Klassisk europeisk kunstmusikk

Musikkultur
DEL 1: Musikken fra 600-1300-tallet
DEL 2: Musikken fra 1400-1750-tallet
DEL 3: Musikken fra 1750-1900-tallet

Lærestoff
• www.imusikken.no
• Plusshefte
• Utdelte ark

Vurdering
• Lytteprøve
• Observasjon
• Egenvurdering
+HEFTE

KOMPETANSEMÅL
diskutere særtrekk ved rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk og gjøre rede for egne musikkpreferanser
gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere
skape egne danseuttrykk med utgangspunkt i musikkens karakter div block.
LÆRINGSMÅL

kunne lytte til og snakke om epokene i europeisk kunstmusikk
kunne fakta om ensembler og orkestertyper innen klassisk musikk
kunne finne fakta om de mest sentrale komponistene innen klassisk musikk

Intronotatet er det første du eller klassen din arbeider med ved oppstart av nytt tema. Dette arbeidet kan gjøres individuelt eller felles i klassen.

BOKMÅLNYNORSK
Å lære seg ulike begrep er viktig for forståelsen og utøvelsen av faget. Noter derfor ned ulike begrep med enkle forklaringer. Bruk deretter begrepa i muntlige øvelser eller skriftlige tekster.
BOKMÅLNYNORSK
Svar på alle spørsmål, eller lag egne spørsmål til innholdet, gjerne i stikkordsform eller med hele setninger. Du skal kunne svare muntlig eller skriftlig!
BOKMÅLNYNORSK
Egenvurdering er en av de mest effektive formene for vurdering. Egenvurdering er å kunne reflektere over egen læringsprosess og vurdere eget arbeid, utvikling og kompetanse.
BOKMÅLNYNORSK
+HEFTER er elevene sine personlige oppgaver. Lærer deler ut disse hefta digitalt (.pdf) eller i papirform. Ved gjevne mellomrom gjøres hefta tilgjengelig for lærer, og de kan brukes både til underveisvurdering og sluttvurdering. Hefta er temabaserte, og du kan laste dem ned i versjoner med både bokmål og nynorsk språk.
MER INFO OM +HEFTER HER...
MUSIKKEN FRA 600-1300-TALLET

GREGORIANSK SANG

• Etter romerrikets fall fikk kirka et sentralt og fast holdepunkt i samfunnet, og paven overtok rolla til den romerske keiseren, og fikk mye makt.

Munkene valgte å vie livet sitt til bønn og arbeid, mange var svært dyktige folk. De fikk i oppgave å studere og kopiere oldgamle dokumenter. Slik ble viktige antikke skrifter bevart for ettertiden.

Pave Gregor var pave fra 590 – 604. Han ønsket at messen skulle gjennomføres likt i alle kirker, og han laget derfor en messebok der han fastsatte sangene i gudstjenestene. I Roma opprettet han en sangskole der alle kirkesangere skulle læres opp ved ni års opplæring. De skulle lære alle sangene i messeboka utenat. Slik ble sangene muntlig ført videre, siden notesytemet enda ikke var utviklet.

Kjennetegn på gregoriansk sang:
- enstemt og sunget av munker
- er ren vokalmusikk
- ingen fast rytme og har et moderat tempo
- teksten er på latin (fram til 1960)

GREGORIANSK SONG

• Etter fallet til romarriket fekk kyrkja eit sentralt og fast haldepunkt i samfunnet, og paven overtok rolla til den romerske keisaren, og fekk mykje makt.

Munkane valde å via livet sitt til bøn og arbeid, mange var svært dugelege folk. Dei fekk i oppgåve å studere og kopiere eldgamle dokument. Slik vart viktige antikke skrifter verna for ettertida. 

Pave Gregor var pave frå 590 – 604 . Han ynskte at messa skulle gjennomførast likt i alle kyrkjer, og han laga difor ei messebok der han sette fast songane i gudstenestene. I Roma oppretta han ein songskule der alle kyrkjesongarar skulle verte opplært ved ni års opplæring. Dei skulle lære alle songane i messeboka utanåt. Slik vart songane munnleg ført vidare, sidan notesytemet endå ikkje var utvikla.

