En globalisert verden

Emner
DEL 1-4: Verdenshandel og fattigdom
DEL 5: Globalisering

Lærestoff
• Lærebok
• www.isamfunnet.no
• Egne notater

Vurdering
DEL 1-2: Begrep 
DEL 5: Skriftlig prøve
+HEFTE

KOMPETANSEMÅL

Kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom 
fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling
Beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien
Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat munnleg og skriftleg
Skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar

LÆRINGSMÅL

Kunne forstå hvordan verdenshandelen fungerer
Kunne beskrive ulike deler av verdenshandelen

Kunne beskrive fattigdomsbegrepet i forhold til rike og fattige land

Kunne forklare hvorfor enkelte land er fattige
• Kunne drøfte skriftlig hvordan land kan komme seg ut av fattigdom

Kunne planlegge og gjennomføre en undersøkelse om norsk bistand

Kunne forklare begrepet globalisering
Kunne drøfte fordeler og ulemper med en globalisert verden

Intronotatet er det første du eller klassen din arbeider med ved oppstart av nytt tema. Dette arbeidet kan gjøres individuelt eller felles i klassen.

BOKMÅLNYNORSK
Å lære seg ulike begrep er viktig for forståelsen og utøvelsen av faget. Noter derfor ned ulike begrep med enkle forklaringer. Bruk deretter begrepa i muntlige øvelser eller skriftlige tekster.
BOKMÅLNYNORSK
Svar på alle spørsmål, eller lag egne spørsmål til innholdet, gjerne i stikkordsform eller med hele setninger. Du skal kunne svare muntlig eller skriftlig!
BOKMÅLNYNORSK
Egenvurdering er en av de mest effektive formene for vurdering. Egenvurdering er å kunne reflektere over egen læringsprosess og vurdere eget arbeid, utvikling og kompetanse.
BOKMÅLNYNORSK
+HEFTER er elevene sine personlige oppgaver. Lærer deler ut disse hefta digitalt (.pdf) eller i papirform. Ved gjevne mellomrom gjøres hefta tilgjengelig for lærer, og de kan brukes både til underveisvurdering og sluttvurdering. Hefta er temabaserte, og du kan laste dem ned i versjoner med både bokmål og nynorsk språk.
VERDENSHANDEL OG 
FATTIGDOM

HVA ER VERDENSHANDEL?

- i dag
vareflom i samfunnet
- stor
- varer fraktes mellom verdensdelene
- omgitt av varer fra hele verden
verdens land er knyttet sammen i et tett nettverk

- startet etter den industrielle revolusjonen.
- industrisentrum i Europa og i USA
- Kina vokser raskt

- verdenshandelen
på tvers av landegrensene
- viktig for alle land

- halvparten av verdenshandelen er mellom rike land
- fattige land handler mest med rike land

eksportere 
- selge til andre land
importere 
- kjøpe fra andre land

KVA ER VERDSHANDEL?

- i dag
- vareflom i samfunnet
- stor
- varer fraktast mellom verdensdelene
- omgjeve av varer frå heile verda
- landa i verda er knytt saman i eit tett nettverk

- starta etter den industrielle revolusjonen
- industrisentrum i Europa og i USA
- Kina veks raskt

- verdshandelen
- på tvers av landegrensene
- viktig for alle land

- halvparten av verdshandelen er mellom rike land
- fattige land handlar mest med rike land

- eksportere
- selje til andre land
- importere
- kjøpe frå andre land

HVA ER TOLL?

- toll 
- staten
- en avgift på varer
- passerer landets grenser
- kan legges bade på import og eksport
- og 
på varer som fraktes gjennom et land

beskytte egne næringer 
- skaffe staten inntekter
proteksjonisme

- rike land 
proteksjonistisk politikk overfor fattige land
- får ikke solgt varene sine
- fattige blir enda fattigere

KVA ER TOLL?

- toll
- staten
- ei avgift på varer
- passerer grensene i landet
- kan leggjast både på import og eksport
- og 
på varer som vert frakta gjennom eit land

- verne eigne næringar
- skaffe staten inntekter
- proteksjonisme

- rike land
- proteksjonistisk politikk overfor fattige land
- får ikkje selt varene sine
- fattige vert endå fattigare

HVORDAN OPPRETTHOLDER RIKE LAND ET URETTFERDIG HANDELSSYSTEM?

etter 1945 
- felles handlesregler
- GATT 
- økt verdenshandel og lavere toll

- 1995 
- GATT erstattet av WTO (World Trade Organization)
- mål
- øke produksjon, handel og investeringer i verden 

- rike land
- alltid hatt mest makt i WTO
- fattige landene fått mer gjennomslag de siste årene
- toll på en del varer har blitt fjernet
- fattige land kan konkurrere og tjene penger

- beskytte egen produksjon
subsidier (pengestøtte)
- varene blir billigere

- noen mener
- fattige land bør det statses på
- i stedet for internasjonal frihandel
- fattige land bør produserse så mange varer de kan selv

KORLEIS OPPRETTHELD RIKE LAND EIT URETTFERDIG HANDELSSYSTEM?

- etter 1945
- felles handelsreglar
- GATT
- auka verdshandel og lågare toll

- 1995
- GATT erstatta av WTO (World Trade Organization)
- mål om auke produksjon, handel og investeringar i verda

- rike land
- alltid hatt mest makt i WTO
- fattige landa fått meir gjennomslag dei siste åra
- toll på ein del varer har vorte fjerna
- fattige land kan konkurrere og tene pengar

- verne eigen produksjon
- subsidiar (pengestøtte)
- varene vert billegare

- nokre meiner at ein må satse meir på fattige land
- i staden for internasjonal frihandel
- fattige land bør produserse så mange varer dei kan sjølv

HVORFOR FLYTTER MANGE BEDRIFTER VIRKSOMHETEN TIL FATTIGE LAND?

