Forbruk
KOMPETANSEMÅL
  • utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur
  • beskrive ulike dimensjonar ved berekraftig utvikling og korleis dei påverkar kvarandre, og presentere tiltak for meir berekraftige samfunn 
  • vurdere korleis arbeid, inntekt og forbruk kan påverke personleg økonomi, levestandard og livskvalitet 
TEORI
  • lese om den industrielle revolusjonen, miljøvern, forbrukersamfunnet og bærekraftig utvikling
  • finne, notere og lære ulike begrep
  • bruke begrep i ulike sammenhenger
  • svare på spørsmål
SKRIFTLIG
  • lage et tankekart om hvordan den industrielle revolusjonen tok til 
  • lage fleip eller fakta-utsagn om den tidlige industrialiseringen
  • fylle ut et boksskjema om klimagasser
  • arbeide med kjennetegn på det norske forbrukersamfunnet
  • skrive en kort tekst som forklarer begrepet bærekraftig utvikling
MUNTLIG
  • lage en muntlig fortelling om James Watt og Karl Marx
  • lage en muntlig presentasjon fra temaet «industri og natur»
TENK SELV
  • reflektere om arbeiderbevegelsen
  • fordype seg i en oppfinnelse fra den indistrielle revolusjonen
  • arbeide med årsakene og konsekvensene av den industrielle revolusjonen
  • finne ut hvordan en kan nå FN sine bærekraftsmål
  • fylle ut et problemløsningsskjema om farlige gasser
  • finne informasjon om klimaendringene og kartlegge eget forbruksmønster
  • forklare kort hvordan FNs bærekraftsmål kan nåes
  • utforske den bærekraftige utviklingen i Brasil
  • lage et boksskjema om effektiv ressursbruk

HVORDAN ENDRET JORDBRUKET SEG I STORBRITANIA PÅ 1700-TALLET?

- tidlig på 1700-tallet 
- folk flest levde av jordbruk
- i Storbritannia var jordbruket organisert annerledes enn i andre land
- jorda blitt samlet på færre hender og overtatt av rike godseiere

- de som ikke eide jord 
allmenninger
- landarbeidere arbeidet for rike godseiere mot lønn

- åkrene, teiger
- mange småstykker
- ulike eiere
- fattige og rike bønder hadde teiger på samme åker
- teigblandingen 
- alle fikk noe god og noe dårlig jord
- var en tungvint ordning

- etter hvert
- teiger og allmenningen slått sammen til større enheter
- storgods

- småbønder gav opp jordbruket
- forlot landsbygda og drog til større byer
- arbeid i fabrikker
- tjenestefolk

KORLEIS ENDRA JORDBRUKET SEG I STORBRITANIA PÅ 1700-TALET

- tidleg på 1700-talet
- folk flest levde av jordbruk
- i Storbritannia var jordbruket organisert annleis enn i andre land
- jorda vart samla på færre hender og overteke av rike godseigarar

- dei som ikkje åtte jord
- allmenningar
- landarbeidarar arbeidde for rike godseigarar mot løn

- åkrane, teigar
- mange småstykke
- ulike eigarar
- fattige og rike bønder hadde teigar på same åker
- teigblandinga
- alle fekk noko god og noko dårleg jord
- var ein tungvint ordning

- etter kvart
- teigar og allmenningen slått saman til større einingar
- storgods

- småbønder gav opp jordbruket
- forlét landbygda og drog til større byar
- arbeid i fabrikkar
- tenestefolk

HVA SKJEDDE MED SPINNE- OG VEVEKULTUREN I STORBRITANIA?

- bønder spedde på inntekten sin
- spinne garn og veve tekstiler av ull
-lokale håndverkere/bedrifter å kjøpte ull som folk spant til garn for dem

- Spinneren John Kay 
- vevstol med en ny type skyttel (vevenål)
- "The flying shuttle"

- 1764
- veveren James Hargreaves
- “Spinning Jenny
- effektiv vevemaskin
- oppfinnelsen var upopulær
- spinnere redde for å miste arbeidet sitt

- pinningen flyttet til større lokaler
fabrikker
- menn tok over arbeidet siden vevingen nå krevde mye musikelkraft

- billig tøy av god kvalitet
- engelske fabrikker solgte godt i hele verden
Manchester 
- 1781 til 1810: innkjøp av bomull fra 2,5 til 60 millioner kilo

KVA SKJEDDE MED SPINNE- OG VEVEKULTUREN I STORBRITANIA?

- bønder spedde på inntekta si
- spinna garn og veva tekstil av ull
- lokale handverkarar/føretak
- kjøpte ull som folk spann til garn

- Spinneren John Kay
- vevstol med ein ny type skyttel (vevenål)
- "The flying shuttle"

- 1764
- vevaren James Hargreaves
- “Spinning Jenny
- effektiv vevemaskin
- oppfinninga var upopulær
- spinnarar redde for å miste arbeidet sitt

- spinninga flytta til større lokale
- fabrikkar
- menn tok over arbeidet sidan vevinga no kravde mykje musikelkraft

- billeg tøying av god kvalitet
- engelske fabrikkar selde godt i heile verda
- Manchester
- 1781 til 1810: innkjøp av bomull frå 2,5 til 60 millionar kil

HVORFOR ØKTE PRODUKSJONEN AV KULL?

- ny måte å smelte jern (støpejern)
Abraham Darby 
- bruke kull til smeltingen

etterspørselen økte etter både steinkull og jern
- varme vann for å gi damp til dampmaskiner
- jern til å lage maskiner

KVIFOR AUKA PRODUKSJONEN AV KOL?

- ny måte å smelte jarn (støypejarn)
- Abraham Darby
- brukte kol til smeltingen

- etterspurnaden auka etter både steinkol og jarn
- varme vatn for å gje damp til dampmaskiner
- jarn til å laga maskiner

HVA GJORDE JAMES WATT?

James Watt 
- bedre dampmaskin
- sterkere og mer pålitelig enn de gamle
- brukes andre steder enn i gruvene
- tømme vann

- tatt i bruk i spinnerier, veverier og jernverk
- skip og Iokomotiver

- innovasjon

- store industribyer
- tusenvis av arbeidere
- fabrikker
maskinalderen

KVA GJORDE JAMES WATT?