Kjenneteikn på gregoriansk song:
- enstemt og sungen av munkar
- er rein vokalmusikk
- ingen fast rytme og har eit moderat tempo
- teksta er på latin (fram til 1960)

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd

OREGANUMSTILEN

• På 1100-1300 tallet tok handel og produksjon seg opp igjen i samfunnet, men folk flest var fattige. Velstående mennesker ga almisser til kirkene for at prestene skulle be for sjelen deres slik at de slapp unna skjærsilden. Dette gjorde at kirkene ble rike, og ble etterhvert senter for kunst og kultur (f.eks Nidarosdomen). Her ble det også opprettet katedralskoler så ungdommen fikk seg en lærd utdannelse, og egne sangskoler utdannet kirkesangere.

• Ved Notre Dame katedralen begynte kormesterene å skrive flerstemt musikk for å bruke i messene. Husk at kirken hadde nå rikelig med ressurser til å ansette mennesker som kun drev med musikk. Dette skapte selvfølgelig en utvikling.

Perotin, som er den mest kjente komponisten fra denne tiden, lot en stemme ligge i ro, mens to til tre stemmer bevegde seg selvstendig i et høyere leie. Musikkformen ble kalt oreganum, og den stemmen som lå i ro ble kalt tenor.

OREGANUMSTILEN

• På 1100-1300 talet tok handel og produksjon seg opp att i samfunnet, men folk flest var fattige. Velståande menneske gav almisser til kyrkjene for at prestane skulle be for sjela deira slik at dei slapp unna skjærsilden. Dette gjorde at kyrkjene vart rike, og vart etterkvart senter for kunst og kultur (f.eks Nidarosdomen). Her vart det òg oppretta katedralskular slik at ungdomen fekk seg ein lærd utdanning, og eigne songskular utdanna kyrkjesongarar.

• Ved Notre Dame katedralen byrja kormeistrane å skrive fleirstemt musikk for å bruke i messene. Hugs at kyrkja hadde no rikeleg med ressursar til å tilsetja menneske som berre dreiv med musikk. Dette skapte sjølvsagt ei utvikling.

Perotin, som er den meste kjende komponisten frå denne tida, lét ei stemme liggja i ro, medan to til tre stemmar rørde seg sjølvstendig i eit høgare leie. Musikkforma vart kalla oreganum, og den stemmen som låg i ro vart kalla tenor.

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd

TRUBADUR-MUSIKK

Seinmiddelalderen var trubadurene sin tid. De var omreisende underholdere, som sang om riddere, jomfruer, kjærlighet og korstogene. 

• Vanlige instrument var lutt, fidel, fløyter, horn, tamburin og enkle rytmeinstrument. I hovedsak var musikken enstemt, og det var lett å danse til den.

• Musikken var verdslig. Det vil si musikk som ikke er religiøs.

TRUBADUR-MUSIKK

Seinmiddelalderen var trubadurane si tid. Dei var omreisande underhaldarar, som song om riddarar, jomfruer, kjærleik og korstoga.

• Vanlege instrument var lutt, fidel, fløyter, horn, tamburin og enkle rytmeinstrument. I hovudsak var musikken einstemt, og det var lett å danse til han.

• Musikken var verdsleg. Det vil seie musikk som ikkje er religiøs.

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd
Dette er en oppgave der du skal lytte på ulik musikk innen «klassisk europeisk kunstmusikk», og deretter skrive ned kjennetegn (se strekpunkt under) og artist/sangtittel. Lytt gjerne med mobiltelefoner sammen i små grupper!
Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
BOKMÅLNYNORSK
Bruk internett og lag en liste over viktige komponister fra del 1. Finner du noe informasjon om dem?
BOKMÅLNYNORSK

1. Hvilken rolle spilte kirken etter romerrikets fall?
2. Hva gjorde munkene for å bevare den gregorianske musikken?
3. Hva gjorde pave gregor?
4. Hva er typisk for gregoriansk sang?
5. Hva skjedde med handelen og produksjonen på 1100-1200-tallet?
6. Hva ga rike mennesker til kirken?
7. Hva ble kirken et senter for?
8. Beskriv oreganumstilen!
9. Når var trubadurenes tid?
10. Hva sang trubadurene om?
11. Hvilke instrument brukte trubadurene?
12. Beskriv trubadurmusikken?