- Kina
- BNP-økning på omtrent 7%
- mange mennesker blir løftet ut av fattigdom
- landet er folkerikt
- fremdeles mange som trenger arbeid 

- for fattige land
- viktig at internasjonale selskaper vil produsere varene sine der
- for bedriftene
- lave produksjonskostnader, skatter og miljøkrav

- på sikt
- lavkost-land rikere
- bekostning av arbeidsplasser i rike land

internasjonale selskap 
- avhengig
- billig arbeidskraft og gode produsksjonsvilkår
- rike land krever at varene skal koste minst mulig

- arbeidere blir utnyttet
stille krav
demokrati
menneskerettighetene
miljøvern 
arbeidervilkår

- krav
- måte å hindre en tøff konkurranse fra billige/fattige land?

KVIFOR FLYTTAR MANGE FØRETAK VERKSEMDA TIL FATTIGE LAND?

- Kina
- BNP-auke på omtrent 7%
- mange menneske vert løfta ut av fattigdom
- landet er folkerikt
- framleis mange som treng arbeid

- for fattige land
- viktig at internasjonale selskap vil produsere varene sine der
- for føretak
- låge produksjonskostnader, skattar og miljøkrav

- på sikt
- lavkost-land rikare
- rekning av arbeidsplassar i rike land

- internasjonale selskap
- avhengig
- billeg arbeidskraft og gode produsksjonsvilkår
- rike land krev at varene skal koste minst mogleg

- arbeidarar vert utnytta
- stille krav
- demokrati
- menneskerettane
- miljøvern
- arbeidarvilkår

- krav
- måte å hindra ein tøff konkurranse frå billege/fattige land?

HVILKE FAKTA FINNES OM VERDENSØKONOMIEN?

fakta om verdensøkonomien:

- veksten i verdensøkonomien
- fem prosent i året siden 2003

- Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika
- høyest vekst
- sju til åtte prosent hvert år
- de siste årene har veksten flatet ut

- de gamle industrilandene
- OECD 
- veksten mer enn to til tre prosent

- før 2040
- Brasil, Russland, India og Kina (BRIK-landene)
- samlet ha større økonomisk vekst
- de seks gamle industrilandene (USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia)

KVA FOR FAKTUM FINST OM VERDSØKONOMIEN?

- faktum om verdsøkonomien:


- veksten i verdsøkonomien
- fem prosent i året sidan 2003

- Asia, Aust-Europa og Sør-Amerika
- høgast vekst
- sju til åtte prosent kvart år
- dei siste åra har veksten flata ut

- dei gamle industrilanda
- OECD
- veksten meir enn to til tre prosent

- før 2040
- Brasil, Russland, India og Kina (BRIK-landa)
- samla ha større økonomisk vekst
- dei seks gamle industrilanda (USA, Japan, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia)

HVORDAN ER HANDELEN MELLOM KINA OG AFRIKA?

- Kina 
- de siste årene blitt
- en viktig handelspartner
- land i Afrika
- kinesere investerer 
- kjøpe råstoff og ferdigvarer 
- sende arbeidere dit

- afrikanske arbeidere
- dårlig betalt
- billige afrikanske varer
- innpass i Kina

- handelen mellom fattige land vokser
- del av globaliseringen
- Kina blander seg ikke inn i andre lands styresett

- vestlig frykt at Kina skal tømme Afrika for råvarer
- andre
- kan hjelpe Afrika med komme seg ut av fattigdom

KORLEIS ER HANDELEN MELLOM KINA OG AFRIKA?

- Kina
- dei siste åra
- ein viktig handelspartnar
- land i Afrika
- kinesere investerer
- kjøp råstoff og ferdigvarer
- sender arbeidarar dit

- afrikanske arbeidarar
- dårleg betalt
- billege afrikanske varer
- innpass i Kina

- handelen mellom fattige land veks
- del av globaliseringa
- Kina blandar seg ikkje inn i styresettet i andre land

- vestleg frykt at Kina skal tømma Afrika for råvarer
- andre
- kan hjelpa Afrika med koma seg ut av fattigdom

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"hvordan verdenshandelen fungerer"

Sitt i par og diskuter begrep knyttet vil verdenshandelen.

HVA ER BARNEARBEID?

- mellom 200 og 400 millioner barn
- fire til fjorten år
- arbeider 

- barnearbeid 

- lager ofte varer som selges i rike land
- billige varer
- lønnes dårlig

- skal vi støtte barnearbeid?

KVA ER BARNEARBEID?

- mellom 200 og 400 millionar born
- fire til fjorten år
- arbeider

- barnearbeid

- lagar ofte varer som vert selt i rike land
- billege varer
- vert lønna dårleg

- skal vi støtte barnearbeid?

Lag et tokolonne-skjema som viser fordeler og ulemper ved barnearbeid.

BOKMÅLNYNORSK

Sitt i par og diskuter fordeler og ulemper ved barnearbeid.

HVORDAN ER HANDELEN I EU?

handelsblokk
- land som handler fritt seg imellom
- uten toll og avgifter 

- frihandel
- større marked å selge varer
 på
- land som står utenfor
handelshindring 

EU
- marked for 490 millioner mennesker

felles handelsregler
- fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft

- ikke alle EU-landene er like rike
- støttebeløp til fattige medlemsland

- Norge er ikke med i EU
- knyttet til unionen
EØS-avtalen

KORLEIS ER HANDELEN I EU?

