Naturkrefter

Emner
DEL 1: Indre krefter
DEL 2: Forvitring og erosjon
DEL 3: Isbreen

Lærestoff
• Lærebok
• www.isamfunnet.no
• Egne notater

Vurdering
DEL 1-3: Skriftlig
+HEFTE

KOMPETANSEMÅL

Gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
Bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre

LÆRINGSMÅL

Kunne forklare jordens geologi
Kunne gjøre rede for ulike indre krefter på jorden

Kunne beskrive begrepa forvitring og erosjon
Kunne forklare hvordan vann og vind former landskapet på jorden

Kunne fakta om isbreen
Kunne beskrive hvordan isbreen former landskapet

Intronotatet er det første du eller klassen din arbeider med ved oppstart av nytt tema. Dette arbeidet kan gjøres individuelt eller felles i klassen.

BOKMÅLNYNORSK
Å lære seg ulike begrep er viktig for forståelsen og utøvelsen av faget. Noter derfor ned ulike begrep med enkle forklaringer. Bruk deretter begrepa i muntlige øvelser eller skriftlige tekster.
BOKMÅLNYNORSK
Svar på alle spørsmål, eller lag egne spørsmål til innholdet, gjerne i stikkordsform eller med hele setninger. Du skal kunne svare muntlig eller skriftlig!
BOKMÅLNYNORSK
Egenvurdering er en av de mest effektive formene for vurdering. Egenvurdering er å kunne reflektere over egen læringsprosess og vurdere eget arbeid, utvikling og kompetanse.
BOKMÅLNYNORSK
+HEFTER er elevene sine personlige oppgaver. Lærer deler ut disse hefta digitalt (.pdf) eller i papirform. Ved gjevne mellomrom gjøres hefta tilgjengelig for lærer, og de kan brukes både til underveisvurdering og sluttvurdering. Hefta er temabaserte, og du kan laste dem ned i versjoner med både bokmål og nynorsk språk.
INDRE KREFTER

HVA ER GEOLOGI?

- geologi (læren om jordas oppbygning)
- kreftene som virker på jorda i dag, er de samme som har virket til alle tider

- jordoverflaten forandrer seg hele tida

- fjellkjeder bygges opp og brytes ned
- vannet i sjøer og elver finner nye veier
- ørkener flytter på seg
- sterke krefter skaper forandringer

- noen av kreftene kommer fra det indre av jorda
- andre krefter virker på utsiden
- kreftene er ulike i styrke
- endrer naturen

KVA ER GEOLOGI?

- geologi (læra om oppbygninga til jorda)
- kreftene som verkar på jorda i dag, er dei same som til alle tider

- jordoverflata forandrar seg heile tida

- fjellkjeder vert bygd opp og  brote ned
- vatnet i sjøar og elver finn nye vegar
- ørkenar flyttar på seg
- sterke krefter skapar forandringar

- nokre av kreftene kjem frå det indre av jorda
- andre krefter verkar på utsida 
- kreftene er ulike i styrke
- endrar naturen

HVORDAN ER JORDA BYGD OPP?

faste bergarter (under den harde jordskorpa) 
- ytterste laget av mantelen
- omtrent 290 mil tykk
- i den innerste delen av mantelen er det svært varmt 
- steinmasser flyter langsomt rundt i varme strømmer

kjernen
- innerst i selve jorden
- består av mye jern og nikkel

- fra jordkjernen og ut til overflaten av jorda er det omtrent 630 mil
- temperaturen i jordkjernen er omtrent 5000 varmegrader

KORLEIS ER JORDA BYGD OPP?

- faste bergartar (under den harde jordskorpa)
- ytste laga av mantelen
- omtrent 290 mil tjukk
- i den inste delen av mantelen er det svært varmt
- steinmasser flyt langsamt rundt i varme strøymar

- kjernen
- innst i sjølve jorda
- består av mykje jarn og nikkel
- frå jordkjerna og ut til overflata av jorda er det omtrent 630 mil
- temperaturen i jordkjerna er omlag 5000 varmegradar

Tegn inn store jordskorpeplater på et verdenskart. Sett navn på platene! Skriv deretter litt om "Pangea". Bruk internett til dette!

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN FORHOLDER VERDENSDELENE SEG TIL HVERANDRE?