1 . Kva for ei rolle spelte kyrkja etter fallet til romarriket?
2 . Kva gjorde munkane for å verne den gregorianske musikken?
3 . Kva gjorde pave Gregor?
4 . Kva er typisk for gregoriansk song?
5 . Kva skjedde med handelen og produksjonen på 1100-1200-talet?
6 . Kva gav rike menneske til kyrkja?
7 . Kva vart kyrkja eit senter for?
8 . Skildre oreganumstilen!
9 . Når var tida til trubadurane?
10 . Kva song trubadurane om?
11 . Kva for instrument brukte trubadurane?
12 . Skildre trubadurmusikken?

MUSIKKEN FRA 1400-1750-TALLET

RENESSANSEN

• Fra 1400-1600-tallet gjenoppdager Europa antikkens ideal (arkitektur, kunst, teknologi, tanker og musikk). Denne perioden kalles renessansen, og betyr gjenfødelse. En mengde store og kjente kunstnere gjorde seg nå gjeldende.

• Ellers opplevde Europa en økonomisk vekst og større bydannelser, samt reformasjonen; løsrivelse fra den katolske kirken der troen ble mer personlig.

Musikklivet ble i stor grad dominert av kirkenVokalmusikken var viktigst, men instrumentalmusikken fikk mer å bety utover 1500-tallet.  

Musikalske virkemiddel:
Polyfoni: Et vev av selvstendige stemmer i ulike toneleier der alle melodier betyr like mye.
Imitasjon: En melodi hermes i andre stemmer i andre toneleier
Kanon: Rekkesang (jeg gikk en tur på stien). 

Giovanni Pierlugi da Palestrina ble en mester på denne musikkformen. Mange komponister ble ellers litt for ivrige og laget borti 50 stemmer. Det ble da bestemt (av kirken) at polyfonien måtte begrenses, og at teksten skulle være viktigst. 

Motett var en flerstemt komposisjon med tekst fra bibelen. 

Messe var en hel gudstjeneste som bygger på melodien fra motetten. 

Madrigaler var sanger på morsmålet som skildret kjærlighet, humoristiske tema og hverdagsliv.

RENESSANSEN

• Frå 1400-1600-talet gjenoppdagar Europa idealet til antikken (arkitektur, kunst, teknologi, tankar og musikk). Denne perioden vart kalla renessansen, og tyder igjenfødd. Ei mengd store og kjende kunstnarar gjorde seg no gjeldande.

• Elles opplevde Europa ein økonomisk vekst og større bydanningar, og dessutan reformasjonen; lausriving frå den katolske kyrkja der trua vart meir personleg.

Musikklivet vart i stor grad dominert av kyrkja. Vokalmusikken var viktigast, men instrumentalmusikken fekk meir å bety utover 1500-talet.

• Musikalske verkemiddel:
- Polyfoni: Eit vev av sjølvstendige stemmar i ulike toneleie der alle melodiar tyder like mykje.
- Imitasjon: Ein melodi vert herma i andre stemmar i andre toneleie
- Kanon: Rekkjesong (eg gjekk ein tur på stigen).

Giovanni Pierlugi da Palestrina vart ein meister på denne musikkforma. Mange komponistar vart elles litt for ivrige og laga borti 50 stemmer. Det vart då avgjort (av kyrkja) at polyfonien måtte avgrensast, og at tekst skulle vere viktigast. 

Motett var ein fleirstemt komposisjon med tekst frå bibelen.

Messa var ei heil gudsteneste som byggjer på melodien frå motetten.