- handelsblokk
- land som handlar fritt seg imellom
- utan toll og avgifter

- frihandel
- større marknad å selje varer
 i
- land som står utanfor
- handelshindring

- EU
- marknad for 490 millionar menneske

- felles handelsregler
- fri flyt av varer, kapital, tenester og arbeidskraft

- ikkje alle EU-landa er like rike
- støttebeløp til fattige medlemsland

- Noreg er ikkje med i EU
- knytte til unionen
- EØS-avtalen

HVORDAN OPERERER FLERNASJONALE SELSKAPER?

verdenshandelen i dag
- dominert av store bedrifter
- internasjonale selskaper
- ledelse plassert i ett land
- datterselskaper i andre land 

- hører hjemme i Vest-Europa, USA eller Japan
- også enkelte norske bedrifter 

- store og mektige
- kontrollerer nesten halvparten av verdenshandelen
- kan ha budsjetter som er større enn det mange land har 

- flytter produksjon til fattige land
NIC-land (nyindustrialiserte land)
- mister nasjonal tilknytning

KORLEIS OPERERER FLEIRNASJONALE SELSKAP?

- verdshandelen i dag
- dominert av store føretak
- internasjonale selskap
- leiing plassert i eitt land
- dotterselskap i andre land

- høyrer heime i Vest-Europa, USA eller Japan
- òg enkelte norske føretak

- store og mektige
- kontrollerer nesten halvparten av verdshandelen
- kan ha budsjett som er større enn det mange land har

- flyttar produksjon til fattige land
- NIC-land (nyindustrialiserte land)
- mistar nasjonal tilknyting

Lag et tankekart som viser hvordan verdenshandelen fungerer.

BOKMÅLNYNORSK
VERDENSHANDEL OG 
FATTIGDOM

HVILKE LAND ER RIKE, OG HVILKE ER FATTIGE?

- ulikhetene
- levekår i landene i verden
- store
- noen land er svært fattige
- Afrika sør for Sahara, i Latin-Amerika og i Asia

- fattige land
- u-land 

- rike
- Australia, USA, Canada, Japan og landene i Vest-Europa
- gode levekår 

- Øst-Europa
- fattigere
- ikke er så fattige som land i Afrika 

- enkelte fattige land
- positiv utvikling de senere årene
konkurrere med andre rike land

- ulikhetene
- store
- en kløft som deler verden i to

- den rikeste femdelen
- jordas befolkning
- 86 prosent av verdens samlede inntekter

KVA FOR LAND ER RIKE, OG KVA FOR ER FATTIGE?

- skilnadar
- levekår i landa i verda
- store
- nokre land er svært fattige
- Afrika sør for Sahara, i Latin-Amerika og i Asia

- fattige land
- u-land

- rike
- Australia, USA, Canada, Japan og landa i Vest-Europa
- gode levekår

- Aust-Europa
- fattigare
- ikkje er så fattige som land i Afrika

- enkelte fattige land
- positiv utvikling dei seinare åra
- konkurrere med andre rike land

- skilnadane
- store
- ein kløft som deler verda i to

- den rikaste femdelen
- folkesetnaden til jorda
- 86 prosent av dei samla inntektene i verda

" LESETID "
PAR
Les om
"rike og fattige land"

 Fargelegg hvilke deler av verden som er fattig, delvis fattig og rik. Gi deretter en kommentar til denne økonomiske delingen av verden!

BOKMÅLNYNORSK

HVA ER FATTIGDOM?

- OECD (internasjonal organisasjon av industriland)
- fattigdom
- definisjon
- mangel på mulighet til å:
– opprettholde god helse 
- skaffe seg en utdanning
– egen inntekt
-  få oppfylt
 grunnbehovene
– kunne tale sin egen sak og være fri fra 
 undertrykking
– Bli respektert som menneske


- andre forklaringer
fattigdom 
- målestokken "to dollar om dagen"
- ekstremt fattig
- 2,8 milliarder 

- tredje måte å definere fattigdom på
- sammenligne folks økonomi
- gjennomsnittet i eget land
relativ fattigdom
- fattige i alle land

- forskjellene
- økt de siste årene
- også i Norge

KVA ER FATTIGDOM?

- OECD (internasjonal organisasjon av industriland)
- fattigdom
- definisjon
- mangel på høve til å:
– oppretthaldae god helse
- skaffe seg ei utdanning
– eiga inntekt
-  få oppfylt
 grunnbehova
– kunne tale si eiga sak og vere fri frå 
 undertrykking
respekterast som menneske

- andre forklaringar
- fattigdom
- målestokken "to dollar om dagen"
- ekstremt fattig
- 2,8 milliardar

- tredje måte å definere fattigdom på
- samanlikne økonomien til folk
- gjennomsnittet i eige land
- relativ fattigdom
- fattige i alle land
- skilnadane
- økt dei siste åra
- òg i Noreg

HVORDAN KAN FATTIGDOM VÆRE MER ENN BARE PENGER?

velstand 
sosial utvikling
- livssituasjonen til folk

- Human Development Index
HDI 
- indeks for menneskelig utvikling
skolegang og forventet levealder i et samfunn
- målestasjoner
- hvor godt utviklet et samfunn er

- skala som går fra 0 til 1
- 0.8

- Human Development Report (HDR)
- offentliggjør hvert år en rangering av verdens land 

- HDI viser ikke alle sider
menneskerettigheter eller kvinners livssituasjon 

- fattigdom
- tragedie
- reduserer menneskers liv

for verden
- fattigdommen
- sikkerhetsrisiko
- årsak til krig og konflikter 
- mennesker på flukt

KORLEIS KAN FATTIGDOM VERE MEIR ENN BERRE PENGAR?