- store hav mellom verdensdelene 
- ikke alltid vært slik

- 1915: Alfred Wegener 
- teori
- alle verdensdelene en gang vært samlet i et kjempestort landområde (Pangea)

- jordskorpeplatene begynte å gli fra hverandre for omtrent 200 millioner år siden
- varme strømmer av magma i jordas indre flytter dem

- jordskorpeplatene kan gli fra hverandre, mot hverandre og langs hverandre
- utløse jordskjelv og vulkanutbrudd

- to plater støter mot hverandre
- presse hverandre oppover til de danner fjell

- plate med havbunn
- kolliderer med en annen plate, da dukker platen med havbunnen under den andre platen
dyphavsgrop
- plater kan gli fra hverandre og lage sprekker i jordskorpa

KORLEIS FORHELD VERDENSDELANE SEG TIL KVARANDRE?

- store hav mellom verdsdelane
- ikkje alltid vore slik

- 1915: Alfred Wegener
- teori - alle verdsdelene ein gong vore samla i eit kjempestort landområde (Pangea)

- jordskorpeplatene byrja å gli frå kvarandre for omtrent 200 millionar år sidan
- varme strøymer av magma i jorda sine indre flyttar dei

- jordskorpeplatene kan gli frå kvarandre, mot kvarandre og langs kvarandre
- utløyse jordskjelv og vulkanutbrot

- to plater støyter mot kvarandre
- presse kvarandre oppover til dei dannar fjell

- plate med havbotn
- kolliderer med ein anna plate, då dukkar plata med havbunnen under den andre plata

- djuphavhsgrop
- plater kan gli frå kvarandre og lage sprekker i jordskorpa

" LESETID "
PAR
Les i læreboka di om
"hvordan verdensdelene forholder seg til hverandre"

Tegn inn store jordskorpeplater på et verdenskart. Sett navn på platene! Skriv deretter litt om "Pangea". Bruk internett til dette!

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER VULKANER?

- omtrent 550 aktive vulkaner på jorda
- ligger på grensa mellom jordskorpeplatene
- kjeglevulkan
- skjoldvulkan

- kan ha utbrudd når trykket inni jorda blir for stort
- varm magma spruter ut av vulkanåpningen
- lava flyter som glødende elver
- truer folk og hus
- lavaen blir kald og stivner
- nye bergarter

KVA ER VULKANAR?

- omlag 550 aktive vulkanar på jorda
- ligg på grensa mellom jordskorpeplatene

- vulkanane kan ha utbrot når trykket inni jorda vert for stort
- varm magma sprutar ut av vulkanopninga
- lava flyt som glødande elver
- trugar folk og hus
- lavaen vert kald og stivnar
- nye bergartar

HVA ER JORDSKJELV?

Jordskjelv
- rystelser og bevegelser i bakken
- plutselig bevegelser i jordskorpen

- inntreffer med jevne mellomrom
- i Kina, Japan og Indonesia er det ofte jordskjelv 
- på vestsida av Nord-Amerika og Sør-Amerika

- varer vanligvis mellom 20 og 60 sekunder
- etterskjelv 
- kreftene i jordskorpa har ikke lagt seg til ro

- «Richters skala».

- kan skje like under overflaten på jorda
- også skje dypere nede
- skadene er ofte store etter et jordskjelv 

- episenter (senteret av jordskjelvet)

KVA ER JORDSKJELV?

- Jordskjelv
- rystelsar og rørsler i bakken
- plutselege rørsler i jordkorpa
- hender med jamne mellomrom
- i Kina, Japan og Indonesia er det ofte jordskjelv
- på vestsida av Nord-Amerika og Sør-Amerika
- varer vanlegvis mellom 20 og 60 sekund

- etterskjelv
- kreftene i jordskorpa har ikkje lagt seg til ro

- «Richters skala»

- kan skje like under overflata på jorda
- kan og skje djupare nede
- skadane er ofte store etter eit jordskjelv

- episenter (senteret av jordskjelvet)

HVA ER EN TSUNAMI?

- jordskjelv på havbunnen
flodbølge
tsunami  (japansk: tsu = havn og nami = bølge; havnebølge)

- treffer land
- kan gjøre enorm skade

KVA ER EIN TSUNAMI?