Madrigalar var songar på morsmålet som skildra kjærleik, humoristiske tema og kvardagsliv.

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd
Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd

BAROKKEN

• Ordet barokk henspeiler på noe storslagent, overdådig og overlesset. Musikkstilen tok til i Italia rundt 1600 og skulle vise hvor rik og mektig kirka var. Etter hvert kunne konger og fyrster ansette egne musikere. Mens middeladeren og renessansen var dominert av vokalmusikk, var barokken mere instrumentenes tidsalder.

• Barokkmusikken har kjennetegn som:
Triller, løp
Dur- og mollskalaene ble vanlige
Generalbassystemet (Kun bass og melodistemme var nedskrevne, resten ble improvisert.)
Orgel og cembalo (Ligner et piano og høres ut som et strengeinstrument) var det viktigste akkompagnementinstrumentet.)
Terrassedynamikk (Musikken skifter brått mellom sterkt og svakt.)
Viderespinning (Musikken stanser aldri, det ene musikalske temaet griper inn i det andre.)

• Nye musikkformer:
Opera (Et teaterstykke hvor man synger alle replikker, kor, orkester, scenesffekter, skuespill og dramatisk handling/død.)
Oratorium (Det religiøse motstykke, bibeltekster, ikke skuespill og teater, men mer en salgs konsertversjon.
Fuge (Oftest spilt på orgel, en slags avansert kanon.)
Conserto grosso (Orkestermusikk hvor en av instrumentgruppene hadde solistoppgaver.)
Solokonserten (Bare et instrument som solist.)
Orkestersuiten (Bestod av flere ulike danser spilt etter hverandre.)

Viktige komponister:
- Claudio Monteverdi
- Antonio Lucio Vivaldi
- Johan Sebastian Bach
- Georg Friedrich Händel

BAROKKEN

• Ordet barokk viser til noko storslagent, overdådig og overlest. Musikkstilen tok til i Italia rundt 1600 og skulle vise kor rik og mektige kyrkja var. Etter kvart kunne kongar og fyrstar tilsetje eigne musikarar. Medan middeladeren og renessansen var dominert av vokalmusikk, var barokken tidsalderen til meir instrumenta.

• Barokkmusikken har kjenneteikn som:
- Triller, løp
- Dur- og mollskala vart vanlege
- Generalbassystemet (Berre bass og melodistemme var nedskrivne, resten vart improvisert.)
- Orgel og cembalo (Liknar eit piano og høyrest ut som eit strengeinstrument) var det viktigaste akkompagnementsinstrumentet.)
- Terrassedynamikk (Musikken skiftar dust mellom sterkt og svakt.)
- Viderespinning (Musikken stansar aldri, det eine musikalske temaet grip inn i det andre.)

Nye musikkformer:
- Opera (Eit teaterstykke der ein syng alle replikkar, kor, orkester, scenesffekter, skodespel og dramatisk handling/død.)
- Oratorium (Det religiøse motstykket, bibeltekster, ikkje skodespel og teater, men meir konsertversjonen til eit sal).
- Fuge (Oftast spelt på orgel, ein slag avansert kanon.)
- Conserto grosso (Orkestermusikk der ein av instrumentsgruppene hadde solistoppgåver.)
- Solokonserten (Berre eit instrument som solist.)
- Orkestersuiten (Bestod av fleire ulike dansar spelt etter kvarandre.)

Viktige komponistar:
- Claudio Monteverdi
- Antonio Lucio Vivaldi
- Johan Sebastian Bach
- Georg Friedrich Händel

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd
Dette er en oppgave der du skal lytte på ulik musikk innen «klassisk europeisk kunstmusikk», og deretter skrive ned kjennetegn (se strekpunkt under) og artist/sangtittel. Lytt gjerne med mobiltelefoner sammen i små grupper!
Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
BOKMÅLNYNORSK

1. Hva oppdaget Europa i renessansen?
2. Hva betyr ordet «renessanse»?
3. Hvem dominerte musikklivet?
4. Hvilken musikkstil var viktigst i renessansen?
5. Hvilke musikalske virkemiddel brukte komponistene?
6. Hva var Palestrina en mester i?
7. Ble det brukt mange stemmer i religiøs renessansemusikk? forklar!
8. Hva er en motett og en messe?
9. Hva er en madrigal?
10. Hva betyr ordet «barokk»?
11. Når tok barokken til?
12. Hvilke typer instrumenteringer ble brukt i barokken? forklar!
13. Hvilke kjennetegn har barokkmusikk?
14. Hva betyr det at barokkmusikk har terrassedynamikk?
15. Hvlike nye musikkformer kom med barokken?