- velstand
- sosial utvikling
- livssituasjonen til folk

- Human Development Index
- HDI
- indeks for menneskeleg utvikling
- skulegang og forventa levealder i eit samfunn
- målestasjoner
- kor godt utvikla eit samfunn er

- skala som går frå 0 til 1
- 0.8

- Human Development Report (HDR)
- offentleggjer kvart år ei rangering av landa i verda

- HDI viser ikkje alle sider
- menneskerettar eller livssituasjonen til kvinner

- fattigdom
- tragedie
- reduserar livet til menneske

- for verda
- fattigdomen
- tryggleiksrisiko
- årsak til krig og konflikt
- menneske på flukt

Sitt i par og diskuter begrepet fattigdom.

SAMMENLIGNE TO LAND

Gå til nettsiden www.globalis.no og velg 2 land som du skal sammenligne.

Lag et tre-kolonne-notat som viser sammenligningen. Første kolonne, som viser hva du skal sammenligne, skal inneholde BEFOLKNING, FATTIGDOM, KLIMA, HELSE, UTDANNING, LIKESTILLING og ARBEID. Fakta om landene du sammenligner skrives i kolonne to og tre. Gi til slutt noen tanker om sammenligningene dine!

BOKMÅLNYNORSK
VERDENSHANDEL OG
FATTIGDOM

HVORFOR ER FATTIGE LAND SÅ FATTIGE?

- mange grunner til at mange land er fattige

imperialismen 
- den industrielle revolusjonen
- billige råvarer 
- ikke utviklet et eget næringsliv 

- uro, krig og revolusjoner
- hindrer en positiv utvikling

- måten grenser ble fastlagt på
- med linjal
- maktsyke og autoritære ledere makta
- penger ble ikke brukt til investeringer

KVIFOR ER FATTIGE LAND SÅ FATTIGE?

- mange grunnar til at mange land er fattige

- imperialismen
- den industrielle revolusjonen
- billege råvarer
- ikkje utvikla eit eige næringsliv

- uro, krig og revolusjonar
- hindrar ei positiv utvikling

- måten grenser vart fastlagd på
- med linjal
- maktsjuke og autoritære leiarar
- pengar vart ikkje brukt til investeringar

HVA ER DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGEN?

- koloniene
- selvstendige
- det gamle handelsmønsteret
den internasjonale arbeidsdelingen
- fattige land fortsatte med å selge råvarer billig til rike land
- kjøpe dyre ferdigvarer tilbake

- hvilke råvarer produserer fattige land?
jordbruksvarer
- råvarer som er etterspurt i rike land
- kaffe, jordnøtter, gummi, kakao osv)

- roten til fattigdom
- økonomisk og politisk maktmisbruk 

- også fattigdom i land som aldri har vært kolonisert
- hvlike andre grunner kan finnes til fattigdom?

KVA ER DEN INTERNASJONALE ARBEIDSDELINGa?

- koloniane
- sjølvstendige
- det gamle handelsmønsteret
- den internasjonale arbeidsdelinga
- fattige land heldt fram med å selje råvarer billeg til rike land
- kjøpe dyre ferdigvarer tilbake

- kva for råvarer produserer fattige land?
- jordbruksvarer
- råvarer som er etterspurt i rike land
- kaffi, jordnøtter, gummi, kakao osb)

- rota til fattigdom
- økonomisk og politisk maktmisbruk

- òg fattigdom i land som aldri har vore kolonisert
- kva for andre grunnar er det til fattigdom?

HVORFOR HAR FATTIGE LAND SÅ HØY GJELD?

- 1970- og 1980-tallet
- land i Afrika
- store lån i rike land
- skulle brukes til å utvikle landene

- planene sviktet
- utviklingen uteble

- økt lånerente
- prisen på råvarer sank
- steg på ferdigvarer

- økonomiske problemer
- gjeldskrise
- mer på lån til rike land enn rike land gir i bistand 
pengestrømmen går fra sør mot nord

- gjeldsslette
- slettet noe gjeld
- bedre lånebetingelser
mange land klarer ikke å utvikle samfunnet og nedbetale gjeld samtidig

- de rike landene
betingelser for gieldssletten
- f.eks produsere bestemte varer
- et urettferdig handelsmønster opprettholdes

KVIFOR HAR FATTIGE LAND SÅ HØG GJELD?

- 1970- og 1980-talet
- land i Afrika
- store lån i rike land
- skulle brukast til å utvikla landa

- planane svikta
- utviklinga uteblei

- økt lånerenter
- prisen på råvarer sokk
- steig på ferdigvarer

- økonomiske problem
- gjeldkrise
- meir på lån til rike land enn rike land gjev i bistand
- pengestraumen går frå sør mot nord

- gjeldslette
- sletta noko gjeld
- betre lånebetingelsar
- mange land klarer ikkje å utvikle samfunnet og nedbetale gjeld samstundes

- dei rike landa
- betingelsar for gieldsslette
- til dømes produsere bestemde varer
- eit urettferdig handelsmønster vert oppretthaldt

Sitt i par og diskuter hvorfor mange fattige land har så høy gjeld.

HVORDAN ER INFRASTRUKTUREN I FATTIGE LAND?

- tidligere koloniene
- dårlig infrastruktur
- veier og jernbane
- kolonimaktene
- transportårer
- steder hvor det var naturressurser

- fattige land
korrupsjon (svindel)
- inntekter i egen lomme

- lave lønninger 
tigge 
- korrupsjon en måte å overleve på
- stopper samfunnets inntekter
- hindrer positiv utvikling

KORLEIS ER INFRASTRUKTUREN I FATTIGE LAND?

- tidlegare koloniar
‍- dårleg infrastruktur
- vegar og jarnbane
- kolonimaktene
- transportårer
- stadar der det var naturressursar

- fattige land
- korrupsjon (svindel)
- inntekter i eiga lomme
- lave lønningar
- tigge
- korrupsjon ein måte å overleve på
- stoppar inntektene til samfunnet
- hindrar positiv utvikling

HVA FØRER URENT VANN TIL?

