Ismer og krig
ISMER

Hva er en ideologi?

ideologi
- hvordan man tenker seg at et samfunn bør styres
- kommer fra de greske ordene idea (tanke, idé) og logos (lære)

KVA ER EIN IDEOLOGI?

- ideologi
- korleis ein tenkjer seg at eit samfunn bør styrast
- kjem frå dei greske orda idea (tanke, idé) og logo sin (lære)

Sett ulike -ismer opp mot hverandre grafisk.

BOKMÅLNYNORSKINTERAKTIV

Hvordan ble arbeiderklassen til?

- mange mennesker
- flyttet til byene for å skaffe seg arbeid
- fabrikker

- arbeiderklassen ble stor

- dårlige kår
- et raseri vokste fram
- fordele godene bedre

- fagforeninger ble dannet
- kjempe frem høyere lønn, kortere arbeidsdag, stemmerett osv.

- streik
- våpenet som ble brukt
- forsøk på å forby fagforeninger
- mange land hadde blitt demokratiske
- vanskelig å forby

- Norge
- første fagforening i 1872
- typografene

KORLEIS VART ARBEIDARKLASSA TIL?

- mange menneske
- flytta til byane for å skaffe seg arbeid
- fabrikkar

- arbeidarklassa vart stor

- dårlege kår
- eit raseri voks fram
- fordela godane betre

- fagforeiningar vart danna
- kjempe fram høgare løn, kortare arbeidsdag, røysterett osb.

- streik
- våpenet som vart brukt
- forsøk på å forby fagforeiningar
- mange land hadde vorte demokratiske
- vanskeleg å forby

- Noreg
- første fagforeining i 1872
- typografane

Hvordan er sosialismen som ideologi?

sosialisme 
- oppstod som et resuktat av store klasseforskjeller i samfunnet

- samfunnets goder skulle fordeles mer rettferdig
- alle i felleskap skulle eie bedrifter, jord, maskiner og redskap

- Karl Marx
- "Det kommunistiske manifest"
-  oppfordret alle arbeidere i alle land til å ta makten
revolusjon
klasseløst samfunn

- folk som trudde på Marx
- kommunist

- noen ville innføre sosialismen mer gradvis
- innenfor det demokratiske systemet
sosialdemokrat

KORLEIS ER SOSIALISMEN SOM IDEOLOGI?

- sosialisme
- oppstod som eit resuktat av store klasseskilnader i samfunnet

- godene til samfunnet skulle fordelast meir rettferdig
- alle i felleskap skulle eiga føretak, jord, maskiner og reiskap

- Karl Marx
- "Det kommunistiske manifest"
-  oppfordra alle arbeidarar i alle land til å ta makta
- revolusjon
- klasselaust samfunn

- folk som trudde på Marx
- kommunist

- nokon ville innføre sosialismen meir gradvis
- innanfor det demokratiske systemet
- sosialdemokrat

Hva er liberalisme?

- arbeiderklassen ble større
- farlig og utfordrende for borgerklassen

- borgerklassen støttet seg til konservatismen 
- ville bevare det gamle
- syntes de sto høyere på rangstien

- borgerskapet
- redde for at staten skulle blande seg opp i næringslivet

- mange konservative
- liberalister (liberalisme)

- frihet og kapitalisme var nøkkelord.
- staten skulle blande seg minst mulig i folks hverdag og deres penger
- pengemakta skal styre

KVA ER LIBERALISME?

- arbeidarklassa vart større
- farleg og utfordrande for borgarklassa

- borgarklassa støtta seg til konservatismen
- ville verne det gamle
- syntest dei sto høgare på rangstien

- borgerskapet
- redde for at staten skulle blande opp seg i næringslivet

- mange konservative
- liberalistar (liberalisme)

- fridom og kapitalisme var nøkkelord
- staten skulle blande seg minst mogleg i kvardagen til folk og pengane deira
- pengemakta skal styra

Hva er nasjonalisme?

nasjonalisme 
- en ideologi som sier at hver nasjon skal ha sin egen stat 
- avgrenset geografisk område

- ikke alle nasjoner har det slik
- samene
- bor i Norge, Sverige, Finnland og Russland

- ordene nasjon og nasjonalfølelse
- oppstod med den franske revolusjonen

- hadde mye å si utover 1800-tallet i Europa
- virket samlende
- blant annet det norske, tyske og italienske folket

- kan også splittende på stater 
- flere nasjonaliteter (folk)

- kan også virke negativt
- gode følelser for sitt eget land
- negative følelser for et annet land eller nasjon

- grobunn
imperialisme, fremmedhat og rasisme

KVA ER NASJONALISME?