- jordskjelv på havbotnen
- flodbølge
- tsunami  (japansk: *tsu = hamn og *nami = bølgje; havnebølge)

- treff land
- kan gjere enorm skade

Fyll ut et «boksskjema» med fakta om "jordskjelv". 

BOKMÅLNYNORSK

Vis på en kreativ måte hvordan naturkatastrofer rammer enkeltmennesker.

BOKMÅLNYNORSK

Lag en veggplakat med fakta om indre krefter. A3-arket limes sammen med andre veggplakater om naturkrefter!

BOKMÅLNYNORSK
FORVITRING OG EROSJON

HVA ER FORVITRING?

- forvitring 
- når stein og fjell blir til sand, småstein og jord
- når vann fryser til is i fjellsprekker
- frostsprengning
- sprenger fjell og utløser steinras

- skjer også i ørkener
- temperaturforskjellene mellom natt og dag
- solsprengning

- vann smuldrer opp stein
- kalkstein
- kjemisk forvitring
- elver og bekker graver dype huler

KVA ER FORVITRING?

- forvitring
- når stein og fjell vert til sand, småstein og jord
- når vatn frys til is i fjellsprekker
- frostsprenging
- sprenger fjell og utløyser steinras

- skjer òg i ørkenar
- temperaturskilnadene mellom natt og dag
- solsprenging

- vatn smuldrar opp stein
- kalkstein
- kjemisk forvitring
- elver og bekker grev djupe hòler

HVA ER EROSJON?

- bergarter (stein) som forvitrer og blir til småstein og sand
- ligger ikke i ro
- blir fraktet videre av vann og vind, og av is og bølger
- erosjon

- forandrer landskapet
- kan skje raskt eller langsomt

- planter, busker og trær forhindrer erosjon

KVA ER EROSJON?

- bergartar (stein) som forvitrar og vert til småstein og sand
- ligg ikkje i ro
- vert frakta vidare av vatn og vind, og av is og bølgjer
- erosjon

- forandrar landskapet
- kan skje raskt eller langsamt

- plantar, busker og tre hindrar erosjon

" LESETID "
GRUPPE
Les i læreboka di om
"forvitring og erosjon"

Lag et tokolonne-skjema om ytre naturkrefter som virker på jordas overflate. Skriv kort hva slags virkninger de har!

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN VANN FORME LANSKAPET?

- vann former landskapet 
- frakter med seg stein, grus og sand
- skurer mot landskapet og sliter på det

- vann som renner fort
- kan lage trange og dype dalar
- V-daler

- løsmasser
- elvebunnen bygger seg opp
- en elv kan dele seg i flere løp
- bukter seg i svinger 
- meandersving

- elver renner ut i havet
- løsmasser synker til bunns
- nytt land
- elvedelta

KORLEIS KAN VATN FORME LANDSKAPET?

- vatn formar landskapet
- fraktar med seg stein, grus og sand
- skurar mot landskapet og slit på det

- vatn som renn fort
- kan lage tronge og djupe dalar
- V-dalar

- lausmasser
- elvebotnen byggjer seg opp
- ei elv kan dele seg i fleire løp
- buktar seg i svingar
meandersving

- elver renn ut i havet
- lausmasser søkk til botnen
- nytt land
- elvedelta

HVORDAN FORMER HAV OG VIND LANDSKAPET?

- bølger og strømmer 
- former landskapet langs kysten
- luft og vind også
- lager huler og kløfter i fjellet

- sliter på landskapet spesielt dersom planter og skog er borte

- skogplanting hindrer erosjon

KORLEIS FORMAR HAV OG VIND LANDSKAPET?

- bølgjer og straumar

- formar landskapet langs kysten
- luft og vind òg
- lagar hòler og kløfter i fjellet
- slit på landskapet spesielt om plantar og skog er borte

- skogplanting hindrar erosjon

Skriv en tekst som forteller om hva vann på avveier kan gjøre med folk og natur.

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER SEDIMENTÆRE BERGARTER?

- elver
- flere lag med stein og sand
- avsetningene blir tunge og presses sammen til nye bergarter 
- sedimentære bergarter (sandstein og kalkstein)

- fossiler
- gamle planter og dyr som er forsteinet
- finnes i sedimentære bergarter

- jordskorpeplater som beveger seg
- presser sedimentære bergarter oppover
- fossiler av havdyr på fjelltopper

KVA ER SEDIMENTÆRE BERGARTAR?