- dårlig vannforsyning
- over 1 milliard mennesker mangler tilgang på rent vann
- to og en halv milliard mennesker
- ikke gode sanitære forhold

- diaré og tarminfeksjoner
- årsak til de fleste sykdommer og dødsfall 

- FN advarer

- vannkrise
- årsak
- fattigdom og skeive maktforhold
- ikke alltid at myndighetene arbeider for befolkningen

KVA FØRER URENT VANTN TIL?

- dårleg vassforsyning
- over 1 milliard menneske manglar tilgjenge på reint vatn
- to og ein halv milliard menneske
- ikkje gode sanitære tilhøve

- diaré og tarminfeksjonar
- årsak til dei fleste sjukdomar og dødsfall

- FN åtvarar

- vasskrise
- årsak
- fattigdom og skeive maktforhold
- ikkje alltid at styresmaktene arbeider for folkesetnaden

HVORDAN KAN AIDS VÆRE EN TIKKENDE BOMBE?

sykdommer
- AIDS
- særlig i Afrika 

- overføres
- seksuell aktivitet
- blodoverføringer

- i Afrika
- trussel mot utviklingen
- fem millioner smittes hvert år
- 13 700 mennesker hver dag

- vanskelig å måle
- shame, silenee, superstition og stigma

KORLEIS KAN AIDS VERE EI TIKKANDE BOMBE?

- sjukdomar
- AIDS
- særleg i Afrika

- vert overført
- seksuell aktivitet
- blodoverføringar

- i Afrika
- trugar utviklinga
- fem millionar smitta kvart år
- 13 700 menneske kvar dag

- vanskeleg å måle
- shame, silenee, superstition og stigma

HVA FØRER MANGEL PÅ MEDISINER TIL?

- årlig dør 11 millioner barn under fem år
- sykdommer
- kan behandles
- enkle midler
- fattige land
- ikke råd til å kjøpe medisiner

- mangelfull ernæring 
- utløsende eller medvirkende årsak

boforhold 
- vann- og sanitærforhold 

- barn
- størst risiko for å dø i tidlig spedbarnsalder 

- vaksiner
- forebygge
- alvorlige sykdommer
- fattige land har ikke råd

KVA FØRER MANGEL PÅ MEDISINAR TIL?

- årleg døyr 11 millionar born under fem år
- sjukdomar
- kan handsamast
- enkle middel
- fattige land
- ikkje råd til å kjøpe medisinar

- mangelfullt kosthald
- utløysande eller medverkande årsak

- boforhold
- vass- og sanitærforhold
- born
- størst risiko for å døy i tidleg spedbarnsalder

- vaksiner
- førebyggje
- alvorlege sjukdomar
- fattige land har ikkje råd

HVORFOR ER UTDANNING VIKTIG?

- analfabetisme
- lese og skrive

- utdannelse
- viktig hvis et land skal utvikle seg
- folk som har kunnskap og faglig innsikt

- i Norge
- alle barn på skole

-  unge med høyere utdanning fattige land drar til rike land
- høyere velstand og bedre lønn
- "hjerneflukt"
- stort problem i fattige land

- bistand 
- pengehjelp
- skolebygg og skolemateriell
- utdanning av lærere
- mat

KVIFOR ER UTDANNING VIKTIG?

- analfebetisme
- lese og skrive

- utdanning
- viktig viss eit land skal utvikle seg
- folk som har kunnskap og fagleg innsikt

- i Noreg
- alle born på skule

-  unge med høgare utdanning i fattige land dreg til rike land
- høgare velstand og betre løn
- "hjerneflukt"
- stort problem i fattige land

- bistand
- pengehjelp
- skulebygg og skulemateriell
- utdanning av lærarar
- mat

Skriv en kort tekst som forklarer hvorfor land kan være fattige.

BOKMÅLNYNORSK

HVORDAN ER KVINNERS POSISJON I VERDEN?

- 70 % av
- aller fattigste
- kvinner
- tre av fire analfabeter er kvinner
- rett til å ha eiendom
- arv
- problemer med å få lån

- skole
- dobbelt så mange gutter
- jenter må arbeide mer enn gutter
- fattige jenter
- barn tidligere

- Norge
- opptatt av å endre dette
likestilling 
- styrke kvinners rettigheter
- bidra til å avskaffe fattigdom

- FN
- kvinnekonvensjon
- 1979
- kvinner og menn skal ha like rettigheter i samfunnet
- nøkkelen er utdanning

KORLEIS ER POSISJONEN til KVINNER I VERDA?

- 70 %
- aller fattigaste er kvinner
- tre av fire analfabetar er kvinner
- rett til å ha eigedom
- arv
- problem med å få lån

- skule
- dobbelt så mange gutar
- jenter må arbeide meir enn gutar
- fattige jenter
- born tidlegare

- Noreg
- oppteken av å endre dette
- likestilling
- styrkje rettane til kvinner
- bidra til å avskaffe fattigdom

- FN
- kvinnekonvensjon
- 1979
- kvinner og menn skal ha like rettar i samfunnet
- nøkkelen er utdanning

" LESETID "
KLASSE
Les om
"kvinners posisjon i verden"

Presenter et utvalg av statistikk med bakgrunn i spørsmålene til del 3. Statistikk finnes på www.globalis.no/statistikk

BOKMÅLNYNORSK
VERDENSHANDEL OG
FATTIGDOM

HVA GJØR IMF OG VERDENSBANKEN?

- rike land
- styrer
- verdensøkonomien
- har makta i store låneinstitusjoner

- fattige land
- lån
Verdensbanken
- oppgave å gi lån til fattige land
- økonomisk rådgiver
- styrt av de rike landene
- setter harde krav til låntakerne

- Det internasjonale pengefondet
- IMF 
- lån til fattige land
- stiftet samtidig med Verdensbanken 
- 184 medlemsland
- arbeide for økonomisk vekst

- hvert medlemsland
- kvote i pengefondet
- utgjør det enkelte landets innskudd i fondet
- fører til at de rike industrilandene har en dominerende stilling

KVA GJER IMF OG VERDSBANKEN?