- James Watt
- betre dampmaskin
- sterkare og meir påliteleg enn dei gamle
- vert brukt andre stadar enn i gruvene
- tøme vatn

- teke i bruk i spinneri, veveri og jarnverk
- skip og Iokomotiv

- innovasjon

- store industribyar
- tusenvis av arbeidarar
- fabrikkar
- maskinalderen

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les i læreboka di om
"James Watt"

Skriv ned noen stikkord om James Watt. Lag deretter en muntlig fortelling om mannen.

BOKMÅLNYNORSK

HVA SKJEDDE MED TRANSPORTSYSTEMET I STORBRITANIA?

- industrisamfunnet 
- økt behov for transport
- britene forbedret transportsystemet
- nettverk av vannkanaler
John McAdam (ingeniør)
- ny måte å bygge veier på

- det første damplokomotivet
George Stephenson
- jernbanen ble bygd ut
telegrafen (senere telefonen)

- etterspørselen etter varer økte sterkt

KVA SKJEDDE MED TRANSPORTSYSTEMET I STORBRITANIA?

- industrisamfunnet
- auka behov for transport
- britane forbetra transportsystemet
- nettverk av vasskanalar
- John McAdam (ingeniør)
- ny måte å byggja vegar på

- det første damplokomotivet
- George Stephenson
- jarnbana vart bygd ut
- telegrafen (seinare telefonen)

- etterspurnaden etter varer auka sterkt

HVORFOR BEGYNTE MASKINALDEREN I STORBRITANIA?

- den industrielle revolusjonen
- skjedde i Storbritannia
- landet hadde: råvarer som kull og jern, arbeidskraft og penger, rikfolk til å bygge opp en industri en natur som gjorde det lett å transportere varer, og en stor handelsflåte og gode handelsordninger

KVIFOR BYRJA MASKINALDEREN I STORBRITANIA?

- den industrielle revolusjonen
- skjedde i Storbritannia
- landet hadde: råvarer som kol og jarn, arbeidskraft og pengar, rikfolk til å byggje opp ein industri ein natur som gjorde det lett å transportere varer, og ei stor handelsflåte og gode handelsordningar

Lag et tankekart som viser hvordan den industrielle revolusjonen tok til i Storbritania.

BOKMÅLNYNORSK

Fordyp deg i en oppfinnelse fra tiden da den industrielle revolusjonen startet. Tenk igjennom hvilke konsekvenser denne oppfinnelsen hadde!
Forslag til oppfinnelser: Vaksiner, Spinning Jenny, The Flying Shuttle, The Rocket, dampmaskinen og The water frame

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN VAR DET Å ARBEIDE I DE FØRSTE FABRIKKENE?

- småbønder og landarbeidere
- fra natur og frisk luft til skitne fabrikker, sot og røyk
- lange arbeidsdager
- lave lønner
- høyt arbeidstempo (få pauser)
- farlige maskiner

- arbeidere våget ikke å protestere
- kunne man få sparken
- få rettigheter

KORLEIS VAR DET Å ARBEIDE I DEI FØRSTE FABRIKKANE?

- småbønder og landarbeidarar
- frå natur og frisk luft til skitne fabrikkar, sot og røyk
- lange arbeidsdagar
- låge løner
- høgt arbeidstempo (få pausar)
- farlege maskiner

- arbeidarar våga ikkje å protestere
- kunne ein få sparken
- få rettar

HVORDAN VAR LIVET RUNDT FABRIKKENE?

arbeiderboligene
- dårlige
- ett rom
- manglet luft, lys, vann og kloakkavløp
slumkvarterer
- overbefolkning

- kullsvart, tung fabrikkrøyk i gatene

- folk ble syke
tyfus, kolera og tuberkulose tok mange liv

KORLEIS VAR LIVET RUNDT FABRIKKANE?

- arbeidarbustadene
- dårlege
- eitt rom
- mangla luft, lys, vatn og kloakkavløp
- slumkvarter
- overbefolka

- kullsvart, tung fabrikkrøyk i gatene

- folk vart sjuke
- tyfus, kolera og tuberkulose tok mange liv

HVORDAN BLE BARN UTNYTTET I FABRIKKENE?

- barn arbeidet også i fabrikkene
- billig arbeidskraft

- utføre visse typer arbeid bedre enn voksne
- lettere til under maskinene
- feie, rydde og løpe ærend

- barna i gruvene hadde det hardest
- straffer for å være lat

fattighus solgte barn til gruveeiere
- alltid sultne
- fikk aldri leke

- foreldre lot barna arbeide fordi de ikke tjente nok selv til å brødfø familien

KORLEIS VART BARN NYTTA I FABRIKKANE

- barn arbeidde òg i fabrikkane
- billeg arbeidskraft

- utførte visse typar arbeid betre enn vaksne
- lettare til under maskinene
- feie, rydde og springe ærend

- borna i gruvene hadde det hardast
- straff for å vere latt

- fattighus selde barn til gruveeigarane
- alltid svoltne
- fekk aldri leike
 
- foreldre lét borna arbeida fordi dei ikkje tente nok sjølv til å brødfø familien

HVORFOR TJENTE KVINNER DÅRLIGERE ENN MENN?

- kvinner
- tjente mye dårligere enn mennene
- arbeidet like hardt.

- gravide kvinner
- arbeidet helt til fødselen nærmet seg
- borte fra jobb i et par uker uten lønn
- ha spedbarnet med seg eller få ei ungjente til å passe det

KVIFOR TJENTE KVINNER DÅRLEGARE ENN MENN?

- kvinner
- tente mykje dårlegare enn mennene
- arbeidde like hardt.

- gravide kvinner
- arbeidde heilt til fødselen nærma seg
- borte frå jobb i eit par veker utan løn
- ha spedbarnet med seg eller få ei ungjente til å passe det

Lag 10 fleip eller fakta-utsagn om livet i den tidlige industraliseringen. Sett kryss for riktig alternativ. Medelever skal kunne svare muntlig på utsagna.

BOKMÅLNYNORSK

HVA VAR DE FØRSTE FORBEDRINGENE I ARBEIDSVILKÅRENE?