- nasjonalisme
- ein ideologi som seier at kvar nasjon skal ha sin eigen stat
- avgrensa geografisk område

- ikkje alle nasjonar har det slik
- samane
- bur i Noreg, Sverige, Finnland og Russland- orda nasjon og nasjonalkjensele
- oppstod med den franske revolusjonen

- hadde mykje å seie utover 1800-talet i Europa
- verkte samlande
- blant anna det norske, tyske og italienske folket

- kan òg verke splittande på statar
- fleire nasjonalitetar (folk)

- kan òg verka negativt
- gode kjensler for sitt eige land
- negative kjensler for eit anna land eller nasjon

- grobotn
- imperialisme, fremmedhat og rasisme

Hva kan være positivt og negativt med nasjonalisme? Gi deretter din mening om nasjonalisme.

BOKMÅLNYNORSK

Hva er fascisme og nazisme?

- sterk nasjonalisme

- voldelig
- terror 
- forherliger styrke
- forakt for svakhet

- dyrkelse av eget folk
- herrefolk
- herske over andre
- sterk leder

- rasisme
antisemittisme

- rasehygiene
- funksjonshemmede og homofile
- ikke rett til å leve

- motstander av sosialisme og kommunisme

- sterkt udemokratisk
- velferdsstat
- alle skal få arbeid
- utbedret pengesystem

imperialisme
- Hitlers Lebensraum 
- få et så stort Tyskland (geografisk område) som mulig

KVA ER FASCISME OG NAZISME?

- sterk nasjonalisme
- valdeleg
- terror
- prisar styrke
- forakt for veikskap

- dyrking av eige folk
- herrefolk
- herska over andre
- sterk leiar

- rasisme
- antisemittisme

- rasehygiene
- funksjonshemja og homofile
- ikkje rett til å leva

- motstandar av sosialisme og kommunisme

- sterkt udemokratisk
- velferdsstat
- alle skal få arbeid
- utbetra pengesystem

- imperialisme
- Hitlers Lebensraum
- få eit så stort Tyskland (geografisk område) som mogleg

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"ulike ideologier (-ismer)"

Gi korte forklaringer på ulike -ismer.

BOKMÅLNYNORSK

Hvordan ble Tyskland samlet?

- den tyske nasjonen
- mange små og store stater

- nasjonalromantikken
- bidro til å samle tyskerne

- Otto von Bismark
- kansler i Preussen
- samlet tyskerne med å føre krig mot Frankrike, Danmark og Østerike-Ungarn
- Tyskerne vant frem

- 18. januar1871
- offentliggjort at Tyskland var født
- kongen av Preussen ble keiser

KORLEIS VART TYSKLAND SAMLA?

- den tyske nasjonen
- mange små og store statar

- nasjonalromantikken
- bidrog til å samla tyskarane

- Otto von Bismark
- kansler i Preussen
- samla tyskarane med å føra krig mot Frankrike, Danmark og Østerike-Ungarn
- Tyskarane vann fram

- 18. januar1871
- offentleggjort at Tyskland var fødd
- kongen av Preussen vart keisar

Hvordan ble Italia samlet?

- samtidig som Tyskland ble samlet
- frihetskjemperen Guiseppe Garibaldi 
- nedkjempet alle småkongene og bystatene i Italia

- kom fra Sardinia
- ekspedisjonen startet i sør
- det meste av Italia samlet
Kong Viktor Emanuel ble innsatt som konge

KORLEIS VART ITALIA SAMLA?