1 . Kva oppdaga Europa i renessansen?
2 . Kva tyder ordet «renessanse»?
3 . Kven dominerte musikklivet?
4 . Kva for ein musikkstil var viktigast i renessansen?
5 . Kva for musikalske verkemiddel brukte komponistane?
6 . Kva var Palestrina ein meister i?
7 . Vart det brukt mange stemmar i religiøs renessansemusikk? forklar!
8 . Kva er ein motett og ein messa?
9 . Kva er ein madrigal?
10 . Kva tyder ordet «barokk»?
11 . Når tok barokken til?
12 . Kva for typar instrumentering vart brukt i barokken? forklar!
13 . Kva for kjenneteikn har barokkmusikk?
14 . Kva tyder det at barokkmusikk har terrassedynamikk?
15 . Kva for nye musikkformer kom med barokken?

MUSIKKEN FRA 1750-1900-TALLET

WIENERKLASSISISMEN

• Denne perioden (1750-1820) hadde, logisk nok, sitt sentrum i Wien. Musikken, som betegnes som wienerklassisisme, var preget av at den skulle være lettere, ha mer underholdingsverdi, være mer dansbar og være mer elegant. Nå var det fritt frem for den gode melodi, og likevekt ble et stikkord (sterke og svake partier, hurtige og sakte, akselerando og ritardando.)

Viktige instrument: Piano og strykeinstrument.

• Kjennetegn:
Kortere og lettere melodier / tema enn i barokken
- Vanlig med hovedtema og sidetema
- Mer lettfattelig og folkelig
Homofon stil: kun én stemme spiller melodien.
Glidende dynamikk: Gradvis overgang fra svakt til sterkt
Symfonien var den viktigste formen for orkesterverk

• Viktige musikkformer:
Sonate (besto ofte av tre deler - ABA) 
Strykekvartett (to fioliner, en bratsj og en cello)
Symfoni (stort orkester med mange instrument som spiller 3 til 4 satser)
Opera (kunne nå også være humoristisk og eventyraktig)

• Viktige komponister:
- Wolfgang Amadeus Mozart
- Josef Haydn
- Ludwig van Beethoven

WIENERKLASSISISMEN

• Denne perioden (1750-1820) hadde, logisk nok, sentrumet sitt i Wien. Musikken, som omtalast som wienerklassisisme, var prega av at han skulle vere lettare, ha meir underhaldande, vere meir dansbar og vere meir elegant. No var det fritt fram for den gode melodien, og likevekt vart eit stikkord (sterke og svake parti, hurtige og sakte, akselerando og ritardando.) 

• Viktige instrument: Piano og strykeinstrument.

Kjenneteikn:
- Kortare og lettare melodiar / tema enn i barokken
- Vanleg med hovudtema og sidetema
- Meir lettfattelig og folkeleg
- Homofon: berre éi stemme spelar melodien.
- Glidande dynamikk: Gradvis overgang frå svakt til sterkt
- Symfonien var den viktigaste forma for orkesterverk

• Viktige musikkformer:
- Sonate (bestod ofte av tre delar - ABA)
- Strykekvartett (to fiolinar, ein bratsj og ein cello)
- Symfoni (stort orkester med mange instrument som spelar 3 til 4 satsar)
- Opera (kunne no òg vere humoristisk og eventyraktig)

• Viktige komponistar:
- Wolfgang Amadeus Mozart
- Josef Haydn
- Ludwig van Beethoven

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd

ROMANTIKKEN

• I romantikken skulle musikken skulle være til glede for alle mennesker, ikke bare adelen. Typisk for kunsten i romantikken var skildringa av følelser og fantasi, glede og sorg, drømmer og håp. Nasjonalromantikken er et stikkord, der det dramatiske skulle skildres.

