeling med bindestrek
- få rett høyremarg

- orddeling ikke det samme som særskriving
- bindestrek sist på linjen

- dele et ord slik at den delen av ordet som kommer på neste linje, starter med én konsonant fremfor vokal

- dele ord i ledd som er lette å kjenne igjen
- gjøre det slik at du ikke endrer betydninga av ordet

- sammensatte ord deler du hilst på grensen mellom orda
- bare bruke tre like konsonanter etter hverandre når ordet er delt med bindestrek mellom nest siste og siste konsonant

- enstavelsesord og korte tostavelsesord deler vi ikkje
- del til vanlig ikke særnamn
- del aldri ordenstall som hører sammen med substantiv
- sifre skal alltid stå sammen med enheten eller tegnet det hører sammen med- del aldri forkortelser eller siffer

Korleis skal ein dele ord?

- bruke orddeling med bindestrek
- få rett høgremarg

- orddeling ikkje det samme som særskriving
- bindestrek sist på linja

- dele eit ord slik at den delen av ordet som kjem på neste linje, startar med éin konsonant framfor vokal

- dele ord i ledd som er lette å kjenne att
- gjere det slik at du ikkje endrar betydninga av ordet

- samansette ord deler du helst på grensa mellom orda
- berre bruke tre like konsonantar etter kvarandre når ordet er delt med bindestrek mellom nest siste og siste konsonant

- einstavingsord og korte tostavingsord deler vi ikkje
- del til vanleg ikkje særnamn
- del aldri ordenstal som høyrer saman med substantiv
- siffer skal alltid stå saman med eininga eller teiknet det høyrer saman med
- del aldri forkortingar eller siffer
-

Hvordan skal man dele ord? Se på reglene og skriv eksempler!

HVA ER ET LESEPROSJEKT?

- lesekompetanse
- ikke ferdig utviklet straks vi har ”knekt lesekoden”
- leselyst blir ikke vekket èn gang for alle

- utvikling av lesekompetanse
- livslang prosess
- alltid bli flinkere, raskere og få bedre flyt i lesinga
- lærer nye måter å lese på
- oppdage nye sjangre og forfattere
- gjenoppdage bøker vi har lest tidligere

- stadig stimulere leselysta gjennom gode opplevelser
- la oss bli fristet
- snakke med andre om lesing
- lysten til å lese kan forsvinne

- viktig forutsetning
- setter av tid til lesing
- sammenhengende tid
- etablere fokus og for å komme inn i teksten
- konsentrasjon om lesinga alene

KVA ER EIT LESEPROSJEKT?

- lesekompetanse
- ikke ferdig utvikla straks vi har ”knokke lesekoden”
- leselyst blir ikkje vekte èn gong for alle

- utvikling av lesekompetanse
- livslang prosess
- alltid bli flinkare, raskare og få betre flyt i lesinga
- lære nye måtar å lese på
- oppdage nye sjangrar og forfattarar
- gjenoppdage bøker vi har lese tidlegare

- stadig stimulere leselysta gjennom gode opplevingar
- la oss freiste
- snakke med andre om lesing
- lysta til å lese kan forsvinne

- viktig føresetnad
- set av tid til lesing
- samanhengande tid
- etablere fokus og for å komme inn i teksten
- konsentrasjon om lesinga åleine

VURDERING LESEPROSJEKT 2
Les en lengre tekst der du fokusererhandling, biodikt og egne meninger. Skriv biodikt og korte resymè av handlinga. Les også et kort utdrag fra boken til andre!
BOKMÅLNYNORSK
EMNER
LESING LESEPROSJEKT
SJANGER SAMMENSATTE TEKSTER
SJANGER SKJØNNLITTERATUR
SKRIVEMÅTER VIRKEMIDDEL
LITTERATURHISTORIE
SPRÅKHISTORIE
FAGSTOFF
RESSURSER
KRITERIER
KRITERIER ARBEID MED SPØRSMÅL
METODER
METODE INNHOLDSLISTE TIL REGELPERM
METODE LESING MED SALTO-METODEN