- mange protesterte 
- uverdige forhold
- særlig i forhold til barn og kvinner

- bestemt at barn under åtte år ikke skulle arbeide i fabrikkene
- barn mellom åtte og tretten år skulle ha undervisning ved siden av arbeidet
- 1850:  arbeidstid redusert til 10,5 timer pr. dag for kvinner og barn
- 12 timer for menn

arbeidsgiver 
- prøvde å lure seg unna de nye reglene
inspektører fra myndighetene
- passe på at reglene ble fulgt

KVA VAR DEI FØRSTE FORBETRINGANE I ARBEIDSVILKÅRA?

- mange protesterte
- uverdige tilhøve
- særleg i tilhøve til barn og kvinner

- bestemt at barn under åtte år ikkje skulle arbeida i fabrikkane
- barn mellom åtte og tretten år skulle ha undervising ved sida av arbeidet
- 1850:  arbeidstid redusert til 10,5 timar pr. dag for kvinner og barn
- 12 timar for menn

- arbeidsjevar
- prøvde å lure seg unna dei nye reglane
- inspektørar frå styresmaktene
- passe på at reglene vart følgd

" LESETID "
PAR
Les i læreboka di om
"arbeiderbevegelsen"

Hvorfor tror du arbeiderbevegelsen fikk så mange medlemmer, etterhvert som industialiseringen tok til?

BOKMÅLNYNORSK

Tenk deg at du fikk i oppdrag å lage lover for hvordan de første arbeiderne skulle ha detarbeidsplassen. Lag ti regler med overskriften «Rettene til arbeiderne».

BOKMÅLNYNORSK

HVEM VAR KARL MARX?

- Karl Marx
rikdommen som den nye industrien skapte, burde komme alle til gode
kapitalist 
- tjente seg rike
- arbeiderne, eller proletarene
- eide ingenting

- arbeiderne burde ta makta i en stat
- målet måtte være å innføre et klasseløst samfunn
- det kommunistiske manifest

- mange arbeidere i flere land var enig

KVEN VAR KARL MARX?

- Karl Marx
- rikdomen som den nye industrien skapte, burde koma alle til gode
- kapitalist
- tente seg rike
- arbeidarane, proletarane, åtte ikkje noko

- arbeidarane burde ta makta i ein stat
- målet måtte vere å innføre eit klasselaust samfunn

- mange arbeidarar i fleire land var samd

Skriv ned noen stikkord om Karl Marx. Lag deretter en muntlig fortelling om mannen.

BOKMÅLNYNORSK

Hva var årsakene til industrialiseringen, og hvilke konsekvenser fikk den industrielle revolusjonen?

BOKMÅLNYNORSK

HVORFOR FORURENSER VI?

- den industrielle revolusjonen i vesten på 1800-tallet
- naturen endret seg
forbruket er unødvendig stort i dag
- vi lager, kjøper og kaster varer som aldri før

- høy produksjon 
- bruken av varer forurenser vann, luft og jord
- livsgrunnlaget vårt
- klimaet er i ferd med å endre seg
- en forsterket drivhuseffekt

KVIFOR FORUREINAR VI?

- den industrielle revolusjonen i vesten på 1800-talet
- naturen endra seg
- forbruket er unaudsynt stort i dag
- vi lagar, kjøper og kastar varer som aldri før

- høg produksjon
- nytta av varer forureinar vatn, luft og jord
- livsgrunnlaget vårt
- klimaet er i ferd med å endra seg
- ein forsterka drivhuseffekt

HVA ER DRIVHUSEFFEKTEN?

- atmosfæren virker som et drivhus
- solstrålene varmer opp bakken 
- gasser i atmosfæren bremser opp utstrålingen av varme 

- drivhuseffekten
- påvirker jordas temperatur
- omtrent 33 °C høyere enn den ville ha vært uten atmosfære

- skyer og drivhusgasser skaper drivhuseffekt
- viktige drivhusgasser er vanndamp og karbondioksid

- stort forbruk av kull, olje og gass
fossilt brennstoff
- produserer karbondioksid (gass)

- fotosyntesen klarer ikke å balansere
- menneskeskapt drivhuseffekt

KVA ER DRIVHUSEFFEKTA

- atmosfæren verkar som eit drivhus
- solstrålane varmar opp bakken
- gassar i atmosfæren bremsar opp utstrålinga av varme

- drivhuseffekta
- påverkar temperaturen til jorda
- omtrent 33 °C høgare enn han ville ha vore utan atmosfære

- skyer og drivhusgassar skapar drivhuseffekt
- viktige drivhusgassar er vassdamp og karbondioksid

- stort forbruk av kol, olje og gass
- fossilt brennstoff
- produserer karbondioksid (gass)

- fotosyntesen klarer ikkje å balansere
- menneskeskapt drivhuseffekt

HVA SKJER MED ISBREENE I DAG?

- isbreene nær kysten har vokst de siste årene
- inne i landet smelter isen

- smeltevann renner ut nederst på breen
- grågrønn farge
- mye løsmasser

- de siste årene
- isbreer smeltet mer enn vanlig 
- drivhuseffekten 

- Grønland og i Antarktis
- breer kalver
- digre isfjell i havet

KVA SKJER MED ISBREANE I dag?

- isbreane nær kysten har vakse dei siste åra
- inne i landet smeltar isen

- smeltevatn renn ut nedst på breen
- grågrøn farge
- mykje lausmasser

- dei siste åra
- isbrear smelta meir enn vanleg
- drivhuseffekta

- Grønland og i Antarktis
- brear kalvar
- digre isfjell i havet

Fyll ut et problemløsningskjema om det at isen på jorda ser ut til å smelte.

BOKMÅLNYNORSK

HVA GJØR OZONLAGET?

ozonIaget
- består av gassen ozon

- beskytter oss mot skadelig ultrafiolett stråling
hudkreft

- sola som lager ozon
- tre millimeter tykt

- 1980: "hull" (svært tynt lag) i ozonlaget over Sydpolen
søkelys mot gasser vi slapp ut i atmosfæren (fra spraybokser, kjøleanlegg og brannslokningsanlegg) 
- Montreal-protokollen
- 188 land
- i dag er ozonlaget tykkere

KVA GJER OZONLAGET?