- rike land
- styrer
- verdsøkonomien
- har makta i store låneinstitusjonar

- fattige land
- lån
- Verdsbanken
- oppgåve å gje lån til fattige land
- økonomisk rådgjevar
- styrt av dei rike landa
- set harde krav til lånetakarane

- Det internasjonale pengefondet
- IMF

- lån til fattige land
- stifta samstundes med Verdsbanken
- 184 medlemsland
- arbeid for økonomisk vekst

- kvart medlemsland
- kvote i pengefondet
- utgjer det enkelte landet sitt innskudd i fondet
- fører til at dei rike industrilanda har ei dominerande stilling

HVORFOR FIKK MUHAMMAD YUNUS NOBELS FREDSPRIS?

- Muhammad Yunus 
- professor i økonomi
- lurte på
- hva kunne han gjøre for å redusere fattigdommen

- opprettet en bank
- billige lån til kvinner
- mikrokreditt

- Grameen Bank
- 3,2 millioner
- kvinner på landsbygda
- Bangladesh
- husbygging
- starte forretning
- studere

- hver uke betaler en renter og avdrag
- lite beløp på en sparekonto
- spare i 10 år
- sparepengene doblet som bonus 

- mikrokreditt
- måte å bekjempe fattigdom
Nobels fredspris

KVIFOR FEKK MUHAMMAD YUNUS NOBELS FREDSPRIS?

- Muhammad Yunus
- professor i økonomi
- lurte på kva han kunne gjere for å redusere fattigdomen

- oppretta eit bank
- billege lån til kvinner
- mikrokreditt

- Grameen Bank
- 3,2 millionar
- kvinner på landbygda
- Bangladesh
- husbygging
- starta forretning
- studere
- kvar veke betalar ein renter og avdrag
- lite beløp på ein sparekonto
- spare i 10 år
- sparepengane dobla som bonus

- mikrokreditt
- måte å kjempe mot fattigdom
- Nobels fredspris

HVA ER BISTAND?

- Norge
bistand (hjelp, støtte) 

- kortsiktig bistand
- humanitær bistand eller nødhjelp
- akutte situasjoner som katastrofer og krig

- langsiktig bistand
- forebygge nød
- skape langsiktige endringer

- den norske bistanden
- stadig vurdert
- er den effektiv?
- fjerner den årsaker til fattigdom?

- bistand
- én prosent av BNI
- brutto nasjonalinntekt

- særlig viktig å gi bistand og gjeldsslette
MUL-land 
- de minst utviklede landene

KVA ER BISTAND?

- Noreg
- bistand (hjelp, støtte)

- kortsiktig bistand
- humanitær bistand eller naudhjelp
- akutte situasjonar som katastrofer og krig

- langsiktig bistand
- førebyggje naud
- skapt langsiktige endringar

- den norske bistanden
- stadig vurdert
- er den effektiv?
- fjernar den årsaker til fattigdom?

- bistand
- éin prosent av BNI
- brutto nasjonalinntekt

- særleg viktig å gje bistand og gjeldslette
- MUL-land
- dei minste utvikla landa

HVA GÅR FNs TUSENÅRSMÅL UT PÅ?

- 2000
- FN
- tusenårserklæringen
- viser utviklingsmål
- 192 medlemsland
- halvere fattigdom og sult

- få alle barn inn i grunnskole

- øke likestillingen
- redusere barne- og mødredødeligheten

- stoppe spredningen av hiv, malaria og tuberkulose

- sikre en bærekraftig utvikling

- få til økt bistand, rettferdige handelsregler og sletting av gjeld


- skal gjøre livet bedre for de aller fattigste
- lite som tyder på at målene vil bli nådd
- finnes enkelte lyspunkter

KVA GÅR FN SINE TUSENÅRSMÅL UT PÅ?

- 2000
- FN
- tusenårsfråsegna
- viser utviklingsmål
- 192 medlemsland
- halvare fattigdom og svolt

- få alle barn inn i grunnskule

- auka likestillinga
- redusera barne- og mødredødelighet
- stoppe spreiinga av hiv, malaria og tuberkulose

- sikre ei berekraftig utvikling

- få til auka bistand, rettferdige handelsregler og sletting av gjeld

- skal gjere livet betre for dei aller fattigaste
- lite som tyder på at måla vil nåast
- finst enkelte lyspunkt

" LESETID "
INDIVIDUELT
Les om
"hvordan verdenshandelen fungerer"

Planlegg og gjennomfør en undersøkelse om norsk bistand. Vis, presenter eller drøft funn og resultat skriftleg. Last ned spørreskjema her!

BOKMÅLNYNORSK
GLOBALISERING

HVA ER GLOBALISERING?


- kommunismens fall
- 1990
- todelingen av verden forsvant
- begrepet globalisering
- verden vevd tettere sammen
- enn noen gang tidligere

- endringer i samfunnet
- skapt av prosesser
virker over hele verden
- flernasjonale selskaper, institusjoner, organisasjoner og media
- arbeider på tvers av landegrensene

- en verden
- menneskene påvirket av samme politikk, økonomiske forhold, forbruksmønster og verdier
- verden har blitt mindre

KVA ER GLOBALISERING?