- samstundes som Tyskland vart samla
- fridomskjemparen Guiseppe Garibaldi
- nedkjempa alle småkongane og bystatane i Italia

- kom frå Sardinia
- ekspedisjonen starta i sør
- det meste av Italia samla
- Kong Viktor Emanuel vart innsett som konge

Sitt i små grupper og diskuter hvordan Tyskland og Italia ble samlet! Gruppen presenterer for klassen!

9
Imperialismen

Hva er imperialisme?

imperialisme
- betyr å herske
- 1871-1914
- imperialismens tidsalder

- europeerne konkurrerte i jakten på nye kolonier

- de europeiske herskerne
- ville bli mektigere og tjene mer penger

- finansinstitusjoner 
- finansiere utvinning av råstoffer
- utnytting av arbeidskraft

kapitaleksport 
- gjorde enkeltmennesker styrtrike
- ikke bare statene i Europa

KVA ER IMPERIALISME?

- imperialisme
- tyder å herska
- 1871-1914
- tidsalderen til imperialismen

- europearane konkurrerte i jakta på nye koloniar

- dei europeiske herskarane
- ville verta mektigare og tene meir pengar

- finansinstitusjonar
- finansiera utvinning av råstoff
- utnytting av arbeidskraft

- kapitaleksport
- gjorde einskildmenneske styrtrike
- ikkje berre statane i Europa

Hva var årsakene til imperialisme?

- økonomi 
- Industrialiseringen i Europa trengte råvarer
- billige råvarer
- ferdigvarer solgt 
til koloniene

- nasjonalisme
- å herske over kolonier
- bringe "ære" 
 over nasjonen

- klassekamp
- en ytre fiende
- trekke oppmerksomheten vekk i fra fattige sine ønsker om mer likhet
- Karl Marx

- rasisme
- den europeiske rasen og levemåten
- overlegen

- misjon 
- mange kriste
- muligheten til å "frelse" i kristen tro
- hjalp imperialistene

- maktkamp i Europa 
- de store nasjonalstatene var samlet i Europa
- konkurrerte
- kappløp om flest kolonier

KVA VAR ÅRSAKENE TIL IMPERIALISME?

- økonomi
- Industrialiseringen i Europa trong råvarer
- billege råvarer
- ferdigvarer selt 
til koloniane

- nasjonalisme
- å herske over koloniar
- bringe "ære" 
 over nasjonen

- klassekamp
- ein ytre fiende
- trekkja merksemda vekk i frå fattige ønska sine om meir likskap
- Karl Marx

- rasisme
- den europeiske rasen og levemåten
- overlegen

- misjon
- mange kriste
- høvet til å "frelsa" i kristen tru
- hjelpte imperialistane

- maktkamp i Europa
- dei store nasjonalstatane var samla i Europa
- konkurrerte
- kappløp om flest koloniar

Hvordan var kappløpet om Afrika?

- kappløpet om Afrika
- startet i 1875
Belgia gjorde krav på et stort område rundt Kongoelva

- Storbritania overtok Egypt
- noe franskmennene protesterte
- Suez-kanalen var viktig

- flere land
- Frankrike, Tyskland, Portugal og Italia

- intenst og konfliktfylt
Otto von Bismark 
- konferanse i 1884-85
- Berlin-konferansen
- enige om hvordan de skulle dele Afrika

- brukt blyant og linjal
- uten hensyn til lokalbefolkningen

KORLEIS VAR KAPPLØPET OM AFRIKA?

- kappløpet om Afrika
- starta i 1875
- Belgia gjorde krav på eit stort område rundt Kongoelva

- Storbritania overtok Egypt
- noko franskmennene protesterte
- Suez-kanalen var viktig

- fleire land
- Frankrike, Tyskland, Portugal og Italia

- intenst og konfliktfylt
- Otto von Bismark
- konferanse i 1884-85
- Berlin-konferansen
- samde om korleis dei skulle dela Afrika

- brukte blyant og linjal
- utan omsyn til lokalfolkesetnaden

Hvem hadde kolonier i Asia?