- ozonIaget
- består av gassen ozon

- vernar oss mot skadeleg ultrafiolett stråling
- hudkreft

- sola som lagar ozon
- tre millimeter tjukt

- 1980: "hol" (svært tynt lag) i ozonlaget over Sørpolen
- søkelys mot gassar vi slapp ut i atmosfæren (frå sprayboksar, kjøleanlegg og brannslukkingsanlegg)
- Montreal-protokollen
- 188 land
- i dag er ozonlaget tjukkare

" LESETID "
KLASSE
Les i læreboka di om
"Klimagasser"

Fyll ut et «boksskjema» med fakta om «klimagasser».

BOKMÅLNYNORSK

HVA SIER POLITIKERNE OM KLIMAET?

FN-landene 
klimatoppmøtet i Japan i 1997
- redusere utslippene av seks drivhusgasser
- Kyoto-avtalen

- industri og veitransport skal slippe ut mindre karbondioksid

klimakvoter
- kan kjøpes og selges
- land som bryter avtalen
- dømt til å redusere utslipp

- fabrikker som forurenser
U-land
- forurensningen teller med i u-landets utslippskvote

- Parisavtalen
- Donald Trump om avtalen

KVA SEIER POLITIKARANE OM KLIMAET?

- SN-landa (FN)
- klimatoppmøtet i Japan i 1997
- redusere utslippene av seks drivhusgassar
- Kyoto-avtala

- industri og vegtransport skal sleppe ut mindre karbondioksid

- klimakvoter
- kan kjøpast og vert selt
- land som bryt avtala
- dømd til å redusere utslipp

- fabrikkar som forureinar
- U-land
- forureininga tel med i u-landet si utslippskvote

HVA ER KLIMA OG KLIMAENDRINGER?

- forskjellvær og klima
- klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid
- måle endringer over år og tiår

- klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene
- regelmessige målinger
- temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet

- endringene vil fortsette i årene som kommer

HVA ER KLIMA OG KLIMAENDRINGER?

- forskjellvêr og klima
- klima er eit gjennomsnitt av vêret målt over lang tid
- måle endringar over år og tiårs
- klimaet på jorda har endra seg dei siste hundreåra

- regelmessige målingar
- temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet
- endringane vil halde fram i åra som kjem

HVA SKJER NÅR TEMPERATUREN PÅ JORDA ØKER?

- temperaturen på jorda har steget
- den vil fortsette å gjøre det
- dramatiske konsekvenser
- havet stiger og blir surere
 - tørre områder på jorda kan bli enda tørrere
- ørkener vokser
- mindre produksjon av mat
isbreer smelter
- mer vind og nedbør enkelte steder

- Norge
- mildere og våtere
- vinden vil bli sterkere og oftere (kraftige uvær)
- flere dager med grønn vinter

KVA SKJER NÅR TEMPERATUREN PÅ JORDA AUKAR?

- temperaturen på jorda har stege 
- vil halda fram å gjere det
- dramatiske konsekvensar
- havet kan stige 
- tørre område på jorda kan verte endå tørrare
- ørkenar veks
- mindre produksjon av mat
- isbrear kan smelte 
- meir vind og nedbør enkelte stadar

- Noreg
- mildare og våtare
- vinden vil verte sterkare og oftare (kraftige uvêr)
- fleire dagar med grøn vinter

Hva må til for å redusere utslippene av farlige gasser? Fyll ut problemløsningsskjemaet!

BOKMÅLNYNORSK

Gå til FN sine sider om klimaendringer. Studer tall og fakta hentet fra rapportene til FNs klimapanel.
Del så klassen din inn i 6 grupper. Hver gruppe arbeider hvert sitt spørsmål:

Gruppe 1: Hva er klima og klimaendringer?
Gruppe 2: Hvorfor endrer klimaet seg?
Gruppe 3: Hvordan kan vi stoppe klimaendringene?
Gruppe 4: Hvordan påvirker klimaendringer mennesker?
Gruppe 5: Hva gjør FN for å stoppe klimaendringene?
Gruppe 6: Hvem har ansvar for klimaproblemet?

Bruk sidene til FN som kilde, og gruppene presenterer funnene sine for klassen!

BOKMÅLNYNORSK

Hva er et forbrukersamfunn?

forbrukersamfunn
- betegnelse
- handle og forbruke produkter og tjenester i stor grad
- sosialt motivert 
- produktene ansees ikke  nødvendigvis som en verdi i seg selv
- signal om identitet

- du er selv en forbruker!
- ungdom er en kjøpesterk gruppe

- vi bruker mer enn det vi trenger for å leve

- noen bruker mindre, mens andre bruker mer

KVA ER EIT FORBRUKERSAMFUNN?

- forbrukersamfunn
- nemning
- handla og forbruka produkt og tenester i stor grad
- sosialt motivert
- produkta vert ikkje naudsynlegvis  sett på som ein verdi i seg sjølv
- signal om identitet

- du er sjølv ein forbrukar!
- ungdom er ein kjøpesterk gruppe

- vi brukar meir enn det vi treng for å leva

- nokon brukar mindre, medan andre brukar meir

" LESETID "
PAR
Les om
"forbrukersamfunneti"

Hvordan forandrer forbruksmønsteret seg?

- forbruksmønster 
- beskrivelse av hvordan folk bruker pengene sine

- slutten av 50-tallet til i dag
- forbruket tredoblet seg

- matutgiftene 
- i dag
- omtrent 10% av inntektene
- 40% på slutten av 50-tallet

- boutgiftene har steget mye siden slutten av 50-tallet

- bo- og transportutgiftene har steget mye siden 1950-tallet

- ulike tjenester 
- internett, TV, apps osv.

KORLEIS FORANDRAR FORBRUKSMØNSTERET SEG?

- forbruksmønster
- skildring av korleis folk brukar pengane sine

- slutten av 50-talet til i dag
- forbruket tredobla seg

- matutgiftene
- i dag
- omtrent 10% av inntektene
- 40% på slutten av 50-talet

- boutgiftene har stega mykje sidan slutten av 50-talet

- bo- og transportutgiftene har stege mykje sidan 1950-talet

- ulike tenester
- internett, TV, apps osb.