• Romantikken varte fra omtrent 1820-1900.

• En som er spesielt dyktig på sitt instrument kan bli kalt en virtuos. På 1800-tallet var det mange slike virtuoser. Komponistene i romantikken var ofte frie kunstnere, som vil si at de måtte selge musikken sin som konserter eller på noter.

• Viktige instrument: Piano, strykeinstrument, treblåsere, messinginstrument og diverse perkusjonsinstrument.

Kjennetegn:
Større verk og større orkester
Flere tema i verkene
- Mer avansert oppbygning
Sterkere og bråere bevegelser
- Større dynamiske kontraster
- Mer bruk av ulike klanger.
- Musikken var ikke så bundet av gamle tradisjoner

• Viktige musikkformer:
- Symfoni
- Romanser (Lied)
- Symfoniske dikt
- Orkestersuiter
- Solokonserten

• Viktige komponister:
- Franz Peter Schubert
- Frédéric François Chopin
- Johannes Brahms
- Hector Berlioz
- Edvard Grieg

ROMANTIKKEN

• I romantikken skulle musikken skulla vera til glede for alle menneske, ikkje berre adelen. Typisk for kunsten i romantikken var skildringa av kjensler og fantasi, glede og sorg, draumar og voner. Nasjonalromantikken er eit stikkord, der det dramatiske skulle skildrast.

Romantikken varte frå omtrent 1820-1900.

• Ein som er spesielt dugeleg på instrumentet sitt kan kallast ein virtuos. På 1800-talet var det mange slike virtuosar. Komponistane i romantikken var ofte frie kunstnarar, som vil seie at dei måtte selje musikken sin som konsertar eller på notr. a

• Viktige instrument: Piano, strykeinstrument, treblås, messinginstrument og diverse perkusjonsinstrument.

Kjenneteikn:
- Større verk og større orkester
- Fleire tema i verka
- Meir avansert oppbygning
- Sterkare og bråare rørsler
- Større dynamiske kontraster
- Meir bruk av ulike klangar.
- Musikken var ikkje så bunden av gamle tradisjonar

• Viktige musikkformer:
- Symfoni
- Romansar (Lied)
- Symfoniske dikt
- Orkestersuitar
- Solokonserten

• Viktige komponistar:
- Franz Peter Schubert
- Frédéric François Chopin
- Johannes Brahms
- Hector Berlioz
- Edvard Grieg

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd

IMPRESJONISME

• Rundt 1900 var komponistene leie av den storslåtte romantiske måten å skrive musikk på. De opphevde en del regler og lagde musikk med nye spennende klanger. Dette gjøres ved å fremkalle stemninger gjennom rike og varierte harmonier og klangfarger. Den forsøker riktignok ikke å fortelle en "historie", men heller å skape en atmosfære, en stemning.

• Uttrykket "impresjonisme" stammer fra en kunstkritikers (negative) omtale av en fransk retning innen malerkunsten.

Kjennetegn:
- Musikken kunne være atonal (ikke bruk av dur og moll)
- Kunne gå i flere tonearter, polytonal
- Nye og uvanlige akkorder og akkordrekker
Instrumentene ble brukt på nye måter
Svak rytmefølelse
- Melodien var ikke lenger det viktigste, men heller 
stemninger og klanger

• Viktige komponister:
- Claude Achille Debussy
- Harald Sæverud
- Dmitrij Sjostakovitsj
- Béla Bartók
- Igor Stravinskij

IMPRESJONISME

• Rundt 1900 var komponistane leie av den storslegne romantiske måten å skriva musikk på. Dei oppheva ein del regler og laga musikk med nye spennande klangar. Dette vert gjort ved å framkalle stemninger gjennom rike og varierte harmonium og klangfargar. Han freistar rett nok ikkje å fortelje ei "historie", men heller å skape ei atmosfære, ei stemning. 