- kolonier i Asia
- India
britisk koloni
- allerede på 1700-tallet
- kronjuvelen i imperiet

- 1858
- britene strammet grepet om India
- legge landet under direkte britisk styre

- ville produsere mat og handelsvarer
Mahatma Gandhi
- kjempet mot det britiske styret
"ikkevold"-politikk

- 1947
- britene trakk seg ut

- den kinesiske byen Hong Kong 
- tatt av britene i 1842
- tilbakelevert i 1997

- Frankrike koloniserte Vietnam, Laos og Kambodsja
Nederland la under seg Indonesia

KVEN HADDE KOLONIAR I ASIA?

- koloniar i Asia
- India
- britisk koloni
- allereie på 1700-talet
- kronjuvelen i imperiet

- 1858
- britane stramma grepet om India
- leggja landet under direkte britisk styre

- ville produsere mat og handelsvarer
- Mahatma Gandhi
- kjempa mot det britiske styre
- "ikkje-vald"-politikk

- 1947
- britane trekte seg ut

- den kinesiske byen Hong Kong
- teke av britane i 1842
- tilbakelevert i 1997

- Frankrike koloniserte Vietnam, Laos og Kambodsja
- Nederland la under seg Indonesia

Hvordan oppførte europeerne seg som koloniherrer?

- Europeerne
- særdeles brutalt frem 

- metoder som bestikkelser til blodige slag brukt

- folk og folkegrupper
- satt opp mot hverandre
- mennesker som våpen

- beryktet
- grusomheter
- Belgisk Kongo og Tysk Sørvest-Afrika
- mennesker ble utryddet

KORLEIS OPPFØRDE EUROPEARANE SEG SOM KOLONIHERRAR?

- Europearane
- særs brutalt fram
- metodar som bestikking til blodige slag brukt

- folk og folkegrupper
- sat opp mot kvarandre
- menneske som våpen

- berykta
- grusomheiter
- Belgisk Kongo og Tysk Sørvest-Afrika
- menneske vart utrydda

Hva ble følgene av imperialsime?

- europeerne formet sine egne behov
- bekostning av andre

- europeiske lover, styresett og levesett ble påtvunget - folkegrupper ble splittet
- fiender ble tvunget til å leve sammen

- koloniene skulle produsere og eksportere råvarer
- mange tidligere koloniland sliter med dette i dag

- fremdeles utnytter de vestlige landene fattige land
råvareeksportør

- Kina er i ferd med å gjøre det samme

KVA VART FØLGENE AV IMPERIALSIME?

- europearane forma sine eigne behov
- rekning av andre

- europeiske lovar, styresett og levesett vart påtvunget

- folkegrupper vart splitta
- fiendar vart tvinga til å leva saman

- koloniane skulle produsere og eksportere råvarer
- mange tidlegare koloniland slit med dette i dag

- framleis utnyttar dei vestlege landa fattige land
- råvareeksportør

- Kina er i ferd med å gjera det same

Hvlike typer imperialisme finnes?

tre typer imperialisme:

militær imperialisme 
- et land overtat kontrollen med våpenbruk
- trusler om våpenbruk

- økonomisk imperialisme
- et land utnytter et annet land økonomisk
- kjøpe billige råvarer
- selge dyre industrivarer tilbake

- kulturell imperialisme 
- en fremmed livstil tvinges på et folk
- språk, kultur og religion forbys
- Samene på 1800-tallet


- 1870-1914
- forskjellige imperialisme-typer opptrer samtidig

- etter andre verdenskrig
- de fleste landene har løsrevet seg

- i vår tid
- økonomisk og kulturell imperialisme

KVA FO TYPAR IMPERIALISME FINST?

- tre typar imperialisme:

- militær imperialisme
- eit land overtat kontrollen med våpenbruk
- truslar om våpenbruk

- økonomisk imperialisme
- eit land utnyttar eit anna land økonomisk
- kjøpe billege råvarer
- selja dyre industrivarer tilbake

- kulturell imperialisme
- ein framand livstil vert tvinga på eit folk
- språk, kultur og religion vert forbode
- Samane på 1800-talet

- 1870-1914
- ulike imperialisme

- ulike typar opptrer samstundes

- etter andre verdskrig
- dei fleste landa har lausrive seg

- i tida vår
- økonomisk og kulturell imperialisme

" LESETID "
PAR
Les om
"imperialismen"

Skriv en tekst om imperialismen i Europa på 1800-tallet.