Hva påvirker oss til å kjøpe?

forbruksmønsteret 
- påvirket av reelle behov, oppdragelse, venner og reklame

- penger er kjøpekraft
- kjøpekraften påvirker forbruket! STORT SETT

- tilbud av varer og tjenester
- påvirker også forbruksmønsteret

- politikerne bestemmer også hva vi kjøper
- rettningslinjer og avgifter

KVA PÅVERKAR OSS TIL Å KJØPE?

- forbruksmønsteret
- påverka av reelle behov, oppseding, vener og reklame

- pengar er kjøpekraft
- kjøpekraften påverkar forbruket! STORT SETT

- tilbod av varer og tenester
- påverkar òg forbruksmønsteret

- politikarane avgjer òg kva vi kjøper
- rettningslinjer og avgifter

Hva betyr det å ha høy levestandard?

høy levestandard 
- de fleste har råd til det vi trenger

- godt utbygd velferd (FN: Beste land å bo i)

høyt materialistisk forbruk 
- ha mange penger
- kjøpe mange «ting»

- er vi lykkelige?

KVA TYDER DET Å HA HØG LEVESTANDARD?

- høg levestandard
- dei fleste har råd til det vi treng

- godt utbygd velferd (FN: Beste land å bu i)

- høgt materialistisk forbruk
- mange pengar
- kjøpe mange «ting»
- er vi lukkelege?

Hva er «bruk-og-kast-samfunnet»?

- når vi kjøper mange «ting»
belastning for miljøet

- 1974 til 2005
- mengden husholdningsavfall økt
- 174kg til 407 kg

- de rike landene
- skaper skaper de største miljøproblemene

- skal alle leve som oss?
-  3 jordkloder

- hvor ofte trenger du deg ny mobil?

KVA ER «BRUK-OG-KAST-SAMFUNNET»?

- når vi kjøper mange «ting»
- belastning for miljøet

- 1974 til 2005
- mengda hushaldsavfall auka
- 174kg til 407 kg

- dei rike landa
- skapar skapar dei største miljøproblema

- skal alle leve som oss?
-  3 jordklodar

- kor ofte treng du ny mobil?

Hvordan kan en gjenbruke varer?

kildesortere 
- skille avfall slik at det lettere kan resirkuleres

- nye varer kan lages av samme materialer

- gjenbruk av varer er også mulig

loppemarked

KORLEIS KAN EIN GJENBRUKE VARER?

- kjeldesortere
- skilje avfall slik at det lettare kan resirkulerast

- nye varer kan lagast av same materialar

- gjenbruk av varer er òg mogleg

- loppemarknad

Velg ut to ulike kategorier av avfall, for eksempel plast og metall.

• Finn ut hvor og hvordan disse materialene håndteres og gjenvinnes i din kommune. Kom med eksempler på gjenbruk av dette avfallet.

• Kartlegg ditt eget forbruk av avfallet gjennom 5 dager og ta vare på det i 2 ulike oppsamlingsposer. Ta deretter bilde av posene, eller framstill forbruket grafisk. Vurder om du har et bærekraftig forbruksmønster. Her må du begrunne hvorfor/hvorfor ikke. Presenter tiltak du selv kan gjøre for at ditt forbruk skal bli mer bærekraftig.

BOKMÅLNYNORSK

Hva er personlig økonomi?

- viktig å ha kontroll på sitt eget pengeforbruk

- sette opp et budsjett 
regnskap

- de små tingene som utgjør forskjellen

- en brus hver dag koster omtrent 7000 kr i året

- noen bruker mer enn de har råd til
- hvorfor?

KVA ER PERSONLEG ØKONOMI?

- viktig å ha kontroll på sitt eige pengeforbruk

- setje opp eit budsjett
- rekneskap

- dei vesle tinga som utgjer skilnaden

- ei brus kvar dag kostar omtrent 7000 kr i året

- nokon brukar meir enn dei har råd til
- kvifor?

Hva vil det si å ha forbrukerrettigheter?

- rettigheter når du kjøper en vare
- selv om du ikke skriver en kontrakt

- forbukerkjøpsloven
- beskytter kunden for feil eller mangler med en vare

- ingen butikker kan ha dårligere vilkår enn loven
- bare bedre

- hvilke lover gjelder for bruktkjøp?

- er gode forbrukervilkår bra for konkurranseevnen?

- viktig at du tar kontakt med selger så fort som mulig etter at feil er oppdaget

- normalt
- 2 års garanti på varer i Norge
- varer som er ment å vare lenge har lengre garanti

KVA VIL DET SEIE Å HA FORBRUKERRETTIGHETER?

- rettar når du kjøper ei vare
- sjølv om du ikkje skriv ein kontrakt

- forbukarkjøpslova
- vernar kunden for feil eller manglar med ei vare

- ingen butikkar kan ha dårlegare vilkår enn loven
- berre betre

- kva for lóvar gjeld for bruktkjøp?

- er gode forbrukarvilkår bra for konkurranseevna?

- viktig at du tek kontakt med seljar så fort som mogleg etter at feil er oppdaga

- normalt
- 2 års garanti på varer i Noreg
- varer som er meint å vara lenge har lengre garanti

Hva er reklamasjonsrett?

- å reklamere 
- vil si å klage

- klage
- enten kreve en ny vare, eller at den blir utbedret

- reparasjon
- krav på å låne en ny i mellomtiden

- ikke klarer å utbedre feilen
- kreve å få opphevet kjøpet
- få pengene tilbake

- PS
- ta vare på kvitteringer 
- bevis på kjøpte varer

KVA ER REKLAMASJONSRETT?

- å reklamere
- vil seia å klaga

- klage
- anten krevja ei ny vare, eller at han vert utbetra

- reparasjon
- krav på å låna ein ny i mellomtida

- ikkje klarer å utbetra feilen
- krevja å få oppheva kjøpet
- få pengane tilbake

- PS
- ta vare på kvitteringer
- bevis på kjøpte varer

Hva betyr det at du har angrerett på varer du kjøper over internett?