- fallet til kommunismen
- 1990
- todelingea av verda forsvann
- globalisering
- verda vove tettare saman

- endringar i samfunnet
- skapt av prosessar
- verkar over heile verda
- fleirnasjonale selskap, institusjonar, organisasjonar og media
- arbeider på tvers av landegrensene

- ei verd
- menneska påverka av same politikk, økonomiske tilhøve, forbruksmønster og verdiar
- verda har vorte mindre

HVILKEN ROLLE SPILLER TEKNOLOGI OG ØKONOMI I GLOBALISERINGEN?

- internett 
- tegn på rask globalisering
- kjøpe varer og tjenester fra andre deler av verden

- internasjonal handel
- den viktigste måten verden er knyttet sammen på
- økonomien har blitt global

- billigere arbeidskraft
- vi kan kjøpe billigere enn vi kunne før
- økte utslipp av 
klimagasser
- forsterker den globale 
oppvarmingen

KVA FOR EI ROLLE SPELAR TEKNOLOGI OG ØKONOMI I GLOBALISERINGA?

- internett
- teikn på rask globalisering
- kjøpe varer og tenester frå andre delar av verda

- internasjonal handel
- den viktigaste måten verda er knytt saman på
- økonomien har vorte global

- billegare arbeidskraft
- vi kan kjøpe billegare enn vi kunne før
- auka utslepp av 
klimagassar
- forsterkar den globale 
oppvarminga

HVA BETYR DET AT NORSK ØKONOMI ER ÅPEN?

- Norge
- eksporterer store deler av sin egen produksjon
- avhengig av import
- mengde forbruksvarer
- åpen økonomi

- norsk økonomi
påvirket av internasjonale forhold
- norske politikere
- mindre makt 

- valutakursene
- påvirker handelen mellom land
- styrkeforholdet mellom ulike valutaer
- viktig for internasjonal handel

- norsk økonomi
- basert på stor eksport
- sårbar for kronekursen

KVA TYDER DET AT NORSK ØKONOMI ER OPEN?

- Noreg
- eksporterer store delar av sin eigen produksjon
- avhengig av import
- mengd forbruksvarer
- open økonomi

- norsk økonomi
- påverka av internasjonale tilhøve
- norske politikarar
- mindre makt

- valutakursane
- påverkar handelen mellom land
- styrkeforholdet mellom ulike valutaer
- viktig for internasjonal handel

- norsk økonomi
- basert på stor eksport
- sårbar for kronekursen

HVA EKSPORTERER ET LAND?

- internasjonal handel
- tilgang på varer og tjenester
- ikke er enkelt å produsere i eget land
- øker levestandarden

- kan selge varer en har ekstra mye av
- flinke til å produsere

- Norge
- særlig olje og gass, metaller, skip, 
oljeplattformer, fisk og spesialutdannet arbeidskraft

- teorien
- det komparative fortrinn 
- hvert land eksporterer de produktene det har særlige forutsetninger for å lage sammenlignet med andre land, mens det importerer andre produkter

- enkelte fattige land
- best forutsetninger for å produsere billige varer som gjør at landet aldri blir rikt

KVA EKSPORTERER EIT LAND?

- internasjonal handel
- tilgjenge på varer og tenester
- ikkje er enkelt å produsere i eige land
- aukar levestandarden

- kan selje varer ein har ekstra mykje av
- flinke til å produsera

- Noreg
- særleg olje og gass, metall, skip, 
oljeplattformer, fisk og spesialutdanna arbeidskraft

- teorien
- det komparative fortrinn
- kvart land eksporterar dei produkta det har særlege føresetnader for å laga samanlikna med andre land, medan det importerer andre produkt

- enkelte fattige land
- best føresetnader for å produsere billege varer som gjer at landa aldri vert rikt

HVA ER PROTEKSJONISME, OG HVILKE KONSEKVENSER HAR DET?

- proteksjonisme
- politikk som har som mål å begrense import
- det motsatte
- frihandel
- ingen begrensninger på internasjonal handel

- viktigste tiltakene
- redusere internasjonal handel
toll og importkvoter

- toll 
- avgift på varen slik at den blir dyrere

- import 
- begrenses gjennom kvoter
- staten tillater import av en viss mengde av en vare eller tjeneste

- hvorfor proteksjonistisk politikk på enkelte områder?
- sikre de innenlandske produsentene
- sikre en del av markedet

- for myndighetene
-  finne balansen mellom frihandel og hensynet til lokale interesser

KVA ER PROTEKSJONISME, OG KVA FOR KONSEKVENSAR HAR DET?

- proteksjonisme
- politikk som har som mål å avgrensa import
- det motsette
- frihandel
- ingen avgrensingar på internasjonal handel

- viktigaste tiltaka
- redusere internasjonal handel
- toll og importkvoter

- toll
- avgift på varet slik at han vert dyrare

- import
- vert avgrensa gjennom kvoter
- staten tillèt import av ei viss mengd av ei vare eller teneste

- kvifor proteksjonistisk politikk på enkelte område?
- sikre dei innanlandske produsentane
- sikre ein del av marknaden

- for styresmaktene
-  finne balansen mellom frihandel og omsynet til lokale interesser

HVA BETYR EØS-AVTALEN FOR NORGE?

- EU
- fjernet toll
- andre begrensninger på handelen mellom medlemslandene
- 1994
EØS-avtalen
- regulerer Norges handel med EU-landene 

- Norge tilknyttet det indre markedet
fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft mellom Norge og EU

- omfatter ikke landbruk og fiske

- EU
- Norges største handelspartner
frihandel ligger til grunn for handelen

Norge
- betaler årlig
- flere milliarder kroner
- tilgang til EUs indre marked

KVA TYDER EØS-AVTALEN FOR NOREG?