BOKMÅLNYNORSK

Loop er en enkel, morsom og aktiviserende kortlek for å trene på begreper.

Loopen består av kort med begrep og beskrivelser. Alle kortene er delt i to. Øverst på kortet finner du et utsagn eller en beskrivelse av et begrep. Nederst på kortet finner du et begrep. Den øverste og nederste delene på kortet henger ikke sammen, og målet er å finne begrepet som passer din beskrivelse på et annet kort.

Alle trekker et kort fra en boks eller lignende. Læringsaktiviteten starter med at en leser opp forklaringen øverst på kortet sitt. Det er det samme hvem som begynner. Den som mener å ha begrepet som passer til forklaringen nederst på sitt kort skal svare ved å lese opp begrepet høyt. Er det riktig, så kan samme person fortsette med å lese forklaringen som er øverst på sitt kort. Loopen kan gjennomføres flere ganger, med ny trekning mellom hver runde, slik at alle får nye utfordringer. På denne måten vil forklaringene og begrepene gå på rundgang i klasserommet i en sirkel, før den kommer tilbake til utgangspunktet, som er hvor den første eleven startet.

BOKMÅLNYNORSK
Første verdenskrig

Hva var årsakene til første verdenskrig?

- årene frem mot 1914
- mange spenninger mellom landene i Europa

- landa var opptatt med å bli store og mektige

- årsaker

- alliansene
- trippelalliansen (sentralmaktene) og trippelententen (ententen)
- sto mot hverandre
- økte spenningen mellom landene

- opprustning 
- både Tyskland og Storbritannia
- utviklet nye våpen i tida før krigen
- mange nye krigsskip

- imperialismen 
- konflikter om kolonier 

- nasjonalismen
- var sterk i Europa
- spesielt på Balkan.
- Serbia ønsket sin egen nasjonalstat
- Russland støttet Serbia
- Tyskland og Østerrike-Ungarn urolige


skuddene i Sarajevo
- utløste den første verdenskrigen

KVA VAR ÅRSAKENE TIL FØRSTE VERDSKRIG?

- årane fram mot 1914
- mange spenningar mellom landa i Europa

- landa var oppteken med å verta store og mektige

- årsaker
- alliansane
- trippelalliansen (sentralmaktene) og trippelententen (ententen)
- stod mot kvarandre
- auka spenninga mellom landa

- opprustning
- både Tyskland og Storbritannia
- utvikla nye våpen i tida før krigen
- mange nye krigsskip

- imperialismen
- konfliktar om koloniar

- nasjonalismen
- var sterk i Europa
- spesielt på Balkan
- Serbia ynskte sin eigen nasjonalstat
- Russland støtta Serbia
- Tyskland og Austerrike-Ungarn urolege

- skota i Sarajevo
- utløyste den første verdskrigen

Hvorfor var Balkan Europas "urolige" hjørne?

Balkan 
- et lite geografisk område
- mange ulike nasjonaliteter, kulturer og religioner

- kranglet over landegrensene

- serberne
- ønsket å gjenskape et "Stor- Serbia"
- og erobret Kosovo og Makedonia

- Østerike-Ungarn
- fryktet et sterkt Serbia
- opprettet Albania
- hindret serberne tilgang til havet

KVIFOR VAR BALKAN EUROPAS "UROLEGE" HJØRNE?

- Balkan
- eit lite geografisk område
- mange ulike nasjonalitetar, kulturar og religionar

- krangla over landegrensene

- serberne
- ynskte å attskapa eit "Stor- Serbia"
- erobra Kosovo og Makedonia

- Østerike-Ungarn
- frykta eit sterkt Serbia
- oppretta Albania
- hindra serberne tilgang til havet

Hva var skuddene i Sarajevo?