- som regel 2 ukers angrerett 
- varer du kjøper over internett

- selger har plikt til å informere deg om dine rettigheter
skjema

- dersom ikke skjema
- angreretten utvides til ett år

- returnere en vare
- fylle ut skjemaet
- returnere i samme stand eller mengde

KVA TYDER DET AT DU HAR ANGRERETT PÅ VARER DU KJØPER OVER INTERNETT?

- som regel 2 vekers angrerett
- varer du kjøper over internett

- seljar har plikt til å informera deg om rettane dine
- skjema

- dersom ikkje skjema
- angreretten vert utvida til eitt år

- returnera ei vare
- fylle ut skjemaet
- returnere i same stand eller mengd

Hva sier markedsføringsloven?

markedsføringsloven
- regulerer hvordan en kan reklamere for en vare

- forbyr villedende reklame

- skal være sann

- forbudt å sende reklame på e-post 
- må gi ditt samtykke

Forbrukerombudet
- håndhever markedsføringsloven

KVA SEIER MARKNADSFØRINGSLOVA?

- marknadsføringslova
- regulerer korleis ein kan reklamere for ei vare

- forbyr villeiande reklame

- skal vera sann

- forbode å senda reklame på e-post
- må gje samtykket ditt

- Forbrukerombodet
- handhevar markedsføringsloven

Hva gjør forbrukerrådet?

Forbrukerrådet
- behandler klagesaker
- arbeider for å bedre forbrukernes rettigheter

- kan hjelpe/bistå i klagesaker

- 10 regionskontor i landet

- biblioteker og offentlige servicekontor
- også behjelpelige

- alle fylker har også kontor
- kalles «forbrukerinfo»

KVA GJER FORBRUKARRÅDET?

- Forbrukarrådet
- handsamar klagesaker
- arbeider for å betra forbrukernes rettar

- kan hjelpe/bistå i klagesaker

- 10 regionskontor i landet

- bibliotek og offentlege servicekontor
- òg behjelpelige

- alle fylke har òg kontor
- vert kalla «forbrukarinfo»

Lag et 2-kolonnenotat der du får frem kjennetegn ved det norske forbrukersamfunnet? Få frem positive og negative sider.

BOKMÅLNYNORSK

Skriv en tekst der du drøfter positive og negative sider ved det norske forbrukersamfunnet

Krav
til teksten:
• Har en kreativ overskrift og et innhold som handler om temaet
• At teksten har en innledning, midtdel og en avslutning
• Nevner og bruker begrep knyttet til temaet
• Drøfter med egne tanker posistive og negative sider

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING?

- verdens første miljøkonferanse 
Stockholm 
1972
- økonomiske veksten i rike land
- påført naturen og miljøet store skader

- pekte på sammenhengen mellom miljø og utvikling 
- FN-kommisjon
- rapporten "Vår felles framtid" fra 1987
- begrepet bærekraftig utvikling
betyr at folk i dag og i framtida skal få dekket behovene sine
- mat, drikke, klær og bolig
- grunnbehov
- basert på solidaritet med kommende generasjoner
- anerkjennelse av at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser
- for å skape bærekraftig utvikling
- verdenssamfunnet jobbe på tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold
- FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030

HVA ER EI BÆREKRAFTIG UTVIKLING?

- den første miljøkonferansen i verda
- Stockholm
- 1972
- økonomiske veksten i rike land
- påført naturen og miljøet store skadar

- peikte på samanhengen mellom miljø og utvikling
- FN-kommisjon
- rapporten "Vår felles framtid" fra 1987
- omgrepet berekraftig utvikling
- tyder at folk i dag og i framtida skal få dekt behova sine
- mat, drikke, klede og bustad
- grunnbehov
- basert på solidaritet med kommande generasjonar
- idèen av at vi berre har ein klode, med ei avgrensa mengde ressursar
- for å skape berekraftig utviklings
- verdssamfunnet jobbe på tre område: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold
- FNs berekraftsmål er den felles arbeidsplanen i verda for å utrydde fattigdom, kjempe mot forskjellar og stoppe klimaendringane innan 2030

FN ARTIKKEL OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING
FN BÆREKRAFTSMÅL
KAHOOT OM FN SINE BÆREKRAFTSMÅL

Skriv en kort tekst som forklarer begrepet «bærekraftig utvikling».

Historien til bærekraftig utvikling:

1972: FNs miljøkonferanse i Stockholm

1983: Verdenskommisjonen for miljø og utvikling opprettes

1987: Rapporten "Vår felles fremtid" blir utgitt

1992: Rio-konferansen og Agenda 21

2000: FN`s tusenårsmål

2002: Earth Summit I Johannesburg (Rio + 10)

2012: Rio +20 i Rio de Janeiro

2016: FNs bærekraftsmål

BOKMÅLNYNORSK

Forklar kort hvordan FN ser for seg at bærekraftsmålene de har satt opp kan nåes. Finn informasjon på denne siden!

BOKMÅLNYNORSK

HVA TRUER EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING?

- i rapporten
- økonomisk vekst
- skade naturmiljøet minst mulig
- ikke ødelegge ressursgrunnlaget på jorda

- rike land må i framtida belaste naturressursene mindre
- utvikle ny miljøteknologi
- nye maskiner
- utnytte ressursene mer effektivt

- i fattige land
- bedrifter fra rike land etablerer seg
- billig arbeidskraft
- mye søppel og annen forurensning 

- fattige land
- kan aldri få det samme forbruket som rike land har i dag
- bærekraftig utvikling
- skape større likhet mellom fattige og rike land

KVA TRUGAR EI BEREKRAFTIG UTVIKLING?

- i rapporten
- økonomisk vekst
- skadde naturmiljøet minst mogleg
- ikkje øydeleggje ressursgrunnlaget på jorda

- rike land må i framtida belasta naturressursane mindre
- utvikle ny miljøteknologi
- nye maskiner
- utnytte ressursane meir effektivt

- i fattige land
- føretak frå rike land etablerer seg
- billeg arbeidskraft
- mykje søppel og anna forureining

- fattige land
- kan aldri få det same forbruket som rike land har i dag
- berekraftig utvikling
- skapt større likskap mellom fattige og rike land

HVILKE PRINSIPPER FINNES FOR EN BÆREKRAFTIG ETIKK?