• Omgrepet "impresjonisme" stammar frå ein kunstkritikar sin (negative) omtale av ei fransk retning innan malarkunsten.

Kjenneteikn:
- Musikken kunne vera atonal (ikkje bruk av dur og moll)
- Kunne gå i fleire tonearter, polytonal
- Nye og uvanlege akkordar og akkordrekkjer
- Instrumenta vart brukt på nye måtar
- Svak rytmekjensle
- Melodien var ikkje lenger det viktigaste, men heller 
stemninger og klangar

• Viktige komponistar:
- Claude Achille Debussy
- Harald Sæverud
- Dmitrij Sjostakovitsj
- Béla Bartók
- Igor Stravinskij

Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
Varsle lenkebrudd
Dette er en oppgave der du skal lytte på ulik musikk innen «klassisk europeisk kunstmusikk», og deretter skrive ned kjennetegn (se strekpunkt under) og artist/sangtittel. Lytt gjerne med mobiltelefoner sammen i små grupper!
Svar på spørsmåla mens du lytter:

- Hvilke typiske instrument hører du?
- Hvordan er spillemåten til de ulike instrumenta?
- Hvordan er lyden til de ulike instrumenta?
- Hvordan er stemningen i musikken?
- Hva synest du om musikken?
BOKMÅLNYNORSK
Bruk internett og lag en liste over viktige komponister fra del 1. Finner du noe informasjon om dem?
BOKMÅLNYNORSK

1. Hvor kommer «wienerklassisistisk musikk fra?
2. Hva var «wienerklassisistisk» musikk preget av?
3. Hvordan skulle melodien i «wienerklassisistisk» musikk være?
4. Hva betyr det at «wienerklassisistisk» musikk skulle ha likevekt?
5. Hva betyr det at «wienerklassisistisk» musikk skulle være homofon?
6. Hva betyr det at «wienerklassisistisk» musikk skulle ha glidende dynamikk?
7. Hvilke musikkformer var viktig i «wienerklassisismen»?
8. I hvilket land er wien hovedstad?
9. Hvem skulle musikken glede i romantikken?
10. Hva er typisk for den romantiske kunsten?
11. Når var romantikken?
12. Hva er en virtous?
13. Hva vil det si at de romantiske kunstnerne var frie?
14. Hvilke instrument var vanlige i romantikken?
15. Hvilke typiske kjennetegn har romantisk musikk?
16. Nevn noen viktige musikkformer fra romantikken.
17. Hva var komponistene rundt 1900-tallet leie av?
18. Hva opphevde impresjonistene?
19. Hvordan kunne impresjonistene fremheve ulike stemninger i musikken?

1 . Kor kjem «*wienerklassisistisk musikk frå?
2 . Kva var «*wienerklassisistisk» musikk prega av?
3 . Korleis skulle melodien i «*wienerklassisistisk» musikk vere?
4 . Kva tyder det at «wienerklassisistisk» musikk skulle ha likevekt?
5 . Kva tyder det at «wienerklassisistisk» musikk skulle vera homofon?
6 . Kva tyder det at «wienerklassisistisk» musikk skulle ha glidande dynamikk?
7 . Kva for musikkformer var viktig i «wienerklassisismen»?
8 . I kva for eit land er Wien hovudstad?
9 . Kven skulle musikken gleda i romantikken?
10 . Kva er typisk for den romantiske kunsten?
11 . Når var romantikken?
12 . Kva er ein virtous?
13 . Kva vil det seie at dei romantiske kunstnarane var frie?
14 . Kva for instrument var vanlege i romantikken?
15 . Kva for typiske kjenneteikn har romantisk musikk?
16 . Nemn nokre viktige musikkformer frå romantikken.
17 . Kva var komponistane rundt 1900-talet leie av?
18 . Kva oppheva impresjonistane?
19 . Korleis kunne impresjonistane framheva ulike stemningar i musikken?