- 28. juni 1914
- erkehertug Frans Ferdinand og hans kone
- i Sarajevo
- inspisere Østerikske tropper

- kjørte rundt i byen i åpen bil
- en serbisk nasjonalist
- student
Gavrilo Princip skjøt og drap begge

- Østerike-Ungarn
- erklærte krig mot Serbia
- Russland støttet Serbia
- Tyskland støttet Østerike-Ungarn
- Frankrike og England støttet Russland

- første verdenskrig var et faktum
- Tyskland eklærte krig mot Russland og Frankrike

KVA VAR SKOTA I SARAJEVO?

- 28. juni 1914
- erkehertug Frans Ferdinand og kona hans
- i Sarajevo
- inspisere Østerrikske troppar

- køyrde rundt i byen i open bil
- ein serbisk nasjonalist
- student
- Gavrilo Princip skaut og drap begge

- Østerike-Ungarn
- erklærde krig mot Serbia
- Russland støtta Serbia
- Tyskland støtta Østerike-Ungarn
- Frankrike og England støtta Russland

- første verdskrig var eit faktum
- Tyskland eklærte krig mot Russland og Frankrike

Hvordan var alliansene under første verdenskrig?

- landene som kriget mot hverandre
- gikk sammen i allianser for å stå sterkere

- trippelalliansen: Tyskland, Østerike- Ungarn og Italia (til å begynne med)

- trippelententen: England, Frankrike og Russland

KORLEIS VAR ALLIANSANE UNDER FØRSTE VERDSKRIG?

- landa som kriga mot kvarandre
- gjekk saman i alliansar for å stå sterkare

- trippelalliansen: Tyskland, Østerike- Ungarn og Italia (til å byrja med)

- trippelententen: England, Frankrike og Russland

Lag et tankekart om årsakene til første verdenskrig.

BOKMÅLNYNORSK

Hva betydde det at Tyskland måtte krige på TO fronter?

- Tyskland erklærte krig mot Russland og Frankrike samtidig
- åpnet opp en 2-frontskrig
- ble kalt vestfronten og østfronten

- planen
- Schlieffenplanen 
- ta Frankrike fort, for siden å ta Russland
- slik gikk det ikke
- England støttet franskmennene 

- slaget ved Marne 
- september 1914
- Tyskland stoppet

KVA TYDDE DET AT TYSKLAND MÅTTE KRIGE PÅ TO FRONTAR?

- Tyskland erklærde krig mot Russland og Frankrike samstundes
- opna opp ein 2-frontskrig
- vart kalla vestfronten og østfronten

- planen
- Schlieffenplanen
- ta Frankrike fôra, for sidan å ta Russland
- slik gjekk det ikkje
- England støtta franskmennene

- slaga ved Marne
- september 1914
- Tyskland stoppa

Sitt i små grupper og diskuter ulempen det er å krige på to fronter.

Hvordan og hvorfor var første verdenskrig en stillestående krig?

- vestfronten stivnet

- soldatene gravde seg ned
skyttergraver
- vanskelig å rykke frem

- området mellom skyttergravene
ingenmannsland

- soldatene rykket frem gjennom ingenmannsland
- mange ble slaktet ned

- viktige våpen
rifler, mitraljøser, gass, fly, kanoner, bajonetter og stridsvogner

- ingen klarte å seire på vestfronten

KORLEIS OG KVIFOR VAR FØRSTE VERDSKRIG EIN STILLESTÅENDE KRIG?

- vestfronten stivna

- soldatane grov seg ned
- skyttergraver
- vanskeleg å rykka fram

- området mellom skyttergravene
- ingenmannsland

- soldatane rykte fram gjennom ingenmannsland
- mange vart slakta ned

- viktige våpen
- rifler, mitraljøser, gass, fly, kanonar, bajonettar og stridsvogner

- ingen klarte å sigra på vestfronten

" LESETID "
GRUPPE
Les om
"skyttergravskrigen ender den første verdenskrig"

Lag en tegning som viser slagmarken under første verdenskrig.