- prinsipper for en bærekraftig etikk

– vi kan ikke gjøre noe uten at det har virkninger på miljøet
naturen eksisterer for alle arter
- menneskenedele jordas begrensede ressurser
- vi bør bruke råvarer og energi med minst mulig tap
- produksjon og forbruk trenger ikke å øke uendelig
statens hovedoppgave er å hindre at individer og bedrifter overutnytter og ødelegger naturen

KVA FOR PRINSIPP FINST FOR EIN BEREKRAFTIG ETIKK?

- prinsipp for ein berekraftig etikk

– vi kan ikkje gjera noko utan at det har verknader på miljøet
naturen eksisterer for alle artar
- menneskadele dei avgrensa ressursane til jorda
- vi bør bruka råvarer og energi med minst mogleg tap
- produksjon og forbruk treng ikkje å auka hovudoppgåva til uendelege
staten si oppgåve er å hindra at individ og føretak overutnytter og øydelegg naturen

Tenk deg at du måtte velge kun 3 mål i fra FNs bærekraftsmål. Hvilke velger du? Hvorfor akkurat disse målene? Hvilken effekt vil det ha på vårt samfunn at dette målet blir nådd?

BOKMÅLNYNORSK

FØRER ØKONOMISK VEKST TIL AT FATTIGDOM BLIR BORTE?

- i rapporten
- verden trenger økonomisk vekst
- fjerne fattigdom
veksten burde finne sted i rike land
- ville også komme fattige land til gode
moderniseringsteorien

- ikke alle er enige
- veksten 
- skje i fattige land
avhengighetsteorien

FØRER ØKONOMISK VEKST TIL AT FATTIGDOM VERT borte?

- i rapporten
- verda treng økonomisk vekst
- fjerne fattigdom
- veksten burde finne stad i rike land
- ville òg koma fattige land til gode
- moderniseringsteorien

- ikkje alle er samde
- veksten
- skje i fattige land
- avhengnadteorien

HVA ER RETTFERDIG HANDEL?

- mange produsenter
- fattige land
- lave priser for produktene sine
- urettferdig

- ordningen "rettferdig handel" eller "Fairtrade"
- garanterer en god handel for alle

- merket med et Fairtrade-merke

- startet i Storbritannia
- kaffe, te, bananer, ris og appelsinjus er blant de mest vanlige 
- fattige bønder
- riktig minstepris

KVA ER RETTFERDIG HANDEL?

- mange produsentar
- fattige land
- låge prisar for produkta sine
- urettferdig

- ordninga "rettferdig handel" eller "Fairtrade"
- garanterer ein god handel for alle

- merkte med eit Fairtrade-merke

- starta i Storbritannia
- kaffi, te, bananar, ris og appelsinjus er blant dei mest vanlege
- fattige bønder
- riktig minstepris

HVA ER ET ØKOLOGISK FOTAVTRYKK?

- FN har laget en indikator
- et økologisk fotavtrykk
- måler menneskenes forbruk av naturressurser
- gjennomsnittsinnbyggeren
- i hvert enkelt land 

måles i hektar (et hektar er 10 mål)
- den plassen naturen
 trenger for å fornye naturressursene 

- fotavtrykket avhenger av hvor mange vi er

KVA ER EIT ØKOLOGISK FOTAVTRYKK?

- FN har laga ein indikator
- eit økologisk fotavtrykk
- måler forbruket til menneska av naturressursar
- gjennomsnittsinnbyggjaren
- i kvart enkelt land

- målast i hektar (eit hektar er 10 mål)
- den plassen naturen
 treng for å fornya naturressursane

- fotavtrykket avheng av kor mange vi er

HVORDAN KAN VI RESPEKTERE NATUREN?

- jorda 
- begrenset mengde med ressurser
- overforbruk
- reduserer muligheten
- dekke grunnbehovene i framtida

- noen ressurser
- viktigere enn andre
- bærekraftig utvikling
- ikke overskride grensene til atmosfæren, vannet og jordsmonnet

- naturen kan slå tilbake
- vi må respektere naturens krav

KORLEIS KAN VI RESPEKTERE NATUREN?

- jorda
- avgrensa mengd med ressursar
- overforbruk
- reduserer høvet
- dekka grunnbehova i framtida

- nokre ressursar
- viktigare enn andre
- berekraftig utvikling
- ikkje overskrida grensene til atmosfæren, vatnet og jordsmonnet

- naturen kan slå tilbake
- vi må respektera kravet til naturen

HVORDAN ER NORGE SITT RESSURSFORBRUK?

- Norge 
- sterk økonomisk vekst

- skyggesider
- vi er på avfallstoppen i verden
- utslippet av CO2 øker
- energikrevende apparater
- energiforbruket har økt sterkt 

- lyktes på enkelte områder
- den økonomiske veksten
- ført til et høyt ressursforbruk

KORLEIS ER NOREG SITT RESSURSFORBRUK?

- Noreg
- sterk økonomisk vekst

- skuggesider
- vi er på avfallsstoppen i verda
- utslepp av CO2 aukar
- energikrevende apparat
- energiforbruket har auka sterkt

- lukkast på enkelte område
- den økonomiske veksten
- ført til eit høgt ressursforbruk

LESE BÆREKRAFT I BRASIL
Status
Brasil er verdens femte største land med 203 millioner mennesker og rikelig med naturressurser. I løpet av de siste tjue årene har landet blitt mye rikere, og blir omtalt som Latin-Amerikas ledende økonomiske makt. Noe av rikdommen skyldes at de har hogget ned store areal med regnskog, blant annet for å drive gruver, jordbruk og kvegdrift. Men rikdommen er svært ulikt fordelt og det er store økonomiske forskjeller mellom de som har mest og minst i landet. Korrupsjon og mangel på utdannet arbeidskraft har hemmet utviklingen og skapt dype kløfter i samfunnet.Som et forsøk på å rette opp den skjeve fordelingen mellom mennesker, laget myndighetene et system for å løse flere ulike problemer samtidig.