- EU
- fjerne toll
- andre avgrensingar på handelen mellom medlemslanda
- 1994
- EØS-avtalen
- regulerer Noregs handel med EU-landa

- Noreg knytte til seg den indre marknaden
- fri flyt av varer, tenester, kapital og arbeidskraft mellom Noreg og EU

- omfattar ikkje landbruk og fiske

- EU
- Noregs største handelspartnar
- frihandel ligg til grunn for handelen

- Noreg
- betalar årleg fleire milliardar kroner
- tilgjenge til EU sin indre marknad

HVA GJØR WTO?

- WTO 
- World Trade Organization

- etablert i 1995
- 150 medlemmer i 2000
- Norge
- medlem siden 1995 

- WTO er ingen handelsavtale mellom land
- møteplass
- forhandle om kjøreregler for internasjonal handel

- målet 
- fjerne handelshindringer
- øke internasjonal handel


- de viktigste funksjonene
- å være et forum for forhandlinger
- å overvåke bandelsregelverket som er forhandlet fram
- å bidra til løsning av handelskonflikter mellom land

KVA GJER WTO?

- WTO
- World Trade Organization

- etablert i 1995
- 150 medlemmar i 2000
- Noreg
- medlem sidan 1995

- WTO er ingen handelsavtale mellom land
- møteplass
- forhandle om kjørereglar for internasjonal handel

- målet  
- fjerne handelshindringar
- auka internasjonal handel
- dei viktigaste funksjonane
- å vere eit forum for forhandlingar
- å overvake handelsregelverket som er forhandla fram
- å bidra til løysing av handelskonflikter mellom land

HVA ER IMPORTVERN, OG HVA ER KONSEKVENSENE?

- Norge
- beskytte eget landbruk mot utenlandsk konkurranse
subsidier (pengestøtte)
- toll på landbruksvarer som importeres
importvern
- et proteksjonistisk tiltak 

- alle land enige om at eksportsubsidier skal fjernes 
- statlig støtte til varer
- billigere i utlandet

- fattige land
- har ikke råd til å subsidiere
- kan føre til at produksjonen i de fattige landene blir lagt ned

KVA ER IMPORTVERN, OG KVA ER KONSEKVENSANE?

- Noreg
- verne eige landbruk mot utanlandsk konkurranse
- subsidiar (pengestøtte)
- toll på landbruksvarer som vert importert
- importvern
- eit proteksjonistisk tiltak

- alle land samde om at eksportsubsidiar skal fjernast
- statleg støytte til varer
- billegare i utlandet

- fattige land
- har ikkje råd til å subsidiere
- kan føre til at produksjonen i dei fattige landa vert lagd ned

HVORFOR ER MANGE KRITISKE TIL WTO?

mange
- kritiske til WTO
- proteksjonistiske krefter

- i praksis
- frihandel der de kan tjene på det
- imot frihandel der de kan tape på det
- Norge
- eksempel på det

- forhandlingene i WTO
- drakamp mellom land
- alle må gi litt for å få noe

- kritikken mot WTO
- reglene for internasjonal handel
- skapt av de rike industrilandene 

KVIFOR ER MANGE KRITISKE TIL WTO?

- mange
- kritiske til WTO
- proteksjonistiske krefter

- i praksis
- frihandel der dei kan tene på det
- imot frihandel der dei kan tapa på det
- Noreg
- døme på det

- forhandlingane i WTO
- drakamp mellom land
- alle må gje lite for å få noko

- kritikken mot WTO
- reglene for internasjonal handel
- skapt av dei rike industrilanda

HVORDAN ER FLERNASJONALE SELSKAPER SIN MAKT?

- flernasjonalt selskap 
- selskap som har virksomhet i minst to land
- i tillegg til hjemlandet

- verdier
- tilsvarer BNP i enkelte vestlige land

- de store selskapene
økt makt over arbeidstakerne
- lettere å flytte arbeidsplasser ut av landet
- globalisert økonomi

økt makt over regjeringer og statsledere
- true med å flytte produksjonen
- betingelser 

- de flernasjonale selskapene 
- påvirke forhandlingene i WTO
- ønsker gode betingelser

KORLEIS ER FLEIRNASJONALE SELSKAP SI MAKTA?

- fleirnasjonalt selskap
- selskap som har verksemd i minst to land
- i tillegg til heimlandet

- verdiar
- tilsvarer BNP i enkelte vestlege land

- dei store selskapa
- auka makt over arbeidstakarane
- lettare å flytta arbeidsplassar ut av landet
- globalisert økonomi

- auka makt over regjeringar og statsleiarar
- truge med å flytte produksjonen
- betingelsar

- dei fleirnasjonale selskapa
- påverke forhandlingane i WTO
- ynskjer gode vilkår

HVORFOR ER DET MOTSTAND MOT GLOBALISERING?

- sterk motstand
- konsekvenser av globalisering
- 1998
Attac
- dannet i Frankrike
- verdensomspennende organisasjon

nasjonalstatene mister styringen over utviklingen

- for å tiltrekke seg investeringer og skape arbeidsplasser
- nasjonale regjeringer
- tilby attraktive vilkår
- må justere velferdstilbudet til befolkningen

- overføre
- makt fra demokratisk valgte regjeringer
- flernasjonale selskap

KVIFOR ER DEN MOTSTANDEN MOT GLOBALISERING?

- sterk motstand
- konsekvensar av globalisering
- 1998
- Attac
- danna i Frankrike
- verdsomspannande organisasjon

- nasjonalstatane mistar styringa over utviklinga

- for å tiltrekkje seg investeringar og skapte arbeidsplassar
- nasjonale regjeringer
- tilby attraktive vilkår
- må justere velferdstilbodet til folkesetnaden

- overføre
- makt frå demokratisk valde regjeringar
- fleirnasjonale selskap

Lag en tekst som nevner, forklarer eller drøfter fordeler og ulemper med en globalisert verden. Teksten skal også ta for seg hvordan den norske økonomien heng sammen med den globale.

BOKMÅLNYNORSK