BOKMÅLNYNORSK

Hvordan seiret Tyskland på østfronten?

- østfronten
- utviklet seg aldri til noen skyttergravskrig
- fronten var mye mer i bevegelse

- Tyskland vant de fleste slagene
- rykket langt inn i Russland

- vinteren 1916-17
- den Russiske hæren begynte å gå i oppløsning

- mars 1917
- Tyskland hjalp Lenin
revolusjon i Russland
- kommunistene tok makten
- inngikk en fredsavtale med Tyskland
- Tyskland kunne kunne sende en million menn til vestfronten

KORLEIS SIGRA TYSKLAND PÅ ØSTFRONTEN?

- østfronten
- utvikla seg aldri til nokon skyttergravskrig
- fronten var mykje meir i rørsle

- Tyskland vann dei fleste slaga
- rykte langt inn i Russland

- vinteren 1916-17
- den Russiske hæren byrja å gå i oppløysing

- mars 1917
- Tyskland hjalp Lenin
- revolusjon i Russland
- kommunistane tok makta
- inngjekk ei fredsavtale med Tyskland
- Tyskland kunne kunna sende ein million menn til vestfronten

Hva betydde USA sin inngripen i første verdenskrig?

- vestfronten
- ble en krigen utmattelseskrig

- begge partene forsøkte å stanse forsyningene til sjøs
blokkader og unnskrenket ubåtkrig (Tyskland)
- tyske ubåter
- fikk ordre om å senke både nøytrale (blant annet norske skip) og krigførende skip

- tyskerne senket passarsjerkipet "Lusitania" i 1915
- mange amerkianere ombord
- amerikanerne mistet mange handelsskip
USA gikk inn i krigen
- på trippelententen sin side
- i 1917

- trippelententen ville nå vinne krigen

- Østerike-Ungarn måtte kapitulerte
- den tyske hæren i oppløsning
Keiser Wilhelm abdiserte
- flyktet til Nederland

- den 11.11.1918 klokka 11.00 ble det fred

KVA TYDDE USA SIN INNGRIPEN I FØRSTE VERDSKRIG?

- vestfronten
- vart ein krigen utmattelseskrig

- begge partane freista å stansa forsyningane til sjøs
- blokkader og unnskrenka ubåtkrig (Tyskland)
- tyske ubåtar
- fekk ordre om å senke både nøytrale (blant anna norske skip) og krigførende skip

- tyskarane senka passarsjerkipet "Lusitania" i 1915
- mange amerikanarar ombord
- amerikanarane mista mange handelsskip
- USA gjekk inn i krigen
- på trippelententen sin side
- 1917
- trippelententen ville no vinne krigen

- Østerike-Ungarn måtte kapitulerte
- den tyske hæren i oppløysing
- Keisar Wilhelm abdiserte
- flykta til Nederland
- den 11.11 .1918 klokka 11.00 vart det freden

Hva var fredsforhandlingene i Versailles?

seierherrene
- Versaillestraktaten
- Tyskland hovedansvaret for krigen

- franskmennenene krevde harde betingelser
- siden krigen i vest hadde utspilt seg i Frankrike (store ødeleggelser og mange døde)

- ville at Tyskland aldri mer skulle være i stand til å føre krig - USA, Storbritania og gikk med på det

- USA 
demokratiet skulle være gjeldende for alle land i hele verden

- Tyskland måtte underskrive avtalen
- kimen til ny konflikt var signert

KVA VAR FREDSFORHANDLINGANE I VERSAILLES?

- sigerherrane
- Versaillestraktaten
- Tyskland hovudansvaret for krigen

- franskmennenene kravde harde betingelsar
- sidan krigen i vest hadde spelt ut seg i Frankrike (store øydeleggingar og mange daude)

- ville at Tyskland aldri meir skulle vere i stand til å føre krig

- USA, Storbritania og gjekk med på det

- USA
- demokratiet skulle vere gjeldande for alle land i heile verda

- Tyskland måtte underskriva avtalen
- kimen til ny konflikt var signert

" LESETID "
KLASSE
Les om
"Versaillestraktaten"

Hvorfor følte Tyskland seg krenket av fredsavtalen?