Regnskogen
Brasil har et svært variert landskap. I den nordlige delen av landet ligger regnskogområdet Amazonas. Her er avskoging et stort problem, og det er mye ulovlig hogst og brenning av jord for å kunne dyrke den. I 2005 var allerede en femtedel av skogen hugget ned, og regnskogen reduseres med mellom 1,5-4 prosent hver år. Tapet av regnskog ødelegger også Brasils rike dyre- og planteliv, samtidig som det truer næringsgrunnlaget til indianerbefolkningen i området. For å bremse avskogingen, satte myndighetene i gang et prosjekt hvor familier som bor i regnskogen får penger for å la være å drive ulovlig hogst og brenne ned områder for å dyrke jorda. Familiene fikk i tillegg opplæring i hvordan de kan bruke skogen uten å ødelegge den. Dette har bremset avskogingen i Brasil.

Skole og helse
Brasil er ett av landene i Latin-Amerika med størst forskjell mellom fattig og rik. Forskjellene er spesielt synlig i byene hvor en stor del av befolkningen lever i slumområder, også kalt «favelas». Dette gikk ut over både helsa og utdanningen til de fattigste familiene.for å sikre at hele familien holder seg sunn og frisk. I tillegg får skolebarn i fattige områder gratis mat på skolen. Dette gir foreldrene enda en god grunn til å sende barna sine til skolen. Et tiltak fra myndighetene var å tilby at familier som tjener lite, får penger for å sende barna sine på skolen og vaksinere dem. Foreldrene kan også gå på gratis kurs for å lære å lese og skrive selv. 13 millioner familier har hittil blitt hjulpet på denne måten. Barna som vokser opp får bedre muligheter til å få seg jobb og komme seg ut av fattigdommen de ble født inn i. De familiene som har aller minst, får pakker med mat og informasjon om hvordan de kan spise riktig, for å sikre at hele familien holder seg sunn og frisk. I tillegg får skolebarn i fattige områder gratis mat på skolen. Dette gir foreldrene enda en god grunn til å sende barna sine til skolen.

Bærekraftig energi
Myndighetene ønsket at flere skulle få strøm i hjemmet sitt, og betalte derfor for å bygge små kraftstasjoner og strømnettverk. Mer enn 300 000 mennesker jobber nå i selskaper som arbeider med strømnettet. Bærekraftig energi har imidlertid vært vanskelig for Brasil. Foreløpig har de løst det på to måter:

• De har bygget enorme damanlegg som brukes til vannkraft.
• Landet lager drivstoff av sukkerrør som kan brukes til biler i stedet for bensin.

Vannkraft er en fornybar energikilde som ikke skader klimaet. Men byggingen av dammer kan være et problem for miljøet. Der hvor dammene er, kan det ikke bo dyr, fugler, planter eller mennesker. Artene som bor der, står i fare for å bli utryddet når de mister hjemmene sine. Vann fra elver føres til dammene slik at andre områder får mindre vann. Andre områder har blitt oversvømt.Byggingen av de store damanleggene har i tillegg ført til større utslipp av metangass, som er like skadelig for klimaet som CO2. For at elver og dammer skal fylles, trengs det regn. Hvis det kommer mindre nedbør i fremtiden på grunn av klimaendringer, kan ikke Brasil produsere like mye energi fra dammene. Dammene er i tillegg bygget langt unna der hvor det bor flest folk. Mye energi forsvinner i strømnettet når den transporteres fra anlegget til husene. Om du lager drivstoff til biler av planter, kalles det biodrivstoff. For å lage biodrivstoff, kan du bruke mais, soya eller sukkerrør. Sukkerrør er bedre for miljøet enn mais og du trenger mindre plass. Da er det mer plass til å dyrke mat. Landbruket står for en stor del av eksporten i Brasil. Det er derfor viktig at det ikke brukes for mange jorder til å dyrke sukkerrør. Brasil trenger god plass til å dyrke nok mat til folk, og de kan ikke fortsette å hugge ned regnskogen for å få tilgang på mer jord.

Kilde: https://www.fn.no/Undervisning/8-10-trinn/Ressursbank-Baerekraft/Baerekraft-i-Brasil

Les teksten "Bærekraft i Brasil". Noter hva som er gjort for å skape bærekraft i landet, og litt om dine tanker om dette arbeidet.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN KAN VI BRUKE RESSURSENE MER EFFEKTIVT?

- er det mulig å bruke mindre ressurser enn vi gjør i dag?
hus, biler og husholdningsartikler
- trenger mindre energi
- slutte å handle så mye
- gjøre noe med kjøp-og- kast-samfunnet  

- sette krav til varer vi kjøper
- bryte gamle vaner
- endre livsstil

- dele på ting 

- gi avkall på goder 
- andelen av relativt fattige har økt

KORLEIS KAN VI BRUKE RESSURSANE MEIR EFFEKTIVT?

- er det mogleg å bruka mindre ressursar enn vi gjer i dag?
- hus, bilar og hushaldsartiklar
- treng mindre energi
- slutta å handla så mye
- gjere noko med kjøp-og- kast-samfunnet  

- sette krav til varer vi kjøper
- bryta gamle vaner
- endra livssil

- dele på ting

- gje avkall på gode
- delen av relativt fattige har auka

Fyll ut et «boksskjema» om hvordan en kan bruke ressurser mer effektivt. Du skal kunne snakke fritt til medelever om dette med hjelp av boksskjemaet.

BOKMÅLNYNORSK
HVEM SKAL UT? FINN BILDET SOM SKILLER SEG UT
HVEM SKAL UT?
FORBUDTE ORD BESKRIVE BEGREP OM BÆREKRAFT
LOOP 1 BEGREPSØVELSE OM BÆREKRAFT
LOOP 2 BEGREPSØVELSE 2 OM BÆREKRAFT
1.
TEMA OG EMNER
METODER
METODE INTRONOTAT
METODE BEGREP
METODE BEGREPSKORT
METODE SPØRSMÅL
METODE LÆRINGSPARTNER
KRITERIER
KRITERIER BEGREP
KRITERIER SPØRSMÅL
KRITERIER SKRIFTLIG ARBEID
KRITERIER MUNTLIG ARBEID
KRITERIER TENK SELV