- elver
- fleire lag med stein og sand
- avsetningar vert tunge og vert samanpressa til nye bergartar
- sedimentære bergartar (sandstein og kalkstein)

- fossil
- gamle planter og dyr som er forsteina
- finst i sedimentære bergartar

- jordskorpeplater som rører seg
- pressar sedimentære bergartar oppover
- fossil av havdyr på fjelltoppar

Lag en veggplakat med fakta om indre krefter. A3-arket limes sammen med andre veggplakater om naturkrefter!

BOKMÅLNYNORSK
ISBREEN

HVILKE TYPER ISBREER FINNES?

isbre
- dersom snøen i høyfjellet ikke smelter om sommeren

- ulike typer isbreer
- botn-bre (en liten bre)
dalbre (kan dekke hele daler)
platå-bre (kan dekke store fjellområder)
innlandsis (kan være flere tusen meter dype)
- Jostedalsbreen (lag 500 meler tykk)

- breer har ulik tykkelse
- isbreer på Grønland og i Antarktis (cirka 5000 meter på det tykkeste)
-  innlandsis

KVA FOR TYPAR ISBREAR FINST?

- isbre
- dersom snøen i høgfjellet ikkje smeltar om sommaren

- ulike typar isbrear
- botn-bre (ein liten bre)
- dalbre (kan dekka heile dalar)
- platå-bre (kan dekkje store fjellområde)
- innlandsis (kan vere fleire tusen meter djupe)
- Jostedalsbreen (lag 500 meter tjukk)

- brear har ulik tjukknad 
- isbrear på Grønland og i Antarktis (omlag 5000 meter på det tjukkaste)
innlandsis

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les i læreboka di om
"isbreer"

Hva heter de fem største breene i Norge. Plasser dem på kartet og finn fakta om dem på internett.

BOKMÅLNYNORSK

HVA SKJER MED ISBREENE I DAG?

- isbreene nær kysten har vokst de siste årene
- inne i landet smelter isen

- smeltevann renner ut nederst på breen
- grågrønn farge
- mye løsmasser

- de siste årene
- isbreer smeltet mer enn vanlig 
- drivhuseffekten 

- Grønland og i Antarktis
- breer kalver
- digre isfjell i havet

KVA SKJER MED ISBREANE I dag?

- isbreane nær kysten har vakse dei siste åra
- inne i landet smeltar isen

- smeltevatn renn ut nedst på breen
- grågrøn farge
- mykje lausmasser

- dei siste åra
- isbrear smelta meir enn vanleg
- drivhuseffekta

- Grønland og i Antarktis
- brear kalvar
- digre isfjell i havet

Fyll ut et problemløsningskjema om det at isen på jorda ser ut til å smelte.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN FORMER ISBREENE LANSKAPET?

- bre i bevegelse
- arbeider med landskapet
- stein og grus i isen sliper på fjellgrunnen

- formet mange av dalene våre
U-daler
- bratte fjellsider og flat dalbunn
- fjorder er U-daler som havet har trengt inn i

KORLEIS FORMAR ISBREANE LANSKAPET?

- bre i rørsle
- arbeider med landskapet
- stein og grus i isen slipar på fjellgrunnen

- forma mange av dalane våre
- U-dalar
- bratte fjellsider og flat dalbotn
- fjordar er U-dalar som havet har trunge inn i

HVA ER MORENER?

- morene
- løsmasser som ligger igjen etter en bre

endemorene
- rygg av løsmasser

- morenejord 
- fruktbar jord
- Jæren og rundt Mjøsa og ved Randsfjorden

KVA ER MORENER?

- morene
- lausmasser som ligg igjen etter ein bre

- endemorene
- rygg av lausmasser

- morenejord
- fruktbar jord
- Jæren og rundt Mjøsa og ved Randsfjorden

Lag 8 spørsmål om isbreen med tre svaralternativer der ett er riktig. Sitt i grupper og svar på hverandre sine spørsmål. Bruk ABC-korta til å vise riktig alternativ!

BOKMÅLNYNORSK

Lag en veggplakat med fakta om indre krefter. A3-arket limes sammen med andre veggplakater om naturkrefter!

BOKMÅLNYNORSK