- Tyskland ble en republikk
Weimarrepublikken
- ny regjering
- ny demokratisk grunnlov

- mange tyskere
- tok krigsresultatet tungt
- de hadde vunnet på østfronten
- ingen fremed soldat hadde entret tysk jord

- keiseren hadde flyktet
hæren og generalene hadde mistet mye av makten sin 

- den nye regjeringen 
- undertegnet en forhatt fredsforhandling
- generalene satte ut rykter om at de hadde blitt "dolket i ryggen"
- dolkestøtteorien
- av ledende politikerne i Weimarrepublikken
- jødene stod bak

KVIFOR FØLTE TYSKLAND SEIG KRENKA AV FREDSAVTALEN?

- Tyskland vart ein republikk
- Weimarrepublikken
- ny regjering
- ny demokratisk grunnlov

- mange tyskarar
- tok krigsresultatet tungt
- dei hadde vunne på østfronten
- ingen framand soldat hadde entra tysk jord

- keisaren hadde flykta
- hæren og generalane hadde mista mykje av makta si

- den nye regjeringa
- underteikna ein forhatt fredsforhandling
- generalane sette ut rykte om at dei hadde vorte "dolka i ryggen"
- dolkestøtteorien
- av leiande politikarane i Weimarrepublikken
- jødane stod bak

Hvordan tror du det hadde gått med Tyskland om ikke Versaillestraktaten var så hard mot landet?

Hva ble følgene av første verdenskrig?

- etter krigen
- europakartet endret
nye nasjonalstater 

- krigen
- stor misnøye
revolusjon i Russland

- Italia
- vann krigen men tapte freden
- fikk ikke det de var lovet for å snu side i krigen

Folkeforbundet (foreløperen til FN) ble opprettet
- fikk ingen betydning
- Tyskland fikk ikke være med

- krigen
- førte til at kvinner kom mer med i arbeidslivet

- mange drepte soldater 
- matmangel.

- følgene av freden
- lett for politikere som Adolf Hitler å ta makten i Tyskland
- misnøyen var stor

KVA VART FØLGJENE AV FØRSTE VERDSKRIG?

- etter krigen
- europakartet endra
- nye nasjonalstatar

- krigen
- stor misnøye
- revolusjon i Russland

- Italia
- vann krigen men tapte freden
- fekk ikkje det dei var lovd for å snu side i krigen

- Folkeforbundet (foreløperen til FN) vart oppretta
- fekk ingen tyding
- Tyskland fekk ikkje vera med

- krigen
- førde til at kvinner kom meir med i arbeidslivet

- mange drepte soldatar
- matmangel
- følgja av freden
- lett for politikarar som Adolf Hitler å ta makta i Tyskland
- misnøya var stor

Lag et tankekart om konsekvensene av første verdenskrig.

BOKMÅLNYNORSK

 Hvordan ble Norge rammet av første verdenskrig?

den norske handelsflåten
- ble hardt rammet av tyske ubåt- angrep
- Norge var et nøtralt land

- mistet over 800 skip
- omtrent 2000 sjøfolk døde

- første verdenskrig
- kalt "jobbetida"
- folk spekulerte penger i for eksempel skipsaksjer
- frakte varer for de krigende nasjonene
- god inntjening

- folk som ellers hadde noe å selge tjente også mange penger
- dyrere priser på de fleste varer
- begrepet "dyrtid

KORLEIS VART NOREG RÅKA AV FØRSTE VERDSKRIG?

- den norske handelsflåta
- vart hardt ramma av tyske ubåtangrep
- Noreg var eit nøtralt land

- mista over 800 skip
- omtrent 2000 sjøfolk døydde

- første verdskrig
- kalla "jobbetida"
- folk spekulerte pengar i til dømes skipsaksjar
- frakta varer for dei krigande nasjonane
- god inntjening

- folk som elles hadde noko å selje tente òg mange pengar
- dyrare prisar på dei fleste varer
- "dyrtid"

1.